Revidert representasjon i NUIT og NUFA

Transkript

1 Revidert representasjon i NUIT og NUFA Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse NUFA 14.september 2016

2 Bakgrunn Reviderte mandater for NUIT og NUFA ble vedtatt av Nasjonalt e-helsestyre 14.april 2016 I mai 2016 ble aktørene i Nasjonalt e-helsestyre formelt bedt om å utpeke representanter til NUIT og NUFA. Den norske legeforening (Dnlf) ble bedt om å utpeke representant for fastlegene I utvelgelsen av representasjon ble det lagt vekt på følgende: Balanse i antall representanter fra spesialisthelsetjenesten og kommunene Balanse i antall representanter med bakgrunn innen fag og IKT Balanse i geografisk representasjon og størrelse på aktørene Kontinuitet er viktig Revidert representasjon kom formelt på plass i august 2016 Side 2

3 Endringer på aktørnivå i NUIT og NUFA NUIT SLV og NAV er ikke lenger medlemmer av NUIT Nasjonal IKT HF og Norsk Helsenett SF har nå observatørstatus Helse Sør-Øst, som største RHF, har et medlem på fagdirektørnivå (i tillegg til direktør for teknologi og e-helse) Pasient- og brukerorganisasjon er representert NUFA Tannhelsetjenesten er ikke lenger medlem av NUFA Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten (inkl. fastlegerepresentant) har 8 medlemmer hver Pasient- og brukerorganisasjon er representert Side 3

4 Medlemmer og observatører i NUIT (4 nye) Navn: Christine Bergland Tittel: Direktør Aktør: Direktoratet for e-helse Navn: Line Richardsen Tittel: Avdelingsdirektør Aktør: KS Navn: Roger Schäffer Tittel: IT-direktør Aktør: Folkehelseinsituttet Navn: Thomas Bagley Tittel: Dir. teknologi og ehelse Aktør: Helse Sør-Øst RHF Navn: Marit Elisabeth Larssen Tittel: Rådmann Aktør: Giske kommune Navn: Morten Laudal Tittel: Fastlege Aktør: Fastlegene Navn: Erik M. Hansen Tittel: Adm. direktør IKT Aktør: Helse Vest RHF Navn: Wenche P. Dehli Tittel: Helse- og sosialdirektør Aktør: Kristiansand kommune Navn: Halvard Finstad Bergby Tittel: Pasientinteresserep. Aktør: Kreftforeningen Navn: Arild Pedersen Tittel: Adm. direktør IKT Aktør: Helse Midt-Norge RHF Navn: Endre Sandvik Tittel: Kommunaldirektør Aktør: Oslo kommune Observatør Navn: Håkon Grimstad Tittel: Administrerende direktør Aktør: Norsk Helsenett SF Navn: Bjørn Nilsen Tittel: IT-sjef Aktør: Helse Nord RHF Navn: Kari Støfringsdal Tittel: IT-sjef Aktør: Flora kommune Bilde mangler Observatør Navn: Gisle Fauskanger Tittel: Administrerende direktør Aktør: NIKT Navn: Anita Schumacher Tittel: Direktør for strategisk kompetanseutvikling Aktør: Helse Sør-Øst RHF Bilde mangler Navn: Jan-Arild Lyngstad Tittel: Divisjonsdir. Digitale tj. Aktør: Hdir Observatør Navn: Tor Eid Tittel: Spesialrådgiver Aktør: Helse- og omsorgsdep. 4

5 Medlemmer i NUFA (s.1 av 2) 9 nye Navn: Inga Nordberg Tittel: Divisjonsdirektør Styring og Standardisering Aktør: Direktoratet for e-helse Navn: Rune Sundset Tittel: Ass. fagdirektør Aktør: Helse Nord RHF Bilde mangler Navn: Kirsti Pedersen Tittel: Seksjonsleder Aktør: Oslo kommune Bilde mangler Navn: Per Meinich Tittel: Aktør: Helse Sør-Øst RHF Navn: Eivind Kristiansen Tittel: Virksomhetsarkitekt Aktør: NIKT Navn: Ann-Kristin Smilden Tittel: Prosjektleder Aktør: Bærum kommune Bilde mangler Navn: Meetali Kakad Tittel: Leder e-helse Aktør: Helse Sør-Øst RHF Navn: Bente Saltnes Nedrebø Tittel: Aktør: NIKT Navn: Thor Johannes Bragstad Tittel: Sivilingeniør III Aktør: Trondheim kommune Bilde mangler Navn: Torgny Neumann Tittel: Virksomhetsarkitekt Aktør: Helse Vest RHF Navn: Torun Risnes Tittel: Spesialrådgiver Aktør: KS Navn: Grethe Almenning Tittel: Systemkoordinator Aktør: Bergen kommune Navn: Per Olav Skjesol Tittel: IKT Sjef Aktør: Helse Midt RHF Navn: Egil Rasmussen Tittel: Spesialrådgiver Aktør: KS/Stavanger kommune Bilde mangler Navn: Thore Thommassen Tittel: Virksomhetsarkitekt Aktør: Helsedirektoratet Navn: Henrik Andreas Sandbu Tittel: Konstituert direktør for helsefag, forskning og utdanning Aktør: Helse Midt RHF Navn: Bjørn Eivind Berge Tittel: Rådgiver/IKT-koordinator Aktør: Bergen kommune Navn: Kirsten Petersen Tittel: Prosjektleder Aktør: Helsedirektoratet 5

6 Medlemmer i NUFA (2 av 2) Navn: Anders Grimsmo Tittel: Medisinskfaglig rådgiver Aktør: NHN Navn: Helge Bang Tittel: Senior rådgiver Aktør: Difi Bilde mangler Navn: Axel Kvale Tittel: Direktør arkitektur og utvikling Aktør: NHN Navn: Arnfinn Aarnes Tittel: Pasientinteresserep. Aktør: FFO Navn: Peter Holmes Tittel: Prosjektleder Aktør: FHI Bilde mangler Navn: Ida Trældal Rystad Tittel: Pasientinteresserep. Aktør: Diabetesforbundet Navn: Marta Ebbing Tittel: Fagdirektør helseregistre Aktør: FHI Navn: Torgeir Fjermestad Tittel: Fastlege Aktør: Fastlege (utnevnt av Dnlf i samråd med KS) 6

7 Dato for NUFA møter i 2017 invitasjoner sendes ut snarest 31.januar-1.februar april NEHS september 1.-2.november NUIT NUFA NUFA NUIT 8.3 NEHS NEHS 13.9 NUFA NUFA NUIT NEHS

8 Status på etablering av faggrupper Hallvard Lærum, Direktoratet for e-helse NUFA 14.september 2016

9 Prosess for etablering av faggrupper Orientering om prosessen og utkast til inndeling Orientering om utkast til mandat, oppstart med pilotgruppe innen registerfeltet Godkjenning av endelig inndeling og mandat basert på erfaring fra pilotgruppen Utforme faggruppers inndeling, mandat og prinsipielle sammensetning Mobilisere eksisterende miljøer rundt faggrupper Koordinere faggruppers inndeling med innsatsområdene i nasjonal strategi og handlingsplan Oppstart pilot arbeidsgruppe innen registerfeltet Rekruttere medlemmer, avholde oppstartsmøter med fokus på årsplan 9

10 Mandat NUFA arbeidsgrupper Rolle Være et spesialisert, rådgivende fagorgan for NUFA basert på medlemmenes kompetanse. Ansvar Bistå NUFA med å identifisere behov og forutsetninger innen e-helse som ikke er dekket av eksisterende strategiprosess, porteføljestyring, forvaltningsstyring og nasjonale rammer Sørge for at behov innen eget fokusområde følges opp over tid, særlig utenom prosjektperioder. Bistå med vurderinger og innspill på forespørsel fra NUFA. 10

11 Status for opprettelse av NUFA faggrupper pr Kartlegging av eksisterende miljøer rundt faggrupper er gjennomført Legemidler, akuttmedisinsk kjede, registerfeltet, standarder og terminologier, infrastruktur og felleskomponenter. Utforming av faggrupper Det foreligger et foreløpig mandat Et forslag til inndeling foreligger, men det må koordineres med innsatsområder identifisert i kommende strategi og handlingsplan for e-helse Starter med registerfeltet som pilot Ta utgangspunkt i deltakere fra referansegruppen for «Referansearkitektur for helseregistre» 11

12 Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering Side 12

13 Sak 56/16 Nasjonal strategi og handlingsplan NUFA 14.september, 2016

14 Formål med møtet 1. Presentere utkast til mål 2023 og hvordan NUFAs innspill er tatt videre i prosessen, og få tilbakemelding på foreslåtte målformuleringer 2. Få innspill på hva som skal til for å nå målene 2

15 Prosjektplan Mar Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Planlegge Delprosjekt: Strategi Etablere rammeverk Definere kontekst og effektområder Beskrive kapabiliteter Etablere langsiktig ambisjon Utarbeide og forankre utkast til hovedmål og delmål Forankre og justere mål Utarbeide utkast til KPIer Delprosjekt: Handlingsplan Kartlegge eksisterende planer Analysere eksisterende portefølje Identifisere innsatsområder og tiltak Delprosjekt: Styring, organisering & finansiering Beskrive og forankre utfordringsbildet Drøfte alternativer for styring, organisering og finansiering Utarbeide utkast til overordnede prinsipper Forankre prinsipper og detaljere løsningsforslag NUFA 3

16 Sektoren er og skal være tungt involvert i arbeidet Etablere langsiktig ambisjon Utarbeide utkast til prioriterte mål og identifisere innsatsområder Juni Juli August September 4

17 Det ble før sommeren gjennomført en prosess med sektoren for å få innspill til langsiktige ambisjoner og prioritering av mål på kort og mellomlang sikt NUFA: 3. februar 28. april 22. juni NUIT: 3. mars 25. mai Sektormøter 1:1: Helse Midt-Norge RHF Helsedirektoratet NHRP-arbeidsutvalg Effektområde 1: Innbyggerens forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Prioritering av innbyggergruppene 1-3 Prioritering av forebygging og proaktiv intervensjon Innbyggertjenester må være tilgjengelige for pårørende og pasienten/innbyggeren Innsyn i journal og styring av tilgang bør prioriteres Elektronisk deling av informasjon på tvers av virksomhetene (ref. effektområde 2) Velferdsteknologi er viktigst for kronikere, men man bør også fortsette med utvalgte tiltak rettet mot de sykeste, f.eks. avstandsoppfølging Infrastruktur og sikkerhet må på plass Proaktiv strategi knyttet til juridiske krav og behov Effektområde 2: Helsepersonells oppgaveløsning Tilgang til kjerneinformasjon på tvers av aktører, inkludert akuttmedisinske nettverk Infrastruktur og verktøy for enkel tilgang til journal (lese og skrive) uavhengig av lokasjon Elektronisk deling av informasjon på tvers av virksomheter. Alle aktører må kobles til Norsk Helsenett. Integrering av utvalgt og relevant kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte, men prioriteres likevel lavere enn tilgang til kjerneinformasjon og elektronisk deling av informasjon Effektområde 4: Målrettet og effektiv leveranse av e-helse Effektområde 3: Kunnskapsbasert planlegging, styring og kvalitetsforbedring Etablere en helseanalyse plattform med tilgang til opplysninger fra de mest sentrale helseregistrene Uvikling av kvalitetsregistrene forankres sterkere i de regionale helseforetakene og knyttes tettere opp mot de regionale IKTstrategiene Forventning om at Direktoratet for e-helse skal ta en større rolle i innføring av nye tjenester og funksjonalitet Strategien må synliggjøre behov for implementeringskompetanse

18 Utkast til langsiktig ambisjon for effektområdene ble drøftet i Nasjonalt e-helsestyre 6. juni Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking Styring, organisering og finansiering av e-helse skal gi målrettede og effektive leveranser

19 NUFA innspill til prioriterte hovedmål for 2023 basert på gruppearbeidet 22.juni Hovedmål for 2023 Innbyggerens involvering, forebygging, mestring og selvbestemmelse E-helseverktøy og tjenester for proaktiv intervensjon, forebygging samt hverdagsmestring gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme E-helseverktøy og tjenester for å støtte samhandling og samvalg mellom pasient/bruker/pårørende og tjenesteyter Innsyn i og eierskap til egen journal (styring av tilgang) Helsepersonells oppgaveløsning E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlige behov inklusiv akuttmedisinsk nettverkene tilgang til kritisk informasjon slik definert i kjernejournal (besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikrise, prøveresultat og bilder) på tvers av alle aktører Verktøy og infrastruktur (f.eks. mobile enheter) for å ferdigstille dokumentasjon (lese og skrive) der pasienten er E-helseverktøy som gir helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene med tjenstlig behov tilgang til og kunne dele den samme informasjonen om overvåkning og behandling E-helseverktøy som støtter/fasiliterer tidsriktig dialog og kommunikasjon for alle som er involvert i å gi helse- og omsorgstjenester, eks helsestasjon, tannlege, på tvers mellom helseforetak Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte basert på nasjonalt definert retningslinjer integrert i sitt arbeidsverktøy som er egnet både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Tilgang til og aktiv bruk av beslutningsstøtte knyttet til legemidler (f.eks. påminnere/sjekkliste) Understøtte forebygging E-helseverktøy understøtter implementering av standardisert pasientforløp 7

20 Innspillene er innarbeidet i utkast til prioriterte mål og delmål: Effektområde 1: Innbyggerens involvering, forebygging, mestring og selvbestemmelse Mål prioritert E-helseverktøy og tjenester for proaktiv intervensjon, forebygging samt hverdagsmestring som gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme Innarbeidet i mål 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak E-helseverktøy og tjenester for å støtte samhandling og samvalg mellom pasient/bruker/pårørende og tjenesteyter 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte Innsyn i og eierskap til egen journal (inkludert styring av tilgang) 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Side 8

21 Innspillene er innarbeidet i utkast til prioriterte mål og delmål: Effektområde 2: Helsepersonells oppgaveløsning Mål prioritert E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlige behov, inklusiv akuttmedisinsk nettverkene, tilgang til kjerneinformasjon (kritisk informasjon slik definert i kjernejournal, besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikrise, prøveresultat og bilder) på tvers av alle aktører E-helseverktøy som gir helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene med tjenstlig behov tilgang til og kunne dele den samme informasjonen om overvåkning og behandling Verktøy og infrastruktur (f.eks. mobile enheter) for å ferdigstille dokumentasjon (lese og skrive) der pasienten er Innarbeidet i mål 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt E-helseverktøy som støtter/fasiliterer tidsriktig dialog og kommunikasjon for alle som er involvert i å gi helse- og omsorgstjenester, eks helsestasjon, tannlege, på tvers mellom helseforetak 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Side 9

22 Innspillene er innarbeidet i utkast til prioriterte mål og delmål: Effektområde 3: Kunnskapsbasert planlegging, styring, og kvalitetsforbedring Mål prioritert E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte basert på nasjonalt definert retningslinjer integrert i sitt arbeidsverktøy som er egnet både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Tilgang til og aktiv bruk av beslutningsstøtte blant annet knyttet til legemidler (f.eks. påminnere/sjekkliste) Innarbeidet i mål 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Understøtte forebygging (må tydeliggjøres i videre arbeid) 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak E-helseverktøy som understøtter implementering av standardiserte pasientforløp 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Side 10

23 Basert på ambisjonene og innspillene fra sektoren har vi formulert et utkast til prioriterte hovedmål og delmål på mellomlang sikt (2023) Langsiktig ambisjon Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Mål og delmål Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Mål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelig for helseanalyse 3.1 : Komplette helsedata fra pasientjournal og andre vesentlige kilder gjøres tilgjengelig direkte for analyse 3.2 : Sammenstilte personentydige helseopplysninger er enkelt tilgjengelige ved tjenstlig behov eller samtykke 3.3 : Faste og egendefinerte rapporter, og analyseresultater er enkelt tilgjengelig Mål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne 11

24 Hovedmål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag Nytte #1.3: Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak #1.2: Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte #1.1: Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Utvikling Hvilke forventninger vil innbyggerne ha til digitale tjenester og kommunikasjon?

25 Hovedmål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis Medisinsk beste praksis (generell) #2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Medisinsk beste praksis tilpasset kontekst (spesifikk) #2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy #2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon

26 Hovedmål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelig for helseanalyse Informasjons- og kunnskapskilder Opplysningstype Personidentifiserbare opplysninger Ledere og myndigheter Helsepersonell Kvalitetsforbedring Forskere Basert på samtykke #3.2: Sammenstilte personentydige helseopplysninger er enkelt tilgjengelige ved tjenstlig behov eller samtykke #3.1 : Komplette helsedata fra pasientjournal og andre vesentlige kilder gjøres tilgjengelig direkte for analyse Aggregerte og anonymisert opplysninger Planlegging og utvikling Styring Helse-overvåking Kontinuerlig læring Kvalitetsforbedring Metodeutvikling #3.3: Faste og egendefinerte rapporter, og analyseresultater er enkelt tilgjengelig

27 Hensikten med målene er at de skal gi retning og grunnlag for prioritering på kort og mellomlang sikt Mål og delmål Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Mål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelig for helseanalyse 3.1 : Komplette helsedata fra pasientjournal og andre vesentlige kilder gjøres tilgjengelig direkte for analyse 3.2 : Sammenstilte personentydige helseopplysninger er enkelt tilgjengelige ved tjenstlig behov eller samtykke 3.3 : Faste og egendefinerte rapporter, og analyseresultater er enkelt tilgjengelig Mål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne 15

28 Tilbakemeldinger så langt Innspill hovedmål 1: Viktigste mål og som bør prioriteres høyt på kort- og mellomlang sikt Ønske om å ikke snevre inn hovedmålet (dvs. inkludere primærforebygging) eller begrense målet til innbyggergrupper Innbyggertjenestene må sees i sammenheng med andre kommunale tjenester (fra andre sektorer) Innspill hovedmål 3: Hovedmålet bør omformuleres til hva behovet er (data skal være nasjonalt tilgjengelig) og ikke hva som er en potensiell løsning (data er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde) Mulighetene med å bruke strukturerte og ustrukturerte data bør komme tydeligere frem Det må komme tydelig fram at kvaliteten på inndata bør forbedres Innspill hovedmål 2: Mer konkret beskrivelse av «vesentlige helseopplysninger» (dvs. Kjernejournal og Legemidler i bruk) Effektivitet i pasient- og ressursadministrasjon bør reflekteres i delmålene Tydelig kobling til retningslinjer, veiledere og øvrige normerende informasjon Delmålene 2.2 og 2.3 er avhengig av realisering av EIEJ Innspill hovedmål 4: Det er behov for en ny og mer forutsigbar finansieringsmodell Direktoratet for e-helse må synliggjøre en tydeligere myndighetsrolle Sterkere styring (redusere den fragmenterte løsningsportefølje i kommunene) Tettere samarbeid mellom e-helse og kommunene om utvikling av nasjonale felleskomponenter Konsensusbasert styringsmodell er krevende ved behov for tydelige prioritering og beslutninger

29 Analyse av nasjonal portefølje: Tiltak er vurdert opp mot utkast til hvert enkelt prioritert delmål og mot hovedmål samlet Mål og delmål Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Mål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelig for helseanalyse 3.1 : Komplette helsedata fra pasientjournal og andre vesentlige kilder gjøres tilgjengelig direkte for analyse 3.2 : Sammenstilte personentydige helseopplysninger er enkelt tilgjengelige ved tjenstlig behov eller samtykke 3.3 : Faste og egendefinerte rapporter, og analyseresultater er enkelt tilgjengelig Mål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne 17

30 Metodikk Første del av analysen vurderer i hvilken grad de 47 tiltak i dagens nasjonale portefølje understøtter mål 1-3 og i hvilken fase prosjektet er i forhold til å realisere effekt. Vurderingsskala er 0 til 4, hvor 4 representerer at tiltaket i høy grad understøtter delmålet, og 0 betyr at tiltaket ikke treffer delmålet. Neste steg vurderer den totale måloppnåelsen ved å vurdere tiltakene med høy og middels måloppnåelse mot innhold og utbredelse på relevante aktører. Antatt oppfyllelse av hvert delmål i 2023 er gjort skjønnsmessig ut fra innhold og forventet utbredelse i helsetjenesten 18

31 Tiltak som er en forutsetning (fundament) for hovedmålene Virkemiddel som adresseres Lov og regelverk Standarder og kodeverk Personvern og informasjonssikkerhet Infrastruktur og arkitektur Konsept Utvikling Implementering Type prosjekt Tiltaket er en forutsetning for minst ett av målene Tiltaket bidrar til oppnåelse av minst ett av målene 19

32 Hovedmål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag I hvilken grad realiseres delmålene i 2023 med dagens portefølje Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte Dagens portefølje og ressursinnsats realiserer digitale tjenester som gjør at innbyggeren enkelt kan administrere sine tjenester og rettigheter. Tilstanden i 2023 ved full realisering av eksisterende tiltak vil være rettet mot å møte de grunnleggende forventingene til alle innbyggerne. Måloppnåelsen forutsetter at det settes av nødvendige midler for å realisere nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, samt at satsingen innenfor velferdsteknologi sikres finansiering og koordinering. 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak 20

33 Hovedmål 2: Helsepersonell har tilgang til effektive verktøy for informasjons- og kunnskapsdeling I hvilken grad realiseres delmålene i 2023 med dagens portefølje Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy Innen 2023 vil Helseplattformen ha sørget for mekanismer for å integrere kunnskaps, prosess- og beslutningsstøtte i HMN. Det finnes imidlertid ingen nasjonale tiltak som sikrer prosessen med å utforme, formidle og tilpasse faglige retningslinjer i en form som kan anvendes i prosess- og beslutningsstøtte i EPJ Ut over helseplattformen er det heller ingen tiltak som sikrer tilgang til å etablere og endre koordinerte og helhetlige forløp. 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon 21

34 Hovedmål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelige for helseanalyse I hvilken grad realiseres delmålene i 2023 med dagens portefølje Mål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelig for helseanalyse Få tiltak dedikert til å realisere hovedmål 3 Utviklingen på hovedmål 3 er sterkt avhengig av utviklingen på hovedmål 2, dvs forutsetter et implementert avansert EPJ for å oppnå kompletthet i strukturerte data 3.1 : Komplette helsedata fra pasientjournal og andre vesentlige kilder gjøres tilgjengelig direkte for analyse 3.2 : Sammenstilte personentydige helseopplysninger er enkelt tilgjengelige ved tjenstlig behov eller samtykke 3.3 : Faste og egendefinerte rapporter, og analyseresultater er enkelt tilgjengelig 22

35 Analysen av den nasjonale porteføljen gir en indikasjon på hvor vi er i dag, og hvor innsatsen bør fokuseres for å kunne realisere målene i 2023

36 Vi ønsker å gjøre tilsvarende analyse for de regionale porteføljene Anmodning om utfyllende informasjon fra regionale porteføljekontakter, med utgangspunkt i allerede innhentede opplysninger Spørsmål Angivelse av hvilke pågående og planlagte regionale prosjekter som er viktige for å oppfylle målene for 2023 Fritekst beskrivelse av i hvilken grad delmålene blir oppnådd med eksisterende portefølje.

37 Basert på den kunnskap og erfaring dere som utvalg besitter ønsker vi å få innspill på hva som skal til for å oppnå målene 1-3 Mål og delmål Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Mål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelig for helseanalyse 3.1 : Komplette helsedata fra pasientjournal og andre vesentlige kilder gjøres tilgjengelig direkte for analyse 3.2 : Sammenstilte personentydige helseopplysninger er enkelt tilgjengelige ved tjenstlig behov eller samtykke 3.3 : Faste og egendefinerte rapporter, og analyseresultater er enkelt tilgjengelig Mål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne 25

38 Gruppeoppgave: Drøfte hva som skal til for å oppnå målene 1-3 Oppgave: Gruppene diskuterer hva som skal til for å oppnå målene 1-3 Tiltak og forutsetninger skrives ned i utlevert mal. Gruppeleder noterer også i powerpoint mal Gruppene presenterer tiltak og forutsetninger per mål i plenum Tidsbruk: Gruppearbeid per effektområde: Drøfting i gruppene: 30 min - 10 min per målområde Presentasjon og diskusjon: 40 min - 10 min per gruppe 26

39 Gruppearbeid Inndeling i grupper Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Bjørn Eivind Berge Per Meinich Ann-Kristin Smilden Per Olav Skjesol Kirsti Pedersen Axel Anders Kvale Grethe Almenning Eivind Kristiansen Kirsten Petersen Martha Ebbing Egil Rasmussen Peter Holmes Torun Risnes Henrik Andreas Sandbu Thore Thomassen Meetali Kakad Torgeir Fjermestad Bente Saltnes Nedrebø Arnfinn Aarnes Inga Nordberg Ida Trældal Rystad Helge Bang 27

40 Hva skal til for å oppnå hovedmål 1? Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte <Sett inn tiltak og forutsetninger her> Nasjonal styring Finansierings. og leveransemodeller Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur Personvern og informasjonssikkerhet Lov og regelvern Kunnskap og kompetanse 1.3 :Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak 28

41 Hva skal til for å oppnå hovedmål 2? Mål 2: Helsepersonell har tilgang til effektive verktøy for informasjons- og kunnskapsdeling 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy <Sett inn tiltak og forutsetninger her> Nasjonal styring Finansierings. og leveransemodeller Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur Personvern og informasjonssikkerhet Lov og regelvern Kunnskap og kompetanse 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon 29

42 Hva skal til for å oppnå hovedmål 3? Mål 3: Komplette helseopplysninger er raskt tilgjengelig for helseanalyse 3.1 : Komplette helsedata fra pasientjournal og andre vesentlige kilder gjøres tilgjengelig direkte for analyse 3.2 : Sammenstilte personentydige helseopplysninger er enkelt tilgjengelige ved tjenstlig behov eller samtykke <Sett inn tiltak og forutsetninger her> Nasjonal styring Finansierings. og leveransemodeller Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur Personvern og informasjonssikkerhet Lov og regelvern Kunnskap og kompetanse 3.3 : Faste og egendefinerte rapporter, og analyseresultater er enkelt tilgjengelig 30

43 Hvilke tiltak skal til for å oppnå målene samlet sett? <Sett inn tiltak og forutsetninger her> Nasjonal styring Finansierings. og leveransemodeller Tjenester og applikasjoner Standarder og kodeverk Infrastruktur Personvern og informasjonssikkerhet Lov og regelvern Kunnskap og kompetanse 31

44 Forslag til vedtak NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet Side 32

45 NUFA Sak 57/16 «Én innbygger én journal» 14. September 2016

46 NUFA Møte september 2016 Dato 14. September 2016 Saksliste 57/16 Direktoratet for e-helse orienterer om status, foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt prosjekt. Sakstype Orientering Forslag til vedtak: NUFA tar saken til orientering. Side 2

47 Regjeringen har gitt sin tilslutning til hovedanbefalingen i «Én innbygger én journal» og besluttet at programmet Helseplattformen i Midt-Norge skal være et regionalt utprøvingsprogram Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Regjeringen har besluttet at programmet Helseplattformen i Midt-Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helseplattformen skal ha nasjonal representasjon og innflytelse i styringen og i faglige vurderinger av tema som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen. Øvrige RHF skal bistå Midt-Norge RHF og aktivt bidra i det nasjonale arbeidet. Direktoratet for e-helse skal starte planleggingen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og sikre aktiv deltakelse fra sektor. Side 3

48 Direktoratet for e-helse vil i samarbeid med sektor etablere en programorganisasjon for videre arbeid med «én innbygger én journal» Programmet vil ha ansvar for to hovedaktiviteter: planlegge for en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester * og sikre nasjonalt bidrag til Helseplattformen. Program «Én innbygger én journal» Hovedaktiviteter Planlegge gjennomføringsfase for felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester* Formål Utarbeide gjennomføringsstrategi for nasjonal realisering Utarbeide beslutnings- og styringsunderlag for anskaffelse og innføring av felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Mobilisering for gjennomføringsfase Nasjonalt bidrag til Helseplattformen i Midt-Norge Mer helhetlig, nasjonal utvikling innen EPJ/PAS Legge grunnlag for størst mulig gjenbruk i videre nasjonal realisering Oppnå modning og mobilisering i virksomheter utenfor Midt-Norge *) I tråd med anbefalingen i utredning av «Én innbygger én journal», herunder at løsningen er integrert med spesialisthelsetjenesten Side 4

49 ILLUSTRATIV Planleggingen legger foreløpig til grunn Helseplattformens tidsplan og at en eventuell nasjonal anskaffelse skal kunne iverksettes tidligst høsten 2018 Aktivitet Helseplattformen* Måned Prekvalifisering Dialogprosess og tilbudsevaluering Innstilling og kontrakt Tilpasning og innføring, fase 1 Innføring fase 2-X Nasjonalt program Bidrag til Helseplattformen Satsningsforslag 2018 Strategi og plan Nasjonal anskaffelse Nasjonal tilpasning og innføring, fase 1 Nasjonal tilpasning og innføring, fase 2-X *) Merk: Helseplattformens tidslinje er basert på offentlig kunngjøringsdokument ( ), men med antakelser for lengden på dialogprosess og tidslinje for tilpasning og innføring. Side 5

50 Sentrale aktiviteter høsten kvartal 2017 Aktivitet Helseplattformen Kunngjøring og prekvalifisering Konkurransegrunnlag Måned Nasjonalt program Nasjonale innspill til HPs 1. konkurransegrunnlag Avklare behov og arbeidsprosess for behandling av særtema Nasjonale representanter til HPs programstyre og referansegrupper Samarbeidsavtale Helseplattformen og Nasjonalt program Mandat Nasjonalt program Satsningsforslag 2018 Nasjonal gjennomføringsstrategi Nasjonalt e-helsestyre NUIT NUFA Side 6

51 FORELØPIG Direktoratet for e-helse skal etablere en samarbeidsavtale med Helseplattformen Helseplattformen finansieres, styres og gjennomføres i henhold til avtaler og fullmakter inngått mellom selvstendige virksomheter i Midt-Norge. Mål om nasjonal gjenbruk. 3 nasjonale representanter i Helseplattformens programstyre 2 nasjonale representanter i Helseplattformens referansegruppe for helsefag 2+ nasjonale representanter i Helseplattformens referansegruppe for IKT, samt direkte representasjon fra øvrige RHF, Nasjonal IKT HF og Norsk Helsenett 3-5 kommuner utenfor Midt-Norge i Helseplattformens referansegruppe for kommuner Nasjonal representasjon i Helseplattformens dialogprosess med tilbyderne Nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag Nasjonal konsultasjon i senrale delbeslutninger, bl.a. prekvalifisering av tilbydere, evalueringsmodell og tildelingskriterier, nedvalg av tilbydere, innstilling av leverandør, gjennomføringsstrategi / innføringsplan og fremtidig drifts- og forvaltningsmodell Side 7

52 ILLUSTRATIVT Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å etablere et tett samarbeid med Helseplattformen og planlegge den nasjonale realiseringen av «én innbygger én journal» i tett samarbeid med sektor Samarbeidet med Helseplattformen skal bidra til mer helhetlig nasjonal utvikling og størst mulig gjenbruk i videre nasjonal realisering Kommune HMN Styre HOD KMD Region Midt-Norge Helseplattformen Nasjonalt program «Én innbygger én journal» Oppdrag Programstyre Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Programledelse Styringsgruppe Mandat Prioriteringsutvalget (NUIT) Programorganisasjon Programledelse Fagutvalget (NUFA) Ref.grp. Helsefag Ref.grp. Kommune Ref.grp. IKT Samarbeidsavtale Programorganisasjon Deltakelse og representasjon KS og kommuner Helse direktoratet Spesialisthelsetjenesten Folkehelseinstituttet Pasient- og brukerorg. NHN Fagforeninger Andre tiltak/ programmer Side 8

53 Organisering av det nasjonale programmet styring HOD KMD Nasjonalt program «Én innbygger én journal» Direktoratet for e-helse Styringsgruppe Direktoratet for e-helse Ny styringsgruppe Nasjonalt e-helsestyre Direktoratet for e-helse Ny styringsgruppe Nasjonalt e-helsestyre Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre Programledelse Arbeidsutvalg Ny (operativ) styringsgruppe Programorganisasjon Modell 1: Etablerer ny styringsgruppe med et ev. fast arbeidsutvalg som kompenserer for møtetid og frekvens. NEHS behandler saker som er vesentlig for virksomhetenes strategier, finansiering og langtidsplaner, samt fast statusog risikorapportering. Modell 2: NEHS er styringsgruppe for «én innbygger én journal» i planfasen, tentativt ut Operativ styringsgruppe opprettes for å oppnå grundigere saksbehandling og mer forankret innstilling til NEHS. Side 9

54 ILLUSTRATIVT Mulig representasjon i ny, operativ styringsgruppe for «én innbygger én journal» Modell 2 Nasjonale fagmyndigheter og virksomheter Kommunesektor Direktoratet for e-helse NN (leder) 3-4 representanter på tvers av ledelse, helsefag og IKT Helsedirektoratet NN Spesialisthelsetjenesten Folkehelseinstituttet NN 3-4 representanter på tvers av ledelse, helsefag og IKT Norsk Helsenett SF NN Pasienter og brukere Helsefag og fagforeninger 2 representanter 3 representanter (Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet) Helseplattformen, Midt- Norge Helseplattformen NN Side 10

55 Organisering av det nasjonale programmet programledelse og programorganisasjon HOD KMD Det nasjonale programmets ressurser organiseres i hovedsak mot to sentrale aktiviteter: «bidrag til Helseplattformen» og «nasjonal plan». Flere ressurser vil arbeide på tvers av disse aktivitetene. Nasjonalt program «Én innbygger én journal» Direktoratet for e-helse Styringsgruppe Programledelse Programorganisasjon Arbeidsgrupper Andre prosjekter NUFA Programkontor Nasjonal plan Bidrag Helseplattformen Referansegrupper NUIT Programkontoret bemannes for oppgaver knyttet til planlegging, rapportering, kommunikasjon, økonomistyring og administrasjon. Arbeidsgrupper med ressurser fra sektor og Direktoratet for e-helse som skal gi nasjonale innspill til Helseplattformen, bl.a. mht. utvikling av Helseplattformens konkurransegrunnlag og behandling av særtema som kan ha betydning for nasjonal utviklingsretning. Arbeidsgruppen for vurdering av Helseplattformens konkurransegrunnlag etableres fra september Referansegrupper som kan benyttes av arbeidsgruppene, men som også skal være faglig referansepunkt for arbeid med nasjonal gjennomføringsstrategi og styringsunderlag for nasjonalt gjennomføringsprosjekt. Foreløpig er det aktuelt å etablere referansegrupper for helsefag, IKT og ev. personvern/juridisk. Koordinering og forankring mot pågående prosjekter, bl.a. program for kodeverk og terminologi, FIA, EPJ/PAS prosjekter i RHF-ene, målbilde for registre og velferdsteknologiprogrammet. Gi status til og innhente innspill fra faste møter i NUIT og NUFA. NUIT-møter bør ideelt sett også gi innspill i forkant av styringsgruppemøter. Side 11

56 NUFA, 14. september 2016 Torbjørg Vanvik

57 Helse Midt-Norge vedtok å anskaffe ny journalløsning i sin strategi 2020 «legge vekt på samhandling med kommunehelsetjenesten og fastlegene, samt andre offentlige og private aktører i det videre arbeidet.» (styrets vedtak) Dagens system: Helse Midt-Norge PAS/EPJ Eneste bruker i verden av dagens systemer Begrenset utviklingsmulighet Potensielt dyrt å fortsette Kommunal EPJ: Trenger oppgradering Kan ikke integreres mot moderne systemer

58 Helseplattformen skal gi økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og dermed sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. 3

59 4 Hva Helseplattformen skal gi oss (vedtatte mål) 1. Høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader 2. Tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis 3. Innbyggerne i Midt-Norge får enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp 4. Bedre samhandling i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 5. Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon 6. Økt effektivitet og bedre ressursbruk 7. Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid i daglig drift 8. Redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger 9. Tilfredsstille nasjonale krav og standarder

60 5 Øvrige målsettinger for Helseplattformen Tjenestene skal hjelpe innbyggerne til å leve selvstendig i sine egne hjem, og dermed redusere behovet for kommunale og statlige institusjoner. Dette innebærer å utvikle generiske behandlingsforløp som er basert på innbyggerens funksjonsnivå, tidlig innsats og hverdagsmestring.

61 Helseplattformen fikk et nasjonalt oppdrag Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (juni 2016): o Helseplattformen skal være et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» - et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste

62 7 Hva innebærer det nasjonale oppdraget? o ( ) Helseplattformen i Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.» Kilde: Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF, 22. juni 2016 o o o o Oppdraget innebærer tett samarbeid med Direktoratet for e-helse Direktoratets nasjonale prosjekt vil bidra med kompetanse innen tema av nasjonal interesse til Helseplattformens arbeid Det blir sentralt å oppnå tilstrekkelig nasjonal forankring gjennom hele perioden fra høst (og i fortsettelsen..) Fremtidige norske anskaffelser av elektronisk pasientjournal vil kunne bygge på erfaringer fra Helseplattformen.

63 8 Det er en tett kobling mellom kravene fra Én innbygger én journal og Helseplattformen Én innbygger - én journal : Overordnede krav Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Helseplattformen: Effektmål X X X X X X X X X X X X X X X 6 Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. X X

64 9 Anskaffelsens kunngjøring og videre tidslinje Anskaffelse Planlegging og prekvalifikasjonsfase Dialogfase Tilbuds- /evalueringsfase Prekvalifisering Versjon 1 konkurransegrunnlag Versjoner Versjoner av av Versjoner av konkurransegrunnlag Endelig versjon konkurransegrunnlag Kontraktsinngåelse Kunngjøring 29. august 2016

65 Anskaffelsens reviderte tidslinje (tentativ, offentlig) Milepæl Dato Kunngjøring av konkurransen 29. august 2016 Leverandørkonferanse 21. september 2016 Frist for innlevering av søknader for prekvalifisering 17. oktober 2016 Evaluering og valg av prekvalifiserte leverandører 15. desember 2016 Utsendelse av første versjon konkurransegrunnlag til prekvalifiserte leverandører 1. februar 2017 Leverandørkonferanse Februar 2017 Frist for mottak av første versjon tilbud fra leverandørene April 2017 Dialogfase Tildeling av kontrakt og kunngjøring av leverandør Desember 2018 Kontraktsignering Februar 2019

66 11 Helseplattformen representerer hele Midt-Norge o Trondheim kommune er en av hovedaktørene i anskaffelsen o Samtlige kommuner i Midt-Norge besitter opsjoner for kontrakten o Helseplattformen dekker hele den midt-norske befolkning på omkring innbyggere o Kommunene har en sterk representasjon i programorganisasjonen og tilhørende styringslinje

67 12 Samarbeidsavtale mellom Trondheim Kommune og Helse Midt- Norge RHF Samarbeidsavtale i 17 kapitler pluss fem vedlegg Samarbeidsavtalen omhandler bl.a. o Formål og føringer o Opsjonen for Trondheim Kommune o Andre kommuner i Midt-Norge o Lojalitet og exit o Aktiviteter etter signering av PAS/EPJ-kontrakt o Kostnader og kostnadsfordeling o Programstyret og programorganisasjonen o Gevinstrealisering

68 13 Samarbeidsavtale mellom Trondheim Kommune og Helse Midt- Norge RHF Vedlegg til samarbeidsavtalen o o o o o Avgrensningen av innhold og omfang av Løsningen for Kommunen og Spesialisthelsetjenesten Aktører som skal kunne ta i bruk Løsningen Beslutningsmatrise i Helseplattformen og de respektive styringslinjene Tidsrammer for saksforberedelse og saksbehandling Programavtale beskriver sentrale arbeidsstrømmer og tilhørende representasjon fra hver av partene

69 14 Kundene i anskaffelsen Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Trondheim kommune Øvrige kommuner i Midt-Norge Fastleger og avtalespesialister Opsjoner Mulighet for kjøp (private aktører)

70 Styringslinjene for Helseplattformen 15

71 Helseplattformens involvering og forankring o Fagfolk fra kommuner og spesialisthelsetjenesten arbeider fast i prosjektet Omkring fulltidsressurser, noe variasjon ut fra prosjektets ulike faser Tett integrerte team med blanding av representanter fra kommune/spesialist Fokus på tverrgående prosesser og pasientforløp mellom fastlege, kommune og spesialisthelsetjeneste o Betydelig klinisk/faglig involvering i arbeidet med kravspesifikasjonen Flere hundre ansatte fra kommuner, fastleger og helseforetak har deltatt Flere runder med workshops er gjennomført Fokus på fagområder innen klinisk, administrativ og teknisk virksomhet Det er fokus på god involvering og forankring gjennom hele anskaffelsesprosessen

72 17 Interaktiv kravspesifikasjonsutstilling Konsept o Tema fra kravspesifikasjonen presenteres gjennom en rekke stands, som viser kravene og hvordan det er jobbet med temaet i workshops/andre møter. o Alle temaene utgjør til sammen en helhetlig utstilling av kravspesifikasjonen, tilhørende prosesser og utført arbeid o Bred invitasjon

73

74 Nasjonalt Senter for e-helseforskning Orientering om oppdrag 2016 Drøfting av innretning og innspill til oppdrag 2017 Fra ehelse: Margunn Aanestad, seniorrådgiver Fra NSE: Stein Olav Skrøvseth, leder

75 Plan Orientering om: Etablering av Nasjonalt Senter for e-helseforskning Prosess og styring av oppdragsporteføljen Oppdragsporteføljen for 2016 Diskusjon av innretning på prosjektporteføljen 2017 Overordnet innretning Konkrete innspill Side 2

76 Nasjonalt Senter for e-helseforskning Etablert 1. januar 2016 med grunnlag i utredning av 1. september 2015 og bevilgning i statsbudsjettet for 2016 Senteret skal videreføre kompetanse fra NST inn i ny nasjonal rolle og leverer forskning og utredning som understøtter nasjonale kunnskapsbehov på ehelse-området Administrativt underlagt UNN Styringsgruppe Senterleder tilsatt 18. april Intern strategiprosess høst 2016 Skal evalueres i 2018 Finansiering 2016

77 Grafisk profil

78

79 Etablering av oppdragsportefølje 2016: 15 prosjekter fordelt på 5 porteføljer Samt ad hoc-oppdrag Prosess: NSE og e-helse har sammen utarbeidet samarbeidsavtale + bilag for prosjektene Direktoratet for e-helse: Operativt: Forankring og eierskap hos bestiller (prosjektleder), inkl. løpende håndtering, rapporterings-frekvens/innhold etter behov, evt. vurderinger av omprioriteringer Taktisk: overordnet oppdragstyring (porteføljenivå) og samarbeid med NSE. Månedlige møter Strategisk: Direktoratet for e-helse representert i Styringruppen for NSE NSE: prosjektansvarlig og porteføljeledere

80 Portefølje 1: «Følge-med»-oppdrag (prosjekter av grunnleggende, tverrgående og kontinuerlig interesse) Prosjektnavn Kort beskrivelse Sentrale leveranser Status E-helse Monitor skal bidra til å skape et kunnskaps-grunnlag 1) Oversikt over eksisterende data-materiale og kartlegginger, og vurdering av Arbeidet ble satt i gang E-helse monitor for bedret gjennomførings-evne og nasjonal styring av e- egnethet for bruk i e-helse Monitor ( ) juni 2016, men noe helse. Prosjektet skal - gi en definisjon på e-helse tilpasset norsk kontekst - gi en oversikt over og vurdering av eksisterende tallmateriale og kart-legginger på e-helsefeltet - levere en utredning av ulike konseptvalg og faglig anbefaling av konsept for en nasjonal e-helse-monitor - levere gjennomførings-plan for anbefalt konseptvalg 2) Kartlegging og vurdering av erfaringer fra sammenliknbare land ( ) 3) Identifikasjon av sentrale målgrupper for e-helse monitor ( ) 4) Vurdering og prioritering av måleområder ( ) 5) Vurdering av behovet for produksjon av nye data ( ) 6) Operasjonalisere begrepet e-helse tilpasset norsk kontekst sett i sammenheng med internasjonale definisjoner ( ) 7) Sluttrapport ( ) forsinkelser i leveranser Trendanalyse Fremtidens ehelse Oppdraget skal styrke sektorens forståelse av IKT som helseog omsorgs-politisk virkemiddel og bidra til å øke oversettelses-kompetanse mellom teknologi, fag og politikk, stimulere til refleksjon og diskusjon rundt drivere og trender for utviklingen av helse og omsorg generelt, og e-helse spesielt. Produsere analyser, fakta-ark og presentasjoner. Bidra til oversikt, prioritering og for/etterarbeid på relevante arenaer internasjonalt (konferanser, seminarer og møter) i samarbeid med Direktorat for e-helse. 1) Avtale med analysebyrå om e-helse markedsundersøkelse 2) Analyserapport ) Utvikle fakta-ark 4) Nyhetspublikasjoner på ehelse.no og forskning.no (løpende) 5) Rapport basert på kvalitative intervjuer om utvikling av drivere og trender for utvikling av e-helsefeltet i Norge (des 2016) 6) Sluttrapport ( ) Arbeidet ble satt i gang juni 2016 Nasjonal kunnskapsbase for e-helse Bidra til kunnskapsbasert politikk og praksis på e- helseområdet ved å synliggjøre forsknings- og kunnskapsmiljøer, prosjekter og produksjoner, og relevante møteplasser og aktiviteter. 1) Oversikt over nasjonale forsknings- og kunnskaps-miljøer innenfor e-helse ( ) 2) Presentasjon av informasjon om miljøene og FoU-resultater på ehelse.no (løpende fra mai 2016) 3) Analyse av nasjonal kunnskapsstatus i forhold til nasjonale kunnskapsbehov på e-helse-området ( ) Arbeidet ble satt i gang juni 2016

81 Portefølje 2: En Innbygger En Journal Prosjektnavn Kort beskrivelse Sentrale leveranser Status Systematisk gjennomgang av utredningens kunnskapsgrunnlag Nullpunktsanalyse Plan for følgeforskning Nytt: Helhetlig IKTstøtte for terminologi og kodeverk Kompetansebygging NSE, Ikke igangsatt Forberedende arbeid igangsatt (under arbeid)

82 Portefølje 3: Erfaringer fra og effekter av nasjonale ehelse- løsninger Prosjektnavn Kort beskrivelse Sentrale leveranser Status Evaluering av pilot for multidose i e-resept. Mål: kunnskap om positive gevinster og eventuelle utilsiktede negative effekter, samt kunnskap om hvordan løsningen best kan innføres nasjonalt. Erfaringer med pilotering av elektroniske løsning for multidose i e- resept 1) Oversikt over erfaringer med elektronisk multidose i de skandinaviske landene ( ) 2) Kartlegge pasient-sikkerhet (måle avvik i Legemidler i Brukliste) ( ) 3) Dokumentere erfaringer med bruk i pilotkommunene og foreslå forbedringer ( ) 4) Sluttrapport ( ) Arbeidet ble satt i gang juni 2016 Mer og bedre bruk av kjernejournal Kvalitative analyse av legers erfaringer med kjernejournal (sykehus, fastlege og legevakt i Trondheim). Erfaringer med innføring. (Supplerende data) 1) Rapport fra undersøkelse av innføring av kjernejournal ( ) 2) Artikkel basert på kvalitativ studie sendt til Tidsskrift for DnLF 2017 Arbeidet ble satt i gang juni 2016 Effekter av digital innbyggertjenester Metoder for å måle effekter av e-helse-løsninger for innbyggere (identifisere, videreutvikle og prøve ut metodene på digital dialog og innsyn i journal) 1) Oppsummering av metoder fra litteraturgjennomgang ( ) 2) Utkast av metoder for de to aktuelle e-helsetjenester ( ) 3) Resultater på de to aktuelle e-helsetjenester ( ) 4) Sluttrapport ( ) Arbeidet ble satt i gang august 2016

83 Portefølje 4: Velferdsteknologi Prosjektnavn Kort beskrivelse Sentrale leveranser Status Fremskaffe oversikt over mangfoldet av Arbeidet ble satt i gang juni 2016 teknologiske løsninger og avdekke gode erfaringer fra utprøvinger Kunnskaps- og erfaringsoppsummering velferdsteknologi 1) Oversikt utprøvinger utenfor Velferdsteknologiprogrammet ( ) 2) Andre lands tilnærminger til og erfaringer med velferdsteknologi, inkl. arkitektur for datadeling ( ) 3) Indikatorer for velferdsteknologi til e-helsemonitor ( ) 4) Sluttrapport (1.4.17) Velferdsteknologi for familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser Bistå Horten og Drammen kommune med kunnskapsoppsummering og følgeforskning i deres teknologiutprøvings prosjekt for barn og unge med funksjonsnedsettelse 1) Oppsummering løsninger og utprøvinger i Norden ( ) 2) Følgeforskning av bruk i Horten og Drammen (datainnsamling avsluttet ) 3) Oppsummering av status ( ) 4) Sluttrapport (1.4.17) Arbeidet ble satt i gang juni 2016 Bruk av sosiale medier for å motvirke ensomhet blant eldre Fremskaffe kunnskap om hvordan kursing i bruk av teknologi (data, mobil, nettbrett) kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldre sine muligheter til å opprettholde sine sosiale nettverk (i forbindelse med pågående aktiviteter) 1) Statusrapport fra prosjekt ( ) 2) Komplett årlig statusrapport inkl. data fra: Kunnskapsoppsummering av lignende utprøvinger i Europa og USA, nettbaserte spørre-undersøkelser (belyse effekt og nytteverdi), intervjuer med deltakere om endringer i kontaktmønstre og ensomhet ( ) Arbeidet ble satt i gang juni 2016

84 11

85 Portefølje 5: Utredninger som understøtter strategiske beslutningsprosesser og planlagte satsninger Prosjektnavn Kort beskrivelse Sentrale leveranser Status Gi kunnskapsgrunnlag for strategisk utvikling og 1) Identifisere 3-5 relevante land/regioner/organisasjoner Arbeidet ble satt i gang juni Internasjonale anvendelse av helseregisterinformasjon. Som grunnlag for komparativt rammeverk 2016 referansecase for Prosjektet skal spesifikt gi innsikt i, hvordan ( ) nasjoner, regioner og/eller organisasjoner som 2) Gjennomføre analyse av referansecase (eier- og forvalterrollen, til rette-legging av datagrunnlaget. Rapport til «Prosjekt sekundærbruk av data er ledende i å utnytte helsedata har organisert seg og tilrettelagt datagrunnlaget sikkerhetsmessig og teknologisk. referansearkitektur og teknologiske fellesløsninger for nasjonale helseregistre» ( ) Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder Gi innsikt i utfordringer ved sammenhengende pasient-administrasjon når pasientforløp går på tvers av flere behandlingssteder Samle kunnskap om praksis for administrasjon av pasientforløp og hvordan IKT-systemer anvendes Ikke igangsatt (prosjektbeskrivelse under arbeid, evt. inngå i 2017-portefølje) Samhandlingsarena for pasienter og helsefaglig personell Dette forprosjektet skal bidra til følgeforskning i Digital Samhandlingsarena (DS). Utviklingsprosjektet drives fram av to selvstendige prosjekter som ledes av henholdsvis N. Ulstein (ehelse-dir.) og T. Normann (Helse Nord RHF). Pilotarena vil være Pasient-sentrerte helsetjeneste-team (PSHT) ledet av M. Rumpsfeld og M. Dalbakk ved UNN HF. Basert på workshoper og samarbeid i prosjektgruppen skal forprosjektet levere plan for forskning i Planen skal dekke a) teknologi-forskning i DS b) formativ evaluering av DS underveis og c) summativ evaluering. ( ) Arbeidet ble satt i gang juni 2016

86 Til diskusjon: innretning av portefølje 2017 I NUFA-møtet 3. februar 2016 (Sak 10/16) ble følgende prioriterte områder for porteføljen presentert: 1. Journalen som samhandlingsverktøy 2. Velferdsteknologi, mhelse og egenmestring 3. Helseanalyse Senere avklaringer (juni 2016): Programmet «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Direktoratet for e-helse fikk i oppdrag å følge opp utredningens anbefalinger for den kommunale helse- og omsorgssektoren. Oppdragsbrevet sier at det skal etableres et samarbeid mellom «Helseplattformen» og det nasjonale planarbeidet om tema som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen.

87 Innretning og konkretisering av portefølje 2017 Vi ber om NUFAs synspunkter på følgende innretning av fremtidig portefølje: 1. Journalen som samhandlingsverktøy: Helseplattformen En Innbygger En Journal 2. Velferdsteknologi, egenmestring og mhelse 3. Helseanalyse Gitt at Helseplattformen og EIEJ er i en tidlig fase, hvilke typer prosjekter vurderer NUFA at bør prioriteres på kort sikt? Eksempelvis: Erfaringsinnhenting fra internasjonale prosjekter? Nullpunktsanalyser for sentrale områder/kommunal helse- og omsorgsektor? Utredninger av utfordringer rettet mot utfordringer i kommunal helse- og omsorgsektor? Bygge kompetanse på sentrale tema (standardisering av praksis, pasientadministrasjon, m.m.)? Følgeforskning/evaluering av styringsmodellen for nasjonalt prosjekt? Hvilke behov ser NUFA for forsknings- og utredningsoppdrag på de andre prioriterte områdene?

88 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Realisering av et økosystem for velferdsteknologi Jon Helge Andersen, programleder Lars Kristian Roland, arkitekt Astrid Nyeng, prosjektleder

89 Vårt scope for velferdsteknologi Trygghetsskapende teknologier Utrednings- og behandlingsteknologier Mestringsteknologier Velværeteknologier 2

90 Overordnet målsetting; At nye tjenester og teknologi tas i bruk i norske kommuner Helsepolitiske målsetninger Trygghets- og mestringsteknologi skal være integrert i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 Bedre behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer Styrke brukerens mestring i hverdagen Gjennomføring Nasjonalt velferdsteknologiprogram Gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse KS Bidra til å danne grunnlag for nyskaping, bedre tjenester og næringsutvikling 3

91 Fem nasjonale oppdrag gitt av Stortinget fem satsninger 1 Trygghet- og mestring Mål Bidra til at mennesker kan gis økt trygghet for å kunne bo lengre hjemme. 2 Avstandsoppfølging av kronisk syke 3 Be Healthy@Be Mobile 4 5 Mål Gi personer med kroniske sykdommer bedre mulighet til å mestre egen sykdom Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt Mål Motvirke ensomhet og opprettholde kontakt blant eldre og pårørende Støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Mål Bidra til at WHO s verdensmål om 25% reduksjon i NCDs nås innen 2025 WHO / ITU Mål Bidra til at barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan delta i og mestre fritidsaktiviteter 4

92 Fem strategitiltak eller innsatsområder vi mener må til for å lykkes med programmet Puljespredning av trygghetsteknologi Etablere en nasjonal modell for tjeneste- og løsningsinnovasjon Realisere nasjonal infrastruktur som et økosystem Etablere en monitor for velferdsteknologi Realisere en velferdssimulator 5

93 Nærmere om infrastruktur (tiltak 3): Kommunene har felles utfordringer Hvorfor ikke la kommunene løse problemet selv eller i et samarbeid? I prinsippet kan kommuner løse dette hver for seg men; Svært dårlig samfunnsøkonomi Lite kostnadseffektivt å anskaffe samme infrastruktur i alle kommuner (potensielt hundrevis av ganger) Kostnader og kompetanse til forvaltning og drift Kostnader til videreutvikling «Én løsningskjede pr. velferdsteknologi-tjeneste» Manglende integrasjoner mellom velferdsteknologiløsningene og de «tunge» fagsystemene hindrer datadeling og god samhandling i helse- og omsorgstjenestene Mange «siloer» gir kostbar drift og forvaltning Nasjonalt ansvar å sikre reell datadeling og informasjonsflyt på tvers i sektoren ( aktører) Digitalisering er sektorovergripende (Digital agenda) Senker terskel og risiko for små- og mellomstore kommuner Side 6

94 Infrastruktur for deling av data mellom pasient og behandler

95 Vi ønsker å etablere et økosystem