Planhierarkiet i Plan- og bygningsloven Tromsø

Transkript

1 Planhierarkiet i Plan- og bygningsloven Tromsø Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder FFP Plan- og bygningslovens formål Planlegging etter loven skal: Legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet Gi grunnlag for vedtak om: bruk og vern av ressurser utbygging Sikre estetiske hensyn Legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet Sikre barn gode oppvekstvilkår 2 Plan- og bygningslovens hovedinndeling Alminnelige bestemmelser Virkeområde, formål Vedtekt, forskrift, dispensasjon, delegasjon Plandelen Planlegging på ulike forvaltningsnivåer: Riksnivå Fylkesnivå Kommunenivå Kommuneplan Reguleringsplan Bygningsdelen 3

2 Rammer for utarbeidelse av arealplaner Plan- og bygningsloven (pbl) Planer: Kommuneplan og kommunedelplaner gir rammer for utarbeidelse av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Kommunale vedtekter Kommunale retningslinjer Temaveiledninger og rundskriv Fylkesplan og fylkesdelplaner Rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser - RPR/RPB Annet lovverk som må integreres i planleggingen 4 Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene i Oslofjorden (1993) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) RPR for vernede vassdrag (1994) RPR for universell utforming (høring 2008) 5 Regionale føringer Eksempler: Rammeplan for avkjørsler (SVA) Fylkesplaner Fylkesdelplaner for handel, service og sentrumsutvikling Samferdselsstrategi i regionen Andre kommunale samarbeid / Interkommunale selskaper (brann, avfall etc.) 6

3 Stortingsmeldinger Rundskriv Plannivåer Rikspolitiske bestemmelser (RPB) Rikspolitiske retningslinjer (RPR)R) Statlig reguleringsplan eller arealdel til kommuneplan Regionalt nivå Fylkesplan godkjent ved kongelig resolusjon Plansamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Kommunalt nivå Kommuneplan med arealdel Reguleringsplan Bebyggelsesplan Illustrasjonsplan Nasjonalt nivå 7 Kommuneplanens arealdel Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Bestemmelser for tiltak uten plankrav Bebyggelses- / detaljplan Reguleringsplan Bebygg- / detaljplan Rammetillatelse Gjennomføring av tiltak Kommunalt eller privat planinitiativ: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.-/områdeplan Privat eller kommunal gjennomføring 8 Kommunens planleggingsmyndighet Kommunestyret har ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og vedtar reguleringsplaner i kommunen. Det faste utvalg for plansaker har ansvaret for utarbeidelse og vedtak av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Det faste utvalg for plansaker har ulike navn i kommunene, f.eks. planutvalget, bygningsrådet, miljø- og utviklingsutvalget, teknisk hovedutvalg 9

4 Kommuneplan Kommuneplanen Kommuneplanen består av: Samfunnsdel Arealdel Hensikt: Samordne fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Demokratisk prosess for å vedta utviklingsmål for kommunen. Kommuneplanen gir politikeren mulighet til å vedta juridisk bindende utviklingsmål (arealdel) som blir grunnlaget for saksbehandling innen planog byggesaksbehandling. Plikt til løpende kommuneplanlegging. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging overholdes. 11 Samfunnsdel Befolkningsutvikling og boligpolitikk Oppvekst Velferd, folkehelse, omsorg Kultur, idrett, friluftsliv Naturgrunnlag, ressurser, langsiktig arealforvaltning Kommunen og regionen Arealdel Boliger og bosetning Næringsområder Natur- og friområder. 12

5 Konsekvensutredning og planprogram Ny forskrift om konsekvensutredninger, Gjelder for kommuneplaner, men også reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Forskriften innebærer: 1. Krav til utarbeidelse av planprogram 2. Planforslag med konsekvensutredning til offentlig ettersyn 3. Ved vedtak skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget og vilkår for gjennomføring. Kostnadene for utarbeiding av konsekvensutredningen bæres av forslagstiller Kommunedelplan Tegnforklaring Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) Boligområder Senterområder (Hovedsenter, lokalsenter) Offentlige bygninger Innenfor områdene som har status bolig-, senter- eller offentlige områder er det krav om reguleringsplan 15

6 16 Reguleringsplan Kommuneplanens arealdel Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Bestemmelser for tiltak uten plankrav Bebyggelses- / detaljplan Reguleringsplan Bebygg- / detaljplan Rammetillatelse Gjennomføring av tiltak Kommunalt eller privat planinitiativ: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.-/områdeplan Privat eller kommunal gjennomføring 18

7 Reguleringsplan PBL 22 Definisjon En reguleringsplan er en detaljplan med tilhørende bestemmelser for et avgrenset område i kommunen. En reguleringsplan gir juridisk bindende bestemmelser for arealbruken. Reguleringsplanen viser bla: Formål/utnytting (f.eks. type byggeområde bolig, forretning/ kontor, industri, offentlig byggeområde, hytter, utnyttingsgrad) Eierforhold (privat, offentlig, felleseie) Bevaring/vern (f.eks. kulturminner, bygninger, friluftsområder, vassdrag, sjøområder) Rekkefølgebestemmelser 19 Reguleringsformål PBL 25 Reguleringsformål I reguleringsplanen avsettes i nødvendig utstrekning 1. Byggeområder 2. Landbruksområder 3. Offentlige trafikkområder 4. Friområder 5. Fareområder 6. Spesialområder 7. Fellesområder 8. Fornyelsesområder 20 Reguleringsformål PBL 25 Reguleringsformål Det kan fastsettes flere reguleringsformål innenfor samme område/kombinerte formål Reguleringsformålene friluftsområde og naturvernområde kan ikke kombineres med landbruksområde Det kan fastsettes at område eller bygning etter en nærmere angitt tid, eller når et nærmere vilkår er oppfylt, skal gå over fra ett reguleringsformål til et annet (f. eks. steinbrudd eller massedeponi som tilbakeføres til landbruksområder). 21

8 Reguleringsbestemmelser PBL 26 Reguleringsbestemmelser Ved reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om utforming og bruk av arealer og bygninger i reguleringsområdet Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken eller forby former for bruk for å fremme eller sikre formålet med reguleringen. Det kan også bestemmes særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. 22 Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan Formålet med slike bestemmelser er å styre gjennomføringen av ulike tiltak innenfor planområdet. Målet er å sikre fornuftig rekkefølge for opparbeiding av infrastruktur (f. eks. skole, lekeareal, støyskjerm og gangveger). Det kan også fastsettes rekkefølgekrav som forutsetter at tiltak utenfor planområdet er iverksatt før planen tillates gjennomført. 23 Reguleringsplan for boliger og kombinert forretning, kontor og bolig 24

9 Reguleringsplan sentrumsområde 25 Reguleringsplan tettstedsplan 26 Reguleringsplan - fritidsboliger/hytteområde 27

10 Reguleringsplan fritidsboliger / hytteområde 28 Bebyggelsesplan Kommuneplanens arealdel Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Bestemmelser for tiltak uten plankrav Bebyggelses- / detaljplan Reguleringsplan Bebygg- / detaljplan Rammetillatelse Gjennomføring av tiltak Kommunalt eller privat planinitiativ: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.-/områdeplan Privat eller kommunal gjennomføring 30

11 PBL 28-2 Definisjon Bebyggelsesplan Med bebyggelsesplan forstås i loven en plan vedtatt av det faste utvalget for plansaker selv, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging. 31 Bebyggelsesplan I noen tilfeller kan bebyggelsesplan brukes i tillegg til reguleringsplan dersom reguleringsplanen er lite detaljert eller dersom det i kommuneplan eller reguleringsplan er stilt krav om bebyggelsesplan. Behandlingsmessig forskjell mellom en reguleringsplan og en bebyggelsesplan ved at bebyggelsesplan vedtas av det faste utvalget for plansaker, mens reguleringsplan vedtas av kommunestyret. Ofte vil reguleringsplanen utarbeides så detaljert at det ikke er behov for bebyggelsesplan. 32 Bebyggelsesplan mindre boligområde 33

12 Planprosessen Planprosessen Et viktig formål med plan-og bygningsloven er samordning av statlig, regional og kommunal virksomhet. Loven legger opp til brede medvirkningsprosesser i planarbeidet, der både offentlige aktører, organisasjoner og innbyggere gis anledning til å delta. Tidlig medvirkning vil ofte kunne bidra til å avklare konfliktsaker tidlig i planleggingen. På flere stadier i planprosessen skal ulike parter ha anledning til å komme med innspill. Kommunen skal aktivt legge til rette for at private parter og interesser skal bli kjent med planarbeidet og deres muligheter for medvirkning. Offentlige myndigheter har både plikt og muligheter på de samme stadier. Prosessen er i hovedtrekk lik for både kommuneplanen og reguleringsplanen, men de oppgitte frister gjelder bare reguleringsplanen. 35 Planprosessen etter Pbl - faser 36

13 Planprosessen - reguleringsplan Oppstartfase/ oppstartsmøte (initiativfase) Evt. prinsipiell avklaring i planutvalget (skissefase) Varsel om oppstart (annonse/brev) Planutarbeidelsesfase 1. gangs behandling i planutvalget Offentlig ettersyn / høring 2. gangs behandling i planutvalget Endelig vedtak - kommunestyret 37 Aktører - interesser utbyggere naboer velforeninger barn/ unge eldreråd rådet for funksjonshemmede næringsliv andre.. Interessenter som kan finnes i hver enkelt kommune eller planområde: næringsråd båtforening verneforening sentrumsforening gårdeierforening Utvikling av Planområdet fylkesmannen fylkeskommunen nabokommuner riksantikvaren 38 Arenaer for medvirkning og dialog Temadiskusjoner i politiske utvalg Spørretimen i de politiske møtene Foreldremøter Ungdommens kommunestyre og skolene Informasjon i media og offentlige debatter Nettsiden Servicetorget Åpne møter i oppstart-, høringsfase (for informasjon, dialog, idédugnad, arbeidsbøker, med politisk panel/deltakelse/observasjon) 39

14 Hva utløser en reguleringsplanprosess? Innkommet brev ønske om etablering av ny bebyggelse Avslått dispensasjon har utløst regulering Framtidig boligområde ihht. Kommuneplan Kommunalt initiativ ønsker å sikre areal til friområde Oppstartsmøte 40 Private reguleringsforslag 30. Private forslag om regulering Grunneiere, rettighetshavere eller andre interesserte som ønsker å la utarbeide reguleringsplan bør før planlegging settes i gang forelegge reguleringsspørsmålet for det faste utvalget for plansaker. Det faste utvalget for plansaker kan gi råd om planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet 41 Tidsfrister for plansaker 42

15 Planens dokumenter En komplett plan består av: plankart bestemmelser planbeskrivelse vedtak Plankartet og bestemmelsene er rettslig bindende Plankart og bestemmelser kan være tilstrekkelig for å gjengi planen Ofte er også planbeskrivelse og vedtak nødvendig for å gjengi planens intensjoner 43 Innsigelse Fylkeskommune, berørt nabokommune og statlig fagmyndighet kan nedlegge innsigelse dersom planen kommer i sterk konflikt med deres saksområder. Fylkesmannen kan foreta mekling dersom partene ikke kommer til enighet. Men ofte finner kommunen løsninger i samarbeid med overordnede myndigheter. Miljøverndepartementet avgjør og fastsetter arealbruken for omstridt område. Departementets avgjørelse kan ikke påklages. 44 Dispensasjon 7 En dispensasjon er ingen kurant sak. Endring av plan eller utarbeidelse av ny plan bør alltid vurderes som alternativ til dispensasjon. Dispensasjon kan brukes når det er en endring som ikke skal gjelde generelt og varig, men kun i et enkelt tilfelle. Det stilles krav til om at det foreligger særlige grunner. Selv om det foreligger særlige grunner er det ingen som har rett til å få dispensasjon. Kommunen kan stille vilkår til dispensasjon. Dersom særlig grunner foreligger kan dispensasjon brukes til å gjøre unntak fra kommuneplan, kommunedelplaner, reguleringsbestemmelser og bebyggelsesplaner. 45

16 Kommuneplanens arealdel Norge digitalt (kartmeldingen ) Reguleringsplan Bebyggelsesplan Digitale planer Kartgrunnlag for plan- og byggesaksbehandlingen 46 MD s basisveiledere for arealplanlegging Stoffet om kartgrunnlag og plankart skal oppdateres og reorganiseres i henhold til ny forskrift til PBL 5 Øvrig stoff skal oppdateres i nødvendig grad 47 MD s planpublikasjoner 48