0211BoBra! Når alle stiller opp blir jobben gjort

Transkript

1 Beboermagasinet 0211 BoBra! Dugnad: Når alle stiller opp blir jobben gjort Et sted å være på Stovner side 5 Badebyen Oslo side 7 Et magasin fra Boligbygg

2 Leder Kjøp og salg Boligbygg har fått i oppdrag å kjøpe flere kommunale boliger på vegne av Oslo kommune. Det er en krevende og spesiell jobb. Hittil i år har vi kjøpt boliger for 130 millioner kroner. Oppdraget er blant annet å finne store boliger for barnefamilier og å spre boligmassen. Og hvordan gjør vi dette? Kan kommunen bare kreve å få kjøpe en bolig som er til salgs? Nei, vi må følge med på annonser, være med på budrunder og bruke sunn fornuft i et hett boligmarked. Vi har medarbeidere med lang erfaring innen både kjøp og salg som kan vurdere de ulike prospektene. Innhold Værestedet Et sted å være for beboere med utfordringer knyttet til boligtilpasning og rus. Uteliv i gården Sommer og lange, lyse kvelder venter oss. Det er hyggelig å sitte ute, men husk at det skal være rolig etter klokken slik at alle får sove. Sommerdans Dans deg gjennom sommeren på Schous kulturstasjon. For 24. gang arrangeres spennende og innholdsrike ukekurs i juni og august med noen av Norges beste dansepedagoger. Kurs for alle nivåer minutter daglig på ettermiddagene. Snoren er klippet! I BoBra! skrev vi om Blokkaveien 1B i «arbeid på gang»-siden. Ombyggingen er nå ferdig og omsorgsboligen har blitt overlevert til bydelen, med tilhørende snorklipping (bildet). Omsorgsboligen har blitt utvidet med en ekstra leilighet samt en personalenhet. Det har også blitt anlagt fem parkeringsplasser inklusiv en carport. I det nye tilbygget har det blitt sportsboder i kjelleren. Eiendomsmarkedet i Oslo er preget av høye priser og raske budrunder. Det er ekstra dyrt å kjøpe boliger i de vestlige bydelene. Det gjelder for både privatpersoner og for kommunen. Vi må hele tiden vurdere hva som er et godt kjøp både når det gjelder pris, teknisk standard, beliggenhet og type bolig. 7 Badebyen Oslo Vi viser deg de 33 beste badeplassene langs fjorden og i marka. Du trenger et svalende bad når sommeren er på det heteste. Kontakt: Liv.Greli@ude.oslo.kommune.no. Det er et stort behov for boliger i alle bydeler. Når vi snakker om spredning av boligene, kan dette også være internt i en bydel med mange kommunale boliger. Kanskje har de behov for helt andre typer boliger? 10 På dypt vann Alt for mange både unge og voksne har dårlige svømmeferdigheter men det finnes gode muligheter for deg som vil lære å svømme. Vi kjøper boliger i både borettslag og sameier. Dette gir en spredning og forhåpentligvis bedre integrering. Men det er utfordringer også her. Naboer og styrer krever at våre leietakere følger husordensreglene nøye. Har du kjøpt en bolig til mange millioner kroner, vil du ha orden og ro. Motsatt opplever vi også at de kommunale leietakerne i Kvartal VI i Bydel Sagene føler det vanskelig at kommunen selger seg ned slik bystyret har bestemt. Nye naboer blir tatt vel imot, men de «gamle» leietakerne uttrykker usikkerhet rundt det å bo i et sameie og nytt naboskap. Å kjøpe og selge boliger er krevende begge veier. Ha en god sommer med nye og gamle naboer! Else Merete Guntveit Redaktør BoBra! Et magasin fra Boligbygg Nr Ansvarlig redaktør: Administrerende direktør Jon Carlsen Tekst og foto: Millimeterpress Design og produksjon: Millimeterpress Trykk: BK Grafisk Opplag: Forsidefoto: Millimeterpress 12 Dugnad Dugnadsånden lever i beste velgående på Sagene. Det blir livlig når Drøbakgata 1, Mogata 3 og Sandefjordagata 1 har dugnad samtidig. 16 KokBra I vår nye matspalte presenterer vi enkle og typiske retter fra ulike land. Først ute er surbiyan fra Somalia. Nyttige telefonnumre: Oslo kommunale leieboerforening (OKL) Fri rettshjelp Forbrukerrådet Leieboerforeningen i Oslo JussBuss Boligbyggs kundesenter Bomiljøvakter Oslo kommune Ambulanse 113 Politi 112 Brann 110 Husk å rydde gangen Det er nå innført trappevask i alle kommunale gårder. Det er viktig at ingen setter fra seg noe i gangene slik at det er lett å gjøre rent. Har du spørsmål? Kontakt vårt kundesenter! Bedre planlegging Boligbygg har fått et nytt IT-system, Plania, som gir bydelene innsyn i hvilke kommunale boliger som er ledige eller under oppussing samt en totaloversikt. Bydelene Innspill til BoBra Har du noe på hjertet eller er det noe du savner i beboermagasinet? Kom gjerne med innspill til postmottak@ bby.oslo.kommune.no. vil dermed kunne planlegge bedre hvem som skal tilbys en ledig bolig og vite når boligen er ferdig pusset opp. Kundesenterets åpningstider i juli: Telefontid: Ekspedisjonstid: Har du behov for hjelp ved akutte hendelser utenfor åpningstid, kan du som vanlig ringe vaktselskapet vårt på telefon Dag: Mandag fredag Åpent: (Besøkstid ) Lørdag stengt Telefon: Besøksadresse: Wergelandsveien 3 Web: 2 3

3 Et sted å være I Stovner senter 16 har beboerne fått et nytt tilbud. Værestedet er et åpent tilbud og et tilholdssted for beboere med utfordringer knyttet til boligtilpasning og rus. Boligbygg har pusset opp og rehabilitert fasader og balkonger for 40 millioner kr. i Stovnersenter Uteområdene er satt i stand, og nå byttes ventilasjon og stigerør. Gjennom involvering og ulike aktiviteter ønsker NAV Stovner å skape nye rammer for klienter som trenger ulike former for hjelp, støtte og oppfølging. Det er hektisk aktivitet i leilighet 110 i Stovner senter 16. I løpet av vinteren er leiligheten blitt bygget om til et felles tilbud for alle i oppgangen. På åpningsdagen er programmet tett, og det er mange bidragsytere og ressurspersoner som skal takkes. Vi ønsker å fokusere på det grunnleggende i sosialt arbeid, forteller Marit Polle. Hun er seksjonsleder ved NAV Stovner, sosialtjenesten, og har ledet arbeidet med Værestedet. Gjennom Værestedet kan vi jobbe med tilstedeværelse, oppfølging og inkludering. Dette prosjektet er godt forankret og godt integrert. Værestedet har flere tilbud. Først og fremst er det en kafé med et stort, åpent kjøkken. Her kan beboerne selv lage mat sammen eller steke vafler med nytraktet kaffe til. Kafeen kan også brukes som møterom eller som utgangspunkt for andre sosiale aktiviteter. Ett av rommene er gjort om til datarom med nettilgang, og det er et møterom til innerst på Værestedet. Den nylig monterte balkongen gjør det mulig å gå ut for litt frisk luft og utsikt til det grønne. Alle beboerne i nummer 16 kan benytte seg av tilbudene og delta aktivt i det som skjer. Tre prosjekter Det er flere tiltak som er iverksatt og knyttet til Værestedet. De tre viktigste prosjektene er Koordinerende tillitspersoner (KTP), Boligbrua og LAR-aktivisering. Hege Ellefsen forteller om KTP-prosjektet. KTP handler om å bygge et støtteapparat knyttet til rus og bolig. Gjennom å samordne aktiviteter mellom ulike ressurser og brukerne, inkluderes alle parter i en felles prosess. Hver tillitsperson har ansvaret for opptil ti brukere, og kjernen i arbeidet er å ha en praktisk og tilstedeværende rolle i hverdagen der brukerne er. Det finnes flere lignende prosjekter i Norge og Danmark som kan vise til gode resultater. Det planlegges en studietur til København og søsterprosjektet Skæve Boliger. Boligbrua er et annet prosjekt som skal ha sin base rundt Værestedet. Fra november 2010 er det to fast ansatte som sørger for daglig oppfølging av beboerne i Stovner senter 16. En av dem er Håvard Spjøtvold, som kan fortelle at Værestedet allerede før den offisielle åpningen har et tosifret antall gjester på tirsdager og torsdager. Et sted som dette legger ting til rette for vår daglige oppfølging av beboerne. Det er en møteplass for aktiviteter og kommunikasjon, sier han. På sikt skal tilbudet utvides, både med hensyn til åpningstider og muligheter. Vi ønsker at Værestedet etter hvert skal bli mer og mer styrt av beboerne selv. Interesser og innspill kan ende opp som kurs eller temakvelder, f.eks. fotokurs, matlaging osv. På den måten kan vi være støttespillere for prosjektet som helhet og samtidig følge opp individuelle behov. LAR-aktivisering (legemiddelassistert rehabilitering) er det tredje prosjektet som er knyttet til Værestedet. Gard Frækaland Vangsnes er en Gjennom Værestedet kan vi jobbe med tilstedeværelse, oppfølging og inkludering. 4 5

4 Ingenting slår en svalende dukkert når sommer n er på det heteste. Og mulighetene i Oslo er flere enn du tror. Tar du en ny strand hver dag er det høst før du er ferdig! Se vår oversikt på de neste sidene. av de som sørger for å hjelpe til med både praktiske ting og aktivisering av de som er med på programmet i bydelen. I tillegg hjelper han til med kafédriften i nummer 16. Dette prosjektet er et tilbud til et lite utvalg beboere og er tilknyttet bydelen. Vi bruker relasjonsbygging og brukermedvirkning som sentral metode, og det er viktig for oss å foreslå ulike aktiviteter eller delta på aktiviteter som LAR-pasientene ønsker. Iblant kan det være praktiske ting som søknader, flytting eller økonomi, og andre ganger aktivisering i forhold til atspredelse som kino, teater, kafébesøk og trening. Vårt fokus i prosjektet er kvalitet og innhold gjennom handling, sier han. Kafétid Etter måneder med ombygging, maling og dugnadstimer, er tiden inne for å klippe den røde snoren som offisielt åpner Værestedet. Kafeen er fullsatt og på bordene er det snitter, kaffe og mineralvann i godt monn. På kjøkkenbenken står stabler av rykende ferske vafler klar. Underholdning til maten er neste post på programmet. Jan Tore og Kristoffer, som jobber med oppfølging i regi av NAV Stovner, renser stemmene og deler tre låter med de besøkende. Med gitar og sang tar de oss gjennom livets utfordringer, oppturer og nedturer, fra Ole Paus «Alt gikk heden» via «Synd om blues» av Cornelis Vreeswijk, før de avslutter med «Life is a long song» signert Jethro Tull. Etter at trubadurene har takket av, er det Gard Vangsnes og Ingeborg Skjærvø som entrer podiet. Ingeborg jobber med Boligbrua, som er den daglige oppfølgingen av beboerne. Det er en del ting man må forholde seg til i livet, forteller Gard med et glimt i øyet. Livets sannheter, ja, ting man må sjonglere Ingeborg kaster over en ball, og Gard er i gang. Det er tid for sjonglering! Etter å ha vippet og kastet den ene ballen litt rundt, er han klar for den neste. Oppvarmingen er i gang. Det tar ikke lang tid før en tredje kastes inn, og ballene flyr mellom to raske og presise hender. Når fjerde ball til slutt settes i spill, kommer det spontane heiarop og klapping fra imponerte tilskuere på Værestedet. Visst kan han sjonglere! Underholdningen rundes av med en nyskrevet versjon av Lillebjørn Nilsens «Tanta til Beate». Ark med tekster deles rundt bordene, og snart stemmer alle i på «The Boligbrua Blues». Det er god stemning på Værestedet, og alle har eierskap til fremtiden. På vei Anita Gregersen er en av beboerne i nummer 16 og allerede fast gjest på Værestedet. Hun er en del av prosjektet Boligbrua, og Ingeborg Skjærvø er kontakten hennes. Ingeborg er min handywoman, sier Anita og smiler. Det er bra å bli masa litt på iblant og få litt hjelp til noen ting. Anita har vært gjennom et rehabiliteringsprogram og har bodd i Stovner senter 16 i snart fire år. Hun synes Værestedet er et bra tilbud for beboerne og andre i hennes situasjon. Her får jeg oppfølging og hjelp til enkelte ting jeg har behov for, forteller hun. Jeg håper at det kommer på plass et fotokurs snart. Jeg liker å ta bilder. Det er rolige og urolige dager, forteller Ingeborg. Iblant handler det om praktiske småting og andre dager om penger og ønsker om større forandringer. Vi som jobber med Boligbrua må forsøke å finne ut hva som fungerer og hva som mangler. Det kan være litt masete iblant, sier Anita. Det jeg mest ønsker, er å ha kontroll over mitt eget liv. Det er målet, sier hun. I tillegg til å ta bilder, skriver Anita dikt. Hun liker å uttrykke seg. Det kan være ting jeg har opplevd eller ting jeg tenker på i forhold til fremtiden. Iblant er det enklere å skrive det som dikt. Jeg spør om hun vil dele et dikt. Kanskje, sier hun og blir litt forlegen. Kanskje senere. BoBra ønsker Anita, Værestedet og alle beboerne lykke til med prosjektene. Badebyen Oslo! 6 7

5 SALTVANN 1 BEKKENSTEN Sand- og steinstrand med gress og svaberg. Fasiliteter: Toaletter. HC-toaletter. Dusj. Bord og benker. Badeflåte 2 INGIERSTRAND Strand. Svaberg. Knauser. Skog. Fasiliteter: Kiosk. Stupetårn. Badebrygger og badeflåter. Toaletter. Kommentar: Ungdomssted. 3 BESTEMORSTRANDEN Stein- og sandstrand. Svaberg. Fasiliteter: Brygge. Bord og benker. 4 HVERVENBUKTA Grovkornet sand/steinstrand. Gress og svaberg. Fasiliteter: To kaféer. Campingplass i umiddelbar nærhet. Benker. Rullestolrampe ned i vannet. Toalett. HC-toalett. Dusj Kommentar: Familiested 5 KATTEN Mye svaberg. Liten sandstrand. Fasiliteter: Kiosk. Stupebrett. Dusj. Bord/benker. Toalett. HC-toalett 6 NORDSTRAND BAD Svaberg med noe stein. Sandstrand. Fasiliteter: Toalett. HC-toalett. Kiosk. Brygge med stupemuligheter. Badebrygge. Benker 7 SYDSTRANDEN, ULVØYA 300 m steinstrand. Svaberg og noe gressbakker. Fasiliteter: Stupetårn. Flytebrygge. Vannsklie. Telefon. Kiosk. Bord og benker. Tennisbaner i nærheten. Toaletter. Dusj. Drikkevann. Kommentar: Privat eid. Familiested. 8 SOLVIKBUKTA, MALMØYA Barnevennlig sandstrand. Lun beliggenhet. Fasiliteter: Camping og badeplass tilrettelagt for funksjonshemmede. Ramper og flytebrygge. Toalett. 9 SKINNERBUKTA, MALMØYA Liten grovkornet sandstrand. Svaberg og gress. Fasiliteter: Liten brygge. Ankringsplass for småbåter. Campingplass like ved. Toalett LANGØYENE Fasiliteter: Kafé. Badebrygger/ badeflåte. Kiosk. Toalett. HC-toalett. Aktiviteter: Sandvollyball, fotball og andre ballspill. Kommentar: Sandstranden er typisk familiested. Den mer ulendte nordsiden er friområde. Fine teltmuligheter. 11 GRESSHOLMEN Sletter, knauser og skog. Flott for barn. Fasiliteter: Gressholmen Kro, avslappet serveringsted. Toalett. Kommentar: Naturreservat. Særpreget øy, plass for alle typer mennesker. Gå tvers over øya fra kaia og du kan bade naken. 12 HOVEDØYA Variert terreng. 400 meter strandlinje. Fasiliteter: Brygge. Fortøyningsbolter. Telefon. Kiosk/kafe. Sanitæranlegg med toaletter. HC-toalett. Kommentar: Vernet etter naturvernloven 13 HUK Svaberg, gressletter og sandstrand. Fasiliteter: Telefon. Kiosk. Kafe og restaurant. Parkanlegg. Egen naturiststrand. Badebrygge. Toalett. Dusj. Drikkevann. Strandvolleyball. Egen nakenstrand. Kommentar: Stranden for deg som vil se og bli sett, enten du bader med eller uten tekstiler. Tilrettelagt for funksjonshemmede. 14 PARADISBUKTA Strand med sand- og steinbunn. Svaberg. Gressbakker. Skogbunn. Fasiliteter: Kiosk. Toalett. Dusj. Kommentar: Driftes av Statsbygg 15 BYGDØY SJØBAD Sandstrand, omgitt av knauser. Fasiliteter: Badeflåte med stupebrett. Benker. Toalett. Dusj Kommentar: Nyåpnet Driftes av Statsbygg 16 SOLLERUD- STRANDEN Sandstrand med noe steiner. Steinbunn. Relativt grunt vann. Fasiliteter: Pent opparbeidet grøntområde med rasteplassgrupper. Dekorative sittesteiner. Båthavn. Svaberg. Sikkerhet: To redningsbøyer. Kommentar: Driftes av Sollerudstranda skole BOGSTADVANNET Vannkvalitet BYGDØY 13 Ved store nedbørsmengder vil det erfaringsmessig bli dårligere badevannskvalitet på Sollerudstranda og i Nydalsdammen på grunn av at kloakk går i overløp. Bading frarådes derfor her i 1 2 døgn etter store regnskyll. Ved kjent dårlig badevannskvalitet, vil bading bli frarådet ved skilting på stranda, informasjon på internett og varsling til media. SOGNSVANN BUNNEFJORDEN OSLO SENTRUM AKERSELVA 21 MARIDALS- VANNET LUTVANN NØKLEVANN Renhold Oslo kommune overvåker både vanntemperatur og vannkvalitet på de offentlige badeplassene, og bruker mye ressurser på å holde dem rene. I badesesongen fjernes søppel og rengjøres toalettene daglig. Adkomst Mer info om adkomst og de enkelte badeplassene: Den eventyrlystne vil også finne utallige bademuligheter både langs fjorden og inne i marka! FERSKVANN 17 STENSRUDTJERN Familievennlig sandstrand og store, åpne gressområder i rolige omgivelser. Rehabilitert Fasiliteter: Benker. Toaletter. Flytebrygger. Grill 18 SKRAPERUDTJERN Mudderbunn. Sivvekster og nøkkeroser langs bredden. Gressplen. Fasiliteter: Badebrygger. Fin solplass. Toalett. 19 NØKLEVANN Mudder og sandbunn. Fasiliteter: Flytebrygge. Godkjent bålplass. Stupebrett. Toalett. HC-toalett. 20 ULSRUDVANN Idyllisk markavann. Mudder og sandbunn med noe stein. Fine svaberg. Fasiliteter: HC-toalett. Godkjent ildsted 21 LUTVANN Tiltalende og barnevennlig sandstrand med sandbunn. Rent, klart vann. Gressbakker og fine svaberg å ligge på. Skog rundt hele vannet. Rolige omgivelser. Fasiliteter: Toaletter. HC-toalett. 22 VESLETJERN (LILLETJERN) Grus- og mudderbunn. Gress/svaberg. Fasiliteter: Benker. Godkjent ildsted. Natursti. HC-toalett. 23 BADEDAMMEN, GRORUD Sand- og mudderbunn. Gress/svaberg. Fasiliteter: Badetrapper. Sykkelstativ. 24 STEINBRUVANN Stort markavann Fasiliteter: Tre badebrygger. Toaletter. Ildsteder. 25 SVARTTJERN Ligger ved bebyggelsen på Romsås. Fasiliteter: Universelt tilrettelagt (tilpasset alle). Toalett. HC-toalett. Gressletter og (kunstige) badestrender. Bord og benker. 3 fastgriller. Lekeplass og boccabane. Sykkelparkering. 26 TROLLVANN Mudderbunn. Gressbakker. Fasiliteter: Trollvannstua. Bord og benker. To flytebrygger. Toalett. HC-toalett. 27 KAPTEINSPUTTEN/ SVARTPUTTEN Lite skogstjern med mudderbunn. Omgitt av skog/gressbakker. Fasiliteter: Kafé med begrenset åpningstid. Toaletter. HC-toalett. 28 STILLA Stille parti av Akerselva. Gressbakker. Noe bart fjell. Fasiliteter: Liten trebrygge. 29 BREKKEDAMMEN Gressbakker ved elva Fasiliteter: Toaletter. Benker. Bra tilrettelagt for bevegelseshemmede. 30 NYDALSDAMMEN Fasiliteter: Plankebelagt steinbrygge. Fine gressbakker og benker. Sikkerhet: Redningsbøye. 31 SOGNSVANN Sandbunn. Svaberg og gressbakker. Fasiliteter: Flytebrygge. Kiosk. Godkjent ildsted. Sandvolleyball. Gangvei rundt Sognsvann som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Toalett. Kommentar: Familiested. 32 SVARTKULP Muddertjern i skogen. Noen svaberg. Kommentar: Nordøstre del er friområde for naturister. 33 BOGSTADVANNET Sandstrand med gress lengre inne. Fine badeforhold, men noe vekster i vannet og mudrete bunn. Fasiliteter: Tre flytebrygger. Golfbane. Kiosk. Campingplass i nærheten. Dusj. Toaletter. HC-toalett. Kommentar: Barnevennlig. Tilrettelagt for rullestolbrukere. 9 1

6 Arbeid på gang! På dypt vann for første gang Hvis noen skulle lure på hvorfor godt voksne Xhylferije Qehaja går på svømmekurs, er svaret enkelt: Jeg elsker å bade! sier hun. Kolstadgata 7 Hva skal skje? Nytt trinnfritt inngangsparti med eget rom for barnevogner og en utvendig «garasje» for elektriske rullestoler. Det vil også bli etablert et nytt søppelhåndteringssystem. Kolstadgata 7 og Gruegata 15 Rehabilitering av fasader, tak og balkonger. Stovner Senter De gamle vannrørene fjernes og det legges inn nye. Sofienberggata 7 De gamle vannrørene fjernes og det legges inn nye. Og hvis noen skulle undre seg over at en som elsker å bade ikke kan svømme, ligger forklaringen i en oppvekst langt fra instruktør og svømmekultur. Qehaja er fra Kosovo og har bodd fire år i Norge. Endelig har hun «kvinnet» seg opp til å bokstavelig talt legge ut på dypt vann. Det er mange voksne som ikke har vokst opp i nærheten av vann, eller de har vannskrekk, forklarer Tove Dalseth fra Bymiljøetaten i Oslo kommune når vi spør om hva som driver voksne til å melde seg på svømmekurs. To ganger i uken har hun i hele vår kurset 30 kvinner og menn frem til de første nølende svømmetakene og noen av dem videre til å føle seg trygge og fullt ut svømmedyktige. Vi møter Dalseth og hennes drøye dusinet lærevillige på Romsås bad. Støynivået er omtrent som om det var småskolebarn i bassenget, og lærelysten like stor. Spesielt i Groruddalen er det en del voksne som ikke kan svømme. Mange har barn som liker å være i nærheten av vann, og da er det grunnleggende å passe på barna og kunne svømme selv, sier Dalseth. Drukningsulykken i Svarttjern i juli 2010, der to brødre på 9 og 12 år omkom, har gjort inntrykk på mange. Flere voksne som var til stede, var ikke svømmedyktige og klarte ikke å redde guttene. Og det skal ikke mer enn et svømmekurs til for å unngå slike tragiske hendelser i fremtiden. Kan man lære seg å svømme i løpet av ti kurskvelder? De fleste klarer å lære seg å svømme i løpet av kurset. Kanskje går det noe lengre tid hvis man har sterk vannskrekk. Da må man bruke litt mer tid på vanntilvenning, forteller Dalseth, som på det sterkeste oppfordrer alle som ikke kan svømme til å komme seg på kurs! Her kan du lære å svømme Svømmeklubbene i Oslo arrangerer nybegynnerkurs for både voksne og barn året rundt, med unntak av midtsommers. De fleste kursene går over rundt ti kvelder og koster ca kroner. Kommunen har også egne kurs for voksne. Oslo idrettslag: Sogn bad og Norges Idrettshøgskole ( Lambertseter svømmeklubb: Oppsal bad, Holmlia bad, Rustad bad og Lambertseter bad ( Sportsklubben Speed: Nordtvet bad, Romsås bad og Tøyenbadet ( Idrettslaget Varg: Furuset bad ( Oslo kommune: Romsås bad og Tøyenbadet ( svommeopplaring) Det å lære å svømme innebærer først og fremst å mestre de fire kjernefunksjonene dykke, flyte, gli og fremdrift. Disse inneholder elementene som trengs for å mestre forholdene i vann og å lære seg å svømme. SÅNN BLIR DET: Fasaden på Kolstadgata og Gruegata skal etter ferdig rehabilitering se slik ut. Hva skal skje? Betongrehabilitering av balkongdekkene samt nye støpte terrasser på bakkeplan Nye rekkverk på balkongene og terrassene på bakkeplan Utskifting av alle vinduer og balkongdører Utskifting av metall fasadekledning inkl. ny isolasjon i ytterveggene Eventuell utskifting av råteskadet treverk i ytterveggene Bergensgata 47 Rehabilitering av tak og fasader. Høyenhallveien 8 Ombygging av gammel villa til fem moderne boenheter. Skøyenkroken 11 Heisene i Skøyenkroken 11 er blitt reparert. Hareveien 10 Modernisering av tre heiser. Skøyen terrasse 1 Omtekking av tak, betongrehabilitering av balkonger og bytte av balkongdører. GRÜNERLØKKA: Sofienberggata 7 Maridalsveien og Gjøvikgata 6 Oppgradering og rehabilitering av 95 våtrom. SAGENE: Marildalsveien SAGENE: Gjøvikgata 6 Se prosjektene på kart og les mer om hva som skjer i 2011 på

7 Trivsel handler mye om å holde det pent og rent rundt seg Dugnad Med vårblomstene dukker det opp mye rusk og rask i blomsterbed og gårdsrom. På Sagene har hele flere gårdsstyrer slått seg sammen for å gjennomføre forsommerens dugnad. Opprinnelse: Fra norrønt dugnaðr som kan oversettes som «hjelp». Betydning: Ulønnet og frivillig arbeid gjort felles for felleskapet eller en enkeltperson. Avledete ord: Dugnadsånd Dugnadsarbeid Idédugnad Det er viktig å sørge for at gårdsrommene er ryddige og ser hyggelige ut, sier Aina Huseby. Tross alt er det her vi bor, og trivsel handler mye om å holde det pent og rent rundt seg. Aina bor i Mogata 3 og er både styremedlem i gården og nestleder i OKL (Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon). Sammen med Cathrine Skårn, styreleder i Drøbakgata 1 og bomiljøkonsulent Esmail Faraji fra bydelen har de organisert dugnaden. Boligbygg og bydelen har kjøpt inn utstyret som trengs, sier Esmail. Vi har ordnet med feiekoster, spader, søplesekker og utstyr til beskjæring av busker og planter. Resten av organiseringen er det styrene i gårdene selv som har stått for. Aina og Cathrine forteller at det er totalt seks gårder som har slått seg sammen til en felles front mot søppelet og for en forskjønnelse av bomiljøet utendørs. De som er med er Drøbakgata 1, 3 og 5, det er Mogata 3, Sandefjordgata 1 og Hortengata 6, forteller de. Rundt oss på alle kanter er det i ferd med å dukke opp beboere som tar tak i redskapene og gjør seg klar til en innsats i sola. Barna viser vei I gårdsrommet i Drøbakgata er det etter hvert hektisk aktivitet. I bedene, under vårgrønne busker, rakes det ut søppel og tørre kvister som har samlet seg i løpet av vintermånedene. Arbeidslaget består av en del voksne, men i all hovedsak er det barn og ungdom som får fart på sakene. Det er nok dessverre en rådende oppfatning om (Fra Wikipedia) at det er de unge som kaster fra seg ting overalt, sier Esmail. Men det stemmer dårlig med mine erfaringer, dere kan også selv se hvem som er ivrigst med å gjøre en innsats for å gjøre det fint her. Han forteller videre at de tidligere har arrangert en fotokonkurranse blant barn og unge i gårdene på Sagene. Oppdraget var å ta bilder av gode og dårlige sider ved miljøet der de bor. Det ble mange og tankevekkende bilder av relasjonene mellom boligområder og naturen rundt. Bildene avslørte også at mye av det som blir kostet opp på dugnaden i dag, er søppel som voksne har kastet fra seg. At barn og unge stiller opp på dugnaden for å utbedre forholdene, lover godt for fremtiden. I bydelen har vi fokus på forebyggende og holdningsskapende arbeid. Jan Erik Ingvalsen, som har bodd i Drøbakgata i over 10 år, og Stig Uttakleiv er to som også vet å ta ansvar. Stig har vært på Mester Grønn og hentet blomster til utplanting i bedene og rundt flaggstangen. Jan Erik deler ut potteblomster til køen av barn som samler seg. Bare to til hver sier, han og smiler lurt. Lang historie Dugnaden som ord og fenomen er en av de eldste tradisjonene i det norske samfunnet. Med røtter helt tilbake til 1200-tallet har dugnad overlevd skiftende historiske forhold, helt inn i vår tid. Begrepet dugnad er særnorsk og i 2004 ble ordet kåret til Norges nasjonalord, etter Dugnadsånd på Sagene 12 13

8 Det vanker en godbit til alle som gjør en innsats Boligbygg hjelper deg Boligbygg har satt av kroner til blomster. Gårdsstyrene henter og velger blomster hos hagesenter etter avtale med Boligbygg. Boligbygg låner og kjører ut utstyr som river, trillebårer og liknende til de gårdene som ikke har. De store søppel-containerne ble tømt mer enn 140 ganger. Det er ny rekord i år. Det blir raskt resultater når mange bidrar med mye. Bildene er fra Drøbakgata 1, Mogata 3 og Sandefjordagata 1. en avstemning blant seerne av programmet «Typisk norsk» på NRK. Til tross for at det ikke riktig finnes en presis oversettelse av dugnad til andre språk, hindrer ikke det forståelsen av hensikten. Deltagerne på dugnaden rundt Sagene Torg utgjør etter hvert en flerkulturell arbeidsstyrke, med et mål om å gjøre en innsats for felles beste. Siden alle kan bidra med noe, blir på mange måter alle deltagerne like viktig. Rundt hjørnet, i gårdsrommet til Mogata 3, er det høy aktivitet. Vi får omvisning av Aina. Når asfalten er kostet og spylt ren, skal jeg finne fram store fargekritt, så ungene kan tegne og dekorere så mye de vil. Og når sommertemperaturene banker på døra, skal vi ha full vannkrig i bakgården, ler hun. Det er ikke så mye som skal til for å arrangere en dugnad. Det første og viktigste er å ta initiativ og å sende ut informasjon, eller henge opp en lapp i oppgangene. Når man først er i gang, er det både hyggelig og sosialt sier Cathrine Skårn. I tillegg vanker det en godbit til alle som gjør en innsats. Fra bydelens lokaler i Drøbakgata begynner det å spre seg en umiskjennelig duft av ferske vafler og nytraktet kaffe. Containerne fylles opp I løpet av noen ganske få timer har det funnet sted en svært vellykket transformasjon. Søppel, kvist og sigarettsneiper har forsvunnet som dugg for solen. Buskene er trimmet og formet etter alle kunstens regler, og i bedene er blomstene forsiktig plantet ut og vannet. Containerne som er bestilt og satt ut gjennom Boligbygg, er snart fulle av skrap og søppel. Deltagerne som har bidratt til dugnaden begynner å trekke mot lukten av vafler. På kjøkkenet i bydelskontoret er det Bente Flaathe som har kontrollen. Hun steker vafler til den store gullmedaljen og regner med at de vil få bein å gå på. Her kommer det til å bli spist tomt, sier hun og humrer. Men det er en klar regel, det er bare de som har deltatt på dugnaden som får vafler, kaffe og brus. Man må jo jobbe litt for trivselen, avslutter hun. Tips til en vellykket dugnad: Gå sammen med andre som har felles interesse av å gjøre en innsats. Lag en liste over de tingene dere vil ha gjort. Ta kontakt med Boligbygg og kontaktperson i bydelen for å få hjelp med redskaper og annen praktisk hjelp. Sett av en dag og et klokkeslett og send ut informasjon til alle. Dette kan gjøres gjennom et informativt skriv fra styret, som legges i postkasser, henges i oppgangen, eller sendes via e-post. Sørg for at noen har et overordnet ansvar og oversikt over hvor det er behov for innsats. Spør noen nøkkelpersoner om de kan ta ansvar for å lage en hyggelig «premie» etter at jobben er gjort. For eksempel vafler, boller eller noe annet godt. Husk at dugnad er en innsats for alles beste. Det er meningsfullt, sosialt og sist men ikke minst, det blir hyggelig og rent rundt deg der du bor

9 Boligbygg Oslo KF Postboks 1192 Sentrum 0107 Oslo KokBra! En tradisjonell rett fra Somalia er Surbiyan, som er en enkel risrett farget av safran eller gurkemeie. Matlagingen og måltidet er både lærerikt, gøy og sosialt. I BoBra skal vi fremover ha en egen sak der beboerne selv kan vise enkle, gode matretter og hvordan man lager dem. Først ut er Zahra Eggeh fra Somalia og Sagene. Zahra deltok i slutten av mai på den internasjonale festivalen på Sagene Torg og serverte Surbiyan til alle som kom forbi. Det tok ikke lang tid før serveringsbollen var tom. Zahra og hennes venninne Saffia forteller at Surbiyan kan spises som den er eller som tilbehør til både lam, kylling og fisk. Man kan også dele opp lammekjøtt eller kyllingbryst i terninger og steke ved siden av før man blander det inn i risen før servering. BoBra smakte på Zahras Surbiyan og kan gå god for at retten er god! 30 min Surbiyan fra Somalia (for 4 pers) Ingredienser: 3,5 dl hvit basmatiris 0,5 dl olivenolje 1 hakket løk 2 hvitløkfedd ½ ts kardemomme ½ kanelstang ½ ts safran eller gurkemeie 1 ss tomatpuré 5 dl kyllingkraft vann og buljongterning rosiner etter ønske sultana eller vanlige Slik gjør du: Skyll først risen til vannet blir blankt. Hell vannet av risen. Varm oljen i en kjele. Stek løk, hvitløk og kardemomme sammen med kanelstang og la det surre til løken blir blank og myk. Ha i tomatpuré og rør rundt. Rør inn risen sammen med safran eller gurkemeie. Hell over kyllingkraften og sett på lokk. Kok opp. Reduser varmen og la det småkoke til risen er ferdig. Dette tar minutter. Før servering har du i rosiner etter ønsket mengde, før du blander og rører risen luftig med to gafler. Smak til med salt og pepper. Koker du Bra? Er du glad i å lage enkel og god hverdagsmat? Eller kjenner du noen som har en spesiell oppskrift på lur? BoBra er interessert i å komme i kontakt med beboere som har lyst til å stille opp og vise vei på kjøkkenet. Det trenger ikke være så avansert; det viktigste er å vise frem gleden ved å lage noe godt til seg selv, familie, naboer eller venner. Ring eller send en e-post til oss i redaksjonen, så blir det kanskje deg og din rett som presenteres i neste nummer. bobra@milli.no tlf: