Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
|
|
- Ina Holter
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen
2 Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven og ulike type planer og planprosesser. Kurset kan presenteres som et heldagskurs eller deles opp i småkurs. Veiledningsmateriellet til kurset kan også brukes til selvstudium. 2
3 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 3
4 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 4
5 Plan- og bygningsloven forvaltes av 2 departementer: Plandelen forvaltes av Miljøverndepartementet (MD). MD har ikke noe plandirektorat, slik at departementets planavdeling har funksjonen. De tre miljø -direktoratene (DN, RA og KLIF) 1 har også oppgaver, knyttet til plan- og bygningsloven. Byggesaksdelen forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Statens Bygningstekniske etat (BE) er byggesaksdirektorat. 5
6 Plan- og bygningslovens formål Planlegging etter loven skal: Bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Bidra til samordning av statlig, regionale og kommunale oppgaver Gi grunnlag for vedtak om: bruk og vern av ressurser Byggesaksbehandling skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak Planlegging skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger. Konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives Universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming skal ivaretas i planlegging og det enkelte byggetiltak 6
7 Plan- og bygningsloven hovedinndeling Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel Tredje del: Gjennomføring Fjerde del: Byggesaksdel Femte del: Håndhevings- og gebyrregler Sjette del: Sluttbestemmelser Innledende del - Oppgaver og myndigheter - Generelle utredningskrav - Medvirkning Nasjonale planoppgaver Regional planlegging Kommunal planlegging KU etter andre lover
8 Rollefordeling mellom administrasjonen og folkevalgte i kommunen Administrasjonens rolle - forbereder Folkevalgtes rolle beslutter Administrasjonen gjennomfører og iverksetter 8
9 Rammer for utarbeidelse av Plan- og bygningsloven (pbl) Kommunal planstrategi arealplaner Planer: Kommuneplan og kommunedelplaner gir rammer for utarbeidelse områdereguleringsplaner og detaljerte reguleringsplaner. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Regionale planer Krav om kartgrunnlag og stedfestet informasjon Kommunale retningslinjer Temaveiledninger og rundskriv Statlige planretningslinjer og statlige bestemmelser og arealplaner (Rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser - RPR/RPB) 9
10 Annet lovverk som må integreres i planleggingen Vegloven Jordlov Friluftslov Naturmangfoldloven Kommunehelseloven Havne og farvannsloven Vannressurslov Lov om vern av kulturminner Miljøinformasjonslov Forurensningsloven Diskrimineringsloven 10
11 Statlige planretningslinjer og rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene i Oslofjorden (1993) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) RPR for vernede vassdrag (1994) SPR for klima og energiplanlegging i kommunene SPR for universell utforming SPR for strandsoneforvaltning 11
12 12
13 Krav til type anlegg og utforming 13
14 Regionale føringer Eksempler: Rammeplan for avkjørsler Regionale planer Regionale - fylkesdelplaner for handel, service og sentrumsutvikling, vindkraft, universell utforming mm Samferdselsstrategi i regionen Andre kommunale samarbeid / Interkommunale selskaper (brann, avfall etc.) 14
15 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 15
16 Planmyndigheter Stortingsmeldinger Nasjonale forvatninger til regional og kommunal planlegging Statlig nivå Statlige bestemmelser (SPB) Statlige plan retningslinjer (SPR) Regional planstrategi Statlig reguleringsplan eller arealdel til kommuneplan Regional plan Regional planbestemmelser Regionalt nivå Kommunal planstrategi Kommuneplan/Kommunedelplaner Område- og detaljreguleringsplan Kommunalt nivå 16
17 Planleggingsmyndigheten i kommunen Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planlegging. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. Opprette utvalg (planutvalg) Kommunen oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Det er vanlig at kommunen har delegert ansvaret for utarbeiding av reguleringsplaner til administrasjonen. 17
18 Delegasjon i Modum Funksjonstema Delegasjon Teknisk Hovedutvalg Formannskap Kommunestyre Nasjonale planer X X Regionale planer X X Kommuneplan X X Kommunal planstrategi X X Områdeplaner X X Detaljplaner X X Mindre endringer X X Bygge- og deleforbud X X Dispensasjon X X Opphevelse av dispensasjoner X 18
19 Rettsvirkning av planer Juridisk bindende Veiledende Rikspolitisk båndlegging / bestemmelse Statlig plan Regionale planbestemmelser Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for arealer Rikspolitiske retningslinjer Regional planstrategi Regional plan Regional planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan (tematisk) Reguleringsplaner 19
20 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 20
21 Kommunal planstrategi Hver kommune skal minst en gang i hver valgperiode innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi: Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. -Drøfting av strategiske valg og en vurdering av planbehov -Ta stilling til revidering eller videreføring -Politikk og strategier, ikke konkrete retningslinjer og detaljert arealbruk 21
22 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 22
23 Kommuneplan Kommunen skal utarbeide kommuneplan for sin kommune. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planlegging. Kommuneplanen består av: Samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel Demokratisk prosess for å vedta utviklingsmål for kommunen. Kommuneplanen gir politikeren mulighet til å vedta juridisk bindende utviklingsmål (arealdel) som blir grunnlaget for saksbehandling innen plan- og byggesaksbehandling. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging overholdes. Kommuneplanen skal sikre en helhet, bygge på kommunens ressursmessige forutsetninger og sørge for samordning, samarbeid og medvirkning. 23
24 Samfunnsdel - tematisk innhold Næringsområder Risiko og Sårbarhets- Befolkningsvekst og boligpolitikk analyser Oppvekst, velferd, folkehelse, omsorg Kultur, idrett, friluftsliv Langsiktig Arealplanlegging Naturgrunnlag, ressurser Boliger og befolkning Natur- og friområder Arealdel - kart og bestemmelser 24
25 Hva bruker vi kommuneplanen til? Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Arena for diskusjon om kommunens fremtid videreføring av planstrategien Styringsverktøy la kommunen bli som de folkevalgte vil Hjemmelsverktøy la kommunen bli som de folkevalgte tillater. Innholdet i kommuneplanen skal gjenspeiles i økonomiplanen 25
26 Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 26
27 Konsekvensutredning og planprogram PBL 4.2 Forskrift om konsekvensutredninger, Gjelder for kommuneplaner, men også reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Forskriften innebærer: 1. Krav til utarbeidelse av planprogram 2. Planforslag med konsekvensutredning til offentlig ettersyn 3. Ved vedtak skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget og vilkår for gjennomføring. Kostnadene for utarbeiding av konsekvensutredningen bæres av forslagstiller. 27
28 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 28
29 Kommuneplanens arealdel Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Bestemmelser for tiltak uten plankrav Områdereguleringsplan Detaljreguleringsplan Søknad om tillatelse til tiltak Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Gjennomføring av tiltak Privat eller kommunal gjennomføring 29
30 Reguleringsplan PBL 12-1 Definisjon Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysisk omgivelser. Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. Reguleringsplanen viser bla: Arealformål (f.eks. type byggeområde bolig, forretning/ kontor, industri, sentrumsformål, hytter, utnyttingsgrad) Hensynssoner (f.eks. faresone, støysone, båndleggingssone) Rekkefølgebestemmelser Alle reguleringsplaner skal ha en planbeskrivelse, 30
31 Planens dokumenter En komplett plan består av: plankart bestemmelser planbeskrivelse Plankartet, bestemmelsene og beskrivelsen er rettslig bindende Plankart og bestemmelser fastlegger hovedsakelig arealbruken og andre fysiske rammer. Planbeskrivelsen som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkning. 31
32 PBL 4-2 Planbeskrivelse Reguleringsplan Alle forslag til reguleringsplan skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger. Reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger på miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen inneholde konsekvenutredningen. Det er viktig å få tydelig fram hva som er fastlagt i planen, og hva som er målsettinger i beskrivelsen av prosjektet det reguleres for.. 32
33 33
34 34
35 Reguleringsplan PBL 12-5 Arealformål i reguleringsplan Arealformål angi hvilke typer av funksjoner som kan fylle området og hvilke typer av inngrep som er tillatt. For hele planområdet skal det angis arealformål. Hovedarealformål kan deles inn i underformål og underformålene kan kombineres. Arealformål kan kombineres med hensynssoner. 35
36 Reguleringsplan PBL 12-5 Arealformål 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur-, friluftsformål samt reindrift 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag PBL 12-6 Hensynssoner Faresoner, bevarings eller verneområder kan vises med hensynssone uavhengig av arealformål. Det skal alltid være minst ett arealformål under en hensynssone. 36
37 37
38 38
39 Reguleringsplan PBL 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan Ved reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner. Bestemmelsene kan bl.a. fastsette vilkår for bruk av arealer, utforming av bygninger og anlegg, byggegrenser, krav til miljøkvalitet, sikkerhetskrav, UU, materialbruk, parkeringsbestemmelse og krav om detaljregulering. Det kan også bestemmes særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. Bestemmelser kan vise hvilke areal som skal være til offentlige formål eller fellesareal. 39
40 Områderegulering PBL 12-2 Områderegulering er kommunenes planredskap for mer detaljert (enn i kommuneplanen) områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering er en kommunal oppgave hvor kommunen selv i utgangspunktet forestår alle deler av planprosessen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide planforslag. Hvis private skal stå for det planfaglige arbeidet må kommunen bestemmer rammen og betingelser for arbeidet. Kommunen skal deltar gjennom hele planprosessen med aktiv styring. I områdereguleringsplan kan det settes krav om detaljregulering. 40
41 41
42 Detaljreguleringsplan PBL 12-3 Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring i vedtatt områdereguleringsplan / kommuneplan og skal legge til rette for konkret gjennomføring av tiltak. Private har rett til å fremme forslag til detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer. Private planforslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i arealdelen og foreliggende områdereguleringer. Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag, ikke satt i gang senest fem år etter planvedtak, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. 42
43 43
44 44
45 45
46 46
47 47
48 Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan Formålet med slike bestemmelser er å styre gjennomføringen av ulike tiltak innenfor planområdet. Målet er å sikre fornuftig rekkefølge for opparbeiding av infrastruktur (f. eks. skole, lekeareal, støyskjerm og gangveger). Det kan også fastsettes rekkefølgekrav som forutsetter at tiltak utenfor planområdet er iverksatt før planen tillates gjennomført. 48
49 49
50 Forholdet mellom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler Nytt kapittel om utbyggingsavtaler kapittel 17 i pbl. Utbyggingsavtaler kan brukes til å fordele utbyggingsoppgaver mellom kommune og private utbyggere (for eksempel utbygging av vei, vann og avløp). Rekkefølgebestemmelser kan ikke styre HVEM som skal bære kostnader med utbygging f. eks gangveg, men det kan gjøres i utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler kan også inneholde kravspesifikasjoner for måten utbyggingen skal gjøres på og økonomisk fordeling mellom kommunen og utbygger. Forskrift om utbyggingsavtaler forvaltes av Kommunal og regionaldepartementet. Link m.m. finnes på KRD sine internettsider. 50
51 Endring og oppheving av reguleringsplan PBL Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan. Mindre endringer i reguleringsplan kan vedtas av planutvalget eller administrasjonen etter delegasjon fra kommunestyre. En reguleringsplan gjelder helt til den blir vedtatt opphevet. 51
52 Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad PBL åpner for fellesbehandling av søknad om byggetillatelse og privat forslag om reguleringsplan. I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelse og saksbehandlingsfrister for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes i egne vedtak. 52
53 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 53
54 Formell prosess etter plan og bygningsloven Reguleringsplan Obligatorisk oppstartsmøte (initiativfase) Evt. prinsipiell avklaring i politisk utvalg (skissefase) Forslag til planprogram. Dersom plan utløser krav om KU (konsekvensutredning) se eget punkt. Varsel om oppstart (annonse/brev) Planutarbeidelsesfase 1. gangs behandling i politisk utvalg Offentlig ettersyn / høring 2. gangs behandling i politisk utvalg Endelig vedtak - kommunestyret 54
55 Skjema for planoppstart Tema Beskrivelse Krav Ansvar Frist Henvisninger Tiltakstype Navnfastsettelse Planstatus/plankrav Byggesakskrav Vannforsyning Kart og geodata HMS Avløp Avfall El/tele/bredbånd Trafikkforhold Støy Samfunnssikkerhet og beredskap Estetikk Miljø Barn og unges oppvekstmiljø Universell tilgjengelighet Landbruk Rekkefølge Forundersøkelser Saksbehandling Gebyrer Kontaktpersoner Navn Adresse Telefon E-post Saksbehandler i kommunen: For tiltakshaver: Andre: 55
56 Formell prosess etter plan og bygningsloven Reguleringsplan med konsekvensutredning Obligatorisk oppstartsmøte (initiativfase) Evt. prinsipiell avklaring i politisk utvalg (skissefase) Utarbeidelse av planprogram Forslag til planprogram. Dersom plan utløser krav om KU (konsekvensutredning) se eget punkt. Varsel om oppstart og forslag til PP legges ut til off. ettersyn i 6 uker. Stadfesting av planprogram i kommunestyret Planutarbeidelsesfase med konsekvensutredning. 1. gangs behandling i politisk utvalg Offentlig ettersyn / høring 6 uker 2. gangs behandling i politisk utvalg Endelig vedtak - kommunestyret 56
57 Konsekvensutredning Amundrud Tema Konsekvenser Avbøtende tiltak Landskapsbilde Fjernvirkningen vurderes som liten. Etablering av voll langs Fv148. På avsluttede uttaksområder skal det tilrettelegges for I nærområdet er uttaket et synlig inngrep i landskapet. revegetering. Avdekking av ytterligere arealer bør skje gradvis. Miljø Naturmiljø Ingen vesentlige konsekvenser. Kulturmiljø og Ingen automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. kulturminner Støy Ingen konflikt i sluttfasen. Mulig konflikt i startfasen. Det iverksettes lokale skjermingstiltak ved borerigg og knuser for å sikre at støynivået ikke overskrider 50 dba L den ved nærmeste bolig Støv Ingen vesentlige konsekvenser. Det iverksettes standard tiltak for å hindre støvflukt. Jord- og skogbruk Ingen konsekvenser for jordbruk. Midlertidig beslaglegging av areal til eventuell skogsdrift. Tilbakeføring til mulig skogsdrift etter uttaksperioden. Naturressurser Vannressurser Ingen forventede konsekvenser for grunnvannet, eller vannbalansen i Dokkene barskogreservat, så fremt at uttak av masser avsluttes over grunnvannsnivå. Forutsatt at tiltak for reduksjon av forurensingsrisiko blir iverksatt, ventes ingen endring av betydning for vannkvalitet. Ta prøver årlig for å kontrollere at det ikke skjer endringer av grunnvannstanden eller vannkvalitet. Redusere forurensningsrisiko med rutiner for fylling av drivstoff, samt utarbeide beredskapsplan for tiltak ved uforutsette hendelser. Jakt og fiske Næring Ingen vesentlig konsekvenser. Ingen negative konsekvenser. Samfunn Transport/trafikk Naboer Noe mer trafikk på Fv148. Konsekvensen vurderes som akseptabel. Opparbeidelse av voll mot Rv148 for å hindre distraksjonsfare. Avkjørsel flyttes mot sør for å bedre siktforholdene. Mulige konsekvenser for naboer på Lyngmo ift støy, støv og vannforsyning Infiltrasjonsanlegg for sanitærinstallasjon plasseres i nord. Se over for tiltak mot støv og støy. Friluftsliv Annen arealbruk Ingen vesentlige konsekvenser. Ingen vesentlige konsekvenser. 57
58 Planprosessen etter plan- og bygningsloven - kommuneplan 58
59 Aktører - interesser utbyggere naboer velforeninger barn/ unge eldreråd rådet for funksjonshemmede næringsliv andre.. Interessenter som kan finnes i hver enkelt kommune eller planområde: næringsråd båtforening verneforening sentrumsforening gårdeierforening Utvikling av Planområdet fylkesmannen fylkeskommunen nabokommuner riksantikvaren 59
60 Arenaer for medvirkning og dialog Temadiskusjoner i politiske utvalg Spørretimen i de politiske møtene Foreldremøter Ungdommens kommunestyre og skolene Informasjon i media og offentlige debatter Nettsiden Servicetorget Åpne møter i oppstart-, høringsfase (for informasjon, dialog, idédugnad, arbeidsbøker, med politisk panel/deltakelse/observasjon) 60
61 Kommunestyrets reguleringsskjønn Kommunestyrets vedtak om innholdet i en reguleringsplan bygger på det såkalte frie skjønn. Skjønnet må imidlertid for å holde rettslig mål være forankret i lovens bestemmelser om bruk og vern av arealer og utbygging. 61
62 Innsigelse ( 11 16) Fylkeskommune, berørt nabokommune og statlig fagmyndighet kan nedlegge innsigelse dersom planen kommer i sterk konflikt med deres saksområder. Fylkesmannen kan foreta mekling dersom partene ikke kommer til enighet. Men ofte finner kommunen løsninger i samarbeid med overordnede myndigheter. Miljøverndepartementet avgjør og fastsetter arealbruken for omstridt område. Departementets avgjørelse kan ikke påklages. 62
63 Klagebehandling Tillatelse eller avslag på en byggesøknad kan påklages etter pbl 1-9 Det kan ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan- eller bebyggelsesplan Fylkesmannen er klageinstans Kommunen skal avvise klagen hvis formelle krav ikke er oppfylt Kommunen kan fatte vedtak om utsatt iverksetting inntil klagen er behandlet 6 ukers frist for oversendelse av klage til Fylkesmannen 63
64 Forholdet til forvaltningsloven og klage Forvaltningsloven gjelder Vedtak kan påklages av fylkeskommunen og statlig organ dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde, privatpersoner som er part i saken og organisasjoner hvis interessefelt er berørt har også klageadgang. Departementet (v/fylkesmannen) er klageinstans. Klage på kommunal vedtak skal forelegges kommunen, som kan omgjøre vedtaket. I motsatt fall sendes saken med kommunens uttalelse til departementet (v/fylkesmannen). Klage på vedtak om dispensasjon skal forelegges det organ som er dispensasjonsmyndighet. 64
65 Mindre reguleringsendring Mindre reguleringsendring brukes dersom endringen ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Snevret inn i forhold til tidligere begrep «mindre vesentlig endring». Som hovedregel brukes mindre reguleringsendring når det er en varig endring av planen (i motsetning til dispensasjon). Revidert plankart og reviderte bestemmelser vedtas i saken. Naboer og berørte må ha forslaget på høring før saken behandles av kommunen. 65
66 Dispensasjon kapittel 19 En dispensasjon er ingen kurant sak. Endring av plan eller utarbeidelse av ny plan bør alltid vurderes som alternativ til dispensasjon. Dispensasjon kan brukes når det er en endring som ikke skal gjelde generelt og varig, men kun i et enkelt tilfelle. Hensynene bak bestemmelsen eller planen må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å tillate tiltaket må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hvis det er grunn til å gi dispensasjon, kan kommunen allikevel avslå dispensasjon, men begrunnelsen for dette må være saklig. Kommunen kan stille vilkår til dispensasjon. Dersom det er grunn til å dispensere, kan dispensasjon brukes til å gjøre unntak fra kommuneplan, kommunedelplaner, reguleringsbestemmelser og bebyggelsesplaner. 66
67 Gebyrer Regler for gebyr etter pbl 33.1 Skal baseres på selvkost Kan kreves innbetalt før saken behandles - vis til eget regulativ) Betales av forslagsstiller Det er ikke tillatt å gebyrbelegge: Veiledning Klagebehandling 67
68 Plangebyrer i Modum Pbl-paragraf Hovedformål Omfang Sats 12-3 Boligbebyggelse Inntil 6 tomter/10 dekar «6-12 tomter/20 dekar «13-20 tomter/30 dekar Større boligfelt Sentrumsområde Inntil 10 dekar «Større område Råstoffutvinning Inntil 25 dekar «Større område Annen arealbruk Inntil 5 dekar «5-25 dekar «Større plan og 4-2 Konsekvensutredning Kommunal myndighet «Ekstern myndighet Digitalisering 25 % av gebyr Mindre endring Politisk behandling «Fullmakt og 1.8 Dispensasjon Politisk behandling «Fullmakt
69 Forskrift til PBL kapittel 2-1, 2-2 Kart og stedfestet informasjon Ny forskrift om planframstilling og behandling av plankart. Trådte i kraft 1. juli Alle reguleringsplaner skal utarbeides digitalt. Alle kommuner skal ha et planregister. 69
70 Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging 70
71 Miljøverndepartementet 71
72 Oversikt over utvalgte temaer 72
73 Veiledningsmaterialet på nett 73
74 Veiledning om PBL og forskrifter Plandelen Det er utarbeidet omfattende veiledning til den nye plan- og bygningsloven og denne vil oppdateres fortløpende på sidene til MD _og_bygningsloven/planveiledere.html?id=
75 Tema: By og tettsted 75
76 Tema: Regional planlegging 76
77 Tema: Universell utforming 77
78 Tema: Kommunal planlegging 78
79 Tema: Kommunal planlegging 79
80 Lovkommentar i pdf og www. 80
81 Spørsmål og svar til PBL 81
82 Planlegging etter PBL 82
83 Samfunnsikkerhet og planlegging 83
84 Kart og plan 84
85 L N F R 85
86 Universell utforming 86
87 Barn og ungdom 87
88 By og tettsted
89 Miljø - energi 89
90 Livskraftige kommuner 90
91 Miljøstatus i kommunen 91
92 Kulturminner i kommunen 92
93 MD sine planpublikasjoner Begge publikasjoner kan lastes ned på : 93
94 Universell utforming i bygg 94
95 Universell utforming i bygg 95
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerKommuneplanens arealdel. Gjennomføring av tiltak
Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell
DetaljerKommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov
Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 1
DetaljerPlanhierarkiet i Plan- og bygningsloven Tromsø
Planhierarkiet i Plan- og bygningsloven Tromsø 28.01.2008 Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder FFP Plan- og bygningslovens formål Planlegging etter loven
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerNY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN
NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-
DetaljerFra forslag til vedtak - planbehandlingen fagseminar DFDS 12 november 2008
Fra forslag til vedtak - planbehandlingen fagseminar DFDS 12 november 2008 Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder FFP Hva utløser en reguleringsplanprosess?
DetaljerFra forslag til vedtak prosess, samhandling og saksbehandling
Fra forslag til vedtak prosess, samhandling og saksbehandling Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Hva utløser en reguleringsplanprosess?
DetaljerNy plan og bygningslov plandelen
Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal
DetaljerPlan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022
Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerRammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø
Rammene i planleggingen Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø Tema i foredraget: 1) Litt om loven 2) Litt om rollefordeling 3) Gjennomgang av
DetaljerRikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:
Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerNy plan- og bygningslov ny struktur
Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerPlanlegging etter Plan- og bygningsloven
Planlegging etter Plan- og bygningsloven «Planlegging er en avveining mellom ulike interesser og legger føringer for arealbruk, samfunnsutvikling og det enkelte byggetiltak.» Per Anders Røstad Fagansvarlig
DetaljerInnføring i Arealplanlegging
Innføring i Arealplanlegging Hallgeir Strifeldt Rådgiver (Areal/GIS) i Reindriftsforvaltningen Alta Styremedlem i NKF - plansak Tema i foredragene: Rammer for planlegging 1) Litt om loven 2) Gjennomgang
DetaljerJuridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel
Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore
DetaljerGrensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven
Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Sissel Enodd, Landskapsarkitekt/Arealplanlegger Samferdsel og infrastruktur Trondheim Fra evaluering av Kommunevegdagene 2015: Forholdet mellom Vegloven
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede
DetaljerForslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema
Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L (2015-2016) utvalgte tema 10. november 2016 Øyvind Heimlund-Lahn, seniorrådgiver Tage A. T. Eriksen, rådgiver 1 2 Forslag som skal effektivisere
DetaljerNy plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim
Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065 : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 12.04.10
DetaljerHvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?
Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)
Detaljer12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.
12 Reguleringsplan Janicke Nicolaisen 12 1 Reguleringsplan Definisjon av reguleringsplan Krav om reguleringsplan for store tiltak evt. mindre tiltak der effekten for omgivelsene vil være store, for eksempel
DetaljerNy plandel og jordvernhensyn i planprosessene
Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel
DetaljerByplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk
Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring
DetaljerPlantyper og behandling i kommunen
Plantyper og behandling i kommunen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Kommuneplanens samfunnsdel 11.3 Samfunnsdelen skal legges til grunn
DetaljerRegional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging
Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til
DetaljerArealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013
Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling
DetaljerVannregionmyndigheten og fylkeskommunen
Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)
DetaljerArealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerKommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan
Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerNæringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg
Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig
DetaljerREFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER
REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Møtets formål er å avklare offentlige forutsetninger for at planforslaget skal kunne realiseres. Møtet skal danne grunnlaget for en god planprosess. Punktene i denne
DetaljerNy plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet
Ny plandel av plan- og bygningsloven Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven 2 Miljøverndepartementet oktober 2009 Plan- og bygningsloven 86% av
DetaljerForholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj
Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og handlingsprogram
DetaljerReferatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.
Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):
DetaljerLOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)
LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål
DetaljerSoria Moria-erklæringen
Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende
DetaljerPlan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga
Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens
DetaljerUU og Ny Plan- og bygningslov
UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter
DetaljerPLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN
PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Formål og avgrensning... 3 3. Kommuneplanens arealdel som styringsverktøy... 3 4. Bakgrunn og behov for retting...
Detaljerhttp://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7
Detaljer1. Hensikten med planarbeidet
Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Områderegulering Detaljregulering Mindre vesentlig reguleringsendring.
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerPlanlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,
DetaljerNy plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann
Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerPlankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune
Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser Tone Hammer, Tromsø kommune Kartforskriften: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kapittel 3 Framstilling av arealplan
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerFylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»
Fylkesmannens rolle i planprosessen Det er «konge» å være planmyndighet» Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og
DetaljerREFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER
REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Saksnavn: Djupvikhaugen gbnr del av gbnr 170/4 SaksID: PlanID: 2016004 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 24.05.2016 Til stede fra forslagsstiller:
DetaljerHva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Fagdirektør Magnar Danielsen Planavdelingens nettverkskonferanse,
DetaljerSuksess, plunder eller heft - for hvem? Om foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2017 Suksess, plunder eller heft - for hvem? Om foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 31.
DetaljerFagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand
Fagerstrand næringsområde Nordli Totaktservice AS Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand 12.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?...
DetaljerNye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009
1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser
DetaljerKommuneplanens arealdel i det øvrige plansystemet
2 Kommuneplanens arealdel i det øvrige plansystemet 20-1. Kommunalplanlegging «Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og
DetaljerTilbakeblikk til planlovutvalget
Frode Jørgensen 1 Tilbakeblikk til planlovutvalget Byggenæringens behov Rask og forutsigbar planlegging Operative planer og enklere gjennomføring Nærmere integrering av plan- og byggesak Større fleksibilitet
DetaljerForeslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plan- og bygningslovkonferansen 2016 Foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune Fagdirektør Magnar Danielsen
DetaljerReguleringsplanlegging Utforming av reguleringsplaner
Reguleringsplanlegging Utforming av reguleringsplaner Plan-og bygningslovkonferansen i Hedmark Kongsvinger 25.10.2017 Flere veier fra visjon til virkelighet: Reguleringsplan formelle rammer Prosesskrav
DetaljerReguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)
Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling
Detaljer2. ENDRING AV PLAN 3. PLANBESTEMMELSER 4. UTREDNINGSKRAV / KU 5. KRITISK BLIKK PÅ PBL 6. LOVENDRINGER 5. TANKEKORS OG PRAKTISKE TIPS
A la carte MENY: 1. PLANSYSTEMET -kommuneplan -reguleringsplan 2. ENDRING AV PLAN 3. PLANBESTEMMELSER 4. UTREDNINGSKRAV / KU 5. KRITISK BLIKK PÅ PBL 6. LOVENDRINGER 5. TANKEKORS OG PRAKTISKE TIPS ENDRING
DetaljerGod planlegging en utfordring
God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an
DetaljerNye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad
Nye byggeregler Ny lov nye grep Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles
DetaljerPLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING
DetaljerKURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September 2017
Arealplansystemet og kommunens arealpolitikk: Plantyper og virkemidler i arealplanleggingen Kommunens ansvar og roller Valg av plantype Samarbeid om planlegging - Del 2 KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN
DetaljerVURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen. Organisering av arbeidet og endring av delegasjonsreglement Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie
DetaljerPlanhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer
Plan- og bygningsloven Formålsbestemmelsen til pbl sier at planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal samordnes mellom
DetaljerNy plan- og bygningslov - politisk organisering og endring av delegasjonsreglementet.
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/2585-5 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Ny plan- og bygningslov - politisk organisering og endring av delegasjonsreglementet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå
DetaljerLittebittegrann om Bærum
Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum
Detaljer1. Hensikten med planarbeidet
Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.
DetaljerDen aktive kommunen muligheter i planlegginga
Den aktive kommunen muligheter i planlegginga Om plansystemet og samarbeid om planlegging v/ Jan Martin Ståvi Molde, 27. november 2018 Arealplansystemet: flere veier fra visjon til virkelighet: Essens:
DetaljerPlan og planlegging kurs for folkevalgte. Plan- og analyseavdelinga januar 2012
Plan og planlegging kurs for folkevalgte Plan- og analyseavdelinga januar 2012 Fylkeskommunen; EIN TYDELEG MEDSPELAR? Myndighetsutøver, tjenesteprodusent, regional utviklingsaktør Plan- og analyseavdelinga
DetaljerDet kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017
Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven
DetaljerKonsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven
Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse
DetaljerAREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag
AREALPLANER EN GJENNOMGANG Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag 05.03.18 AREALPLANER EN GJENNOMGANG Plan- og bygningsloven, hva står det der? Plansystemet og plantyper Planprosessen Hva
DetaljerNy plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009
Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd
DetaljerPlanveileder og planeksempler kort innføring
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planveileder og planeksempler kort innføring Fiskeridirektoratets planforum i Ålesund 2017 Kristin Nordli - planavdelingen 25.10.2017 Arealplanlegging Plan- og
DetaljerPlanlegging av veganlegg
Planlegging av veganlegg Nettverkssamling for kommunal planlegging 27. Mai 2013 Tord Thorshov Statens vegvesen, Vegdirektoratet Planprosess fra idè til gjennomføring BESLUTNING BESLUTN. OM KVU KVU KS 1
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerOppstart av arbeid med kommuneplanen
Oppstart av arbeid med kommuneplanen - 11-12 Kommunen skal kunngjøre oppstart av arbeidet i minst en avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier (internett). Berørte offentlige
DetaljerDrangedal kommune. Offentlig høring - Detaljregulering: Bjønnåsen Langbråten hyttefelt
Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 17/01183-12 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Offentlig høring - Detaljregulering: Bjønnåsen Langbråten hyttefelt Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg
DetaljerKommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel
Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer
DetaljerNy plandel til plan og bygningsloven - Delegering av oppgaver og kompetanse.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/1088-4 Saksbehandler: Saksframlegg Ny plandel til plan og bygningsloven - Delegering av oppgaver og kompetanse. Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerFormål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?
Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan
DetaljerDet kommunale plansystemet
Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Klækken hotell, 29. oktober 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig
Detaljer