NN-A NN-A NN-A Ny Norsk Abstraksjon

Transkript

1 Lærerveiledning for grunnskolen NN-A NN-A NN-A Ny Norsk Abstraksjon VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Strandpromenaden 2, Tjuvholmen

2 NN-A NN-A NN-A Ny Norsk Abstraksjon Fra begynnelsen av 1900-tallet ble «abstraksjon» brukt som en betegnelse på kunstverk som ikke skulle forestiller noe, og siden har dette blitt en viktig bevegelse i kunsthistorien. De mest betydningsfulle kunstnerne som ofte trekkes frem er Kasimir Malevitsj, Wassily Kandinsky, Vladimir Tatlin, Fantišek Kupka og Robert Delaunay. Deres formspråk og tankesett dannet grunnlaget for det abstrakte uttrykket; kunsten skulle ikke lenger handle om avbildninger, men skulle presentere rene følelser, indre tilstander og sinnsstemninger. Det ble også ulike grader av abstraksjon da begrepet ble brukt på kunstretninger som generelt forvrengte virkeligheten. Kubismen er et eksempel på dette, der motivene vises fra forskjellige synsvinkler og ble forenklet til geometriske former. Abstraksjon som en kunstbevegelse ble oppfattet som mindre aktuell i lengre tid, selv om det aldri har forsvunnet fullstendig fra kunsten. Med 1960-tallets fremvekst av konseptkunst og popart, ble kunstnernes idé ble fremhevet fremfor selve håndverket. For eksempel postmodernismens behandling av populærkulturen, hvor kunstnere som Andy Warhol hentet inspirasjon fra reklame- og moteverdenen i sine bilder. Foto: Nina Magnus I løpet av de siste årene har man kunnet observere hvordan fenomenet abstraksjon har gjenoppstått til en av de mest dominerende tendensene på både den internasjonale og norske samtidskunstscenen. En århundrelang historie med abstrakt kunst har blitt tilført ny kraft av kunstnere som gjennom sin lærdom og sin egen kunstneriske erfaring har tatt til seg de forskjellige premissene fra modernismens abstrakte kunst, men også bevegelser

3 som minimalisme, konseptuell kunst, Fluxus og Land Art. Dette har gitt dem nye verktøy å forholde seg til og for å gjenoppfinne abstrakt kunst. Utstillingen setter fokus på den unge generasjonen av norske kunstnere som arbeider med et nytt abstrakt uttrykk. Disse kunstnerne har tydelige forbindelser til den modernistiske arven, men deres verk er ikke født av de samme intensjonene. Derimot er de klart forankret i sin egen tid når det gjelder eksperimenter med materialer og teknikker, og konseptuelle premisser og referanser. Utstillingen NN-A NN-A NN-A vil vise konturene av en generasjon unge norske kunstnere som med sine kunstneriske uttrykk representerer et nytt kapittel i fortellingen om abstraksjonens historie. Deltagende kunstnere: Ann Iren Buan, Petter Buhagen, Marie Buskov, Ida Ekblad, Ivan Galuzin, Tiril Hasselknippe, Johanne Hestvold, Marianne Hurum, Marte Johnslien, Henrik Olai Kaarstein, Camilla Løw, Anders Sletvold Moe, Magnhild Øen Nordahl, Aurora Passero, Olve Sande, Fredrik Værslev, Emma Ilija Wyller Kuratorer: Gunnar B. Kvaran, Hanne Beate Ueland og Therese Möllenhoff

4 Formidlingstilbud Vi tilbyr 3 gratis omvisninger tirsdag-fredag, kl. 11, 12 og 13 (maks 35 elever per gruppe). Påmelding minst én uke i forveien til omvisning@fearnleys.no Målsetting Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Møtet med samtidskunst vil kunne bidra til en høyere refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse. Vi benytter dialogbasert formidling med fokus på flerstemmighet, deltagelse og selvrefleksjon, slik beskrevet i boken Dialogbasert formidling: Kunstmuseet som læringsrom (2012) av Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn. De beskriver at dialog også kan omfatte korte skriveøvelser, samtaler ved kunstverk samt kreative workshop som engasjerer flere av elevene mer enn ordinære undervisningssituasjoner. Vår formidlingsprofil er tilknyttet til Kunnskapsløftet I følge den generelle læreplanen for grunnskolen skal grunnleggende ferdigheter i faget Kunst og Håndverk omfatte: Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelse, estetiske virkemidler og sammenheng. Å kunne lese kunst dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og å få inspirasjon til skapende arbeid. Kunstformidling tilpasset de ulike trinnene Astrup Fearnley Museet ønsker å invitere elever på et inspirerende møte med abstrakt kunst gjennom den unge, norske kunstscenen. Våre dyktige formidlere tilpasser den dialogbaserte omvisningen til de ulike alderstrinnene med begreper og vinklinger som de kan forstå og relatere seg til. Under er forslag på samtaler vi ønsker å sette i gang med elevene, men vi er også åpne for innspill og spesielle tematikker.

5 Foto: Nina Magnus Grunntrinnet Vi starter omvisningen med å forklare begrepet abstraksjon. Tidligere kunstnere som for eksempel Pablo Picasso og Wassily Kandinsky malte abstrakte motiver i geometriske former, for eksempel instrumenter, landskap eller mennesker, men må et maleri eller en skulptur alltid forestille noe? Hvilken følelser skapes av ulike former og farger? Kunstverkene som vises på denne utstillingen er et resultat av kunstnernes arbeidsprosess der de har utforsket ulike materialer og ideer. Bli med oss inn i kunstnernes univers og se hvordan de utforsker utradisjonelle materialer, konstruerer og dekonstruerer for å skape kunstverk! Under omvisningen vil vi se på de store papirskulpturene av Ann Iren Buan, malerier malt med handlevogner av Ida Ekblad, de kjemiske maleriene laget av Ivan Galuzin og bildene til Henrik Olai Kaarsten som er laget av forskjellig maling, lim, glitter, pasteller, kull og stifter. Mellomtrinnet Vi starter omvisningen med å forklare begrepet abstraksjon, og snakker om tidligere abstrakte kunstnere som Pablo Picasso, Wassily Kandinsky og Jackson Pollock. Vi ser på hvordan dagens unge abstrakte kunstnere har latt seg inspirere av denne tradisjonen. Hva er forskjellen mellom abstrakt kunst og non-figurativ kunst?

6 Kunstverkene som vises på denne utstillingen er et resultat av kunstnernes arbeidsprosess hvor utforskning av en idé eller et materiale har vært i fokus. Hvordan er kunstverkene plassert i museet? Hvordan beveger vi oss i forhold til kunstverkene? Noen ganger er det kunstnerne som bestemmer hvor vi skal gå! Vi blir kjent med kunstverkene av Ivan Galuzin og Ida Ekblad som eksperimenterer med utradisjonelle materialer i sine verk uten at de ligner på noe gjenkjennelig. Hvordan er disse bildene egentlig laget? Vi ser også på kunstverk som er laget spesielt til utstillingsrommet, som de store skulpturelle tegningene av Ann Iren Buan eller de monumentale tekstilarbeidene til Aurora Passero. I tillegg vil vi også se hvordan enkelte kunstnere konstruerer og dekonstruerer for å lage sine kunstverk, for eksempel konstruerer Marie Buskov sine geometriske skulpturer med utgangspunkt i fotografier av arkitekturen. Ungdomstrinnet Vi starter omvisningen med å diskuterer begrepet abstraksjon, og forskjellene mellom abstrakt og non-figurativ kunst. De nye unge abstrakte kunstnerne har et klart selvstendig uttrykk, men den modernistiske arven har vært et viktig utgangspunkt, for eksempel Pablo Picasso som fokuserte på konstruksjon, abstrahering og forenkling, Wassily Kandinsky som betraktes som en av de store non-figurative kunstnerne og Jackson Pollock som fokuserte på prosessen med sine «action paintings». Hvordan var den historiske abstrakte kunsten i forhold til dagens abstrakte kunst? Kunstverkene som vises på denne utstillingen er et resultat av en arbeidsprosess kunstnerne har hatt der undersøkelse av ulike materialer og ideer har vært i fokus. For flere av kunstnerne er det en arbeidsprosess som ikke har handlet om å skape noe «perfekt», men som heller har handlet om en nysgjerrighet rundt ulike materialer, ideer, konstruksjoner og plasseringer. Med utgangspunkt i denne nysgjerrigheten undersøker kunstnerne hva dette kan bli til; hva kan man male med og på? Er en tegning alltid blyant på papir, eller et maleri alltid et lerret med maling? Hvordan er kunstverkene plassert i museet? Hvordan beveger vi oss i forhold til kunstverkene? Vi studerer de maleriske brevene til Anders Sletvold Moe og Marie Buskovs geometriske skulpturer som er konstruert med utgangspunkt i fotografier av arkitekturen. Vi ser også på stedsspesifikke verk, som Aurora Passeros monumentale tekstilarbeider og Ann Iren

7 Buans skulpturelle tegninger. Vi vil også se hvordan en del kunstnere eksperimenterer med ulike materialer i sine kunstverk, som Ida Ekblad, Marianne Hurum og Ivan Galuzin. Mer om utvalgte kunstnere og verk Ann Iren Buan Foto: Nina Magnus Ann Iren Buan har utforsket et figurativt tegneuttrykk, og i senere tid har hun beveget seg over i abstraksjon og undersøkelser av tegningens materialitet. Hennes grunnleggende interesse for tegning har videreutviklet seg til monumentale arbeider som utfordrer grensen mellom skulptur og tegning. I installasjonen som er utstilt på NN-A NN-A NN-A er ulike skulpturelle tegnearbeider sammensatt under tittelen «Drifters». Kontrasten mellom det skjøre papiret og de monumentale dimensjonene gir arbeidene en ruinlignende karakter, og overflatens marmorlignende spill gir verkene en nostalgisk følelse. Pastellkrittet er i valører som er inspirert av naturen, fra himmelens blåtoner til sarte hudtoner. Marie Buskov I sitt kunstnerskap jobber Marie Buskov med forholdet mellom arkitekturens tredimensjonale former og fotografiets todimensjonale bilder. Gjennom fotografi foretar Buskov utforskninger av romlige omgivelser og arkitektur som hun bearbeider til en ny, skulpturell form. Hennes verk viser til et formalistisk, abstrakt formspråk i spennet mellom det todimensjonale og tredimensjonale rommet, det fotografiske utgangspunktet og den skulpturelle formen. Serien med skulpturer og papirarbeider som vises i utstillingen er basert delvis på fotografier av elementer fra Astrup Fearnley Museets arkitektur, og hennes påfølgende (re)konstruksjon av ny former fra disse fotografiene.

8 Ida Ekblad Ida Ekblads kunstneriske prosess påvirkes av ulike referanser fra poesi, musikk, forbrukersamfunnets søppel og søk på internett. Sammenkoblingen mellom poesi og maleri har vært en rød tråd i flere av Ekblads arbeider. I 2013 hadde Ida Ekblad en større separatutstilling i Museet for Samtidskunst hvor hun viste sine verk «Track Paintings», som ble malt med handlevogner. Hjulene på handlevognene ble inngravert med fragmenter av kunstnerens dikt. Deretter ble hjulene dekket med maling og benyttet som pensler og kjørte over gulvlagte lerreter i ulike retninger og mønstre, nærmest som performative abstraksjoner. På Astrup Fearnley Museet kan man se en videreutvikling av denne teknikken i nye arbeider som er laget spesifikt til utstillingen NN-A NN-A NN-A. Ivan Galuzin Ivan Galuzins kunstnerskap har tatt form gjennom en rekke ulike medier og uttrykksformer som maleri, skulptur, installasjon og video. Verkene som vises i utstillingen NN-A NN-A NN-A var del av Galuzins siste seperatutstillingen, «Idiosyncrasy Means Allergy» (Unge Kunstneres Samfund, februarmars 2014). Verkene «Sick Skin», «Anthracite Skin» og «Hubba Bubba Skin» fremstår som monokrome malerier, men ser man nærmere etter så er det maleriet selv som tar over den kreative og destruktive prosessen. Den ekstreme dekonstruksjonsprosessen i maleriene skriver seg inn i en både historisk og kontemporær tanke om abstraksjon som destruksjon. Marianne Hurum Marianne Hurums kunstneriske virke kan defineres innenfor en betegnelse som «maleriet i det utvidede feltet» hvor den maleriske todimensjonale flaten trer ut i rommet. I utstillingen NN-A NN-A NN-A er Hurum presentert med et verk fra serien «Boarders and shading, spacement and aligning» som består av avisutklipp som hun omdanner til abstrakte fotogrammer. Tittelen henviser til en funksjon i tekstbehandlingsprogrammet Word, men tatt ut fra sin opprinnelige sammenheng fremstår setningen nesten som en diktstrofe og samtidig en beskrivelse av komposisjon. Henrik Olai Kaarstein Et gjennomgående trekk ved Henrik Olai Kaarsteins kunstneriske virke er hvordan han benytter hverdagsgjenstander fra den private sfære som sengerammer, håndklær og presenninger som grunnlag for abstrakte, maleriske utforskninger.

9 I verkene «Saturday Night» som presenteres i NN-A NN-A NN-A har Kaarstein tatt utgangspunkt i finérplater og kunstskinn som har blitt påført oljemaling, husmaling, lim, rengjøringsmidler, silikon, sparkelmasse, kullstift og lim. Anders Sletvold Moe Kjennetegnene for Anders Sletvold Moes kunstnerskap er arbeider som omhandler maleriske problemstillinger og kunstens romlige omgivelser. I utstillingen NN-A NN-A NN-A vises den pågående serien «Black Letters», hvor små plater av svart plexiglass er bemalt med forskjellige abstrakte motiver i ulike toner av svart maling. De geometriske og abstrakte komposisjonene på de ulike verkene er motiver som er hentet fra andre kunstnere. Med Sletvold Moes genuine interesse for kunsthistorien og den abstrakte kunstens modernistiske forgjengere, kan hver enkelt maleri betraktes som et personlig, ikke-litterært brev rettet til sitt forbilde. Aurora Passero Aurora Passero jobber i en blanding mellom tekstilkunst, skulptur og maleri i kunstverk som er tilpasset utstillingsrommene. Passero betrakter sine vevnader som uspente lerreter hvor hun hun heller tekstilfarge utover stoffet i en gest som kan minne om Jackson Pollocks «action painting». Fargen er med på å understreke verkets stofflige kvalitet. De monumentale tekstilarbeidene «Triggers» som stilles ut i NN-A NN-A NN-A går i dialog med både hverandre, publikums bevegelser og arkitekturen i museet. Les mer på nettsiden Forarbeid Les mer om kunstnerne og se kunstnerintervjuer på vår nettkatalog: Her er også en link hvor flere av kunstnerne forteller om sine utstilte kunstverk: Velkommen på omvisning! omvisning@fearnleys.no