Tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden for Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2013/2239 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Innvalgstelefon: Tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden for Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune Fylkesmannen har mottatt søknad fra Statens vegvesen Region sør om tillatelse til utslipp av vann i anleggs- og driftsperioden til Rv 23 mellom Linnes og Dagslett i Lier og Røyken kommuner. Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp i anleggsperioden på nærmere vilkår. Vi vil behandle utslipp i driftsperioden i en egen tillatelse. Virksomheten skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet. Bakgrunn Fylkesmannen mottok i e-post av 21. mars 2013 to søknader fra Sweco, på vegne av Statens vegvesen Region sør (heretter Statens vegvesen), om utslipp av vann fra henholdsvis driving og drift av tunnelen Rv 23 Linnes - Dagslett. Denne tillatelsen omhandler anleggsfasen. Anleggsfasen er midlertidig og utslippene i forbindelse med denne vil derfor skje i en begrenset periode. Driftsperioden vil imidlertid vare så lenge tunnelen eksisterer, og vi utarbeider derfor en egen tillatelse for dette. Sammendrag av søknaden I forbindelse med anlegging av ny riksvei 23 mellom Røyken og Lier skal det drives ut en tunnel. Dette arbeidet vil produsere vann med partikler, forhøyede verdier av nitrogen fra udetonert sprengstoff, høy ph og noe olje. Avløpsvannet skal renses i et midlertidig renseanlegg som inkluderer sedimenteringsbasseng, oljeutskiller og utjevningsbasseng. Det rensede vannet ledes deretter ut på dypt vann i Drammensfjorden via den kommunale avløpsledningen fra Linnes renseanlegg. Høring Søknaden var på offentlig høring fra 8. mai til 12. juni, og høringsperioden ble utsatt til 19. juni etter søknad fra naboene. Vi mottok én uttalelse fra Terje Nærstad, på vegne av berørte grunneiere, men denne gjelder hovedsakelig løsningen for rensing av vannet fra driftsperioden til tunnelen. Vi kommenterer derfor ikke uttalelsen nærmere i dette brevet. Fylkesmannens vurdering Vurdering av situasjonen Tunnelen er en del av et større nasjonalt veiprosjekt for å utbedre veien mellom Røyken og Lier. Dette er strekning med stor betydning for gjennomgangstrafikken, og traséen er vedtatt. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 I anleggsfasen vil det være perioder med fare for utslipp, blant annet mens stein sprenges ut og ny sprøytebetong legges. I tillegg vil det være en fare for utslipp fra anleggsmaskiner, men vi anser at denne risikoen vil være tilsvarende sannsynligheten og omfanget av et trafikkuhell på eksisterende vei. Det planlagte renseanlegget består av et utjevningsbasseng, sedimenteringsbasseng og en slam- og oljeutskiller. Etter oljeutskilleren skal det være tilknyttet doseringsutstyr for tilsetting av syre. Vannet vil ledes til en etterpoleringsdam a, der svingninger i ph fra tilsettingen av syre vil jevnes ut. Det skal være tilkoblet et prøvetakningspunkt før utløp til det kommunale avløpsrøret og utslipp til Drammensfjorden. De omsøkte tiltakene gjelder anlegging av et samfunnsmessig viktig anlegg. Det er derfor ikke et spørsmål om tillatelse for tiltaket skal gis, men på hvilke vilkår. Vi vurderer saken på bakgrunn av den innsendte informasjonen, eventuelle høringsuttalelser, lignende tillatelser i andre fylker og generelle krav til utslipp. Vi understreker at all forurensning fra anleggsarbeidet i utgangspunktet er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte grensene, plikter Statens vegvesen å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, samt forskrifter fastsatt i medhold av denne loven, er straffbart. Denne tillatelsen til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Generelt grunnlag for tillatelsen I tillegg til kravene i forurensningsregelverket og vannforskriften, skal alle saker som berører naturmangfoldet i følge naturmangfoldloven 7 vurderes etter prinsippene i 8-12 i samme lov. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Prinsippene er tatt inn i vurderingen nedenfor. Forurensningslovverket Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger sier at «vanlig forurensning» fra midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt uten særskilt utslippstillatelse. Normale veianlegg er heller ikke omfattet av kravet om utslippstillatelse. Arbeidet med driving av tunnelen vil imidlertid omfatte boring og sprengning på linje med pukkverksdrift, og vil kunne forårsake lignende utslipp. Spesielt når det gjelder nitrogen fra udetonert sprengstoff og steinstøv fra driving av fjellet, kan det bli problemer med forurensende utslipp til vann. I tillegg skal tunnelens vegger og tak dekkes med sprøytebetong, noe som kan føre til mer slam og forhøyet ph i avrenningsvannet. Etter planen skal drivingen holde på i drøye to år og avrenningen fra anlegget vil føres gjennom avløpsrør til Drammensfjorden. For å kunne følge opp vannforskriften 4 om miljømål for overflatevann, som sier at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med a En etterpoleringsdam gir ekstra rensing etter et minirenseanlegg. Enheten hjelper til med å stabilisere utløpskvaliteten på vannet.

3 Side 3 av 8 sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand», settes det stadig strengere krav til rensing av utslipp før avløpsvann møter vann og vassdrag. Fordi aktiviteten vil føre til et punktutslipp i over to år, har Fylkesmannen vurdert at driften i dette tilfellet er søknadspliktig etter forurensningsloven 7 og 11. Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, viser vi til at det er søkt om anlegging av et nytt nasjonalt veianlegg i et område som allerede har betydelig gjennomgangstrafikk. Det er også rimelig å anta at trafikken vil fortsette å ta seg opp med årene, spesielt når man legger til rette med et forbedret veianlegg, til tross for flaskehalsen som oppstår i krysset mellom Rv 23 og Fv 282 i retning Drammen. Utslippspunktet vil være i den nordvestlige enden av tunnelen, omtrent 500 meter ut fra Linnesstranda og 200 meter ut fra den vestre siden av Gullaugodden. Området er sjekket i Miljødirektoratets kartløsninger Naturbase og Vannmiljø, og i Vann- Nett og NVE Atlas; kartløsningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utløpet fra avløpsanlegget ligger i et bløtbunnsområde, en naturtype som er et viktig beiteområde for både fugl og fisk. Artene som lever her er stasjonære og lever nede i sedimentet. Utslipp som fører til tildekking vil kunne forstyrre slike organismer. Samtidig er området generelt utsatt for tildekking gjennom frakt av suspendert stoff fra Lierelva i flomsituasjoner. I tillegg er utløpet plassert såpass langt ut at utslippet havner dypere enn beiteområdene til vadefugler. Forurensning i form av olje og nitrogen vil henholdsvis kunne bli et estetisk problem, og skape algeoppblomstring. Drammensfjorden representerer imidlertid en såpass stor vannmasse at det selv ved utilsiktede utslipp vil være en forbigående problemstilling. Statens vegvesen skal likevel redusere utslippene så langt det lar seg gjøre, slik at den totale belastningen på resipienten ikke blir unødvendig stor. I følge søknaden skal anleggsvannet analyseres for totalt nitrogeninnhold (total-n), suspendert stoff (partikler), olje og ph og det er foreslått maksimumsverdier for disse. Det henvises også til analysering av tungmetaller i punkt 5, og total fosfor (tot-p) og sulfat (SO 4 ) i punkt 7.1. Det er imidlertid ikke foreslått noen grenser for disse parameterne. Det er uklart for oss hvor det vil oppstå problematiske mengder av disse stoffene i anleggsprosessen, men hvis Statens vegvesen ønsker å analysere for dem av kartleggingsårsaker, ser vi positivt på dette. Med bakgrunn i søknaden, tilgjengelig informasjon og Fylkesmannens egen kunnskap om området, mener vi at kravet om kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Utslipp og rensemetoder Ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt stor vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige driftsmetoder og teknikker, jf. naturmangfoldloven 12. I forbindelse med denne typen anlegg og aktivitet, er lokaliteten allerede bestemt, og det er derfor ikke lagt vekt på å undersøke om det finnes bedre lokaliteter. De beste driftsmetoder og teknikker vil i dette tilfellet hovedsakelig innebære å hindre miljøskadelige utslipp til vann.

4 Nitrogen og ph Side 4 av 8 Tilførsel av nitrogen kan skape problemer både gjennom fiskedød ved akutt ammoniakkforgiftning, og ved overgjødsling og algeoppblomstring gjennom det totale nitrogenutslippet (tot-n). I ferskvann vil fosfor være den begrensende faktoren for eutrofiering, men i saltvann er det oftest nok fosfor tilgjengelig. Utslipp av nitrogen vil derfor kunne skape problemer, spesielt i områder der det er stor avrenning fra landbruket. Produksjon av ammoniakk er avhengig av ph, ettersom ammoniumionet NH 4 + omdannes til ammoniakk (NH 3 ) når ph stiger. Ved ph over 9 vil det bli en økende konsentrasjon av ammoniakk i vannet (Poléo, 2008). For øvrig vil høye konsentrasjoner av nitrogen i andre forbindelser også kunne føre til forgiftning og forårsake fiskedød (Svobodová, 1993). Selv om det ofte skal relativt store utslipp til for å gjøre skade, er det allikevel viktig å passe på utslippene av nitrogen. Statens vegvesen foreslår en maksgrense på 10 mg/ liter tot-n. Av erfaring er imidlertid rensing av nitrogen en utfordring. Det trengs tilførsel av kjemikalier eller bakterier for å fjerne nitrogen i tilfredsstillende mengder, hvis konsentrasjonen først er blitt for høy. Det er derfor desto viktigere at utslipp av nitrogenforbindelser kontrolleres, og at det finnes rutiner for håndtering av utslippene hvis konsentrasjonene blir for høye. Ved lufting av massene vil en større andel av ammoniakken få tid til å omdannes til nitrat (NO 3 - ), som er en mindre skadelig nitrogenforbindelse. I Teknisk Rapport 09 fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk påpekes det at vann i tunnelprosjekter normalt har ph over 7, og at ph ved bruk av sprøytebetong kan komme opp i 12,4 12,8. I sjøvann ligger ph på rundt 8. Utslippet vil sannsynligvis skje i brakkvann, som følge av utslippet fra Lierelva og Drammenselva, og ph vil derfor være noe lavere. Vi tar likevel utgangspunkt i at ph ligger rett i underkant av 8 i resipienten. I sitt forslag til utslippsgrenser har Statens vegvesen satt maksgrensen for ph til 11. Suspendert stoff Sprengning skaper skarpe partikler, som er mer skadelige for bunndyr og gjellene til fisk enn normale erosjonspartikler i vassdrag. I tillegg til problemer med nedslamming er det derfor viktig å hindre utslipp av partikler til resipienten. Det er ennå uklart hvor sprengsteinen fra uttaket skal fraktes, men massene skal sannsynligvis brukes i nærområdet. Hvis steinen skal vaskes på stedet, er det større fare for avrenning av nitrogen og partikler. Forslaget i søknaden er på 200 mg/l suspendert stoff (SS). Fylkesmannens vurdering av utslipp og rensekrav Som nevnt tidligere skal Statens vegvesen gjøre det de kan for å holde utslippene nede, slik at den totale belastningen i området blir så lav som mulig. I renseanlegget Statens vegvesen planlegger å bruke, skal det være god mulighet for phregulering, både gjennom tilsetting av syre og et utjevningsbasseng som skal redusere svingninger i ph ut fra anlegget. Vi mener derfor det er lite ambisiøst å sette grensen for ph til 11. Selv om det dreier seg om en stor resipient og sjøvann har større bufferkapasitet enn ferskvann, anser vi at ph 11 likevel er for høyt. Spesielt siden høy ph og utslipp av nitrogen kan føre til fiskedød som følge av ammoniakkforgiftning. Grensen for ph settes derfor til < 9.

5 Side 5 av 8 Lierelva og den gjeldende delen av Drammensfjorden er allerede utsatt for avrenning av nitrogen fra landbruksarealene rundt og avløpsanlegget på Linnes. Vi har imidlertid ikke satt noen grenser for utslipp for disse kildene. Resipienten(e) er i tillegg sterke og vi anser det derfor som lite hensiktsmessig å sette en grense for utslipp av nitrogen. I dette tilfellet mener vi at det er viktigere å sette en grense for ph, siden utslipp av ammoniakk er mer akutt giftig for vannlevende organismer enn øvrige nitrogenforbindelser. Virksomheten skal imidlertid håndtere sprengsteinen på en måte som begrenser avrenning av nitrogen til resipienten så mye som mulig. Når det gjelder utslipp av partikler, registrerer vi at det er satt grenser på 400 mg/l SS i andre utslippstillatelser med sterke resipienter. Statens vegvesen har selv foreslått 200 mg/l i dette tilfellet. I andre tillatelser, med utslipp til mer sårbare resipienter med mindre vannføring, har vi satt grensen på 50 mg/l. Dette tilsvarer grensen for utslipp av suspendert stoff fra pukkverk, som fastsatt i forurensningsforskriften Vi har i dette tilfellet sett på målinger av turbiditet i Lierelva, registrert i Vannmiljø. Det årlige gjennomsnittet av registreringer i perioden 2004 til 2012 ligger på 26 FNU b. Ifølge veilederen til Klassifisering av miljøtilstand i vann, tabell 6.34, er forholdstallet mellom mg/l SS og turbiditet 2:1 for 2 FNU og oppover c. I NVE Atlas er årlig tilsig av vann fra Lierelva til Drammensfjorden registrert til omtrent 166 millioner m 3. Dette gir et årlig utslipp av suspendert stoff på rundt 8630 tonn masse per år til Drammensfjorden. Med utgangspunkt i et gjennomsnittlig utslipp på 150 mg/l SS uten resirkulering av vannet (600 m 3 /døgn), og en anleggsperiode på rundt 2 år for tunneldrivingen, blir utslippet til fjorden på omtrent 470 tonn masse totalt d. Per år tilsvarer dette ca. 2.5 % av de naturlige erosjonsmassene. Med tanke på størrelsen på resipienten og det naturlige tilsiget av suspenderte masser, mener vi at det er forsvarlig å sette utslippsgrensen til 200 mg/l SS. Vi ser positivt på at Statens vegvesen har foreslått en lavere grense enn det som har vært satt i liknende saker med utslipp til sjø. Vi legger vekt på utslippsgrensene som er satt i liknende utslippstillatelser og at resipienten er stor. Statens vegvesens forslag til grense på 20 mg/l olje samsvarer for øvrig med grensen vi normalt setter for industriutslipp. Vi setter også krav til rutiner for vedlikehold av renseanlegget. Tiltakshaver skal for øvrig ha tilsyn med utslippene. Hvis det er tegn til nedslamming av resipienten, må tiltak iverksettes. Samfunnsmessig sammenheng Statens vegvesen Region sør søker om å slippe ut vann i forbindelse med anlegging av et nasjonalt veianlegg. Det planlagte anlegget vil avlaste gjennom boligområdene langs de sørlige endene av Røykenveien og Spikkestadveien, og gi bedre fremkommelighet mellom Røyken/Hurum og Lier/Drammen. Selv om anleggsperioden vil kunne være en påkjenning for omgivelsene, vil anlegget på lengre sikt forbedre trafikksikkerheten i området. Samtidig skal ikke tiltaket føre til uforholdsmessige ulemper for naboene og omgivelsene generelt. Med dagens teknologi skal dette være mulig. b FNU (Formazine Nephelometric Unit)/ FTU (Formazine Turbidity Unit) er måleenheter for turbiditet med samme forholdstall. c For FNU på mindre enn 2, er forholdstallet til mg/l SS på 3:1. d Dette forutsetter 5 arbeidsdager i uken og 104 uker.

6 Samlet belastning og føre-var-prinsippet Side 6 av 8 Vi anser at vi har nok kunnskap om utfordringene forbundet med driving av tunneler til å vurdere denne saken, jamfør naturmangfoldloven 8. Det vil være utslipp forbundet med anleggsperioden, men med et fullt fungerende renseanlegg anser vi det som lite sannsynlig at det er snakk om så store utslipp at området får alvorlige eller irreversible skader, jamfør prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. På bakgrunn av den tilgjengelige informasjonen legger vi liten vekt på naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet. Tiltakshaver må uansett følge med på utslippene sine og gjøre tiltak dersom konsentrasjonen av forurensende stoffer blir for høy. Dette inkluderer redusert eller innstilt drift. Vi minner om naturmangfoldloven 11 om tiltakshavers plikt til å dekke kostnadene ved å unngå hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Konklusjon Fylkesmannen mener det er akseptabelt at Statens vegvesen Region sør får tillatelse til å slippe ut vann i anleggsperioden for Rv 23 Linnes - Dagslett. Vi mener at de planlagte rensetiltakene vil begrense risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, eller økosystemet, på en tilstrekkelig måte. Vi legger stor vekt på at tiltaket har stor samfunnsmessig betydning og at resipienten er stor. Vi forutsetter at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og i forurensningsregelverket for øvrig. Virksomhetens internkontroll, faktiske drift av anlegget og målinger av utslipp kan bli fulgt opp med tilsyn fra Fylkesmannen. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir Statens vegvesen Region sør tillatelse til utslipp av vann i anleggsperioden til Rv 23 Linnes Dagslett i Lier kommune. 2. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11 og 29, jamfør 16. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klagerett kan lastes ned fra Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli

7 Side 7 av 8 kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1. Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for kontroll. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert år Lite Svak 4 Moderat God Hvert år Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per ) Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra anlegget i forbindelse med er moderat, og at vannresipienten er god. Vi plasserer derfor anlegget i risikoklasse 4. Vedtak om gebyr Vi viser til Fylkesmannens e-post til Statens vegvesen Region sør av 26. september 2013 med foreløpig versjon av ny tillatelse. Følgebrevet inneholdt et varsel om vedtak om gebyr for behandling av søknaden. Fristen for å gi uttalelse til det varslede vedtaket var 11. oktober Vi har ikke mottatt noen uttalelser til saken. Fylkesmannen fatter derfor følgende vedtak: Statens vegvesen Region sør skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jamfør Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtakene utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra høyremenyen under

8 Kunngjøring Side 8 av 8 Denne tillatelsen sendes som kopi til parter i henhold til kopilisten. Den ferdige tillatelsen vil bli allment tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmeside og vil kunngjøres i Lierposten. Virksomheten skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisen. Med hilsen Øivind Holm avdelingsdirektør Kirsten Kleveland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anleggsdrift i Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune for Statens vegvesen Region sør Kopi til: Anne Kari og Nils Sørum Vikerveien REISTAD Terje Nærstad Tuverudveien Gullaug Kirsten og Hans Bernhard Justad Gilhusveien Gullaug Røyken kommune 3440 Røyken Lier kommune Postboks Lier Sweco Norge AS Fornebuveien 11, Pb LYSAKER Kopi sendes elektronisk til mottakere med kjent e-postadresse. Referanser: Bioforsk, nettsider. Fagområde/ Jord, vann og miljø/ Arealbruk og tiltak/ Arealavrenning/ Nitrogen. Bioforsk, nettsider. Minirenseanlegg etterpolering. Fylkesmannen i Oppland Utslippstillatelse for prosjekt E6 Biri-Otta, delprosjekt Ringebu-Otta, Hundorptunnelen, T. Fylkesmannen i Rogaland Utslippstillatelse for Solbakktunnelen i Stavanger og Strand kommuner, T. Miljødirektoratet, nettsider. Bløtbunnsområder i strandsonen. Poléo, A. B. S Utslipp av ammoniakk, ammonium, salmiakk eller gjødsel? Miljøkrim 1-april Store Norske Leksikon, nettversjonen. Nitrogenfjerning, ph. Svobodová, Z; Lloyd, R.; Máchová, J.; Vykusová, B Water quality and fish health. EIFAC Technical paper 54, 71 s.

9 Tillatelse Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av vann fra anlegging av Rv 23 Linnes - Dagslett i Lier kommune for Statens vegvesen Region sør Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6 11, jamfør 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 21. mars 2013 samt opplysninger fremkommet før og under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 9. Tillatelsen gjelder fra 18. oktober Hvis hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen to år etter at tillatelse er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for omfanget av virksomheten, slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Virksomhetsdata Virksomhetens navn Statens vegvesen Region sør Beliggenhet/gateadresse Rv 23 Linnes - Dagslett Postadresse Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Kommune og fylke Lier, Buskerud Org. nummer (bedrift) Gårds- og bruksnummer 1282/1 NACE-kode og bransje Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Saksnummer ephorte Anleggsnummer Risikoklasse T 2013/ Tillatelse gitt: 18. oktober 2013 Endringsnummer: - Sist endret: - Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Øivind Holm avdelingsdirektør Kirsten Kleveland 1 Jamfør forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

10 Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av oktober 2013 Innholdsfortegnelse 1. Rammer Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å redusere forurensing Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Avvikshåndtering Utslippsgrenser Utslipp til vann Sanitæravløpsvann Støy Støv Grunnforurensning Målinger og rapportering til Fylkesmannen Utslippskontroll Måling av utslipp til vann Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll Øvrige utredninger Kjemikalier Avfall Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Ansvarsforhold Eierskifte Nedleggelse Tilsyn... 8

11 Tillatelse etter forurensningsloven Side 3 av oktober Rammer Tillatelsen gjelder forurensning fra utslipp av vann fra driving og anlegging av ny tunnel på Rv 23 Linnes - Dagslett. Tillatelsen omfatter kun anleggsperioden. Tillatelsen forutsetter at anlegget etableres og drives slik som beskrevet i den innsendte søknaden, med tilleggsinformasjon. Ved planer om vesentlige endringer, inkludert utskifting av utstyr, skal virksomheten søke om endring av tillatelsen. Dette gjelder selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte utslippsgrensene etter at endringene er gjennomført. Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive anlegget i samsvar med alle relevante krav i det gjeldende forurensningsregelverket. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. 2.2 Plikt til å redusere forurensing Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jamfør forurensningsloven Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jamfør internkontrollforskriften 5 punkt Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det oppstår fare for økt forurensning som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner, plikter virksomheten å iverksette tiltak. Tiltakene skal eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og kan om nødvendig innebære redusert eller innstilt drift.

12 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av oktober Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert Risikovurdering og forebyggende tiltak Virksomheten skal vurdere om aktivitetene ved virksomheten kan medføre fare for forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft. Ved endringer i driften skal risikovurderingen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensningen kan medføre. Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Avvikshåndtering Avvik (brudd på forurensingsregelverket) som er av en viss alvorlighet og/eller som er stadig gjentakende, skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig. 3. Utslippsgrenser 3.1 Utslipp til vann Håndteringen av vann fra anlegget skal sikre at den totale påvirkningen fra aktivitetene ikke overskrider grensene under. Parameter Konsentrasjonsgrense Suspendert stoff 200 mg/l Olje 20 mg/l ph < 9 Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr (internkontrollforskriften)

13 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av oktober 2013 utslippspunktet er under de fastsatte grensene og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten blir varig endret. Den til enhver tid gjeldende veilederen for tilstandsklassifisering av vann skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene over, skal tiltak iverksettes for enten å forbedre renseprosessen eller samle opp og levere prosessvannet til godkjent mottak. For øvrig skal virksomheten håndtere sprengstein på en måte som begrenser avrenning av nitrogen til resipienten så mye som mulig Sanitæravløpsvann Virksomhetens sanitæravløpsvann skal håndteres i henhold til krav fra Lier kommune. 3.2 Støy For støy gjelder kapittel 4 i den oppdaterte Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), utgitt av Miljøverndepartementet, så langt det er relevant for dette anlegget. 3.3 Støv Virksomheten skal legge opp aktiviteten på en slik måte at sjenerende støv ikke spres til omgivelsene. 3.4 Grunnforurensning Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Virksomheten plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, og vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Forurensningsmyndigheten skal varsles hvis det er grunn til å anta at tiltak vil være nødvendig. 4. Målinger og rapportering til Fylkesmannen 4.1 Utslippskontroll Virksomheten skal gjennomføre målinger utslipp til vann. Med målinger mener vi prøvetaking, analyse og/eller beregning.

14 Tillatelse etter forurensningsloven Side 6 av oktober 2013 Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp, og skal omfatte komponenter som er regulert gjennom grenseverdier andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets veileder til virksomhetenes egenrapportering. Veilederen er tilgjengelig på Virksomheten er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, blant annet ved å utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at annen metode blir brukt, dersom virksomheten kan dokumentere at den er mer formålstjenlig. bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig 4.2 Måling av utslipp til vann Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. 4.3 Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll Virksomheten skal ta vare på alle prøveresultater og annen dokumentasjon fra kontrollen og overvåkingen av driften. Opplysningene skal lagres i minst fem år, og de skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten, jamfør forurensningsloven Øvrige utredninger Om det skulle vise seg nødvendig, kan Fylkesmannen kreve at virksomheten foretar eller bekoster undersøkelser eller utredninger for å redusere støy, støv og øvrige utslipp fra anlegget. På bakgrunn av resultatene kan Fylkesmannen pålegge Statens vegvesen Region sør å gjennomføre avbøtende tiltak. 5. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og

15 Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av oktober 2013 miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jamfør også punkt 2.5 om internkontroll. Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 3. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket Avfall Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 5. Avfall som oppstår i virksomheten skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 7. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 7.1 Etablering av beredskap Virksomheten skal etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer, jamfør punkt Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år. 7.2 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles etter gjeldende forskrift 6. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 3 Jamfør produktkontrolloven av nr. 79 3a 4 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juni 2004 nr Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992 nr. 1269

16 Tillatelse etter forurensningsloven Side 8 av oktober Ansvarsforhold Virksomheten er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen blir overholdt. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å innhente tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet, eksplosjonsvern eller smittevern. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å betale erstatning for forurensningsskade, jamfør forurensningsloven 10 og kapittel Eierskifte Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal Fylkesmannen varsles om eierskiftet så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 10. Nedleggelse Hvis anlegget blir nedlagt eller virksomheten stanser for en lengre periode, skal den ansvarlige gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikata eller ferdige varer, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 7. De tiltak som treffes i denne forbindelse skal rapporteres til Fylkesmannen innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 11. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med anleggene til enhver tid, jamfør forurensningsloven Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall

17 VEDLEGG 1 Stoffer på prioritetslisten, jamfør punkt 2.1 Prioritetslisten inneholder stoffer og stoffgrupper som er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Myndighetenes mål er at bruk og utslipp av disse stoffene skal bli stanset eller vesentlig redusert. Prioritetslisten blir jevnlig gjennomgått og oppdatert. Se Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Dekametylsyklopentasiloksan Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D5