ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2011/12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2011/12"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2011/12 November

2 Innholdsliste 1 Innledning Høgskolens kvalitetspolitikk Studier og studieproduksjon Studenttall og studiepoengsproduksjon Antall studenter Studiepoengproduksjon Karakterfordeling og strykprosent Strykprosent Karakterfordeling (bokstavkarakterer) HiMolde sammenlignet med sektoren Høgskolens kvalitetstiltak Oppfølging av tiltak nevnt i årsrapporten 2010/ Tiltak for studentene Internasjonale studenter Praktisk organisasjonsopplæring for studenttillitsvalgte Studiemiljøpris Tiltak for de ansatte Pedagogisk forum og fagseminarer Kvalitetsutviklingsmidler Pedagogisk opplæringsprogram Pedagogisk pris Generelle kvalitetstiltak Kvalifikasjonsrammeverket Bibliotekets bidrag til studiekvalitet Evaluering av studiekvalitet Kvalitetsteam Prosess for emne- og studieevaluering Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Andre evalueringer Revisjon av kvalitetssystemet Oppsummering og tiltak Referanser Vedlegg Studieprogrammet studieåret 2011/ Kvalitetssikrede studieplaner i 2011/ Emneevalueringer ØIS

3 Liste over tabeller Tabell 3-1: Totalt antall registrerte studenter. Høstsemester Tabell 3-2: Antall registrerte studenter ved HiMolde pr. 1. oktober regnet om til heltidsekvivalenter... 8 Tabell 3-3: Studiepoeng (60-poengsenheter) (kalenderår) Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall studiepoengproduksjon pr student (heltidsekvivalent) pr kalenderår, Tabell 3-8: Studenter (egenfinansierte) fordelt på studienivå Tabell 3-9: Masterstudier Tabell 3-10: Bachelorstudier HS Tabell 3-11: Bachelorstudier ØIS Tabell 3-12: Gjennomføring og frafall på bachelornivå Tabell 3-13: Gjennomføring og frafall på mastergradsnivå Tabell 3-14: Studenter (heltid) per faglige årsverk Tabell 4-1: Utvekslingsstudenter Tabell 5-1: Nye studiepoeng per student sortert på fagområder Tabell 9-1: Emner evaluert høsten 2011 på ØIS Tabell 9-2: Emner evaluert våren 2012 på ØIS Liste over figurer Figur 3-1 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent i perioden Figur 3-2 Strykprosent ved Høgskolen i Molde Figur 3-3 Strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS Figur 3-4 Prosentvis karakterfordelingen i 2011 fordelt på institusjonstype Figur 3-5 Karakterfordeling ved avdeling ØIS og MSc i logistikk Figur 4-1 Andel utenlandske studenter Figur 5-1 Studie- og emneevaluering

4 1 Innledning Utvikling av høgskolens kvalitetssikringssystem er et kontinuerlig arbeid. Den første utgaven av kvalitetshåndboka var ferdig i juni 2005, og revidert første gang i I 2012 ble håndboka revidert på nytt, samtidig som det er gjennomført en omfattende endring i det elektroniske kvalitetssystemet. Kvalitetshåndboka er nå en overordnet beskrivelse av kvalitetssystemet. Arbeidsmåten og prinsippene en arbeider etter i kvalitetssikringsarbeidet gjennom prosessene er: Planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring (jfr. Demings sirkel). Årsrapport om studiekvalitet utarbeides årlig som en del av høgskolens kvalitetsarbeid. Rapporten oppsummerer forrige studieårs arbeid med studiekvalitet både på avdelingsnivået og sentralt. I tillegg gjøres det analyserer av nøkkeltall om interne forhold og sammenliknet med sektoren. Studiesjefen har ansvar for å utarbeide rapporten med innspill fra avdelingene. Rapporten skal oppsummeres med tiltak til kommende studieårs arbeid med studiekvalitet. Studieutvalget gjennomgår rapporten før den legges frem for styret til behandling. 4

5 2 Høgskolens kvalitetspolitikk Høgskolens styre vedtok våren 2012 en ny strategisk plan for perioden Arbeidet med strategisk plan har pågått over en lengre periode med involvering av ansatte, avdelingene og styret. I strategisk plan for står det bl.a. annet under høgskolens formål: Høgskolen i Molde er en statlig vitenskapelig høgskole i logistikk, hvor de faglige basisområdene er helse- og sosialfag, sport- og event, ledelse, logistikk, samfunnsfag og økonomi. Høgskolen skal tilby utdanning, forskning og formidling av høy internasjonal kvalitet, og utføre egen FoU-aktivitet i samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. For hovedområdet Utdanning er bl.a. følgende strategier beskrevet: Høgskolen skal tilby forskningsbasert, fremtidsrettede utdanninger av høy kvalitet og ha særlig fokus på syke- og vernepleieprofesjonsutdanningene, samt vurdere utvikling av nye fleksible studier rettet inn mot samfunnets behov. Høgskolen skal sikre god rekruttering av nasjonale og internasjonale studenter, tilby internasjonale studier og øke studentutvekslingen. Høgskolen skal sikre opptak av godt kvalifiserte og motiverte studenter samt et godt lærings- og studiemiljø, slik at flest mulig gjennomfører sine studier på normert tid. Høgskolens forskerutdanning skal holde internasjonalt nivå og synliggjøre høgskolens hovedprofiler. Den skal være en integrert del av høgskolens forskningsaktivitet og bidra til rekruttering av høyt kvalifiserte vitenskapelig personell. For hovedområdet Formidling og samfunnskontakt er bl.a. følgende strategier beskrevet: Høgskolen skal sammen med interne og eksterne partnere, videreutvikle Molde Campus som møteplass for kunnskapsbygging, forsterke høgskolens identitet, omdømme og attraktivitet, og bidra til at Molde videreutvikles som studentby. Høgskolen utarbeider årsplaner og setter styringsparametere på grunnlag av strategisk plan. Rapportering gjøres årlig i forbindelse med høgskolens rapport og planer til departementet. Høgskolens arbeid med kvalitetssikringssystemet har gjort det lettere å foreta systematiske evalueringer som kan sammenlignes over tid. Dette gir kunnskap om hva institusjonen både er dyktige på, hva som bør videreutvikles og hva som må forbedres. Studieutvalget Studieutvalget har fått ansvar for å følge opp kvalitetssikringsarbeidet. I tillegg til de oppgaver studieutvalget har i følge kvalitetshåndboka, er studieutvalgets møter en arena for informasjonsutveksling og dialog på tvers av avdelingene. Dette er viktig for å få innsikt og kunnskap om det som er felles for avdelingene og det som er avdelingenes egenart. Arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet har vært med på å bygge bro mellom avdelingene og gjennom dette arbeidet har vi fått til et felles system for hele institusjonen. Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) har i følge Lov om universiteter og høgskoler ( 4-3, tredje ledd) et særlig ansvar for oppfølging og utvikling av læringsmiljøet ved høgskolen. LMU rapporterer direkte til styret, og de lager en årsrapport hver høst. Læringsmiljøutvalget er avhengig av å få tilbakemelding fra studentene om hva de mener må forbedres, og dialogknappen er en av de mulighetene studentene har til å gi både ros og ris. 5

6 Alle universiteter og høgskoler er pålagt å tilfredsstille kravene til universell utforming. Universell utforming betyr at institusjonene skal tilrettelegge slik at studenter med nedsatt funksjonsevne kan kunne delta i undervisning/studietilbud på lik linje med andre. Dette prinsippet er nedfelt i høgskolens strategiplan. LMU har blant annet som oppgave å se til av høgskolen oppfyller disse kravene for studenter som har behov for det. Våren 2010 utarbeidet LMU ny handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne , som ble vedtatt av styret i april

7 3 Studier og studieproduksjon I studieåret tok høgskolen opp studenter til 6 masterstudier, 11 bachelorstudier, 12 årsstudier og videreutdanninger og ett phd-studium. Oversikt over studiene finnes i vedlegg Studenttall og studiepoengsproduksjon Studenttallet ved HiMolde fortsetter å stige, og høsten 2012 er det høgeste tallet registrert noen gang ved høgskolen. Per 1. oktober 2012 er det registrert totalt 2432 studenter ved HiMolde. Dette er en økning på 18,7 % i forhold til studenttallet høsten I tallet har vi inkludert studenter som deltar på studiepoenggivende betalingsstudier i regi av EUV. Det er også studenter tilknyttet EUV som står for den største økningen i studenttallet i forhold til høsten Det er blant annet satt i gang et bachelorstudium i rettsvitenskap i samarbeid med Folkeuniversitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø med totalt 295 studenter. Høsten 2012 er det i tillegg registrert 32 doktorgradsstudenter i logistikk Antall studenter Tabell 3-1 viser totalt antall registrerte studenter (antall hoder) ved Høgskolen i Molde høsten I tabellen er studenter på både internt- og eksternt finansierte studier (for eksempel videreutdanning i psykososialt arbeid barn/unge og betalingsstudier under EUV) inkludert. Tabell 3-1: Totalt antall registrerte studenter. Høstsemester Avdeling Avdeling HS Avdeling ØIS Emnestudenter, utvekslingsstud. og EVU stud Sum HIM kilde: Database for statistikk over høgre utdanning. underlagt ØIS, men er her skilt ut fra avdelingen. NB! De fleste emnestudenter, EVU-studenter og utvekslingsstudenter er studenter ved Tabell 3-1 viser at vi i oddetallsårene fram til 2009 totalt har en liten nedgang i studenttallet i forhold til tallet foregående år. Dette skyldes at vi på de fleste videreutdanninger og deltidsutdanninger ved avdeling HS har opptak av studenter kun annet hvert år. Av samme grunn er det nedgang i studenttallet ved avdeling HS høsten På grunn av stort opptak ved avdeling ØIS økte likevel det totale studenttallet ved høgskolen høsten 2011 i fht. tallet Høsten 2012 ble det igjen tatt opp studenter til videreutdanninger og masterstudiet ved avdeling HS. Til tross for at antall nye opptatte studenter ved avdelingen økte fra 272 høsten 2011 til 445 høsten 2012, så er det totale antall studenter ved avdelingen lavere enn det en skulle forvente ut fra tidligere års "topper" i oddetallsår med opptak på videreutdanningene. Nedgangen skyldes nedgang i tallet på antall studenter på heltidsstudiet i sykepleie, og avviklingen av deltidsstudiet i sykepleie der de siste studenter ble uteksaminert våren Ved avdeling ØIS er det registrert en jamn økning i studenttallet fra høsten 2007 til høsten 2011 med en utflating i Studenttallet på bachelor i logistikk har hatt størst økning de 7

8 siste årene. Høsten 2007 var det registrert bare 38 studenter på dette studiet, mens studenttallet høsten 2012 var på 130. En stor andel av de som er registrert som emnestudenter er studenter fra Høgskolen i Ålesund som tar emner fra studiet i internasjonal logistikk som valgfag. De fleste emnestudenter, EVU-studenter og utvekslingsstudenter er knytta til studier og emner som er underlagt avdeling ØIS. Legger vi dette til grunn er det en betydelig økning av studenttallet ved denne avdelingen i forhold til høsten En del av studieprogrammene ved Høgskolen i Molde er lagt opp som deltidsstudier. For at studenter på disse studiene ikke skal telle på lik linje med heltidsstudentene når det gjelder for eksempel studiepoengproduksjon per student, blir deltidsstudentene regnet om til heltidsekvivalenter. Deltid vernepleie over 4 år har 75 % progresjon i forhold til heltidsstudiet, og en student på dette studiet tilsvarer da 0,75 heltidsekvivalent. Tabell 3-2 viser tallet på heltidsekvivalenter ved Høgskolen i Molde per 1. oktober. Tabell 3-2: Antall registrerte studenter ved HiMolde pr. 1. oktober regnet om til heltidsekvivalenter Avdeling Avdeling HS Avdeling ØIS Emnestud., utvekslingsstud. og EVU stud Sum kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Studiepoengproduksjon Antall studiepoeng som studentene produserer er et viktig bidrag i finansieringen av høgskolen. Tabell 3-3 viser total studiepoengproduksjon (målt i antall 60-studiepoengh enheter) for studentene ved HiMolde i årene I tallene inngår også studiepoengproduksjon for eksternt finansierte studier. Tabell 3-3: Studiepoeng (60-poengsenheter) (kalenderår). Avdeling / År Avdeling HS 436,5 432, ,3 451,8 476,3 Avdeling ØIS , ,7 709,6 735,9 797,7 Emnestud., utvekslingsstud. 6,8 10,2 0,5 9,6 2,4 14,2 og EVU student SUM HIM 1103,3 1149,2 1126,6 1076,3 1230,9 1190,1 1288,1 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning. NB! Emnestudenter og utvekslingsstudenter er lagt under HSM Uspesifisert enhet til Fra 2009 har DBH lagt disse inn under den avdeling hvor emnene de avlegger eksamen i hører til). I 2011 ble det totalt produsert 1288,1 nye 60-studiepoengenheter ved Høgskolen i Molde. Dette er en økning på 8,2 % i fht den totale produksjonen i I tabellen er produksjonen ved eksternt finansierte studier inkludert. Ser vi på studiepoengproduksjonen for internt finansierte studenter, så økte den fra 1179,5 60-studiepoengs enheter i 2010 til 1247,3 enheter i Dette gir en økning i produksjonen på 5,7 %. 8

9 3.1.2 Studiepoengproduksjon per student Dersom vi ser på studiepoengproduksjonen i forhold til studenttallet, så vil dette kunne gi et bilde for hvor effektive studentene ved Høgskolen i Molde er. En fulltidsstudent skal normalt avlegge i gjennomsnitt 60 studiepoeng per år dersom han/hun skal kunne fullføre studiet på normert tid. Skal vi kunne sammenligne slike tall over tid, må vi se på noenlunde sammenlignbare tall. Dette kan til en viss grad gjøres ved å se på studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent student i perioden. I Tabell 3-4 har vi sett på den totale studiepoengproduksjon hvert kalenderår dividert med gjennomsnittlig antall heltidsekvivalenter høst/vår det aktuelle kalenderåret. Vi må uansett være klar over at ulike forhold kan gjøre det vanskelig fullt ut benytte studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent som et mål for kvalitet og effektivitet. Vi vet f.eks. at selv om mange studenter er registrert på et heltidsstudium, så er de i praksis deltidsstudenter fordi de jobber ved siden av studiene. Dette gjelder spesielt studenter ved avdeling ØIS. Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall studiepoengproduksjon pr student (heltidsekvivalent) pr kalenderår, Avdeling / År Avdeling HS 56,2 51,6 54,6 48,4 57,4 50,6 52,3 Avdeling ØIS 43,2 45,7 46,4 45,7 47,7 47,2 47,8 SUM HIM 48,2 48,2 49,8 46,8 51,3 48,0 47,8 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Tabell 3-4 viser en gjennomsnittlig produksjon per student på mellom 45 og 51 i perioden. Mens det for studenter ved avdeling ØIS er en relativt stabil poengproduksjon per student, er det stor variasjon ved avdeling HS. En del av forklaringen er studieopplegget på en del av studiene ved avdeling HS der studiepoengene ikke er likt fordelt for vår- og høstsemesteret. På flere studier er det større poenguttelling i vårsemesteret enn i høstsemesteret. Siden dbhstatistikken ovenfor viser studiepoengproduksjon per kalenderår i stedet for per studieår, vil dette kunne gi slike utslag, spesielt for deltidsstudiene. I tabellen er emnestudenter og EVU holdt utenfor pga av at disse ikke kan omregnes til heltidsekvivalenter. 9

10 Avd. HS Avd. ØIS HiMolde totalt Figur 3-1 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent i perioden Ideelt sett burde studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent per år vært tilnærmet lik 60. Som nevnt ovenfor kan det være mange sammensatte årsaker til at studiepoengproduksjonen ikke er større enn det tabellen ovenfor viser. I tillegg til stryk og problemer med å følge studieopplegget, kan det være både sykdom og jobb ved siden av studier som gjør at studentene ikke følger "normal" studieprogresjon. For å kunne analysere de faglige problemene som studentene har, er det derfor viktig også å se på strykprosenter og karakterfordeling på de eksamener studentene melder seg opp til. 3.2 Karakterfordeling og strykprosent Strykprosent I denne delen skal vi se nærmere på strykprosenter ved Høgskolen i Molde sammenlignet med strykprosenter totalt for universitets- og høgskolesektoren og sammenlignet med de statlige vitenskapelige høyskolene totalt. Videre vil vi også gi en oversikt over utviklingen av strykprosent innenfor avdelingene. 10

11 ,7 9,5 8 8,58,4 8 8,5 7,6 7,5 7,47,5 7,4 7, ,8 4,8 4,6 4,8 3,7 4,1 Statlige vitenskapelige høyskoler HiMolde Alle institusjoner Figur 3-2 Strykprosent ved Høgskolen i Molde Figur 3-2 viser at strykprosenten ved Høgskolen i Molde har vært litt høgere enn gjennomsnittet for alle institusjoner sett under ett fram til De to siste årene har strykprosenten vært så vidt under gjennomsnittet for alle institusjoner. Som oversikten ovenfor viser så har strykprosenten ved HiMolde i hele perioden vært mye høyere enn strykprosenten ved de statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett. Sammenlignet med de statlige høgskolene kommer vi bedre ut. Strykprosenten ved de statlige høgskolene har de to siste årene vært på hhv. 7,8% og 8,2% En årsak til at Høgskolen i Molde tidligere har hatt høyere strykprosent enn gjennomsnittet for sektoren, kan være at det i perioden fram til våren 2010 ikke har vært begrensninger for antall ganger en student kan melde seg til eksamen. Dette kan ha ført til at terskelen for å melde seg til eksamen uten å ha lest pensum tilstrekkelig har vært lavere enn for høgskoler med begrensing på antall forsøk. Fra våren 2010 er det innført begrensning på 3 eksamensforsøk per emne ved Høgskolen i Molde. Det ser derfor ut til at ordningen med begrenset antall eksamensforsøk har fått en positiv virkning på strykprosenten siden studenter som ikke har tilstrekkelig kunnskaper trolig vil trekke seg før eksamen og dermed trekke strykprosenten ned. 11

12 , ,5 9,7 8,5 9,2 9,3 9,6 8,1 6,7 7,8 6,2 8,2 Avdeling for helse og sosialfag Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Figur 3-3 Strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS Figur 3-3 angir strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS i årene Strykprosenten ved avdeling HS har variert en del de siste årene, mens prosenten ved avdeling ØIS har vært relativt stabil. Det er vanskelig å gi en god forklaring på dette. I 2009 var strykprosenten ved de to avdelingene tilnærmet lik. Spesielt ved avdeling HS er det stor variasjon i strykprosent mellom de ulike studietilbud. Det er størst strykprosent på bachelor i sykepleie. Her var strykprosenten på 9,3 % i Det er spesielt eksamen i anatomi, fysiologi og anatomi og eksamen i medikamentregning som bidrar til høy strykprosent på dette studiet. På de fleste av videreutdanningene ved avdeling HS er strykprosenten lav. 12

13 3.2.2 Karakterfordeling (bokstavkarakterer) I denne delen skal vi se på karakterfordelingen ved HiMolde sett i sammenheng med andre høgere utdanningsinstitusjoner. Høgskolen i Molde hadde både i 2010 og 2011 har en karakterfordeling som er tilnærmet lik fordelingen i universitets- og høgskolesektoren totalt. Dersom vi studerer karakterfordelingen nærmere, vil vi finne store variasjoner mellom de ulike utdanningstyper, mellom de enkelte institusjoner, og også innen de enkelte avdelinger ved den enkelte institusjon. Sum 11,5 26,7 30,9 15,6 7,4 8 Universiteter 12,3 26,7 31,7 15 6,9 7,4 Statlige vitenskapelige høyskoler 15,3 34,3 29,9 11,9 4,73,9 Karakter a Karakter b Statlige høyskoler 10,5 25, ,5 7,7 8,5 Karakter c Karakter d Private vitenskapelige høyskoler 10,9 25,3 27,7 16,1 9,2 10,8 Karakter e Karakter f Private høyskoler 10, ,1 15,5 5,45,5 Kunsthøyskoler 8,8 34,4 40,9 14,9 0, Figur 3-4 Prosentvis karakterfordelingen i 2011 fordelt på institusjonstype Figur 3-4 viser at statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett har en fordeling med større andel A og B enn sektoren totalt. Sammenlignet med de statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett, så har HiMolde også en mindre andel A og B. Oversikter over karakterfordeling for den enkelte institusjon finner en på hjemmesidene til DBH. 13

14 Karakterfordelingen ved Høgskolen i Molde Som nevnt ovenfor er det forskjeller i karakterfordelingen for de enkelte institusjoner, og også innen de ulike avdelinger ved den enkelte institusjon. Det er stor forskjell mellom avdelingen når det gjelder fordelingen av karakterer. Avdeling ØIS benytter øvre del av karakterskalaen i større grad enn avdeling HS. Igjen er det variasjon også på karakterfordelingen innen det enkelte studieprogram. Ved Høgskolen i Molde er det masterstudiet i logistikk som skiller seg ut når det gjelder bruk av øvre del av karakterskalaen. Figur 3-5 viser karakterfordelingen ved master i logistikk sammenlignet med fordelingen ved avdeling ØIS totalt. Hele 70,9 % av studentene ved master i logistikk ble tildelt karakterene A eller B (71,4% i 2010). Ved avdeling ØIS sett under ett var det til sammen 38 % som fikk disse karakterer. Avd ØIS 12,8 25,9 27,5 16,8 8,7 8,3 Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Master of Science in Logistics 31,2 39,7 21,1 3,8 1,9 2, Figur 3-5 Karakterfordeling ved avdeling ØIS og MSc i logistikk

15 3.3 HiMolde sammenlignet med sektoren Tilstandsrapporten for høyere utdanning, med fokus på Høgskolen i Molde Departementet har de siste årene utarbeidet en tilstandsrapport for høyere utdanning. I DBH (Database for høyere utdanning) og NOKUT-portalen kan man sammenligne institusjoner, og egen institusjon mot sektoren for øvrig. I det påfølgende har vi sammenlignet HiMolde med alle institusjoner, universiteter, statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Tabell 3-5: Studenter (egenfinansierte) fordelt på studienivå 2011 Alle Universiteter Statlige Vitenskapelige HiMolde høgskoler høgskoler Antall studenter Andel kvinnelige studenter 0,60 0,58 0,65 0,51 0,61 Andel bachelor studenter 0,53 0,39 0,70 0,44 0,59 Andel kvinnelige bachelor 0,60 0,59 0,63 0,49 0,62 studenter Andel master studenter 0,27 0,44 0,08 0,41 0,12 Andel kvinnelige master studenter 0,56 0,55 0,67 0,50 0,53 Andel Phd studenter , Andel kvinnelige Phd studenter 0,50 0, ,50 0,31 Andel utenlandske studenter , ,11 0,08 Andel kvinnelige utenlandske studenter 0,56 0,55 0,60 0,53 0,56 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Høgskolen i Molde har nær 2000 egenfinansierte registrerte studenter, og som vi ser i Tabell 3-5 utgjør disse 25% av alle studenter registrert ved de vitenskapelige høgskolene. HiMolde har høyere andel kvinnelige studenter og bachelorstudenter, og lavere andel master-, phd- og utenlandske studenter enn de vitenskapelige høgskolene. Mens HiMolde har høyere andel master-, phd- og utenlandske studenter enn de statlige høgskolene. Tabell 3-6: Masterstudier 2011 Alle Vit.h Master ØIS Master logistikk Master SOL Master Event Team Sport Master HS Studentopptak ,0 63,0 27 * 11 * Registrerte studenter ,0 113, Kvinneandel studenter 58,2 42,6 50,9 51,3 65,2 77,8 9,1 100 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 46,6 48,5 50,5 58,3 34,0 62,7 34,5 32,0 Studentutveksling andel innreisende 2,6 8,3 10,8 22,1 Studentutveksling andel utreisende 2,6 11,0 Strykprosent 5,5 1,7 2,7 2,5 2,1 5,6 3,7 6,7 Andel eksamenskarakterer A + B 55,5 62,0 67,8 72,7 50,4 72,4 26,9 Ferdige kandidater Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning *Ikke opptak høsten

16 Tabell 3-6 viser at HiMolde i 2011 rekrutterte 8,5% av studentene og har nær 10% av de registrerte masterstudentene ved de vitenskapelige høgskolene. Kvinneandelen er noe høyere enn ved de vitenskapelige høgskolene, men lavere enn ved alle institusjonene. Høgskolens masterstudenter avlegger i snitt 49,9 studiepoeng, mens snittet i hele sektoren er 46,6 og ved de vitenskapelige høgskolene 48,5. Av egne masterstudier er det Master i Event som ligger høyest med 62,7 stp per heltidsekvivalent studenter, mens Master i helse- og sosialfag er lavest med 32 stp per heltidsekvivalent. Det er vanskelig å trekke konklusjoner vedrørende studiepoengproduksjon bare på grunnlag av et studieår, siden dette spesielt for deltidsstudiene vil være avhengig av plassering av poenggivende eksamener i utdanningsplanen. Ved Master i logistikk er 22 % av studentene internasjonale utvekslingsstudenter, mens snittet blant de vitenskapelige høgskolene er 8,3. Ved de vitenskapelige høgskolene reiser 11 % av studentene ut på utveksling, mens ingen av våre masterstudenter reiser ut. Strykprosenten ved HiMolde ligger under sektoren, men ett prosentpoeng over de vitenskapelige høgskolene. Det er studenter ved Master i helse- og sosialfag og Master i Event Management som har høyest strykprosent, og Master i samfunnsendring som har lavest. HiMolde produserte 4,7 % av de ferdige kandidatene ved de vitenskapelige høgskolene. Tabell 3-7: Bachelorstudier HS 2011 Alle Statlige høgskoler Vit. Høgskoler HS Sykepleie Vernepleie Karakterpoeng blant nye studenter 40,5 39,0 43,2 36,0 35,8 37,7 Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 1,6 1,6 3,1 1,0 0,8 1,6 Studentopptak Registrerte studenter Kvinneandel - studenter 59,4 61,6 48,7 92,0 94,2 87,7 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 47,0 49,6 50,1 50,3 46,2 58,6 Studentutveksling - andel innreisende 0,4 0,8 0,2 Studentutveksling - andel utreisende 3,0 2,5 4,7 1,1 0,7 2,8 Strykprosent 9,2 9,4 4,9 7,8 9,3 4,7 Andel eksamenskarakterer A + B 37,5 37,6 47,3 22,0 21,4 25,8 Ferdige kandidater , ,0 783,0 101,0 71,0 30 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning 16

17 Tabell 3-8: Bachelorstudier ØIS 2011 Bachelor 2011 ØIS Int.log IT/log Jussadm Logistikk Petlog Revisjon Sport økadm Siv.øk Karakterpoeng blant nye studenter 37,0 35,9 34,4 36,4 36,0 39,8 36,2 36,2 38,0 39,2 Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 1,1 0,5 1,0 0,9 1,7 2,8 0,3 1,2 0,9 1,6 Studentopptak Registrerte studenter Kvinneandel - studenter 44,2 43,5 18, ,0 41,7 56,8 20,0 62,6 41,2 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 48,0 45,1 38,4 48,4 49,7 49,4 38,7 49,6 44,3 47,7 Studentutveksling - andel innreisende 4,5 Studentutveksling - andel utreisende 0,5 3,3 Strykprosent 10,2 5,9 16,9 3,5 9,9 8,4 15,2 8,0 13,7 6,2 Andel eksamenskarakterer A + B 34,8 45,7 27,4 42,6 38,7 38,1 25,6 31,3 28,2 44,0 Ferdige kandidater 129,0 13, Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Tabell 3-7 og Tabell 3-8 viser at nye studenter i snitt har 36,0 i karakterpoeng på HS og 37,0 ved ØIS. Snittet i sektoren er 40,5, mens det for de vitenskapelige høgskolene er på 43,2. Ved HiMolde er det nye studenter på bachelor i IT og logistikk som har lavest snitt med 34,4, mens bachelor i petroleumslogistikk har høyest med Det er bachelor i sykepleie som har flest registrerte studenter ved HiMolde med 276 studenter, etterfulgt av bachelor i økonomi og administrasjon (163 studenter) og bachelor i logistikk og SCM (121). De studiene med færrest registrerte studenter er siviløkonom 1.avd. (34 studenter), bachelor i revisjon (44 studenter) og IT og logistikk (48 studenter). Både siviløkonom 1. avd. og IT og logistikk er vedtatt avviklet, mens revisjonsstudiet er samkjørt med bachelor i økonomi og administrasjon. Ved HiMolde avlegger hver heltidsekvivalent bachelorstudent 48,8 studiepoeng, fordelt med 50,3 på HS og 48 på ØIS. Dette er i snitt mindre enn de vitenskapelige høgskolene (50,1) og de statlige høgskolene (49,6), mens det er litt høyere enn for universitetene. Det er vernepleiestudentene som har flest antall studiepoeng med 58,6, mens IT- og logistikkstudentene er lavest med 38,4 studiepoeng. I sektoren er det 37,5 % av bachelorstudentene som får A+B-karakterer, mens på HiMolde er det 32,4% (34,8% på ØIS og 22% på HS). Det er studenter på bachelor i internasjonal logistikk som har høyest andel av A+B-karakterer med 45,7 %, mens det på sykepleie bare er 21%. I tilstandsrapport for høyere utdanning er det er det sett på gjennomføringstall basert på individdata. Tallene tar utgangspunkt i hvor mange studenter som møtte til studiene som gjennomførte på normert tid. Studenter som bytter institusjon regnes som frafall, men ikke de som bytter studium internt. Departementet tar forbehold om datakvaliteten i tabellen, og departementet mener den reelle frafallsprosenten er noe lavere enn i tabellen. 17

18 Tabell 3-9: Gjennomføring og frafall på bachelornivå Institusjon Høst 2008 Vår 2011 Opptakskull (møtt) Fullført grad %fullført grad Fortsatt student %fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler , , ,6 Universiteter ,5* , ,2 Statlige vitenskapelige , , høgskoler Høgskolen i Molde , , ,6 Norges handelshøgskole , , ,9 *) Feilkilde ved at studenter går direkte videre på masterstudier uten å bli registrert som fullført bachelor Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2012 Tabell 3-9 viser at HiMolde har lavere andel som fullfører en bachelorgrad på normert tid enn snittet for de statlige høgskolene og de vitenskapelige høgskolene, og en høyere frafallsprosent. Tabell 3-10: Gjennomføring og frafall på mastergradsnivå Institusjon Høst 2009 Vår 2011 Opptakskull Fullført grad %fullført grad Fortsatt student %fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler , , ,4 Universiteter , , ,3 Statlige vitenskapelige , ,6 63 7,8 høgskoler Høgskolen i Molde , , ,1 Norges handelshøgskole (NHH) , ,3 37 6,3 Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2012 Tabell 3-10 viser at 57,9 % av HiMoldes masterstudenter fullfører graden på normert tid, som er betydelig høyere enn de statlige høgskolene og noe høyere enn de vitenskapelige høgskolene. Frafallsprosenten ved HiMolde er litt lavere enn ved høgskolene, men betydelig høyere enn ved de vitenskapelige høgskolene. Sammenlignet med Norges handelshøgskole har HiMolde høyere fullføringsgrad, men over tre ganger så høyt frafall. NHH har mer enn 10 ganger så mange masterstudenter som HiMolde, og den laveste frafallsprosenten blant de statlige institusjonene. Tabell 3-11: Studenter (heltid) per faglige årsverk Studenter per faglige årsverk Andel administrative ansatte Faglige årsverk (inkl stip) totalt Alle institusjoner 14,8 0, ,4 Statlige høgskoler 16,7 0, ,4 Universiteter 12,1 0, ,3 Statlige vitenskapelige 12,7 851,9 høgskoler Høgskolen i Molde 17,1 0,21 120,1 Norges handelshøgskole 21,6 0,27 229,9 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Tabell 3-11 viser at HiMolde har 17,1 studenter per faglige årsverk. Dette er høyere enn gjennomsnittet for alle de tre institusjonskategoriene, men sammenlignet med NHH er det lavere. HiMolde har 120 faglige årsverk og en administrasjonsandel på 0,21 som er blant det laveste i sektoren. 18

19 4 Høgskolens kvalitetstiltak I løpet av studieåret gjennomføres flere tiltak for å øke kvaliteten ved ulike sider av høgskolens virksomhet. Tiltakene rettes mot både studenter og ansatte, og de evalueres etter gjennomføring. Høgskolen forholder seg også aktivt til de mer generelle føringer som omfatter UH-sektoren, noe som belyses under punktet Generelle tiltak. 4.1 Oppfølging av tiltak nevnt i årsrapporten 2010/11 Avdeling HS har fulgt opp tiltakene som skal bidra til økt rekruttering og gjennomstrømning. Avdelingen har beskrevet dette i kapitel Høgskolen kvalitetssystemet er evaluert av NOKUT og godkjent i august Studieutvalget har gjennomgått og oppdatert prosessen for studie- og emneutvikling, med fokus på hvordan nye og eksisterende studieplaner skal kvalitetssikres. Den overordnede beskrivelsen av kvalitetssystemet er oppdatert. I forbindelse med utarbeidelse av ny strategiplan fra 2012 er det utarbeidet strategier og målsettinger for å styrke utdanningskvaliteten og utviklet målbare parametere for utdanningsområdet. Det er startet opp et arbeid med å gjøre Årsrapport om studiekvalitet mer analytisk. Studentundersøkelser høsten 2011 er gjennomført med fokus på studentenes engasjement og aktiviteter utenom studiene. Det ble arrangert en fagdag for vitenskapelig ansatte våren Studieutvalget har kvalitetssikret at alle nye og eksisterende studieplaner er beskrevet iht. til kravene i kvalifikasjonsrammeverket. 4.2 Tiltak for studentene En del av tiltakene knytter seg til høgskolens årshjul, det vil si de mer administrative oppgavene som gjentas hvert studieår. Eksempler på slike repeterende oppgaver vi stadig prøver å forbedre, er forhold rundt studiestart, dvs. opptak og mottak av de nye studentene våre. Høgskolen jobber kontinuerlig med å forbedre informasjonen til de nye studentene. Alle nye studenter mottar et infohefte som er fylt med relevant informasjon som studiekatalog, brukernavn etc. Studentene må selv aktivt ta i bruk de elektroniske studentsystemene (StudentWeb, Fronter) fra første dag. De registrerer seg, melder seg på emner og eksamen på egenhånd gjennom disse systemene. Den elektroniske løsningen har den store fordelen for studentene at de til enhver tid kan søke opp den informasjonen de trenger Internasjonale studenter Handlingsplan for internasjonalisering ble vedtatt av høgskolestyret høsten I handlingsplanen er det satt som mål at 10 % av høgskolens studenter skal ha minst ett semester ved et av våre samarbeidsinstitusjoner. I studieåret 2011/12 var det 11 studenter som hadde et utvekslingsopphold som en del av sine studier, selv om dette er en økning fra 2010/11 (4) er det fremdeles langt fra målet. Som vi ser i tabellen nedenfor har HiMolde en andel utreisende utvekslingsstudenter på 0,4, som er mye lavere enn sektoren for øvrig. Høgskolen har som mål å ta i mot 80 utvekslingsstudenter per år. Studieåret 2011/12 hadde vi 39 innkomne utvekslingsstudenter, hvorav 10 i to semester. Det var totalt 24 utvekslingsstudenter i høstsemesteret og 25 på våren. I Tabell 4-1 ser vi at HiMolde har en 19

20 andel innreisende utvekslingsstudenter på 3,3 som er litt høyere enn andelen i sektoren, men lavere enn andelen for de vitenskapelige høgskolene. Høgskolen har som mål at fagansatte skal reise på utvekslingsopphold ved en samarbeidsinstitusjon. I 2011/12 var det 3 ansatte som reiste på utvekslingsopphold. Tabell 4-1: Utvekslingsstudenter 2011 Andel innreisende utvekslingsstudenter Andel utreisende utvekslingsstudenter Alle institusjoner 2,6 2,4 Statlige høgskoler 1,5 1,7 Universiteter 3,5 2,8 Statlige vitenskapelige 5,5 5,8 høgskoler Høgskolen i Molde 3,3 0,4 Norges handelshøgskole 8,2 11,2 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning For å nå målet om flere studenter ut på utveksling er det viktig å få på plass flere attraktive avtaler om utveksling. Fagmiljøene har startet dette arbeidet og det er inngått flere nye samarbeidsavtaler. Bl.a. er det inngått en ny Erasmusavtale med ICN Business School, Nancy i Frankrike, hvor vi allerede har hatt flere studenter på utveksling både innenfor logistikk og økonomi. Det er også inngått nye avtaler med institusjoner i Tyskland og Italia, hvor det kommer utvekslingsstudenter innenfor logistikk. Avdeling HS har vært på institusjonsbesøk i Etiopia, og det er inngått en avtale med Addis Abeba University (AAU). I februar reiste 6 sykepleierstudenter til Etiopia på praksisopphold i 4 uker. Avtalen omfatter også samarbeid om kvoteordningen, og det ble tatt opp en student fra AAU på MSc Logistics høsten 2011 som følge av denne avtalen. I tillegg til gode avtaler, er det nødvendig med bedre informasjon til studentene om muligheten for utenlandsopphold. Studentundersøkelsen gjennomført høsten 2010 viser også at 62 % av studentene sier at dette er viktig informasjon som må være tilgjengelig på høgskolens nettsider. Internasjonal dag har fokus på utveksling, og det ble holdt to informasjonsmøter om utveksling for de norske studentene i løpet av studieåret. De internasjonale studentene ble involvert i arrangementet ved at de hadde stand hvor de informerte om sin hjemmeinstitusjon og serverte mat fra sine hjemland. Arrangementet bør videreutvikles til i større grad involvere de faglige ansatte og også samarbeidsinstitusjoner. Bl.a. kan vi invitere gjesteforelesere fra samarbeidsinstitusjoner som også kan bidra til å informere om sin hjemmeinstitusjon og deres studietilbud. Høgskolen fikk etter søknad til SiU høsten 2010 tildelt 18 årsplasser finansiert under kvoteordningen for perioden Studentene blir rekruttert fra høgskolens samarbeidsinstitusjoner i Sør og Øst. Høsten 2011 ble det tatt opp 7 nye studenter fra Sør og 5 nye fra Øst på MSc i Logistics, og en på PhD in Logistics. Øvrige plasser er videreføring av studenter som allerede tatt opp. Nye samarbeidsinstitusjoner er St. Petersburg State University, Russian State Social University, Moskva og Addis Ababa University (AAU), Etiopia. Høgskolen fikk våren 2011 etter søknad til SIU tildelt 4 stipendplasser under det nye Eurasia programmet for samt videreføring. De nye studentene er fordelt på følgende studieprogrammer: 1 PhD in Logistics, 2 MSc in Logistics og 1 sandwich MSc in Logistics 20

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2011/12

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2011/12 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2011/12 November 2012 1 Innholdsliste 1 Innledning...4 2 Høgskolens kvalitetspolitikk...5 3 Studier og studieproduksjon...7 3.1 Studenttall og studiepoengsproduksjon...7

Detaljer

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2012/13

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2012/13 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2012/13 November 2013 Innholdsliste 1 Innledning... 4 2 Høgskolens kvalitetspolitikk... 5 3 Studier og studieproduksjon... 7 3.1 Studenttall og studiepoengsproduksjon...

Detaljer

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2013/14

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET. Studieåret 2013/14 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2013/14 November 2014 Innholdsliste 1 Innledning... 4 2 Høgskolens kvalitetspolitikk... 5 3 Studier og studieproduksjon... 7 3.1 Studenttall og studiepoengsproduksjon...

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Gammelsæter Morten Christoffer Dahl

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Gammelsæter Morten Christoffer Dahl Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: 11.12.2013 Tid: 10:00 13:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Gammelsæter Morten Christoffer Dahl

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2006-2007 Oktober 2007 Fil: KS_STK031.doc Side 1 av 28 Innholdsliste 1 INNLEDNING... 3 2 HØGSKOLENS KVALITETSPOLITIKK... 4 3 STUDIER OG STUDIEPRODUKSJON... 5 3.1

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anna-Mette Fuglseth Medlem Morten Svindland

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anna-Mette Fuglseth Medlem Morten Svindland Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Molde Fjordstuer Dato: 13.12.2010 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anna-Mette Fuglseth Morten Svindland Martine Odden Solfrid

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Rapport og planer (Blå bok) 2008-2009

Rapport og planer (Blå bok) 2008-2009 Rapport og planer (Blå bok) 2008-2009 Blå bok 2008/2009 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Resultatrapportering for 2008... 5 Sektormål 1 Utdanning... 5 Virksomhetsmål 1.1 Høy og relevant kompetanse...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG r:28/9 + høstsem. Institutt: Institutt for helse- og sosialfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer