Toppsystem for SD-anlegg

Transkript

1 Toppsystem for SD-anlegg Veiledning til grensesnitt mellom lokalautomatikk og Undervisningsbyggs toppsystem Verson

2 Innhold 1. Om dette dokumentet 1 2. Kommunikasjon mot toppsystemet BACnet OPC 4 3. Generelle funksjoner Kalenderstyring Logging Overstyring av romfunksjoner Aggregatoversikter 4 4. Romregulering 6 5. Ventilasjon 9 6. Varme- og kjøleanlegg Merking Testing av lokal automatikk Fjerntilgang teknisk nett og toppsystem Sjekkliste for dokumentasjon som skal leveres for integrasjon i UBF toppsystem 14

3 1. Om dette dokumentet Dette dokumentet er en veiledning til leverandører som skal levere automatikk til integrasjon i Undervisningsbygg Oslo KF (UBF) sitt toppsystem. Dokumentet inneholder informasjon om hvilke løsninger som må benyttes og underlag som må overleveres for at automatikken skal kunne integreres sømløst inn i toppsystemet. Beskrivelse tar utgangspunkt i Oslo kommunes felles kravspesifikasjon av 2012 (FKOK) og er utarbeidet i samarbeid med UBFs leverandør av toppsystemet, Hoist Energy. Det er ment som en veileder og et hjelpemiddel for leveransen av lokal automatikk og forklarer forventningene/kravene til leveransen. Fravik på leveransen som er beskrevet i dette dokumentet må behandles på korrekt måte ihht. UBFs fraviksrutiner. 2. Kommunikasjon mot toppsystemet Toppsystemet ligger på en server i UBFs lokaler på Helsfyr. Serveren er tilkoblet UBFs tekniske nettverket som knytter alle osloskolene sammen. All automatikk og teknisk utstyr som skal tilkobles dette nettverket må få en unik IP adresse innenfor subnettet til skolen. Hver skole har en IP-range med 256 adresser som deles ut av UBFs IT avdeling. Det finnes retningslinjer for hvilke adresser som skal brukes til forskjellig type utstyr og dette må derfor avklares med IT avdelingen til UBF og Hoist Energy hver gang. Felles for alle skolene er default gateway satt til xx.254 adressen og subnet mask til Et typisk oppsett for IP nettverket til en skole kan se slik ut: IP komponenter BBMD device IP adresser XX.10 Lokal automatikk hovedbygg XX Lokal automatikk gymbygg XX Andre tekniske systemer hovedbygg XX Andre tekniske systemer gymbygg XX DHCP adresser XX Switcher og nettverksutstyr XX Gateway XX.254 Subnet mask Versjon Side 1

4 Leverandøren utarbeider et topologiskjema hvor IP-adresser, EF-rom, switcher, porter og BACnet IDer fylles inn. Dette overleveres som underlag til Hoist Energy og UBF som FDV dokumentasjon. Dette gjør at UBF får oversikt over utstyret som er installert på skolen, og denne topologien vil bli gjort tilgjengelig i toppsystemet slik at den kan brukes til feilsøking. Når et topologiskjema er utarbeidet før utførelse av automatikkarbeidene, reduseres også sjansene for IP- og BACnetkonflikter. 2.1 BACnet Alt utstyr som leveres til UBF sine anlegg på automatikknivå skal hovedsakelig kommunisere på BACnet TCP/IP. For at alle funksjonene som benyttes i toppsystemet skal virke mot automatikken, må alle undersentraler være godkjent av BTL (BACnet Testing Labs) på B-BC (BACnet Building Controller) nivå, og undersentralenes PICS (Protocol Implementation Conformance Statement) må leveres til UBF og Hoist Energy for godkjenning. Dette må skje før det kan leveres til UBFs anlegg. Noen av disse funksjonene er BACnet Schedule, BACnet Calendar og BACnet Trend. I tillegg til en unik IP adresse, må alt BACnet TCP/IP utstyr ha en unik BACnet ID / Device Object Instance (DOI). BACnet ID range tildeles av Hoist Energy. Da all automatikk på alle skoler er tilkoblet samme tekniske nettverk, er det viktig at IP adresser og BACnet IDer settes innenfor områdene som er tildelt skolen. For å opprette kommunikasjon med toppsystemet igjennom ruteren til skolen, må hver skole/subnet aktivere BBMD funksjonen. BBMD funksjonen skal ligge i undersentralen som har IP xx.10 adressen. Det skal alltid benyttes.10 adressen slik at BACnet nettverket blir oversiktlig og gjøre evt. feilsøking lettere. I Broadcast Distribution Table (BDT tabellen) i BBMD innstillingene, må man føre inn IP-adressen til toppsystemet som er med Broadcast mask All BACnet kommunikasjon er gjennom UDP port BAC0 / Nedenfor er to eksempler på BBMD oppsett: Versjon Side 2

5 Niagara AX: JCI NAE: Versjon Side 3

6 2.2 OPC Der det ikke er mulig/hensiktsmessig å levere BACnet utstyr, kan OPC protokollen benyttes. For å opprette kommunikasjon mot toppsystemet, må en OPC tunell installeres på PC n til OPC-serveren. Hvis all kommunikasjon på en skole skjer via en OPC server skal denne legges på XX.10 adressen. Selv om OPC tag integreres i toppsystemet, må tidsstyring integreres som med BACnet Schedule objekt. (Avsnitt 2.2 gjelder ikke på anlegg levert i 2014 eller nyere, der skal BACnet benyttes) 3. Generelle funksjoner 3.1 Kalenderstyring For å kunne fjernstyre tidsprogrammene på skolene benyttes BACnet Schedule og BACnet Calendar objekter på undersentralene. For å møte strenge energikrav skal det være en BACnet Schedule per rom, og en per aggregat. Disse skal igjen grupperes inn under tre forskjellige feriekalendergrupper i form av BACnet Calendar objekter: klasserom, administrasjon og utleierom. Også BACnet Schedulene til aggregatene linkes til disse feriekalenderene. Hvis et aggregat tar for seg soner som overlapper disse grupperingene, skal den linkes til den feriekalenderen med lengst driftstid. Dvs. hvis et aggregat betjener både klasserom og administrasjon, linkes den til BACnet Calendaren for administrasjonen som antagelig har lengst brukstid. 3.2 Logging Logging skal foregå på hver enkelt undersentral. Verdier skal logges hvert 30. minutt i to uker og gjøres tilgjengelig i BACnet Trend objekt. Disse vil bli hentet inn i toppsystemet og langtidslogget til UBF sin SQL database der. 3.3 Overstyring av romfunksjoner I forbindelse med lydsjekk, innregulering og generell testing skal det gjøres tilgjengelig følgende funksjoner i BACnet: Mulighet for å sette alle VAV-spjeld til maksimal prosjektert luftmengde. Mulighet for å sette alle VAV-spjeld til minimum prosjekterte luftmengde. Mulighet for å sette alle radiatorventiler til 100% åpen stilling. 3.4 Aggregatoversikter For å gjøre anleggene så oversiktlig som mulig for brukeren, lages det to oversikter som skal vises i toppsystemet. En oversikt som viser hvilke aggregater som betjener hvilke rom og en oversikt som viser den fysiske plasseringen til aggregatene. Dette skal tegnes inn på plantegningene og oversendes til UBF og Hoist Energy. Se eksempler på neste side. Versjon Side 4

7 Versjon Side 5

8 4. Romregulering For at bildene til romreguleringen skal kunne utarbeides i toppsystemet, må strippede tegninger med oppdaterte romnummer oversendes i pdf eller dwg format. Er det flere bygg på skolen må også et bilde som viser plasseringen av byggene i forhold til hverandre oversendes. Funksjonsbeskrivelser for de forskjellige romtypene samt en oversikt over hvilke rom som reguleres på de forskjellige måtene må også oversendes. Det skal oversendes objektlister med gode beskrivelser i description kolonnen. Eksempel på en romoversikt fra UBF Toppsystem. På neste side er en liste over objekter skal integreres i toppsystemet til UBF. Det er viktig at objekter blir merket slik som i BACnet object name kolonnen. Dette er for å gjøre integrasjonen så lett som mulig og for at det skal være enkelt å feilsøke. Det er spesielt viktig å standardisere på dette da det er mange forskjellige automatikkleverandører som leverer til UBFs skoler, og det fort kan bli uoversiktlig hvis alle benytter forskjellige måter å merke på. Undersentraler som tar for seg romregulering merkes med skolenavn først og deretter enten tavlenummer eller området undersentralen betjener. Eksempel: «Hellerud Bygg G 2 etg». Unngå spesialtegn og Æ, Ø, Å. Versjon Side 6

9 Beskrivelse BACnet object name Min Max Lese / Benevning Skrive Romtemperatur 563.xxxxx-RT601 C CO2 erverdi 563.xxxxx-RY601 PPM Varme (Av/På) 563.xxxxx-Htr 0 (Av) 1 (På) Varmepådrag 563.xxxxx-HtrGn % Kjølepådrag (kjølebaffel) 563.xxxxx-ClrGn % Luftmengde tilluftsspjeld 563.xxxxx-KA401 Flw m³/h Luftmengde avtrekksspjeld 563.xxxxx-KA501 Flw m³/h Spjeldposisjon tilluftsspjeld 563.xxxxx-KA401 DmpPos % Spjeldposisjon avtrekksspjeld 563.xxxxx-KA501 DmpPos % Pådrag tilluftsspjeld 563.xxxxx-KA401 Gn % Pådrag avtrekksspjeld 563.xxxxx-KA501 Gn % Lys Av/På 563.xxxxx-Lgt 0 (Av) 1 (På) Dag varmesettpunkt 563.xxxxx-RT601 HSPday C R/W Dag kjølesettpunkt 563.xxxxx-RT601 CSPday C R/W Natt Varmesettpunkt 563.xxxxx-RT601 HSPngt C R/W Natt Kjølesettpunkt 563.xxxxx-RT601 CSPngt C R/W Hvis tilstedeværelse: Varmesettpunkt tilstedeværelse 563.xxxxx-RT601 HSPocc C R/W Kjølesettpunk tilstedeværelse 563.xxxxx-RT601 CSPocc C R/W Varmesettpunkt standby 563.xxxxx-RT601 HSPstb C R/W Kjølesettpunk standby 563.xxxxx-RT601 CSPstb C R/W Hvis fukt: Erverdi luftfuktighet 563.xxxxx-RH % Settpunkt luftfuktighet 563.xxxxx-RH601 SP % R/W Hvis CO2: CO2 Settpunkt 563.xxxxx-RY601 SP PPM R/W Aktuelt settpunkt Varme 563.xxxxx-RT601 WHSP C Aktuelt settpunkt Kjøle 563.xxxxx-RT601 WCSP C Feilsignal tilluftsspjeld 563.xxxxx-KA401 Err 0 (OK) 1 (Feil) Feilsignal avtrekksspjeld 563.xxxxx-KA501 Err 0 (OK) 1 (Feil) Ukesur (Boolean Schedule) 563.xxxxx-Sch 0 (Natt) 1 (Dag) xxxxx = romnummer Versjon Side 7

10 Versjon Side 8

11 5. Ventilasjon For å kunne utarbeide ventilasjonsbildene i toppsystemet må leverandøren oversende systemskjemaer med riktige komponenter og merking samt funksjonsbeskrivelser. Det skal også oversendes objektlister med gode beskrivelser i description kolonnen. Undersentraler som tar for seg ventilasjonsanlegg skal merkes med skolenavn og systemnummer. Eksempel: Tveita Unngå spesialtegn og Æ, Ø, Å. Ventilasjonsaggregat som leveres til UBF skoler skal minimum leveres med følgende BACnet objekter og være merket slik som vist i BACnet object name kolonnen. Hvis det er flere enn ett aggregat må det legges til systemnummer først i object name f.eks RT404 SP. Versjon Side 9

12 For bestykning av ventilasjon benyttes maler og funksjonstabeller fra FKOK. Beskrivelse BACnet Objektnavn Benevning Lese / Skrive Inntakstemperatur RT401 C Temperatur etter gjenvinner RT402 C Turtemperatur varmebatteri (hvis installert) RT403 C Turtemperatur kjølebatteri (hvis installert) RT405 C Tilluftstemperatur RT404 C Avtrekkstemperatur RT501 C Avkasttemperatur RT502 C Returtemperatur varmebatteri (hvis installert) RT503 C Returtemperatur kjølebatteri (hvis installert) RT505 C Turtemperatur glycolgjenvinner (hvis installert) RT406 C Returtemperatur glycolgjenvinner (hvis installert) RT504 C Kalkulert tilluftsettpunkt (hvis tilluftsregulert) RT404 SP C Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X1 RT404 X1 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X2 RT404 X2 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X3 RT404 X3 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X4 RT404 X4 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X5 RT404 X5 C R/W Utekompensering tilluftstemperatur knekkpunkt Y1 RT404 Y1 C R/W Utekompensering tilluftstemperatur knekkpunkt Y2 RT404 Y2 C R/W Utekompensering tilluftstemperatur knekkpunkt Y3 RT404 Y3 C R/W Utekompensering tilluftstemperatur knekkpunkt Y4 RT404 Y4 C R/W Utekompensering tilluftstemperatur knekkpunkt Y5 RT404 Y5 C R/W Utetemperatur/referanse for utekompensering RT901 C Settpunkt avtrekkstemperatur (hvis avtrekksregulert) RT501 SP C R/W Tilbakemelding fra tilluftsspjeld KA401 0=Stengt, 1=Åpent Tilbakemelding fra avkastspjeld KA501 0=Stengt, 1=Åpent Filtervakt inntak QD401 0=OK, Filtervakt avkast QD501 0=OK, Differansetrykk inntaksfilter RD401 Pa Differansetrykk avkastfilter RD501 Pa Driftssignal tilluftsvifte JV401 St 0=Av,1=På Driftssignal avtrekksvifte JV501 St 0=Av,1=På Feilsignal tilluftsvifte JV401 Err 0=OK, Feilsignal avtrekksvifte JV501 Err 0=OK, Pådrag frekvensomformer tilluftsvifte LR401 % Pådrag frekvensomformer avtrekksvifte LR501 % Trykkvakt tilluftsvifte QD402 0=OK, Versjon Side 10

13 Beskrivelse BACnet Objektnavn Trykkvakt avtrekksvifte QD502 0=OK, Benevning Lese / Skrive Luftmengde tilluftsvifte RF401 m³/h Luftmengde avtrekksvifte RF501 m³/h Pådrag til gjenvinner LR402 % Feil fra gjenvinner LR402 Err 0=OK, Virkningsgrad LX401 Eff % Alarm for lav virkningsgrad LX401 EffAlm 0=OK, Pådrag til shunt varmebatteri (hvis installert) SB401 / SB501 % Tilbakemelding fra pumpe varmebatteri (hvis JP401 St 0=Av,1=På installert) Feilsignal fra pumpe varmebatteri (hvis installert) JP401 Err 0=OK, Frostvakt (hvis vann varmebatteri installert) QT401 0=OK, Pådrag til shunt kjølebatteri (hvis installert) SB503/SB403 % Tilbakemelding fra pumpe kjølebatteri (hvis installert) JP40x St 0=Av,1=På Feilsignal fra pumpe kjølebatteri (hvis installert) JP40x Err 0=OK, Pådrag til shunt glycolgjenvinner (hvis installert) SB502/SB402 % Drift pumpe glycolgjenvinner (hvis installert) JP501 St Feilsignal pumpe glycolgjenvinner (hvis installert) JP501 Err Pådrag elektrisk varmebatteri (hvis installert) LV401 % Brannvakt elektrisk varmebatteri (hvis installert) QZ401 0=OK, Trykk tilluftskanal RP401 Pa Trykk avtrekkskanal RP501 Pa Røykdetektor tilluftskanal RY401 0=OK, SD-vender RemManOp 1=Av, 2=Auto, 3=På Tilbakemelding tavlevender LocManOp 1=Av, 2=Auto, 3=På Tidsprogram Sch 0=Nattdrift, 1=Dagdrift Liten x byttes ut med merking på aggregat. I felt der det er to alternativer er merking avhengig av om komponent er installert på tur eller retur. R/W R/W Versjon Side 11

14 6. Varme- og kjøleanlegg For å kunne lage bildene til varme- og kjøleanlegg, må leverandøren oversende alle systemskjemaer med riktig merking og funksjonsbeskrivelser. Det skal også oversendes objektlister med gode beskrivelser i description kolonnen. Undersentraler som tar for seg varme- og kjøleanlegg, merkes med skolenavn og deretter systemnummer. Hvis flere systemnummer inngår i samme varmeanlegg kan evt. undersentralen merkes med navnet på varmesentralen e.l. Eksempel: «Mortensrud » eller «Grefsen Varmesentral Bygg H». Beskrivelse BACnet object name Benevning Lese / Skrive Turtemperatur hovedstokk 320.xxx-RT401 C Returtemperatur hovedstokk 320.xxx-RT501 C Drift pumpe 320.xxx-JP401 St Pådrag Pumpe 320.xxx-JP401 Gn % Feilsignal Pumpe 320.xxx-JP401 Err Differansetrykk radiatorkurs 320.xxx-RD401 Bar Differansetrykksettpunkt radiatorkurs 320.xxx-RD401 SP Bar R/W Pådrag shuntventil radiatorkurs 320.xxx-SB401 % Turtemperatur radiatorkurs 320.xxx-RT401 C Kalkulert turtemperatursettpunkt 320.xxx-RT401 SP C Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X1 320.xxx-RT401 X1 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X2 320.xxx-RT401 X2 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X3 320.xxx-RT401 X3 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X4 320.xxx-RT401 X4 C R/W Utekompensering utetemperatur knekkpunkt X5 320.xxx-RT401 X5 C R/W Utekompensering turvannstemperatur knekkpunkt Y1 320.xxx-RT401 Y1 C R/W Utekompensering turvannstemperatur knekkpunkt Y2 320.xxx-RT401 Y2 C R/W Utekompensering turvannstemperatur knekkpunkt Y3 320.xxx-RT401 Y3 C R/W Utekompensering turvannstemperatur knekkpunkt Y4 320.xxx-RT401 Y4 C R/W Utekompensering turvannstemperatur knekkpunkt Y5 320.xxx-RT401 Y5 C R/W Stengeventil 320.xxx-SC401 C Versjon Side 12

15 7. Merking Ved merking av komponenter og automatikk benyttes følgende skjemaer og maler (NB! Obligatorisk for leveranser til Oslo kommune): 1. Merkesystem 2012 (for merking) 2. Merkemal (Regneark med makro for verifisering av merking) 3. Maler, skjemaer og funksjonstabeller for styring av tekniske anlegg (for plassering, funksjon og komplementering) Alt dette finnes på 8. Testing av lokal automatikk Det skal foretas en komplett test av automatikkleveransen der man benytter UBFs toppsystem som grensesnitt. Leverandøren må derfor benytte toppsystemet til uttesting av lokal automatikk og verifisering av «TAG» lister. Testen skal verifisere: 1. Riktig «tagging» helt fra komponent til toppsystem. 2. Visualisert føler er plassert i riktig i systembilde. 3. Pådrag på riktig organ. Endre settpunkt og se at pådrag er riktig «tagget opp». 4. Alle funksjoner skal testes fra feltnivå og helt opp i toppsystemet. 9. Fjerntilgang teknisk nett og toppsystem UBF tildeler tilgang til Citrix eller VPN for tilgang til teknisk nett og brukerkontoer til toppsystemet, slik at leverandøren av lokal automatikk får fjerntilgang til teknisknett. Der kan man logge seg på undersentraler og se på lokal automatikk direkte inne på det tekniske nettet. Send forespørsel til: toppsystem@ubf.oslo.kommune.no Info som må foreligge før tildeling av tilgang: 1. Hvilken skole det gjelder. 2. Navn på bruker 3. E-post til bruker 4. Tlf.nr. til bruker 5. Firma Brukeren er personlig og skal kun benyttes av den som tildeles brukerrettighetene. Versjon Side 13

16 10. Sjekkliste for dokumentasjon som skal leveres for integrasjon i UBF toppsystem Underlag Oversendt Plantegninger med oppdaterte romnummer Oversikt over alle systemer som skal visualiseres i toppsystemet Systemskjema med FKOK merking for alle systemer som skal visualiseres i toppsystemet Funksjonsbeskrivelser for alle systemer Objektlister merket slik som vist i dette dokumentet Plantegning som viser aggregatsoner og plassering Topologiskjema Versjon Side 14