Nye, men kjente fjes overtar Side 4. Vil ha konsesjon for konvensjonelle. Praktbok om havfiske Side 9. Leder om klokskap Side 11.

Transkript

1 21. ÅRGANG NR. 6 DESEMBER 2006 Vil ha konsesjon for konvensjonelle Side 5 Praktbok om havfiske Side 9 Leder om klokskap Side 11 I sitt arbeid med omregningsfaktorer har Fiskeridirektoratet, i snart 20 år, utelukkende konsentrert seg om fartøy med ombordproduksjon i hvitfisksektoren. Nye omregningsfaktorer er varslet fra årsskiftet, noe utredningsleder Jan Ivar Nye, men kjente fjes overtar Side 4 Maråk i Fiskebåtredernes Forbund mener er mer politisk enn faglig motivert. I norsk fiskeripolitikk har det vært bedre å sende fisken ubearbeidet ut av landet, enn å videreforedle den med norske hender til sjøs. Side 2 og 3 Ola Olsen Geir Lundberg Agnar Lyng Jørgen Ervik

2 Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: fishinfo@start.no Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: elisabeth.rundtom@adsl.no Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk La oss håpe på bedre dialog Det har blåst nokså kraftig rundt organisasjonen vår i høst. De som leser norsk fiskeripresse kan umulig ha unngått å legge merke til at tonen mellom fiskeriministerens trofaste meningsfeller i fiskeripressen og Fiskebåt tidvis har vært ganske amper. Det synes vi naturligvis er leit. Hele settingen får liksom et komikkens skjær over seg dersom Soria Moria-kameratene, sammen med enkelte mediefolk og andre forstå-seg-påere, tror de kan få valse over deler av fiskerinæringen, uten at aktørene som rammes blander seg inn og sier fra om hva de mener. Nåvel, vi kan naturligvis håpe på et lavere støynivå men tror vel egentlig ikke lenger på det så lenge havfiskeflåten av enkelte politikere, og noen mediefolk, er utpekt som selveste ønskemotparten. En som har latt sin vrede få fri utfoldelse denne høsten er Ap-politikeren Steinar Gullvåg som etter å ha vært til stede på årsmøtet i Nord-Norges Rederiforening fikk havfiskerne så fast i vrangstrupen at han knapt har klart å komme over det. Så fornærmet ble Gullvåg at han uka etter gikk på Stortingets talerstol og karakteriserte fiskebåtredere som uansvarlige mennesker «med blikket stivt festet på egne lommebøker, uten å føle ansvar for liv og bosetting i de mange fiskeriavhengige samfunnene langs kysten». I den grad vi trodde at usakligheter og overtramp ikke hørte Stortingets talerstol til, tok vi altså feil. Skrekkelig feil. Støyen til tross; det viktigste for Fiskebåt sin ledelse og tillitsmannsapparatet har likevel vært å fokusere på de store og viktige sakene for organisasjonens medlemmer, og for hele nasjonens framtid. Våre tillitsmenn har også i år jobbet iherdig på den internasjonale arena for å sikre våre fiskere og næringen ellers et best mulig utgangspunkt for kommende år. Vi har hatt medlemsforeninger som har jubilert og i den anledning presentert et praktverk om norsk havfiske med hovedvekt på utviklingen av havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag siste 100-året. Og vi har, ikke minst, hatt fiskere som har stått på hele året for å klare å holde lys i husan langs hele kysten fra nord til sør. De har klart det igjen, takket være jevnt over bedre priser og god tilgjengelighet på mange av våre viktigste fiskeslag. Ellers må vi vel kunne si at året har vært preget av en historisk og unik avstand mellom myndighetene og et nær sagt samlet fiskeri- Norge. Slikt kommer det naturligvis lite godt ut av, og vårt ønske for neste år er naturligvis at ting normaliserer seg igjen. Mange vinder blåser fiskerinæringens vei akkurat nå, både ressursmessig og markedsmessig. Dessuten har vi de siste ukene opplevd positive dialoger mellom næringen og myndighetene, noe som lover godt for året vi snart går inn i. Fiskebåt er og vil bli en aktør som ikke lar seg presse til taushet, selv om noen mener vi kan oppnå mer ved å føye oss lydig uten å si våre meninger åpent og ærlig. Det vil være en farlig vei å gi seg inn på. Fiskebåt ønsker å være klare og tydelige på hva de står for og hva de mener. Bare gjennom dialog mellom næringen og myndighetene er det mulig å utvikle en robust og framtidsrettet norsk fiskerinæring. Vi er beredt til å yte vårt bidrag, og håper å få gjøre det på en konstruktiv måte også i God jul og godt nyttår til alle våre medlemmer, støttespillere og samarbeidspartnere fra sør til nord! Nye Selv om filetproduksjonen om bord i norske torsketrålere har gått kraftig tilbake de siste årene prioriteter Fiskeridirektoratet fortsatt filetfaktorene for torsk og hyse i sitt arbeid med omregningsfaktorene. Nå er nye omregningsfaktorer varslet allerede fra kommende årsskifte. - Betenkelig at dette skjer ensidig fra norsk side, og ikke i et samarbeid med Russland som vi deler bestandene med, mener utredningsleder Jan Ivar Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Omregningsfaktorene for torsk og hyse var tema under kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland nå i høst, og det var enighet om å gjennomføre et felles arbeid for å komme frem til omforente omregningsfaktorer ved foredling av torsk og hyse. Fiskebåt kan ikke se at det i denne situasjonen er riktig fra norsk side å innføre nye omregningsfaktorer. Allerede i dag eksisterer det et differensiert faktorsett for ulike filetprodukter av torsk, hyse og sei, mens slike differensierte faktorer totalt mangler for andre fiskeslag. Forbundet mener derfor at Fiskeridirektoratet har større utfordringer når det gjelder omregningsfaktorene enn en ytterligere differensiering av faktorene for torsk og hyse. Det vises i denne forbindelse til at næringen lenge har etterlyst et initiativ fra norsk side for å få på plass felles omregningsfaktorer i seifisket. I dag bruker for eksempel fartøyer fra EU langt gunstigere omregningsfaktorer for sei i Nordsjøen enn det norske fartøyer må bruke, noe som svekker konkurransesituasjonen for norske fiskere. filetfaktorer: Den fiskeripolitiske motstanden mot ombordproduksjon av torsk, hyse og seifilet er i ferd med å lykkes. Norske fiskerimyndigheter synes tydeligvis at det er bedre å sende fisken ubearbeidet ut av landet enn å videreforedle den med norske hender til sjøs. Side 2 NR. 6 DESEMBER 2006

3 - Mer politisk enn faglig motivert Utredningsleder Jan Ivar Maråk i Fiskebåt er overrasket over at Fiskeridirektoratet velger å bruke tid og krefter på denne saken nå. Fiskebåt vil også vise til initiativene næringen tok for å få på plass riktige filetfaktorer for uer da dette var aktuelt, men som ikke ble fulgt opp fra direktoratets side. Dette var en av årsakene til at filetproduksjonen av uer ble avviklet. Fiskebåtredernes Forbund må imidlertid ta til etterretning at Fiskeridirektoratet i sitt arbeid med omregningsfaktorene i snart 20 år utelukkende har valgt å konsentrere seg om fartøyer som driver videreforedling av torsk, hyse og sei. Dette synes å ha flere fiskeripolitiske årsaker enn fiskerifaglige. Den fiskeripolitiske motstanden mot ombordproduksjon i torskefiskeriene har generelt vært stor i Norge, og resultatet har blitt en gradvis avvikling av ombordproduksjonen i torskesektoren. I Norge er det mer legitimt å sende fisken ubearbeidet ut av landet enn å videreforedle den med norske hender til sjøs. Fiskebåtredernes Forbund vil på denne bakgrunn anmode Fiskeridirektoratet om å avvente innføringen av nye omregningsfaktorer for torsk og hyse, inntil Norge og Russland har gjennomført nye utbyttemålinger og blitt enige om omforente filetfaktorer. Omregningsfaktorene har stor økonomisk betydning, og det er viktig at etableringen av nye faktorer tar utgangspunkt i oppdaterte målinger. Det er også viktig at nye omregningsfaktorer blir gjort gjeldende for alle nasjoner som beskatter de aktuelle bestandene. Det er også nødvendig å avklare en del prinsipielle spørsmål rundt bruken av omregningsfaktorene, herunder om Norge skal gå over til å bruke fartøyspesifikke faktorer, og om målingene av filetfaktorene skal ta utgangspunkt i en sløyd fisk og omregningsfaktoren for denne. Dersom Fiskeridirektoratet mot formodning likevel vil foreslå nye omregningsfaktorer for torsk og hyse allerede fra 1. januar 2007, har Fiskebåt anmodet om et møte for å diskutere saken. Et slikt møte er nå avholdt, men det er foreløpig ikke trukket noen konklusjon. Tabellen nedenfor illustrerer forslaget til ny faktor for de enkelte produktkategoriene, og den faktoren som normalt brukes i dag for de aktuelle produktene. Fiskebåtredernes Forbund har ingen spesielle bemerkninger til de beregningene som er gjennomført med utgangspunkt i det tilgjengelige datamaterialet. Forbundet konstaterer imidlertid at datasettet som foreligger er mangelfullt, og for gammelt. De fleste fartøyene som driver ombordproduksjon har gjennomført omfattende investeringer de siste årene for å øke utbyttet i produksjonen, og innført egenkontroll for å føre løpende kontroll med filetutbyttet. Resultatene av dette arbeidet er i svært liten grad fanget opp i det datamaterialet som foreligger. Det er derfor nødvendig å gjennomføre nye undersøkelser før omregningsfaktorene endres, mener Fiskebåt-ledelsen. Fiskeslag Produkttype Ny Gammel faktor faktor Hyse Filet uten buklapp med skinn uten bein 3,30 2,80 Hyse Filet uten buklapp uten skinn uten bein 3,70 3,15 Torsk Filet uten buklapp med skinn uten bein 3,45 2,95 Torsk Filet uten buklapp uten skinn uten bein 3,80 3,25 NR. 6 DESEMBER 2006 Side 3

4 Vil ha konsesjon for konvensjonelle fartø Fiskebåt mener det er helt nødvendig å få på plass en konsesjonsordning for konvensjonelle fartøy over 28 meter snarest mulig. Under sommerens høring av deltakerforskriftene for neste år ble det uttalt at en konsesjonsordning for konvensjonelle fartøy over 28 meter ville bli innarbeidet i den nye konsesjonsforskriften. Den nye konsesjonsforskriften ble fastsatt ved kgl. res. den 13. oktober, uten at den konvensjonelle flåten over 28 meter var innarbeidet i denne. Dette beklager Fiskebåt og anmoder om at det snarest mulig kommer på plass en konsesjonsordning (spesiell tillatelse) for fiske med konvensjonelle redskap med fartøy over 28 meter. Slik spesiell tillatelse til å delta i fisket etter torsk, hyse, sei, lange (hvitlange og blålange), brosme, blåkveite, uer og steinbit med fartøy større enn 28 meter, må kun tildeles fartøyer som i år har adgang til å delta i samme fiskerier i medhold av deltakerforskriften. Fiskebåt mener at ikke alle sider ved liberaliseringen av lastekapasitetsreglene i kystflåten kan være tilstrekkelig belyst i forkant av beslutningen. Blant annet gjelder dette muligheten for en kapasitetsvekst i de frie konvensjonelle fiskeriene, både i norsk sone og i de utenlandske sonene hvor norske fartøy opererer. Fiskebåtredernes Forbund viser til at den havgående konvensjonelle flåten gjennom en meget kostbar strukturering har redusert fangstkapasiteten med 40-50% de siste seks årene. Lederskifte i tre av fire lokalforeninger NY: Ola Olsen, ny leder i Vest-Norges Rederiforening NY: Geir Lundberg, ny leder i Nord- Norges Rederiforening NY:Agnar Lyng, ny leder i Sogn og Fjordane Rederiforening BLIR: Jørgen Ervik fortsetter som leder i Aalesunds Rederiforening Etter flere år med få utskiftninger i rederiforeningene langs kysten, har tre av de fire lokalforeninger skiftet ledere nå i høst. Gratangen-reder Geir Lundberg overtar som leder i Nord-Norges Rederiforening etter Birger Dahl som ikke ønsket gjenvalg. Resten av styret ble gjenvalgt og består av Jonny Berfjord, Dønna, Johnny Caspersen,Tromsø, Kjell Larsen, Harstad og Jørn Oddvar Majala, Havøysund. I Sogn og Fjordane Rederiforening overtar ringnotreder Agnar Lyng, Måløy, etter Kåre Furnes som heller ikke ønsket gjenvalg. Arild Aarvik, Måløy, rykker opp som nestformann. De andre i styret er Magne Madsen, Florø, og Kåre Furnes, Måløy. Også i Vest-Norges Rederiforening ble det skifte. Jonny Garvik hadde bedt om avløsning og Ola Olsen overtar. Olsen har lang organisasjonserfaring blant annet fra Nord- Norges Rederiforening. Det øvrige styret blir, som før, bestående av: Olav Østervold, Knut Klepsvik, Lars Magne Eidesvik, Lars Ove Stenesvik og Eirin Roaldsen. Den eneste av lederne som fortsetter neste år er Jørgen Ervik i Aalesunds Rederiforening. Etter en fantastisk flott 100 års markering, går Ervik på en ny lederperiode. Med seg i styret har han: Per Magne Eggesbø (ny), Pål Roaldsnes (ny), Jørn Remøy (ny), Kjartan Ervik og Svein Ole Sæther. Rita Christina Sævik er også nyvalgt fast møtende vararepresentant. Side 4 NR. 6 DESEMBER 2006

5 y over 28 meter Det vil være helt uakseptabelt dersom opphevelse av lastekapasitetsbegrensninger i kystflåten sammen med en forventet utvikling med forlengelser av fartøy skal medføre at ny kapasitet strømmer inn i disse fiskeriene. Samtidig må deltakelsen i fisket etter lange og brosme med videre i Færøysonen, EU-sonen og Islands sone, samt fisket etter blåkveite, kveite, torsk og uer ved Grønland, begrenses til fartøy over 28 meter med spesiell tillatelse for fiske med konvensjonelle redskap, samt fartøy under 28 meter som kan vise til tidligere historie i disse fiskeriene. Fisket etter lange, brosme med videre med fartøy over 28 meter i norsk sone må på tilsvarende måte begrenses til fartøy med spesiell tillatelse, mens øvrige fartøy over 28 meter kun kan ha adgang til å fiske disse fiskeslagene som uunngåelig bifangst under utøvelsen av andre/blandede fiskerier. Fiskebåt understreker nok en gang at disse grepene vil være helt nødvendig for å sikre at ikke ny kapasitet strømmer inn i fiskerier hvor næringen har investert enorme midler i kapasitetsreduksjon. Forbundet vil peke på at det haster med å gjennomføre disse tiltakene før aktører tilpasser seg de nye og formodentlig utilsiktede fiskemulighetene som kan ha oppstått. Råfisklaget setter ned lagsavgiften Styret i Norges Råfisklag har vedtatt å sette ned satsene for lagsavgift med i underkant av 20 prosent fra Dette innebærer en samlet besparelse for fiskerne på millioner kroner. Fiskeflåten i ferd med å innfri sin NOx-forpliktelse Fiskebåtredernes Forbund mener at fiskeflåten gjennom tiltak som allerede er iverksatt er i ferd med å nå målene som myndighetene har avtalt om reduksjon av utslippene av nitrogenoksid (NOx). Dette går fram av høringsuttalelsen fra Fiskebåt om reglene for NOx-avgiften. Fiskebåt viser blant annet til at utslippene fra fiskeflåten bare har økt med 4 prosent fra 1990 til Dette til tross for at 1990 var et kriseår for norsk fiskerinæring. Landingene av fisk er økt med rundt 50 prosent i den samme perioden. I tillegg er Statistisk Sentralbyrå, som beregner de norske NOxutslippene, i ferd med å nedjustere utslippsfaktorene fra fiskeflåten med rundt 20 prosent. Fiskebåt påpeker dessuten at strukturordningene i fiskeflåten har bidratt til et mer energieffektivt fiske de siste årene. Endringer i reguleringene og driftsopplegget for enkelte drivstoffintensive fiskerier har også bidratt til å redusere NOx-utslippene fra fiskeflåten. Mye tyder på at fiskeflåten er nær målsettingen i Gøteborgprotokollen om en reduksjon av NOx-utslippene med 29 prosent innen Fiskebåtredernes Forbund mener i så fall at det vil være uheldig om en sårbar næring som fiskeflåten blir pålagt en tyngende NOx-avgift. Fiskeflåten har ikke økonomisk ryggrad til å ta ansvaret for økte utslipp i andre sektorer, heter det i uttalelsen. Tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at den norske oljeog gassvirksomheten har økt NOx-utslippene med 64 prosent fra 1990 til Dessuten viser det seg nå at den storstilte satsingen på bioenergi, som regjeringen har varslet, vil kunne gi opptil fire ganger så høye utslipp av NOx som for eksempel naturgass. De svære utslippene av NOx og svevestøv fra biobrensel er i ferd med å bli en hodepine for regjeringen og viser igjen at regjeringens måte å fordele NOx-regningen på har vært ganske så tilfeldig. Fiskeflåten har trolig mer enn de fleste næringer- allerede ytt et vesentlig bidrag til å redusere NOx-utslippene, og burde derfor heller ikke blitt belastet med NOx-avgift. Tidligere var avgiftssatsene 1,17 prosent, 0,90 prosent og 0,45 prosent av fangstverdi for henholdsvis ferske, ombordfryste og ombordtilvirkede fangster. Etter nedsettelsen blir satsene: 0,95 prosent av samlet salgssum for fersk råfisk, skalldyr, bløtdyr, småkval og akkar med biprodukter. 0,73 prosent for ombordfryst fisk og ombordfryste rå skalldyr og bløtdyr for produksjon på land, sjøltilvirket tørrfisk, saltfisk og sjøltilvirkede biprodukter, samt for andre fryste produkter av fisk, småkval og skalldyr pakket for konsum. Satsene gjelder også for halvfabrikata og bløtdyr for videreforedling i land. 0,30 prosent for ombordtilvirket fryst fiskefilet og farse, surimifarse, samt ombordtilvirkede fryste produkter av småkval i forbrukerpakninger på inntil _ kg og skalldyr i forbrukerpakninger på inntil 1 kg. Satsen gjelder også renpillet muskel/rogn av bløtdyr samt for ombordpillede reker. NR. 6 DESEMBER 2006 Side 5

6 Utenlandsk arbeidskraft Det har vært hevdet av aktører i fiskeribransjen at de gode tidene i blant annet offshore og den politikk som føres av Regjering og Storting i dag, gjør det stadig vanskelig å opprettholde en målsetting om norsk mannskap på norske fiskefartøyer. Andre deler av den norske skipsfarten stimuleres til å investere i nye fartøyer og til bruk av norske sjøfolk. I en situasjon der det er mangel på norske sjøfolk blir fiskeflåten tapere, idet den ikke klarer å møte konkurransen fra blant annet offshoreflåten. Det er ikke tilstrekkelig rekruttering til sjømannsyrket til å ta høyde for den manko på arbeidskraft som dermed oppstår. På grunn av EU rettens regler om fri flyt av arbeidskraft og de åpninger dette gir til det norske markedet via EØS avtalen, har vi sett en stor økning av arbeidstakere fra EU og særlig fra Latvia, Litauen, Estland og Polen i perioden etter at disse kom med i EU fra mai Disse lavkostlandene har, i alle fall inntil nylig, hatt overskudd på arbeidskraft som har medført en søken mot bedre lønnet og mer attraktivt arbeid i Norge. Basert på dette ser vi på de rammer lovverket oppstiller for å kunne ansette sjøfolk/fiskere fra disse landene i den norske fiskeflåten, hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som gjelder, regelverket om arbeidsog oppholdstillatelse og ikke minst den skatte- og trygdemessige behandlingen av slike arbeidstakere. Fiskeriforbudslovens skranker Fiskeriforbudsloven 3 annet ledd, som via den økonomisk soneloven gjelder helt ut til 200-mils grensen, bestemmer i dag at andre enn norske statsborgere eller personer bosatt i Norge bare kan ansettes som mannskap når minst halvparten av mannskapet eller lottfiskerne og føreren eller høvedsmannen er norske statsborgere eller bosatt i Norge. Det vil være kjent for mange at det er akseptert av norske myndigheter at nasjonalitetskravet i fiskeriforbudsloven 3 annet ledd er i strid med EØS-avtalen artikkel 28 om fri flyt av arbeidskraft. Bostedskravet derimot, har vært ansett som et fiskeripolitisk virkemiddel som er nødvendig for å sikre at de norske fiskeriressursene skal komme kystbefolkningen til gode. Dette samsvarer likevel ikke med et landsdekkende bostedskrav i Norge. Bruk av utenlandsk arbeidskraft i den norske fiskeflåten er blitt et stadig mer aktuelt tema. Advokatene Ingrid Vartdal og Kristin Fjellby Grung i Advokatfirmaet Schjødt har i den anledning laget en artikkel for presentasjon i «Fiskebåtrederen». Advokat Vartdal er en del av Schjødts skattegruppe, mens advokat Grung er en del av advokatfirmaets arbeidslivsgruppe. Forrige regjering satte derfor i gang arbeid med endring av fiskeriforbudsloven på dette punktet. Dette resulterte i en odelstingsproposisjon i juni i år. Lovforslaget ble fremmet for Stortinget den 30. november i år, etter ytterligere bearbeiding i høst. Forslaget går ut på at kravet til bosted i riket blir opprettholdt og modifisert til et kvalifisert bostedskrav i form av krav om bosted i kystkommune eller nabokommune til kystkommune for fartøyfører og minst halvparten av mannskapet. Det foreslås dessuten gitt en generell dispensasjonsadgang for fartøyfører. Samtidig foreslås det at det alternative kravet om norsk statsborgerskap ikke opprettholdes. Frostating lagmannsrett avsa en dom den 21. september i år som ikke kan forbigås i denne sammenheng. Lagmannsretten fant at bostedskravet for fartøyfører i gjeldende bestemmelse er i strid med EØS-avtalens artikkel 28 om fri bevegelse for arbeidstakere innenfor EØSområdet, og satte dermed bostedskravet tilside med hjemmel EØS loven 2. Dette i det bestemmelsene i sin gjeldende form i praksis innebærer et yrkesforbud for utenlandsboende fartøyfører. Lagmannsretten bemerket at den dispensasjonsadgang som var foreslått på domstidspunktet også ville innebærer et slikt yrkesforbud, i det det bare var foreslått dispensasjonsadgang for bopel i andre deler av Norge enn kystområdene. Dommen er påanket til Høyesterett. Uavhengig av hvordan det går med lovforslaget og Høyesteretts behandling av spørsmålet, vil den endelige regelen, som i dag, ganske sikkert åpne for at i alle fall halvparten av mannskapet kan være EØS bosatte og borgere. Vi vil derfor nedenfor se på det øvrige rammeverk for ansettelse av slike arbeidstakere. Krav til arbeidsforholdet Når norsk virksomhet foretar ansettelse av arbeidstakere fra EU i Norge gjelder de norske arbeidsrettslige reglene i sin helhet for arbeidsforholdet. Dette innebærer at det gjelder de samme regler som for fiskere/sjøfolk som er bosatt i Norge. Vanlige misforståelser er knyttet til adgang til midlertidige ansettelser, HMS og lønnsnivå. Hovedregelen er at det skal inngås fast ansettelsesavtale. Det er bare i de særlige Side 6 NR. 6 DESEMBER 2006

7 på norske fiskefartøyer tilfeller som fremgår av sjømannslovens 3 adgang til midlertidig ansettelse. I det HMS-regelverket og arbeidstidsbestemmelser gjelder fullt ut, blir det praktisk viktig å sørge for at de utenlandsboende arbeidstakerne får tilstrekkelig opplæring i de spesielle ulykkes- og helsefarer på fartøyet. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder og således foreligger plikt for rederiet til å tegne yrkesskadeforsikring for disse ansatte. Særlig når det gjelder lønnsnivå har det vært mye uklarhet i praksis. Det eksisterer ikke lovbestemmelser om minstelønn i Norge i dag. Utgangspunktet er således at lønnsfastsettelsen er overlatt til partene. Dette innebærer i utgangspunktet at de utenlandske arbeidstakerne kan avlønnes i forhold til hjemlandets lønnsnivå. I forkant av utvidelsen av EU per 1. mai 2004 vedtok Norge imidlertid allmenngjøringsloven som gir tariffnemnda adgang til å beslutte at en tariffavtale skal allmenngjøres. Dersom tariffnemnda fatter slik beslutning i forhold til den aktuelle bransjen, innebærer det at alle arbeidstakere, uavhengig av nasjonalitet, som jobber på det felt den aktuelle tariffavtale gjelder for, skal ha rett på tarifflønn.tariffnemnda har per i dag ikke fattet vedtak som gjelder for norsk fiskerinæring. Som det vil fremgå nedenfor gjelder det særlige vilkår for oppholds- og arbeidstillatelse for enkelte av EU-landene. Dette kan medføre at de utenlandsboende arbeidstakerne likevel må lønnes etter norsk nivå. Uansett lønnsnivå gjelder bestemmelsene i ferieloven, med rett til feriepenger, i den grad disse gjelder for fiskere/sjøfolk som er bosatt i Norge. Arbeids- og oppholdstillatelse Utenlandske arbeidstakere ansatt i norske rederier om bord i fiskefartøy registrert i NOR, faller utenfor spesialreglene i utlendingsloven om unntak fra krav om arbeidstillatelse for sjøfolk. De alminnelige reglene om arbeids- og oppholdstillatelse for EU borgere gjelder. Borgere fra alle EU/EØS-land, unntatt de ti land som kom med i EU fra 1. mai 2004 kan reise inn i Norge og kan ta opphold og arbeid her i inntil tre måneder uten å søke om oppholds- eller arbeidstillatelse. Oppholds- og arbeidstillatelse for en periode lenger enn dette kan søkes etter innreise. For de ti nevnte EU-land, herunder Latvia, Litauen, Estland og Polen, har Norge, inntil 2011, mulighet til å avgrense den frie bevegelighet som ellers gjelder for arbeidstakere i EØS-område. Norge har derfor innført krav om arbeids- og oppholdstillatelse for arbeidstakere fra disse landene før de påbegynner arbeidet samt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår og som hovedregel krav om heltidsstilling. Skatteplikt til Norge for utenlandske fiskere Utenlandske fiskere omfattes ikke av skattelovens definisjon av sjøfolk. Dette innebærer at det er de alminnelige regler for skatteplikt til Norge som får anvendelse. I praksis er de generelle reglene fortolket slik at dersom fisket skjer utenfor 12 mils grensen, vil det ikke foreligge norsk hjemmel for å beskatte utenlandske fiskere på norske fiskefartøy. Trygdemedlemsskap for fiskere fra EØS-land Det gjelder særlige regler for fiskere som er statsborgere i andre EØS-land eller er bosatt i andre nordiske land. Slike personer er likestilt med norske statsborgere mht. medlemskap i trygden. Dette gjelder enten fiskeren regnes som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende (slik lottfiskere regnes i Norge) og uten hensyn til om fiskeren er bosatt i Norge. Fiskere fra andre EØS-land som er medlem i trygden skal betale samme avgift som norske fiskere og ha de samme rettigheter som dem. Er de ikke oppført i fiskermanntallets blad B, må de likevel regnes å ha trygderettigheter som om de var oppført der, når de fyller manntallskravet om fiske av et visst omfang. Fiskere som er medlem i trygden uten å være skattlagt i Norge for inntekten av arbeid på norsk fiskefartøy, skal betale trygdeavgift til trygdekontoret i kommunen der fartøyet hører hjemme. Etter særlig avtale mellom fiskerens bostedsland og norske trygdemyndigheter er det mulig å få aksept for å opprettholde trygdedekning i hjemlandet. Dog er denne muligheten erfaringsmessig svært lite benyttet. NR. 6 DESEMBER 2006 Side 7

8 Norwegian FP ad.indd 1 14/4/05 9:38:24 am Side 8 NR. 6 DESEMBER 2006

9 Forfatterne av boken er fra venstre: Atle Døssland, Arnljot Løseth, Ove Bjarnar, Dag Magne Berge og Oddbjørn Melle. (Foto: Oddbjørn Skarbøvik) Praktbok om havfiskeflåten «Bøker som garantert blir standardverk for alle som skal skrive eller vite meir om norsk fiskerinæring», skriver politisk redaktør Harald Kjølås i Sunnmørsposten og gir topp karakter til bokverket som ble utgitt i anledning Aalesunds Rederiforening sitt 100 års jubileum. Med praktbøkene «Mot fjernare farvatn » og «Fra fri fisker til regulert spesialist», er det første fiskerihistoriske arbeidet i Norge som setter fokus på havfiskeflåten, et faktum. Historien om havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aalesunds Rederiforening, fire historikere og en statsviter fra høgskolemiljøene i Molde og Volda, Møreforsking Molde og det lokale næringslivet som har støttet arbeidet økonomisk. Det første bindet tar for seg hundreårsperioden fra 1860 til Vesteuropeiske land hadde i lang tid drevet havfiske før en for alvor begynte med bank- og havfiske på Sunnmøre, med Ålesund som sentrum. Fisket langs Norskekysten var fundamentet for stadig å søke fjernere farvann, først med dampfartøy, seinere med dieseldrevne fartøy som igjen økte aksjonsradiusen. Vintersildfisket ved Norskekysten ble ofte drevet i kombinasjon med selfangst, sildefiske ved Island og etter hvert Grønland og Newfoundland. Boken tar for seg fartøyene, redskapstypene og arbeidet til fiskerne på de forskjellige feltene. Også tilknyttede næringer på land blir omtalt. Det samme blir viktige politiske spørsmål, åndsliv, kultur- og samfunnsliv. Det andre bindet tar for seg årene 1960 til Et nytt havfiske vokste fram på 1960-tallet. Den kystnære kombinasjonsflåten ble avløst av en spesialisert havfiskeflåte og høyteknologiske båter som opererte over store avstander. I spissen for moderniseringen stod skipperrederiene. Skipperen var ofte eier, eller skipper og bas hadde stor innflytelse med sin kompetanse. Det vokste fram et nært samspill mellom havfiske, marin og maritim industri. Denne kunnskapen er senere blitt ført over til nye næringer som offshore og havbruk. Fra begynnelsen av 1970-tallet ble havfiskeflåten regulert internasjonalt og nasjonalt. Det hadde gått hardt ut over mange fiskebestander og flåten hadde stor kapasitet. Knappe kvoter og innskrenkninger i fiskeriene førte til av havfiskerne utviklet nye fiskerier. Ingen annen region enn Møre og Romsdal kan vise til en slik bredde i utnyttelsen av de ulike fiskeriene og til et slikt samspill med det industrielle miljøet. Men samtidig har miljøene blitt færre og mer geografisk konsentrert. - Dette er ikke kjedelig historie. Bøkene er illustrert med framifrå billedmateriell, og med grafiske element og statistikk som gjør bøkene svært interessante, skriver Kjølås. Bøkene er på til sammen nærmere 1000 sider og er utgitt på Tapir Akademisk Forlag. De blir å få kjøpt i 9 bokbutikker langs kysten og kan dessuten bestilles hos Fiskebåtredernes Forbund. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 6 DESEMBER 2006 Side 9

10 Inge om klokskap I denne kronikken tar fiskebåtleiar Inge Halstensen opp aktuelle fiskeripolitiske spørsmål og dessutan metodar i den offentlege debatten. fiskeri havbruk Fremtiden ligger i havet DnB NOR følger utviklingen av norsk fiskerinæring på nært hold. Utfordringene er mange og spennende, og dyktige aktører holder høyt tempo. Har du behov for gode råd og rask avklaring, er du velkommen til å kontakte et av våre finanssentre eller Region Fiskeri og Havbruk i Bergen. Telefon E-post: fisk@dnbnor.no Side 10 NR. 6 DESEMBER 2006

11 Har klokskapen forlatt oss? Me som må styra vår farkost i storm og stille, mellom brenningar og mørkeskodde? Me som lever av å følgja stjernene, GPS-en og politiske vedtak? Me som i ein lang generasjon har akseptert måtehald i vår fiskeriaktivitet for å sikra framtida for neste generasjon? Skulle me vera dei som har råd til å la grådighet vinna over klokskapen? Dei posisjonerte makthavarane for norsk fiskerinæring på Stortinget meiner det, Lars Peder Brekk og Steinar Gullvåg. Det er fredag kveld i den vesle grenda Bekkjarvik i utkantkommunen Austevoll. Posten og avisene er nett komne, formannen i næringskomiteen har sendt oss si julehelsing gjennom media: Klokskapen har forlatt oss. Julegrana vert tend i denne timen, hornmusikken spelar «Deilig er jorden», 100 småungar samlar seg opprømte rundt nissen, trass i søraust storm og regn, regn. Oppi bakkane brummar gravemaskinane sitt akkompagnement; det vert bygt ny maritim barnehage. Endå lenger oppe ligg den nye idrettsplassen; jentene har vunne serien i Hordaland. Sjølv om Børsen sin støyande, flombelyste urbanisme dominerer den økonomiske utviklinga i verdas rikaste land, står det framleis gravemaskinar og brummar i vintermørket langs fjordar og på holmar i vårt langstrakte land. Me byggjer samfunn. På trass. Oppdrettarane, bøndene, offshore-reiarane, møbelprodusentane, fiskekjøparane, båtbyggjarane og husbyggjarane langs land og strand byggjer landet, saman med sine medarbeidarar. Me elskar dei. Dei er alle dugande, kvalitetsbevisste, innovative nordmenn med stort samfunnsansvar. Nokre er jamvel så høgt vyrde at dei slepp å betala skatt, korkje for tilsette eller bedrift. Elles må dei gjerne strukturera seg, avvikla nabobedriftene og slå seg saman, automatisera og redusera arbeidsstokken, henta inn folk frå Polen og Litauen, kva som helst, berre bedriftene vil bli her og leiarane byggja landet sitt. Alle veit at dersom ikkje desse bedriftsleiarane passar seg, kan det vera over og ut før du får gitt det siste sukket frå deg. Det går så svinaktig fort i desse dagar. Særleg fastlandsnæringane får lov å prioritera bedriftsøkonomien dei er under konstant press frå det som for tida er verdas mest lukrative næring, oljenæringa. Oljedirektøren i Stavanger helsar sine folk og kallar det eit mirakel, det som rigg-, offshorereiarar og oljearbeidarar frå Lista til Ålesund har prestert dei siste 30 åra. Men fiskarane og fiskebåtreiarane er ikkje med i dette selskapet av gode, trauste nordmenn som byggjer samfunn etter nødvendige bedriftsøkonomiske prisipp. Dei bør strukturera seg minst mogleg, effektivisering kan bety sløkte lys. I denne næringa er det uvisst om det er bra dersom ein filet-maskin erstattar tre tilsette. Me lever under under det mest effektive kontrollregime med høg lovlydighet; likevel vert det dagleg hamra inn i opinionen at denne næringa treng overvakast dag og natt. Og det verste av alt: Klokskapen har forlatt dei. Vårherre har heimsøkt desse menneska: Dei eig korkje samfunnsansvar eller moral og til slutt tek han jamvel klokskapen frå dei. I mange år gjekk det bra. Norsk fiskerinæring bygde stein på stein saman med sine styresmakter me har faktisk tradisjon for det. I felleskap utvikla me ei næring som tidleg skjøna at ressursuttaket måtte vera bærekraftig, forvaltinga vår har vore eit mønster for mange andre land, me har vore leiande innan teknologi og kompetanse. Men det kosta å måtta redusera fiskeriaktiviteten for å berga ressursane.tidleg på 80-talet laut fellesskapet subsidiera norsk fiskerinæring med nær 8 milliardar(!) 2006-kroner årleg. Etterkvart som me på 90-talet avvikla statsstøtta (EØS-avtalen krev det), og byrja å sjå lønnsomhet innan einskilde segment, framstod norsk fiskerinæring etter kvart som ei normal næring. Som subsidiefrie menneske torde me å lyfta hovudet og sjå opinionen, som hadde delfinansiert oss, inn i augo. Så er også vår fiskerinæring både Norges nest største eksportør og verdas nest største fiskeeksportør! Men likevel, klokskapen har forlatt dem. Også fiskebåtreiarane vil utvikla næringa si. Dei ber om at næringa får rammer og høve til modernisering og framgong som eikvar normal distriktsnæring i dette landet, næringar som dei deler bu- og sysselsettingsansvar med. Motsett offshore og shipping ber dei prinsipalt om å få stå på eigne bein, og dei trugar ikkje med å avvikla. Nei, dei bur ikkje i Spania eller i Tyrkia, heller ikkje i Oslo, men ute i den mørke vinterkvelden i kystnorge, der gravemaskinane deira brummar. Meir enn nokon vil dei byggja landet heile landet, for det er der dei bur. Men det sømer seg visst ikkje for desse å delta i norsk arbeidsliv på normale vilkår. Den nye fiskeri-ideologien i Soria Moria er eit hasardiøst eksperiment med lysekte raud-grøn farge, som ikkje falmar slik politikken plar gjera etter valget, når politikarane møter realitetane. For dei betyr lite i fiskeripolitikken i dag. Det er ideologien som betyr noko. Eg kjenner gufsen frå veggavisene i universitetskantina i Bergen på 60-talet. I fiskerinæringa opplever ein desse dagane som ei skjebnestund for næringa. Næringsorganisasjonane ser det som si plikt og sitt ansvar å seia ifrå, og dei er meir samstemte enn nokon gong, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskarlaget, LO og NHO. Fiskebåtredernes Forbund si røyst har vore tydeleg, klår og kritisk. Svaret frå øvrigheten, som presumptivt skulle vilja fremja den frie, demokratiske debatt, er underleg: Fiskarane bør snarast gå i dialog og spara dei for kritikken. Dersom ikkje, skjønar dei ikkje sitt eige beste, klokskapen har forlatt dei. Fiskebåtredernes Forbund er genuint opptatt av politikken og sakene, ikkje av taktikkeri. Dei er også svært interesserte i dialogen, men utan ideologien, utan politiske dogmer og fastskrudde premissar. Dersom nokon trur at dei skal kunna vri denne saka slik at Fiskebåt ikkje lenger skal tora å stå fram med tydelighet for ein kyst og for ei næring me brenn for, må dei tru omatt. Ingen skal få kvela vårt engasjement. Vårt frimod er ikkje til sals. Måtte klokskapen snarast venda attende til oss alle. NR. 6 DESEMBER 2006 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund Side 12 NR. 6 DESEMBER 2006