RAPPORT. Maritimt kompetansesenter i Sandefjord navet i en regional maritim klynge i Vestfold

Transkript

1 RAPPORT Maritimt kompetansesenter i Sandefjord navet i en regional maritim klynge i Vestfold MENON-PUBLIKASJON NR. 20 av Erik W. Jakobsen og Christian S. Mellbye 26. august 2013

2 Innhold Forord Innledning Prosjektets formål Maritim næring i Vestfold tre komplementære sentre Kort beskrivelse av maritimt kompetansesenter Fysiske kompetansesentre som nav i dynamiske klynger Maritim næring i Vestfold Maritim næring i Oslofjordregionen Hva slags nærings- og kompetansemiljø blir senteret en del av? Hvorfor maritimt kompetansesenter i Sandefjord? Hva slags innhold og profil skal senteret ha? Vil senteret være attraktivt for næringslivet? Hvem bør være lokalisert i det maritime kompetansesenteret? Er forutsetningene til stede for et maritimt senter i Sandefjord? Vil kompetansesenteret være bra for Sandefjord og for Vestfold? Fremdriftsplan hvordan kan det maritime senteret realiseres? Tre parallelle prosesser Veien videre Vedlegg Menon Business Economics 1 RAPPORT

3 Forord Denne rapporten handler om etableringen av et maritimt kompetansesenter i Sandefjord. Rapporten beskriver hva et slikt senter kan inneholde og hvorfor senteret vil kunne bli et sentralt bidrag i utviklingen av en vekstkraftig og lønnsom maritim næring i Vestfold. Rapporten er skrevet på oppdrag av Color Line. Underveis i prosessen har vi hatt samtaler og intervjuer med en lang rekke aktører som vil være interessenter i et eventuelt kompetansesenter. En liste over samtalepartnere og intervjuobjekter er vedlagt rapporten. En studietur med nøkkelaktører fra næring, kunnskapsmiljø og politikk til Ålesund Kunnskapspark inngår også i prosessen som ligger bak rapporten. Oslo/Sandefjord 26. august 2013 Erik W. Jakobsen Managing partner Menon Business Economics Menon Business Economics 2 RAPPORT

4 1. Innledning 1.1. Prosjektets formål Formålet med denne rapporten er å utvikle, utforme og beskrive det maritime kompetansesenteret som konsept med sikte på å skape interesse og oppslutning blant sentrale interessenter som potensielle leietakere i kompetansesenteret, maritime aktører som kan dra nytte av senteret, samt kommune- og fylkespolitikere. Rapporten beskriver hvordan kompetansesenteret er ment utformet, hvordan det kan bidra til økt verdiskaping i maritim næring i Vestfold generelt og Sandefjord spesielt, samt hvordan kompetansesenteret som element i et større utviklingskonsept kan styrke Sandefjords bostedsattraktivitet, arbeidsmarkeder og besøksattraktivitet. Med det maritime kompetansesenteret i Sandefjord mener vi bygningsmassen som er modellert av Snøhetta som element i en større utviklingsplan for havneområdet i byen. Kompetansesenteret har en anslått kapasitet på kvadratmeter for maritime bedrifter og kunnskapsaktører. Øvrige elementer i byutviklingsplanen til Snøhetta; det nye Hvalfangstmuseet, biblioteket, boligmasse/kontorer, strand og badeland, blir kun inkludert når kompetansesenteret vurderes i et byutviklingsperspektiv Maritim næring i Vestfold tre komplementære sentre En viktig årsak til at maritim næring i Norge har lykkes med sin kunnskapsbaserte og innovasjonsdrevne utvikling, er at næringen er blitt svært regionalt spesialisert. Offshoreskip designes og bygges primært på Møre, boreutstyr designes og bygges på Sørlandet, og finansielle og juridiske tjenester er konsentrert i sentrum av Oslo. Med unntak av sistnevnte tjenester, har den regionale spesialiseringen kommet kortere i Oslofjordregionen enn på Sør- og Vestlandet. Rederier, utstyrsprodusenter, tjenesteytere og verft er lokalisert over hele regionen uten noen klare sentre og lokale klynger. Dette er trolig en av årsakene til at maritim næring har hatt svakere utvikling i Oslofjordregionen enn i resten av landet. Siden 2004 har regionens andel av den samlede maritime verdiskapingen i Norge falt fra 32 til 21 prosent. Maritim næring i Vestfold er stor og betydningsfull. Faktisk utgjør næringen 11 prosent av all verdiskaping i næringslivet i fylket. Ingen andre internasjonalt orienterte næringer har samme størrelse og betydning. Dette blir illustrert og utdypet i kapittel 4. Med unntak av det kunnskapsmessige tyngdepunktet rundt høyskolen på Bakkenteigen, eksisterer det i dag ingen klare tyngdepunkter for næringen i fylket. Et viktig formål med etableringen av et maritimt kompetansesenter i Vestfold er derfor å styrke den regionale spesialiseringen ved å bidra til utvikling av tre komplementære sentre, slik det er illustrert i kartet nedenfor: Det akademiske kunnskapssenteret skal være Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen Larvik vil utvikles til et internasjonalt havne- og logistikksenter med betydelig vekst i ferge- og godstransport Sandefjord kan ta posisjonen som senter i Oslofjordregionen for operativ maritime operasjoner, i form av et kompetansesenter hvor operativ drift, samhandlingsbaserte innovasjonsprosesser og opplæringsaktiviteter står i sentrum Menon Business Economics 3 RAPPORT

5 Tanken er også at kompetansesenteret i Sandefjord kan utvikles til et nav i en regional maritim klynge, som har nære koblinger til de ledende klyngene i Norge; Kongsberg (Systems Engineering) NODE (boreklyngen på Sørlandet) og maritimt Møre (med kunnskapssenteret i Ålesund som nav). 2. Kort beskrivelse av maritimt kompetansesenter Maritimt kompetansesenter vil være et fysisk senter bestående av en eller flere samlokaliserte bygninger. Intensjonen er at senteret skal ligge i sentrum av Sandefjord, på den såkalte Tivolitomta, slik det er skissert av Snøhetta i deres forslag til ny byplan for havneområdet. Fra Snøhettas vedlagte skisse til byplan beskrives følgende: I det lavere volumet mot Hvalfangstmonumentet og havnen ligger arealer tiltenkt et nytt Maritimt senter og Mediatek med evt kino. Tomten vender mot begge akser og det dannes en liten forplass mot vest for vrimling og hovedinngang. Arealkapasiteten på Tivolitomten er meget stor og med 4 etasjer vil det lett kunne være plass til m2. Ideen er at et slikt nytt Maritimt kompetansesenter vil kunne vitalisere hele havneområdet med arbeidsplasser, kommersielle aktiviteter og tilhørende bransjetiltrekking. Det vil i denne forbindelse være en helt naturlig utvikling å etablere et nytt og tidsmessig Hvalfangstmuseum/vitensenter med tilhørende program nede på havnen. Det nye Maritime senteret og museet vil kunne ha stor gjensidig utveksling i forhold til kunnskap, utdannelse, foredrag, konferansefasiliteter osv. Menon Business Economics 4 RAPPORT

6 Fra Hvalfangstmonumentet vil det Maritime senteret og museet/vitensenteret med den store synlige Hvalen bli liggende på hver sin side. Dette blir således et triangel av kunnskap, fortid og nåtid; et nytt episenter for Sandefjord som en maritim by med havnen og fjorden som rammen omkring aktivitetene. Kilde: Snøhetta Det maritime kompetansesenteret vil bestå av kontorarealer, treningsfasiliteter (eventuelt også fasiliteter for livbåtslipp) og simulatorrom. Et vannbasseng til blant annet evakuerings-trening kan tenkes å bli integrert i senteret. Det kan være aktuelt at alle trenings- og opplæringsfasiliteter (inklusiv simulator, livbåtslipp og svømmebasseng) blir gjort tilgjengelig for publikum (fastboende og gjester). Branntreningsfasiliteter er av både plass- og sikkerhetsmessige hensyn tenkt plassert i et område utenfor sentrum, for eksempel til Thorøya eller Framnes. Det kan også være aktuelt å legge livbåtslipp og vannbasseng til samme sted, men målet er å samle så mye som mulig av aktivitetene i sentrum, av følgende grunner: Samling vil redusere reisetid og forenkle gjennomføring av opplærings-/treningsaktiviteter Samling vil gjør kommunikasjon og samarbeid enkelt og effekt, noe som gjør det lettere å utnytte synergier Sentrum har betydelig med overnattingskapasitet, slik at deltakere kan gå fra hotell/overnattingsted til senteret Fasilitetene gjøres tilgjengelig for publikum, noe som gir kommersielle muligheter til reiselivsnæringen og øker aktivitetstilbudet i byen I følge Snøhettas skisse er det potensial for et samlet areal på m2 fordelt over fire etasjer. Foreløpig er det vanskelig å anslå hvor stort det totale arealbehovet vil være, men i et 3-5 års perspektiv vil neppe kapasiteten bli en begrensning. Menon Business Economics 5 RAPPORT

7 Kilde: Snøhetta 3. Fysiske kompetansesentre som nav i dynamiske klynger Hva slags gevinster kan oppnås ved å etablere fysiske kompetansesentre? For å svare på dette må vi forstå hvordan lokale klynger virker; det vil si hvilke egenskaper sterke klynger har, og hvordan disse egenskapene leder til høy kunnskapsutvikling, kunnskapsspredning, innovasjon, økt effektivitet og økt konkurranse for bedriftene som inngår i klyngene. Klynger består av bedrifter, kunnskapsaktører og institusjoner som har likeartet eller komplementær kompetanse, teknologi eller markedstilhørighet, noe som gjør at det er potensielle synergier mellom aktørene. Synergiene kan spenne vidt, fra konkrete gevinster av samarbeid, via økt attraktivitet i et spesialisert arbeidsmarked, til felles merkenavn i et internasjonalt marked. Uansett hva synergiene består i, utløses de ved at aktørene kobles sammen gjennom kommunikasjon og mobilitet av mennesker. Markedsinformasjon formidles fra kunder til leverandører, kunnskap deles gjennom samarbeid, og ideer spres av eiere og ansatte fra bedrift til bedrift. Disse egenskapene og oppgraderingsmekanismene finner man igjen i globale næringsklynger som Silicon Valley, i boreutstyrsklyngen i Kristiansand og i kompetanseklyngen i Kongsberg. Jo kortere reisetid det er mellom aktørene, desto raskere og rikere flyter ideer, informasjon og kunnskap mellom dem. Derfor finner man ofte fysiske sentre i dynamiske klynger. For eksempel er de fleste av bedriftene i Kongsbergklyngen samlokalisert innenfor Teknologiparken, og den mer geografiske spredte maritime klyngen på Møre har et felles kompetansesenter i Ålesund Kunnskapspark. Klynger kan ikke designes, men klyngeegenskaper kan forsterkes gjennom design av fysiske sentre. Det maritime kompetansesenteret i Sandefjord vil forsterke klyngeegenskaper i det maritime miljøet i Sandefjord og resten av Vestfold ved å samle aktører som har felles interesser/behov og som er komplementære med hverandre. I utformingen av det maritime kompetansesenteret i Sandefjord bør man ta utgangspunkt i de egenskapene som fører til kunnskapsutvikling, kunnskapsspredning, innovasjon og økt effektivitet i klynger, og designe kompetansesenteret i tråd med disse egenskapene. Menon Business Economics 6 RAPPORT

8 4. Maritim næring i Vestfold 4.1. Maritim næring i Oslofjordregionen Havet har spilt en sentral rolle i Vestfold så lenge det har bodd folk i området. Osebergskipet ble funnet ved Tønsberg, mens hvalfangst var hovedinntektskilden for byer som Sandefjord, Tønsberg og Larvik gjennom store deler av forrige århundre. I dag lever de maritime tradisjonene videre og fortsatt er maritim næring en av de mest betydningsfulle næringene i fylket. I hele Norge har maritim næring spilt en viktig rolle og de siste tiårene har den norske maritime klyngen videreutviklet seg til å bli en av verdens mest avanserte og kunnskapsrike. I 2011 omsatte den norske næringen for over 400 milliarder kroner, sysselsatte og stod bak en samlet verdiskaping på nærmere 150 milliarder kroner. Det gjør næringen til en av Norges aller mest betydningsfulle næringer. Næringen vokste kraftig frem til finanskrisen, før verdiskapingen falt noe tilbake. I 2011 vokste næringen igjen og 2012 er forventet å bli et bedre år enn de foregående. Næringen i Vestfold har fulgt den nasjonale utviklingen tett de siste årene. I dag kjennetegnes maritim næring av spesialiserte lokale klynger som er komplementære til hverandre og som sammen utgjør en av verdens sterkeste nasjonale klynger. Næringen har også hatt en kraftig dreining mot offshoremarkedet de siste årene. Hele den maritime næringen søker kontinuerlig fra low-end markeder dominert av lavkost og priskonkurranse til high-end markeder med innovasjons- og kvalitetskonkurranse. I dette arbeidet har det utviklet seg regionale klynger av bedrifter som spesialiserer seg innenfor ulike markedssegmenter. Noen eksempler på slike klynger er den maritime offshoreklyngen på Møre, bore- og operasjonsklyngen i Stavangerregionen og boreutstyrsklyngen på Sørlandet (se vedlegg for komplett oversikt). Den maritime klyngen i Oslofjordregionen kan deles i flere mindre regioner med ulik profil: Oslo: Rederihovedkontor og finansielle og juridiske tjenester Kongsberg/Horten: Maritim elektronikk Kongsberg/Asker/Bærum: Subsea valley Sandefjord/Larvik: Shortsea shipping, utstyr og teknologiske tjenester I tillegg fungerer Høyskolen i Vestfold som utdannings- og forskningssenter for næringen i Oslofjordregionen. Menon Business Economics 7 RAPPORT

9 4.2. Hva slags nærings- og kompetansemiljø blir senteret en del av? Maritim næring er den største internasjonalt orienterte næringen i Vestfold med mer enn 4000 ansatte og 4,5 milliarder i verdiskaping. Totalt stod næringen bak 11 prosent av verdiskapingen i næringslivet. Maritim næring i Vestfold er sentrert rundt de fire bykommunene Larvik, Horten, Tønsberg/Nøtterøy og Sandefjord. Til tross for størrelsen og betydningen mangler maritim næring i Vestfold en tydelig og spesialisert profil. Leverandører av spesialisert utstyr står sterkt med store profiler som Jotun 1, Kongsberg Maritime og Jotron. I tillegg står både shortsea shipping og teknologiske tjenester sterkt. Førstnevnte blir klart dominert av Color Line sin virksomhet, mens teknologiske tjenester blir dominert av engineering-aktører som Agility (tidligere Grenland Group). Aktørene inngår imidlertid i ulike verdikjeder, og de fremstår ikke som en felles klynge. Et maritimt kompetansesenter i Sandefjord kan bidra til å styrke næringens regionale profil, både ved å tiltrekke seg operative rederier og managementselskaper og ved å skape en felles nettverksarena for alle maritime aktører i regionen. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 6. Figuren nedenfor viser verdiskaping i de fem største kommunene fordelt på undergrupper. Figur 1: Verdiskaping i fem Vestfold kommuner fordelt på undergrupper. Kilde: Menon/Soliditet 1 Vi har inkludert deler av Jotun sin virksomhet som maritim ettersom Jotun Powder Coating er en viktig leverandør av marin maling/belegg. I tallgrunnlaget blir kun deler av Jotun sin omsetning inkludert. Menon Business Economics 8 RAPPORT

10 Figuren viser at næringsstrukturen er forholdsvis ulik i de ulike kommunene i Vestfold. Mens utstyrsleverandørene er klart dominerende i Horten, har de tre andre sentrene en mer differensiert profil. Sett fra et klyngeperspektiv, kan dette være positivt i den forstand at ulike aktører har mulighet til å tilby ulike tjenester til hverandre. Det er ofte i møtet mellom aktører med ulik, men relatert virksomhet de mest innovative løsningene finner sted. Samtidig kan det også være utfordrende ettersom de potensielle synergier kan være vanskeligere å identifisere. Maritim næring i Vestfold domineres av en mindre gruppe større selskaper. Tabellen viser de fem største selskapene i Vestfold fordelt etter verdiskaping og sysselsetting. Dette gir en viss innsikt i hvilke selskaper i Vestfold som er drivere for utviklingen i næringen. De fem selskapene i tabellen står totalt bak i overkant av halvparten av regionens verdiskaping og omkring 40 % av sysselsetting i maritim næring. Tabell 1: De fem største maritime selskapene i Vestfold målt etter verdiskaping (til venstre) og sysselsetting (t.h) 2 2 Jotun har en langt høyere sysselsetting og verdiskaping enn vist i figuren her, men vi har kun tatt med en del av selskapet som er maritimt relatert. Kongsberg Maritim som konsern har også en langt høyere verdiskaping og sysselsetting, men vi har kun tatt med virksomheten i Vestfold. Dette er gjeldene for alle selskapene. Menon Business Economics 9 RAPPORT

11 5. Hvorfor maritimt kompetansesenter i Sandefjord? 5.1. Hva slags innhold og profil skal senteret ha? Senteret vil fokusere på drifts- og opplæringsaktivitet for operative maritime operasjoner. Det vil være tre komplementære kjerneaktiviteter som danner grunnlaget for senteret: Simulator-opplæring/aktivitet Sikkerhetsopplæring Drift/operasjon av skip og andre flytene enheter Senterets profil og innhold er illustrert i den blå trekanten i figuren nedenfor. I figuren er også fire bedrifter som allerede har signalisert at de ønsker å etablere seg i senteret opplistet: Color Line Marine, Color Line College, NMU (Norsk Maritimt Utdanningssenter), samt V.Ships 3 (verdens største ship management-selskap). Til sammen utgjør disse minst 150 ansatte. Med et potensielt areal på kvm vil det være plass til vesentlig flere aktører i kompetansesenteret. I tillegg er et stort bibliotek/mediatek tenkt inn i senteret av Snøhetta, mens Hvalfangstmuseet er tegnet inn i et tilgrensende bygg. Kjernen: Aktører som er lokalisert i senteret Partnere: Aktører som har kommersielle relasjoner til aktørene i senteret Drift og operasjon Drifts- og opplæringssenter for operative maritime aktiviteter Nøkkelaktører: Color Line Marine Color Line College NMU V.ships Simulatoropplæring Sikkerhetsopplæring Klyngen: Resten av det maritime næringsmiljøet i Vestfold Samarbeidspartnere 8 I tillegg til aktørene vil være fysisk lokalisert i senteret vil nettverket som utgjør kompetansesenteret inkludere andre bedrifter og aktører kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Rederier, oljeselskap og oljeserviceselskap vil være naturlige kunder av innovasjons-, trenings- og opplæringsaktiviteter i simulatoren og i andre fasiliteter i senteret. På leverandørsiden er utstyrsprodusenter som Norsafe, Kongsberg Maritime og Seagull aktuelle. Blant potensielle samarbeidspartnere har flere aktører uttrykt interesse, blant annet Høyskolen i Vestfold, DNV og Bellona. 3 Det vises til vedlegg 2 for en kort beskrivelse av Color Line Gruppen, NMU, V.Ships og Bellona Menon Business Economics 10 RAPPORT

12 Den ytterste sirkelen i figuren illustrerer en bredere klynge av maritime aktører i Vestfold og eventuelt tilgrensende områder som Grenland og Kongsberg. Det foregår allerede klyngeutviklende prosesser i maritim næring i regionen gjennom Maritimt Kompetansesenter Oslofjordregionen (MKO, betegnelsen på en omfattende portefølje med maritime utviklingsprosjekter på Bakkenteigen mellom HiVe og samarbeidende bedrift/institusjoner). I den nye søknaden til VRIVestfold legges det vekt på å videreutvikle og styrke samhandlingsaktiviteter i næringen. Det er naturlig at et eventuelt klyngeutviklingsprosjekt koordineres med prosessene i VRI og MKO Vil senteret være attraktivt for næringslivet? Målsettingen med senteret skal være å styrke den langsiktige verdiskapingen i maritim næring i Sandefjord og derigjennom bidra til høyproduktive og lønnsomme arbeidsplasser i byen. På hvilken måte vil kompetansesenteret kunne bidra til dette? Hypotesen er at kompetansesenteret vil: Øke aktørenes effektivitet gjennom deling av trenings- og opplæringsfasiliteter Øke aktørenes lærings- og innovasjonsevne gjennom å utnytte komplementaritet i kompetanse, teknologi, prosesser og markeder, spesielt knyttet til samhandlingsaktiviteter i simulatoren Utstillingsvindu og markedsplass for mindre tjeneste- og utstyrsleverandører mange nasjonale og internasjonale kunder vil benytte fasilitetene i senteret, noe som gir store eksponeringsmuligheter for utstyr- og tjenesteleverandører Felles møteplass for hele næringen i regionen mulighet for kunnskapsdeling, felles prosjekter og internasjonalt markedsarbeid, med andre ord en arena for klyngeutvikling Bidra til at det utvikles en felles identitet og kultur blant aktørene skape tillit, åpenhet og effektiv informasjonsflyt, noe som er en forutsetning for å utvikle en dynamisk og innovativ klynge Øke miljøets synlighet og skape et felles merkenavn styrke evnen til å tiltrekke kompetanse og nyetableringer utenfra For å lykkes med å skape en vekstkraftig og innovativ maritim klynge, er det ikke tilstrekkelig at arealene i kompetansesenteret i Sandefjord blir fylt opp. Et avgjørende kriterium for suksess er at de riktige aktørene blir med. Spørsmålet er derfor hvem som bør være lokalisert i senteret Hvem bør være lokalisert i det maritime kompetansesenteret? Kompetansesenterets profil skal være operativ drift av skip. Samhandlingsbasert innovasjon i simulator og sikkerhetsopplæring er kjerneaktiviteter hvor skal lede til mer miljøvennlige løsninger og høyere sikkerhet i operasjoner. Gitt denne profilen, hva slags aktører bør være lokalisert i senteret? Det generelle svaret er at aktører som har mest mulig felles interesser/behov og som er mest mulig komplementære med hverandre bør være samlokalisert i senteret. Litt mer konkret kan felles behov og komplementaritet dreie seg om at: Aktørene kan ha behov for samme type kompetanse De kan ha behov for samme type utstyr og fasiliteter Menon Business Economics 11 RAPPORT

13 Aktørene i senteret kan allerede være eller potensielt bli kunder og leverandører til hverandre De kan ha ulik men utfyllende kompetanse, slik at de kan lære av hverandre og eventuelt bruke hverandres ressurser De kan ha samme type kunder og potensielt være komplementære for kundene Aktørene som per i dag har uttrykt at de vil etablere seg i senteret har åpenbare synergier seg i mellom. I det videre arbeidet med å utvikle senteret bør det legges stor vekt på å finne aktører som kan bidra til å forsterke senterets profil, både for at de selv skal få mest mulig igjen for å delta i senteret og for at de øvrige aktørene skal få det. Color Line Marine, Color Line College, NMU (Norsk Maritimt Utdanningssenter) og V.Ships har signalisert at de ønsker å etablere seg i senteret. Color Line Marine er Color Lines tekniske operatørselskap og Color Line College er selskapets interne opplæringsenhet. NMU er en tjenesteleverandør som tilbyr spesialisert og tradisjonell trening i brannvern, HMS, førstehjelp, livbåt- og "mann over bord"-båtoperasjoner, evakuering mm. V.Ships er verdens største «ship management»-selskap. Deres hovedkontor i Norge er i dag lokalisert i Oslo, og det norske selskapets største kunde er det Sandefjordbaserte rederiet Nordic American Tankers. Sammen med Color Line Marine/College vil V.Ships være brukere av NMU s fysiske fasiliteter. I så måte har de operative rederiaktørene felles kompetanse-, utstyrs- og tjenestebehov og er komplementære med NMU. Menon har vært i kontakt med en rekke aktører (se vedlegg) for å undersøke hvordan de ser på etableringen av et maritimt kompetansesenter i Sandefjord og hva slags rolle de kan tenkes å ta i senteret. Aktørene har uten unntak vært positive til etableringen. Særlig trekkes det frem at det er behov for et senter som kan styrke operativ skipsfart i Oslofjordregionen. Aktørenes tanker om sitt eget selskaps rolle i senteret avhenger naturlig nok av hva slags virksomhet de driver og dermed hva slags synergier de kan få av aktørene i senteret. Uten å ville forplikte seg er det flere aktører som uttrykker interesse for å etablere seg i senteret. Samtidig som vi ser at kjernen i senteret vil dreie rundt drift og opplæring av maritime aktiviteter er det nødvendig å knytte andre selskaper med relatert virksomhet til senteret om man ønsker å oppnå en effekt for hele klyngen. På denne måten kan en knytte seg til andre deler av det maritime miljøet i regionen som eksempelvis mer offshorerettede aktører. En kan dele fremtidige aktører med tilknytning til senteret i tre grupper basert på hvor sterk forbindelsen til senteret vil være. Tanken er at kjerneaktørene som fysisk etablerer seg i senteret i stor grad vil konsentrere seg om kjerneaktivitetene over. I tillegg vil det være selskaper utenfor senteret som vil ha kommersielle interesserer enten som kunder, leverandører eller samarbeidspartnere. Den siste gruppen som vil ha tilknytning til senteret er det vi definerer som "medlemmer i klyngen". Dette vil være bedrifter som er del av et bedriftsnettverk eller samarbeid innenfor enkelt områder hvor aktørene vil ha felles interesser Er forutsetningene til stede for et maritimt senter i Sandefjord? Selv om et maritimt kompetansesenter vil være gunstig for de maritime aktørene, er det ikke opplagt at man vil lykkes med å utvikle et livskraftig senter i Sandefjord. Som dokumentert i forrige kapittel er maritim næring den største internasjonalt orienterte næring i Vestfold, med mer enn 4000 ansatte og 4,5 milliarder kroner i verdiskaping. Næringens verdiskaping tilsvarer 11 prosent av næringslivets verdiskaping i Vestfold. Menon Business Economics 12 RAPPORT

14 De siste årene har det operative skipsfartsmiljøet i Oslofjordregionen blitt gradvis svekket. Flere prosesser har drevet denne prosessen: Rederier har flyttet ut av landet som følge av økte kostnader og usikkerhet om rammebetingelser. Andre rederier har flyttet ut operative aktiviteter og opplevd hovedkontor og kommersielle aktiviteter i Oslofjordregionen. Atter andre har gradvis solgt ut skip og nedskalert eller lagt ned virksomheten. Fortsetter denne utviklingen, vil det ikke lenger være en kritisk masse av operativ kompetanse i regionen. Etableringen av et operativt kompetansesenter i Sandefjord kan bidra til å snu utviklingen og revitalisere skipsfarten i regionen. Lokaliseringen i Sandefjord er langt fra tilfeldig. Byen har lange skipsfartstradisjoner, det er flere rederier i byen, lønns- og kostnadsnivå er vesentlige lavere enn i Oslo, og havneområdet er meget godt egnet for maritime aktiviteter. To andre faktorer styrker sannsynligheten for å lykkes: Nærskipsfarten skal styrkes både i Norge og Europa, både av miljøhensyn og fordi transportbehovet er stadig voksende. Samtidig blir det et økende fokus på sikkerhet og miljø i skipsfart, ikke minst som følge av et økende antall ulykker og hendelser. Derfor blir sikkerhet, miljø og operativ kompetanse stadig viktigere også for bedriftenes internasjonale konkurranseevne. Flere nøkkelaktører er allerede klare til å etablere seg i kompetansesenteret i Sandefjord, og trolig vil flere komme til når senterets innhold og profil konkretiseres. Menon Business Economics 13 RAPPORT

15 6. Vil kompetansesenteret være bra for Sandefjord og for Vestfold? I de fem første kapitlene fokuserer vi isolert på kompetansesenterets rolle for maritimt basert næringsutvikling. Dette er viktig og verdifullt i seg selv, men det er også naturlig å vurdere kompetansesenteret i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Da er det naturlig å inkludere andre elementer i Snøhattes utviklingsplan for havneområdet, spesielt Hvalfangstmuseet og biblioteket, men også boligmassen langs byparken og bystranden med brygger og pirer. Hvalfangstmuseet er i dag lokalisert i Museumsgata 39 i Sandefjord. Snøhetta har i sin skisse til byplan tegnet inn Hvalfangstmuseet i havneområdet der Color Lines fergeterminal ligger i dag. Hvalfangstmuseet vil i så fall ligge i umiddelbar nærhet til Hvalfangstmonumentet i rundkjøringen til venstre i oversiktsbildet nedenfor. Glassfasaden med en blåhval i full størrelse og utstoppede dyr vil være synlig fra åpne plasser, vrimlearealer og serveringssteder rundt museet og det maritime kompetansesenteret. Det er to grunner til at Snøhetta foreslår å plassere Hvalfangstmuseet i havna og i umiddelbar nærhet til kompetansesenteret. Hvalfangstmuseet vil for det første fortelle Sandefjords maritime historie og således skape en kobling mellom fortid, nåtid og fremtid. Vel så viktig er det at Hvalfangstmuseet kan fungere som et Vitensenter som utnytter teknologiske muligheter til å skape interesse, engasjement og lyst hos unge mennesker til å satse på en karriere i maritim næring. Oljemuseet i Stavanger kan fungere som en rollemodell for dette. En annen viktig årsak til Hvalfangstmuseets plassering er at det skaper høy aktivitet og bidra til havneområdets funksjon som sosial møteplass for både lokalbefolkning og gjester. Kilde: Snøhetta De potensielle gevinstene av kompetansesenteret og de andre elementene i utviklingsplanen kan vurderes med utgangspunkt i Menons BANK-modell, det vil si følgende fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling: Menon Business Economics 14 RAPPORT

16 Det maritime kompetansesenteret og de øvrige elementene i Snøhettas byplan vil styrke komposisjonen av BANK-faktorene i Sandefjord. I motsetning til Sunnmøre, Stavangerområdet og Kongsberg mangler Vestfold attraksjonskraft i arbeidsmarkeder og i nærings- og kunnskapsmiljøer. Fylket har attraktive bosteder men liten tiltrekningskraft i næringsliv og kunnskapsmiljøer. En viktig årsak til dette er at fylket mangler sterke lokale klynger og at sammenhengen mellom BANK-faktorene er begrenset. Det maritime kompetansesenteret vil i seg selv og i kraft av sin rolle i utviklingen av en integrert maritim klynge i Vestfold, bidra til å styrke komposisjonen av BANK-faktorer. Mer konkret vil kompetansesenteret skape et større kompetansemiljø tilpasset næringslivet i byen en tydeligere maritim profil noe som gjør regionen synligere i arbeidsmarkedet og mer attraktivt for kunnskapsarbeidere styrket næringsutvikling og dermed bidra til økt verdiskaping i Sandefjord spesielt og i Vestfold generelt økt bostedskvalitet styrket bo- og besøksattraktivitet som del av en helhetlig byutviklingsplan Menon Business Economics 15 RAPPORT

17 7. Fremdriftsplan hvordan kan det maritime senteret realiseres? 7.1. Tre parallelle prosesser Visjonen om en regional maritim klynge med Sandefjord som nav vil realiseres gjennom tre parallelle prosesser. Den første og viktigste på kort sikt er å sette i gang en prosess som leder til at det fysiske kompetansesenteret i Sandefjord blir etablert med de riktige aktørene. Den neste prosessen består i å utvikle nettverket mellom de maritime aktørene som skal være lokalisert i senteret samt deres kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Denne prosessen må starte før kompetansesenteret blir etablert fordi den skal understøtte rekrutteringen av aktører. Utvikling av nettverket er også viktig i seg selv, både i form av å utvide og forsterke relasjonene blant aktørene i senteret og deres partnere, og i form av å profilere senteret nasjonalt og internasjonalt. Vi anbefaler at det søkes Innovasjon Norge om etablering av et formelt Bedriftsnettverk, noe som gir en god grunnfinansiering for nettverksprosessene. VRIVestfold er en alternativ finansieringskilde for nettverksaktivitetene. Den tredje prosessen, å utvikle klyngen, kan eventuelt også starte før det fysiske kompetansesenteret er etablert, men ikke før Bedriftsnettverket er oppe og står. Tanken er at Kompetansesenteret blir navet i en regional maritim klynge som inkluderer all maritim virksomhet i Vestfold, med nære koblinger til Kongsberg, Node (Sørlandet) og Møre. Denne prosessen må koordineres tett med de klyngeutviklingsaktivitetene som planlegges i VRIVestfold. Utvikle kompetansesenteret Konkretisere innhold og profil Detaljplanlegge fysiske arealer Formelle prosesser Kontraktsinngåelse og innflytting Utvikle nettverket Etablere formelt Bedriftsnettverk (IN/VRI) Fasilitere nettverket Utvide og forsterke relasjoner Profilere senteret nasjonalt og internasjonalt Utvikle klyngen Bidra til status som Arenaprosjekt (IN) Etablere møteplasser og arenaer for samhandling Initiere konkrete utviklingsprosjekter 7.2. Veien videre Etter at denne rapporten er publisert er det avgjørende at prosessen går inn i en ny mer operativ fase. Denne rapporten er tenkt som første grunnstein i dette arbeidet. Nedenfor er det skissert en mulig videre prosess. Videre prosess Flere næringsaktører har uttrykt at de ønsker å bidra til etableringen av maritimt kompetansesenter i Sandefjord og flytte inn i lokalene. Forutsetningen er at fergeaktiviteten i Sandefjord legges ned, slik at arealer kan frigjøres til utviklingen av senteret. Sandefjord kommune har en nøkkelrolle i den videre utviklingen, i kraft Menon Business Economics 16 RAPPORT

18 av å eie de relevante tomtene og som reguleringsmyndighet for de samme områdene. Et naturlig førstesteg er derfor at kommunen setter i gang reguleringsarbeid for havnen og at det etableres en prosjektgruppe med et konkret mandat for utvikling og etablering av senteret. Et forslag til prosess er skissert i figuren nedenfor. Det er naturlig å anta at prosessen frem til byggevedtak vil kunne avsluttes tidligst i første del av Tid Prosess Utfyllende kommentar Menon-rapporten publiseres Basert på rapporten utarbeider kommunen en intensjons- og viljeserklæring som vedtas i formannskapet Det er i tillegg naturlig å anta at styret i NMU gjør et vedtak om intensjon om etablering i senteret Etablering av prosjektgruppe for opprettelse av kompetansesenteret Videre konkretisering av senteret gjennom en ny utredning: -arealbehov -utbyggingskostnader -lønnsomhetsanalyse -avklare eierskap og kontraktsform Avgjørende at de private aktørene i kompetansesenteret samt kommunen /fylkeskommunen bidrar aktivt i arbeidet. Mulig behov for kommunal eller fylkeskommunal finansiering Spesialisert rådgivingsselskap innenfor næringsbygg bidrar til videre konkretisering og satsing. Eventuelle næringsbyggaktører går inn som investor/byggherre Kommunal vedtaksprosess hvor kommunen gjør byggevedtak og avgjør finansiering Innflytting Erfaringer fra Norsk Maritim Kompetansesenter (NMK) i Ålesund viser at om senteret skal bli en realitet kreves det at enkelte bedrifter tar et hovedansvar som lokomotiv i prosessessen videre. Color Line kan spille en slik rolle i en tidlig fase, og trolig vil andre store aktører i byen/regionen bidra. Samtidig er det også avgjørende at kommune og fylkeskommunen bidrar i en aktiv næringsutviklingsrolle. En mulighet vil være at kommunen i samarbeid med fylkeskommunen og de private aktørene setter ned et utvalg som skal ta en koordineringsrolle for å drive prosessen videre. Følger man modellene fra NMK i Ålesund, vil det være nødvendig å hente inn eksterne rådgivere som kan bidra til realiseringen av prosjektet. Her ble det etablert et eget selskap (NMK Eiendom AS) som sammen med eksterne rådgivere stod for utbyggingen av eiendommen. NMK Eiendom eies så av tre ulike selskaper: LAG Invest AS (50 %), Westre Invest AS (30 %) og Byggtorget Holding AS (20 %). Dette er etter Menons kjennskap private næringslivsaktører uten tilknytning til aktørene i selve senteret. Ettersom senteret skal huse kommunalvirksomhet er det mulig at kommunen ønsker å være på eierskapssiden av dette selskapet. Menon Business Economics 17 RAPPORT

19 8. Vedlegg Intervjuliste Selskap Navn Stilling Agility Group Otto Søberg CEO Kongsberg Maritime Geir Håøy Adm.dir. V.Ships Dag Christoffersen Adm.dir. NorSafe Arve Andersson Nestleder i styret Petter Aasen Rektor Duy-Tho Do Dekan HiVe Anne Kari Botnmark Instituttleder Lar Christian Iversen Instituttleder Marius Imset Prosjektleder MKO DNV Nils Gunnar Bøe Avdelingsleder - Sandefjord SeaGull Ståle Nordvik Salgs- og markedssjef Marine Installasjoner Harald Vetvik Daglig leder Jotron Rolf Wallin Salgs- og markedssjef MARIS Ole Berg Daglig leder Hesnes Shipping Group (Saga, Hesnes shipping, Norwegian oil trading Pål Egeland HR-sjef Scanships Henrik Badin CEO Jahre-Wallem/Thor Dahl Managment Henrik Lian Managing Director Effect Ships International Ulf Tudem General Manager Menon Business Economics 18 RAPPORT

20 Kort presentasjon av Color Line, NMU, V.Ships og Bellona Menon Business Economics 19 RAPPORT

21 Menon Business Economics 20 RAPPORT