Minstekrav for fagprosedyrer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minstekrav for fagprosedyrer."

Transkript

1 Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen

2 Klinikere trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være tilfeldig hvordan vi lager dem? Skal det være tilfeldig om vi bruker dem?

3 Prosedyre - definisjoner Prosedyre En angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess (ISO definisjonen som gjelder for mange fag og i mange land) Fagprosedyrer Prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter eller prosesser i helsetjenesten Flerfaglige prosedyrer Prosedyrer som ivaretar krav 4 i AGREE-instrumentet: Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen (prosedyren/behandlingslinjen) har med personer fra alle relevante faggrupper Styrende dokument Fellesbetegnelse for dokumenter som setter krav til, og gir retningslinjer for planlegging, organisering, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteter i en organisasjon: Instruks, retningslinje, prosedyre, mandat, stillingsbeskrivelse etc

4 Hva er deres pakke fagprosedyrer? Hvilke fagprosedyrer har flest avvik og klager knyttet til seg? Hvilke fagprosedyre skal flest pasienter gjennom? Hvilke fagprosedyre representerer høyeswt risiko for pasienten? Hvilke prosedyrer er mest ubehagelige? Hvilke prosedyrer er dyrest å utføre?

5 Deres prosedyrebank Hva heter deres viktigste prosedyrer? Hvordan ville dere rangere de viktigste prosedyrene? Hvordan kan dere fordele arbeidet i Norge? Hvem har tilsvarende avdelinger som din. Lag en liste. Hvem bør dere samarbeide med for å få flerfaglige prosedyrer? (AGREE krav 4)

6 En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats Vi kunne hatt en akvedukt for fagkunnskap Hvilken kunnskap til hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier InternasjonaltNasjonalt Regional Lokal tilpasning og kunnskaps- definert tilpasning implementering grunnlag beste praksis Relevant, Råd for Definert Lokale Pasientmøtet Implemen- Evaluering pålitelig, hva som beste prosetering av praksis EPJ bevismateriale skal praksis dyrer Kvalitetsfra forskning gjøres Sammenholde gullstandard og praksis systemet (6S) Oversettelse Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den og tilpasning Tilgang til kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Internasjonal Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular gullstandard Elektroniske helsebiblioteker Helsetjenestens egne internett

7 Aker Rikshospitalet EK EK ehaandbook Ullevål ehaandbook EK

8

9

10

11 Gap mellom hva vi bør gjøre og hva vi gjør 30-45% av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskaplig dokumentasjon 20-25% av all behandling er unødvendig eller kan være skadelig Grol R. 2001

12 Mengder med forskning vi kan basere fagprosedyrene på 75 kliniske forsøk og 11 systematiske oversikter publiseres hver dag Bastian et PLOS Med 2010

13 Thrombolytic Therapy Textbook/Review Recommendations KUNNSKAPSBASERT ARBEIDSMETODE Experimental 23 Rare/Never 1 Specific Pts Not Mentioned 1.0 Routine Cumulative Year RCTs 0.5 P< P<.001 M 1 M P< M 5 2 M M Odds Ratio (Log Scale) Favours Treatment Favours Control 1 M

14 Sentrale menn og..kvinner The conscientious, explicit and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients Dave Sackett 2001 How do you find current best evidence? Brian Haynes Januar

15 What is evidence-based.. Evidence-based medicine is the integration of best research evidence with clinical expertise and patient values Dave Sackett 2000

16

17

18 Læringsmateriell i kunnskapsbasert praksis

19 Bli kjent med

20 Hjelpemidler for alle Mac Master Pluss for deres fagområde. Kvalitetsvurdert litteratur direkte inn på mail når det er ferskvare (gratis abon) Implementationscience.com. Kunnskapsbasert implementering rett inn på mail (gratis abon)

21 Kurs og ekspertise i hvert HF Kurs om kunnskapsbasert praksis og kurs om Hvordan lage gode fagprosedyrer? etc Sykehusinterne worshops og veiledningsmuligheter Neste prosedyrekurs for alle: 8.3 i Kunnskapssenteret Holmsbu, forskning i fjæra, uke 21. Her danner vi egne grupper som kan forbedre sine kunnskaper om KBP og prosedyrearbeid. Ekspertgrupper i HF..eller som dere...egen avdeling

22 Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?

23 Metodiske hjelpemidler når du skal lage fagprosedyrer Kunnskapsbasert praksis å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon (Nordtvedt 2007). AGREE instrumentet. Et internasjonalt vurderingsverktøy beregnet på faglige retningslinjer. Kan brukes på fagprosedyrer, pasientinformasjon og behandlingslinjer (AGREE collaboration).

24 De internasjonale samlende prinsipper for KBP ( Sacett) Trinn 1 (spørsmål) PICO-skjema Trinn 2 Databasetabell, bibliotekarveiledet systematisk søk, dokumentasjon av søk (søk) Trinn 3 (vurdering) Trinn 4 (anvendelse) Trinn 5 (evaluering) Skjemaer for å vurdere ulike forskningsartikler. Samleskjema for artikler og funn Utarbeidelse av prosedyre/retningslinje. Utarbeider plan for innføring av prosedyren/retningslinjen. Forskningsbaserte implementeringsstrategier. Prosedyren/retningslinjen evalueres i klinisk praksis og litteratur evalueres kontinuerlig ved abonnering Minstekrav for fagprosedyrer

25 Minstekrav for fagprosedyrer 1: Sjekk om andre har gjort noe lignende. Se fellesside for nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Helsebiblioteket. Sjekk så Snart ferdig. Retningslinjedatabasene Relevante nasjonale kompetansesentra er kontaktet og sjekket mht lignende produkter, sentrale fagpersoner...i Norge Sjekk lovverk for en slik fagprosedyre 2: Opprett en gruppe med alle relevante faggrupper (husk lederforankring!).

26 Minstekrav for fagprosedyrer 3: Bruk PICO-skjema til å lage spørsmål. Sendt PICO skjema til bibliotekar samtidig som dere bestiller time til systematisk søk 4: Lag metodenrapporten ferdig: AGREE : Gjør systematisk søk sammen med bibliotekar 6: Vurder litteraturen og bruk sjekklister, samleskjema, styrkeskjema 7: Formuler prosedyren og lag referanseliste etter f eks Vancovermodellen 8: Send prosedyren på høring og prøv den ut

27 Minstekrav for fagprosedyrer 9: Lag hele metoderapporten; AGREE 1 7 og 8,9,10,11,12,13,14,15,18,19,22,23 og legg ved PICO skjema, søkehistorikk, samleskjema og evt (som linker i metoderapporten) 10: Få prosedyren godkjent internt og implementer den 11: Sør for at prosedyren blir revidert og at dette inngår i ditt HF sitt kvalitetssystem 12: Del prosedyren med andre ved få den linket opp til prosedyresamlingen;

28 Fagprosedyre kan presenteres som tekst algoritme flytskjema (grafisk fremstilling av gangen i noe) video tegning (er) MÅTEN PROSEDYREN PRESENTERES PÅ SPRÅK, FREMSTILLING, WEB-DESIGN ETC betydning for rask læring og raske oppslag

29 Sedasjonsprosedyren Laget på 1 mnd Implementert på 1 mnd Lett å lære Flerfaglig Stor reduksjon i bruk av Fentanyl, kortere liggetid

30

31 Akutt Nyresvikt

32 Implementering må inn som fokusområde Egne halvdagskurs om dette. Hva kan vi gjøre enkelt og greit Presentere prosedyrene på en læringseffektiv måte, finne barrierene for implementering og lære prosedyrene bort med å lage gode felles hjelpemidler som vedlegg til prosedyrene og drille prosedyrene inn i pasientsituasjoner ved bruk av feed back, øvelse etc 2. Bruke gode nettsider om temaet Hvordan kan vi adoptere andres kunnskapsbaserte fagprosedyrer?

33 Implementering hva virker? Kartlegge barrierene og konsentrere deg om å fjerne barrierende sammen med lederen. Noe av implementeringen er personalarbeid Øvelse, feedback, workshop, diskusjon i pasientnære situasjoner En delt mental modell for prosedyren

34 Jeg fant... jeg fant... enkelte avdelinger hadde ikke prosedyrer eller hadde prosedyrer skrevet på papir eller som lå i permer like kliniske prosedyrer var svært ulike fra avdeling til avdeling kliniske prosedyrer hadde ikke referanser eller var ikke oppdatert på flere år kliniske prosedyrer hadde referanser men ved nøyere ettersyn var ikke referansene relevante kliniske prosedyrer var så lite tilgjengelige og hadde så mye tekst at de ikke ble brukt kliniske prosedyrer var ikke mulig å gjennomføre i praksis og hadde ikke vært til høring hos kliniske eksperter i praksis det var enorme mengder prosedyrer i alle slags valører

35

36 Undersøkelse sommer 2009 gjennomsnittlig 2382 fagprosedyrer pr helseforetak variasjoner fra 200 til fagprosedyrer pr helseforetak 11 foretak visste ikke hvor mange fagprosedyrer de hadde 80 % sier at de ikke koordinere fagprosedyrer med andre foretak flere HF` er koordinerer heller ikke prosedyrene internt, - de har ikke like prosedyrer på ulike avdelingen der det er relevant fagprosedyrene ligger i 90 % av tilfellene ikke på internett

37 Dagens medisin

38

39 Ikke ta min prosedyre! Jeg vil selge min prosedyre! Jeg vil ikke dele med deg! Jeg vil lage min egen prosedyre!

40 Etter denne undersøkelsen begynte helseforetakene med prosedyrerydding Først skal vi rydde og så kan vi leke For å kunne leke må personell kurses i Hvordan lage gode fagprosedyrer? Fulltegnede kurs over hele landet siden Deling av produktene på

41

42

43 Nyyutdannende helsepersonell og kommende pasienter sjekker selv raskt hva den beste kunnskap er via nettet og ved å kritisk vurdere Da kan vi ikke la det gå flere 10år før vi tar i bruk ny forskning slik det skjedde med f eks trombolystisk behandling Helsepersonell i dag får bedre trening i god kunnskapshåndtering i legestudiet og på høyskolene. Men her er vi ikke i mål med forbedringsarbeid. Alt for høy produksjon av arbeider som må puttes i skuffen når det er ferdig fordi det er farlig å bruke på pasienter. Ordentlige søk, dokumenterte søk og kritisk vurdering mangler veldig ofte. Mye personell lærer om kritisk vurdering av forskningslitteratur via prosedyrekursene. Mange studerer kunnskapsbasert praksis.

44 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Samarbeide om fagprosedyrer Bedre kvalitet på fagprosedyrer Bruke internasjonale vurderingsverktøy for fagprosedyrer Gi helsepersonell verktøy og øvelse i å håndtere kunnskap Gjøre kliniske prosedyrer fritt tilgjengelig for helsepersonell Være mottrekk til den store bølgen med kunnskap... og prosedyrer

45 Råd for nasjonalt prosedyrenettverk : Sekretariat i Kunnskapssenteret (1 stilling) 15 HF er aktive deltagere i prosjektet IKT-gruppe Bibliotekargruppen Metode-gruppe

46

47 Nasjonalt prosedyreprosjekt - formål Nasjonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Oppslagsverk Juridisk skillelinje mellom HF egenomsorg Primærhelsetjeneste Pasientforløp Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS EK, EhÅNDBOK

48 Nasjonalt prosedyreprosjekt Najsonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek verifisering Pro.bank Oppslagsverk Juridisk skillelinje egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste r Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon Pasientforløp EQS

49 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Sosial- og helsedirektoratet 2005: Virkningsfulle tiltak God kvalitet forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelighet kunnskap om effekt av tilltak.

50

51 AGREE-kravene Omfang og formål 1. Fagprosedyrens overordnede mål er klart beskrevet. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er klart beskrevet. 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er klart beskrevet.

52 AGREE-kravene Involvering av interesser 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres). 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for er forsøkt inkludert. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren

53 AGREE-kravene Metodisk nøyaktighet 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er tydelige.

54 AGREE-kravene fortsetter: Metodisk nøyaktighet 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er klart beskrevet.

55 AGREE-kravene Klarhet og presentasjon 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren er klart beskrevet.

56 AGREE-kravene Anvendbarhet 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med? 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er tatt med i betraktning. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering er klart beskrevet.

57 AGREE-kravene Redaksjonell uavhengighet 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert.

58 Utarbeidelse av prosedyren på en brukervennlig måte Legge den inn i kvalitetssystemet/elektronisk håndbok i eget foretak Få den godkjent og implementt i eget HF Dele prosedyren med andre på Tilpasse til eget foretak og få den godkjent der før implementering

59

60

61 Bedømmingskriterier for fagprosedyrer til Demo

62 Hvordan kan dere gå i gang? Hvilken prosedyre skal dere velge? Hvem skal delta i gruppen? Hvordan skal dere planlegge arbeidet? Hvordan tenker dere at dere kan implementere fagprosedyren?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis

Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Prosedyreprosjektet - et eksempel på bruk av Kunnskapsesenterets nye PPT-mal kunnskapsbasert praksis Karin Borgen Vi trenger fagprosedyrer

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Karin Borgen Klinikere

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer.

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Brukerrepresentant Berit Gallefoss Denstad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 01. desember 2015 Sterke policske

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika.

Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika og antiemetika. Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet med prosedyren er å forebygge obstipasjon gjennom kartlegging og informasjon til pasienter som skal behandles med cytostatika

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre at non-invasivt blodtrykk(nibp) blir målt etter gjeldende anbefalinger og

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Refnr. SI/17.32-59 AVGRENSNING OGFORMÅL 1. Fagprosedyren overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre interhospital transport av intensivpasienten.

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Dette er en revidering av eksisterende retningslinje for medikamentell behandling av kjemoterapiindusert kvalme

Detaljer

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Mini-metodevurdering - beslutningsprosessen Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Arbeidet med mini-metodevurdering i Oslo universitetssykehus - hovedelementer

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør Lene Kristine Juvet, fung seksjons leder Tema Bestillinger og bestillingsprosessen i Kunnskapssenteret

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Implementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF

Implementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF Implementering av Kunnskapsbasert praksis hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF Hamar, 13. november 2014 AGENDA fra: Rune Kløvtveit, nestleder regionalt brukerutvalg Helse Sør

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Kliniske oppslagsverk

Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle

Detaljer

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Målet er å lage en kunnskapsbasert retningslinje til

Detaljer

AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser

AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser AGREE metoderapport - om hvordan dokumentet er utarbeidet - informasjon til leser Legges ved det dokumentet som er utarbeidet. For alle dokumenter fylles følgende ut: Spørsmål 1-10 og AGREE-krav 1, 4,

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Detaljer

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus Vedlegg til: Cytostatika håndtering av søl (dok-id: 13219) Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus Basert på det internasjonale AGREE verktøyet. Metoderapporten skal

Detaljer

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Hvordan kommer vi fra kunnskap til handling? Hvordan opprettholde ny praksis? Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Fåretningslinjer og veiledere i Norge som systematisk implementeres Omfattende litteratur om implementering

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål

Detaljer

Forord. Hvorfor lese denne boka

Forord. Hvorfor lese denne boka Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Slik blir kunnskap til kvalitet

Slik blir kunnskap til kvalitet Slik blir kunnskap til kvalitet Strategi for kunnskapsbasert praksis i Sykehuset Innlandet HF 2014 2016 Innhold Mandatet... 1 Representasjon og arbeidsform... 2 Målgruppe... 2 Vår visjon... 2 Verdier...

Detaljer

System for innføring av ny teknologi

System for innføring av ny teknologi System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Fung. redaktør Helsebiblioteket,

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke Implementere KBP på sengepost/ enhet Kjersti Stokke Bakgrunn Vi ønsker det beste for våre pasienter Vi ønskerågide bestetiltakenepå pasientenes behov og problem Vi vil være eksperter innen sykepleie til

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Kateterisering METODERAPPORT

Kateterisering METODERAPPORT Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo

Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo prosjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus Kort om begrepsnotatet Oversendt HOD bakgrunnen notat fra arbeidsgruppen

Detaljer

Implementering av ROP-retningslinjen. Nye og nyttige verktøy. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop.

Implementering av ROP-retningslinjen. Nye og nyttige verktøy. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop. Implementering av ROP-retningslinjen Nye og nyttige verktøy Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop.no Implementering av ROP-retningslinjen Elektronisk ROP-TV www.rop.no

Detaljer

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling. Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye. E-post: lillian.rye@verdal.kommune.

PROSJEKTRAPPORT. Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling. Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye. E-post: lillian.rye@verdal.kommune. PROSJEKTRAPPORT Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye E-post: lillian.rye@verdal.kommune.no Tlf: 74065090/74048200 Dato: Verdal 13.06.12 1 INNHOLDSFORTEGNESLE

Detaljer

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Sikre nyfødte en optimal start på livet utenfor livmoren gjennom transfusjon av fullblod og stamceller via

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, og suprapubisk

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer