Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Transkript

1 Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Internett Bevelsessensor PC Interface Monitor/TV Elektronisk ballast for lysarmatur Kontroll-nettverk Dimmer/Switch Termostat VVS-spjeld Telefon

2 Standardisering av ITB Bakgrunnen for begrepet Smarthus Intelligente bygg Intelligente installasjoner Adaptive løsninger Ingen bygg kan være smarte eller intelligente. Men integrering av tekniske installasjoner kan gi smarte/intelligente løsninger I bygg. Mer eller mindre.

3 Siden tidenes morgen som i denne sammenheng betyr ca.20 år, har ulike teknologier og løsninger for det som ble kalt Intelligente løsninger vært tilbudt markedet Teknologiene EIB og LonWorks ledet an i forsøkene med å selge Smarthus-løsninger, og de store aktørene i den norske installasjonsbransjen bygget opp egenkompetanse på foretrukne teknologier. VVS-bransjen gjorde det samme, men hadde gjerne knyttet seg til egenutviklede eller andre proprietære systemer.

4 Behovet for å kunne kommunisere mellom de ulike tekniske anlegg var dekket via overordnede proprietære systemer som vi kjenner under begrepet SD-anlegg (Sentral Driftskontroll). Kommunikasjon fra de enkelte delanlegg og inn til slike Toppsystemer gav tidvis store (ofte umulige) utfordringer. I dag ser vi at også SD-anleggene baserer seg på åpne protokoller Fordelene med de åpne teknologiene er at kommunikasjonsproblemene langt på vei fjernes og det har derfor tvunget seg fram at alle aktørene på en eller annen måte kommuniserer med disse åpne systemene eller har tatt i bruk slike systemer.

5 Gjennom en årrekke har vi allikevel sett at nye teknologier ikke har fått byggeindustrien til å ta i bruk de muligheter og fordeler ny teknologi tilbyr. Hvorfor? Standard Norge har gjennom sin deltakelse i CEN og ISO erfart at byggeindustrien i alle land sliter med de samme problemene som vi gjør i Norge. Problemene er svært sammensatte. Det er internasjonal enighet om at viktige faktorer som hindrer bruk av ny teknologi bl.a. er usikkerhet mht. om den nye teknologien er kvitt barnesykdommene, konsekvenser av nye løsninger og en terminologi som fremmedgjør teknologien og overlater den til ekspertene.

6 En tilspisset konkurranse mellom ulike teknologier medfører at markedsføringen sprer usikkerhet om produkter og løsninger, og byggherrer, planleggere og entreprenører mangler den trygghet som er nødvendig for at anskaffelse av ITB skal være mulig. Hvordan vet jeg hvilken funksjonalitet som finnes? Hvordan kan jeg vite at prisen jeg får er riktig? og konkurrerende? Hvordan skal jeg beskrive eller forklare hva jeg vil ha? Hvordan kan jeg sjekke at tilbudet er et svar på det jeg spurte om?

7 Slike, og mange andre spørsmål har stått i veien for at ny teknologi blir tatt i bruk av flere. Selv om enkelte større byggeprosjekt har etablert ITB-løsninger også i Norge, så er det først når byggebransjen på generell basis tar i bruk ny teknologi at den store nytten både for enkeltindividet og samfunnet blir synlig. Byggebransjen har et stort ansvar for at en nøktern og riktig bruk av ny teknolog i Norge øker. Skal byggebransjen ta et slikt ansvar trenger man et verktøy og NS 3935 er utviklet for å være et slikt verktøy.

8 Vi har 2 norske standarder som er aktuelle i tilknytning til ITB: NS 3931 Elektrotekniske installasjoner i boliger Planlegging og utførelse av installasjoner for elkraft, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) NS 3935 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner Prosjektering, utførelse og idriftsettelse CEN og ISO samarbeider om en standardserie som heter Den mest kjente delen er del 5 som vi kjenner best som BACnet. Standardens del 7 Project Implementation vil bli tilsvarende vår NS 3935 ITB, da vår standard er implementert i denne del 7. Internasjonalt innser man behovet for anskaffelsesprosesser som ikke krever kompetanse på teknologinivå.

9 En kort oversikt over NS-EN-ISO16484-serien: Building Automation and Control Systems (BACs) Part-1 Part-2 Part-3 Part-4 Part-5 Part-6 Part-7 Overview and vocabulary Hardware Functions Applications Data communication - Protocol Data communication Conformance testing Project implementation Det finnes mange andre standarder knyttet til automatisering, kontroll m.v.

10 NS-EN Regulering av varmeanlegg Del 1: Del 2: Del 3: Del 4: Del 5: Reguleringsutstyr med utvendig temperaturkompensator for varmeanlegg med varmtvann Optimal av-på-regulering for varmeanlegg med varmtvann Reguleringsutstyr for kompensasjon for utetemperatur for elektriske varmeanlegg (pren)tariffkompensert optimal av-på-regulering for elektriske systemer (pren) Programmerbar start-stopp for varmeanlegg

11 pren Åpen datakommunikasjon i bygningsautomasjon, styringer og bygningsadministrasjon - Nettverksprotokoll Del 1: Protokollstakk Del 2: Kommunikasjon på tvinnet parkabel Del 3: Kanalspesifikasjon for Powerline Del 4: IP kommunikasjon ENV Part 1: Part 2: Data communication for HVAC application - automation net BACnet, Profibus, World FIP EIBnet

12 pren Del 1: Del 2: Åpen datakommunikasjon i bygningsautomasjon, styringer og bygningsadministrasjon - Elektroniske systemer i hjem og bygg Krav til produkt og system KNXnet/IP-kommunikasjon

13 Objects BACnet definerer nå 28 standard objecter Binary Input Binary Output Binary Value Analog Input Analog Output Analog Value Multi-state Input Multi-state Output Trend Log Event Log Trend Log Multiple Group Global Group LifeSafetyPoint LifeSafetyZone Loop File Program Schedule Device Command Event Enrollment Accumulator Pulse Converter Multi-state Value Calendar Notification Class Averaging

14 Vi har i dag en NS-EN som standardiserer hvordan beregninger for energisparing ved ulike nivå av ITBløsninger. Denne er mandatert under bygningsenergidirektivet. NS-EN Energy performance of buildings Impact of Building Automation, Controls and Building Management Vi har også standarder mandatert under bygningsenergidirektivet for energiberegninger for lysanlegg, ventilasjon, kjøling, varme Vi har også NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse, som skal være en støtte ved energisertifisering av bygg.

15 Avslutningsvis: Men hvordan skal vi klare å overtale myndigheter og byggherrer til å ta i bruk ITB? Besparelser på drift får ingen gjenklang utbygger er ikke driver. Manglende fokus på prosjektering kombinert med ensidig fokuspåprishindrerbrukavitb. Myndigheter er ikke sitt ansvar bevisst på tross av den store samfunnsnytten ITB-løsninger gir. Ikke bare på energibesparelser, men også ved øket sikkerhet for liv og helse, øket sikkerhet for eiendom etc.

16 Takk for oppmerksomheten