Los Angeles- A Fiction

Transkript

1 Lærerveiledning for videregående trinn Los Angeles- A Fiction "Kunstnernes felles ambisjon er å gi et sammensatt og nyansert bilde av L.A. gjennom kunst. Dèt lykkes de i." - Kjetil Røed, Aftenposten. VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Strandpromenaden 2, Tjuvholmen

2 Los Angeles- A Fiction Astrup Fearnley Museet ønsker videregående trinn hjertelig velkommen til å bli kjent med Los Angeles kunstscene fra de siste 50 årene, presentert gjennom 34 kunstnere og 84 forfattere. Utstillingen Los Angeles- A Fiction presenterer kunstverk som har vært med å forme et bilde av L.A. i den kollektive hukommelsen. Disse ikoniske bildene presenteres samtidig med kunstverk som tar opp sosiopolitiske tematikker om det amerikanske samfunnet som forbrukersamfunnets dominans, filmindustriens påvirkningskraft og diskriminering av afroamerikanere og kvinner. Den samfunnskritiske dimensjonen vil gi utstillingen en relevans til fag som engelsk, samfunnsfag og litteratur. Utstillingens tittel Los Angeles- A Fiction spiller på den doble betydningen av det engelske ordet fiction : fiksjon og litteratur. Los Angeles har alltid vært et myteomspunnet sted. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet lanserte utbyggere en kampanje for å lokke folk til byen. Byen ble omtalt som «Arcadia», et land av sol og havbris som ble fremstilt som selve oppskriften på det gode liv. Hollywood ble deretter bygget ut (det berømte skiltet i åskammen anviste opprinnelig et eiendomsprosjekt) og utviklet seg til å bli «drømmefabrikken». I dag er Los Angeles omsvøpt i fortellinger som plasserer byen i et flytende grenseland mellom fiksjon og virkelighet.

3 Los Angeles omtales ofte ved hjelp av klisjeer som har å gjøre med klimaet, Hollywood og byens livsstil generelt. Men Los Angeles har også en annen side, en mørkere side, som omhandler utfordrende sosiale spørsmål om rase og klasse. Utstillinger vil både gi et innblikk i LAs kunsthistorie samt vise sosiopolitiske verk som blant annet utforsker og problematiserer populærkulturens påvirkningskraft, forbrukersamfunnets skjønnhetsidealer, rasisme og stereotype kjønnsroller. Los Angeles presenteres gjennom verk av billedkunstnere og gjennom tekstene til en rekke forfattere og diktere som bor og jobber i Los Angeles, i verk som gir et fiktivt perspektiv som samtidig er underbygget av virkeligheten. Utstillingens kunstnerne spenner fra eldre kunstnere hvis berømte verk har blitt synonyme med Los Angeles, til yngre kunstnere som formulerer samtidige uttrykk av sin opplevelse av byen. Som del av utstillingen, i form av en bok, presenterer vi også et subjektivt utvalg av litterære tekster som er skrevet enten i eller om Los Angeles i løpet av de siste femti år. Utdrag fra disse tekstene er blitt satt sammen slik at de i sin tur forteller en historie som bidrar til å forsterke kunstverkene. Los Angeles mangfoldige og motsetningsfulle karakter er umulig å fange i ett bilde eller i én historie, så utstillingen må tolkes som et subjektivt motivert utvalg av kunstverk og tekster som gir oss ulike glimt av den ikoniske byen. Kuratorteam: Gunnar B. Kvaran (AFM), Thierry Raspail (MAC Lyon) og Nicolas Garait-Leavenworth, med hjelp fra en rådgivende gruppe bestående av Hans Ulrich Obrist (Serpentine Galleries, London), Ali Subotnick (Hammer Museum, Los Angeles) og kunstneren Alex Israel.

4 Formidlingstilbud Vi tilbyr 3 gratis omvisninger tirsdag tilfredag, kl. 11, 12 og 13 (maks 35 elever per gruppe). Påmelding én uke i forveien til omvisning@fearnleys.no Målsetting Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Møtet med samtidskunst vil kunne bidra til en høyere refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse. Vi benytter dialogbasert formidling med fokus på flerstemmighet, deltagelse og selvrefleksjon, slik beskrevet i boken Dialogbasert formidling: Kunstmuseet som læringsrom (2012) av Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn. Våre dyktige formidlere tilpasser den dialogbaserte omvisningen til de ulike alderstrinnene med begreper og vinklinger som de kan forstå og relatere seg til. Under er forslag på samtaler vi ønsker å sette i gang med elevene, men vi er også åpne for innspill og spesielle tematikker.

5 Forarbeid: Som forarbeid kan klassen i fellesskap bli kjent med begrepene installasjonskunst og konseptkunst, samt se på noen korte youtube-videoer som introduserer noen av de største navnene i utstillingen. Light and Space artist: John Baldessari: Ed Ruscha: Konseptkunst eller konseptualisme er en kunstretning som hovedsakelig utviklet seg i Europa og USA på siste halvdel av 1960-tallet. Konseptkunst kan fremfor noe karakteriseres som en idébasert kunstnerisk virksomhet, i den forstand at idéen bak et kunstverk blir vurdert som viktigere enn den håndverksmessige eller visuelle utførelsen. Den konseptuelle kunsten har sine røtter i første halvdel av 1900-tallet, i dadaismen og da særlig arbeidene til Marcel Duchamp. Duchamps bruk av readymades, og hans holdninger til kunst som først og fremst en meningsproduserende virksomhet, har hatt stor betydning for konseptkunstnerne. Den konseptuelle kunsten stiller gjerne spørsmål ved selve kunstens vesen; dens innholdsmessige, politiske og institusjonelle premisser. Konseptualismen har også blitt kalt «den språklige vending i kunsten», idet den ofte gjør direkte bruk av tekst og tekstbaserte uttrykksformer. Installasjon: Romskapende «skulptur» satt sammen av ulike gjenstander, ofte gjenstander fra vårt dagligliv. I den minimalistiske kunsten, happenings og performance ble objektene brukt til å påvirke tilskuerens opplevelse av rommet de var plassert i og hvordan opplevelsen av dette samspillet påvirket ens erfaring som fysisk og sansende vesen i direkte kontakt med fysiske omgivelser. Et av kjennetegnene ved installasjoner er at de kan bestå utelukkende av objekter som i seg selv ikke er kunstverk. Det er organiseringen og komposisjonen av objektene som gjør installasjonen til kunst. Installasjoner undergraver muligheten av at et kunstverk kan oppleves statisk og fra et privilegert ståsted. De må oppleves gjennom deltagelse over tid. Installasjoner er derfor stedspesifikke. Kilde: Store norske, leksikon, Wikipedia

6 Samtaler i utstillingen: Los Angeles: Illusjonenes by Los Angeles er en by som både skaper illusjoner gjennom Hollywooods drømmefabrikk, men samtidig er preget av sin fiksjonelle fremstilling i filmer og på TV. L.A. er en by mange har et indre bilde av grunnet Hollywoods globale dominans som har gitt et idealisert bilde av California som «the Golden State». Denne falske og konstruerte virkelighetsframstillingen blir slått brister på i kunstverk som enten ironiserer over dette plettfrie glansbilde eller trekker frem de sosiale problemer og klimatiske utfordringer som preger dagens L.A. Ed Ruscha er presentert med to malerier av Hollywood-skiltet hvor det ene bildet viser baksiden av det ikoniske landemerket. Han sier selv; «The idea of Hollywood have lots of meanings and one -to me- is this image of something fake up there being held up with sticks. Denne ideen utforskes også av samtidige William Leavitt som skaper installasjoner inspirert av scenografi som viser falske og konstruerte miljøer av både natur og interiører. Flere kunstnere utforsker filmindustriens påvirkning på identitetsskapingen i relasjon til kjønn og etnisitet, slik sett hos Michelle O`Marah som har castet en afroamerikansk kvinne til å spille Pamela Andersons ikoniske Barb Wire karakter i en kitschy rekonstruksjon av filmen med samme navn. Identitet Flere kunstnere i utstillingen er influert av og 90-tallets identitetspolitikk hvor samfunnets konstruksjon av identitet, seksualitet og kjønnsroller ble satt under kritikk. Feminisme, kjønnsteori og en kritikk av stereotypiske fremstillinger av minoriteter som den andre var en del av 80- og 90-tallets kritiske miljøer av teoretikere og kunstnere. David Hockney var på mange måter banebrytende i sin fremvisning av homoerotiske fremstillinger av menn i dusjer, bassenger og interiører på 60-tallet. Det samme må sies om Kenneth Anger som laget en av de første homoerotiske filmene i USA på slutten av 40-tallet. I utstillingen presenteres Anger videoarbeidet Inauguration of the Pleasure Dome som er typisk for hans karakteristiske sammensetning av film og musikk. Catherine Opie utfordrer forventninger til hva femininitet er i sine portretter av lesbiske kvinner utkledd som stereotypiske mannskarakterer som bikeren, familiefaren og

7 gjengmedlemmet. Martine Syms og Henry Taylor utforsker fremstillingen av afroamerikanske identitet slik det er fremstilt i både historiske arkiv og massemedia. Mer om utvalgte verk Ed Ruscha The Back of Hollywood, 1968 Ed Ruscha har vært en av de mest innflytelsesrike kunstnerne på Los Angeles kunstscene siden 1960-tallet og var med å definere utviklingen av popkunsten. Ruschas kunstneriske utforskning av Los Angeles og Hollywood er inspirert av byens arkitektur og visuelle formspråk i form av skilt, skrift og billboards. The Back of Hollywood viser det velkjente skiltet satt mot en fargesterk californisk solnedgang. Ved å presentere baksiden av Hollywood-skiltet peker Ruscha på skyggesiden av Hollywoods mytologiske verden. Bildets rektangulære form minner både om kinosalens lerret eller billboards. Formatet sier også noe om den måten man vanligvis opplever byen på, nemlig gjennom den rektangulære frontruten på en bil. Henry Taylor, Queen & King, 2013 Henry Taylor tar i bruk kunsten som redskap til å synliggjøre underkommuniserte deler av afroamerikansk historie. Taylor portretterer like gjerne venner og familie, som borgerrettighetsaktivister, atleter, musikere og andre skikkelser fra afroamerikansk kulturhistorie. Ved å benytte det tradisjonelle portrettmediet erobrer han en hegemonisk sjanger som vanligvis har utelukket presentasjonen av mørkhudede mennesker og synliggjør slik marginaliserte figurer. Taylor benytter ofte eksisterende billedmateriale for å belyse afroamerikansk historie. Queen & King er fra en serie verk Taylor malte basert

8 på historisk billedmateriale fra det statlige arkivet Farm Security Administration, som dokumenterte den økonomiske depresjonens påvirkning på 1930-tallets bønder. Taylor løfter frem den afroamerikanske bondestanden og viser en annen historie enn de kanoniserte bildene av hvite bønder. Les mer på nettsiden og museets nettkatalog: Velkommen på omvisning! Booking: eller tlf: