LÆRERVEILEDNING IRAN BAK SLØRET FOTOGRAFIER AV TAHMINEH MONZAVI. Produsenter: Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta senter for kultur og utvikling

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING IRAN BAK SLØRET FOTOGRAFIER AV TAHMINEH MONZAVI Produsenter: Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta senter for kultur og utvikling

2 Til lærer, Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta presenterer vandreutstillingen "Iran bak sløret fotografier av Tahmineh Monzavi". HVA HANDLER "IRAN BAK SLØRET" OM? Den unge fotografen og filmskaperen Tahmineh Monzavi fra Iran ble arrestert i mars Arrestasjonen skjedde etter lanseringen av boken Iransk fotografi: Refleksjoner på samtidskunst i Iran, hvor Monzavi bidrar med bilder av hjemløse kvinner. Hennes bilder fra det iranske samfunnets uønskede sider, av bl.a. rusmisbrukere og hemmelige moteshow, ble møtt med streng sensur av iranske myndigheter. Monzavi ble løslatt i april, men har siden sittet i en form for husarrest uten kontakt med omverdenen. I utgangspunktet var fotografiene tenkt som en kunstutstilling, men konseptet måtte endres grunnet arrestasjonen. Vi synes likevel at bildene fortjener å bli vist, og sensuren fra de iranske myndighetene stopper på ingen måte formålet om å formidle bildene og produsere utstillingen. Monzavi sendte fotografiene pr. e-post i lav oppløsning til gjennomsyn. For nettopp å bevare billedkvaliteten, fungerer fotografiene bedre i et hefte som en type "Artist-book" og ikke på veggen. Gjennom denne produksjonen ønsker vi å belyse hvordan det universelle i kunsten angår oss alle. Fokus på kontroversielle tabuer i et større perspektiv legger til rette for tankevekkende samtaler. De ti fotografiene fra seriene Addict Men, Bride og Grapy Garden inneholder tema som omhandler det lukkede Iran, der rusproblematikk, kvinner uten hijab og hjemløse "ikke eksisterer". Vi ønsker å gi en nyansering av alle stereotypier av Iran som kommer frem i media. Hvordan fungerer det iranske samfunnet? Hva er så spesielt med disse bildene og hvorfor ble hun arrestert for arbeidet sitt? Fotografiene til Tahmineh Monzavi har fått en tydelig litterær vinkling. Bildene skal være gode å snakke om. Tekstene til Anders G. Sveen og Kaja Holmeide Blattmann ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo, bidrar til at elevene for innsikt og kunnskaper om det iranske samfunnet. Fotokunsten blir her betraktet som et sosialt fenomen. Elevene skal utforske bildene som har dagsaktuelle og vanskelige temaer. Vi ønsker at elevene skal fokusere på hvordan vi vi ser, hvordan blikket forteller noe om hvem vi er. Det handler om å observere andre fra et fremmed land slik at det oppstår en dialog. En dialog med mennesker som befinner seg i ulike og vanskelige situasjoner. HVEM ER TAHMINEH MONZAVI? Den unge fotografen og filmskaperen Tahmineh Monzavi er født i 1988 i Teheran, Iran. Hun studerte fotografi ved kunst- og arkitekturlinjen på Azzad Universitetet i Teheran. Fra 2007 begynte Monzavi å dokumentere kontrastene i det iranske samfunnet. I 2011 vant hun en pris for beste fotodokumentasjon(sheed Award).

3 FORMÅL Generelt skal tekst og bilde brukes til diskusjoner og prosjektoppgaver hvor det handler om at elevene skal lære seg til å se, lytte, oppleve og vurdere det de har sett og lest gjennom en bevisstgjøring av innhold og virkemidler. Elevene skal utvikle sitt kritiske sans. "Fotoboken" inviterer elevene til å trene blikket og evnen til undring. FOTOGRAFI SOM KUNSTNERISK UTTRYKKSMIDDEL Fotografi som kunstnerisk uttrykksmiddel har vært problematisert på ulike måter, og inviterer til mange ulike betraktningsmåter. Bildene kan gi en ren estetisk opplevelse, men de kan også starte refleksjoner og diskusjoner om visuelle inntrykk. Fotografi muliggjør en interaksjon med den sosiale virkeligheten på en annen måte enn mange andre kunstuttrykk Vi erfarer bilder først og fremst gjennom synssansen. Tahmineh Monzavi understreker at fotografier er mer enn et bilde. Bildene er både fortelling og ikke minst blikk. Når vi blant annet betrakter portretter, kan vi ofte få opplevelsen av å stå ansikt til ansikt med en virkelig person, som i et virkelig møte. Like mye som vi ser på portrett, kan portrettet synes å se tilbake. Hva er det ved fotografiet som forsterker denne opplevelsen? Utgangspunktet er at måten Monzavi tilnærmer seg og posisjonerer seg i forhold til subjektet, også vil påvirke betrakternes opplevelse. Fotografiene både bekrefter og avdekker kulturelle stereotyper som er nær knyttet vår samtid og våre omgivelser. Bildene er i et kommunikasjonsfelt: hvordan virker kommunikasjonen, hvordan påvirker det oss, hva gjør disse fotografiene til mer enn en blank flate? Ser vi kun overflaten, en person fiksert i tid og rom? Eller leter vi bak billedflaten etter en personlighet eller karakter? Det handler først og fremst om blikkets posisjon i billedanalysen hvor også betrakteren blikk får en rolle. Fokuset er på hvem som ser, hvordan og hvorfor. Vår opplevelse av kunstverk er at den ikke står isolert, men er et komplekst samspill som involverer flere synsvinkler: det å se - som subjekt, og det å bli sett- som objekt. De fleste personene i fotografiene ser tilbake på oss, de vender blikket direkte mot kameraet og indirekte mot betrakteren. Slik oppfordrer de oss til å ta stilling til dem. I grunnen underbygger Monzavi en etisk dimensjon. Bildene utforsker og problematiserer muligheten for kommunikasjon. Ved hjelp av visuelle analyser kan vi bevisstgjøre etiske spørsmål. Bildene reflekterer en interesse for fotografiet som handling og som sosial erfaring en måte å kommunisere med andre mennesker på. De gir oss en oppmerksomhet overfor omverdenen og oss selv. På latinsk betyr ordet respekt (respectare) å se tilbake. Fotografiene viser noe som har vært, men at man klar over sin egen eksistens i dette møtet. Monzavi har inngått et gjensidig møte med sine "modeller" og fremstiller dem som iscenesatt men samtidig som de menneskene de er uten å manipulere klær og omgivelser. De er unike personligheter som avslører både styrke og svakheter. I et forsøk på å si noe om de sosiale forholdene i Iran, men som også det som fremtrer noe som er felles og i høyeste grad menneskelig og universell. Fotografiene til Monzavi gir elevene en ypperlig anledning til å kunne utforske, analysere og debattere om våre verdinormer i dagens samfunn.

4 FORSLAG TIL SPØRSMÅL Hva viser fotografiene? Hvordan blir personene skildret? Hvilke historier forteller personene på bildene, og hva tror elevene at Monzavi vil formidle med fotografiene? Gir bildene signaler om personen(s)identitet og interesser? Tenk over hvordan miljøet/omgivelsene sier noe om hvem personen(e)er. Hvordan foregår dialogen mellom deg og fotografiene? Skapes det nye eller andre fortellinger? Hva forteller blikket og kroppsspråket om personene? Hva betyr disse faktorene for en vi kommuniserer på? ARBEIDSOPPGAVER La elevene se fotografiene først. Deretter har man en samtale om elevenes reaksjoner. Be dem velge ett favorittbilde. Samtal eller skriv om dette bildet. Fotoverksted med temaet: Hvordan ser vi andre mennesker? La elevene instruere hverandre i posisjon og blikkretning når de tar bilde av hverandre. Hvilken betydning har disse instruksjonene for portrettets uttrykk? Samtale om fotografiene. Hva slags signaler ønsker elevene å vise frem til sine omgivelser? La elevene fotografere hverandre i portrettformat. Lag en portrettutstilling. Elevene skriver utstillingssomtale, kunstkritikk eller essay inspirert av bildene. La elevene diskutere om mennesker fra samfunnets uønskede sider. Hvem er disse personene og hvordan er de fremstilt? La dem finne motiver av disse menneskene i norske aviser, tidsskrifter eller andre medier. Sammenlign bildene med fotografiene til Monzavi. Ser de noen likheter eller forskjeller? Begrunn svarene. Elevene leser tekstene, i grupper eller enkeltvis. Hva handler tekstene om? La elevene utforske ulike problemstillinger til analyse og debatt.

5 MÅLGRUPPE Ungdomstrinnet trinn. FORANKRING I LÆRERPLANEN Fra lærerplanen og kompetansemål etter 10. trinn har vi tatt som utgangspunkt: Diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruk dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur. Samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangpunkt for eget arbeid. Tema til fordypning: Samtidskunst Fotografi Portretter Relevante tverrfaglige fagområder: Religion, livssyn og etikk - filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Diskutere etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Samfunnsfag: Generelle ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser i fortid og samtid, å redegjøre om steder og fakta og å bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Lykke til! Vennlig hilsen Vest-Agder fylkeskommune Irene Ikdal Mimeta Hege Aasgaard