FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Transkript

1 FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

2 Forord Stortingsvalget i 2013 ga regjeringsskifte. Vi har nå gjennomført jordbruksforhandlinger i to år med regjeringen Solberg. For vår del har det ført til brudd i begge årene mens Norges Bondelag inngikk avtale i fjor. Med tanke på erfaringene fra forhandlingene i begge de to foregående årene, er det all grunn til å anta at årets jordbruksforhandlinger også vil bli krevende, ikke minst fordi realverdien av budsjettmidlene over jordbruksavtalen har blitt redusert med om lag 650 mill. kroner. Et lite usikkerhetsmoment vil imidlertid være at vi det ble gjennomført et statsrådsskifte i Landbruksog matdepartementet rett før jul. Det er lov å håpe at det også kan få en innvirkning på gjennomføringen av årets forhandlinger. Trolig ligger politikken likevel fast og at den viktigste oppgaven for sittende statsråd blir å se til at de endringene som er gjennomført, får lov til å virke. Forhandlingsutvalget 2016 består av politisk nestleder Arne Lofthus fra Hordaland, styremedlem Torbjørn Norland fra Rogaland og undertegnede fra Hedmark. Sammen med sekretariatet opplever jeg at vi utgjør et sterkt mannskap. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i jordbruksforhandlingene de siste årene hatt særlig fokus på arealbruk, beitebruk, landbruk over hele landet, variert bruksstruktur og tetting av inntektsgap. Vårt overordnede mål for norsk jordbruk vil fortsatt det samme: Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet. Årets studiehefte inneholder en gjennomgang av fjorårets forhandlinger, en oppsummering av utviklingstrekk i norsk jordbruk de senere årene, og en gjennomgang av arbeidsgrupperapportene som har blitt/vil bli lagt fram nå tidlig på året. Vi vet at regjeringen har andre mål for norsk jordbruk enn det Norsk Bonde- og Småbrukarlag har. Dette får også konsekvenser for hvordan vi skal utforme vårt krav til årets forhandlinger, og det er dette vi ønsker dine innspill på. Jeg oppfordrer deg derfor til å svare på spørsmålene i heftet og også evt. komme med andre innspill slik at vi er godt rustet når forhandlingene starter! Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2

3 Innholdsfortegnelse Hvordan komme i gang med studiearbeidet... 4 Jordbruksavtalen hva forhandler vi om?... 5 Jordbruksforhandlingene Innledning... 6 Forløp i forhandlingene... 6 Utslag på referansebrukene... 7 Hva prioriterte partene?... 8 Kornproduksjonen... 8 Produksjon av sau/lam... 9 Produksjon av melk og storfekjøtt Andre endringer Oversikt over jordbruksavtalene fra 2002 til Nærmere om budsjettmidler over jordbruksavtalen Utviklingstrekk i norsk jordbruk Utvikling i jordbruksarealet Utvikling i husdyrproduksjonene Import av landbruksvarer Økologisk jordbruk Midler til investeringer og drift Regjeringsplattformen for Arbeidsgrupperapporter som blir lagt fram i januar/februar Forenkling av virkemidlene over jordbruksavtalen Økt rekruttering Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene

4 Hvordan komme i gang med studiearbeidet Studieplannummer er Hvem kan søke tilskudd? Studieringer som er samlet i minst 8 timer. Det er minst 3 deltakere over 14 år som fullfører (minimum 75 % av tida). Det skal deles ut kursbevis til alle deltakere (kan skrives ut fra Studietilskuddet for 2016 vil bli satt til 90 kroner pr. time. Hvis lokallaget bruker de anbefalte 16 timer til studieopplegget «Foran jordbruksforhandlingene 2016», vil hver studiering få kroner i tilskudd. Vilkår for å få tilskuddet utbetalt: 1 Gå til N&M sin hjemmeside ( «Søknad om tilskudd» og søk via internett før oppstart av kurset. Bruk studieplannummer Bruker du ikke internett kan du ringe Studieforbundet. 2 Når du har søkt om tilskudd, får du et «Rapportskjema» tilsendt fra N&M i en e -post. De som ikke bruker internett får «Rapportskjema» tilsendt i papirformat. Rapport for gjennomført kurs må sendes til Studieforbundet natur og miljø så snart kurset er avsluttet, og senest 3 måneder etter siste kursdag for å få tilskuddet utbetalt. Husk å fylle inn alt N&M spør etter. Utbetaling skjer etter at skjemaet er fullstendig utfylt og sendt Studieforbundet, normalt innen en måned. Frister: Svar til NBS: Innen 1. mars Innmelding av studietiltak til N&M: Før dere starter opp! Adresse: Adresse: Norsk Bonde- og Småbrukarlag Studieforbundet Natur og Miljø Akersgt. 41 Gamle Ringeriksvei Oslo 1369 Stabekk E- post: post@smabrukarlaget.no E- post: post@naturogmiljo.no Tlf.: Tlf.: Hjemmeside: Hjemmeside: 4

5 Jordbruksavtalen hva forhandler vi om? Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser, budsjettmidler og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret og gjelder for året etter forhandlingsåret (altså for 2017), mens avtalte målpriser gjelder for perioden fra 1. juli i forhandlingsåret og fram til 30. juni året etter (altså 30. juni 2017). Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag må fremme et felles krav til staten om budsjettstøtte, priser på produserte varer og fordelingen av disse samt eventuelle andre krav, - bare da er vi regnet som forhandlingsdyktige. Budsjettnemnda for jordbruket legger fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Varig ramme Den varige rammen uttrykker hvor mye mer (eller mindre) penger som skal fordeles i jordbruket på varig basis. Rammen er summen av endringer i avtalepriser, endring i budsjettstøtte og varige endringer av elementer fra året før. Avtalepriser er priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Budsjettstøtte er et samlebegrep på alle ulike typer tilskudd som blir finansiert over jordbruksavtalen i statsbudsjettet. Dette kan være mengdeavhengige støtteformer som blir utbetalt pr. kg eller liter produsert mengde, mengdeuavhengige støtteformer knyttet til areal eller husdyr eller støtte til velferdsordninger, investeringsvirkemidler, forskning, utviklingstiltak osv. Varige kostnadsreduksjoner er i de siste jordbruksoppgjørene tatt inn som en del av forhandlingene på linje med budsjettoverføringer og produktpriser. Spørsmål om skattelette eller avgiftsreduksjoner er likevel ikke avtalespørsmål, og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen. Målpriser Målpriser er de priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Målprisene gjelder på engrosnivå og er ikke de priser som produsentene mottar for sine produkter. Ikke varige budsjettmidler I tillegg til den varige rammen, kan oppgjøret også inneholde engangsutbetalinger. Dette er som regel penger «til gode» fra avtalen året før, og som ikke er brukt opp fordi det ikke er samsvar mellom budsjett og forbruk. Engangsutbetalingene har reell inntektsvirkning bare det året de blir utbetalt. Andre elementer De siste årene er det tatt inn andre elementer i forhandlingene på linje med budsjettramme og produktpriser. Dette kan være forhold som spesielle skatteordninger for jordbruket, avgiftsreduksjoner på driftsmidler osv. Slike forhold er strengt tatt ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen. 5

6 Jordbruksforhandlingene 2015 Innledning Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket fra april 2015 viste at jordbruket har hatt en sammenhengende inntektsøkning fra 2005 til og med 2010, regnet som vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk. Fra 2010 til 2011 gikk vederlaget pr. årsverk noe ned, først og fremst fordi kostnadene, inkl. rentekostnader på lånt kapital, økte sterkere enn summen av inntektene fra produksjonen og overføringer til jordbruket over jordbruksavtalen. Materialet viser videre at vederlaget pr. årsverk økte igjen fra 2011 til 2012, uforandret nivå fra 2012 til 2013 pga. sterk kostnadsøkning og ny økning i vederlaget fra 2013 til Prognosene for 2015 anviser at vederlaget pr. årsverk vil øke ytterligere dette året, først og fremst pga. at rentekostnadene på lånt kapital vil gå mye ned. Budsjettnemndas beregninger gjelder for totaljordbruket. Disse beregningene skjuler at det er store interne inntektsforskjeller i jordbruket mellom produksjoner, distrikter og driftsomfang. Det gjennomsnittlige inntektsnivået i jordbruket som framkommer med dette materialet ligger imidlertid langt under gjennomsnittlig inntektsnivå for alle lønnsmottakere i Norge, slik det registreres og måles. Forløp i forhandlingene Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag gjennomførte ordinære drøftinger for å komme fram til et felles krav fra jordbruket. Kravet fra jordbruket var på 950 mill. kroner og dette kravet ble overlevert staten 24. april. Faglagene hadde i forkant av de ordinære drøftingene gjennomført et møte med formål å fastlegge en felles ramme. Det ble enighet om dette og begge lagene foretok prioriteringer innenfor en totalramme på 950 mill. kroner. Forslaget om å gjennomføre en rammediskusjon før den endelige fordelingsdiskusjonen ble fremmet fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag aksepterte en slik ordning også i år. En fastlegging av ramma i forkant av prioritering/fordeling gir mye bedre grunnlag for sammenligning av prioriteringene. Staten responderte på vanlig måte gjennom et tilbudsdokument som ble lagt fram 5. mai, som forutsatt. Tilbudet fra staten hadde en inntektsgivende ramme på 90 mill. kroner. Selv om den økonomiske rammen var svært lav, var det i statens tilbud ikke foreslått omfordeling og endringer av tilskudd slik situasjonen var i fjor. Tilbudet var likevel en klar videreføring av politikkendringen som kom i fjor. I statens tilbud var det også tatt inn et forslag om å redusere antall produksjonsregioner for kumelk fra dagens 18 og ned til 7 9 regioner, og å endre omregningsfaktoren for innmarksbeite fra 0,6 til 0,5. Dette ville gitt en innsparing for staten på 52 mill. kroner. Etter noe betenkning valgte jordbruket å gå inn i en ordinær prosedyre med gjennomgang av både krav og tilbud. Denne gjennomgangen foregikk i dagene mai. I tidsrommet mai ble det gjennomført flere møter mellom lederne i faglaga og statens forhandlingsleder samt interne møter mellom NBS og NB. På kvelden torsdag 14. mai la staten fram et nytt revidert tilbud, med en inntektsgivende ramme på 295 millioner kroner, tilsvarende en inntektsvekst per årsverk i jordbruket på 3,1 %, likt som andre grupper. I det reviderte tilbudet var forslaget om å redusere antall produksjonsregioner for kumelk fjernet. Det samme var forslaget om å endre omregningsfaktoren for innmarksbeite fra 0,6 til 0,5. Dersom det hadde blitt felles brudd i forhandlingene, ville dette tilbudet blitt oversendt Stortinget. Styret i NBS vedtok samme kveld at 295 mill. kroner ikke var nok til å inngå en avtale og vedtok å bryte forhandlingene på det grunnlaget. Bondelaget hadde på det tidspunkt ikke bestemt seg. 6

7 Fredag 15. mai ga leder i Norges Bondelag beskjed til NBS om at NB ville inngå avtale dersom staten ville stille opp med en ramme på 400 mill. kroner. Fra NBS ble det svart at en ikke uten videre kunne inngå avtale med en slik ramme. Det ville være behov for å se innretningen på finansieringen av en slik ramme. I tillegg måtte et evt. vedtak om å inngå avtale være klarert med styret. I et møte kl samme dag ga statens forhandlingsleder beskjed til leder i NB og i NBS at rammen kunne økes til 400 millioner kroner. Hovedtallene for finansieringen ble gitt og dette endret ikke NBS sitt syn mht. å bryte forhandlingene. Dette ble meddelt Norges Bondelag før Norsk Bonde- og Småbrukarlag offisielt brøt forhandlingene i plenumsmøte med staten. Norges Bondelag fortsatte forhandlingene og skrev under avtale med staten kvelden 15. mai. Avtalen innebar altså en forhandlingsgevinst på 105 millioner kroner sammenlignet med statens reviderte tilbud. I avtalen ble målprisene økt med 315 millioner kroner, budsjettmidlene med 45 millioner kroner, 30 millioner var ledige midler fra i fjor, mens 10 millioner kom i form av økt inntektseffekt av jordbruksfradraget. De 45 millioner kroner som kom i form av friske budsjettmidler, ble fordelt slik: Driftstilskudd til melk og ammeku: 10 millioner kroner Prisnedskriving av korn til kraftfôr: 10 millioner kroner Husdyrtilskudd sau: 20 millioner kroner Frakttilskudd slakt: 3 millioner kroner Distriktstilskudd frukt, bær og grønnsaker: 2 millioner kroner Hovedtall fra forhandlingene 2015 NBS NB Jordbrukets felleskrav Staten Statens reviderte Avtale Målpriser Kapittel Ledige midler Effekt av jordbruksfradrag Sum Kroner per årsverk* *: Endring i vederlag til arbeid og egenkapital, inkludert effekt av jordbruksfradraget. Utslag på referansebrukene I tabellen under vises den beregnede helårsvirkningen av jordbruksavtalen for 2016 (referansebruksberegningene). Tabellen er hentet fra Prop. 127 S ( ). Tallene gjelder endring i vederlag til arbeid og egenkapital, inkludert inntektseffekten av jordbruksfradraget, per årsverk. Vederlag til arbeid og egenkapital er et uttrykk for hva en sitter igjen med for å dekke inntekt til seg selv og innleid arbeidskraft, og for å gi et vederlag til innsatt egenkapital, etter at alle andre kostnader er dekket. 7

8 Beregnet inntekt Endring fra Inntekt 2016 Referansebruksberegninger Årsverk til 2016 Pr. årsverk Pr. årsverk Pr. årsverk 1 Melk og storfeslakt, 25 årskyr. Landet 1, Korn, 375 dekar korn. Landet 0, Sau, 155 vinterfôra sauer. Landet 1, Melkeproduksjon geit, 125 årsgeiter. Landet 1, Svin og korn, 47 avlssvin dekar korn. Landet 1, Egg og planteprod., 6590 høner daa korn. Landet 1, Poteter og korn, 142 daa poteter daa korn. Landet 1, Storfeslakt/ammeku, 30 ammekyr. Landet 1, Frukt og bær, 49 dekar frukt og bær. Landet 1, Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. Landet 0, Økologisk melk og storfeslakt, 23 årskyr. Landet 2, Melk, de ⅓ minste melkebrukene, 14 årskyr. Landet 1, Melk, de ⅓ største melkebrukene, 38 årskyr. Landet 2, Melk, de 25 største melkebrukene, 54 årskyr. Landet 2, Melk og storfeslakt, 28 årskyr. Østlandets flatbygder 2, Melk og storfeslakt, 23 årskyr. Østlandets andre bygder 1, Melk og storfeslakt, 34 årskyr. Agder/Rogaland, Jæren 1, Melk og storfeslakt, 21 årskyr. Agder/Rogaland a.bygder 1, Melk og storfeslakt, 22 årskyr. Vestlandet 1, Melk og storfeslakt, 27 årskyr. Trøndelag 2, Melk og storfeslakt, 23 årskyr. Nord-Norge 1, Korn, <400 dekar korn (231 dekar korn). Østlandet 0, Korn, de 20 største brukene, 815 dekar korn. Østlandet 0, Korn og korn/svin, 329 daa korn + 26 avlssvin. Trøndelag 1, Sau, 130 vinterfôra sauer. Vestlandet 1, Sau, 158 vinterfôra sauer. Nord-Norge 1, Sau, de 25 største sauebrukene, 270 v.f. sauer. Landet 1, Samdrift melkeproduksjon, 45 årskyr. Landet 2, Hva prioriterte partene? I det følgende er det vist hvordan de økonomiske virkemidlene ble fordelt mellom produksjonene korn, sau/lam og mjølk og storfekjøtt i krav, tilbud og endelig avtale. Fordelingen av de direkte økonomiske virkemidlene henger selvsagt sammen med politikkutformingen for øvrig. Endringen i inntekt er vist som kroner pr. bruk med angitt størrelse. Tabellene og figurene viser bare endringer i satser og endelig avtale. Kornproduksjonen Korn NBS Jordbrukets krav Statens Avtale tilbud Målpris korn 11 øre/kg 12 øre/kg 8 øre/kg 9 øre/kg Arealtilskudd, sone Bunnfradrag

9 Figuren viser bruttoeffekt av krav, tilbud og endelig avtale for ulike bruksstørrelser. Produksjon av sau/lam Sau/lam NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Avtale Tilskudd til ull, kr/kg Husdyrtilskudd dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd > 100 dyr, kr/dyr Lammetilskudd (O og bedre), kr/dyr Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr Beitetilskudd, kr/dyr Arealtilskudd (sone 6), kr/daa Arealtilskudd (sone 6,7), kr/daa 7 - Arealtilskudd (sone 5,6,7), kr/daa Driftsvanskeltilskudd, kr/daa Endring i kraftfôrpris, øre/kg ,5 0 0 Tilskudd til ferie og fritid Tak avløsertilskudd Dagsats sykdomsavløsning Bunnfradrag

10 Figuren viser bruttoeffekt av krav, tilbud og endelig avtale for ulike bruksstørrelser. Produksjon av melk og storfekjøtt Melk og storfekjøtt NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Målpris melk, øre/l Avtale Driftstilskudd melk, kr/foretak Husdyrtilskudd 1-16 dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd, >50 dyr, kr/dyr Andre storfe, kr/dyr Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr Beitetilskudd, kr/dyr Arealtilskudd (sone 1-5), kr/daa Arealtilskudd (sone 1-4), kr/daa 0 Arealtilskudd (sone 6,7), kr/daa +7 Arealtilskudd (sone 5-7), kr/daa 0 +8 Arealtilskudd (sone 6) Endring i kraftfôrpris, øre/kg ,5 0 0 Tilskudd til ferie og fritid + 3,1 % + 3,1 % +1,0% +1,0 % Tak avløsertilskudd Dagsats sykdomsavløsning Bunnfradrag

11 Figuren viser bruttoeffekt av krav, tilbud og endelig avtale for ulike bruksstørrelser. Det ble ved jordbruksforhandlingene i 2015 ikke foretatt ytterligere store endringer i innretningen av strukturen i areal- og husdyrtilskuddene. De endringene som ble foretatt i 2014 var kraftfulle nok, bare de får lov å virke over tid. Andre endringer Innføring av en ordning med tilskudd til utsiktsrydding på Vestlandet Avvikling av ordningen med tilskudd til frakt av pelsdyrfôr Omlegging av tilskudd til lammeslakt Avvikling av rentestøtteordningen - ingen nye kommer inn på ordningen. De som allerede er inne i ordningen vil få fullført løpet sitt Utvikling av et nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd Endring av reisetilskudd for veterinærer Utreding av harmonisering av tilskudd til mjølkeku og ammeku Fjerning av kravet om permanente gjerder mellom innmarksbeite og utmark Oversikt over jordbruksavtalene fra 2002 til 2015 I tabellen under vises priser, budsjettmidler og jordbruksavtaler fra 2002 til Alle tall i millioner kroner. I tabellen er det bare vist priser, budsjettmidler og endelig avtale. Andre finansieringselementer som inngår i rammen, som f.eks. økt effekt av jordbruksfradrag og bruk av ledige midler fra tidligere avtaler er ikke med i denne framstillingen. 11

12 Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre År Priser Budsjettmidler Avtale SUM Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet År Priser Budsjettmidler Avtale SUM Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet År Priser Budsjettmidler Avtale SUM Høyre, Fremskrittspartiet Nærmere om budsjettmidler over jordbruksavtalen I 2016 vil det bli brukt om lag 14,3 mrd. kroner til ulike tiltak over jordbruksavtalen. Disse midlene er fordelt på i alt 6 hovedgrupper av ordninger: Landbrukets utviklingsfond (investeringsvirkemidler mm.) 1,2 mrd. kroner Markedsregulering (i hovedsak RÅK-ordningen) 0,3 mrd. kroner Pristilskudd (distriktstilskudd, prisnedskriving korn osv.) 2,6 mrd. kroner Direkte tilskudd (areal-, husdyr-, beitetilskudd mm.) 8,4 mrd. kroner Utviklingstiltak (planteavl, dyreavl, rådgiving mm.) 0,2 mrd. kroner Velferdsordninger (avløsertilskudd, sjukepenger mm.) 1,6 mrd. kroner Innenfor hver av hovedgruppene igjen er det en rekke forskjellige ordninger. De som er best kjent for dere som aktive gardbrukere er ordninger i gruppa pristilskudd, direkte tilskudd og velferdsordninger. Dersom en ser på de 10 viktigste ordningene, målt etter størrelsen på bevilgningen, så vil en se at disse 10 ordningene «legger beslag på» om lag 80 prosent av de totale bevilgningene over jordbruksavtalen. Det betyr at det er svært viktig hvordan disse ordningene er innrettet for å kunne bidra til de formålene som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ansett for å være viktig i alle år, nemlig å bidra til å jevne ut inntektsforskjeller i jordbruket som skyldes ulike produksjoner, ulike bruksstørrelser og ulike geografiske produksjonsbetingelser. 12

13 Det er disse utjevningsformålene som har kommet under angrep etter at regjeringen Solberg tok over i Sylvi Listhaug var tidlig ute med å bruke karakteristikken «urettferdig» om den struktur- og geografidifferensieringen som lå inne i ordningene da hun tok over som landbruksminister. Hennes målsetting har vært å fjerne denne differensieringen så langt som mulig og hun har i noen grad lyktes med det, godt hjulpet av Venstre og KrF. Resultatet av denne utflatingen har vært at store bruksenheter i de beste jordbruksdistriktene har fått en langt sterkere vekst i inntektene enn mindre bruk i distriktene. Oversiktene over tilskuddsutbetalingene både i februar og juni 2014 viser dette veldig klart. Tabellen under viser de 10 største ordningene over jordbruksavtalen. Tilskuddsordninger Differensiering Forbruk Produksjon Struktur Geografi mill. kr Husdyrtilskudd x x (x) 2593 Kulturlandskapstilskudd 1706 Arealtilskudd x x 1431 Driftstilskudd til mjølk- og kjøttproduksjon (x) x x 1312 Avløsertilskudd x x 1178 Pristilskudd kjøtt x 819 Beitetilskudd x 803 Pristilskudd mjølk x 592 Prisnedskrivingstilskudd til korn x 573 Fylkesvise BU-midler (x) 548 SUM for 10 ordninger Sum midler over jordbruksavtalen Andel av budsjettmidler over avtalen % 80,5 Kilde: Prop. 127 S ( ) Jordbruket er tilført 45 mill. kroner i friske budsjettmidler over to år; 2015 og Ved forhandlingene i 2013, som gjaldt bevilgninger for 2014, ble jordbruket tilført 500 mill. kroner i økte budsjettmidler, altså over det 10-dobbelte. En vekst i budsjettmidlene er avgjørende for å kunne drive en aktiv fordelings- og utjevningspolitikk slik at driften på små og mellomstore bruk kan videreføres. En videreføring av budsjettmidlene på samme nominelle nivå innebærer i realiteten en reduksjon av midlene fordi det ikke kompenseres for den generelle prisveksten. Det som har skjedd i løpet av de siste to åra betyr at verdien av budsjettmidlene (inkludert korreksjon for veksten på 45 mill. kroner for 2016) har gått ned med om lag 650 mill. kroner. Denne utviklingen må endres. Et viktig tema i årets jordbruksforhandlinger vil være hvordan en skal få endret på denne situasjonen. Spørsmål 1. Bør det være et minstekrav ved årets forhandlinger at budsjettmidlenes kjøpekraft opprettholdes? 2. I jordbruksoppgjøret i 2014 ble det gjennomført store endringer i noen av tilskuddsordningene. Disse ble videreført ved forhandlingene i Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag ta en omkamp om disse endringene i forhandlingene til våren eller er det andre oppgaver som er mer viktig? 13

14 Utviklingstrekk i norsk jordbruk Norsk jordbruk er preget av sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og intensivering av husdyrproduksjonene. Dette har sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt for de fleste husdyrproduksjonene, på tross av at jordbruksarealet og arbeidsforbruket går ned år for år. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større del av råvarene til kraftfôr importeres. Tabellen under viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk jordbruk. Avgivelsesåret for Meld. St. 9 ( ) som var 2011, er satt til 100. År Befolkning i Norge Areal og kraftfôr 2 Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord Kornareal Kraftfôrforbruk Husdyrproduksjonene 6 Melk, ku Storfekjøtt Sau/lam Svin Fjørfe Import, landbruksvarer 11 Import av landbruksvarer, verdi 12 Import av landbruksvarer,volum Sjølforsyningsgrad* 13 Selvforsyningsgrad Selvforsyningsgrad, jordbruk 15 Selvforsyningsgrad, jordbruk, produsert på norsk fôr Arbeidsforbruk 16 Arbeidsforbruk i jordbruket Kilder: SLF, SSB, NILF *: Linjene 13, 14og 15 viser selvforsyningsgraden i perioden , regnet på energibasis (Resultatkontrollen). 14

15 Utvikling i jordbruksarealet Tabellen under viser utviklingen i jordbruksareal (dekar) fra 2005 til År Jordbruksareal i drift i alt Av dette, fulldyrka jord Korn og erter Overflatedyrka jord, slått og beite Siden 2005 har det fulldyrka arealet i Norge gått ned med dekar, og kornarealet har gått ned med dekar. Med et fulldyrka areal på 8,103 millioner dekar og en befolkning på drøyt 5,1 millioner, har vi nå 1,58 dekar fulldyrka jord per person i Norge. Årsaken til overflatedyrka jord, slått og beite har økt i perioden er etter alt å dømme at flere velger å ekstensivere drifta, og å la dyra beite på innmark framfor å høste arealene. Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. Ifølge Skog og Landskap kan nye 12,3 millioner dekar dyrkes opp. Av dette utgjør produktiv skogsmark 6,9 millioner dekar, myr utgjør 4,3 millioner dekar, og i overkant av 1 million dekar er definert som annen jorddekt fastmark. Kraftfôrforbruket i norsk husdyrproduksjon har økt jevnt de siste årene, fra knapt 1,7 millioner tonn i 2005 til vel 1,99 millioner tonn i Årsakene til det stadig økende kraftfôrforbruket er en sterk vekst i produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag som svin og fjørfe, samtidig som at særlig melkeproduksjonen har blitt intensivert med fokus på høyere avdrått per dyr. Anvendelsen av norsk korn i kraftfôr og dermed også importbehovet av ulike kraftfôrråvarer vil avhenge av bl.a. vær- og treskeforhold. Slik sett kan en få store utslag mellom år når det gjelder importbehovet. Den langsiktige utviklingen viser likevel at norsk kornproduksjon er fallende og at en stadig større andel av kraftfôrråvarene må importeres. Dersom en forutsetter en fortsatt nedgang i norsk jordbruksareal, økende produksjon av kraftfôrkrevende kjøttslag, og fortsatt intensivering av melkeproduksjonen, er det liten grunn til å anta at behovet for import av kraftfôrråvarer skal avta i årene framover. På sikt er dette med på å utfordre legitimiteten til norsk matproduksjon, ved at en stadig større del av innsatsfaktorene importeres framfor å produseres i Norge. Tabellen viser utviklingen i norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent Karbohydrat Fett Protein Totalt Utvikling i husdyrproduksjonene De senere årene har produksjonen av grovfôrbaserte husdyrprodukter stagnert/gått tilbake, mens produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag har økt betydelig. På tross av at det både er markeds- og ressursgrunnlag for å øke produksjonen av kjøtt basert på grovfôr og beite i Norge, er det et stort underskudd av norskprodusert storfekjøtt. Årsakene til dette 15

16 er bl.a. en reduksjon i antall melkekyr som igjen fører til færre kalver per ku. Den spesialiserte kjøttproduksjonen på ammekyr har ikke klart å kompensere for dette. Melkeproduksjonen i Norge er i stor endring. I løpet av de ti siste årene er antallet melkeprodusenter over halvert, og det er nå om lag gjenværende melkeprodusenter i Norge. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste årene, til liter, og gjennomsnittsbesetningen er nå på 24,6 årskyr. På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske melkeprodusenter om lag like mye melk som tidligere, drøyt millioner liter. Intensiveringen av melkeproduksjonen, med færre melkekyr og økende avdrått, har gitt seg utslag i at en økende del av fôrsammensetningen i melkeproduksjonen består av kraftfôr, og en synkende del av fôrsammensetningen består av beite. Samtidig øker grovfôrandelen i fôrsammensetningen, fordi en ved høyere ytelser er avhengig av mer og bedre grovfôr. Tabellen viser antall melkekyr, avdrått og fôrsammensetning År Antall melkekyr i Norge Avdrått, liter/årsku Grovfôr (% av totalt fôropptak) 43,6 45,3 Kraftfôr (% av totalt fôropptak) 37,7 43,4 Beite (% av totalt fôropptak) 15,5 9,7 Høy og poteter (% av totalt fôropptak) 1,4 0,4 Annet fôr (% av totalt fôropptak) 1,8 0,2 Import av landbruksvarer Importen av landbruksvarer har økt fra 16,5 mrd. kroner i 2000 til drøyt 53,2 mrd. kroner i Økningen fra 2013 til 2014 var på 7%. I volum har importen økt fra tonn i 2000 til tonn i I underkant av 70 % av importen kommer fra EU med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene. Over 20 % av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og der viktige importvarer er proteinråvarer til fiskefôr og soyabønner. Økende import kombinert med underdekning av flere varer som kan produseres i Norge, viser at det er store markedsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Dette betinger økte inntektsmuligheter for bøndene, samt et tollvern som sikrer avsetningen av produktene. Spørsmål 1. Hvilke områder ser du på som mest utfordrende i årets jordbruksforhandlinger? 2. Hvilke overordnede prioriteringer bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag ha i årets forhandlinger? 3. Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere noen produksjoner høyere enn andre i årets forhandlinger? I så fall, hvilke? 16

17 4. Hvilke ordninger over jordbruksavtalen bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere opp eller ned i årets jordbruksforhandlinger? Økologisk jordbruk Målet om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020 står fast også med H-FrP-regjeringen. Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 11,5 prosent fra 1. halvår 2014 til 1. halvår 2015, målt i verdi. Veksten skyldes delvis økte priser. Både omsetningen og prisnivået for økologiske grønnsaker og frukt økte i Dette skyldes en større produksjon av lagringsgrønnsaker. Det er potensial for økt produksjon av frukt og grønt, da det i hele sesongen suppleres med importerte varer. Det er uheldig for norsk jordbruk at veksten på økologiske varer på frukt og grønt området dekkes av importerte varer. Omsetningen av økologiske egg i dagligvarehandelen har hatt en økning med ca 40 mill fra 1. halvår 2010 til 1. halvår Dette betyr at salget har doblet seg i verdi fra Søtmelk har også en økning i omsetningen. Det er en balansegang hvor stor den økonomiske godtgjørelsen skal være gjennom prisene i markedet og via produksjonstilskudd. Tilskuddene har vært utløsende for at foretak legger om til økologisk produksjon. Opprinnelig var omleggingstilskuddet høyt, men det har etter hvert blitt redusert til fordel for andre økologiske tilskudd som årlig arealtilskudd og husdyrtilskudd. De seinere årene har det vært en forutsigbarhet med arealtilskuddene. Satsen for grasareal var en stund så høy at den bidro til ekstensivering og dårlig agronomi. I 2016 blir det startet opp et samarbeidsprosjekt mellom OIKOS, Bondelaget, landbruksrådgivningen, fylkesmennene og NBS kalt «Landbrukets ØKOLØFT». Aina Bartmann er ansatt som prosjektleder. Målet er å få flere til å legge om til økologisk drift. Det skal knyttes 30 inspirasjonsbønder til prosjektet. Spørsmål Hvordan øker vi produksjonen av økologisk produkter som det er et marked for? 1. Høyere arealtilskudd 2. Høyere pristilskudd pr produserte enhet 3. Økt fokus på faglige tiltak og rådgiving. Midler til investeringer og drift Investeringsmidlene i jordbruket inngår som en del av totalramma i jordbruksoppgjøret. Innenfor ei avgrenset ramme vil en vesentlig økning av investeringsmidlene føre til at driftsøkonomien svekkes fordi disse midlene må tas ut fra poster som bidrar til den løpende inntektsdannelsen i jordbruket. Dette kan også medføre ei omfordeling, fra alle bønder som i dag mottar tilskudd med formål produksjon og arealforvaltning, til produsenter som foretar større investeringer. Diskusjonen om hvordan investeringsmidlene brukes er høyaktuell i forbindelse med løsdriftskravet som utløser behov for store investeringsmidler. 17

18 Spørsmål 1. Bør midlene som i dag er øremerket investeringer vris over på produksjonstilskudd slik at bonden i større grad finansierer med basis i den løpende drifta? 2. Hva slags prioriteringer av investeringsmidlene bør foretas for melkekufjøs som en følge av løsdriftskravet dersom det blir opprettholdt? Regjeringsplattformen for Om landbruk kan en lese følgende: Norsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som respekten for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Høyre og Fremskrittspartiet vil arbeide for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven. Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Jord- og skogbrukernes stilling som selvstendig næringsdrivende skal styrkes. Regjeringen vil opprettholde avtaleinstituttet i jordbruket, og legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet, jf samarbeidsavtalen. Norske matprodusenter skal ha konkurransedyktige rammebetingelser for etablering og produksjon. Landbruket er viktig for mat- og planteproduksjon, bosetting og kulturlandskap i Norge. Beitedyr bidrar positivt til å opprettholde kulturlandskapet. Landbruket viderefører lange mattradisjoner, og skal ha som hovedoppgave å levere trygg kvalitetsmat. Norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. Et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres. Regjeringen ønsker et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringen vil derfor innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon. Det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det vil styrke kapitalsituasjonen, øke omsetningen og bedre rekrutteringen. Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis. I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres. Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. 18

19 Regjeringen vil: Forenkle støttestrukturen. Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket. Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken. Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving. Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning. Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer. Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet. Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket. Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet. Skognæringen er viktig for Norge. Mange mennesker har hatt en trygg arbeidsplass i næringen, og potensialet for verdiskaping er stort. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skognæringen har betydelig vekstpotensial og bør derfor stimuleres til å utvikle nye markedsområder. Regjeringen vil: Utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket. Legge til rette for å øke avvirkningen av skog. Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning. Styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste årene. Legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. Tilpasse transportbestemmelsene for tømmer, så langt det er mulig, i møte med konkurransen fra våre handelspartnere. Søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål. Regjeringserklæringen angir retning innen viktige politikkområder, men det er behov for forpliktende formuleringer. Utsagn som «Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn» må konkretiseres i stortingsmeldinga, dersom formuleringen skal få politisk verdi. Det er også viktig å få fram de områdene som ikke er nevnt. Dette gjelder f. eks utvikling i antall bruk, rekruttering og om maten skal produseres på norske ressurser. 19

20 Spørsmål Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i arbeidet med ny stortingsmelding vektlagt tollvern, markedsordninger, gjennomføring av årlige jordbruksforhandlinger, videreføring av juridiske virkemidler og utjevning mellom produksjoner, bruksstørrelser og ulike områder. 1. Er det noen av disse områdene som ikke bør prioriteres i det videre arbeidet? 2. Er det andre områder som skal tas inn? Arbeidsgrupperapporter som blir lagt fram i januar/februar 2016 Det er 3 arbeidsgrupperapporter som vil bli lagt fram i januar/februar Så fort rapportene er endelig ferdige vil de bli lagt ut på vår hjemmeside De tre arbeidsgruppene er : 1 Forenkling av virkemidlene over jordbruksavtalen 2 Økt rekruttering 3 Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene I hvilken grad rapportene vil bli fulgt opp under jordbruksforhandlingene eller de vil bli en del av regjeringens nye stortingsmelding om jordbruksnæringen, som skal foreligge innen utgangen av 2016, er usikkert. Forenkling av virkemidlene over jordbruksavtalen Arbeidsgruppa har hatt følgende mandat. «Arbeidsgruppa skal gjennomgå jordbruksavtalens virkemidler og foreslå forenklinger som gir et enklere og mer oversiktlig virkemiddelsystem. Det skal foreslås et virkemiddel- system, med færre og enklere ordninger, og som er mer målrettet mot økt effektiv mat- produksjon, på små og store bruk over hele landet. Det skal legges vekt på forenklinger for de næringsdrivende og en enklere forvaltning. Gruppa skal vurdere konsekvenser av forslagene, både hver for seg og samlet. Herunder skal forholdet til Norges forpliktelser iht. WTO-regelverket omtales og tas hensyn til. Utredningen skal ikke omfatte de markedsbalanserende ordningene under Omsetningsrådet eller kvote- og prisutjevnings- ordningen for melk.» Under jordbruksforhandlingene 2014 foreslo regjeringen 29 forenklingstiltak. De aller fleste forslagene gikk ut på å avvikle ordninger, som f.eks. tidligpensjon. Etter NBS sin mening var regjeringens forenklingsforslag rene kuttforslag for å spare budsjettmidler. Fra NBS sin side har det vært et overordnet mål at de forenklingsforslagene som støttes, skal følges opp med en anvisning av hvilke ordninger pengene kan overføres til. Forenklingsarbeidet skal ikke være en fordekt kutting i og inndraging av budsjettmidler. Fra regjeringens side er det bare to eksempel på at et forenklingsforslag er fulgt opp med økning på et annet tiltak. I statens reviderte tilbud av ble arealtilskuddet til grovfor øket med 4 kr per dekar i sone 6 for å kompensere for avvikling av tilskudd til vinterskadd eng. Det andre punktet som ble fulgt opp var lammeslakttilskuddet. Bonden bruker i gjennomsnitt 30 minutter på å fylle ut søknad om produksjonstilskudd, så forenklingsarbeidet kan ikke begrunnes med at bonden skal få en enklere hverdag. 20

21 Den endelige rapporten finner dere på Arbeidsgruppa fremmer ikke konkrete forslag, men presenterer en opplisting av de ulike ordningene på jordbruksavtalen samt en vurdering av ordningene opp mot noen kriterier for forenkling. Se pkt. 8 i rapporten. I mandatet heter det «Gruppa skal vurdere konsekvenser av forslagene, både hver for seg og samlet». Siden det ikke blir fremmet konkrete forslag, blir det heller ikke foretatt en vurdering av konsekvenser av forslagene, verken hver for seg eller samlet. Spørsmål 1. Er det noen ordninger dere vil anbefale at NBS skal foreslå forenklet, i tråd med vurderingene til gruppa. 2. Er det ordninger dere mener ikke bør «forenkles». Økt rekruttering Arbeidsgruppa har hatt følgende mandat: "Med bakgrunn i identifiserte utfordringer knyttet til rekruttering til landbruket skal gruppen vurdere hvordan det best kan tilrettelegges for å sikre at motivert ungdom vil etablere seg i næringen, både innenfor det tradisjonelle landbruket og innenfor bygdenæringene. Utredningen avgrenses til kun å gjelde rekruttering til primærnæringen. Det gjøres ingen egne vurderinger av skogsektorens rekrutteringsutfordringer i denne utredningen. Den partssammensatte gruppen skal særskilt se på kompetansebehov, herunder behov og muligheter for å stille kompetansekrav. Gruppen skal videre vurdere hva som er spesielt relevant for rekruttering, samt tiltak som kan bygge stolthet og optimisme om landbruket som næringsvei. Arbeidet skal i hovedsak bygge på eksisterende kunnskap og forskning. Drøftingene skal skje innenfor rammene av gjeldende landbrukspolitikk. Tidligere utredninger om rekruttering har vist at det er geografiske skiller når det gjelder rekrutteringsutfordringer. Det er også langt færre kvinner enn menn som overtar gårdsbruk. Disse elementene må inngå i drøftingen. Med bakgrunn i identifiserte utfordringer skal arbeidsgruppen foreslå endringer og nye tiltak som kan bidra til økt rekruttering. I skrivende stund har ikke gruppa avlevert noen endelig rapport, men den er rett rundt hjørnet. Etter det vi kjenner til har arbeidsgruppen vært særskilt opptatt av å se på mulighetene innenfor næringa, og å peke på de områdene som kan øke næringens attraktivitet for morgendagens gårdbrukere. I tillegg til vektlegging av forutsigbare rammebetingelser og muligheter for god lønnsomhet i landbruksdriften er det særskilt fire områder som er vurdert som spesielt relevante for drøfting av rekrutteringen til landbruket. Dette er: Kompetansens betydning for utvikling i landbruket Oppstartslettelser og tilrettelegging for bonden som bedriftsutvikler Sosiale forhold, familieliv og likestilling Landbrukets omdømme. Samlet sett utgjør disse viktige elementer for en helhetlig drøfting av rekrutteringsspørsmålet i landbruket og arbeidsgruppen har foreslått ulike tiltak innenfor disse fire områdene som dere vil finne i rapporten når den foreligger. 21

22 Spørsmål/oppgaver 1. Gå gjennom arbeidsgruppens forslag til tiltak og vurder om dere er enige i disse eller ikke. 2. Er det andre tiltak i forbindelse med rekruttering som dere meiner bør fremmes? Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene Ved Stortinget si handsaming av jordbrukstingingane 2014 vart det bestemt å oppnemne ei arbeidsgruppe som skulle vurdera landbruket si rolle som klimaforureinar, og mogelege utfordringar for landbruket med omsyn til utsleppsreduksjonar- og korleis landbruket evt kan bidra til å minska skadane ved klimagassutslepp. Det store spørsmålet er er landbruket eit problem eller ein del av løysinga når det gjeld å redusera utsleppet av klimagassar. Mandatet for arbeidsgruppa har vært: «Arbeidsgruppa skal avgi en rapport som vurderer gjeldende norsk klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Basert på dette skal arbeidsgruppa kartlegge kunnskapsstatus nasjonalt og definere kunnskapshull. Arbeidsgruppa skal også vurdere eventuelle forskningsbehov fremover. Utredningen skal både omfatte hvilke muligheter klimaendringer vil kunne gi for norsk landbruk, og samtidig hvilke utfordringer som vil måtte håndteres. Arbeidsgruppa skal også vurdere om norsk jordbruk er rustet for å møte eventuelle endringer i forbrukernes etterspørsel etter mat produsert med et lavere klimaavtrykk. Utredningen skal også omfatte opptak i skog og lagring i jord, basert på ny kunnskap fra klimapanelet og nye framskrivinger i Norge. Utredningen skal ha et nasjonalt perspektiv og gjennomføres innenfor målene som er satt for gjeldende norsk landbrukspolitikk. Økonomisk, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal så langt mulig, utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Arbeidsgruppa skal avgi sin rapport innen Parallelt med dette arbeidet er det også igangsatt et arbeid med å gjennomgå miljøvirkemidlene under jordbruksavtalen, der virkemidler innenfor avtalen relatert til klimautfordringene skal inngå. Det er derfor nødvendig med kontakt og koordinering mellom disse to gruppene.» Gruppa vart formelt stifta tidleg sommar 2015, og har hatt mange møte. Som mandatet fortel oss, arbeidet har vist seg å vera svært omfattande, og no på slutten av arbeidet ligg det store mengder bakgrunnsmateriale som tillegg til ein rapport som skal vera avslutta midten av februar Det har vist seg at det ikkje er mogeleg å presentera ein kort rapport avdi fagfelta er mange, og innspela frå ulike fagfolk krev at det vert vist respekt for desse. Klimaspørsmåla har sommar og haust/vinter 2015 vore svært mykje framme i media, også landbruket med sine klimagassutslepp har fått spalteplass. Særleg drøvtyggjarane våre, kyr, sauer, og geiter er gjort til store syndebukkar. Sjølv statsministeren har på sin enkle måte adressert problemet før ho reiste til klimatoppmøtet i Paris. Norsk landbruk får ansvar for omlag 9 % av dei totale klimagassutsleppa i Noreg. Av dette blir transport, eller bruk av fossilt drivstoff i matproduksjonen og transporten av matvarer berre tillagt omlag 30 %. 22

23 CO'2, metan og andre mindre gasstypar kjem som utslepp frå jord, der mellom anna oppdyrka myr gjev stort utslepp. Spørsmålet om husdyra våre er store syndebukkar i klimaspørsmålet kan me velja å ta humoristisk, men sidan store deler av samfunnet vårt er opptekne av problemet, bør NBS freista gje nokre svar. All matproduksjon, dyrking av åkerkulturar, husdyrhald, hausting av gras, fortæring av matprodukta, svinn av overskot i matproduksjonen, rotning av gras og vidare, gjev utslepp av skadelege klimagassar. Når matproduksjon likevel av openberre grunnar er naudsynt for dei same folka som er redde for klimagassutsleppa, bør jordbruket vera med på å sjå på om det er mogeleg med utsleppsreduksjonar, og også vera i stand til å presentera bærekraftige løysingar på korleis redusera og lagra meir av dei gassane som er skadelege. Matsvinnet åleine representerer store utslepp undervegs i produksjonen og transporten av mat. Av 4 innkjøpte handleposar med like matvarer i kvar pose, kastar me 1 pose i søpla ubrukt, altså 25%. Sidan forbrukarane som ikkje er bønder representerer langt dei fleste som kjøper mat, ser me at haldningsendringar mellom forbrukarane nyttar. Produksjonsmåten som kjøtet, mjølka, grønsakene og kornet er produsert etter, har i fylgje NBS heilt klare forbetringspotensiale. Ved å fokusera på produksjonsmåten vil me oppnå matproduksjon meir i tråd med tåleevnen til natur og miljø- og dermed klima. Positiv sideeffekt av dette vil truleg vera meir helsemessig sunn mat. Matjorda må få eit mykje sterkare vern enn idag, og matjorda må sjåast på som ein avgrensa ressurs der eit av måla er å gjera matjorda evigvarande fruktbar. Beiteland, matjord med høgt organisk innhald, og ein godt stelt skog vil vera store karbonlager for å ta bort overskot av såkalla skadelege klimagassar. Difor må optimal drift og stell av desse i framtida vera det førande. Målet om matproduksjon i tråd med folketal og folkevekst, og ei fruktbar jord kan nåast om våre politikarar let fornuften sigra. Dersom landbrukspolitikken framleis skal underleggjast krav om effektivitet som i ein fabrikk, og der målet er billegast mogeleg mat til forbrukaren, har landbruket ingen sjangs om å nå målet om å redusera utsleppa av skadelege klimagassar. NBS har eit viktig arbeid med å freista endra noverande landbrukspolitikk i meir natur, miljø og klimavenleg retning. Som medlem og deltakar i studiering har du sikkert gode innspel? Trur du det er von om å forma ein slik politikk, der «alle bønder» er med inn i framtida? Rapporten for klimagruppa vil ikke bli lagt fram før 4. februar. Spørsmål Vurder innholdet i rapporten når den er offentliggjort og kom med tre forslag til praktiske klimatiltak som er mulig å gjennomføre på din gard. 23