Good Morning, America

Transkript

1 Good Morning, America Kunsten og mennesket Målgruppe: trinn Høsten 2015 åpner Astrup Fearnley Museet en stor utstilling med amerikanske kunstnere fra sin samling. Flere av disse kunstverkene kjennetegnes av sin lek med materialer og farger, og at de på en eller annen måte bruker mennesket som en del av sitt arbeid. Vi inviterer til en spennende omvisning med fokus på hvordan vi mennesker er en del av kunsten og ser på verk av blant andre Cindy Sherman, Felix Gonzalez- Torres og Richard Prince. Cindy Sherman, Untitled #43, 1979 Gjennom en dialogbasert omvisning utforsker vi hvordan kunstnerne bruker seg selv, andre og publikum for å lage sine kunstverk. Flere av kunstnerne bruker mennesket som motiv, mens andre bruker publikums handlinger til å fortelle en historie. De bruker hverdagsgjenstander, våre sanselige opplevelser og multimediale sammensetninger av video, maleri og form av og til blir publikum også en del av kunstverket! Vi undersøker former, farger, materialer og filosoferer rundt hva kunstverkene handler om. Sammen erfarer vi hvordan kunst kan påvirke oss med sine former, størrelser og ulike materialer. Kunstneren Kristine Dragland utvikler og leder et påfølgende kreativt verksted hvor elevene får uttrykke hva de har erfart og sett i omvisningen. Med fokus på hvordan mennesket kan fremstilles i kunsten vil elevene eksperimentere med ulike uttrykksmuligheter.

2 Formål Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Møtet med de ulike kunstverkene vil kunne bidra til en høyere refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse. Et kreativt verksted vil forlenge denne dialogen hvor elevene får uttrykket seg kreativt, inspirert av kunstverk de har sett. Vi benytter dialogbasert formidling med fokus på flerstemmighet, deltagelse og selvrefleksjon, som er beskrevet i boken Dialogbasert formidling: Kunstmuseet som læringsrom (2012) av Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn. De beskriver hvordan dialog også kan omfatte korte skriveøvelser, samtaler ved kunstverk samt kreative workshop som kan engasjere flere av elevene kanskje mer enn ordinære undervisningssituasjoner. Vår formidlingsprofil er tilknyttet Kunnskapsløftet I følge den generelle læreplanen for grunnskolen skal grunnleggende ferdigheter i faget Kunst og Håndverk omfatte: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelse, estetiske virkemidler og sammenheng. Å kunne lese kunst dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og å få inspirasjon til skapende arbeid. Kompetansemål i forhold til målgruppen I forhold til DKS prioriterte retningslinjer for 2015/2016 har vi vektlagt følgende punkter:

3 Nasjonale prioriteringer: Kulturelt mangfold; øke elevenes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold Kultur, inkludering og deltakelse; legge til rette for at alle får tilgang til å delta Oslos prioriteringer 2015/16: Produksjoner som utfordrer elevenes kreativitet og nysgjerrighet, gjennom elevog lærermedvirkning. Produksjoner som benytter varierte formidlingsformer og læringsarenaer. Forslag til forarbeid Det anbefales å sette av litt tid på forhånd til forberede elevene på at de skal på et museum og se på kunst. Vi vil sende ved linker så man felles kan se på enkelte av verkene i utstillingen slik at elevene får et inntrykk av hva de skal se. Her kan man innføre begrepene «portrett» og «selvportrett» ved å vise til at det er kunst som er bilde av noen eller seg selv. Man kan også innføre begrepet installasjonskunst ved å vise til at det er kunst som man ikke bare står og ser på, men som man faktisk blir en del av selv. Les mer om begrepet installasjonskunst her: Selve utstillingen vil vektlegge vekt amerikansk samtidskunst, kanskje den er annerledes enn kunsten fra Norge? Det er også fint om elevene diskuterer hva de kjenner til om amerikansk kultur og historie. Tidsløp: 11:00-13:00 Det er mulighet for å spise matpakken på museet fra kl :00. Kl :50: Oppmøte ved hovedinngangen. Dialogbasert omvisning i museets «Good Morning, America»-utstilling med fokus på hvordan mennesket blir brukt i kunsten, både som motiv og som aktiv deltakende for å fortelle en historie. Kl : Kreativt verksted ledet og utviklet av kunstneren Anne-Liis Skogan. Oppsummering. Kreativt verksted Flere av kunstnerne i utstillingen jobber med iscenesettelse av mennesket og er vår inspirasjon til et iscenesatt foto-workshop. Elevene får utlevert parykker, hatter, kostymer og rekvisitter for å iscenesette en mennesketype, en fantasifigur eller noe skummelt. Videre velger de ulike bakgrunner som de skal stå foran for å skape et miljø rundt seg. Her kan elevene enten ta fotografier, bli tatt bilde av, iscenesette seg selv eller medelever i ulike roller. Det er fint om lærere informerer foresatte om at barna kan bli tatt bilde av på museet. Fotografiene vil bli fremkalt så elevene kan få med seg dette hjem. Astrup Fearnley Museet kommer ikke til å offentliggjøre eller arkivere bildene.

4 Amerikansk samtidskunst i Astrup Fearnley samlingen Astrup Fearnley Museet er en av Norges viktigste og mest omfattende private samlinger av samtidskunst. Samlingen dateres tilbake til 1960-tallet, og er i stadig utvikling og vekst. Den omfatter verk av internasjonale og norske samtidskunstnere, og fokuserer på individuelle kunstverk og kunstnere. Samlingen består av mange sentrale amerikanske samtidskunstnere som har blitt presentert ved flere utstillinger de siste årene, blant annet med utstillingen Uncertain States of America i Historisk blir 1900-tallets amerikanske kunst sett i sammenheng med løsrivelsen fra europeisk påvirkning og erobringen av den moderne kunsten. Dette ble spesielt tydelig da modernismens kunstsentrum flyttet fra Paris til New York i slutten av 1940-årene. Astrup Fearnley Museets samling av amerikansk samtidskunst strekker seg tilbake til 1960-tallet. Verkene røper det personlige, sosiale og kunstneriske engasjement til kunstnerne som har vært pionérer innen kunsthistorien. Gjennom en felles estetikk av readymades og appropriasjon, tenderer verkene mot det narrative og menneskets forhold til samfunnet er ofte tilstede. Kunstnerne inviterer publikum inn i en verden av forbruk, masseproduksjon, luksusvarer, sosiale motsetninger og urett. De utforsker måten forbrukeren er fanget på i et komplekst system av fristelser og begjær, fremmet av fenomenet merkevarebygging. Samtidig er det også kunstnere som viser et alternativ til det såkalte eksklusive og unike, for eksempel Tom Sachs som vender til den håndlagde kunsten ved å bruke billige materialer, mens Jeff Koons presenterer et populistisk begrep om skjønnhet ved å ta i bruk estetikken og de sosiale og kulturelle konvensjonene til de «lavere» klassene. I Felix Gonzalez-Torres verk inviteres publikum til å forsyne seg fra hauger av sukkertøy eller stabler med plakater for å fortelle en historie om menneskets forhold til samfunnet. Når man analyserer de ulike konseptuelle tilnærmingene og graden av appropriasjon som her blir benyttet av kunstnere som for eksempel Richard Prince, Cindy Sherman, Jeff Koons, Damien Hirst, Félix González-Torres og Nate Lowman, blir man påminnet hvilken fleksibilitet og tilpasningsevne dagens kunstbegrep har. Om enkelte av kunstnerne Cindy Shernan Cindy Sherman (f.1954) er en av vår tids fremste og mest innflytelsesrike kunstnere. Hun etablerte seg som kunstner i New York på midten av 1970-tallet i et miljø som var preget av en ny interesse for performance- og konseptkunst. I sitt kunstnerskap har hun sett på hvordan ulike roller og konvensjoner har betydning for det moderne menneskets, og særlig kvinners, selvbilde og selvforståelse. Fotografiene til Sherman ble nøkkelverk i en omveltende tid for kunstbegrepet, og utfordrer fortsatt idéer om representasjon, identitet og portrett. Uttrykk, positurer og påkledning er tegn som kan tolkes på tvers av landegrenser og nasjonalitet. Cindy Shermans bilder er både grusomme og komiske, frastøtende og forførende. De reflekterer vår egen forestillingsverden og åpner for nye tolkninger av velkjente fenomener. Helt fra starten av har Sherman brukt seg selv som modell, men bildene hennes er ikke selvportretter. Hun lar sin egen identitet gå i oppløsning i arbeidet med å fremstille nye karakterer; den aldrende skuespilleren som ikke har gitt opp drømmen, eller den oversminkede sosietetskvinnen som desperat kjemper mot

5 alderdommen. Figurene er gjenkjennelige og urovekkende. Vi ser oss selv og vår egen tid med en skremmende klarhet i arbeidene hennes. I en tid hvor jaget etter synlighet og oppmerksomhet øker og YouTube-berømmelse har blitt et fenomen, oppleves Shermans fotografier som stadig mer aktuelle. Felix Gonzalez-Torres, Untitled (Blue Placebo), 1991 I forlengelsen av 1960-tallets happenings og konseptkunstens vektlegging av den kunstneriske idé på bekostning av det estetiske objektet, eksisterer Felix Gonzalez- Torres ( ) kunst som flyktige handlinger i møtet mellom verk og betrakter. Formalt sett kan Gonzalez-Torres verk minne om minimalistiske skulpturer. Stramme rektangulære former liggende på gulvet, lyspærer i kjede hengende i et hjørne, et glinsende forheng som deler utstillingsrommet i to. Men verkene hans mangler den bestandige tilstedeværelsen som kjennetegner den tradisjonelle skulpturen. Arbeidene er ofte basert på forgjengelige materialer, som sukkertøy eller plakater, materialer som er laget for å distribueres til publikum. I det øyeblikket verket blir aktivert av betrakteren, oppløses de formale kjennetegnene og ideen bak selve kunstverket kommer frem. På tross av en relativt kort karriere og et heller beskjedent antall autoriserte kunstverk omfatter Gonzalez-Torres kunstnerskap så mange aspekter ved og 90-tallets kunstdiskurs at han har blitt stående som en av de mest sentrale kunstnerne fra sin tid. Felix Gonzalez-Torres, Untitled (Blue Placebo), 1991 Les mer på våre nettside hvor det vil legges ut mer informasjon og lydfiler om den aktuelle utstillingen. Kontakt: omvisning@fearnleys.no Formidlingskoordinator Susanne Roald, s.roald@fearnleys.no, tlf: VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Adresse: Strandpromenaden 2, Tjuvholmen Webside: