NUIT-møte 5. september Direktoratet for e-helse

Transkript

1 NUIT-møte 5. september 2016 Direktoratet for e-helse

2 Kjøreplan NUIT 5.september 2016 Sak nr. Tittel Start Varighet Slutt 19/1 6 20/1 6 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt referat fra møtet 25.mai Revidert representasjon i NUFA og NUIT med presentasjonsrunde 10:00 5 min 10:05 Christine Bergland 10:05 20 min 10:25 Inga Nordberg 22/1 6 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan :25 1 t 11:25 Roar Olsen Inga Nordberg 23/1 6 Behov for samfinansiering :25 20 min 11:45 Inga Nordberg Lunsj 11:45 45 min 12:30 21/1 6 24/1 6 Èn innbygger èn journal 12:30 1,5 t 14:00 Roar Olsen Eventuelt 14:00 15 min 14: Christine Bergland

3 Sak 19/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Godkjenning av referat fra møtet NUIT 5. september 2016

4 Forslag til vedtak i NUIT 5.september 2016 NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet

5 Sak 20/16 Revidert representasjon for NUIT og NUFA NUIT 5. september 2016

6 Hensikt med saken Orientere om revidert representasjon i NUIT og NUFA

7 Bakgrunn Reviderte mandater for NUIT og NUFA ble vedtatt av Nasjonalt e-helsestyre 14.april 2016 I mai 2016 ble aktørene i Nasjonalt e-helsestyre formelt bedt om å utpeke representanter til NUIT og NUFA. Den norske legeforening (Dnlf) ble bedt om å utpeke representant for fastlegene I utvelgelsen av representasjon ble det lagt vekt på følgende: Balanse i antall representanter fra spesialisthelsetjenesten og kommunene Balanse i antall representanter med bakgrunn innen fag og IKT Balanse i geografisk representasjon og størrelse på aktørene Kontinuitet er viktig Revidert representasjon kom formelt på plass i august

8 Endringer på aktørnivå i NUIT og NUFA NUIT SLV og NAV er ikke lenger medlemmer av NUIT Nasjonal IKT HF og Norsk Helsenett SF har nå observatørstatus Helse Sør-Øst, som største RHF, har et medlem på fagdirektørnivå (i tillegg til direktør for teknologi og e-helse) Pasient- og brukerorganisasjon er representert NUFA Tannhelsetjenesten er ikke lenger medlem av NUFA Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten (inkl. fastlegerepresentant) har 8 medlemmer hver Pasient- og brukerorganisasjon er representert

9 Medlemmer og observatører i NUIT - 4 nye Navn: Christine Bergland Tittel: Direktør Aktør: Direktoratet for e-helse Navn: Line Richardsen Tittel: Avdelingsdirektør Aktør: KS Navn: Roger Schäffer Tittel: IT-direktør Aktør: Folkehelseinsituttet Navn: Thomas Bagley Tittel: Dir. teknologi og ehelse Aktør: Helse Sør-Øst RHF Navn: Marit Elisabeth Larssen Tittel: Rådmann Aktør: Giske kommune Navn: Morten Laudal Tittel: Fastlege Aktør: Fastlegene Navn: Erik M. Hansen Tittel: Adm. direktør IKT Aktør: Helse Vest RHF Navn: Wenche P. Dehli Tittel: Helse- og sosialdirektør Aktør: Kristiansand kommune Navn: Halvard Finstad Bergby Tittel: Pasientinteresserep. Aktør: Kreftforeningen Navn: Arild Pedersen Tittel: Adm. direktør IKT Aktør: Helse Midt-Norge RHF Navn: Endre Sandvik Tittel: Kommunaldirektør Aktør: Oslo kommune Observatør Navn: Håkon Grimstad Tittel: Administrerende direktør Aktør: Norsk Helsenett SF Navn: Bjørn Nilsen Tittel: IT-sjef Aktør: Helse Nord RHF Navn: Kari Støfringsdal Tittel: IT-sjef Aktør: Flora kommune Bilde mangler Observatør Navn: Gisle Fauskanger Tittel: Administrerende direktør Aktør: NIKT Navn: Anita Schumacher Tittel: Direktør for strategisk kompetanseutvikling Aktør: Helse Sør-Øst RHF Bilde mangler Navn: Jan-Arild Lyngstad Tittel: Divisjonsdir. Digitale tj. Aktør: Hdir Observatør Navn: Tor Eid Tittel: Spesialrådgiver Aktør: Helse- og omsorgsdep.

10 Medlemmer i NUFA (s.1 av 2) 8 nye Navn: Inga Nordberg Tittel: Divisjonsdirektør Styring og Standardisering Aktør: Direktoratet for e-helse Navn: Rune Sundset Tittel: Ass. fagdirektør Aktør: Helse Midt RHF Bilde mangler Navn: Kirsti Pedersen Tittel: Seksjonsleder Aktør: Oslo kommune Bilde mangler Navn: Per Meinich Tittel: Aktør: Helse Sør-Øst RHF Navn: Eivind Kristiansen Tittel: Virksomhetsarkitekt Aktør: NIKT Navn: Ann-Kristin Smilden Tittel: Prosjektleder Aktør: Bærum kommune Bilde mangler Navn: Meetali Kakad Tittel: Leder e-helse Aktør: Helse Sør-Øst RHF Navn: Bente Saltnes Nedrebø Tittel: Aktør: NIKT Navn: Thor Johannes Bragstad Tittel: Sivilingeniør III Aktør: Trondheim kommune Bilde mangler Navn: Torgny Neumann Tittel: Virksomhetsarkitekt Aktør: Helse Vest RHF Navn: Torun Risnes Tittel: Spesialrådgiver Aktør: KS Navn: Grethe Almenning Tittel: Systemkoordinator Aktør: Bergen kommune Navn: Per Olav Skjesol Tittel: IKT Sjef Aktør: Helse Midt RHF Navn: Egil Rasmussen Tittel: Spesialrådgiver Aktør: KS/Stavanger kommune Bilde mangler Navn: Thore Thommassen Tittel: Virksomhetsarkitekt Aktør: Helsedirektoratet Navn: Henrik Andreas Sandbu Tittel: Konstituert direktør for helsefag, forskning og utdanning Aktør: Helse Midt RHF Navn: Bjørn Eivind Berge Tittel: Rådgiver/IKT-koordinator Aktør: Bergen kommune Navn: Kirsten Petersen Tittel: Prosjektleder Aktør: Helsedirektoratet

11 Medlemmer i NUFA (s.2 av 2) Navn: Anders Grimsmo Tittel: Medisinskfaglig rådgiver Aktør: NHN Navn: Helge Bang Tittel: Senior rådgiver Aktør: Difi Bilde mangler Navn: Axel Kvale Tittel: Direktør arkitektur og utvikling Aktør: NHN Navn: Arnfinn Aarnes Tittel: Pasientinteresserep. Aktør: FFO Navn: Peter Holmes Tittel: Prosjektleder Aktør: FHI Bilde mangler Navn: Ida Trældal Rystad Tittel: Pasientinteresserep. Aktør: Diabetesforbundet Navn: Marta Ebbing Tittel: Fagdirektør helseregistre Aktør: FHI Navn: Torgeir Fjermestad Tittel: Fastlege Aktør: Fastlege (utnevnt av Dnlf)

12 Forslag til vedtak i NUIT 5.september 2016 NUIT tar saken til orientering

13 Sak 21/16 Èn innbygger èn journal NUIT 5. september 2016

14 Hensikt med saken Orientere om status på én innbygger èn journal, jf. oppdrag fra HOD for videre arbeid, av Drøfte foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt prosjekt/program

15 NUIT Møte 3/2016 Dato 5. September 2016 Saksliste 21/16 Direktoratet for e-helse orienterer om status på én innbygger èn journal, jf. oppdrag fra HOD for videre arbeid, av Sakstype Drøfting Direktoratet for e-helse inviterer NUIT til drøfting av foreløpig forslag til styringsstruktur og plan for etablering av nasjonalt prosjekt/program. Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. Side 16

16 Regjeringen har gitt sin tilslutning til hovedanbefalingen i «én innbygger én journal» og besluttet at «Helseplattformen» i Midt-Norge skal være et regionalt utprøvingsprogram Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Regjeringen har besluttet at programmet «Helseplattformen» i Helse Midt- Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. «Helseplattformen» skal ha nasjonal representasjon i styringen av programmet og nasjonal deltakelse og innflytelse i planlegging, gjennomføring og i faglige vurderinger av tema som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen. Direktoratet for e-helse skal starte planleggingen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Side 17

17 Relevante oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (1/2) Foretaksmøte 22. juni 2016 Foretaksmøte ber Helse Nord RHF / Helse Sør-Øst RHF / Helse Vest RHF om å: Bistå Helse Midt-Norge RHF i arbeidet med «Helseplattformen» Sikre aktiv deltaking i det nasjonale utredningsarbeidet i regi av Direktoratet for e-helse for å oppnå en best mulig samhandling mellom en nasjonal løsning for kommunene og de regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten Foretaksmøte ber Helse Midt-Norge RHF om å: Gjennomføre programmet «Helseplattformen» som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Sikre nasjonal representasjon i programstyret for og i arbeidet med «Helseplattformen» Sikre samarbeid med og innflytelse fra det nasjonale utredningsarbeidet i regi av Direktoratet for e- helse Sikre en fremdriftsplan for «Helseplattformen» som ivaretar disse hensynene Side 18

18 Relevante oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (2/2) Oppdragsbrev, 22. juni 2016 Vi ber Direktoratet for e-helse om å: Etablere en samarbeidsmodell inklusive aktuell styringsrepresentasjon mellom det nasjonale planarbeidet og «Helseplattformen». Bistå programmet «Helseplattformen» som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Utarbeide et beslutningsunderlag for innføring av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Beslutningsunderlaget skal omfatte gjennomføringsstrategi og fremdriftsplan, anbefalinger knyttet til styring roller og ansvar, kontrakts/anskaffelsesstrategi, kostnadsoverslag og finansieringsplan, samt plan for gevinstrealisering. Utarbeide satsingforslag for 2018 innen utgangen av november Vi ber samtidig om en delrapportering innen 1. oktober. Sikre aktiv deltakelse fra nasjonale fagmyndigheter, kommuner, spesialisthelsetjenesten og pasient- /brukerorganisasjoner i planarbeidet med en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Side 19

19 Helseplattformen kunngjorde konkurranse for ny pasientjournal 29. august 2016 Helse Midt-Norge RHF kunngjorde 29. august konkurranse om ny regional løsning for elektronisk pasientjournal* i Midt-Norge i samarbeid med kommunene i regionen. Anskaffelsens verdi er anslått til mellom 1,4 2,7 mrd. kroner, eks. MVA. Alle kommuner, øvrige offentlige virksomheter, fastleger, avtalespesialister, private institusjoner, o.a. kan inngå som kunder og del av avtalens omfang. Kjøpskontraktens varighet er 10 år etter at løsning er innført hos siste helseforetak. Aktuelle tilbydere skal kvalifiseres innen desember *) «EHR and certain adjacent systems» Side 20

20 Direktoratet for e-helse vil i samarbeid med sektor etablere en programorganisasjon for videre arbeid med «én innbygger én journal» Programmet vil ha ansvar for to hovedaktiviteter: planlegge for en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester * og sikre nasjonalt bidrag til Helseplattformen. Program «Én innbygger én journal» Hovedaktiviteter Planlegge gjennomføringsfase for felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester* Nasjonalt bidrag til Helseplattformen i Midt-Norge Formål Utarbeide gjennomføringsstrategi for nasjonal realisering Utarbeide beslutnings- og styringsunderlag for anskaffelse og innføring av felles nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester Mobilisering for gjennomføringsfase Mer helhetlig, nasjonal utvikling innen EPJ/PAS Legge grunnlag for størst mulig gjenbruk i videre nasjonal realisering Oppnå modning og mobilisering i virksomheter utenfor Midt-Norge *) I tråd med anbefalingen i utredning av «Én innbygger én journal», herunder at løsningen er integrert med spesialisthelsetjenesten Side 21

21 ILLUSTRATIV Foreløpig tidslinje for Nasjonalt program og Helseplattformen Aktivitet Helseplattformen* Prekvalifisering Konkurransegrunnlag 1. tilbyderforslag Dialogprosess Innstilling og kontrakt Tilpasning og innføring, fase 1 Innføring fase 2-X Nasjonalt program Bidrag til Helseplattformen - Programstyre og referansegrupper - Innspill til konkurransegrunnlag - Deltakelse i dialogprosess - Behandling av særtema Satsningsforslag 2018 Nasjonal gjennomføringsstrategi Styrings- og beslutningsunderlag for nasjonalt gjennomføringsprosjekt Forberedelse av anskaffelse Nasjonal anskaffelse Måned Nasjonal tilpasning og innføring, fase 1 Nasjonal tilpasning og innføring, fase 2-X *) Merk: Helseplattformens tidslinje er basert på offentlig kunngjøringsdokument ( ), men med antakelser for lengden på dialogprosess og tidslinje for tilpasning og innføring. Tidspunkt for nasjonale innspill til konkurransegrunnlag i 2017 og 2018 er tentativt. Side 22

22 FORELØPIG Helseplattformen og det nasjonale programmet vil etablere en samarbeidsavtale Aktivteter Tid Bidrag nasjonalt program Styring Sep Helseplattformens programstyre: tre nasjonale representanter Direktoratet for e-helse (medlem), stor kommune (observatør) og RHF (observatør) Helsefaglig referansegruppe: én to nasjonale representanter (Helsedir. og Direktoratet for e-helse) IKT referansegruppe: én nasjonal representant fra Direktoratet for e-helse. I tillegg inngår fire representanter fra øvrige RHF og Nasjonal IKT. Eventuelt representanter fra kommunesektor Referansegruppe for kommuner: tre fem kommuner utenfor Midt-Norge Kunngjøring av anskaffelse og pre-kvalifisering av tilbydere Juni. des Direktoratet for e-helse gir innspill på kunngjøringsdokument Nasjonalt program deltar i tilbyderkonferanse Helseplattformen konsulterer nasjonalt program om pre-kvalifisering av tilbydere Konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon Feb Aug Sep. des. 2016: Nasjonal prosess for innspill til 1. konkurransegrunnlag Nasjonal prosess for vurdering av oppdaterte konkurransegrunnlag Dialogprosess med tilbydere Apr Aug Delta med 2-5 personer i dialog- og vurderingsprosess Særtema av nasjonal betydning Des Bistand i vurdering av særskilte tema og ev. beslutningsprosesser for nasjonale krav Side 23

23 FORELØPIG Det nasjonale programmet vil bli involvert i Helseplattformens beslutningsprosesser Beslutningssaker Kunngjøring av konkurranse Prekvalifisering av tilbydere Konkurransegrunnlag Evalueringsmodell og tildelingskriterier Nedvalg av tilbydere Innstilling av leverandør Nasjonalt program skal konsulteres. Helseplattformen er hovedansvarlig og utførende. Gjennomføringsstrategi / innføringsplan Fremtidig drifts- og forvaltningsmodell (IKT og helsefag) Side 24

24 Høsten 2016 skal det nasjonale programmet gi innspill til Helseplattformens første versjon av konkurransegrunnlag FORELØPIG Helseplattformens konkurransegrunnlag beskriver grunnlaget for konkurransen ifht. omfang, funksjonalitet, innføring, tekniske og merkantile forhold. Det «rammer inn» anskaffelsen og omfatter beskrivelser av behov, brukerscenarioer og krav. Konkurransegrunnlaget oversendes kvalifiserte tilbydere i februar 2017, og blir videreutviklet gjennom dialogprosessen i 2017 og Nasjonal deltakelse i utvikling av konkurransegrunnlaget og konsenus på sentrale kravområder øker muligheten for senere nasjonal gjenbruk. september oktober november desember 2017 januar februar Dok tilgjengelig Etabl. arbeidsgruppe Lese, identifisere problemstillinger Tilbakemelding Sammenstilling Forankring Endelig kvalitetssikring Helseplattformen Arbeidsmøte 1: Introduksjon til dokumentasjon Arbeidsmøte 2: Diskusjon av tema og problemstillinger Foreløpige nasjonale tilbakemeldinger til Helseplattformen Samlede nasjonale innspill til Helseplattformen 1. feb Første versjon av kravspesifikasjon sendes leverandører Side 25

25 FORELØPIG Vi ønsker å etablere en nasjonal arbeidssgruppe for å gi innspill på Helseplattformens konkurransegrunnlag Kompetanseområde Aktør/virksomhet Funksjonelt Teknisk Merkantilt / juridisk SUM Ønsker bredt sammensatt gruppe med ulike fagområder og fra ulike aktører. Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet 1 1 Folkehelseinstituttet 1 1 Spesialisthelsetjenesten inkl. NIKT Kommunal helse- og omsorg NHN 1 1 Pasient- og brukerforeninger SUM Fagområder: 1. Helsefag/funksjonelt Kommunale helse- og omsorgstjenester inkl. allmennlegetjenester Spesialisthelsetjenester (somatiske tjenester, rus og psykisk helsevern) 2. IKT IKT strategi, arkitektur, standarder, kodeverk og terminologi 3. Juridisk / merkantilt Helserett, vurdere behov og krav ifht i lov- og forskrift Merkantile vurderinger, anskaffelse/konkurranserett Personvern og informasjonssikkerhet Særtema blir behandlet i videre prosess i 2017 og 2018, og vil sannsynligvis kreve at ytterligere fagpersoner/arbeidsgrupper etableres. Foreløpig definerte særtema: Helsefaglig standardisering og arbeidsprosesser Standarder, kodeverk og terminologi (helsefag og IKT) Kommunal saksbehandling og avgrensning mot øvrige kommunale tjenester Legemiddelhåndtering Beslutningsstøtte Informasjonssikkerhet og tilgangsstyring Personvern Helseanalyse, helseovervåking og beredskap Datakonvertering Velferdsteknologi og personlig helseteknologi Grunndata Nasjonal leverandørfunksjon Side 26

26 Det nasjonale programmet skal planlegge realisering av det anbefalte startpunktet i kommunesektoren (1/2) Foreløpig styringsramme Leveranser Beskrivelse Arbeidet legger foreløpig til grunn en fremdrifts- og leveranseplan som gjør det mulig å iverksette anskaffelse tidligst 2. halvår 2018 eller i Nasjonal programorganisasjon og styringsmodell Mobilisering av ressurser til nasjonale roller i «Helseplattformen» Eventuell etablering av styringsgruppe for nasjonalt program Mandat og plan for nasjonalt program Etablering av nasjonal programorganisasjon, referansegrupper og arbeidsgrupper Etablering av samarbeid og koordinering med relevante andre tiltak, program og prosjekter Satsingsforslag 2018 Satsningsforslag for budsjettprosess 2018 iht. oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet Side 27

27 Det nasjonale programmet skal planlegge realisering av det anbefalte startpunktet i kommunesektoren (2/2) Foreløpig styringsramme Leveranser Beskrivelse Arbeidet legger foreløpig til grunn en fremdrifts- og leveranseplan som gjør det mulig å iverksette anskaffelse tidligst 2. halvår 2018 eller i Nasjonal gjennomføringsstrategi Strategi for nasjonal realisering av «Én innbygger én journal» og innføring av nasjonal løsning for kommunal helseog omsorgstjeneste Oppdeling av utviklingsretning og fremdriftsplan Anskaffelsesstrategi og kontraktsstrategi Finansieringsmodell Styringsunderlag for nasjonalt gjennomføringsprosjekt (iht. valgt gjennomføringsstratgi og prosjektnedbrytning) Mål, rammebetingelser og prosjektstrategi Prosjektstyringsbasis Kostnadsoverslag, budsjett og investeringsplan Gevinstrealiseringsplan Fremdriftsplan Side 28

28 ILLUSTRATIVT Gjenomføringsstrategien skal gi veikartet for realisering av «én innbygger én journal» Helseplattformen, region Midt-Norge Anskaffelse Tilpasning Innføring Helse Nord RHF Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Helse Vest RHF Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Helse Sør-Øst RHF Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Nasjonal, kommunal løsning* Plan Anskaffelse Tilp./innf. Fase 1 Tilp./innf. Fase 2 Tilp./innf. Fase 3 Tilp./innf. Fase 4 «Én innbygger én journal» Prosjekter i kommunene Prosjekter hos fastleger, avtalespes. o.a. Nasjonale fellesløsninger *) I tråd med anbefalingen i utredning av «Én innbygger én journal», herunder at løsningen er integrert med spesialisthelsetjenesten Side 29

29 ILLUSTRATIVT Gjenomføringsstrategien skal gi veikartet for realisering av «én innbygger én journal» Eksempel på sentrale avklaringer Helseplattformen, region Midt-Norge Anskaffelse Tilpasning Innføring Helse Nord RHF Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Helse Vest RHF Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Helse Sør-Øst RHF Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Funksjonelt ambisjonsnivå og omfang Prosjektnedbrytning og fremdriftsplan Nasjonal, kommunal løsning* Plan Anskaffelse Tilp./innf. Fase 1 Tilp./innf. Fase 2 Tilp./innf. Fase 3 Tilp./innf. Fase 4 Kontrakts- og anskaffelsesstrategi Finansieringsmodell Prosjekter i kommunene Drifts- og forvaltningsmodell Styringsmodell og organisering Prosjekter hos fastleger, avtalespes. o.a. Nasjonale fellesløsninger *) I tråd med anbefalingen i utredning av «Én innbygger én journal», herunder at løsningen er integrert med spesialisthelsetjenesten Side 30

30 ILLUSTRATIVT Gjenomføringsstrategien skal gi veikartet for realisering av «én innbygger én journal» Eksempel på sentrale avklaringer Helseplattformen, region Midt-Norge Helse Nord RHF Helse Vest RHF Anskaffelse Tilpasning Innføring Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Verifisere at det finnes løsninger som tilfredsstiller krav til felles, regional løsning Kostnadsnivå og finansieringsmodell Utløsning av opsjoner og innføringsplan Drift- og forvaltningsmodell Helse Sør-Øst RHF Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Nasjonal, kommunal løsning* Plan Anskaffelse Tilp./innf. Fase 1 Tilp./innf. Fase 2 Tilp./innf. Fase 3 Tilp./innf. Fase 4 Prosjekter i kommunene Prosjekter hos fastleger, avtalespes. o.a. Nasjonale fellesløsninger *) I tråd med anbefalingen i utredning av «Én innbygger én journal», herunder at løsningen er integrert med spesialisthelsetjenesten Side 31

31 ILLUSTRATIVT Gjenomføringsstrategien skal gi veikartet for realisering av «én innbygger én journal» Eksempel på sentrale avklaringer Helseplattformen, region Midt-Norge Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Anskaffelse Tilpasning Innføring Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Neste generasjon EPJ/PAS (Arena) Funksjonelt ambisjonsnivå og tidsplan for realisering av neste generasjons EPJ/PAS basert på DIPS Arena Harmonisering av neste generasjons EPJ/PAS Ev. konsolidering Nasjonal, kommunal løsning* Plan Anskaffelse Tilp./innf. Fase 1 Tilp./innf. Fase 2 Tilp./innf. Fase 3 Tilp./innf. Fase 4 Prosjekter i kommunene Prosjekter hos fastleger, avtalespes. o.a. Nasjonale fellesløsninger *) I tråd med anbefalingen i utredning av «Én innbygger én journal», herunder at løsningen er integrert med spesialisthelsetjenesten Side 32

32 ILLUSTRATIVT Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å etablere et tett samarbeid med «Helseplattformen» og å planlegge den nasjonale realieringen av «én innbygger én journal» i tett samarbeid med sektor Samarbeidet med «Helseplattformen» skal bidra til mer helhetlig nasjonal utvikling og størst mulig gjenbruk i videre nasjonal realisering Kommune HMN Styre HOD KMD Region Midt-Norge Helseplattformen Nasjonalt program «Én innbygger én journal» KS og kommuner Programstyre Programledelse Direktoratet for e-helse Styringsgruppe Programledelse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Prioriteringsutvalget (NUIT) Fagutvalget (NUFA) Spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Anskaffelse Innføring Realisering Bidrag Helseplattformen Nasjonal plan Pasient- og brukerorg. Referansegruppe(r) Referansegruppe(r) Referansegruppe(r) Arbeidsgrupper Referansegrupper Deltakelse og representasjon Fagforeninger Andre tiltak/ programmer Side 33

33 ILLUSTRATIVT Nasjonalt e-helsestyre ga i juni 2016 tilslutning til at det bør etableres en egen styringsgruppe for videre nasjonalt arbeid med «Én innbygger én journal» Forslag fra Direktoratet for e-helse om at det opprettes styringsgruppen med sammensetning og møtefrekvens som gjør det mulig å gå inn i sentrale problemstillinger og faglige vurderinger. Krav til representasjon, og dermed gruppens størrelse, kan likevel gjøre det krevende med mer enn 4 møter per år. Et alternativ er å opprette et arbeidsutvalg med et mindre antall representanter som behandler saker i forkant av styringsgruppemøtene. Fremtidige bestillere og brukere av løsningen bør være del av styringsgruppen. I drøftinger med aktører er det kommet forslag om at NEHS beholdes som styringsgruppe for «Én innbygger én journal», om nødvendig med økt møtehyppighet og møtevarighet. Den foreslåtte styringsgruppen kan eventuelt fungere som representativ arbeidsgruppe. Nasjonale fagmyndigheter Kommunesektor Direktoratet for e-helse Christine Bergland KS NN Helsedirektoratet NN Kommunerepr. NN, stor kommune Nord NN, stor kommune Midt NN, stor kommune Vest NN, stor kommune Sør-Øst Folkehelseinstituttet NN Kommunerepr. NN, liten/mellomstor kommune Fastlegerepr. NN Spesialisthelsetjenesten Pasienter og brukere HF, Nord NN, UNN Pasient-/brukerrepr. NN, pasient-/brukerforening NN, pasient-/brukerforening HF, Midt-Norge NN, St. Olav Helsefag og fagforeninger HF, Vest NN, Haukeland / Stvg. Fagforeninger NN, Legeforeningen NN, Sykepleierforbundet NN, Fagforbundet IKT Leder helsefaglig referansegruppe NN Leder IKT referansegruppe NN Helseplattformen, Midt-Norge Norsk Helsenett SF NN Helseplattformen Torbjørg Vanvik Side 34

34 Et alternativ er at Nasjonalt e-helsestyre fortsetter som styringsgruppe inntil videre og at styringsmodellen suppleres med et råd eller utvalg som vurderer programmets innstillinger ILLUSTRATIVT Kommune HMN Styre HOD KMD Region Midt-Norge Helseplattformen Nasjonalt program «Én innbygger én journal» KS og kommuner Programstyre Programledelse Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet Anskaffelse Innføring Realisering Referansegruppe(r) Referansegruppe(r) Referansegruppe(r) Bidrag Helseplattformen «Innstillingsråd» Programledelse Nasjonal plan Folkehelseinstituttet Prioriteringsutvalget (NUIT) Fagutvalget (NUFA) Pasient- og brukerorg. Fagforeninger Deltakelse og representasjon Arbeidsgrupper Referansegrupper Andre tiltak/ programmer Side 35

35 Et alternativ er at Nasjonalt e-helsestyre fortsetter som styringsgruppe inntil videre og at styringsmodellen suppleres med et råd eller utvalg som vurderer programmets innstillinger ILLUSTRATIVT Nasjonale fagmyndigheter og virksomheter Kommunesektor Direktoratet for e-helse Christine Bergland (leder) Helsedirektoratet NN Spesialisthelsetjenesten 4 representanter på tvers av ledelse, helsefag og IKT Folkehelseinstituttet NN 4 representanter på tvers av ledelse, helsefag og IKT Norsk Helsenett SF NN Pasienter og brukere Helsefag og fagforeninger 2 representanter 3 representanter Helseplattformen, Midt-Norge Helseplattformen Torbjørg Vanvik Side 36

36 Forslag til vedtak i NUIT 5.september 2016 NUIT tar saken til orientering og ber aktørene innarbeide innspill fremkommet i møtet

37 Sak 22/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan NUIT 5. september 2016

38 Sak Nasjonal strategi og handlingsplan Strategi og handlingsplan NUIT 5. september, 2016

39 Formål med saken Drøfte utkast til prioriterte hovedmål og delmål i nasjonale e-helsestrategi Presentere analyse av hvordan dagens nasjonale portefølje understøtter disse

40 Rammeverket vi bruker for strategi og handlingsplan bygger på WHOs rammeverk for e- helsestrategi

41 I den strategiske analysen tok vi utgangspunkt i effektområder for e- helseutviklingen og innbyggersegmentering Innbyggerens forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Helsepersonells oppgaveløsning og kunnskapsbasert ytelse av helsehjelp Innbyggerens helsetjeneste Kunnskapsbasert planlegging, styring og kvalitetsforbedring

42 E-helsestrategien skal understøtte de helsepolitiske målene (normative behovene) gjennom et høyt ambisjonsnivå for e-helse og samhandling Strukturelle endringer Tjenesteutvikling Kvalitet og pasientsikkerhet Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Meld. St. 11 ( ) Personvern og sykehusplan Meld. St. 27 ( ) Digital agenda Norge

43 Overordnede teknologiske trender Sosiale media Mobile plattformer Analyseplattformer Skyplattformer Tingenes Internett (IoT) Digitale teknologier som tillater innbyggere til å: Få bedre tilgang til tjenester Kunne delta i prosesser som berører dem Ta mer informerte beslutninger Delta i virtuelle nettverk med andre som har samme interesser Skifte fra stasjonære løsninger til mobile løsninger Stor prosesseringskraft Enkelt å bruke Personnære enheter Avanserte dataanalysemuligheter Algoritmer som utnytter store mengder data Maskiner utfører analytiske oppgaver raskere, bedre og mer presist enn mennesker Tradisjonell IT produksjon settes ut i skyen Infrastruktur (IaaS), plattformer (PaaS) og applikasjoner (SaaS) er tilgjengelig for «alle» Tungvekts-IKT blir mindre differensierende «Ting» som føler, måler, ser og som er tilkoblet Internett The number of connected things is set to explode, with Gartner forecasting it will reach 25 billion by Innbyggeren som partner og deltakere Nye måter å nå grupper av innbyggere (f.eks. kroniske sykdommer) Møte mellom innbygger og helsetjenesten trenger ikke å være stedbundet Innbyggeren vil generere mye helseinformasjon Store mengder helsedata om store populasjoner kan hentes inn og kobles fra forskjellige kilder Innbyggere vil få tilgang til «diagnoseverktøy» Muligheter for å effektivisere e- helse produksjon Understøtter helhetlige og koordinerte forløp og samhandlingsmodeller Klinikere og deres pasienter vil ha tilgang til biometrisk og andre former for informasjon fra et bredt spekter av nettverksenheter. Fjernovervåking, varsling og trendmåling uansett hvor pasienten er

44 Samfunnsmål for helse- og omsorgspolitikken Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan Et bærekraftig velferdssamfunn for god helse og gode liv - rustet til å møte dagens og morgendagens utfordringer En sunnere befolkning Livskvalitet og mestring for innbyggere Pasientsentrerte tjenester Effektivitet og kvalitet i behandling Pasientsikkerhet og likhet i tilbud Fremme helse, forebygge at sykdom oppstår. Aktivt deltakende innbyggere. Fokus på den enkeltes livsverdier og behov, i sykdom og helse Helhetlige og koordinerte helseog omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov Når behovet for helsehjelp er der Ikke risikere å påføre skade. Tilgang til likeverdige tilbud for alle

45 Gap mellom dagens situasjon og de politiske målsetningene for e-helse gir framtidig behov Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Helse- og omsorgstjenesten bruker i dag mye ressurser på oppgaver som enkelt kan overlates innbyggerne selv gjennom velutviklede digitale innbyggertjenester. Pasienter og innbyggere, på sin side, bruker unødvendig lang tid på å få utført gjøremål som enkelt kunne vært gjort digitalt, og de må forholde seg til begrensninger i åpningstider og kommunikasjonskanaler. I situasjoner hvor pasienten mangler tilgang til relevant informasjon, er samarbeid med og involvering av innbyggerne i arbeidsprosesser, behandling og egen helse mer tungvint enn nødvendig. Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte i for sin oppgaveløsning Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser). Pasientinformasjon er i stor grad ustrukturert og det mangler felles terminologi og begrepsapparat som muliggjør semantisk interoperabilitet. Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring. Disse funksjonene er nødvendige for å styrke pasientsikkerheten og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Dagens samhandlings- og kommunikasjons-infrastruktur har lav endringsevne og er ikke tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon. Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Dagens elektroniske pasientjournal er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert og er i liten grad strukturer Styring, organisering og finansiering av e-helse skal gi målrettede og effektive leveranser Det er økende forventinger i befolkning, hos helsepersonell og blant beslutningstakere knyttet til e-helse. Samtidig er tilgangen på ressurser, både kapital og kompetanse, begrenset. Sektorens nasjonale styringsmodell er ung, ennå ufullstendig og for svak; mangler disposisjon over finansielle virkemidler til å sikre en felles porteføljestyring av sektorovergripende IKT-tiltak og må innholdsmessig utvikles, for eksempel innen e-helsefaglig styring og forvaltning. Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier i forhold til anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger

46 Det ble før sommeren gjennomført en prosess med sektoren for å få innspill til langsiktige ambisjoner og prioritering av mål på kort og mellomlang sikt NUFA: 3. februar Effektområde 1: Innbyggerens forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Effektområde 2: Helsepersonells oppgaveløsning Effektområde 3: Kunnskapsbasert planlegging, styring og kvalitetsforbedring 28. april 22. juni NUIT: 3. mars 25. mai Sektormøter 1:1: Prioritering av innbyggergruppene 1-3 Prioritering av forebygging og proaktiv intervensjon Innbyggertjenester må være tilgjengelige for pårørende og pasienten/innbyggeren Innsyn i journal og styring av tilgang bør prioriteres Elektronisk deling av informasjon på tvers av virksomhetene (ref. effektområde 2) Velferdsteknologi er viktigst for kronikere, men man bør også fortsette med utvalgte tiltak rettet mot de sykeste, f.eks. avstandsoppfølging Tilgang til kjerneinformasjon på tvers av aktører, inkludert akuttmedisinske nettverk Infrastruktur og verktøy for enkel tilgang til journal (lese og skrive) uavhengig av lokasjon Elektronisk deling av informasjon på tvers av virksomheter. Alle aktører må kobles til Norsk Helsenett. Integrering av utvalgt og relevant kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte, men prioriteres likevel lavere enn tilgang til kjerneinformasjon og elektronisk deling av informasjon Etablere en helseanalyse plattform med tilgang til opplysninger fra de mest sentrale helseregistrene Uvikling av kvalitetsregistrene forankres sterkere i de regionale helseforetakene og knyttes tettere opp mot de regionale IKTstrategiene Helse Midt-Norge RHF Helsedirektoratet NHRP-arbeidsutvalg Infrastruktur og sikkerhet må på plass Proaktiv strategi knyttet til juridiske krav og behov Effektområde 4: Målrettet og effektiv leveranse av e-helse Forventning om at Direktoratet for e-helse skal ta en større rolle i innføring av nye tjenester og funksjonalitet Strategien må synliggjøre behov for implementeringskompetanse

47 Utkast til langsiktig ambisjon for effektområdene ble drøftet i Nasjonalt e- helsestyre 6. juni Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking Styring, organisering og finansiering av e-helse skal gi målrettede og effektive leveranser

48 I arbeidet med prioriterte mål på mellomlang sikt må vi ta stilling til noen sentrale problemstillinger Innsats på kort/mellomlang sikt vs. lang sikt? Knapphet på ressurser? Avhengigheter og overlapp i formål? Hvilke tjenester og i hvilket omfang? Prioritering av innbyggergrupper? Hvilke behov hos helsepersonell skal løses? Hvordan effektivisere tilgangen på analysedata? Hvordan styre, organisere og finansiere leveranser? Hvordan ta et enda større nasjonalt ansvar for IKT? Rollen til den offentlige helse- og omsorgstjenesten?

49 Basert på ambisjonene og innspillene fra sektoren har vi formulert et utkast til prioriterte hovedmål og delmål på mellomlang sikt (2023) Langsiktig ambisjon Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Hovedmål og delmål Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Mål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde 3.1 : Analysedata hentes automatisk fra pasientjournal og andre primærkilder. 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon 3.2 : Personidentifiserbare opplysninger er enkelt tilgjengelige for helsepersonell og forskere. 3.3 : Oppdatert og aggregert informasjon er enkelt tilgjengelig for ledere, myndigheter og helsepersonell. Mål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne 4.1 : Felles behov løses gjennom felles løsninger 4.2: Leverandørmarkedet er aktivt i utvikling og leveranse av e-helse 4.3 : Rettferdig og forutsigbar finansiering sikrer skalerbarhet

50 Hovedmål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag Nytte #1.3: Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak #1.2: Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte #1.1: Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Utvikling Hvilke forventninger vil innbyggerne ha til digitale tjenester og kommunikasjon?

51 Hovedmål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis Medisinsk beste praksis (generell) #2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Medisinsk beste praksis tilpasset kontekst (spesifikk) #2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy #2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon

52 Hovedmål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde Opplysningstype Ledere og myndigheter Helsepersonell Forskere Informasjons- og kunnskapskilder Personidentifiserbare opplysninger Kvalitetsforbedring Basert på samtykke #3.2: Personidentifiserbare opplysninger er enkelt tilgjengelige for helsepersonell og forskere #3.1: Helsedata hentes mest mulig automatisk fra pasientjournal og andre primærkilder. Aggregerte og anonymisert opplysninger Planlegging og utvikling Styring Helse-overvåking Kontinuerlig læring Kvalitetsforbedring Metodeutvikling #3.3: Oppdaterte og aggregerte opplysninger er enkelt tilgjengelige for ledere, myndigheter og helsepersonell

53 Hovedmål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne #4.1: Felles behov løses gjennom felles løsninger #4.2: Leverandørmarkedet er aktivt i utvikling og leveranse av e-helse #4.3: Rettferdig og forutsigbar finansiering sikrer utbredelse og god forvaltning

54 Sektoren er og skal være tungt involvert i arbeidet Etablere langsiktig ambisjon Utarbeide utkast til prioriterte mål og identifisere innsatsområder Juni Juli August September Andre møter som skal bekreftes: IKT Norge Oppfølgingsmøte Helsedirektoratet

55 Dette målbildet drøfter vi nå med sektoren og etter at vi har oppsummert innspillene vil vi presentere oppdaterte hovedmål og delmål Tilbakemeldinger så langt Sterkere styring (redusere den fragmenterte løsningsportefølje i kommunene) Tettere samarbeid mellom e-helse og kommunene om utvikling av nasjonale felleskomponenter Sikre et felles målbilde og IKT-arkitektur som omfatter hele verdikjeden KS må bli sterkere hvis staten skal lykkes Tydeligere myndighetsrolle Tilstrekkelig nasjonal finansiering Fokus på primærforebygging Sammenhengen mellom god informasjon og tjenestene Pasient- og brukerrettigheter i beslutningsstøtteverktøy Effektivitet og hvordan man kan håndtere flere pasienter og oppnå bedre behandling for flere Uryddig at Direktoratet for e-helse har en dobbeltrolle (myndighet-leverandør) Konsensusbasert styringsmodell er krevende ved behov for tydelige prioritering og beslutninger Uforutsigbar finansieringsmodell Tydelig kobling til retningslinjer, veiledere og øvrige normerende informasjon Fokus på at ledelse og forvaltning på ulike nivåer skal ha gode analyser og informasjon Skille tydeligere mellom forskere og helsepersonell

56 Hensikten med målene er at de skal gi retning og grunnlag for prioritering på kort og mellomlang sikt Langsiktig ambisjon Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Hovedmål og delmål Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Mål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde 3.1 : Analysedata hentes automatisk fra pasientjournal og andre primærkilder. 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon 3.2 : Personidentifiserbare opplysninger er enkelt tilgjengelige for helsepersonell og forskere. 3.3 : Oppdatert og aggregert informasjon er enkelt tilgjengelig for ledere, myndigheter og helsepersonell. Mål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne 4.1 : Felles behov løses gjennom felles løsninger 4.2: Leverandørmarkedet er aktivt i utvikling og leveranse av e-helse 4.3 : Rettferdig og forutsigbar finansiering sikrer skalerbarhet

57 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan skal etableres i løpet av året Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Planlegge Delprosjekt: Strategi Etablere rammeverk Definere effektområder Beskrive kapabiliteter Etablere langsiktig ambisjon Utarbeide utkast til mål Forankre og justere mål Utarbeide utkast til KPIer Delprosjekt: Handlingsplan Kartlegge eksisterende planer Analysere portefølje Identifisere innsatsområder og tiltak Delprosjekt: Styring, organisering & finansiering Beskrive utfordringsbildet Drøfte alternativer Utarbeide prinsipper Detaljere løsningsforslag Nasjonalt e-helsestyre

58 Vi ønsker at NUIT gir innspill og kommentarer på utkast til prioritert målbilde på mellomlang sikt Hovedmål og delmål Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Mål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde 3.1 : Analysedata hentes automatisk fra pasientjournal og andre primærkilder. 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon 3.2 : Personidentifiserbare opplysninger er enkelt tilgjengelige for helsepersonell og forskere. 3.3 : Oppdatert og aggregert informasjon er enkelt tilgjengelig for ledere, myndigheter og helsepersonell. Mål 4: Én felles styringsmodell og leveransefunksjon sikrer god gjennomføringsevne 4.1 : Felles behov løses gjennom felles løsninger 4.2: Leverandørmarkedet er aktivt i utvikling og leveranse av e-helse 4.3 : Rettferdig og forutsigbar finansiering sikrer skalerbarhet

59 E-helsestrategi og handlingsplan Analyse av hvordan dagens nasjonale portefølje understøtter måloppnåelse NUIT

60 Tiltak er vurdert opp mot utkast til hvert enkelt prioritert delmål og mot hovedmål samlet Langsiktig ambisjon Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Hovedmål og delmål Hovedmål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag Delmål 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt Delmål 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte Delmål 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak Hovedmål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis Delmål 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt Delmål 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy Delmål 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon Hovedmål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde Delmål 3.1 : Analysedata hentes automatisk fra pasientjournal og andre primærkilder. Delmål 3.2 : Personidentifiserbare opplysninger er enkelt tilgjengelige for helsepersonell og forskere. Delmål 3.3 : Oppdatert og aggregert informasjon er enkelt tilgjengelig for ledere, myndigheter og helsepersonell E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver

61 Metodikk Første del av analysen vurderer i hvilken grad de 47 tiltak i dagens nasjonale portefølje understøtter mål 1-3 og i hvilken fase prosjektet er i forhold til å realisere effekt. Vurderingsskala er 0 til 4, hvor 4 representerer at tiltaket i høy grad understøtter delmålet, og 0 betyr at tiltaket ikke treffer delmålet. Neste steg vurderer den totale måloppnåelsen ved å vurdere tiltakene med høy og middels måloppnåelse mot innhold og utbredelse på relevante aktører. Antatt oppfyllelse av hvert delmål i 2023 er gjort skjønnsmessig ut fra innhold og forventet utbredelse i helsetjenesten E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver

62 Tiltak som er en forutsetning (fundament) for hovedmålene Virkemiddel som adresseres Lov og regelverk Standarder og kodeverk Personvern og informasjonssikkerhet Infrastruktur og arkitektur Konsept Utvikling Implementering Type prosjekt Tiltaket er en forutsetning for minst ett av målene Tiltaket bidrar til oppnåelse av minst ett av målene E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver

63 Hovedmål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag I hvilken grad realiseres delmålene i 2023 med dagens portefølje Mål 1: Innbyggere med behov for kontinuerlig behandling og oppfølgning mestrer sin hverdag 1.1 : Innbyggeren administrerer sine tjenester og rettigheter enkelt 1.2 : Innbyggeren opplever tjenestene som tilgjengelige og koordinerte Dagens portefølje og ressursinnsats realiserer digitale tjenester som gjør at innbyggeren enkelt kan administrere sine tjenester og rettigheter. Tilstanden i 2023 ved full realisering av eksisterende tiltak vil være rettet mot å møte de grunnleggende forventingene til alle innbyggerne. Måloppnåelsen forutsetter at det settes av nødvendige midler for å realisere nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, samt at satsingen innenfor velferdsteknologi sikres finansiering og koordinering. 1.3 : Innbyggeren mestrer sin hverdag og gjennomfører forebyggingstiltak 0% 20% 40% 60% 80% 100% E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver

64 Hovedmål 2: Helsepersonell har tilgang til effektive verktøy for informasjons- og kunnskapsdeling I hvilken grad realiseres delmålene i 2023 med dagens portefølje Mål 2: Helsepersonell har tilgang til vesentlige helseopplysninger og beste praksis 2.1: Helsepersonell deler og bruker vesentlige helseopplysninger effektivt 2.2: Beste praksis er integrert i helsepersonellets arbeidsverktøy Innen 2023 vil Helseplattformen ha sørget for mekanismer for å integrere kunnskaps, prosess- og beslutningsstøtte i HMN. Det finnes imidlertid ingen nasjonale tiltak som sikrer prosessen med å utforme, formidle og tilpasse faglige retningslinjer i en form som kan anvendes i prosess- og beslutningsstøtte i EPJ Ut over helseplattformen er det heller ingen tiltak som sikrer tilgang til å etablere og endre koordinerte og helhetlige forløp. 2.3: Prosess- og beslutningsstøtte reduserer uønsket variasjon 0% 20% 40% 60% 80% 100% E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver

65 Hovedmål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde I hvilken grad realiseres delmålene i 2023 med dagens portefølje Mål 3: Analysedata er tilgjengelig gjennom en felles nasjonal kilde 3.1 : Analysedata hentes automatisk fra pasientjournal og andre primærkilder. Få tiltak dedikert til å realisere hovedmål 3 Utviklingen på hovedmål 3 er sterkt avhengig av utviklingen på hovedmål 2, dvs forutsetter et implementert avansert EPJ for å oppnå kompletthet i strukturerte data 3.2 : Personidentifiserbare opplysninger er enkelt tilgjengelige for helsepersonell og forskere. 3.3 : Oppdatert og aggregert informasjon er enkelt tilgjengelig for ledere, myndigheter og helsepersonell. 0% 20% 40% 60% 80% 100% E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver

66 Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver 0.4 Side 68

67 Samlet vurdering av porteføljen med hensyn til hvor i utviklingen de befinner seg og estimert utviklingskostnad Antall tiltak i nasjonal portefølje fordelt på hovedmål og type prosjekt Budsjett og estimat i millioner kroner (der dette foreligger) Konsept Utvikling Implementering Hovedmål 1 Innbyggere ,2 543,4 Hovedmål 2 Helsepersonell , ,4 Hovedmål 3 Helseanalyse ,3 58,0 Fundament ,2 87, , , ,0-500, , , E-helsestrategi og handlingsplan Analyse nasjonal portefølje ver

68 Forslag til vedtak i NUIT 5.september 2016 NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid

69 Sak 23/16 Behov for samfinansiering 2017 NUIT mai 2016

70 Hensikt med saken Direktoratet for e-helse orienterer om sitt behov for samfinansiering

71 Behov for samfinansiering 2017 Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse NUIT 5.september 2016

72 Bakgrunn for saken NUIT 26.mai 2016: NUIT ble orientert om behov for økte budsjetter i 2017 for nasjonal portefølje (videreføring og nye prosjekter) NUIT ba aktørene om å ta med seg signalene om behovet for en betydelig økt andel samfinansiering i 2017 og at Nasjonalt e-helsestyre ble orientert om dette Nasjonalt e-helsestyre 6.juni 2016: Nasjonalt e-helsestyre ble orientert om økt behov for budsjettmidler til nasjonal e-helseportefølje i 2017 Nasjonalt e-helsestyre ble orientert om Direktoratet for e-helses behov for samfinansiering i 2017 til utvalgte nasjonale prosjekter og forvaltning av nasjonale løsninger RHF-enes AD-møte 13.juni 2016: RHF-enes administrerende direktører ble orientert om Direktoratet for e-helses behov for samfinansiering i 2017 fra de regionale helseforetakene til utvalgte nasjonale prosjekter og forvaltning av nasjonale løsninger

73 En forutsetning for økt nasjonal satsning på e-helse er samfinansiering av nasjonale initiativ o Det har de siste årene vært en økning i investeringer og driftskostnader knyttet til e-helse o Aktørene i helsesektoren har stilt seg bak at det er behov for økt nasjonal satsning på e- helseområdet*, og Direktoratet for e-helse er eier av flere av disse o Programmer som FIA og PKT har god forankring i sektoren om behov for økt omfang i 2017 o Det er ikke realistisk med vesentlig økning i midler over statsbudsjettet til Direktoratet for e-helse o En forutsetning for videreføring av nasjonal satsning er således samfinansiering av nasjonale prosjekter og løsninger i Direktoratet for e-helse * Rapporten «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten» (sept. 2015)

74 Direktoratet for e-helse ser på ulike modeller for økt finansiering i 2017 St. Prop. 1 (statsbudsjettet) Tilskuddsordninger som forvaltes av Helsedirektoratet Bruksfinansiering av f.eks. e-resept Økt samfinansiering fra aktører i sektoren: De regionale helseforetakene Norsk Helsenett Helsedirektoratet Kommunene Denne saken omhandler samfinansiering fra sektoren

75 Det er signalisert et økt behov for budsjettmidler til nasjonal e-helseportefølje i 2017 Fra NUIT 26.mai og NEHS 6.juni Illustrativ figur: Omfang (MNOK) av nasjonal e-helseportefølje Nasjonal portefølje 2016 Nye prosjekter Videreføring av nasjonal portefølje Behov for nye prosjekter i 2017 Økte estimater for budsjettbehov 2017 (eks. FIA, PKT, helsekort for gravide) Antagelser og mulige konsekvenser Det er behov for økte budsjetter i flere nasjonale prosjekter og programmer Det er meldt behov om mange nye prosjekter (se neste side) Finansiering over statsbudsjettet til nasjonal e- helseutvikling vil trolig være stabil i 2017 Sektoren må nedprioritere prosjekter og programmer Sektoren må redusere omfang av prioriterte prosjekter og programmer Det er behov for økt samfinansiering fra sektoren til nasjonale prosjekter og programmer

76 Direktoratet for e-helses finansiering over statsbudsjettet er omtrent 400 MNOK. Liten andel av dette brukes på nasjonale utviklings- og utredningsprosjekter Fra NEHS 6.juni ESTIMATER Det totale budsjettet for Direktoratet for e-helse i 2016 er ca. 660 MNOK 25 Liten andel av midlene fra St.Prop.1 benyttes til nasjonale prosjekter St.Prop. 1 Ekstern finansiering 0 Takstforhandlinger Utvikling- og utredningsprosjekter Forvaltning av nasjonale løsninger Standarder, kodeverk & term. Myndighet Admin

77 Mulig samfinansiering av nasjonale prosjekter for 2017 ESTIMATER 2017 Mulig samfinansiering Nasjonale prosjekter Prosjekt Estimat 2017 (MNOK) E-helse RHF/NIKT NHN Hdir Kommuner EPJ-løftet Program for infrastruktur (FIA) Forprosjekt én innbygger én journal Program for kodeverk og terminologi (PKT) DIS Nasjonalt Velferdsteknologiprogram Elektronisk helsekort for gravide 60* 60* Sektoren har i programmenes styringsgrupper stilt seg bak behov for økt omfang i 2017 for prosjektene over Økt omfang i 2017 forutsetter økt samfinansiering fra sektoren * Avhenger av statsbudsjettet

78 Mulig samfinansiering av forvaltning av nasjonale løsninger for 2017 ESTIMATER 2017 Mulig samfinansiering Forvaltning av nasjonale løsninger Løsning Estimat 2017 (MNOK) E-helse RHF/NIKT NHN Hdir Kommuner Helsenorge.no** Kjernejournal 60 E-resept 95 Grunndata 20 Det er etablert samfinansiering av helsenorge.no og dette bør videreføres i ** Inkluderer ikke forvaltning av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten

79 Videre prosess Nasjonalt e-helsestyre 16.september 2016: Nasjonalt e-helsestyre skal drøfte saken i møte 16.september 2016 Direktoratet for e-helse viderefører prosess med hver aktør for å lande samfinansiering for

80 Budsjettinnspill 2017 Program Felles Infrastruktur (FIA)

81 Bakgrunn Antagelse: 200Mill kan bli krevende ift finansiering. Det må utarbeides flere scenarier med forslag til lavere ambisjonsnivå Et scenarie (B) er å fjerne noen prosjekter som ikke er med i FIA 2016, f.eks : Felles drift fastlege EPJ = 20Mill Målbilde Helse-administrative registre = 20Mill Samt redusert ambisjonsnivå på sikkerhet autentisering = 10Mill To scenarier (C og D) er satt opp ved for se på ambisjonsnivå/tidsplan. Det er Samhandling Sikkerhetsinfrastruktur Felles legemiddelliste Dette har gitt fire hovedscenarier for budsjettinnspill 2017 A: Komplett ambisjonsnivå=200mill B: Høyt ambisjonsnivå = 150Mill (anbefalt) C: Moderat ambisjonsnivå = 120Mill D: Lavt ambisjonsnivå = 70Mill 103

82 FIA oversikt Prosjekt/delprosjekt Leveranser Felles legemiddelliste (FLL) Prosjekt Samhandling Enhetlig meldingsutveksling Modernisering Forvaltning Prosjekt Sikkerhetsinfrastruktur Pålogging og videreformidling Tilgangskontroll 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår idefase Konseptfase Planleggingsfase Gjennomføringsfase BP1 BP2 BP3 Gevinstrealisering Strakstiltak Gjennomføringsfase BP2 Planleggingsfase Planleggingsfase BP3 BP3 Gjennomføringsfase Gevinstrealisering Støtte EiEJ Gjennomføringsfase Gevinstrealisering ide Konsept Plan Testing og gjennomføring BP1 BP2 BP3 Gevinstrealisering BP4 Konsept Plan Testing og gjennomføring BP2 BP3 BP4 Gevinstrealisering BP4 Idéfasen Prosjektmandat Konseptfasen Prosjektbegrunnelse Prosjektforslag Milepæls- og aktivitetsplan for planleggingsfasen Planleggingsfasen BP1 BP2 BP3 Styringsdokument Prosjektbegrunnelse Gevinstrealiseringsplan Milepæls- og aktivitetsplan for gjennomføringsfasen Gjennomføringsfasen Oppdatert: Styringsdokument Prosjektbegrunnelse Gevinstrealiseringsplan Prosjektleveranser BP4

83 Oppsummering Scenarie Område Budsje tt (Mill) ehelse NHN RHF/ NIKT A - Komplett Totalt ?? FIA Samhandling 95 FIA Sikkerhetsinfrastruktur 50 Felles legemiddliste 25 Annet 30 FINANSIERING Hdir Andre Anbefales B - Høyt Totalt ?? FIA Samhandling 75 FIA Sikkerhetsinfrastruktur 40 Felles legemiddliste 25 Annet 10 C - Moderat Totalt ?? FIA Samhandling 55 FIA Sikkerhetsinfrastruktur 30 Felles legemiddliste 25 Annet 10 D - Lavt Totalt FIA Samhandling 25 FIA Sikkerhetsinfrastruktur 25 Felles legemiddliste 20 Annet 0 105

84 B anbefalt scenarie Område Tiltak Beskrivelse Estimat (mill) Samhandling Sikkerhetsinfrastruktur Videreføring tiltak 2016 eksl modernisering Modernisering gjennomføring Dialogmelding Forløpskomponent Felles drift fastlege EPJ Implementere enhetlig adressering, videreføre gevinstrealisering, innføre nasjonal forvaltningsmodell og bruk av meldingsvalidator som del av test- og godkjenningsordning. Gjennomføre moderniseringstiltak i form av nye funksjoner (CPP/CPA) og avvikling av gamle meldingsformater. Utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av dialogmelding innenfor nye områder Etablere IKT-støtte for koordinering av pasientadministrative forhold mellom behandlingssteder Etablere sentralisert drift og support av EPJ og andre tjenester som et tilbud til helseinstitusjoner Autentisering gjennomføring Utrulling av valgt løsningskonsept for autentisering Tilgangskontroll Tilrettelegging automatisert tilgangskontroll på tvers i virksomhetenes systemer, og gi tilgang til informasjon i sentraliserte løsninger 10 Felles legemiddelliste Gjennomføring konsept 2A Realisering av Legemidler i bruk (LiB) for alle pasienter, og innføring av e- resept og kjernejournal nasjonalt til alle relevante aktører. LiB tilgjengeliggjøres for alt helsepersonell med tjenestlig behov, samt for pasienter og pårørende. Annet Målbilde Helse-administrative registre Etablere tydeligere retningslinjer og kontroll på at grunndataplattformen kun brukes til dens formål Program, SG tiltak Programledelse og tiltak iverksatt av styringsgruppe i Totalt

85 Samhandling - eksempler på potensielle besparelser De fire regionale helseforetakene sine IKT-selskaper har antydet følgende ressursbruk på teknisk oppfølging av meldinger: Helse Vest IKT ca. 11 årsverk på å følge opp feilsendte meldinger og applikasjonskvitteringer HEMIT 6 årsverk på aktiviteter knyttet til feilsendte meldinger Helse Nord IKT ca. 11 årsverk er tilknyttet meldingsovervåkningen Sykehuspartner ca. 8 årsverk på feilretting Utgjør ca 36 årsverk for helseforetakene sine IKT - selskaper I tillegg brukes det ressurser og midler hos de lokale helseforetakene. Eksempler på helseforetak som har antydet bruk av ressurser og midler: Oslo universitetssykehus ca. 7 årsverk jobber kontinuerlig med teknisk oppfølging av meldinger Fire helseforetak innenfor Helse Sør-Øst har årlige portokostnader på 43 mill. NOK hvorav ca. halvparten påløper ved Oslo universitetssykehus Kilder: Aksjonsgrupper, FIA Samhandling

86 Sikkerhet - eksempel på potensielle besparelser knyttet reduksjon av pålogging Legers arbeidsflyt medfører pålogging til 1-4 systemer pr lokasjon med sekvensiell flytting mellom lokasjoner på totalt ca. 8 lokasjoner. Sykepleieres arbeidsflyt medfører pålogging til 1-4 systemer pr lokasjon med hyppig flytting mellom lokasjoner gjennom hele arbeidsdagen på totalt ca. 7 lokasjoner. Ved å eliminere 10 pålogginger pr dag for 2400 leger i Helse Vest er det potensiale for å spare eller anvende 50 årsverk på en bedre måte. Dette tilsvarer NOK bare i Helse Vest, og potensialet på nasjonalt nivå er vesentlig høyere kilde: Spørreundersøkelse om legers bruk av og holdninger til EPJ ved Haukeland Universitetssykehus 2013/