MØTEINNKALLING Formannskap

Transkript

1 Ås kommune Dato: kl Sted: Ås kulturhus, Lille sal MØTEINNKALLING Formannskap Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Informasjon fra rådmann Side Informasjon fra ordfører og eventuelt Saker til behandling 95/16 Rådmannens forslag til Handlingsprogram /16 Alternativer for bruk av Bjørnebekk 11 97/16 Etablering av Ås kommunale fastlegekontor 18 98/16 Høringsuttalelse - Nærpolitireformen 23 99/16 Fastsetting av valgdag - Stortingsvalget og sametingsvalget /16 Søknad om fritak fra kommunale verv - Marte Haugen Moen (Rødt) - Nyvalg 101/16 Søknad om permisjon fra kommunale verv - Paul Bolus Johansen (KrF) Ås, Ola Nordal Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00120

2 Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Formannskap Side 2 av 42

3 Saker til behandling F-95/16 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget 2/ Ungdomsrådet 13/ Eldrerådet 8/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 26/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 44/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 63/ Administrasjonsutvalget 14/ Formannskap 86/ Formannskap 95/ Kommunestyret Rådmannens innstilling : 1. Forslag til handlingsprogram vedtas. 2. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2017 vedtas. a) Skattesatsene for 2017 fastsettes lik høyeste sats i henhold til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for b) Forslag om nye stillinger og omgjøringer av stillinger vedtas, jf. vedlegg 10. c) Forslag til kommunale avgifter og gebyrer vedtas som Ås kommunes avgifter og gebyrer for 2017, jf. vedlegg 11. d) Opptak av ordinært lån på kroner vedtas. I tillegg tas det opp startlån for videreutlån på kroner. Rådmannen gis fullmakt til å benytte mellomfinansiering i form av trekkfasilitet på inntil kroner. e) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 bokstav d) skal det i skatteåret 2017 skrives ut eiendomsskatt på verker og bruk og annen næringseiendom på 6 promille. Ny alminnelig taksering gjennomføres i 2016 i medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3, andre og fjerde ledd. Nye takster for de tidligere skattlagte eiendommene, gis virkning fra f) Gebyrene på selvkostområdene prisjusteres i henhold til selvkost. g) Det budsjetteres med kroner (ca 2,7 %) avkastning på kommunens e-verksmidler i Eventuell meravkastning utover dette skal avsettes til styrking av bufferfond. Formannskap Side 3 av 42

4 UTVALGENES BEHANDLINGER: Formannskaps behandling : Spørsmål kan sendes skriftlig og samlet fra hvert parti i løpet av 15. november til Rådmannen, trine.christensen@as.kommune.no, dersom svar ønskes innen gruppemøtene mandag 21. november. Votering: Det ble ikke votert. Formannskaps vedtak : Formannskapets behandling fortsetter på neste møte. Administrasjonsutvalgets behandling : Spørsmål kan sendes skriftlig og samlet fra hvert parti i løpet av 15. november til Rådmannen, trine.christensen@as.kommune.no, dersom svar ønskes innen gruppemøtene mandag 21. november. Votering: Handlingsprogrammet ble enstemmig tatt til orientering.(8 stemmer) Administrasjonsutvalgets innstilling : Handlingsprogrammet ble tatt til orientering. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Oversikt over behandling og frister i saken framgår av side 3 i formannskapets protokoll av Utvalget drøftet seg frem til følgende fellesforslag: o HTM tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til orientering. o HTM understreker viktigheten av å opprette to nye stillingshjemler i plan- og utviklingsavdelingen. o HTM anbefaler at trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med bygg av modulskolen innarbeides i budsjettet for Votering: Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : o HTM tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til orientering. o HTM understreker viktigheten av å opprette to nye stillingshjemler i plan- og utviklingsavdelingen. o HTM anbefaler at trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med bygg av modulskolen innarbeides i budsjettet for Formannskap Side 4 av 42

5 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Oversikt over behandling og frister i saken framgår av formannskapets protokoll av s.3. Det ble stilt spørsmål fra medlemmene i HOK til oppvekst- og kultursjefen vedrørende enkeltpunkter i Handlingsprogrammet. Hovedutvalget diskuterte seg fram til følgende forslag: Rådmannens innstilling tas til etterretning. Votering: Hovedutvalgets forslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : Rådmannens innstilling tas til etterretning. Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Hovedutvalget diskuterte seg fram til følgende felles forslag: Hovedutvalg for helse og sosial tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til foreløpig orientering. Oversikt over behandling og frister i saken framgår av formannskapets protokoll av s.3. Votering: Hovedutvalgets forslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : Hovedutvalg for helse og sosial tar Rådmannens forslag til Handlingsprogram til foreløpig orientering. Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Rådet diskuterte seg fram til en felles uttalelse. Votering: Rådets uttalelse ble enstemmig vedtatt. Kommunalt råd for funksjonshemmedes uttalelse : Rådet er godt fornøyd med det som er nevnt om universell utforming i punkt A-07 (s.33 i HP). Imidlertid er rådet bekymret for den økonomiske siden av saken. Vil det bli avsatt av nok midler til disse oppgavene? Oppgradering av kinosal (s.30). Når kinosalen oppgraderes må universell utforming ivaretas. Dette gjelder både tilrettelegging for bevegelseshemmede, synshemmede og lyd/teleslynge for hørselshemmede. Rådet er positive til av varmtvannsbassengtilbudet opprettholdes. Formannskap Side 5 av 42

6 Eldrerådets behandling : Eldrerådet drøftet seg frem til følgende innstilling: Tilsvarer Eldrerådets innstilling. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. Eldrerådets innstilling : 1. Eldrerådet er helt uenig i at utvidelse av sykehjemmet utsettes i tid, jf. s. 26. Denne planen viser at antall eldre i Ås øker sterkt. 2. Eldrerådet mener at opprettelse av seniorkontakt er et av de sterkeste virkemidlene for at eldre kan bo lenger hjemme. Stillingen var vedtatt opprettet av Kommunestyret i K-sak 16/11. Forslag til stilling som seniorkontakt er falt helt ut av handlingsprogrammet for Eldrerådet ønsker egen budsjettpost på kr ,- til Eldrerådets disposisjon til kurs, befaringer og lignende. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet har følgende kommentarer til handlingsprogrammet: Tilsvarer Ungdomsrådets vedtak. Votering: Ungdomsrådets kommentarer til handlingsprogrammet ble enstemmig vedtatt Ungdomsrådets vedtak : Ungdomsrådet har følgende kommentarer til handlingsprogrammet: 1. Ungdomsrådet synes handlingsprogrammet har et godt fokus på ungdom, med store investeringer i grunnskolen, og få kutt rettet mot ungdom. Dette er en viktig prioritering. 2. Ungdomsrådet mener det er synd at punkt 35 (side 57) under oppvekst og kulturetaten ikke er tatt med i budsjettet. Ungdomsrådet mener det er viktig å styrke samarbeidet mellom skolene og universitetet. Videre kan dette tiltaket være et løft for grunnskolen. 3. Ungdomsrådet mener også at punkt 36 på samme side burde være med i budsjettet. Dette tiltaket var en suksess denne sommeren, og ga ungdommer mulighet til å gjøre noe produktivt, og få sitt første møte med arbeidslivet over sommerferien. Det er et spesielt viktig tiltak ettersom det ellers er mangel på sommerjobber for ungdommer. 4. Ungdomsrådet mener også at påfølgende punkt 37 og punkt 38 under oppvekst og kulturetaten burde inkluderes i budsjettet. 5. Ungdomsrådet ser at kommunen satser på gang- og sykkelveier, og stiller seg positive til denne satsningen. 6. Hovedmål 3 (side 47) beskriver tre delmål under 3.1. Ungdomsrådet stiller seg undrende til at de to første delmålene ikke er fulgt opp med tiltak. Formannskap Side 6 av 42

7 Arbeidsmiljøutvalgets behandling : AMU fikk en orientering om HP/budsjett Rådmann informerte også om at det vil bli opprettet et prosjekt for arbeidet med omstillingen der også hovedtillitsvalgte vil delta. Handlingsprogrammet tas til orientering med følgende kommentar (fra Eli Stokkebø): Tillitsvalgte involveres i gjennomføringen av administrativt omstillingsprosjekt både sentralt og i enhetene. Dette må inngå i prosjektplanen som skal utarbeides før igangsetting av prosjektet. Votering: enstemmig Arbeidsmiljøutvalgets vedtak : Arbeidsmiljøutvalget tar handlingsprogrammet til orientering, med kommentarer fra tillitsvalgte. SAKSFREMLEGG Rådmannens innstilling : Se øverst i dokumentet. Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalg Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås eldreråd Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalg Formannskap 1. gang Formannskap 2. gang - innstilling til kommunestyret Kommunestyre Vedlegg: 1. Rådmannens forslag 26. oktober 2016 til Handlingsprogram Eiendomsskattevedtekter 2016 Vedtak i saken sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Follo distriktsrevisjon Formannskap Side 7 av 42

8 Saksutredning: Sammendrag: Rådmannen har utarbeidet et forslag til handlingsprogram for Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i kommunens overordnede mål og strategier, jf. Kommuneplanen Hovedmålene i Kommunestyrets vedtatte kommuneplan setter retningen for rådmannens budsjettforslag. Videre bygger forslaget på føringer gitt av formannskapet og utvalgene under budsjettprosessen som startet våren Budsjettet skal legge til rette for gode tjenester for innbyggerne og legge til rette for et grønt skifte i Ås kommune. Kommunen har stor befolkningsvekst. Nødvendige investeringer i skoler, barnehager, helse- og omsorgsboliger er innarbeidet for å sikre et godt tjenestetilbud. Ås kommune står foran sitt største investeringsløft noensinne, med investeringer i planperioden på 1,4 milliarder kroner. Vurdering: Oppfølging av sentrale satsinger Rådmannens budsjettforslag innebærer en oppfølging av sentrale satsinger. Med åpning av nytt demenssenter med 30 sykehjemsplasser og dagtilbud for demente styrkes tilbudet for denne gruppen. Forebyggende helsearbeid styrkes med oppfølging av stortingets opptrapping innen helsestasjon og psykologtjenester. Follo lokalmedisinske senter får økte overføringer til etablering av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Rådmannen foreslår også opprettelse av et kommunalt fastlegekontor. Innen skolesektoren følger rådmannen opp regjeringens satsing på styrking av tidlig innsats. Areal og samfunnsutvikling Ås kommune er i vekst med økt utbygging av boliger, næring, handel-, service- og kulturtilbud. Planlegging i dag får konsekvenser langt utover dagens kommuneplanperiode. I denne utviklingen er det viktig å sikre helhetlige løsninger på veier, parker, bygninger, grønnstruktur, møteplasser og utearealer. Områdereguleringsplan for Ås sentrumsområdet skal være klar i 2017 og er et eksempel på det. Det vil vurderes som et grep også i andre deler av kommunen. Rådmannen har derfor foreslått en styrking av plan og utviklingsarbeidet i kommunen. Oppfølging av Ås kommunes næringsstrategi samt samarbeidet om samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo, vil være viktig for å gjøre kommunen mer attraktiv for etablering av næringsvirksomhet. Økonomiske konsekvenser: Kommunen får en lav vekst i frie inntekter i Dette skyldes at kommunen får et trekk i rammetilskuddet som følge av at beregnet utgiftsbehov går ned. Videre forutsetter Regjeringen at kommunene reduserer kostnader med 0,5 % gjennom effektivisering. Ved trekk i inntekter må utgiftsnivået også tilpasses. Formannskap Side 8 av 42

9 Summen av reduserte inntekter og omstillingskrav i statsbudsjettet, samt økte finanskostnader knyttet til kommunens investeringer, medfører behov for en betydelig omstilling for Ås kommune. Rådmannens budsjetterte driftsresultat viser et underskudd i planperioden. Kommunen må derfor bruke av oppsparte fondsmidler for å saldere budsjettene. Dette er ikke økonomisk bærekraftig over tid. Kommunen må derfor ned på kostnader og redusere tjenester på et nivå som gir sunn drift i årene framover. Rådmannen har innarbeidet et forslag til salderingstiltak i budsjettforslaget som innbefatter å gjennomføre et administrativt omstillingsprosjekt. Et slikt prosjekt kommer i tillegg til eksisterende innsparinger på mange enheter. Miljømessige konsekvenser: Kommuneplanens hovedmål setter retningen for prioriteringer i handlingsprogrammet. Ås kommune skal være en miljøvennlig kommune med bærekraftig ressursbruk. Gjennom økt satsing på arealplanlegging og miljøvennlig samfunnsutvikling vil rådmannen utvikle kommunen i denne retningen. Budsjettforslaget innebærer også en satsing på energieffektivisering av kommunens bygninger. Alternativer: Formannskapet har bedt Rådmannen om å legge frem et budsjett for 2017 uten en utvidelse av eiendomsskatten. Rådmannen vil understreke at det vil bli svært krevende å gjennomføre de planlagte investeringer uten en økning av inntektsgrunnlaget. Med gjeldende budsjettforslag brukes det av oppsparte fondsmidler for å saldere budsjettet. For å sikre et økonomisk robust budsjett mener rådmannen at eiendomsskatt på all fast eiendom i hele kommunen bør vurderes (herunder skatteplikt også for boligeiendommer, fritidseiendommer og ubebygd grunneiendom). Følgende alternative punkt må da vedtas: x) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 bokstav a) skal det i skatteåret 2017 skrives ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen. x.1) Ny alminnelig taksering gjennomføres i 2016 i medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3, andre og fjerde ledd. Nye takster for de tidligere skattlagte eiendommene samt de nye eiendommene som blir omfattet av skatteplikt ved utvidelsen, gis virkning fra x.2) For boligeiendom skal eiendomsskatten skrives ut basert på boligenes formuesgrunnlag, beregnet av Skatteetaten, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1. x.3) Eiendomsskattesatser: Den generelle skattesatsen settes til seks promille For kategoriene bebygde boligeiendommer og fritidseiendommer skal satsen være to promille, jf. eiendomsskatteloven 13 nytt andre ledd (ny regel fra 2017) x.4) Bunnfradrag for boligdelen på eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet fastsettes til kr.. x5) I medhold av eiendomsskatteloven 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: Eiendommer tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar siket på å gagne kommunen, fylket eller staten, jfr eiendomsskatteloven 7 bokstav a. Bygning som har historisk verde, jfr eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Formannskap Side 9 av 42

10 Eiendommer som foreslås fritatt er spesifisert i egen sak. Fristen for å søke fritak fra eiendomsskatt i 2018 etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a og b settes til 1. oktober x.6) Eiendomsskatten skal betales over fire terminer x.7)nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i to år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. x.8)nye eiendomsskattevedtekter vedtas. De nye vedtektene skal gjelde fra Konklusjon med begrunnelse: Rådmannens forslag til handlingsprogram vedtas. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskap Side 10 av 42

11 F-96/16 Alternativer for bruk av Bjørnebekk Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget 6/ Formannskap 96/ Kommunestyret Arbeidsmiljøutvalgets behandling og innstilling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Den blir lagt frem i møtet. Rådmannens innstilling: - Ås kommune har driftsavtale med UDI som går ut Som følge av dette nedlegges driften av Bjørnebekk Asylmottak fra samme dato. Ansatte som berøres behandles i henhold til lover, avtaler og rutiner. - Rådmannen foretar en nærmere juridisk vurdering av avtalen mellom Ås kommune og Akershus fylkeskommune om overdragelse av eiendommen Gnr 74, Bnr 1. Bjørnebekk. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalget (Administrasjonsutvalget, ingen møter før jul. Sendes til orientering til medlemmene) Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1. Svar fra Fylkeskommunen vurdering av alternativ bruk 2. Avtale om overdragelse av fast eiendom - Gnr 74 Bnr 1 - Bjørnebekk.pdf 3. Fylkeskommunens saksfremstilling og fylkestingets vedtak Vedtak i saken sendes til: Økonomisjefen Formannskap Side 11 av 42

12 Saksutredning: Sammendrag: Saken omhandler følgende forhold: - opphør av driftsavtale med UDI om asylmottak og konsekvenser for berørte ansatte - overtakelsesavtalen med Akershus fylkeskommune om eiendommen Bjørnebekk gnr 57 bnr 1 og vurdering av mulig etterbruk/alternativ bruk av eiendommen Ås kommunes driftsavtale med UDI om asylmottak opphører Avvikling av asylmottaket berører stillinger. Ås kommune har prosesser og rutiner for behandling av nedbemanning/omstilling i henhold til lov og avtaleverk. Fakta i saken: Ås kommune sin eksisterende avtale med UDI om drift av 200 mottaksplasser gjelder frem til En videre drift etter dette forutsetter at UDI utlyser et nytt anbud. For å få tilsagn for nytt anbud forutsettes en betydelig renovering av internatbygningene. Dette er nærmere omtalt i F sak 56/16 Brannteknisk oppgradering av Bjørnebekk behandlet i Formannskapet 15. juni 2016 og F sak 83/16 Bjørnebekk asylmottak nytt mulighetsstudie behandlet i Formannskapet 28. september Formannskapet fattet følgende utsettelsesvedtak : Saken utsettes for nærmere avklaring av: Lovlighet i låneopptak. Bindinger i avtalen med Fylkeskommunen. Utvidet vurdering av mulig etterbruk/alternativ bruk. Er det tilstrekkelig marked? Vurdering: Avvikling av Bjørnebekk asylmottak og konsekvenser for berørte ansatte Signaler fra UDI tilsier at det ikke utlyses nytt anbud. Konsekvensen er at Ås kommune ikke har avtale for videre drift av Bjørnebekk og asylmottaket må nedlegges fra Alle stillinger knyttet til driften av Bjørnebekk asylmottak berøres direkte. Rådmannen igangsetter en styrt avvikling av Bjørnebekk asylmottak med nedleggelse I tillegg til ansatte på Bjørnebekk asylmottak kan det bli berørte ansatte på forebyggende helsetjenester (helsestasjonen), Kroer skole og SFO, Kulturskolen, Voksenopplæringen, Søråsteigen barnehage avdeling Brønnerud, Ås ungdomsskole og Eiendomsavdelingen. For å sikre en god nedbemannings-/omstillingsprosess i henhold til lov og avtaleverk er det viktig å komme i gang med dette før årsskiftet 2016/17. De ansatte på Bjørnebekk asylmottak er i egne møter orientert om konsekvensene ved nedleggelse og om arbeidsgivers videre oppfølging i henhold til lov og avtaleverk. I tillegg er andre tjenestesteder, som også berøres, blitt orientert. Formannskap Side 12 av 42

13 Rådmannen har orientert om dette i forbindelse med fremleggelse av HP/budsjett i bl.a. arbeidsmiljøutvalget, administrasjonsutvalget, enhetslederforum (alle enhetsledere) og i møte mellom rådmannens ledergruppe og arbeidstakerorganisasjonene. Svar på spørsmål fra formannskapet i møte Lovlighet i låneopptak. Kommuneloven 50 regulerer hvilke formål kommunene kan lånefinansiere. For å hindre kommunene fra å redusere formuen ved å oppta lån som ikke gir en formuesøkning som for eksempel lån til løpende drift inneholder 50 flere bestemmelser som regulerer kommunenes adgang til å ta opp lån. 50 første setning sier følgende: 50.Låneopptak. 1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Et eventuelt låneopptak til renovering av Bjørnebekk vil være en investering i et kommunalt bygg. Bygget er i eget bruk, men virksomheten finansieres av UDI. Rådmannen mener dette er i tråd med kommuneloven Bindinger i avtalen med Fylkeskommunen. Ås kommune overtok eiendommen Gnr 57, Bnr 1, Bjørnebekk av Akershus Fylkeskommune vederlagsfritt i 1999 Forutsetningen for vederlagsfri overtakelse fremkommer av avtalens punkt 8.4, jf. vedlagt avtale om overdragelse mellom Akershus fylkeskommune og Ås kommune av mai 1999: «Forutsetningen for vederlagsfri overdragelse av eiendommen til erververen er at eiendommen utnyttes til offentlig og samfunnsnyttige formål i kommunal regi. Dersom erververen beslutter å utnytte eiendommen på annen måte eller eventuelt videreselger denne, er det forutsatt at erververen skal måtte foreta etteroppgjør mot overdrageren/staten.» Bakgrunnen for avtalen er vedtak i Fylkestinget der følgende ble besluttet: «Fylkeskommunen inngår forhandlinger med ÅS kommune om eventuell kommunal overtakelse av hele eller deler av institusjonsområdet. En eventuell kommunal overtakelse må skje i samsvar med de forutsetninger som fremgår av saksredegjørelsen» Rådmannen har hatt møte med Akershus fylkeskommunes eiendomsavdeling. (AFK eiendom). AFK eiendom har bedt Ås kommune sette opp konkrete alternativer for bruk av eiendommen. Ås kommune har sagt at dette ikke er avklart enda, da dette skal behandles av kommunestyret gjennom en politisk prosess med vurdering av alternativer og mulighetsstudie. Rådmannen har i brev til AFK eiendom av satt opp noen mulige eksempler for å få en vurdering av disse. Disse alternativene er som følger: Formannskap Side 13 av 42

14 1) Kan byggene rives og området bestå som et kommunalt eid friområde i påvente av en avklaring av fremtidig kommunal virksomhet på eiendommen? 2) Kan kommunen rive dagens bygninger og bygge studentboliger som leies ut til studenter på eiendommen og vil dette være innenfor forutsetning i punkt 8.4 om samfunnsnyttige formål? 3) Kan kommunen rive dagens bygninger og bygge kommunale utleieboliger for flyktninger og andre som har behov for kommunale boliger? 4) Kan det bygges en kombinasjon av ordinære boliger for salg og kommunale boliger, jf intensjonen om at kommunale boliger bør integreres i bokomplekser med ordinære boliger? AFK svarer i brev av følgende: AFK eiendom FKF mener at enhver utnyttelse som avviker fra bruken etablert ved avtalenes inngåelse vil utløse etteroppgjør. Vurdering Dagens bruk av eiendommen er som følger: Kroerveien 48: Bjørnebekk asylmottak: Administrasjonsbygning, informasjonssenter og handikapleiligheter for asylsøkere. Kroerveien 50: Bjørnebekk asylmottak: Beboerrom Kroerveien 52: Bjørnebekk asylmottak: Beboerrom Kroerveien 70: Leies ut til Nei Jing skolen. Kroerveien 56, 58, 60, 62 og 64: Drift- og vedlikeholdsbase for Ås kommune, eiendomsavdelingen. Består av snekkerverksted, vaskehall, parkering, lager, garderobe, kontorer og møterom. Dette er i all hovedsak samme bruk som ble etablert ved inngåelse av avtalen. Dersom man legger AFK eiendom sin fortolkning av avtalen til grunn innebærer det at det må betales etteroppgjør dersom asylmottaket avvikles og erstattes med annen virksomhet. Det antas at etteroppgjøret må være begrenset til den del av eiendommen som det nå drives asylmottak på. Resterende del av eiendommen, herunder friområder, fotballbane, Nei Jing skolen og eiendomsavdelingens virksomhet vil fortsatt være den samme som ved avtaleinngåelse og vil ikke medføre etteroppgjør. Rådmannen er ikke enig i AFK eiendom sin fortolkning av avtalen. Rådmannen mener at avtalens punkt 8.4 må forstås slik at krav om etteroppgjør først inntreffer dersom eiendommen brukes til andre formål enn offentlige og samfunnsnyttige formål i kommunal regi. Rådmannen vil derfor be om nærmere juridisk vurdering av avtalen. 3. Utvidet vurdering av mulig etterbruk/alternativ bruk. Rådmannen må først foreta en nærmere juridisk vurdering av svaret fra AFK eiendom før dette kan vurderes nærmere. Slik saken står nå vil ikke Rådmannen foreslå noen ytterligere investeringer før rammebetingelsene for bruk av eiendommen er endelig avklart. Formannskap Side 14 av 42

15 4. Er det tilstrekkelig marked? Rådmannen mener følgende forutsetninger må være til stede for videre drift: 1) UDI må lyse ut et anbud på drift av 200 plasser fra 1. juli ) Ås kommune må ha en plan for renovering av bygningene til godkjent brannteknisk standard, samt et kommunestyrevedtak som sikrer finansiering av tiltaket. 3) Samlet sett må det utarbeides et budsjett som sikrer at driften av Bjørnebekk, inkludert finanskostnader, finansieres av årlige tilskudd fra UDI. 3) Ås kommune må med de tre ovennevnte forutsetninger på plass vinne en eventuell anbudskonkurranse. Realiteten nå er at det er liten sannsynlighet for at alle disse forutsetningene vil inntreffe. UDI har signalisert at de ikke vil lyse ut anbud på drift av asylmottak samtidig som de er i en prosess med å legge ned andre mottak. Uten denne forutsetningen på plass bortfaller muligheten for videre drift fra Dersom UDI til tross for andre signaler, gjør det allikevel, er det lite sannsynlig at Ås kommune vil kunne vinne et anbud. Dette fordi det er stor konkurranse og det finnes andre aktører som ikke har det samme investeringsbehovet som Bjørnebekk. Med bakgrunn i dette skriver Rådmannen i handlingsprogrammet s 26: Driften av Bjørnebekk asylmottak avsluttes trolig da kontrakten med UDI utløper. Det er ikke rammebetingelser for videre drift med det store investeringsbehovet som Bjørnebekk står ovenfor. Økonomiske konsekvenser: Driftstilskudd fra UDI Driften av mottaket finansieres av UDI. Dette utgjør ca 9 mill. kr årlig og dekker lønn og driftsutgifter til 10 ansatte, samt driftsutgifter og aktiviteter knyttet til 200 beboere. Ved en avvikling av mottaket bortfaller dette driftstilskuddet og utgifter inklusiv lønnskostnader bortfaller fra Bjørnebekk kjøper også tjenester fra andre i kommunen, herunder SFO på Kroer og kulturskolen. Dette er finansiert med driftstilskuddet fra UDI. Disse tjenestene avvikles også. Husleie fra UDI Kommunen mottar 4 mill. kr årlig i husleieinntekter fra UDI. Disse inntektene bortfaller ved en avvikling av asylmottaket. Husleieinntektene dekker utgiftene til forvaltning drift og vedlikehold (FDV) av bygningene. I 2015 var disse kostnadene på 3,2 mill. kr, inkludert strøm og husleie. Kommunen betaler for leie av Heia kr. Renhold foretas av beboerne selv. Ved en nedleggelse av Bjørnebekk asylmottak bortfaller kommunens finansiering til FDV av bygningene. Selv om kostnadene til FDV reduseres ved en stengning, vil det fortsatt være noen kostnader igjen som kommunen nå må finansiere selv. Det er derfor viktig at det raskt avklares hva eiendommen skal brukes til fremover. Dette for å redusere tiden eiendommen kun er en utgiftspost for kommunen. Fond og oppspart egenkapital Drift og husleie fra UDI har hatt et overskudd på ca 1 mill. kr i årlig som er brukt som egenkapital til investeringer i handikapleiligheter og administrasjonsbygg, og senere Formannskap Side 15 av 42

16 avsatt til fond for fremtidig investering og eventuell buffer ved en nedleggelse. Fondet utgjør 3,4 mill. kr per Vertskommunetilskudd Kommunen får et vertskommunetilskudd på ca 2,5 mill. kr årlig for å være vertskommune for et asylmottak. Dette skal dekke kostander kommunen har som vertskommune, herunder tjenester innen helsestasjon, barnevern, psykiatri hjemmetjenester og tolketjenester. Vertskommunetilskuddet bortfaller ved en avvikling av mottaket. I mange enheter utgjør dette en begrenset stillingshjemmel og vil kunne omdisponeres til å betjene annen vekst i kommunen. Helsestasjonen har imidlertid en stilling på 50 % som er direkte finansiert av tilskudd fra UDI og her blir det behov for nedbemanning. Barnehage, skole og voksenopplæring Utgifter til barnehage, skole og voksenopplæring dekkes av egne tilskudd. Voksenopplæringen har undervisning for 19 beboere fra Bjørnebekk. 10 barn fra Bjørnebekk går på Søråsteigen barnehage avdeling Brønnerud, 12 barn går på Kroer skole og SFO og 5 barn går på Ås ungdomsskole. Alle disse tjenestene må reduseres. De ansatte vil i stor grad kunne gå inn i andre stillinger innen barnehage og skole i kommunen. Tabellen nedenfor viser en oversikt over tjenester som er finansiert med egne tilskudd. Disse tjenestene vil måtte opphøre ved en avvikling av Bjørnebekk asylmottak: Antall brukere Antall årsverk Kostnad Tilskudds finansering Voksenopplæring Velkomstklasse Kroer Kroer skole Velkomstklasse Ås u- skole 4 0, Ås u-skole Helsestasjonen 0, Barnehage Annet (språkkafe, frivillighet) 100 0, Sum 146 5, Utgifter som ikke er fullt ut finansiert med egne tilskudd forutsettes fullfinansiert med vertskommunetilskuddet. For Kroer skole og Ås ungdomsskole medfører færre elever en redusert ramme fra høsten Dette vurderes i forbindelse med justeringene i rammene for skolene hver høst som følge av endringer i elevtall. Formannskap Side 16 av 42

17 Budsjett 2017 I Rådmannens forslag til Handlingsprogram ligger det inne inntekter og utgifter tilsvarende full drift av asylmottaket for perioden. Dette i påvente av et endelig vedtak om nedlegging av mottaket. I 2017 må utgifter og inntekter tas ut med halvårseffekt. Fra og med 2018 må inntekter og utgifter tas ut med helårseffekt. Rådmannen har i budsjettet for 2017 satt av 5 mill. kr til avvikling av Bjørnebekk asylmottak. Dette vil først og fremst måtte dekke netto tapte leieinntekter på ca 1,6 mil. kr og bortfall av vertskommunetilskudd på 1,25 mill. kr for 2. halvår I tillegg må det påregnes kostnader etter til nedstenging, rydding, sikring og sluttrapportering. I tillegg må det påregnes kostander til omstilling og noe uforutsette kostnader Det forutsettes at alle stillinger direkte knyttet til Bjørnebekk er avviklet Videre forutsetter det at alle stillinger som er direkte finansiert av ulike tilskudd avvikles Så langt det er mulig omstilles disse ansatte til andre stillinger i kommunen. Arbeidsmiljømessige konsekvenser: Avvikling av asylmottaket berører stillinger og enkelte tjenestesteder. Ås kommune iverksetter prosesser og rutiner for behandling av nedbemanning/omstilling. De ansatte som berøres vil bli behandlet i henhold til lov og avtaleverk. Miljømessige konsekvenser: Ikke vurdert. Alternativer: Da avtalen med UDI utløper finnes det ingen andre alternativer enn å nedlegge Bjørnebekk asylmottak. Konklusjon med begrunnelse: Bjørnebekk asylmottak nedlegges Rådmannen foretar en nærmere juridisk vurdering av avtalen mellom Ås kommune og Akershus fylkeskommune om overdragelse av eiendommen Gnr 74, Bnr 1. Bjørnebekk. Kan vedtaket påklages? Nei. Ikrafttredelse av vedtaket: Ås kommune iverksetter umiddelbart prosesser og rutiner for behandling av nedbemanning/omstilling. Formannskap Side 17 av 42

18 F-97/16 Etablering av Ås kommunale fastlegekontor Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Eldrerådet 9/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 8/ Hovedutvalg for helse og sosial 30/ Formannskap 92/ Formannskap 97/ Kommunestyret 93/ INNSTILLINGER: Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : Hovedutvalg for helse og sosial ser behovet for en legehjemmel i Ås, men vil avvente behandlingen av Handlingsprogrammet Eldrerådets innstilling : 1. Lokalene som blir ledige på Moer brukes til sykehjemsplasser. 2. Det opprettes en privat fastlegehjemmel som lyses ut. Tilgjengeligheten til Moer er for dårlig. 3. Fastlegehjemmelen bør være en full stilling. Det er dessuten uten kostnader for kommunen. Kommunalt råd for funksjonshemmedes innstilling/uttalelse : Det etableres i 2017 et kommunalt fastlegekontor på Moer. Budsjettmidler for dette innpasses i handlingsprogram med budsjett Rådmannens innstilling : Det etableres i 2017 et kommunalt fastlegekontor på Moer. Budsjettmidler for dette innpasses i handlingsprogram med budsjett UTVALGSBEHANDLINGER: Formannskaps behandling : Ola Nordal (Ap) fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til neste møte. Formannskapet ber om utfyllende opplysninger om økonomien i tiltaket. Votering: Ap s utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskaps vedtak : Saken utsettes til neste møte. Formannskapet ber om utfyllende opplysninger om økonomien i tiltaket. Formannskap Side 18 av 42

19 Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Eldrerådets og Kommunalt råd for funksjonshemmedes vedtak i saken ble referert. Wenche Berg (Ap) fremmet følgende forslag: Hovedutvalg for helse og sosial ser behovet for en legehjemmel i Ås, men vil avvente behandlingen av Handlingsprogrammet Votering: Arbeiderpartiets forslag ble enstemmig tiltrådt. Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 1 (Per Ivar Wroldsen). Per-Ivar Wroldsen stemte for rådmannens alternative innstilling: «opprette en privat fastlegehjemmel og lyse den ut». Eldrerådets behandling : Eldrerådet drøftet seg frem til følgende forslag: Tilsvarer Eldrerådets innstilling. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt. SAKSFREMLEGG: Rådmannens innstilling : Det etableres i 2017 et kommunalt fastlegekontor på Moer. Budsjettmidler for dette innpasses i handlingsprogram med budsjett Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Formannskap Kommunestyret Vedlegg: Notat fra Rådmannen vil bli ettersendt, jf. Formannskapets vedtak Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: SU-fastlegene i Ås v/ Kommuneoverlegen Formannskap Side 19 av 42

20 Saksutredning: Sammendrag: Ås kommune har med sin vekst behov for flere fastlegeressurser i kommunen. Det er stadig flere kommuner som oppretter kommunale fastlegekontor. Fordelen ved kommunalt fastlegekontor er mange. Rådmannen har derfor lagt til grunn en fastlegehjemmel, en sykepleierhjemmel (kontorleder/helsesekretær) og ombygning / etableringskostnader i handlingsprogram med budsjett Fastlegelisten fylles gradvis opp og det er krevende å ha et korrekt anslag i forhold til tidsperspektivet. Rådmannen har lagt til grunn at kontoret er til selvkost etter 2 års drift, d.v.s i Kommunen har egne, hensiktsmessige lokaler tilgjengelig. Fakta i saken: Fastlegeordningen i Norge ble etablert i Ordningen innebærer at alle innbyggere har rett til å velge allmennlege (fastlege) som har ansvar for en definert liste av pasienter. (fastlegeliste) Fastlegeordningen er populær i befolkningen. (jfr. brukerundersøkelse Difi) Ås kommune har til sammen 12 fastleger. Samarbeidsutvalget (SU) mellom kommunen og fastlegene har en periode sett behov for en ny fastlege i Ås. Med den veksten Ås kommune har hatt og vil få, er det helt nødvendig å øke fastlegeressursene i kommunen. Veksten av studenter ved NMBU påvirker også dette bildet. Vurdering: Det er stadig flere kommuner som oppretter kommunale fastlegekontor. Ås har spesielt sett til det kommunale fastlegekontoret i Ski kommune, og vært på erfaringsutveksling og befaring der. Fordelen ved kommunalt fastlegekontor er mange. Rådmannen har drøftet dette med kommunens fastleger i legenes samarbeidsutvalg (SU) og i allmennlegeutvalget (ALU) og tiltaket støttes av kommunens fastleger. Rådmannen har derfor foreslått en ny legehjemmel (fastlege) i neste års HP Rådmannen ønsker at denne hjemmelen deles mellom 2 leger, og det samme med legehjemmelen i demenssenteret. Det vil si at det ansettes 2 nye leger som arbeider 50 % i demenssenteret og 50 % i det kommunale fastlegekontoret hver. (Legehjemmelen i demenssenteret er tidligere vedtatt, og ligger allerede inne i budsjettene) Videre har rådmannen foreslått en kontorleder / sykepleierhjemmel (helsesekretær) i neste års HP til dette kommunale fastlegekontoret. Kapasitet: Det er flere fordeler med å dele to fastlegehjemler i ulik oppgaver. Fastlegekontoret bemannes daglig av en lege. Det opprettes én fastlegeliste (fellesliste). Hver dag bemanner en av de to legene fastlegekontoret og tar imot pasienter fra denne felleslisten. Selv om pasientene står på fellesliste, vil det være en forutsigbarhet i bemanningsplanen slik at pasientene kan komme til den samme legen om de ønsker det. Formannskap Side 20 av 42

21 De kommunalt ansatte legene sikres et spesialiseringsløp som legger til rette for en bedring av rekruttering og stabilitet i legetjenesten. Kontor leder / sykepleier vil også delta i det daglige pasientarbeidet under pasientbesøk med blodprøvetaking etc, og gi sykepleierråd på telefon. Rådmannen vurderer at turnuslegen også vil kunne knyttes til det kommunale fastlegekontoret, og ha sine 2 fastlegedager pr uke her. Lokaler / kontor: Rådmannen anbefaler at det kommunale fastlegekontoret etableres i lokaler på Moer. Når demenssenteret åpner, flytter dagsenteret for personer med demens fra Moer sykehjem og til det nye demenssenteret. Dermed frigjøres disse lokalene. Med noen tilpasninger vil lokalene være hensiktsmessige lokaler til et kommunalt fastlegekontor med den bemanning som man legger til grunn på nåværende tidspunkt. Rådmannen har derfor lagt inn tilpasning og etableringskostnader i investeringsbudsjettet for Ombygging og etablering av kontoret med inventar og utstyr / medisinskteknisk utstyr: kr ,- Dette kontoret er som nevnt med noen tilpasninger hensiktsmessig innvendig. I tillegg ligger det meget tilgjengelig og godt synlig for innbyggerne på bakkeplan med utgang mot parkering og Tunveien. God tilgang for ambulanse og rullestoler etc. Økonomiske konsekvenser: Inntekter ved fastlegekontoret Fastlegelisten fylles gradvis opp, her er det ikke mulig å ha et korrekt anslag i forhold til tidsperspektivet. Rådmannen har lagt til grunn at kontoret er selvkost etter 2 års drift, d.v.s i Følgende inntekter vil tilskrives fastlegekontoret: Pro capita tilskudd for listepasientene Helfo tilskudd pr konsultasjon / sykepleierråd / samarbeidsmøter etc (både fastlege, kommuneoverlege og sykepleier) Brukerbetaling pr konsultasjon Fastlegelisten vil fylles gradvis, inntektene er derfor vanskelig å forutsi, men det kan forventes en rask økning grunnet manglende listekapasitet totalt på fastlegetilbudet. Kommunen kan på et tidspunkt velge å tilskrive fastlegene en % av inntektene, i tillegg til ordinær årslønn. Dette som et insitament til å holde pasientstrømmen oppe. Dette må rådmannen i tilfelle vurdere på et senere tidspunkt, når kontoret er i full drift og pasientlistene er fylt opp. Investeringskostnader Rådmannen har lagt inn tilpasning og etableringskostnader i investeringsbudsjettet for 2017 pålydende kr ,- Alternativer: Opprette en privat fastlegehjemmel og lyse den ut. Formannskap Side 21 av 42

22 Konklusjon med begrunnelse: Det er flere og flere kommuner som oppretter kommunale fastlegekontor. Dette fører til at kommunen har bedre tilgang på søkere og at kommunens leger får tilgang til et spesialiseringsløp i allmennmedisin. Dette vil igjen kunne føre til at kommunen beholder legene i kommunehelsetjenesten lengre og tilbyr innbyggerne stabilitet. Ås kommune har behov for flere fastleger / listeplasser og rådmannen anbefaler derfor at det opprettes et kommunalt fastlegekontor som beskrevet i saken. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskap Side 22 av 42

23 F-98/16 Høringsuttalelse - Nærpolitireformen Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Formannskap 98/ Kommunestyret 95/ Rådmannens innstilling: 1. Ås kommune er positive til nærpolitireformen, som omprioriterer ressurser fra administrasjon og ledelse til mer tilgjengelig og synlig politi ute i lokalsamfunnene, og støtter politimesterens intensjon om lokale strukturelle endringer for å bedre polititjenestene til politidistriktets innbyggere. 2. Ås kommune mener at utredningen ikke viser hvordan reformens mål konkret oppfylles for regionen. 3. Ås kommune mener at Øst Politidistrikt skal deles i tre geografiske driftsenheter, hhv. Romerike, Follo og Nedre Glomma og støtter arbeidsgruppens anbefalte alternativ 1. Ås kommune støtter ikke politimesterens høringsforslag om å dele Øst politidistrikt i to geografiske driftsenheter (GDE), betegnet som GDE Nord og GDE Sør, langt til hhv. Lillestrøm og Grålum utenfor Sarpsborg. Denne todelingen vil gi en kraftig tyngdeforskyving mot nord og sør i politidistriktet. 4. Dersom en to-deling av Øst politidistrikt fortsatt opprettholdes, mener Ås kommune at de geografiske driftsenhetene (GDE) må ligge i Ski og Lillestrøm. Ås kommune fremholder at Ski er et meget bedre lokaliseringssted enn Grålum utenfor Sarpsborg; i tillegg til Lillestrøm/Romerike. Sterk befolkningsvekst, god infrastruktur med veier og jernbane, bygging av ny 110-sentral for hele politidistriktet på politihuset i Ski, samt lokalisering av politiets nye nasjonale beredskapssenter på Taraldrud støtter opp under Ski som lokasjon for GDE Sør. 5. Det gamle Follo politidistrikt var pilot før nærpolitireformen ble vedtatt, og 13 lensmannskontorer ble lagt ned, blant annet på Nesodden og i Enebakk. Politimesterens forslag innebærer at antall lensmannsdistrikter/lokasjoner på Romerike økes fra tre til fem, og alle de nye tjenesteenhetene styrkes gjennom at flere enheter slås sammen, mens Ski politistasjonsdistrikt (TE) som eneste lokasjon i driftsenhet Sør ikke styrkes. Ås kommune slutter seg til arbeidsgruppens faglige begrunnelse for fremtidig organisering. 6. Forebygging er definert som en av politiets viktigste oppgaver, og et økt fokus på det forebyggende politiarbeidet er en viktig forutsetning for nærpolitireformen. Politimesteren har en intensjon om å ha minst én dedikert forebygger pr innbyggere, det vil si 70, noe som vil innebære mer enn en dobling. Nærpolitireformen har virket i Follo politidistrikt siden 2010, og regionen har fortsatt ikke fått tilført den nødvendige politidekning og ressurser til forebygging slik som opprinnelig lovet. Ås kommune forutsetter at Follo politidistrikt får like god Formannskap Side 23 av 42

24 politidekning som andre deler av politidistriktet. Ås kommune ber om at politimesteren synliggjør skriftlig for kommunestyrene i Follo, hva innbyggerne skal få av tjenester etter de kommende strukturendringene, og hvordan. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: 1. Oversendelse av saken 2. Høringsbrev 3. Politimesterens høringsforslag Vedtak i saken sendes til: Vedtak og vurderinger oversendes Politimesteren i Øst politidistrikt, med kopi til Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Saksutredning: Sammendrag: Politimesteren foreslår at Øst politidistrikt foreslås inndelt i to geografiske driftsenheter (GDE), med totalt 11 geografiske lokasjoner hvor det bl.a. vil utføres direkte publikumsrettede polititjenester. De to geografiske enhetene foreslås lokalisert i hhv Skedsmo og Sarpsborg. Ski og Follo foreslås lagt under geografisk driftsenhet (GDE) Sarpsborg. Fakta i saken: Politimesteren i Øst politidistrikt har i høringsbrev datert 14. oktober d.å. oversendt til kommunene høring av foreløpig forslag til lokal struktur i Øst politidistrikt. Det var bred enighet i Stortinget om å gjennomføre nærpolitireformen, og i tråd med Stortingsvedtaket er antall politidistrikt redusert til fra 27 til 12. I desember 2015 vedtok Politidirektoratet at Ski skal være administrasjonssted (hovedsete) for Øst politidistrikt. Stortinget ga politiet i oppdrag å gjennomgå politiets lokale organisering Formannskap Side 24 av 42

25 (lensmannskontorer og politistasjoner og geografiske driftsenheter), og gjøre endringer som sikrer et bedre politi. Dette skal bidra til at mer av politiets ressurser brukes på en operativ og tilstedeværende polititjeneste i lokalsamfunn over hele landet. Målene med nærpolitireformen er: Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi For å nå disse målene for nærpolitireformen, må politiet styrke sin lokale tilstedeværelse og utvikle organisasjonen. Alle politidistriktene skal i løpet av høsten 2016 gjennomgå den lokale organiseringen av lensmannskontorer og politistasjoner. Målet er finne en ny organisering som sikrer et bedre og mer effektivt politi lokalt. Dette skal skje etter involvering av kommunene, slik at man finner de gode løsningene for å forebygge kriminalitet og skape trygghet for lokalbefolkningen sammen. Øst politidistrikt har særlige utfordringer: Behov for økte ressurser innenfor dagens vakt og beredskapstjeneste Behov for økt kvalitet og effektivitet innenfor håndtering av seksuelle overgrep Behov for en større satsning mot Cyber/IKT kriminalitet Behov for mer kapasitet og en mer helhetlig tilnærming innenfor etterretning Distriktet utfordres av grenseproblematikk, inkludert Gardermoen Nærpolitireformens intensjoner og distriktets særskilte utfordringer skal løses innenfor tildelte ressursramme. Politimesteren har bedt spesielt om tilbakemelding på følgende punkter, og høringsuttalelsen er inndelt i forhold til disse: Polititilbudet i det enkelte politistasjons- og lensmannsdistrikt Inndelingen i nye politistasjons- og lensmannsdistrikt Geografisk plassering av nye politistasjons- og lensmannsdistrikt Navn på de nye politistasjons- og lensmannsdistrikt Inndelingen i nye geografiske driftsenheter (GDE) Geografisk plassering av hovedsetene i nye geografiske driftsenheter (GDE) Navn på de nye geografiske driftsenhetene (GDE) Formannskap Side 25 av 42

26 En geografisk driftsenhet (GDE) skal ha følgende oppgaver: Budsjettansvar, Personalansvar, Resultatansvar Tjenesteplanlegging (vakt- og patruljetjeneste mv.) Koordinering av forebyggende arbeid Samordne etterforskningsarbeidet Sivil rettspleie (etter ny lovgivning) Forvaltningsoppgaver Styre tjenestesteder Levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste Publikumsekspedisjon Drive forebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesaker Kontakt med samarbeidspartnere Sivil rettspleie En tjenesteenhet (TE) skal ha følgende oppgaver: Skal levere på forebyggende politiarbeid Skal levere patruljeressurser til vakt og beredskap Skal ha kontakt med samarbeidspartnere Skal etterforske det store flertallet av straffesaker Skal utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Skal ha publikumsekspedisjon med fleksible åpningstider Et tjenestested er definert som (TS): Lensmannskontor, politistasjon, politipost, (tilsvarende) Inngår i lensmannsdistrikt/politistasjonsdistrikt Et fysisk sted/bygg eller del av bygg Et sted der publikum kan henvende seg til politiet, og hvor det ytes polititjenester Minimumskrav med hensyn til «minimum 210» og «90 % innbygger/45 minutters kjøretid» Faste, annonserte åpningstider (forutsigbarhet for publikum) Åpningstid flere dager pr uke Tjenestestedet må kunne ta imot anmeldelser (forvaltningstjenester og sivil rettspleie inngår ikke i minimumskravet pr. tjenestested) Publikum kan få veiledning om politiets tjenestetilbud Publikum kan få hjelp til å komme videre, der de aktuelle polititjenestene ikke leveres fra tjenestestedet Hva som leveres fra hvert tjenestested, samt åpningstider, behandles i lokale prosesser med kommunene Det er satt en høringsfrist til Formannskap Side 26 av 42

27 Videre prosess: Politimesteren skal innen 15. desember 2016 gi sin tilrådning til Politidirektoratet om eventuelle endringer i antall lensmannskontorer og politistasjoner, og plassering av disse. Politidirektoratet har beslutningsmyndighet, og beslutter ny lokal tjenestestruktur for norsk politi i midten av januar Kommunene er gitt klageadgang til Justis- og beredskapsdepartementet. Klageperioden er på åtte uker. Politidirektoratet har to uker på å vurdere klagesakene, før de eventuelt oversendes til departementet med frist 1. april Vurdering: Fra 1. januar 2016 har politiet vært organisert i 12 politidistrikt der Ski er hovedsete (administrasjonssted) for Øst politistrikt. Med administrasjonssted menes der politimesteren har sitt hovedsete og sin lederstøtte. Reduksjon av antall politidistrikt er et ledd i nærpolitireformen som har som mål å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Et nærpoliti har videre som mål å være operativt, synlig og tilgjengelig. I tillegg skal nærpolitiet ha kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet, jf. St.prp.nr. 61( ). Som et ledd i denne reformen har politimesteren sendt forslag til intern organisering av Øst politidistrikt på høring. Polititilbudet i det enkelte politistasjons- og lensmannsdistrikt Politidistrikt Øst er i dag et stort politidistrikt med rundt innbyggere. Etter politimesterens forslag vil GDE nord dekke innbyggere, og tilsvarende ca innbyggere i GDE sør, og ca bare innenfor Ski politistasjonsdistrikt (alle follokommunene). I Follo har man allerede effektivisert politiet. Gamle Follo politidistrikt var sammen med Hordaland fylke utpekt som pilot for å samle erfaringer med prosessen med nedleggelse av politistasjoner og lensmannskontorer, før selve reformen skulle gjennomføres i andre politidistrikter og fylker. Follo er i dag den nest største politistasjonen i politidistriktet med 149 ansatte. Alle de 13 lensmanns-kontorene er nedlagt, og tjenesten er sentralisert til det som var Follo politidistrikt frem til Follo har fortsatt i dag lav politidekning. De siste tall før omorganiseringen, dvs. 3. kvartal 2015 viser 1,19 pr innbygger, dvs. nest lavest på landsbasis, til tross for sterk befolkningsøkning. Det ble lagt vekt på det forebyggende aspektet, og kommunene ble derfor lovet økte ressurser til forebygging. Denne ekstra patruljebilen ble fjernet etter et par år. Follo politidistrikt fikk ikke tilført økte ressurser. Formannskap Side 27 av 42