Minstekrav for fagprosedyrer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minstekrav for fagprosedyrer."

Transkript

1 Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen

2 Klinikere trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være tilfeldig hvordan vi lager dem? Skal det være tilfeldig om vi bruker dem?

3 Prosedyre - definisjoner Prosedyre En angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess (ISO definisjonen som gjelder for mange fag og i mange land) Fagprosedyrer Prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter eller prosesser i helsetjenesten Flerfaglige prosedyrer Prosedyrer som ivaretar krav 4 i AGREE-instrumentet: Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen (prosedyren/behandlingslinjen) har med personer fra alle relevante faggrupper Styrende dokument Fellesbetegnelse for dokumenter som setter krav til, og gir retningslinjer for planlegging, organisering, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteter i en organisasjon: Instruks, retningslinje, prosedyre, mandat, stillingsbeskrivelse etc

4 Hva er deres pakke fagprosedyrer? Hvilke fagprosedyrer har flest avvik og klager knyttet til seg? Hvilke fagprosedyre skal flest pasienter gjennom? Hvilke fagprosedyre representerer høyeswt risiko for pasienten? Hvilke prosedyrer er mest ubehagelige? Hvilke prosedyrer er dyrest å utføre?

5 Deres prosedyrebank Hva heter deres viktigste prosedyrer? Hvordan ville dere rangere de viktigste prosedyrene? Hvordan kan dere fordele arbeidet i Norge? Hvem har tilsvarende avdelinger som din. Lag en liste. Hvem bør dere samarbeide med for å få flerfaglige prosedyrer? (AGREE krav 4)

6 En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats Vi kunne hatt en akvedukt for fagkunnskap Hvilken kunnskap til hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier InternasjonaltNasjonalt Regional Lokal tilpasning og kunnskaps- definert tilpasning implementering grunnlag beste praksis Relevant, Råd for Definert Lokale Pasientmøtet Implemen- Evaluering pålitelig, hva som beste prosetering av praksis EPJ bevismateriale skal praksis dyrer Kvalitetsfra forskning gjøres Sammenholde gullstandard og praksis systemet (6S) Oversettelse Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den og tilpasning Tilgang til kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Internasjonal Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular gullstandard Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

7 Aker Rikshospitalet EK EK ehaandbook Ullevål ehaandbook EK

8

9

10

11 Gap mellom hva vi bør gjøre og hva vi gjør 30-45% av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskaplig dokumentasjon 20-25% av all behandling er unødvendig eller kan være skadelig Grol R. 2001

12 Mengder med forskning vi kan basere fagprosedyrene på 75 kliniske forsøk og 11 systematiske oversikter publiseres hver dag Bastian et PLOS Med 2010

13 Thrombolytic Therapy Textbook/Review Recommendations KUNNSKAPSBASERT ARBEIDSMETODE Experimental 23 Rare/Never 1 Specific Pts Not Mentioned 1.0 Routine Cumulative Year RCTs 0.5 P< P<.001 M 1 M P< M 5 2 M M Odds Ratio (Log Scale) Favours Treatment Favours Control 1 M

14 Sentrale menn og..kvinner The conscientious, explicit and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients Dave Sackett 2001 How do you find current best evidence? Brian Haynes Januar

15 What is evidence-based.. Evidence-based medicine is the integration of best research evidence with clinical expertise and patient values Dave Sackett 2000

16

17

18 Læringsmateriell i kunnskapsbasert praksis

19 Bli kjent med

20 Hjelpemidler for alle Mac Master Pluss for deres fagområde. Kvalitetsvurdert litteratur direkte inn på mail når det er ferskvare (gratis abon) Implementationscience.com. Kunnskapsbasert implementering rett inn på mail (gratis abon)

21 Kurs og ekspertise i hvert HF Kurs om kunnskapsbasert praksis og kurs om Hvordan lage gode fagprosedyrer? etc Sykehusinterne worshops og veiledningsmuligheter Neste prosedyrekurs for alle: 8.3 i Kunnskapssenteret Holmsbu, forskning i fjæra, uke 21. Her danner vi egne grupper som kan forbedre sine kunnskaper om KBP og prosedyrearbeid. Ekspertgrupper i HF..eller som dere...egen avdeling

22 Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?

23 Metodiske hjelpemidler når du skal lage fagprosedyrer Kunnskapsbasert praksis å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon (Nordtvedt 2007). AGREE instrumentet. Et internasjonalt vurderingsverktøy beregnet på faglige retningslinjer. Kan brukes på fagprosedyrer, pasientinformasjon og behandlingslinjer (AGREE collaboration).

24 De internasjonale samlende prinsipper for KBP ( Sacett) Trinn 1 (spørsmål) PICO-skjema Trinn 2 Databasetabell, bibliotekarveiledet systematisk søk, dokumentasjon av søk (søk) Trinn 3 (vurdering) Trinn 4 (anvendelse) Trinn 5 (evaluering) Skjemaer for å vurdere ulike forskningsartikler. Samleskjema for artikler og funn Utarbeidelse av prosedyre/retningslinje. Utarbeider plan for innføring av prosedyren/retningslinjen. Forskningsbaserte implementeringsstrategier. Prosedyren/retningslinjen evalueres i klinisk praksis og litteratur evalueres kontinuerlig ved abonnering Minstekrav for fagprosedyrer

25 Minstekrav for fagprosedyrer 1: Sjekk om andre har gjort noe lignende. Se fellesside for nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Helsebiblioteket. Sjekk så Snart ferdig. Retningslinjedatabasene Relevante nasjonale kompetansesentra er kontaktet og sjekket mht lignende produkter, sentrale fagpersoner...i Norge Sjekk lovverk for en slik fagprosedyre 2: Opprett en gruppe med alle relevante faggrupper (husk lederforankring!).

26 Minstekrav for fagprosedyrer 3: Bruk PICO-skjema til å lage spørsmål. Sendt PICO skjema til bibliotekar samtidig som dere bestiller time til systematisk søk 4: Lag metodenrapporten ferdig: AGREE : Gjør systematisk søk sammen med bibliotekar 6: Vurder litteraturen og bruk sjekklister, samleskjema, styrkeskjema 7: Formuler prosedyren og lag referanseliste etter f eks Vancovermodellen 8: Send prosedyren på høring og prøv den ut

27 Minstekrav for fagprosedyrer 9: Lag hele metoderapporten; AGREE 1 7 og 8,9,10,11,12,13,14,15,18,19,22,23 og legg ved PICO skjema, søkehistorikk, samleskjema og evt (som linker i metoderapporten) 10: Få prosedyren godkjent internt og implementer den 11: Sør for at prosedyren blir revidert og at dette inngår i ditt HF sitt kvalitetssystem 12: Del prosedyren med andre ved få den linket opp til prosedyresamlingen;

28 Fagprosedyre kan presenteres som tekst algoritme flytskjema (grafisk fremstilling av gangen i noe) video tegning (er) MÅTEN PROSEDYREN PRESENTERES PÅ SPRÅK, FREMSTILLING, WEB-DESIGN ETC betydning for rask læring og raske oppslag

29 Sedasjonsprosedyren Laget på 1 mnd Implementert på 1 mnd Lett å lære Flerfaglig Stor reduksjon i bruk av Fentanyl, kortere liggetid

30

31 Akutt Nyresvikt

32 Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back, øvelse etc 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?

33 Implementering hva virker? Kartlegge barrierene og konsentrere deg om å fjerne barrierende sammen med lederen. Noe av implementeringen er personalarbeid Øvelse, feedback, workshop, diskusjon i pasientnære situasjoner En delt mental modell for prosedyren

34 Jeg fant... jeg fant... enkelte avdelinger hadde ikke prosedyrer eller hadde prosedyrer skrevet på papir eller som lå i permer like kliniske prosedyrer var svært ulike fra avdeling til avdeling kliniske prosedyrer hadde ikke referanser eller var ikke oppdatert på flere år kliniske prosedyrer hadde referanser men ved nøyere ettersyn var ikke referansene relevante kliniske prosedyrer var så lite tilgjengelige og hadde så mye tekst at de ikke ble brukt kliniske prosedyrer var ikke mulig å gjennomføre i praksis og hadde ikke vært til høring hos kliniske eksperter i praksis det var enorme mengder prosedyrer i alle slags valører

35

36 Undersøkelse sommer 2009 gjennomsnittlig 2382 fagprosedyrer pr helseforetak variasjoner fra 200 til fagprosedyrer pr helseforetak 11 foretak visste ikke hvor mange fagprosedyrer de hadde 80 % sier at de ikke koordinere fagprosedyrer med andre foretak flere HF` er koordinerer heller ikke prosedyrene internt, - de har ikke like prosedyrer på ulike avdelingen der det er relevant fagprosedyrene ligger i 90 % av tilfellene ikke på internett

37 Dagens medisin

38

39 Ikke ta min prosedyre! Jeg vil selge min prosedyre! Jeg vil ikke dele med deg! Jeg vil lage min egen prosedyre!

40 Etter denne undersøkelsen begynte helseforetakene med prosedyrerydding Først skal vi rydde og så kan vi leke For å kunne leke må personell kurses i Hvordan lage gode fagprosedyrer? Fulltegnede kurs over hele landet siden Deling av produktene på

41

42

43 Nyyutdannende helsepersonell og kommende pasienter sjekker selv raskt hva den beste kunnskap er via nettet og ved å kritisk vurdere Da kan vi ikke la det gå flere 10år før vi tar i bruk ny forskning slik det skjedde med f eks trombolystisk behandling Helsepersonell i dag får bedre trening i god kunnskapshåndtering i legestudiet og på høyskolene. Men her er vi ikke i mål med forbedringsarbeid. Alt for høy produksjon av arbeider som må puttes i skuffen når det er ferdig fordi det er farlig å bruke på pasienter. Ordentlige søk, dokumenterte søk og kritisk vurdering mangler veldig ofte. Mye personell lærer om kritisk vurdering av forskningslitteratur via prosedyrekursene. Mange studerer kunnskapsbasert praksis.

44 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Samarbeide om fagprosedyrer Bedre kvalitet på fagprosedyrer Bruke internasjonale vurderingsverktøy for fagprosedyrer Gi helsepersonell verktøy og øvelse i å håndtere kunnskap Gjøre kliniske prosedyrer fritt tilgjengelig for helsepersonell Være mottrekk til den store bølgen med kunnskap... og prosedyrer

45 Råd for nasjonalt prosedyrenettverk : Sekretariat i Kunnskapssenteret (1 stilling) 15 HF er aktive deltagere i prosjektet IKT-gruppe Bibliotekargruppen Metode-gruppe

46

47 Nasjonalt prosedyreprosjekt - formål Nasjonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Oppslagsverk Juridisk skillelinje mellom HF egenomsorg Primærhelsetjeneste Pasientforløp Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS EK, EhÅNDBOK

48 Nasjonalt prosedyreprosjekt Najsonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek verifisering Pro.bank Oppslagsverk Juridisk skillelinje egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon Pasientforløp EQS

49 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Sosial- og helsedirektoratet 2005: Virkningsfulle tiltak God kvalitet forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelighet kunnskap om effekt av tilltak.

50

51 AGREE-kravene Omfang og formål 1. Fagprosedyrens overordnede mål er klart beskrevet. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er klart beskrevet. 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er klart beskrevet.

52 AGREE-kravene Involvering av interesser 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres). 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for er forsøkt inkludert. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren

53 AGREE-kravene Metodisk nøyaktighet 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er tydelige.

54 AGREE-kravene fortsetter: Metodisk nøyaktighet 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er klart beskrevet.

55 AGREE-kravene Klarhet og presentasjon 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren er klart beskrevet.

56 AGREE-kravene Anvendbarhet 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med? 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er tatt med i betraktning. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering er klart beskrevet.

57 AGREE-kravene Redaksjonell uavhengighet 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert.

58 Utarbeidelse av prosedyren på en brukervennlig måte Legge den inn i kvalitetssystemet/elektronisk håndbok i eget foretak Få den godkjent og implementt i eget HF Dele prosedyren med andre på Tilpasse til eget foretak og få den godkjent der før implementering

59

60

61 Bedømmingskriterier for fagprosedyrer til Demo

62 Hvordan kan dere gå i gang? Hvilken prosedyre skal dere velge? Hvem skal delta i gruppen? Hvordan skal dere planlegge arbeidet? Hvordan tenker dere at dere kan implementere fagprosedyren?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis

Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Prosedyreprosjektet - et eksempel på bruk av Kunnskapsesenterets nye PPT-mal kunnskapsbasert praksis Karin Borgen Vi trenger fagprosedyrer

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Karin Borgen Prosjektleder for nasjonale prosedyrer Leder for Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Leder styringsgruppe for kunnskapsbasert praksis Fagutviklingssykepleier,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA)

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Karin Borgen Klinikere

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre en faglig god og oppdatert utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet er optimal inhalasjonsbehandling til obstruktive barn fra 0 15 år. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Fagprosedyrer - nye tider?

Fagprosedyrer - nye tider? Fagprosedyrer - nye tider? Karin Borgen, Spesialrådgiver og Intensivsykepleier Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet 5.12.2016 Vi har en lang tradisjon med konsensusbaserte fagprosedyrer Skriver ned

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Høstmøtet NFFR Bergen 19.-20. november 2015 Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse? Niels Gunnar Juel, overlege, avd. for fysikalske medisin og rehab., OUS Ullevål

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Subscapularisseneforlengelse hos barn med medfødt plexus brachialisskade. Rehabilitering etter operasjon. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet. Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyren anbefaler en fremgangsmåte for ekstubering. Det overordnede målet er å kunne bidra til økt pasientsikkerhet

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer www.fagprosedyrer.no Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Anne Dalheim, rådgiver. E post anne.dalheim@kunnskapssenteret.no / anne.dalheim@helse-bergen.no Metodikk 1. kunnskapsinnhenting 2. kunnskapshåndtering

Detaljer

Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer

Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer Kvalitetsvurdering av faglige prosedyrer og retningslinjer Prosedyrens tittel: Sentralt venekateter (SVK) blodprøvetaking fra sentralt venekateter (Oppdatering 2016) Minstekrav som må være dokumentert

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental

Detaljer

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Bakgrunn Hypotermi, dvs. kjernetemperatur < 36,0 C, er vanlig forekommende

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen

Detaljer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kjersti Solvåg, rådgiver i fagavdelingen HDS Irene Hunskår, bibliotekar i fagavdelingen HDS Anne Dalheim, rådgiver i Nettverk

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formål med prosedyren er å sikre god kvalitet ved venøs prøvetaking. Prosedyren ivaretar pasientens sikkerhet,

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å optimalisere respiratorbehandlingen av nyfødte (fullbårne og spesielt premature).

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter Endringer siden forrige utgave Krav 4: Fire av gruppens 6 medlemmer har revidert

Detaljer

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten -noen viktige utfordringer og mulige løsninger Øystein Eiring. Spesialist i psykiatri Redaktør helsebiblioteket.no/psykiskhelse, Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer.

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Brukerrepresentant Berit Gallefoss Denstad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 01. desember 2015 Sterke policske

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer?

Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Per Engstrand Avd.leder, anestesilege Styringgruppen KBP OUS, Ullevål Velkommen Uttalelser om prosedyrer Min jobb er legekunst, må ha min frihet I vårt fag betyr erfaring

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika. Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver.

Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver. Metoderapport for fagprosedyren: koordinator oppnevning, ansvar og oppgaver. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrenes overordnede mål er: Sikre at mennesker med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Sikre enhetlig implementering og rett bruk av Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase. 2.

Detaljer

AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser AGREE metoderapport - VAP. - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser Legges ved det dokumentet som er utarbeidet. For alle dokumenter fylles følgende ut: Spørsmål 1-10 og AGREE-krav

Detaljer

Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP)

Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP) Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrenes overordnede mål er: Sikre at mennesker med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester får tilbud

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Retningslinje for å sikre korrekt innleggelse av ikke- tunnelert sentralt venekateter (SVK), akutte dialysekatetre og pulmonalarteriekatetre

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Refnr. SI/17.32-59 AVGRENSNING OGFORMÅL 1. Fagprosedyren overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre interhospital transport av intensivpasienten.

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Dette er en revidering av eksisterende retningslinje for medikamentell behandling av kjemoterapiindusert kvalme

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre at non-invasivt blodtrykk(nibp) blir målt etter gjeldende anbefalinger og

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen Pasientbehandling Refnr. Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i AVGRENSNING OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyren skal sikre at pasienter som henvises ergoterapeut med hjerneslag

Detaljer

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør Lene Kristine Juvet, fung seksjons leder Tema Bestillinger og bestillingsprosessen i Kunnskapssenteret

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre riktig oppkobling og bruk av High Flow/Optiflow 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvordan sikre

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Adolescent idiopatisk skoliose (AIS). Pre- og postoperativ fysioterapi ved kirurgisk behandling. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) «Tannlegeundersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å kvalitetssikre tannlegeundersøkelsen

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Mini-metodevurdering - beslutningsprosessen Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Arbeidet med mini-metodevurdering i Oslo universitetssykehus - hovedelementer

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å kvalitetssikre en kunnskapsbasert implementering av et system for tidlig oppdagelse og systematisk oppfølging

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Sikre større likhet i tilbudet og kvalitet i alle ledd ved implementering og gjennomføring av tidlig og intensiv

Detaljer

nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer.

nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen, prosjektleder for prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Program 14.6 09.30 til 10.15: Minstekrav for fagprosedyrer 10.15 til 11.00: PICO-spørsmål

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

hva virker, hvorfor og hvordan?

hva virker, hvorfor og hvordan? Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan? Målsettinger for denne sesjonen Drøfte

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Prosedyretittel: Epiduralanalgesi ved akutt og postoperativ smertebehandling OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre god kunnskap til helsepersonell

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Metoderapport - AGREE II

Metoderapport - AGREE II Metoderapport - AGREE II Epilepsi og fysisk aktivitet - påvirkning av anfallstendensen Minimumskrav for alle faglige prosedyrer/retningslinjer er: Fylle ut krav 4: Hvem har laget prosedyren? (Tittel, navn,

Detaljer

Avføringsprøve METODERAPPORT

Avføringsprøve METODERAPPORT Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig

Detaljer

Obstipasjon METODERAPPORT

Obstipasjon METODERAPPORT Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Nasjonalt kunnskapssenter for Kunnskapsesenterets helsetjenesten nye PPT-mal. Helene Arentz-Hansen, Forsker PhD

Nasjonalt kunnskapssenter for Kunnskapsesenterets helsetjenesten nye PPT-mal. Helene Arentz-Hansen, Forsker PhD Nasjonalt kunnskapssenter for Kunnskapsesenterets helsetjenesten nye PPT-mal Helene Arentz-Hansen, Forsker PhD Disposisjon Om Kunnskapssenteret Om kunnskapsbasert helsetjeneste Om kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming Anteriora entandsluckan olika protetiska lösningar En evidensbasert tilnærming Ola Hansson Percy Milleding Sven Scholander Asbjørn Jokstad Evidence Based Medicine Evidencebased medicine is the conscientious,

Detaljer

Kliniske oppslagsverk

Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Implementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF

Implementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF Implementering av Kunnskapsbasert praksis hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF Hamar, 13. november 2014 AGENDA fra: Rune Kløvtveit, nestleder regionalt brukerutvalg Helse Sør

Detaljer

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer?

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer? NSHs Årskonferanse 2005 9. september 2005 Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer? John-Arne Røttingen, direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Disposisjon Evidence

Detaljer

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA Frambu 24.02.16 Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling MAGICapp Prosessen videre Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling

Detaljer

AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser Legges ved det dokumentet som er utarbeidet. For alle dokumenter fylles følgende ut: Spørsmål 1-10 og AGREE-krav 1, 4,

Detaljer

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Målet er å lage en kunnskapsbasert retningslinje til

Detaljer

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Oksygenbehandling METODERAPPORT Oksygenbehandling METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at problemet

Detaljer

Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling Oktober 2011 Nye metoder muligheter og

Detaljer

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,

Detaljer