Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosedyreprosjektet. - et eksempel på bruk av. kunnskapsbasert praksis"

Transkript

1 Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Prosedyreprosjektet - et eksempel på bruk av Kunnskapsesenterets nye PPT-mal kunnskapsbasert praksis Karin Borgen

2 Vi trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være tilfeldig hvordan vi lager dem? Skal det være tilfeldig om vi bruker dem?

3 Samhandlingsdokumentene kategoriseres i kvalitetssystemet for samhandling. Dokumentkategorier eksporteres ut på felles ne9sted for samahandlingsne9verket. Dokumentene kan her være ;lgjengelig for ansa9e, pasienter, pårørende, fastleger, etc.

4 Prosedyre - definisjoner Prosedyre En angitt fremgangsmåte for å utføre en aktivitet eller en prosess (ISO definisjonen som gjelder for mange fag og i mange land) Fagprosedyrer Prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter eller prosesser i helsetjenesten Flerfaglige prosedyrer Prosedyrer som ivaretar krav 4 i AGREE-instrumentet: Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen (prosedyren/behandlingslinjen) har med personer fra alle relevante faggrupper Styrende dokument Fellesbetegnelse for dokumenter som setter krav til, og gir retningslinjer for planlegging, organisering, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteter i en organisasjon: Instruks, retningslinje, prosedyre, mandat, stillingsbeskrivelse etc

5 Fagprosedyrer som informasjon Kunnskapskilde Arbeidsmanual Basis for utdanning Verktøy for trening i eget fag Informasjon til pasientene

6 Fagprosedyrer som politikk Grunnlag for kvalitetsvurderinger Grunnlag for samarbeid mellom disipliner og pasientorganisasjoner Kan sikre godt forhold mellom kostnader og nytte Verktøy for rasjonering av tjenester

7 Anbefalinger fra faglige retningslinjer Systematiske utviklede råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeidere og pasient til å velge passende eller hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling Statens helsetilsyn 1998

8 Faglige prosedyrer skal alltid basere seg på nasjonale retningslinjer om det finnes... Helsedirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for oppfølging av gravide i Legemiddelassistert rehabilitering. Målet med retningslinjen er å gi tydelige og kunnskapsbaserte anbefalinger for behandling og oppfølging av gravide LAR-pasienter i svangerskapet, ved sykehusoppholdet i forbindelse med fødselen og for oppfølging/behandling av barnet og familiene frem til barnet når skolealder. Retningslinjen gir anbefalinger for hele pasientforløpet. Behandlingen omfatter flere områder innen både førstelinjetjeneste (helse, sosial, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (fødselshjelp, nyfødtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling), og disse tjenestenes rolle og ansvar er omtalt i retningslinjen. Pasientmålgruppen er kvinner som er i LAR i graviditeten, deres partnere, barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet, samt deres familier. Last ned retningslinjene og les mer her på Helsedirektoratets nettside ( )

9 Hvordan vil klinikerne ha oppslagsverkene sine for at de selv kan være pasientfokusert?

10 En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats Vi kunne hatt en akvedukt for fagkunnskap Hvilken kunnskap ;l hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier Internasjonalt Nasjonalt kunnskapsgrunnlag definert beste praksis Relevant, Råd for pålitelig, hva som bevismateriale skal fra forskning gjøres (6S) Internasjonal gullstandard Overse1else og 2lpasning Regional ;lpasning Lokal ;lpasning og implementering Implemen- Evaluering tering av praksis Tilgang ;l kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Definert beste praksis Kvalitets- systemet Lokale prose- EPJ dyrer Sammenholde gullstandard og praksis Pasientmøtet Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den Helsetjenestens egne interne9

11 Etter mange år ved pasientsengen og som bruker av fagprosedyrer kom jeg til at... innholdet skulle være oppdatert og basert på god forskning innholdet skulle være lett å lære og være gjennomførbart håndbøkene skulle være elektroniske, lett å slå opp i og med god søkemuligheter og emneregistere håndbøkene skulle ikke være komersielle men laget av fagfolk som ikke er fokusert på profitt oppdateringsprosessen gjerne kunne være transparent og referansene et klikk unna (i opplæringssituasjoner og i dialog med pasienten gir det begrunnelser for en handling) prosedyrene skulle være utarbeidet av alle relevante faggrupper, være flerfaglige

12

13 Jeg fant 14 ulike prosedyrer om sentralt venekateter i kvalitetssystemet Skulle jeg velge prosedyre ut fra hvilken som passer meg best der og da? Slike dilemmaer bør ikke klinikere stå med!!

14 Jeg fant... jeg fant... enkelte avdelinger hadde ikke prosedyrer eller hadde prosedyrer skrevet på papir eller som lå i permer like kliniske prosedyrer var svært ulike fra avdeling til avdeling kliniske prosedyrer hadde ikke referanser eller var ikke oppdatert på flere år kliniske prosedyrer hadde referanser men ved nøyere ettersyn var ikke referansene relevante kliniske prosedyrer var så lite tilgjengelige og hadde så mye tekst at de ikke ble brukt kliniske prosedyrer var ikke mulig å gjennomføre i praksis og hadde ikke vært til høring hos kliniske eksperter i praksis det var enorme mengder prosedyrer i alle slags valører

15

16 Undersøkelse sommer 2009 gjennomsnittlig 2382 fagprosedyrer pr helseforetak variasjoner fra 200 til fagprosedyrer pr helseforetak 11 foretak visste ikke hvor mange fagprosedyrer de hadde 80 % sier at de ikke koordinere fagprosedyrer med andre foretak Flere HF` er koordinerer heller ikke prosedyrene internt, - de har ikke like prosedyrer på ulike avdelingen der det er relevant Fagprosedyrene ligger i 90 % av tilfellene ikke på internett

17 Dagens medisin

18

19 Ikke ta min prosedyre! Jeg vil selge min prosedyre! Jeg vil ikke dele med deg! Jeg vil lage min egen prosedyre!

20 Etter denne undersøkelsen begynte helseforetakene med prosedyrerydding Først skal vi rydde og så kan vi leke For å kunne leke må personell kurses i Hvordan lage gode fagprosedyrer? Fulltegnede kurs over hele landet siden Neste kurs 3.11 i Kunnskapssenteret, i Ålesund og 8.12 for spesialistehelsetjenesten og primærhelsetjenesten i Trondheim Deling av produktene på

21 Læringsmateriell i kunnskapsbasert praksis

22 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Samarbeide om fagprosedyrer Bedre kvalitet på fagprosedyrer Bruke internasjonale vurderingsverktøy for fagprosedyrer Gi helsepersonell verktøy og øvelse i å håndtere kunnskap Gjøre kliniske prosedyrer fritt tilgjengelig for helsepersonell Være mottrekk til den store bølgen med kunnskap... og prosedyrer

23 Råd for nasjonalt prosedyrenettverk: Sekretariat i Kunnskapssenteret (1 stilling) 14 HF er aktive deltagere i prosjektet IKT-gruppe Metode-gruppe Bibliotekargruppen

24

25 Nasjonalt prosedyreprosjekt - formål Nasjonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Oppslagsverk Juridisk skillelinje mellom HF egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS EK, EhÅNDBOK Pasientforløp

26 Nasjonalt prosedyreprosjekt Najsonal og internasjonal kunnskap Prosedyrevurdering (prosedyreprosjektet) verifisering Helsebibliotekets prosedyrebibliotek Pro.bank Oppslagsverk Juridisk skillelinje egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenestens kvalitetsdokumentasjon EQS Pasientforløp

27 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Sosial- og helsedirektoratet 2005: Virkningsfulle tiltak God kvalitet forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelighet kunnskap om effekt av tilltak. - kan et tiltak kan være arbeid med og implementering av gode fagprosedyrer?

28 Metodiske hjelpemidler Kunnskapsbasert praksis å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon (Nordtvedt 2007). AGREE instrumentet. Et internasjonalt vurderingsverktøy beregnet på faglige retningslinjer. Kan brukes på fagprosedyrer, pasientinformasjon og behandlingslinjer (AGREE collaboration).

29 De internasjonale samlende prinsipper for KBP ( Sacett) Trinn 1 (spørsmål) PICO-skjema Trinn 2 (søk) Trinn 3 (vurdering) Trinn 4 (anvendelse) Trinn 5 (evaluering) Databasetabell, bibliotekarveiledet systematisk søk, dokumentasjon av søk Skjemaer for å vurdere ulike forskningsartikler. Samleskjema for artikler og funn Utarbeidelse av prosedyre/retningslinje. Utarbeider plan for innføring av prosedyren/ retningslinjen. Forskningsbaserte implementeringsstrategier. Prosedyren/retningslinjen evalueres i klinisk praksis og litteratur evalueres kontinuerlig ved abonnering Minstekrav for fagprosedyrer

30 Minstekrav for fagprosedyrer 1: Sjekk om andre har gjort noe lignende. Se fellesside for nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Helsebiblioteket. Sjekk så Snart ferdig. Retningslinjedatabasene Relevante nasjonale kompetansesentra er kontaktet og sjekket mht lignende produkter, sentrale fagpersoner...i Norge Sjekk lovverk for en slik fagprosedyre 2: Opprett en gruppe med alle relevante faggrupper (husk lederforankring!).

31 Minstekrav for fagprosedyrer 3: Bruk PICO-skjema til å lage spørsmål. Sendt PICO skjema til bibliotekar samtidig som dere bestiller time til systematisk søk 4: Lag metodenrapporten ferdig: AGREE : Gjør systematisk søk sammen med bibliotekar 6: Vurder litteraturen og bruk sjekklister, samleskjema, styrkeskjema 7: Formuler prosedyren og lag referanseliste etter f eks Vancovermodellen 8: Send prosedyren på høring og prøv den ut

32 Minstekrav for fagprosedyrer 9: Lag hele metoderapporten; AGREE 1 7 og 8,9,10,11,12,13,14,15,18,19,22,23 og legg ved PICO skjema, søkehistorikk, samleskjema og evt (som linker i metoderapporten) 10: Få prosedyren godkjent internt og implementer den 11: Sør for at prosedyren blir revidert og at dette inngår i ditt HF sitt kvalitetssystem 12: Del prosedyren med andre ved få den linket opp til prosedyresamlingen;

33

34 AGREEKRAV og dokumentasjon i metoderapport AVGRENSNING OG FORMÅL: 1. Retningslinjens overordnende mål er klart beskrevet? 2. De(t) kliniske spørsmål i retningslinjen er klart beskrevet? 3. Pasientgruppen retningslinjen gjelder er klart beskrevet? 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet retningslinjen har med personer fra alle relevante faggrupper?

35 AGREEKRAV og dokumentasjon i metoderapport AVGRENSNING OG FORMÅL: 13 Retningslinjen er blitt vurdert eksternt av eksperter førpublisering? 14 Prosedyre for oppdatering av retningslinjen er beskrevet? KLARHET OG PRESISJON 18 Retningslinjen er støttet med verktøy for bruk i praksis?

36 The beginning of all wisdom does not lie in the answer, but in the question.

37 Still spørsmål: PICO P I C O Population Patient Intervention or Exposure Comparison Outcome Problem Hvilke mennesker handler det om? Hva er problemet? Hva gjør vi med dem? Hva blir de utsatt for? Hva sammenligner vi evt. intervensjonen med? Ikke alltid aktuell. Hvilke(t) utfall er av interesse?

38 Litteratursøk til kunnskapsbaserte prosedyrer Må forberedes godt Fyll ut PICO-skjema Kan gjøres under veiledning av bibliotekar Skal dokumenteres Bibliotekaren hjelper til med dette

39 Mengder med forskning vi kan basere fagprosedyrene på 75 kliniske forsøk og 11 systematiske oversikter publiseres hver dag Bastian et PLOS Med 2010

40 Godt beskrevet metode og gode bibliotekarer

41

42 Gap mellom hva vi bør gjøre og hva vi gjør 30-45% av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskaplig dokumentasjon 20-25% av all behandling er unødvendig eller kan være skadelig Grol R. 2001

43 The medical literature can be compared to a jungle. It is fast growing, full of dead wood, sprinkled with hidden treasure and infested with spiders and snakes. Peter Morgan, Scientific Editor, Canadian Medical Association

44 Sjekklister

45 Fagprosedyre kan presenteres som tekst algoritme flytskjema (grafisk fremstilling av gangen i noe) video tegning (er) MÅTEN PROSEDYREN PRESENTERES PÅ SPRÅK, FREMSTILLING, WEB-DESIGN ETC betydning for rask læring og raske oppslag

46 Sedasjonsprosedyren Laget på 1 mnd Implementert på 1 mnd Lett å lære Flerfaglig Stor reduksjon i bruk av Fentanyl, kortere liggetid

47 Akutt nyresvikt

48 Akutt Nyresvikt

49 Utarbeidelse av prosedyren på en brukervennlig måte Legge den inn i kvalitetssystemet/elektronisk håndbok i eget foretak Få den godkjent og implementere den i eget HF Dele prosedyren med andre på Tilpasse til eget foretak og få den godkjent der før implementering

50

51

52

53 Internasjonalt samarbeid 2 nederlandsk miljø 1 miljø som er sterk på forskning innen implementering 1miljø som er sterk på å tilrettelegge med prosedyrer for å få implementert nasjonale retningslinjer

54

55

56 Samarbeidsform 1: Ved at ditt HF eller institusjon melder seg inn og deltar i rådet for nasjonalt prosedyrenettverk 2: Ved at enkeltperson tar initiativ til en fagprosedyre og samarbeider med alle relevante faggrupper om å lage den og melder den inn til nettverket. For begge alternativer finnes det informasjon på

57 Råd for kontroll og produksjon av prosedyrersamlingen Dannelse av flerfaglige råd som er journalister for prosedyresamlingen. Øverste leder er redaktøren for prosedyresamlingen. Hvordan velge hvilke fagprosedyrer som skal lages kunnskapsbasert først: 1: Prosedyre som mange skal bruke og som mange pasienter må gjennom 2: Prosedyre som representerer stor risiko for pasienten 3: Behandling eller prosedyre som det rapporteres mange avvik og klager på

58 Noen ser det slik: 1: Prosedyreprosjektet 2: Kunnskapsbasert praksis 3: Behandlingslinjearbeidet Tre sider av samme sak

59 12.9 gikk noen HF sammen for å danne et nettverk som skal dele behandlingslinjer/ pasientforløp. Ligger ikke under papraplyen Kunnskapssenteret Dannet for å forhindre dobbeltarbeid Neste møte er i Trondheim 7.12 Nettside publisert på internett fra Et mål er å definere hva som er kunnskapsbaserte behandlingslinjer

60 5-trinns metodikken Kontinuerlig forbedring, målinger og revisjoner Implementering og publisering Kunnskapsbas ert praksis og forskning Pasient- og prosessfokusert redesign Oppstart BHL og team

61 En akvedukt for fagkunnskap gjennom koordinert innsats En akvedukt for fagkunnskap i primærtjenesten? Hvordan? Hvilken kunnskap ;l hvilken definert praksis i hvilken teknologi og felles språk i hvilke medier Internasjonalt Nasjonalt kunnskapsgrunnlag definert beste praksis Relevant, Råd for pålitelig, hva som bevismateriale skal fra forskning gjøres (6S) Internasjonal gullstandard Overse1else og 2lpasning Regional ;lpasning Lokal ;lpasning og implementering Implemen- Evaluering tering av praksis Tilgang ;l kunnskapen for befolkningen i alle ledd Teknologi som muliggjør deling: XML og åpne standarder Et felles språk som muliggjør deling: kontrollert vokabular Elektroniske helsebiblioteker Definert beste praksis Kvalitets- systemet Lokale prose- EPJ dyrer Sammenholde gullstandard og praksis Pasientmøtet Kompetanse i å bruke kunnskapen hos alle som trenger den Helsetjenestens egne interne9

62 FORKLARING EKSEMPLER Elektroniske pasientjournalsystemer integrert med forskningsbasert kunnskap CASE Systems Fremtidens pasientjournaler Oppslagsverk over kvalitetsvurderte oversikter og studier. Retningslinjer. Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Systematiske oversikter Summaries Synopses of syntheses Syntheses Clinical Evidence Other Reviews (Cochrane Library) Joanna Briggs Best Practice Sheets Evidence Based Nursing/Medicine m.fl. Cochrane Reviews (Cochrane Library) Clinical Queries (Pubmed, Ovid) Kvalitetsvurderte primærstudier Primærstudier, f.eks. randomiserte kontrollerte studier eller fokusgruppeintervjuer Synopses of single studies Single studies Evidence Based Nursing/ Medicine m.fl. Clinical Trials (Cochrane Library Clinical Queries (Pubmed, Ovid) Haynes B. Of studies, syntheses, synopses, summaries, and systems: the "5S" evolution of information services for evidence-based healthcare decisions. Evidence Based Nursing, 2007; 10(1): 6-7.

63

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere

Detaljer

Minstekrav for fagprosedyrer.

Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen Klinikere trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være

Detaljer

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Karin Borgen Klinikere

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Implementering av ny kunnskap erfaringer fra Mastergrad i kunnskapsbasert praksis

Implementering av ny kunnskap erfaringer fra Mastergrad i kunnskapsbasert praksis Implementering av ny kunnskap erfaringer fra Mastergrad i kunnskapsbasert praksis Birgitte Graverholt, bgra@hib.no Senter for kunnskapsbasert praksis Disposisjon Mastergradsprogram i kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer.

Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Erfaringer og forventninger som brukerrepresentant i ne3verk for fagprosedyrer. Brukerrepresentant Berit Gallefoss Denstad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 01. desember 2015 Sterke policske

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Mini-metodevurdering - beslutningsprosessen Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Arbeidet med mini-metodevurdering i Oslo universitetssykehus - hovedelementer

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør Lene Kristine Juvet, fung seksjons leder Tema Bestillinger og bestillingsprosessen i Kunnskapssenteret

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

System for innføring av ny teknologi

System for innføring av ny teknologi System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon

Detaljer

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon

Detaljer

Kliniske oppslagsverk

Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Implementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF

Implementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF Implementering av Kunnskapsbasert praksis hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF Hamar, 13. november 2014 AGENDA fra: Rune Kløvtveit, nestleder regionalt brukerutvalg Helse Sør

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Spørsmålsformulering. Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus

Spørsmålsformulering. Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus Spørsmålsformulering Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus Den best tilgjengelige kunnskap Den beste tilgjengelige kunnskap www.kunnskapsbasertpraksis.no

Detaljer

Kateterisering METODERAPPORT

Kateterisering METODERAPPORT Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Fung. redaktør Helsebiblioteket,

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering

Nasjonalt system for metodevurdering Nasjonalt system for metodevurdering Jan Frede Unhjem, seniorrådgiver Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Novembermøtet, 17.11.2014 www.nrpa.no Bakgrunn Varierende eller manglende praksis

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT

Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, og suprapubisk

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo

Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo prosjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus Kort om begrepsnotatet Oversendt HOD bakgrunnen notat fra arbeidsgruppen

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Solveig.taylor@ub.ntnu.no Informasjonssøking Informasjonssøking = Søkestrategi + Søketeknikk Hvilke baser? Hvilke søkeord? Kombinasjon av søkeord? (søkeprofil) Bruk av databaseverktøy

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Slik blir kunnskap til kvalitet

Slik blir kunnskap til kvalitet Slik blir kunnskap til kvalitet Strategi for kunnskapsbasert praksis i Sykehuset Innlandet HF 2014 2016 Innhold Mandatet... 1 Representasjon og arbeidsform... 2 Målgruppe... 2 Vår visjon... 2 Verdier...

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer Avgiftning Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 4 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet Spørsmål og svar-tjeneste for

Detaljer

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Hvordan kommer vi fra kunnskap til handling? Hvordan opprettholde ny praksis? Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner ved strålebehandling i øre-nese-hals-området. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Målet er å lage en kunnskapsbasert retningslinje til

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar? Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet

Detaljer

Forord. Hvorfor lese denne boka

Forord. Hvorfor lese denne boka Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Radiografutdanningen : R09 Emnekode/-navn/-namn : BRA210 Radiografisk bildefremstilling og behandling metodiske prinsipper

Detaljer

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de?

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Inger Natvig Norderhaug, Brynjar Fure, Liv Merete Reinar, Marianne Klemp, Gro Jamtvedt Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Michael 2012;9:

Detaljer