Havnesikkerhet og samfunnssikkerhet Kontaktgruppen ISPS i norsk Havneforening KG-ISPS

Transkript

1 Havnesikkerhet og samfunnssikkerhet Kontaktgruppen ISPS i norsk Havneforening KG-ISPS Svein Kåre Aune - leder Eskil Pedersen Helge Susegg Borgar Slørdal

2 Agenda: Rapport til oppdragsgiver Faglige synspunkter Synspunkter fra KG om muligheter

3 2005: KG opprettet 2007: Revitalisering seminar Gardermoen 2008: Første formelle møte m. KYV 2008: Strategiplan 2008: Samarbeidsavtale NHF - KYD 2009: KS-Havn på banen 2010: Sammenligningsstudien 2012: KYV: 3 møter om ny HSF 2012: Høringsuttalelse ny HSF

4 3 arbeidsområder: Saker som KYD ønsker vurdert før de føres frem til en beslutning og iverksettelse, eksempelvis regelverksvurdering. Saker som innmeldes fra havnene hvor det er disfunksjon, men som kan finne sin løsning i gruppen før beslutning og iverksettelse. Bistå KYD i deres behov for å utrede/forberede saker til vurdering og grunnlag for KYD`s saksfremlegg til beslutning og iverksettelse.

5 Erfaringer: Drøftingssaker, innmeldt skriftlig: NHF: 18 KYV: 0 Skriftlig tilbakemelding: NHF har ikke fått skriftlig tilbakemelding på noen saker Subjektiv oppfatning: Vi ser ikke hva KYV faktisk vil med forumet.

6 Vår rapport til oppdragsgiver: Målt opp mot avtale mellom KYV og NHF: Dette fungerer ikke Sett mot utvikling i forskrift: Det KAN være vi har hatt en innvirkning

7 Havnesikring = samfunnssikkerhet 10 års erfaring med ISPS har lært oss at vi ikke er alene om å arbeide med beredskap Det er helt vanlig i : El-kraftsektoren Kommune Samferdsel Beredskap mot forurensning

8 3 tema: Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser

9 Eksempel: ROS Trøndelag Revidering 2013 Prosjektgruppe: 10 pers. ROS møter Bredt sammensatt

10 Eksempel: ROS Trondheim Basert på: Forskrift om kommunal beredskapsplikt Mål: Overordnet ROS Godkjennes av: Bystyret Tilsyn: Fylkesmannen Metode: Workshop, fagsamlinger, basert på DSB

11 Er neste ROS ut: ROS Oslo Havn? ROS Bergen Havn? ROS Trondheim Havn?

12 Fra ROS til Beredskap Ansvar (den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området) Likhet (den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig) Nærhet (kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå) Samvirke (alle har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering).

13 Stortingsmelding om terrorberedskap Regjeringen vil: Styrke samarbeidet mellom politi, kommunale myndigheter og andre lokale aktører Regjeringen synspunkter, planverk (k ) En forutsetning for at planverket skal fungere som forutsatt under kriser, er at det er kjent og øvet. Planene må være fleksible og generiske. Berørt personell må ha tillit til planene. Regjeringens synspunkter, samhandling (k. 10.7) Et sentralt punkt i det videre arbeidet med oppfølging av rapporten fra 22. juli kommisjonen vil være å implementere målsettingen om bedre samvirke i det løpende arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap VERKTØY: Forebygge Samarbeide int. Avverge Beskytte Håndtere

14 Stortingsmeldingen berører havnesikring: Under kapittel 7 Beskyttelse : Kap. 7.7: Havner og farleder nevnes som eksempel på kritisk infrastruktur i transportnettet Kap : Regjeringen vil revidere havnesikringsforskriften for å gjøre regelverket mer hensiktsmessig når det gjelder sikring av havner Presisering 1: Sikringstiltak på grunn av en konkret sårbarhetsvurdering Presisering 2: Akutte sikringshendelser: Varsles til politiets nødnummer og følges opp av politiet

15 Synspunkter Få til et fungerende samarbeid KYV NHF m. fl. Opplever at KYV må ta stilling selv Havnesikring: Finne sin plass i øvrig beredskap Metode: Avslutte særordninger som RSO-tvang Tyngre involvering av politi, kommune m.fl Anvende havnenes faglige innspill

16 Takk for oss, så langt! Svein, Eskil, Helge og Borgar