Oslo 8. mai 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "postmottak@helse-nord.no Oslo 8. mai 2015"

Transkript

1 Helse Nord RHF 8038 BODØ Oslo 8. mai 2015 Høringssvar Utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord Norges Optikerforbund takker for å få være en del av denne høringen. Som høringen viser til, vil presset på helsetjenesten i forhold til syn- og øyerelaterte utfordringer øke. Endret demografi, nye behandlingsmuligheter innen øyefaget og et stadig større krav til visuell funksjon i samfunnet generelt, er blant påvirkningsfaktorene. Det er riktig og viktig av Helse Nord RHF å vurdere organiseringen av helsetilbudet de har ansvar for, og å lage en regional plan for øyefaget i landsdelen. Optikers fremtidige rolle På høringsutkastets side 45 stadfestes det at nye samarbeidsformer med optikere vil være gjenstand for en egen utredning, og derved ikke omtales nærmere i denne aktuelle planen. Norges Optikerforbund ser frem til å kunne være en del av en kommende utredning. Optikers rolle i øyehelsens førstelinje vil få større betydning i fremtiden og kunne vært gjenstand for diskusjon i den pågående høringen. Når utredningen rundt samarbeidsformer med optikere settes i gang, bør helseforetaket rådføre seg med fagpersoner fra optikermiljøet som kjenner både utdanningen på Kongsberg, optikers generelle kunnskapsnivå, og norske myndigheters fremtidsønsker relatert til optiker og synsfunksjonen på en god måte. Tilgang til bruk av diagnostiske medikamenter og henvisningsrett til øyespesialist er viktige elementer og må sees på som et ønske fra myndighetene om at optikere nettopp skal ta en mer aktiv rolle innen øyehelse enn i dag. Optikere er den klart største helsepersonellgruppen innen de tradisjonelle øyehelsefagene oftalmologi, ortoptikk og optometri. Optikeren representerer et lavterskeltilbud nært der folk bor, har god kunnskap om synsfunksjonen og benytter oppdatert og avansert utstyr. Det er flere eksempler på lokalt samarbeid mellom optiker og privatpraktiserende øyelege og/eller øyeavdeling ved sykehus som gir gode og pasientvennlige tjenester. Optikeren er den helsepersonellgruppen som står nærmest i å kunne avlaste øyelegene i forhold til mange av de problemstillingene det vises til i høringen. En slik avlastning vil følge Samhandlingsreformens intensjoner om øket bruk av ressurser i førstelinjen for å avlaste spesialisthelsetjenesten.

2 Helseforetakets utfordringer Høringen viser spesifikt på fire pasientgrupper som står for brorparten av oppfølgning og behandling: Katarakt AMD Glaukom Diabetes retinopati. Slagpasienter nevnes også som et utfordrende felt. Derimot får oppfølging av barns synsfunksjon ingen stor oppmerksomhet. Politikerne på Stortinget og myndighetene har rettet ekstra oppmerksomhet på skolebarnas helsesituasjon som et ledd i bedre læring, også innen synsfunksjonen. Ut fra dette er det naturlig også å se på denne pasientgruppens plass i spesialisthelsetjenesten. Som høringen viser til vil det i løpet av få år vil være mange av dagens øyeleger tilknyttet helseforetaket som går av med alderspensjon. Dette er en ekstra utfordrende faktor i forhold til å kunne tilby det helsetilbudet helseforetaket ønsker. På side 6 viser høringen at det vil bli utfordrende å opprettholde dagens helsetjenesteproduksjonsnivå. Ønsket om å øke kapasiteten for å møte fremtidens behov, vil kreve målrettet og langvarig innsats. Store avstander og spredt befolkning må det tas spesielle hensyn til i utredningsarbeidet. Optikere samhandler i større grad i andre land Optikers bidrag i førstelinjen er tydeligere for eksempel i England og Skottland enn i Norge. Dette er land Norge i flere sammenheng har sett til i forhold til helsevesenets organisering. En tydelig fellesnevner her er at optometri regnes som en viktig ressurs ved siden av og som en del av det offentlige helsetilbudet. Mangelen på øyeleger er i mange land større enn hva vi har i Norge. Andre lands løsninger kan være et innblikk til en fremtidig situasjon hos oss. Denne høringen indikerer ikke at antallet øyeleger vil øke betraktelig frem mot 2020, i samsvar med offentlig dokumentasjon. Samfunnet har behov for større tilgang til øyehelsetjenester. Det er mange signaler som viser at det er behov for avlastning av den spesialiserte øyehelsetjenesten. Fastlegenes kapasitet er allerede utfordret. Økt og bedre bruk av optikere er mulig og vil bidra til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ser frem til videre arbeid Norges Optikerforbund ønsker å delta i diskusjoner der organisering, oppgavefordeling og oppgaveglidning er tema, gjerne sammen med diskusjoner rundt standardiserte pasientforløp, god overføring av pasientinformasjon samt helseforetakets uttalte ønske om tettere samarbeid mellom førstelinje og spesialisthelsetjenesten. Fokus på tilbakeføring av ferdig behandlede pasienter til førstelinjen vil bli viktig for å gi mer kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Det er eksempler på godt og effektivt samarbeid mellom øyelege og optiker innen refraktiv kirurgi, diabetesoppfølgning, utredning og oppfølgning av katarakt, og i noen tilfeller i forbindelse med glaukom.

3 Norges Optikerforbund mener det er mulighet både for gode standardiserte pasientforløp når det gjelder henvisning og utredning, men også i forhold til samarbeid rundt oppfølgning av pasienter med oppfølgingsbehov etter satt diagnose, men hvor det ikke lenger er direkte behandlingsbehov hos spesialist. Et tettere samarbeid mellom fastlege og optiker vil i fremtiden være nødvendig da vi vet at flere av de utfordrende syn- og øyestilstandene som for eksempel diabetesretinopati, macula degenerasjon og hypertensjonsendringer på netthinnen relateres til generell helse og ikke nødvendigvis ren øyeproblematikk. Et økende antall eldre med endret synsfunksjon tilsier et tettere samarbeid i førstelinjen. Fastlegene vil ifølge helseminister Høies presentasjon av Primærhelsemeldingen 7. mai 2015 få et stort helsemessig koordineringsansvar. Synsfunksjonen er ikke nevnt som kommunehelsetjenestens kjerneområde, noe som tilsier behov for styrket samarbeid med optiker og øyelege fra kommunens side. Dette vil i så fall bygge oppunder Helse Nord RHFs ønske om en større grad av desentralisering av tjenestetilbudet. Høringen tar opp diskusjonen om det i dag er en fornuftig arbeidsfordeling mellom leger, øyeleger, ortoptister, optikere og andre helsearbeidere innen øyehelse. Norges Optikerforbund deltar gjerne i utredninger og utvalg som eventuelt ser på dette. Se ellers kommentarer til den regionale planens områder vedlagt. Vennlig hilsen Hans Torvald Haugo Generalsekretær Norges Optikerforbund

4 Mangel på øyespesialister Høringen sier direkte at det er en mangel på øyespesialister. Norges Optikerforbund deler bekymringen i forhold til øyelegekapasitet innen øyehelsetjenesten og har derfor i lang tid arbeidet for bedre oppgavedeling, fornuftig og mer effektiv bruk av kompetanse samt å nyttiggjøre seg av ressurser hos ulike helsepersonellgrupper. Flere pasienter må få hjelp i førstelinjen. Helsedirektoratets rapport «IS-1966: Behov for spesialisert kompetanse i helsetjenesten» viser spesiell bekymring innen pasientgruppene Diabetes type 2 og sansetap, som også nevnes i høringen. Det er dokumentert at disse pasientgruppene vil øke i omfang og at de i dag får ufortjent lite oppmerksomhet fra helsetjenesten når det gjelder synsfunksjonen. Skal myndighetenes mål satt i Samhandlingsreformen om at flere skal bo hjemme lenger oppnås, må disse pasientgruppene ivaretas på en god måte. Helsedirektoratets rapport viser en betydelig økning av antall øyespesialister i Norge fra 2000 til 2011 med +21,9%. Tall fra World Council of Optometry (WCO offisiell partner med WHO) viser at andelen øyeleger ligger høyere i Norge enn for eksempel i Sverige, Danmark, Nederland og England (United Kingdom). Norge har mer enn dobbelt så mange øyeleger per i befolkningen enn Irland. Direktoratets rapport viser også at det er andre enn øyespesialitetene som vil prioriteres i nær fremtid. Dette øker helseforetakets utfordring innen feltet. Øket behov for samhandling Norges Optikerforbund deler høringens syn på at bedret samhandlingen mellom førstelinjen og de spesialiserte tjenestene samt god balanse mellom sentralisering og desentralisering både er ønskelig og blir viktigere i fremtiden. Skottland har i dag en liknende utfordring innen øyehelse som det vi står ovenfor i Norge. Her har NHS Health Scotland integrert optometri som en naturlig del av øyehelsens førstelinje og laget standardiserte pasientforløp innen noen pasientgrupper. Integrasjonen av optometri i helsetjenesten er gjennomført etter ønske fra politikerne og er gjennomført med økonomiske bidrag til nettverksbygging, kunnskapsutjevning samt ny og nødvendig teknologi. Helse Nord RHF vil ved å stimulere til dette kunne være med å bygge helhetlige nettverk mellom helseprofesjonene, åpne for større aksept for oppgavedeling og derved sørge for bedre tilgjengelighet til øyehelsetjenestene. Standardiserte pasientforløp kan løse utfordringer Norges Optikerforbund mener det vil være i helseforetakets interesse å standardisere pasientforløpene innen visse pasientgrupper for å sikre god pasient- og informasjonsflyt både i forhold henvisning opp i spesialisthelsetjenesten samt når pasientene er ferdig behandlet og skal tilbake til henviser i førstelinjen. Målet med en slik standardisering bør være å sørge for rett hjelp til rett tid både i førstelinjen og hos spesialist, men også å sørge for at pasienter som er ferdig behandlet hos spesialist kommer raskt tilbake for videre oppfølgning i førstelinjen. Optikerens viktigste rolle er å gi gode råd om brille- og kontaktlinsebruk, og hvordan den enkelte skal følge opp eget syn. Vi vet at optikere er viktig i forhold til tidlig oppdagelse av øyesykdom. I fremtiden vil forebyggingsaspektet i forhold til øyesykdom, habilitering og rehabilitering bli en viktigere del av optikerens hverdag.

5 Norges Optikerforbund mener optikere vil kunne samarbeide tettere med, og avlaste legene og øyelegene i forhold til oppfølging innen flere pasientgrupper. Standardiserte pasientforløp vil medvirke til at befolkningen får rett synshjelp til rett tid. Oppgavedeling På høringens side 7 nevnes mulighetene for oppgavedeling, telemedisinske løsninger, organisatoriske endringer og tiltak for å opprettholde og øke kompetanse og kapasitet som viktige svar på utfordringene. Her mener Norges Optikerforbund at optikeren har en naturlig plass da mye av teknologien det pekes på allerede finnes ute hos optiker. Optikere har god kompetanse til å bruke teknologien samt er opplært og trent til å vurdere funn. Myndighetene har oppfordret helseforetakene til å benytte seg av tilgjengelig kapasitet, også i det private helsetjenestemarkedet. Dette poengterte Helse- og omsorgsdepartementet blant annet i sin høring «Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten». Skal Helse Nord RHF endre organisering, prioritering og lokalisering av tjenestetilbudet sitt slik det foreslås i rapporten, er det naturlig å se på optikere som en del av løsningen. Det er et uttalt ønske om lokalisering av helsetjenester, noe som også er mulig innen øyehelse, spesielt hvis helseforetaket setter krav til samhandlingen mellom blant annet lege, øyelege, ortoptist og optiker. Rehabilitering og mestring av alvorlige synstap Tall oppgitt fra Norges Blindeforbund viser at det i gjennomsnitt tar fem år fra en med synsproblemer sluttfører sin behandling i spesialisthelsetjenesten til de mottar konkrete rehabiliteringstilbud. Dette er for lang tid for mange. Hovedårsaken er trolig for lite kunnskap og informasjon om rehabiliteringsmulighetene synshemmede kan dra nytte av når medisinsk behandling ikke lenger har noen signifikant nytteverdi. Norges Optikerforbund har i 2015 hatt stor oppmerksomhet rundt optikers rolle i forbindelse med arbeid med personer med synshemminger, blant annet via vår fagkonferanse. Vi er opptatt av optikers samhandling mot kommunale helsetjenester (fastlege, synskontakt mm), spesialisthelsetjenesten, samt Norges Blindeforbund, Statped og NAV Hjelpemiddelsentral som tilbydere av tjenester til ulike segmenter innenfor pasientgruppen. Synshemming som følge av ervervet hjerneskade Det er kjent at mørketallene i denne pasientgruppen kan være store. Helsedirektoratets rapport «IS- 0350: Kartlegging av de regionale helse-foretakenes oppfølging av slagrammede med synsforstyrrelser» viser at det er mange utfordringer som skal løses. I rapportens oppsummering står det blant annet: De regionale helseforetakene kan neppe ta planmessige grep før de hver for seg har fått bedre oversikt over antallet slagrammede med synsforstyrrelser og antall og sammensetning av synsfaglig kompetanse tilknyttet slagbehandling og -rehabilitering. Det har de ikke i dag. Norges Optikerforbund kjenner ikke Helse Nord RHFs grunnlag for sine vurderinger innen pasientgruppen, men mener at det er viktig at tiltak settes i gang. Et konkret forslag er å ansette synspedagog ved UNN Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø. Tilgangen til synspedagoger er utfordrende.

6 Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr en mastergradsutdanning innen «Synspedagogikk og synsrehabilitering». Studiet har tverrfaglige opptakskrav og utdannelsen gir spesialkompetanse i synspedagogisk arbeid innen synsrehabilitering, habilitering og pedagogisk virksomhet. Helseforetaket vil ha muligheter til å søke ansatte herifra med ønsket helsefaglig bakgrunn. Studiet har hatt god søkertilgang og kjøres for første gang nå. Optikere med denne mastergraden vil kunne løse mange av sykehusets oppgaver relatert til pasientgruppen. Aldersrelatert makuladegenerasjon/amd Dette er en øyesykdom som fremover vil oppta stor kapasitet ved øyeavdelinger på sykehus. Norges Optikerforbund mener at pasienter med et rent oppfølgingsbehov (stabil tørr AMD) i minst mulig grad bør belaste spesialisthelsetjenesten. I Helsedirektoratets prioriteringsveileder for øyesykdommer står det at pasienter med tørr AMD ikke har rett til prioritert helsehjelp. Derimot bør pasienter med et avgjørende oppfølgnings- og behandlingsbehov få den oppmerksomhet som er nødvendig. Dette betyr trolig at pasienter som i dag følges av spesialisthelsetjenesten over tid vil overføres fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Fastlege og optiker vil kunne følge opp pasientene, og henvise direkte til spesialisthelsetjenesten hvis tilstanden endres raskt og det er behov for tettere oppfølgning og behandling. I rapporten «Euro Vision Scorecard 2013» vises det spesielt til Danmark som har hatt en betydelig nedgang i AMD-relatert blindhet fra år 2000 til Danmark har klart å etablere et fungerende oppfølgnings- og behandlingssystem der sykepleiere ved øyeavdeling har tatt et stort ansvar for pasienter med behandlingsbehov. Helse Nord RHF bør se på mulighetene for å lage standardiserte pasientforløp for pasientgruppen. Det er behov for avlastning av spesialisthelsetjenesten, men samtidig behov for regelmessige kontroller. Pasientens bør ha god tilgang på informasjon om egen tilstand og vite hvem de skal kontakte ved raske endringer. Grå stær/katarakt Øyelegeforeningens KONUS-rapport viser at det i 2009 var et konsultasjonsvolum på hele innen katarakt i Norge (tall fra NPR aktivitetsdata). Pasientgruppen opptar en betydelig del av kapasitetsvolumet, og overgås kun av glaukom. Norges Optikerforbund støtter Helse Nord RHFs intensjon om å lage strukturerte pasientforløp for denne pasientgruppen. Helsedirektoratets prioriteringsveileder skiller kun på synsstyrke (visus) over eller under 0,5. Det er i Høringen «NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten» diskutert en differensiert egenbetaling ved visus over/under 0,5 (se høringens side 182). I forbindelse med dette spørsmålet har Norges Optikerforbund sagt følgende: Øyetilstandene som er nevnt, er blant «Ikke rett til prioritert helsehjelp» i Helsedirektoratets prioriteringsveileder for øyesykdommer. Norges Optikerforbund var ikke involvert i utarbeidelsen av veilederen, men ønsker å påpeke at det i vurdering rundt enkelt-tilstander kreves ett sett av vurderingskriterier, ikke bare enkeltvurderinger.

7 Katarakt er et enkelt eksempel på dette: Utvalget foreslår at egenbetalingen økes for pasienter som opereres med visus over 0,5, som følge av veilederens gitte anbefaling. Norges Optikerforbund mener det er fornuftig av samfunnet å ha en diskusjon på når kataraktkirurgi er generelt formålstjenlig. Å sette et ensidig visuskrav er feilslått. Pasienter med katarakt bør vurderes ut fra flere kriterier enn kun visus. I Sverige benyttes systemet NIKE, som gir en bredere og bedre vurdering enn kun visusangivelse. Rutiner som dette bør på plass i Norge, da det vil være med på å skape et godt grunnlag for standardiserte pasientforløp for pasientgruppen. Forslaget slik det foreligger pålegger pasienten en øket egenbetaling. Ønsker myndighetene endret praksis innen feltet bør de se på takstgrunnlaget. Argumentasjonen her viser at ved å forenkle vurderingene rundt enkelte tilstander, skaper en utfordringer det ansvarlige helsepersonellet som skal ta vurderingen møter. Uklarheter vil kunne føre til ulik håndtering rundt om i landet, og vanskeliggjøre ønsket og intensjonen om lik og rettferdig Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet HF, Øyeavdelingen Elverum og Lillehammer har kjørt to prosjekter der optikere har henvist direkte inn for kataraktkirurgi. Ordningen har spart pasientene for lange reiser, og helsetjenesten for utgifter. Pasientene med ukomplisert kirurgi er sendt direkte tilbake til egen optiker for videre oppfølging der. Tallene fra 2011 viser at av 85 henviste pasienter ble 80 operert direkte på optikers henvisning etter beregning av den kunstige linsens styrke og raske vurderinger av kirurgen. Tallene viser at 94,1% av pasientene ikke hadde behov for innledende undersøkelse ved øyeavdelingen, eller oppfølging der etterpå. Grønn stær (glaukom) Tall fra KONUS-rapporten er entydige: Glaukom opptok i 2009 mer enn pasientkonsultasjoner og er den klart største enkeltårsaken til øyelegebesøk i Norge. KONUS fastslår at det vil bli en økning på antall konsultasjoner på 50% frem til Det er ca med kjent glaukomdiagnose i Norge, og anslagvis det samme antallet uten kjent diagnose. Det ligger en stor utfordring i å følge opp de med kjent diagnose, men det ligger også en stor utfordring i å finne frem til de som går udiagnostisert. Øyelegene bør i størst mulig grad benytte sin kapasitet på pasienter med kjent glaukom som trenger avansert behandling og oppfølging. Ifølge Helsedirektoratets prioriteringsveileder skal ikke pasienter med mistanke om glaukom der tilstanden anses ikke å være alvorlig, ha rett til prioritert helsehjelp. Optiker er trolig den helsepersonellgruppen som står nærmest til å avlaste øyelegene lokalt i forhold til glaukom. Tidligere leder i øyelegeforeningen, Hilde Heger uttalte seg i Dagens Medisin om oppgavedeling for en tid tilbake. Det stod: «Hun tror at optikerne kan avlaste øyelegene noe, hvis dette blir godt tilrettelagt. Det må være helt klart hva optikerne kan gjøre og hva de ikke kan gjøre. For eksempel kan de nok følge opp glaukompasienter, hvis vi har klare regler, sier hun.» Norsk Glaukomforening sendte i mars i år brev til helseminister Bent Høie og rettet oppmerksomheten mot glaukom som en fremtidig utfordring, og ønsker en «Nasjonal øyehelseplan».

8 Foreningen skriver blant annet: «Norsk Glaukomforening er oppriktig bekymret for hvordan oppfølgning og behandling av denne pasientgruppen skal kunne bli ivaretatt på en forsvarlig måte i fremtiden om noe ikke gjøres raskt.» Foreningen ber på slutten helseministeren: «Utnytter den tilgjengelige kompetansen om glaukom, ved å optimalisere samspillet mellom øyeleger, øyesykepleiere og spesialutdannede optikere.» Et tettere samarbeid mellom øyelege og optiker når det gjelder glaukompasienter vil ikke bare bidra til å avlaste spesialisthelsetjenesten. Et godt samarbeid vil være med å øke forståelsen rundt pasientgruppen hos optikere generelt, noe som igjen vil bidra til at flere med sykdommen oppdages tidligere i sine sykdomsforløp i forbindelse med rutinemessig synsundersøkelse. Diabetes retinopati KONUS-rapporten viser det kan være mer enn diabetespasienter som ikke får den oppfølgingen av syn og øyebunnen en forventer. Det ligger en betydelig samfunnsgevinst i å øke oppmerksomheten mot pasienter med diabetes når det gjelder deres øyehelse. Screening av diabetespasienter er vist å være økonomisk samfunnsnyttig. Etablering av regionale screeningssenter vil oppleves som lettere tilgjengelig for pasientene enn sentraliserte tjenester. En virkelig desentralisert tjeneste kan oppnås ved å utnytte lokale optikere med særskilt kompetanse, tilgjengelighet til bruk av diagnostiske medikamenter og tilgang til fundusfoto. Det finnes som høringen viser til, nyere teknologi som er interessant i debatten rundt å løse noe av problemet med screening av diabetespasientene. Norges Optikerforbund er kjent med at det allerede i dag er etablert et samarbeid mellom øyeavdelingen i Harstad og lokale optikere for screening og oppfølging av diabetespasienter uten synstruende retinopatier. Ut fra vår kjennskap foregår samarbeidet mellom fastlege øyeavdeling lokal optiker. Avdelingen har satt krav til optikerne som deltar. Liknende ordninger som i Harstad er også etablert lokalt mellom øyelege og optiker andre steder i landet. Vibeke Sundling disputerte sin doktorgrad «Diabetes Eye Care in Norwegian Optometric Practice» ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo Deler av Sundlings doktorgradsarbeid har sett på norske optikeres kompetanse som en integrert del av helsetjenestetilbudet innen synsoppfølging av diabetikere. Forskningen har blant annet tatt utgangspunkt i data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag). Sundling har vist at optikere allerede i dag har en stor grad av den kunnskap og kompetanse som skal til for å utføre screening av diabetespasienter, og at de ved noe faglig veiledning og oppgradering vil kunne utføre dette på en samfunnstjenlig måte. Ut fra utfordringene som listes i høringen, vises det til at det i dag en flere kritikkverdige forhold relatert til diabetesoppfølgingen i landsdelen (se side 20). Dette tilsier at kapasiteten må bedres og det må gjøres et stykke arbeid for å hindre unødvendige synstap for personer i nord med diabetes. I England og Skottland er optikere i betydelig grad integrert som en del av den offentlige diabetesscreeningen. Landene har løst dette på noe ulik måte, men viser at det er godt mulig å

9 etablere nettverk av fagpersoner med ulik bakgrunn som sammen kan ta felles samfunnsmessig ansvar for en utsatt pasientgruppe. Utfordringen med robuste fagmiljøer og tilgjengelig tilbud Høringen viser til et kombinert ønske om robusthet og tilgjengelighet. Dette er spesielt utfordrende i en landsdel med utfordrende geografi og lange reiseavstander. Nord-Norge er et godt sted å la helseforetaket ta grep om relasjonsbygging, opprettelse av pasientvennlige nettverk og etablering av pasientforløp som gjør hverdagen for øyepasientene enklere. Det vil være viktig å innlemme førstelinjehelsetjenesten i slike nettverk, også optiker. For å oppnå ønsket om likeverdig tilgjengelighet i en tid da en vet at kapasiteten på spesialistnivå blir utfordrende, må en satse mer på å spre ansvar for øyepasientene på flere yrkesgrupper. Gode nettverk vil bidra til at øyespesialist lokalt ikke føler seg alene som fagperson. Øket antall henvisninger fra optiker? På høringens side 31 står det at avtalespesialistene deler noen utfordringer med sykehusene. Et økende antall henvisninger fra optiker nevnes. Dette med henvisning fra optiker til spesialist har vært et tema siden ordningen ble bestemt av helseminister Bjarne Håkon Hanssen 21. januar Ved flere anledninger har vi hørt at andelen henvisninger fra optiker fyller opp hos øyelegene. Tall publisert i «Tidsskriftet for Den norske legeforening» i 2000 viste at ca 4% av alle pasienter som var til optiker ble henvist videre, hovedsakelig til øyespesialist. Nyere tall fra 2015 viser at antall henvisninger i dag er ca 3,6% av totalantallet undersøkelser. Befolkningsveksten påvirker direkte antallet personer vi snakker om, men tallene viser at optikere i prosent henviser mindre enn tidligere. Et bedret samarbeid i førstelinjen vil bidra til at antallet henvisninger til spesialist kan reduseres ytterligere. Ved å bygge lokale nettverk mellom øyelege, fastlege, skolehelsetjeneste, optiker (og andre) bør spesialisthelsetjenesten kunne skjermes i noe større grad enn i dag. Spesialutdanning for sykepleiere Norges Optikerforbund har støttet at det etableres en ny videreutdanning for øyesykepleie ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Forholdene ligger godt til rette for dette da skolen dag er store på utdanning av sykepleiere, og har de beste akademiske forutsetninger innen syn. Norge trenger en egen stabil utdanning for øyesykepleiere og den kan løftes til mastergradsnivå. Det vil være grader av muligheter for overlapp mellom arbeidsoppgaver en optiker og en øyesykepleier kan utføre. Ved mangel av den ene faggruppen bør Helse Nord RHF være oppmerksomme på at ansettelse av optiker ved øyeavdeling løser noen av utfordringene ved mangel av øyesykepleier. Det er optikere i dag som arbeider som operasjonsassistent i forbindelse med ulike typer øyekirurgi, etter internopplæring. Optiker vil avlaste en øyeavdeling på områder der øyesykepleiere ikke kan, for eksempel refraksjon og kontaktlinsetilpasning.

10 Optikere utdanning Optikerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har i mange år hatt 66 studieplasser. Optikere ble helsepersonell i 1988, og svenneprøven ble faset ut i denne forbindelse. Det finnes derfor i dag få optikere med høringens nevnte håndtverkstradisjonen som basis for sin yrkesutøvelse. Høgskolen utdanner optikere via en treårig bachelorutdanning i optometri, som fører til autorisasjon som optiker. Internasjonalt benyttes tittelen optometrist. Dette er helsepersonell som er i stand til å ivareta de fleste pasienters behov lokalt, ut fra et godt faglig nivå. Høgskolen tilbyr optikere utdanning både på mastergradsnivå og på doktorgradsnivå, samt ulike videre- og etterutdanningskurs. De to mastergradene er: Master i optometri og synsvitenskap (kun for optikere) o Fordypning allmennoptometri o Fordypning ortoptikk og pediatrisk optometri Master i synspedagogikk og synsrehabilitering (tverrfaglig) Doktorgraden innen personorientert helsearbeid, er som annen utdanning ved skolen, godkjent av NOKUT. Utdanningen på Kongsberg er i dag en av to utdanninger i Europa som er akkreditert for Europeisk diplom innen optometri et faglig ønsket nivå i European Council of Optometry and Optics (ECOO). Europakommisjonen har et pågående prosjekt der yrkesmessig harmonisering av ulike yrkesgrupper er målet. Kommisjonen har med interesse fått informasjon om kvalifikasjonsnivået for optikere med Europeisk diplom, og det antas at dette blir det fremtidige nivået på optometrister innen EU. Det er en høy grad av forskningsaktivitet ved Institutt for optometri og synsvitenskap. Instituttet er en del av fakultetet for helsevitenskap, og er således kjent med å tenke tverrfaglig mot andre yrkesgrupper. «Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse» er etablert på Kongsberg, og vil finne sin form i nybygget «Krona» som er i ferd med å vokse på plass i byens sentrum. Dette nylig offentlig anerkjente senteret vil være et naturlig knutepunkt for flere innen flere øyehelse: pasientgrupper, helseprofesjoner, offentlige og private aktører, leverandører, industri mm. Oppgavedeling Det er et klart politisk ønske at helsetjenestene skal bli mer fleksible i forhold til å samarbeide og dele på arbeidsoppgaver. Oppgavedeling er veien fremover for helsevesenet. Helse Nord RHFs høringsutkast kunne derfor hatt større fokus på dette og samtidig beholdt fokus på interne forhold som rapporten belyser på bred basis.

11 Samhandling med kommunehelsetjenesten I høringens side 44 står det at mangel på god informasjonsutveksling er en utfordring. Spesialisthelsetjenesten bør i denne sammenheng se på seg selv som samhandlingspartner. Det er et uttalt at spesialisthelsetjenesten har et opplæringsansvar ved videreføring av kunnskap til andre helseprofesjoner. Vi vet at det er varierende praksis vedrørende epikriser, som er en viktig del av tilbakeføringen av kunnskap. Epikrisehåndtering er derfor nå løftet fra forskrift til lov, og er hjemlet i 45a i Helsepersonelloven. Dette skal sikre at utvekslingen av informasjon i helsevesenet flyter slik myndighetene har ønske om. Spesialisthelsetjenesten bør i opplæringsøyemed og for å sikre fremtidig kvalitet, i større grad avvise henvisninger med store mangler eller hvis pasienten er sendt feil. Dette vil gi klare signaler tilbake til henviser om å bedre og endre sin henvisningspraksis. Bruk av maler, som beskrevet på side 44, viser at UNN Tromsø har klare kriterier for hva de ønsker at en henvisning skal inneholde. Det er legitimt av en mottaker å stille generelt fornuftige krav til en henvisning. Dette gjøres i stor grad innen det private helsevesenet som en sikkerhet for pasienten, men også som et ledd i effektivisering og logistikk. Her har UNN Tromsø tatt et skritt i riktig retning. Det er viktig å påpeke at ansvaret går begge veier: settes det krav til den som henviser, settes det samtidig en forventning i forhold til epikrisehyppighet og kvalitet på denne. Samhandling med andre yrkesgrupper Optikere har en viktig portvaktrolle sammen med fastlegene, og skal sørge for at de som har behov for spesialiserte øyehelsetjenester får disse innen rimelig tid, og å sørge for at spesialisthelsetjenesten ikke belastes unødvendig. Helse Nord RHF har sett at fremtiden blir svært utfordrende for spesialisthelsetjenesten innen øyehelse, noe som tilsier at prosessene som kreves for å sørge for den samhandlingen som kreves både innen primærhelse, men også mellom helsetjenestenivåene, settes i gang. Optiker kan bidra mer lokalt både i samarbeid med fastlege, skolehelsetjenesten og opp i spesialisthelsetjenesten. Noe handler om aksept mellom profesjonene og generelt aksept for å handle sammen til pasientens beste, annet handler om reell mulighet til å dele oppgaver. Allerede i dag er det mange eksempler på lokalt samarbeid som gjør helsetjenesten bedre rustet til å håndtere øyepasienter. Helse Nord RHF har en viktig funksjon i å stimulere, veilede, tilrettelegge og eventuelt sette krav til samhandling mellom yrkesgrupper. Er helseforetaket tydelig på hva foretaket ønsker av sine samarbeidsparter, vil det være enklere å tilpasse seg. Slik samhandling må oppleves formålstjenlig for de ulike aktørene, og vil derfor kunne være utfordrende innen visse fagfelt. Norges Optikerforbund ønsker å poengtere at vi ikke er kjent med at noen av våre medlemmer driver med det som i helsetjenesten er definert som screening, som angitt i rapportens side 45. Våre medlemmer driver med case-findings, noe som ikke kan sammenliknes med screening. Screening er forhåndsbestemt masseundersøkelse med definerte mål.

12 Normalt henviser optiker til avtalespesialist lokal øyelege. Hvis disse funnene øker presset på spesialisthelsetjenesten innen sykehus etter henvisning fra lokal øyelege, viser jo dette at optikerne faktisk oppdager tilstander som tidligere gikk uoppdaget. Vi vet fra undersøkelser at optikers treffsikkerhet med hensyn til diagnose er god, og at optikers ICPC-kode i ni av ti tilfeller sammenfaller med øyespesialistens ICD-10 kode. Ved å oppdage tidlig, reduseres risikoen for varige synstap, og samfunnet har oppnådd en betydelig gevinst. Det virker underlig for Norges Optikerforbund at det gjøres til et problem at det i dag oppdages med øyesykdom og patologi enn tidligere. Samtidig mener vi, som øyelegene, at det er viktig å ikke sende pasienter til spesialist unødvendig.

Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025

Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 Møtedato: 26. august 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 14.8.2015 Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 Formål Regional plan for øyefaget i

Detaljer

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025.

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025. Senter for fag, forskning og samhandling Helse Nord RHF Att. Hamran Unn Sjøgata 10 8038 Bodø Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/611-4 Hammerfest, 29.5.2015 Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Styresak 44-2015 Høringsuttalelse utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-25

Styresak 44-2015 Høringsuttalelse utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-25 Direktøren Styresak 44-2015 Høringsuttalelse utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-25 Saksbehandler: Tonje E Hansen Saksnr.: 2015/802 Dato: 15.04.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Styresak 44-2015 Høringsuttalelse utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-25

Styresak 44-2015 Høringsuttalelse utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-25 Direktøren Styresak 44-2015 Høringsuttalelse utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-25 Saksbehandler: Tonje E Hansen Saksnr.: 2015/802 Dato: 15.04.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025

Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025 Utkast med høringsinnspill, juni 2015 Forord Denne fagplanen er utarbeidet av en gruppe fagfolk parallelt med arbeidet de utfører i sin kliniske hverdag.

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025

Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025 Høringsutkast 17.3.2015 Forord Denne fagplanen er utarbeidet av en gruppe fagfolk parallelt med arbeidet de utfører i sin kliniske hverdag. Arbeidet har

Detaljer

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Avdeling for Telefaks: +47 72575765 Til 31.01.2010 Medisinsk fagdirektør ved HMN Kopi: seniorrådgiver Reidar Tessem Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Regionalt fagnettverk i, har hatt sitt første

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025

Høringssvar fra Finnmarkssykehuset - Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/611 Harald G. Sunde 78 97 30 08 Kirkenes, 19.5.2015 Saksnummer 39/2015 Saksansvarlig: Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef Møtedato:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/3116-5 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Helse Nord RHF v/ Siw Skår. Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no

Helse Nord RHF v/ Siw Skår. Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Helse Nord RHF v/ Siw Skår. Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2015/1434-5 Saksbehandler/dir.tlf.: Kristin Andersen, 77 62 65 06 Dato: 25.06.2015 Høringssvar - utkast til

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning Helse Midt-Norge Avdeling for helsefag, forskning og utdanning Omstilling 2012-2017 Helse Midt-Norge vil stimulere prosjekter som bidrar til nye måter å løse oppgavene på. Stikkord: Jobbglidning; færre

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Offentlig journal. Periode: 08062012-08062012. Helse Sor-Øst RHF 11062012

Offentlig journal. Periode: 08062012-08062012. Helse Sor-Øst RHF 11062012 Helse Sor-Øst RHF 11062012 Offentlig journal Periode: 08062012-08062012 Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Ja Notater (N): Ja 08/02514-20 Dok.dato: 29032012 Jour.dato: 08062012

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Synsforstyrrelser hos slagrammede Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Oppmerksomheten om synsproblemer ved hjerneslag er i ferd med å endres Tidligere: Øyelegens

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

En sterk offentlig helsetjeneste:

En sterk offentlig helsetjeneste: En sterk offentlig helsetjeneste: rask, riktig og god behandling til beste for pasienten Tove Karoline Knutsen (Ap) Innledning på NORDAFs vinterkonferanse 10.01.2014 1 Min historie: Politiker, pasient,

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: "Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det".

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det. Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer