Sterk nabo søker større makt. Kontaktblad nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sterk nabo søker større makt. Kontaktblad nr. 3 2007"

Transkript

1 Sterk nabo søker større makt Kontaktblad nr

2 Kjære leser Dette nummeret av Kontaktbladet har vi viet til Russland, vårt store naboland i øst. Etter å ha ligget med brukket rygg noen år, er kjempen utvilsomt tilbake på banen. Økonomien er sterk og stadig økende, den militære moderniseringen og opprustningen godt i gang. Og politisk har landet en sterk leder, som setter sitt særpreg på landets profil og videre utvikling. Som et lite naboland er det spennende og viktig å følge med på denne utviklingen. Våre knappe 20 mil med landegrense mot Russland er ikke mye, men havområdet utenfor fortsatt omstridt - er et av verdens mest ressursrike områder. Utnyttelse av disse ressursene må balanseres opp mot miljøvern og en bærekraftig utvikling av Nordkalotten. Vedlagt bladet er også en ny Russlandsplakat. Den forrige temaplakaten vi laget om dette ble Folk og Forsvars bestselger, som har gått i en rekke nytrykk. Vesentlige endringer er gjort siden den gang. Nå håper vi den nye versjonen også faller i smak. Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Kåre Myrvold (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 4 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. God lesning! Monica K. Mattsson Opplag: Pr. august 2007: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Artikler: Russland venn eller fiende s. 4 og 5 Russisk demokrati under press s. 6 og 7 Naboskap i nord s. 8 og 9 Russlands føderale enheter s.10 og 11 Russlands hemmelige tjenester øker makten s.12 og 13 Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 15, 16, 17 og 18 Kronikk s.14 Medlemsprofil s.15 Organisasjonsstoff s.19 Info-publikasjoner s.20 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Forsiden Russlands president Vladimir Putin og statsminister Jens Stoltenberg møttes i St. Petersburg i juni. I ettertid har Russland foretatt flere oppsiktsvekkende sikkerhetspolitiske avgjørelser. Foto: Erlend Aas/Scanpix Kontaktblad nr Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaksjonssekretær: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Layout: 2punkt Trykk: PDC Tangen Sterk nabo søker større makt Oppslaget: Oblast; er fellesbetegnelsen for undernasjonale politiske enheter i flere land. Mulige norske oversettelser av ordet er område, sone, provins, region eller fylke. Følgende land bruker oblast som begrep for undernasjonale enheter: Bulgaria, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland og Ukraina. Oblast ble også brukt i Sovjetunionen Sitatet Den som kjenner fienden som en kjenner seg selv, vil kjempe hundre slag uten nederlag Sun Zi

3 Paragrafen: Minekonvensjonen: internasjonal konvensjon som forbyr produksjon, bruk, lagring og eksport av antipersonellminer, undertegnet i Ottawa 4. desember 1997 av 120 land inkludert Norge. Trådte i kraft 1. mars 1999 etter ratifikasjon. Folk og Forsvars leksikon på nett I løpet av september vil Folk og Forsvars Sikkerhetspolitiske leksikon legges ut igjen på nett i ny og oppdatert versjon. Etter at tredje utgave av det populære leksikonet kom ut i november i fjor, har vi arbeidet med å gjøre det tilgjengelig på nett. Den nye utgaven vil være lettere å søke i for besøkende på Folk og Forsvar nettsider. Forsvarets nye telefonnummer Forsvaret har fått nytt telefonnummer: Alle henvendelser til hele organisasjonen går nå gjennom dette fellesnummeret. Hæren har fått sin første kvinnelige brigader Fredag 15. juni ble det klart at Kristin Lund overtar som nestkommanderende i Hærens styrker. Hun blir med dette første tjenestegjørende kvinnelige brigader i Hæren. Kristin Lund har gjennomført Krigsskolen, høgskoleutdanning innen transportøkonomi og logistikk, Forsvarets stabsskole II og Forsvarets høgskole/totalforsvarskurset og Army War College i USA. Lund har en variert tjenestebakgrunn, bl.a. i internasjonale operasjoner; transportoffiser i Norwegian Medical Company i Saudia Arabia, transportkontrolloffiser ved Norwegian Movement Control i United Nations Protection Forces i Jugoslavia og sjef for National Support Element i SFOR i Bosnia. Hun har siden august 2004 inne hatt stillingen Ny FN-resolusjon om Darfur FNs sikkerhetsråd vedtok den 31. juli en resolusjon om å opprette en ny FN/AU styrke på opp i mot soldater og politi. Norge har 200 ingeniørsoldater, som i samarbeid med svenske ingeniører, er klare for operasjonen. Operasjonen har fått navnet UNAMID, og skal senest 1. januar 2008 være operasjonell. Deler av Sikkerhetsrådets resolusjon 1769 åpner for maktbruk fra soldatenes side for å beskytte seg selv, beskytte sivile og sikre hjelpeorganisasjonenes arbeid under kapittel 7 i FN-pakten. Dette har tidligere vært et krav fra norsk side, dersom norske styrker skal delta i en operasjon i Darfurprovinsen i Sudan. som sjef for Logistikkopera sjonssenteret i Forsvarets logistikkorganisa sjon/ Driftsdivi sjonen. Etter utnevnelsen uttalte generalinspektøren for Hæren; Generalmajor Robert Mood: I dag har vi fått den første kvinnelige tjenestegjørende brigader i Hæren. Det er et signal om en ny tid men det er først og fremst en utelling for lang og variert tjeneste, både nasjonalt og internasjonalt. At det er en kvinne, er med andre ord viktig og uviktig på samme tid. 333 skvadronen Hovedoppgaven til 333 skvadrons P3 Orion overvåkingsfly er overvåking av militær maritim aktivitet, kontroll av fiskeressurser og ubåtsøk. På grunn av sin store rekkevidde deltar skvadronens fly også på mange søk- og redningsoppdrag i nordområdene. 333 skvadronen ble opprettet i Skottland i 1942, og utgjør i dag hovedelementet i 133 Luftving. Siden innfasingen av P-3 Orion i 1969 er det fløyet mer enn flytimer uten alvorlige uhell. 333 er den eneste av Luftforsvarets skvadroner som har vært i kontinuerlig tjeneste siden den ble opprettet. Travelt for Redningsskvadronen Når andre nordmenn tar sommerferie og utenlandske turister besøker Norge, vet rednings tjenesten at det blir ekstra mye å gjøre. Kort fortalt er det langt flere som ferdes på fjellet og på sjøen. Det har stor påvirkning på skvadronens aktivitetsnivå. I år har vi hatt ekstremt mange oppdrag slik jeg vurderer det, sier Rolf Folland. 330-skvadronen er Luftforsvarets operatør av redningshelikoptre. Primær-oppgavene er å gjennomføre søk- og redningsoppdrag i tillegg til ambulanseoppdrag. 330-skvadronens oppgaver er redningstjeneste, ambulanseflyging, katastrofehjelp og spesialoperasjoner. Norske styrker i utlandet Oversikt over norsk militært personell i operasjoner i utlandet. Totalt antall: ca. 680 (oppdatert 9. august 2007). MIDTØSTEN: United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO): 13 FN-observatører Egypt: Multinational Force and Observers (MFO): 6 offiserer, deriblant sjefen for styrken og 3 observatører AFRIKA: Sudan: United Nations Mission in Sudan (UNMIS): 31 FN-observatører og stabsoffiserer Etiopia og Eritrea: United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE): 3 FN-observatører, alle i Etiopia BALKAN: Kosovo: Kosovo Force (KFOR) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK): 8 offiserer Bosnia: 15 offiserer (både NATO/EUfor HQ og Liaison Observer team i Cazin) ASIA: Afghanistan: International Security Assistance Force (ISAF): Totalt 590 soldater og offiserer i Kabul, Meymaneh og Mazar-e Sharif. Nepal: United Nations Mission in Nepal (UNMIS): 3 FN-observatører Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 3

4 Russland venn eller I midten av juli kom det beskjed fra Kreml om at Russland trekker seg fra CFE-avtalen om konvensjonelle våpen i Europa. Det siste året har det kommet kalde gufs fra Moskva. Er Russland ikke lenger like interessert i å være Vestens og NATOs allierte? President Vladimir Putin strammer grepet om sitt eget folk, og har begynt opprustingen av sin gamle stormakt. Russland har alltid betydd mye for Norge, også den gangen landet het Sovjetunionen. Grensen mot verdens største land har stor strategisk betydning også for Norges allierte; NATO med USA i spissen. De siste 10 årene har naboen gått fra å være en fryktet fiende til en velvillig samarbeidspartner på mange områder. Ingen hadde forutsett den vendingen Russland er i ferd med å ta. I midten av august avholdt Russland og Kina første militærøvelse sammen siden 1953, og for første gang fant denne sted på russisk jord. Samtidig varslet president Putin at han kommer til å gjenoppta strategiske russiske flytokt på permanent basis. Signaler til omverden Putin begrunnet denne avgjørelsen med sikkerhetstrusler fra andre militære stormakter, og sender nå russiske bombefly på oppdrag langt utenfor eget territorium. Det er 15 år siden sist denne typen flyginger fant sted. De russiske flytoktene fører til at norske jagerfly må overvåke aktiviteten, siden flyene flere ganger har befunnet seg i internasjonalt farvann langs norskekysten. Den første dagen med overflygninger var åtte norske jagerfly i lufta i til sammen ti timer for å følge den russiske aktiviteten. Espen Barth Eide, statssekretær (Ap) i Forsvarsdepartementet gikk i ettertid ut i media og sa at de russiske flygningene delvis skyldes et ønske om å vise seg som en stormakt igjen. Han opplyste også at dette er den mest omfattende russiske flyaktiviteten som er registrert siden den kalde krigen. Russerne flyr nå i større formasjoner, hyppigere og lenger vest samt at de har øvd på levering av strategiske våpen. Barth Eide mener likevel at dette langt fra er begynnelsen på en ny kald krig. Han sier det er snakk om en endring i internasjonal politikk der Russland ønsker å bli tatt mer på alvor, men at landet er ikke på vei bort fra Vesten og tanken om et internasjonalt samarbeid. Stor øvelse Fredag 17. august ble det avholdt en stor militærøvelse på Tsjebarkul-basen sør i Uralfjellene. Dette er et tegn på at det militære samarbeidet mellom de to gigantene; Russland og Kina, nå økes. Samtidig mener eksperter at land i Sentral-Asia signaliserer at de ikke ønsker innblanding utenfra og at de kan ta vare på seg selv. Et toppmøte i Shanghai samarbeidsorganisasjonen (SCO) i midten av august ble avsluttet med at lederne understreket at sikkerhet og stabilitet i Sentral-Asia best blir ivaretatt gjennom regionens egne bestrebelser. Flere tolket utsagnet som en advarsel til USA. Militærøvelsen omfattet soldater, og offisielt ble den beskrevet som en antiterrorøvelse. Et titall jagerfly, helikoptre, flere hundre pansrede kjøretøyer og andre tunge våpensystemer deltok i øvelsen. Styrkene skulle slå tilbake et skinnangrep fra terrorister med planer om å ta kontroll over energiressurser. USA, Kina og Russland kjemper om kontrollen over de enorme energirikdommene i Sentral-Asia. Amerikanerne støtter planene om rørledninger som skal transportere olje og gass utenom Russland, mens russerne har presset på for å sikre seg kontroll over eksporten. Kinas voldsomme økonomiske vekst har ført til en enorm interesse for å tilegne seg olje og gass. Kritiske til USA Russlands viseutenriksminister aviser at militærøvelsen er et uttrykk for motstand mot USA. I tillegg til soldater fra Russland og Kina, deltok det også soldater fra SCO-landene; Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Kasakhstan i øvelsen. Den russiske presidenten møtte opp sammen med sin kinesiske kollega Hu Jintao og presidentene fra de fire sentralasiatiske medlemslandene i SCO for å overvære militærøvelsen. Kritikere av SCO mener at deres dagsorden er anti-amerikansk. Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, har observatørstatus i organisasjonen. Han har der gått hardt ut mot USAs planer om et rakettskjold i Europa. Han mener rakettskjoldet skaper bekymring for store deler av kontinentet, Asia og SCO-landene. 4 Folk og Forsvar kontaktblad

5 fiende Russiske fly nær norsk territorium fredag 17. august. Begge foto: 331 skvadronen USA har fortsatt en militærbase i Kirgisistan, men ble tvunget til å forlate Usbekistan etter å ha kritisert usbekiske myndigheter for måten sosial uro i byen Andizjan i 2005 ble slått ned på. De sentralasiatiske landene er strategisk viktige med tanke på USAs krigføring i Afghanistan. CFE-avtalen 14. juli meddelte President Putin at Russland trekker seg fra CFE-avtalen som i sin tid trådte i kraft i november CFE-avtalen skulle skape en balanse i de konvensjonelle styrkene mellom tidligere Warzawapakt-land og NATO-stater. Begge parter skulle kunne inspisere hverandres våpen. I 16 år har denne avtalen fungert. I et offisielt skriv fra Kreml heter det at landet ønsker å suspendere avtalen i 150 dager for at NATO skal rydde opp i seks punkter som russerne mener ikke er riktige i forhold til avtalen. Disse punktene dreier seg blant annet om at utvidelsen av NATO har ført til at nye medlemsstater setter nye krav til sikkerhet som går utenfor den opprinnelige avtalen. For Russland dreier dette seg spesielt om bilaterale avtaler med Georgia og Moldova. I tillegg skal den russiske reaksjonen være en konsekvens av at USA nøler med å godkjenne Russlands rakettforsvarsplaner for Kaliningrad. Planer som for øvrig kan tolkes som et svar på det amerikanske rakettskjoldet. Hva NATO akter å gjøre med dette, er på nåværende tidspunkt ikke klart. Men Russland og Vladimir Putins handlinger de siste månedene er til sammen nok til at verden rundt blir skeptisk til hva som for tiden foregår i det enorme landet. I følge Kreml var uttrekkingen fra CFEavtalen en reaksjon på ekstraordinære omstendigheter i forbindelse med Russlands sikkerhet. Hva nå? I begynnelsen av juli kom det frem at Moskva ønsket et samarbeid med USA om utvikling av et bilateralt rakettforsvarssamarbeid. Putin foreslo at begge de to landene skulle kunne bruke Armavir; en radarstasjon som er under konstruksjon i Sør-Russland. Videre tilbød han også amerikanerne delt bruk av Gabala; en radarstasjon i Aserbajdsjan. USA avslo aldri direkte tilbudet, men fortsatte likevel planleggingen av å sette ut et rakettskjold i Øst-Europa. Dermed fikk Russland nok, og tok til motsvar, blant annet gjennom å begynne planleggingen av å utplassere raketter som sikter mot Europa. Hva som blir neste trekk, er vanskelig å forutse. Det fremstor dog ikke som noen hemmelighet nå at Putin har store planer for Russland. Han tar grep, og allierer seg med land lenger øst i verden. Foreløpig trekker mange eksperter konklusjonen at denne aktiviteten ikke er noe å engste seg for, og at Russland fortsatt vil komme til å ønske et samarbeid med Vesten. Likevel har det skjedd mye det siste året, som ingen egentlig hadde forutsett for et par år siden. Og for utenforstående kan det se ut som om Russland har tatt et steg eller to tilbake i tid. Kilder: Aftenposten, ISN Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar kontaktblad 5

6 Foto: Scanpix Russisk demokrati under press Russland er blitt en mer nasjonalistisk, intolerant og selvhevdende stat. President Vladimir Putin har omformet nasjonalforsamlingen, de fleste mediene og lokale guvernører til logrende pudler. 6 Folk og Forsvar kontaktblad

7 - I Putins Russland blir folk enkelte ganger drept fordi de sier høyt hva de mener, sa Anna Politkovskaja da jeg møtte henne til en kopp kaffe for et års tid siden. Uttalelsen hennes var, som så ofte før, skremmende profetisk. Bare noen uker senere ble den kjente russiske journalisten brutalt drept, en likvidering som bar alle kjennetegnene til et bestillingsdrap. Dessverre får vi nok aldri vite hvem som sto bak udåden. Man gjør aldri det i Putins Russland. Siden den tidligere KGB-offiseren inntok Kreml for syv år siden, er et dusin journalister blitt likvidert på tilsvarende måte. Ingen av sakene er oppklart. Det samme gjelder drapet på mange menneskerettighetsforkjempere og politikere. Hadde slike bestillingsdrap skjedd i Norge, ville kritiske røster straks ment at regjeringen hadde et delansvar. Dette gjelder i langt større grad i Russland, der et klima av brutalitet og frykt har blomstret under Putin. De kritiske røstene er nærmest fraværende i samfunnsdebatten. De slipper ikke til. Flere analytikere og kommentatorer advarer nå mot et mer nasjonalistisk og intolerant Russland der demokratiprosessen er satt i hurtig revers. De peker på at Putin arvet et vaklende demokrati, og i løpet av syv år ved makten har han i tur og orden eliminert all opposisjon, innskrenket ytringsfriheten og fått full kontroll over Dumaen, Russlands nasjonalforsamling. Presidenten har fått makt som en tsar. Suverent demokrati Den russiske presidenten reagerer imidlertid kraftig når han blir kritisert av Vesten. Han argumenterer for at Russland må etablere et demokrati som tar hensyn til landets spesielle historie, kultur og posisjon, og at det ikke kan importere vestlige, liberale verdier. Kremls sjefstrateg, Vladislav Surkov, har kalt dette suverent demokrati, og han fremholder at Russland må få lov til å utvikle sin egen form for demokrati fritt for innflytelse utenfra. Suverent demokrati var et sentralt tema da Putin deltok på en stor historiekonferanse i Moskva i slutten av juni i år. Presidenten kritiserte historiebøkene som brukes i russisk skole, for å være abstrakte og selvmotsigende, og han etterlyste nye lærebøker som fremstiller landets moderne historie på en objektiv måte. To nye lærermanualer en for historie og en for samfunnskunnskap ble fremlagt, og disse skal være mal for nye lærebøker. Putin får en rosende omtale: Vi ser at praktisk alle betydelige fremskritt er forbundet med navnet og handlingene til president V. V. Putin, heter i oppslagsverket Russlands moderne historie, Vi utvikler en nasjonal ideologi som representerer vår visjon for den russiske nasjon, en visjon for vår identitet og verden rundt oss, uttalte professor Leonid Poljakov som er redaktør for verket. Sovjetunionens mest suksessfulle leder Begge lærerveilederne reflekterer det politiske budskapet som Kreml kontinuerlig hamrer på: Putin har gjenopprettet Russlands makt, og han har utviklet et suverent demokrati til tross for USAs forsøk på å isolere landet. Dessuten heter det at Stalin var brutal, men at han også var Sovjetunionens mest suksessfulle leder. Kritikere mener at man har vendt tilbake til Sovjetunionens tradisjon med å skrive en offisiell, sensurert versjon av historien, og at det er et forsøk fra myndighetene på å dekke over den autoritære utviklingen i Russland de siste årene. Pilot Putin Den anerkjente Carnegie-forskeren Dmitrij Trenin peker på at Putin stadig oftere spiller på nasjonalisme i sin retorikk, og at Kreml i økende grad anser Russland som et land som resten av verden ikke klarer seg uten, noe han påstår bidrar til den autoritære utviklingen i Russland. Han sammenligner det politiske systemet i Russland med et fly som bare har én pilot ved navn Vladimir Putin. Trenin hevder at Russland aldri har vært noe demokrati. - Etter Sovjetunionens sammenbrudd har Russland hatt visse elementer som etter hvert kunne utvikles til å bli et demokrati, men det har aldri vært slik at befolkningen deltar i beslutningsprosessen i stor skala, påstår Carnegie-forskeren. Han får støtte av den liberale politikeren Vladimir Ryzjkov. - Maktfordelingen i samfunnet er blitt eliminert. All makt tilhører Putin, hans administrasjon og 1,3 millioner føderale byråkrater, hevder Ryzjkov. Propagandamaskiner Kommentatorer mener at store deler av massemediene fungerer som rene propagandamaskiner for myndighetene. Ifølge den russiske journalistforeningen er 90 prosent av nyhetsdekningen på de statlige, nasjonale TV-stasjonene viet Putins makt og hans person, og retorikken er stadig mer nasjonalistisk og antivestlig. TV-journalisten Olga Romanova gjennomførte nylig et eksperiment. I løpet av tre dager brukte hun ikke internett eller så på vestlige nyhetskanaler. - Jeg så kun på nyheter på russisk TV, og i løpet av de tre dagene var min forståelse at Russland er omringet av fiender og at Putin er vår eneste redning, forteller hun. Mens alle de nasjonale TV-stasjonene har kommet under statens kontroll de siste årene, så finnes det fortsatt enkelte uavhengige og kritiske aviser. Problemet er at de har et opplag på noen få titusen, i et land med 143 millioner innbyggere. Dessuten blir det stadig færre av dem fordi de blir kjøpt opp av Kremlvennlige forretningsmenn, noe som tydelig merkes på journalistikken. Presidentens ansvar Da Anne Politkovskaja ble likvidert fikk det massiv dekning i vestlige medier, men hendelsen ble lite prioritert av de russiske TV-kanalene. Selv om Anna Politkovskaja langt fra var Putins favorittjournalist, er det de færreste som tror at han beordret drapet på henne. Likevel hevder kritikere at han har ansvar for at hun ble skutt. De mener at Politkovskaja ikke mistet livet fordi staten er blitt så mektig, men fordi det demokratiske Russland er så svakt. I dagens Russland finnes det ingen kontrollinstitusjoner som kan virke som motvekt og korrektiv til presidenten. Ingen blir stilt til ansvar for at slike bestillingsdrap kan fortsette, og ingen retter noe kritisk søkelys mot politiets arbeid. - Lærdommen for mørkere krefter i samfunnet er at det ikke er noe problem å ta en brysom journalist av dage; sjansen for å bli straffet er lik null. En fri og kritisk presse kunne ha motvirket dette ondet, men ytringsfriheten er kanskje det som har lidd mest under Putins styre, påstår Aleksej Venediktov, sjefredaktør for den liberal og kritiske radiostasjonen Moskvas Ekko. Demokrati banneord Etter kommunismens fall i 1991 ønsket Russlands ledere å utvikle et demokrati etter vestlig mønster, men Venediktov sier at det forlengst er historie. - På samme måte som i Sovjet-tiden tror de fleste russere nå at vi er omringet av fiender som ønsker å gjøre Russland svakt. Demokrati er blitt et banneord, fremholder den fargerike redaktøren. Kreml har imidlertid fått sterk støtte for sin kurs fra den russisk-ortodokse kirken, blant annet når Russland er blitt kritisert for overgrep i Tsjetsjenia. Kirken argumenterer for at såkalte universelle menneskerettigheter må tilpasses det enkelte lands nasjonale særegenheter. De aller fleste russere støtter også Putins politikk, og på meningsmålingene nyter han en oppslutning på godt over 70 prosent. I tillegg har en rekke opinionsundersøkelser vist at det store flertallet av befolkningen ønsker en enda sterkere leder ved roret i Kreml. Av Per Kristian Aale Folk og Forsvar kontaktblad 7

8 Naboskap i nord Norge og Russland har hatt et fredelig nabo forhold i flere hundre år. Helt tilbake til vikingtiden kan man spore handelsforbindelser, mens pomorhandelen blomstret fra tallet og fram til den russiske revolusjonen i Den første kjente grenseavtalen mellom Norge og Russland den gang representert ved republikken Novgorod var en fredstraktat fra 1326, som i stor grad dreide seg om retten til beskatning av grensebefolkningen. Dagens grenser bygger på overenskomsten fra 1949 mellom Norge og Sovjetunionen. Grensen mot Norge er faktisk den eneste av Russlands grenser som det gjennom tidene aldri har vært krig om. Den eneste krigen som har rammet området var 2. verdenskrig, da sovjetiske styrker som kjent frigjorde Øst-Finnmark. Dette er en begivenhet som fortsatt minnes og markeres på både norsk og russisk side av grensen. Et noe kjøligere klima var det mellom naboene under den kalde krigen. Gjennom hele perioden hadde den vestlige alliansen NATO kun 196 km direkte grenselinje mot Sovjetunionen i nord grensen til NATO-landet Norge. Norske myndigheter balanserte mellom avskrekking og beroligelse overfor den store naboen. Det norske territoriet var strategisk viktig for alliansen, og nøt godt av stor oppmerksomhet fra NATOs side. Som en selvpålagt restriksjon besluttet imidlertid de norske myndighetene at det ikke skulle foretas noen allierte militærøvelser øst for 24. breddegrad. I dag er det et utbredt samkvem mellom nordmenn og russere i nord. Og samhandelen øker. Mot en grensepasseringer i året under den kalde krigen, kunne man i 2006 registrere omtrent passeringer begge veier. Grensebefolkningen er også, til en viss grad, mobil. I Sør-Varanger er i dag ca 7-8 % av befolkningen av russisk herkomst. Militær opprustning? Russland er med sine 17,1 mill. kvadratkilo meter verdens desidert største land. Atskillig større enn både USA (9,4 mill. kvadratkilometer) og Kina (9,6 mill. kvadratkilometer). Russlands økonomi vokser raskt, og med det ser vi også et nytt fokus på militær opprustning. I 2007 økte forsvarsbudsjettet med hele 23%, og enkelte norske øyne har sett med en viss bekymring på denne utviklingen. Imidlertid ser det ikke ut til å være noen umiddelbar grunn til å overdramatisere. Russlands forsvars budsjett er fortsatt betydelig lavere enn det amerikanske, og en ny kald krig er neppe nært forestående. Det er allikevel verdt å merke seg at om de store investeringene i den russiske marine går som planlagt, vil landet om 20 år ha en større flåtestyrke enn det gamle Sovjetunionen hadde i sin tid. Nye takter Dagens Russland er imidlertid et radikalt 8 Folk og Forsvar kontaktblad

9 annerledes land, enn det som vokste fram de første årene etter Sovjetunionens kollaps. Landet er i dag verdens største olje- og gasseksportør, og vil trolig fortsette å inneha denne posisjonen i overskuelig fremtid. All utenlandsgjeld er nedbetalt, lenge før tiden, og valuta- og gullreservene øker stadig. Den russiske økonomien går så det suser, og vil snart kunne innta plassen som Europas største. Stormakten Russland må sies å være gjenreist, noe som russerne selv i stor grad er klar over. President Putin fremmer Russlands interesser med stor tyngde, og virker selvsikker og kompromissløs. Internt utøves streng kontroll med media, og fiender av regimet tas hånd om raskt og effektivt. Forholdet til USA har kjølnet betydelig de siste 5-6 årene. Dette forsterkes ved at president Putin åpent knytter sterkere bånd til regimer som USA regner som fiendtlige. Blant annet besøkte Venezuelas president Hugo Chavez Moskva tidligere i sommer, og undertegnet en avtale om våpenleveranser til en verdi av 18 milliarder kroner. Syria og Iran står også på den russiske kundelisten. Russiske interesser i nord Russland strekker seg over store deler av Nordkalotten. Gjennom alle tider har nordområdene naturlig nok vært av vital interesse for landet. Det siste framstøtet er ekspedisjonen som nylig plantet det russiske flagget på havbunnen, meter under Nordpolen. Dette er på mange måter en PR-aksjon for å skape støtte for det russiske kravet om 1,2 millioner kvadratkilometer av den arktiske kontinentalsokkelen. De rundt 100 forskerne på ekspedisjonen forsøker bl.a. å bevise at Lomonosov, den kilometer lange undervannsfjellkjeden som krysser polområdet, er en forlengelse av russisk fastland. Klarer man dette, håper Russland å få støtte av FNs havrettskonvensjon for kravet på kontinentalsokkelen. Dette er imidlertid omstridt. Både Danmark (gjennom Grønland) og Canada hevder nemlig at den samme fjellryggen er tilknyttet deres landterritorier. Noe av bakgrunnen for den høye interessen er selvfølgelig antagelsen om at det finnes store mengde olje og gass i området. Norge har også gjort krav på store havområder i Arktis, men de norske kravene i området kolliderer ikke med russernes. Norsk-russiske motsetninger Om vi ikke kjemper om de samme områdene rundt Nordpolen, har også Norge og Russland sine grensetvister til havs. Helt siden 70-tallet har forhandlingene pågått om den norsk-russiske delelinjen i Barentshavet. Små framskritt kommer med jevne mellomrom, men det er fortsatt langt igjen til en endelig løsning. Den såkalte Gråsonen dekker et areal på kvadratkilometer. Av dette regnes kvadratkilometer som ubestridt norsk territorium, og kvadratkilometer som ubestridt russisk. Det er også ulike oppfatninger om Svalbardområdet og spesielt norsk fiskerioppsyn i Svalbardsonen. Dette ble tydelig illustrert da den russiske tråleren Elektron i oktober 2005 dro av gårde til Murmansk med to norske kystvaktinspektører om bord. Inspektørene ble holdt om bord det russiske fartøyet i nesten fem døgn. Kapteinen, Valery Jarantsev, ble siktet av russiske myndigheter for ulovlig fiske og frihetsberøvelse, men ble raskt en slags folkehelt i Nordvest-Russland. I juli i år falt dom i saken. Kapteinen ble dømt for ulovlig fiske, men frifunnet for å ha kidnappet de norske inspektørene. Jarantsev har imidlertid anket dommen for ulovlig fiske til russisk høyesterett, så siste kapittel er ennå ikke skrevet i denne saken. Et annet interessant spørsmål er hva som skjer om Norge åpner for prøveboring og etter hvert utvinning av olje og gass i Svalbardsonen. Da vil det sannsynligvis ikke bare være Russland, men også andre traktatland som med stor tyngde vil forsøke å fremme sine interesser i området. Det vil være helt avgjørende at Norge får støtte for sine krav om at norsk sokkel strekker seg nordover forbi Svalbard. Kravene, i henhold til FNs havrettstraktat, ble levert i november 2006, men er ennå ikke ferdigbehandlet. Hvis Norge får medhold internasjonalt, vil norsk sokkel bli hele kvadratkilometer større enn i dag. Av Monica K. Mattsson Begge foto: Folk og Forsvar Folk og Forsvar kontaktblad 9

10 RUSSLANDS FØDERALE ENHETER Russland er en føderasjon bestående av 86 enheter. Hver av disse har to representanter i Dumaen, men områdene har ulik grad av selvstendighet. Enhetene deles inn i seks kategorier; republikker, oblaster, krajer, autonom oblast, autonome distrikter og føderale byer. Republikkene er i utgangspunktet selvstendige, med rett til å tre ut av føderasjonen. Hver republikk har sin egen konstitusjon, en president og et parlament. Føderasjonen har ansvaret for utenrikspolitikken. Hver republikk er ment å være hjemstedet for en eller flere spesifikke etniske minoriteter. De 21 republikkene er: Adygia Hovedstad: Majkop Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Adygisk og russisk President: Aslan Tkhakusjinov Altaj Hovedstad: Gorno-Altajsk Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Altajsk og russisk President: Aleksandr Berdnikov Basjkortostan Hovedstad: Privolzjskij Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Basjkirsk og russisk President: Murtaza Rakhimov Burjatia Hovedstad: Ulan-Ude Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Burjatisk og russisk President: Leonid Potapov Dagestan Hovedstad: Makhatsjkala Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Russisk President: Mukhu Alijev Ingusjetia Hovedstad: Magas Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Ingusjetisk og russisk President: Murat Ziazikov Kabardino-Balkaria Hovedstad: Naltsjik Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Balkarisk, kabardinsk og russisk President: Arsen Kanokov Kalmykia Hovedstad: Elista Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Kalmukkisk og russisk President: Kirsan Iljumzjinov Karatsjajevo-Tsjerkessia Hovedstad: Tsjerkessk Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Abaza, karatsjajevisk, nogaj, russisk og tsjerkessisk President: Mustafa Batdyjev Karelia Hovedstad: Severo-Zapadnyj Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Russisk President: Sergej Katanandov Khakasia Hovedstad: Abakan Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Khakasisk og russisk President: Aleksej Lebed Komi Hovedstad: Syktyvkar Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Syrjensk og russisk President: Vladimir Torlopov Mari El Hovedstad: Privolzjskij Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Marisk og russisk President: Leonid Markelov Mordovia Hovedstad: Saransk Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Erzia, moksja og russisk President: Nikolaj Merkusjkin 10 Folk og Forsvar kontaktblad

11 Nord-Ossetia Hovedstad: Vladikavkaz Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Ossetisk og russisk President: Tajmuraz Mamsurov Sakha Hovedstad: Jakutsk Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Jakutisk og russisk President: Vjatsjeslav Sjtyrov Tatarstan Hovedstad: Privolzjskij Areal: Innbyggere: Språk: Tatarisk og russisk President: Mintimer Sjajmijev Tsjetsjenia Hovedstad: Groznyj Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Tsjetsjensk og russisk President: Ramzan Kadyrov Tsjuvasjia Hovedstad: Tsjeboksary Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Tsjuvasjisk President: Nikolaj Fjodorov Tuva Hovedstad: Kyzyl Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Tuvinsk og russisk President: Sjerig-ool Oorzjak Udmurtia Hovedstad: Izjevsk Areal: km 2 Innbyggere: Språk: Udmurtisk og russisk President: Aleksandr Volkov Den russiske føderasjonen innehar 48 oblaster. Oblastene har føderalt utnevnt guvernør og en lokalt valgt myndighet. De 48 er: Amur, Arkhangelsk, Astrakhan, Belgorod, Brjansk, Vladimir, Volgograd, Vologda, Voronezj, Ivanovo, Irkutsk, Kaliningrad, Kaluga, Kamtsjatka, Kemerovo, Kirov, Kostroma, Kurgan, Kursk, Leningrad, Lipetsk, Magadan, Moskva, Murmansk, Nizjnij Novgorod, Novgorod, Novosibirsk, Omsk, Orenburg, Orjol, Penza, Pskov, Rostov, Rjazan, Samara, Saratov, Sakhalin, Sverdlovsk, Smolensk, Tambov, Tver, Tomsk, Tula, Tjumen, Uljanovsk,Tsjeljabinsk, Tsjita og Jaroslavl. De syv krajene ligner på oblaster, men ligger ofte ute i periferien og er tynt befolket: Altaj, Krasnodar, Krasnojarsk, Perm, Primorsk, Stavropol og Khabarovsk. De syv autonome distriktene er mer selvstyrte enn oblastene, dog ikke på nivå med republikkene. Vanligvis blir de dominert av én etnisk minoritet: Agino-Burjatsk Admin. senter: Aginskoje Areal: km 2 Befolkning: Jamalo-Nenetsk Admin. senter: Salekhard Areal: km 2 Befolkning: Khanty-Mansijsk Admin. senter: Khanty-Mansijsk Areal: km 2 Befolkning: Korjak Admin. senter: Palana Areal: km 2 Befolkning: Nenetsk Admin. senter: Narjan-Mar Areal: km 2 Befolkning: Tsjukotka Admin. senter: Anadyr Areal: km 2 Befolkning: Ust-Ordynsk-Burjatia Admin. senter: Ust-Ordynskij Areal: km 2 Befolkning: De to føderale byene er storbyer som fungerer som separate regioner: Moskva Areal: km 2 Innbyggere: Guvernør: Yuriy Luzhkov St. Petersburg Areal: km 2 Innbyggere: Guvernør: Valentina Matvienko Folk og Forsvar kontaktblad 11

12 FSB, tidligere KGB, sitt hovedkvarter i Moskva det beryktede «Ljubljanka». Foto: Scanpix Russlands hemmelige tjenester øker makten Sikkerhetstjenesten har økt sin makt betydelig i Russland de siste årene, og president Vladimir Putin har plassert tidligere KGB-offiserer i ledende posisjoner i alle deler av samfunnet. Drøyt 15 år etter Sovjetunionens sammenbrudd har Russland ennå ikke tatt et oppgjør med kommunismens forbrytelser. Giftmysteriet rundt Aleksandr Litvinenkos dødsfall var som tatt ut av en James Bond-film. Den tidligere offiseren i den russiske sikkerhetstjenesten fikk innvilget politisk asyl i Storbritannia for snaut seks år siden, og i fjor høst ble han plutselig syk. Da han døde på et sykehus i London like etter, så han ut som en fange fra en sovjetisk konsentrasjonsleir. Toksikologer fastslo at han var blitt forgiftet med et svært sjeldent radioaktivt stoff, og flere hevdet at Kreml sto bak i ren KGB-stil. Om russiske myndigheter sto bak drapet er langt fra sikkert, og vi vil trolig aldri få vite hva som virkelig skjedde. Det som imidlertid er hevet over tvil, er at de hemmelige tjenestene har opplevd en renessanse under president Vladimir Putin. Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 ble det fryktede KGB kastet ut i en krise. Pengestrømmen fra staten tørket nesten inn, og det hem me lige politiet ble splittet opp i blant annet sikkerhetstjenesten; FSB og den sivile etterretningstjenesten; SVR. Etter at Putin som har bakgrunn fra KGB, inntok Kreml for sju år siden, har de hemmelige tjenestene kommet seg på bena igjen. - Gratulerer kamerater. Nå er vår infiltrasjon av makten komplett, spøkte Putin i en tale til tidligere kolleger etter at han ble valgt til president. Rublene regner Ifølge eksperter har bevilgningene til de hem melige tjenestene økt betydelig under Putin, og nylig åpnet presidenten et nytt hovedkvarter i Moskva til den militære etterret - ningen GRU. Bygget var oppført i børstet stål, skuddsikkert glass og marmor til en pris av 2,5 milliarder kroner. Dessuten har sikkerhetstjenesten økt sin makt og innflytelse betydelig de siste årene. - Putin har plassert tidligere KGB- og FSBoffiserer i ledende posisjoner i alle deler av samfunnet. De er tungt representert i regjer ingen, presidentadministrasjonen, alle departe mentene og i store russiske bedrifter, sier sosiologen Olga Krysjtanovskaja som har gjennomført en rekke studier av den russiske eliten for Vitenskapsakademiet. Det er ikke første gang Krysjtanovskaja har advart mot urovekkende endringer i det russiske samfunnet. For et drøyt tiår siden advarte hun mot at tidligere kommunist - pamper hadde begynt å innta viktige posisjoner i forretningslivet og politikken, en utvikling hun fryktet kunne skade demokratiprosessen og overgangen til markedsøkonomi. - Flommen av personer med KGB-bakgrunn i viktige posisjoner kan bety en tøffere og mer autoritær politisk utvikling, tror hun. Lojalitet til staten Hun får støtte fra forskeren Viktor Kremenjuk, visedirektør ved Institutt for USA- og Canada-studier i Moskva. Han mener at 12 Folk og Forsvar kontaktblad

13 denne trenden har hatt en negativ påvirkning på Russlands demokrati. - Dette er folk som føler at demokratiske regler og åpenhet ødelegger for deres oppdrag med å gjenskape orden i samfunnet. De mener at landet trenger stabilitet, noe som betyr færre valg, mindre innblanding i Kremls politikk fra parlamentet og mediene, og en slutt på splittende debatter i samfunnet, påstår han. De har også en felles ideologi som eksperter beskriver som fullstendig lojalitet til staten. - Nå de snakker om å styrke staten, så mener de absolutt lojalitet til dem som er overordnet i hierarkiet. De mener at individets rettigheter er underordnet statens interesser, hevder Carnegieforskeren Nikolaj Petrov. Favoriserer venner og familie Analytikerne er uenige om det var planlagt eller tilfeldig at tidligere KGB-medarbeidere har inntatt maktens korridorer. Noen tror at den gamle tradisjonen i Russlands byråkrati med å favorisere venner og familie er årsaken. - Da Putin kom til makten, tok han med seg et dusin av sine gamle KGB-kolleger til Kreml. De brakte så med seg sine venner, og slik har det fortsatt, tror Kremenjuk. Andre argumenterer med at presidenten har respondert på russernes krav om å få landet på rett kjøl igjen etter et tiår med økonomisk nedgang og kaos under tidligere president Boris Jeltsin. - Putins enorme popularitet kan blant annet forklares med at befolkningen ønsker orden og stabilitet. Medarbeidere fra sikkerhetstjenesten blir generelt ansett for å være svært pålitelige, ansvarlige, disiplinerte og mindre korrupte enn andre, mener Mikhail Ljubimov som selv har en fortid i KGB. Krysjtanovskaja peker på at de fleste russere er fornøyd med utviklingen. - For svært mange russere er fortsatt begrepet demokrati noe fremmed, uforståelig og skummelt. Men Kremls autoritære styre er noe de kjenner igjen, og de forstår i hvilken retning Putin fører Russland. Russere har fortsatt stor tro på den gode tsar, forteller hun. Bolsjevikstatens forbrytelser I Vesten blir KGB og dets forløpere sett på som en brutal organisasjon som var ansvarlig for omfattende overgrep mot befolkningen. I dagens Russland er imidlertid Sovjetstatens forbrytelser nærmest blitt et ikke-tema, og den nye generasjonen kjenner knapt til de massive overgrepene som ble begått. I 1991 kollapset Sovjetunionen, men 16 år etter kommunismens sammenbrudd har Russland ennå ikke tatt et oppgjør med den blodige forttiden. Det har ikke vært noen rettssaker, ingen sannhetskommisjon, ingen offentlige undersøkelser for å finne ut hva som egentlig skjedde. Millioner ble ofret i kommunismens navn, men det finnes ingen nasjonale museer for å minnes de drepte. Det vonde skal feies under teppet; russerne vil helst glemme. Liberale, russiske politikere har i lang tid håpet at Russland skulle ta et grundig oppgjør med sin blodige historie, slik Tyskland har gjort med sin nazi-fortid. Sank ned i fattigdom Tyskland begynte imidlertid ikke å bearbeide nazistenes ugjerninger før landet opplevde det økonomiske mirakelet. Da Sovjetunionen kollapset, sank russere flest ned i dyp fattig - dom. Flere observatører har pekt på at når man blir økonomisk ydmyket på den måten, så er det forståelig at mange holder fast på den stolte delen av historien, og at de lukker øynene for de mørkere sidene. De siste årene har Russland opplevd et kraftig økonomisk oppsving. Etter å ha vært på knærne, har russerne gjenvunnet mye av sin nasjonale stolthet og selvrespekt. - Håpet er at flere russere vil bli mer beredt til å ta for seg de vonde kapitlene fra forrige århundre når de har det bedre økonomisk. Det er imidlertid ingen historiske mekanismer som tilsier at Russland nødvendigvis vil ta et oppgjør med fortiden, sier Jurij Samodurov, leder for Sakharovmuseet i Moskva. Barn av Sovjet-systemet Myndighetenes manglende vilje til å gjøre det er heller ikke overraskende; Russlands ledere er selv barn av Sovjet-systemet. Selv om Boris Jeltsin fordømte Stalin, var han leder for kommunistpartiet i Sverdlovsk og Moskva før han ble president. President Vladimir Putin jobbet 15 år for KGB. Han har da også understreket at man må anerkjenne de fremskritt som ble gjort i Sovjet-tiden, ikke minst under Stalins ledelse. Flere mener at Russland aldri kan bli noe skikkelig demokrati før det tar et oppgjør med denne blodige historien. - Et oppgjør med kommunistdiktaturet kunne bidra til at russerne sto bedre rustet til å motstå den autoritære utviklingen vi har vært vitne til de siste årene, mener Samodurov. Som avdøde Aleksandr Jakovlev - arkitekten bak Gorbatsjovs åpenhets- og ombyggingspolitikk (glasnost og perestrojka) uttrykte det i et intervju med undertegnede for et par år siden: - Vårt forhold til historien er som et stort, åpent sår i samfunnet. Såret vil ikke leges før vi tar et skikkelig oppgjør med fortiden, og før vi gjør det vil vi ikke få et demokratisk og åpent samfunn. Av Per Kristian Aale Folk og Forsvar kontaktblad 13

14 kronikk Statskapitalisme og suverent demokrati en bærekraftig modell for post-putin Russland? I mars 2008 er det presidentvalg i Russland. Etter åtte år ved makten må Vladimir Putin i henhold til russisk grunnlov overlate roret til en etterfølger. Putin gir videre et land i langt bedre skikk enn hva han selv overtok fra Boris Jeltsin nyttårsaften Mens Jeltsins regjeringstid var preget av oppløsning og kaos, har Putin igjen fått Russland på offensiven. Statsmakten er konsolidert, økonomien er i stadig vekst og den folklige oppslutningen om det sittende regimet sterk. Allikevel arver den nye presidenten også en rekke strukturelle og politiske utfordringer. Kan statskapitalisme sikre fortsatt vekst? En av Putins største suksesser er utvilsomt at han har brakt Russland ut av 1990-tallets økonomiske bølgedal. Siden årtusenskiftet har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst i BNP på i overkant av seks prosent. Det russiske statsbudsjettet gjøres opp med store overskudd, utenlandsgjelden er nedbetalt og man har på få år bygd opp verdens tredje største gull- og valutareserver. En viktig årsak til veksten er utviklingen på det internasjonale energimarkedet. Russland er verdens største eksportør av gass og nest største eksportør av olje. Selv om det de siste årene har skjedd en vridning mot konsumentdrevet vekst, er Russland fortsatt svært avhengig av inntektene fra energisektoren. Dette representerer en dobbel utfordring for Putins arvtaker. For det første må vedkommende ta stilling til strukturelle prioriteringer i energisektoren. Under Putin har Kreml igjen gått tungt inn i olje- og gassektoren med oppbygging av store statsselskaper (Gazprom og Rossneft). Manglende investeringer innebærer imidlertid at Russland i løpet av få år vil kunne få store problemer med å oppfylle sine leveringsforpliktelser. Putins arvtaker må dermed vurdere spørsmål som utviklingstempo og grad av statlig kontroll. Den andre utfordringen er behovet for diversifisering. I dag er økonomien svært sårbar for svingninger på det internasjonale energimarkedet. Det har den senere tid vært snakket mye om behovet for å redusere avhengigheten av råvareeksport, men så langt har dette i liten grad resultert i konkrete tiltak. Skal man sikre fortsatt økonomiske vekst, må man ta denne problemstillingen på alvor. Et tredje, og relatert spørsmål, gjelder utenlandske investeringer. Under Putin har staten gjort et veritabelt comeback i russisk økonomi. Mens målet på 1990-tallet var å privatisere statlig næringsvirksomhet, har man de siste årene sett fremveksten av en russisk statskapitalisme hvor myndighetene har kjøpt seg opp i en rekke sektorer. Dette har ved flere anledninger ført til at utenlandske selskaper har blitt tvunget til å selge seg ut. Russland trenger utenlandske investeringer og utenlandsk teknologi både innenfor energisektoren og med tanke på den omtalte diversifiseringen, men dette behovet kommer raskt i konflikt med trenden i retning av nasjonalisering og sikkerhetisering av deler av økonomien. Suverent demokrati De siste årene har Moskva måttet tåle mye kritikk for en demokratiutvikling mange mener beveger seg i gal retning. Kreml forsvarer seg med at Jeltsins forsøk på å plante om en vestlig demokratimodell i russisk jordsmonn ikke ga de forhåpede resultatene. I stedet mener man å ha funnet løsningen i såkalt suverent demokrati. Med utgangspunkt i en tese om at enhver stat må utvikle demokratiske institusjoner i pakt med egne historiske erfaringer og tradisjoner, har man utviklet et russisk demokrati. Kritikerne mener at Putins suverene demokrati i praksis er et skalkeskjul for et autoritært regime. Kreml har i dag etablert kontroll over utøvende makt på alle nivåer. Den politiske opposisjonen fremstår som fullstendig marginalisert. Man øver sterk innflytelse på mediebildet enten direkte gjennom statlig eierskap eller via statsvennlige selskaper. Og også det sivile samfunn har gjennom ulike grep i stor grad kommet under sentralmyndighetens innflytelse. Putin setter gjerne sentraliseringen av det politiske systemet inn i et stabilitetsperspektiv hvor en strengt hierarkisk maktens vertikal fremstår som idealet. Samtidig mangler systemet fullstendig checks and balances. Putins suverene demokrati blir dermed både sterkt og ytterst sårbart på en og samme tid, og man kan også stille spørsmål om det er den optimale modellen for en stat som spenner 11 tidssoner fra Østersjøen til Beringstredet. En demografisk krise En annen og fundamental utfordring Putins arvtaker møter, er det raskt synkende folketallet. Ved Sovjetunionens oppløsning hadde Russland 149 millioner innbyggere. Økonomisk krise, kraftig fall i levestandarden og et sammenbrudd i helsevesenet førte imidlertid raskt til både lavere fødselstall og økt dødelighet. På midten av 1990-tallet var forventet levealder for menn nede i 57 år. De siste årene har det skjedd en viss reversering, men på ingen måte nok til å opprettholde folketallet. Dagens befolkning er 142 millioner, og dersom trenden fremskrives, vil Russland i 2050 ha 100 millioner innbyggere. Skal Russland kunne opprettholde den økonomiske veksten, vil man trenge en betydelig innvandring de nærmeste årene. Særlig områdene i nord og øst tappes og avfolkes raskt. Naturlig befolkningsvekst skjer først og fremst i Nord-Kaukasus. Dette er samtidig en av de fattigste og minst utviklede delene av føderasjonen. Separatistkonflikten i Tsjetsjenia synes nå under kontroll, men med stort befolkningspress og relativ marginalisering av befolkningen i Nord-Kaukasus vil man raskt kunne få et skifte av fokus fra separatisme til en religiøst motivert kamp. Omfordeling, fattigdomsbekjempelse og integrering av de mange minoritetene utgjør dermed en viktig utfordring for Kreml. Regissert arvefølge men hva så? I likhet med Jeltsin vil Putin utvilsomt selv ta regien på valg av etterfølger. Gitt Putins personlige autoritet sommeren 2007 svarte over 40% av de spurte at de ville stemme på Putins kandidat uansett hvem dette måtte være og Kremls valgkampmaskineri vil øvrige kandidater være sjanseløse. Men det betyr ikke at den nye presidenten nødvendigvis vil bli Putins nikkedukke eller at han vil følge den kursen Putin har staket ut i ett og alt. Trass i Putins snuoperasjon står Russland fortsatt overfor en rekke reformer. Og selv om det ikke er å forvente at det vil bli en like fundamental kursendring som fra Jeltsin til Putin, vil Putins kronprins være nødt til å finne sine egne løsninger på Russlands utfordringer. Av Helge Blakkisrud, NUPI 14 Folk og Forsvar kontaktblad

15 MEDLEMSPROFILEN POLITIETS FELLESFORBUND (PF) Organisajonenes navn: Politiets Fellesforbund (PF) Stiftelsesår: 1905, og vi er den tredje eldste politiorganisasjon i verden. Antall medlemmer: pr Forbundsleder/daglig leder: Arne Johannessen Historikk og formålsparagraf: Gjennom våre mer enn 100 år har vi vært en organisasjon som har ivaretatt våre medlemmers interesser, spesielt i forhold til lønns- og arbeidsvilkår. Vi er etablert både i nordisk og europeisk samarbeid med andre politiorganisasjoner. I senere år har våre landsmøter vært tydelig på at vi også skal delta i den generelle samfunnsdebatten, med særlig vekt på 10. til 14. juni ble det arrangert nordisk konferanse kriminalpolitikk. i regi av Folk og Forsvar. Turen gikk til Kirkenes og I vår Murmansk. fomålsparagraf I løpet står: av fire dager fikk deltakerne fra Norge, Sverige, 1. Forbundets formål er å organisere alle tilsatte og studenter Danmark innenfor politiog Finland og lensmannsetaten. se og oppleve Videre voldsomme å organisere andre forskjeller mellom landene tilsatte under som Justisdepartementet ligger på hver sin som side naturlig av Schengen-grensen tilhører etaten. nettverksbygging. i nord. 2. Tidligere medlemmer kan fortsette som assosiert medlem Forbundet skal ivareta medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser. 4. Forbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon. Styreleder: Arne Johannessen Organisasjonens adresse/nettadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Hvorfor er organisasjonen medlem av Folk og Forsvar? Våre medlemmer er engasjerte samfunnsborgere, og politi og forsvar har i mange sammenhenger et nært samarbeid. For PF er det viktig å se en helhet i politikken, og både bidra med vår kompetanse samtidig som vi får økt innsyn og informasjon om andre samfunnsaktører. Vi legger stor vekt på informasjon og Arne Johannessen Forbundsleder Egil Haaland Organisasjonssjef 1 Dette omfatter både uteksaminerte studenter som ikke har fått jobb i etaten og tidligere medlemmer som har sluttet i etaten. Medlemmer som er i lønnet arbeid utenfor PFs primære avtale- og tariffområder kan ikke påregne hjelp fra PF til å ivareta sine interesser overfor arbeidsgiver eller få økonomisk støtte til juridisk bistand. Det vises for øvrig til saksunderlag sak 3-3. Sjøheimevernet får nye fartøy Heimevernet har bestilt to båter i Nornen-klassen tilpasset Sjøheimevernets behov. Båtene leies av Remøy Shipping, inkludert mannskap for fem år, og er 2,5 meter lenger enn Kystvaktens tilsvarende skip. Skipene vill fylle fire roller: Fartøyene vil fungere som KKISplattform, i tillegg til å være nødvendig for ledelsen av andre sjøheimevernskapasiteter som bordingsfartøy, kystmeldeposter og dykkere. Per i dag mangler Sjøheimevernet et KKIS-system for å samordne Sjøheimevernets aktiviteter med det øvrige Heimevernet og med Sjøforsvaret. Tilbake etter USA-tokt Etter tre måneder og ,8 nautiske mil, kom KNM Fridtjof Nansen tilbake til Haakonsvern Orlogsstasjon etter å ha fullført det lengste toktet i Sjøforsvarets moderne historie. KNM Fridtjof Nansen har i løpet av toktet gjennomført en rekke tester av båtens systemer, bl.a skarpskyting med båtens luftvernsystemer. For Halvard Flesland var turen den siste som skipssjef på KNM Fridtjof Nansen, 14. august var det sjefskifte ombord, og Ole Martin Sandquist skal nå lede mannskapet på 120. Konferanse i Tromsø Forsvarssjef Sverre Diesen september arrangerer Institutt for forsvarsstudier (IFS) en konferanse om sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer i nordområdene i det 21. århundre. Konferansen har som mål å samle beslutning stakere, forskere og fagmilitære fra Norge, Canada, Island, Danmark, Russland og USA. Blant temaer som vil bli diskutert; er energisikkerhet, jurisdiksjon, betydning av militær tilstedeværelse i regionen, maritime transportlinjer og fiskeri oppsyn. Konferansen arrangeres på initiativ av Forsvarssjefen. Folk og Forsvar kontaktblad 15

16 Hærens befalskole Hærens befalsskole ble etablert sommeren 2005 og utdanner sersjanter og UBkorporaler til Hærens organisasjon. Utdanningen er modulbasert, hvorav fellesfagene (blant annet lederutvikling, undervisningslære, militære fellesfag og fysisk fostring) gjennomføres som egene moduler, mens fagutdanningen og spesialiseringen på alle linjer ved Hærens befalsskole gjennomføres ved Hærens utdanningsbataljoner (se under*). Utdanningen er to-årig. Det første året gjennomføres grunnleggende utdanning innen militære fag og ledelse i den enkelte bataljon, kombinert med egne studiemoduler der elevene samles ved HBS. Andre året er praksisåret som sersjant. Hærens Befalsskole tok opp 205 elever sommeren Skolen vil videre ta opp ca 50 elever blant soldater i førstegangstjeneste i bataljonene. Per i dag har HBS nesten 50 ansatte. Om lag halvparten jobber på Rena, mens den resterende halvparten er utdanningsoffiserer ute i de forskjellige avdelingene. *Bataljonene: Grensejeger, Ingeniør, Artilleri, Combat Suport Service, Panser, Infanteri, Samband, Sanitet og Etterretningsbataljonen. Gjorde rent bord i USA Espen Brensdal (30) og David Westnes (30) ble henholdsvis nummer én og to på amerikanernes egen videreut dan ning av luftvernoffiserer. US Army Captains Career Course, som utdanningen heter, hadde også elever fra Tyskland, Egypt, Estland, Argentina, Kuwait og Bahrain, samt amerikanerne selv. Til sammen 28 elever går på utdanningen i hvert kull. Brensdal fikk i snitt 95,5 prosent av oppnåelig poengsum på 100. Westnes resultat ble ett poeng fattigere. Den endelige poengsummen er en kombinasjon av flere teoretiske eksamener, fysisk trening og at elevene selv har rangert hverandre under gruppeoppgaver. Kvinnelig luftvingsjef Luftforsvaret fikk sin første kvinnelige stasjonssjef (130 luftving) i månedsskiftet juli-august, da oberstløytnant Tonje Skinnarland overtok ansvaret på CRC Mågerø. Skinnarland har over 20 års tjeneste i Luftforsvaret og lang erfaring innen kontroll og varsling. 130 luftving har per i dag Forsvarets høyeste kvinneandel. Sterkt norsk bidrag Forsvaret stiller med både hær-, sjø- og luftkapasiteter til den niende rotasjonen av NATO hurtigreaksjonsstyrke (NRF 9). Styrken skal stå i beredskap i seks måneder fremover. Eksplosivryddere fra Hæren, undervannsbåt, minerydder og transportfartøy fra Sjøforsvaret og elektronisk krigføringsfly og Nasams luftvernsystem fra Luftforsvaret er alle med i Norges nåværende NRF-bidrag. Fakta: NATO Response Force Oppdragstyper for NATOs hurtigreaksjonsstyrke kan være: Gjennomføring av evakueringsoperasjoner av sivilt personell fra kriseområder. Gjennomføring av krisehåndteringsog fredsbevarende operasjoner. Støtte kontraterror-operasjoner. Gjennomføre embargooperasjoner. Sikre brohoder for påfølgende styrker. Demonstrere militær evne for å støtte diplomatisk krisehåndtering. Støtte konsekvenshåndtering etter angrep med masseødeleggelsesvåpen og ved humanitære katastrofer. 16 Folk og Forsvar kontaktblad

17 Vardøhus festning 700 år I 1307 ble en av Norges første, og verdens nordligste festninger grunnlagt i Vardø Norges ytterste flaggpost mot øst. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen deltok den 26. juli på markeringen av Vardøhus festnings 700-årsjubileum. Vardøhus har en spesiell rolle i vår forsvars- og sikkerhetspolitiske historie. Selv om Vardøhus i dag har mindre militær verdi enn tidligere, er den et nasjonalt kulturminne av stor verdi, og det gleder meg å se at festningen både blir tatt vare på og benyttet, sa Strøm-Erichsen. På 1300-tallet grunnla kong Håkon V Magnusson Vardøhus for å markere Danmark- Norges suverenitet i nordområdene. Festningen er fortsatt den eneste saluttpliktige avdeling i Nord-Norge, og et av Vardøs mest populære turistmål. NATO godkjente Jåttå-avdeling Centre of Excellence Cold Weather Operations (COE- CWO), som er en del av Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå, fikk nettopp oppgradert status og ble sertifisert av NATO. NATOs godkjenning av COE-CWO innebærer at senteret blir regnet som NATOs offisielle undervisningsinstitusjon for vinteroperasjoner. COE-CWO tilbyr allierte styrker skreddersydde trenings- og øvingsprogram i vinterforhold. Ola-soldat blir student Etter at Stortinget i flere år har sagt klart i fra om at det skal innføres studiepoeng i sammenheng med avtjening av førstegangstjenesten, har nå Forsvaret planene klare for å la soldatene bli studenter. Landstillitsvalgt Eivind Nævdal-Bolstad er svært fornøyd med at det nå endelig kommer i gang: - Dette er noe som styrker førstegangstjenesten som en helhet, og soldater får nå bruke kompetansen videre i sivile studier, sier han. I løpet av det siste året har utvalgte avdelinger gjennomført et prøveprosjekt med undervising og eksamen i etikk. Erfaringene viser at tilbudet har vært bra, og i forrige uke hadde svært mange soldater avlagt eksamen i faget. I første omgang vil soldatene som rykker inn i januar 2008 få integrert den studiepoenggivende undervisingen i den militære grunnutdanningen. Dette betyr at det i utgangspunktet allerede er den eksisterende undervisningen for soldatene som skal gi studiepoeng: - Mange forbinder dette med at det blir enda mer arbeid på befal og ikke minst soldatene, men undervisningen finnes allerede i dag. Nå skal det kvalitetssikres og man skal kunne avlegge eksamen på lik linje med andre studenter, sier Nævdal-Bolstad. Det blir lagt opp til et løp der soldatene skal gjennom emnene etikk, juss og militærmakt og idrett. I tillegg jobber også Forsvarets Skolesenter med å gå i gang et fag innen HMS eller sanitet. Fagene vil sannsynligvis ende i fem studiepoeng hver og det er Forsvarets Skolesenter, som er en akkreditert høgskole, som skal stå for kvaliteten i undervisningen. Dette betyr at de går fra en av de minste høgskolene til å bli en av de største i landet. - Dette innebærer selvsagt at NOKUT har mulighet til å sjekke opplegget, og man er da avhengig av at den undervisningen som tilbys er tilstrekkelig og kvalitetsmessig bra, sier Nævdal- Bolstad. Det vil kun være soldater med studiekompetanse som vil bli omfattet av ordningen fra januar, men i fremtiden tror Nævdal-Bolstad at også andre soldater får tilbudet: Vernepliktsrådets tanke er at alle får tilbud om undervisning, og de som ikke har studiekompetanse vil få utdelt et kompetansebevis. Uansett er dette et tiltak som er med å bedre førstegangstjenesten, og vi er i dag svært fornøyd med arbeidet som gjøres i dag, avslutter Eivind Nævdal-Bolstad. Rotasjon i Afghanistan Oberst Ivar Sakserud. Store deler av det norske bidraget til ISAF ble rotert i løpet av juli. Kontigentsjef, logistikkelementet og den hurtige reaksjonsstyrken ble erstattet av nytt personell fra Norge. Også den norske PTR Meymaneh skiftet personell i sommer. Den 12. juni overtok oberstløytnant Jørn Erik Bertsen kommandoen etter oberstløytnant Arne Opperud. Oberst Ivar Sakserud tok 31. juli over som nasjonal kontingentsjef etter oberst Odd Egil Pedersen. Kontigentsjefens viktigste jobb er å rapportere om tilstanden i Afghanistan til norske myndigheter, og å legge til rette for de norske avdelingene i ISAF. Den norske logistikkavdelingen har skiftet navn, sjef og personell i løpet av som meren og heter i dag NSG Norwegian Support Group. Panserbataljonen har de siste seks månedene utgjort den norske QRF`en (hurtigreaksjonsstryken), og har reist hjem etter 37 operasjoner og to reelle alarmer. 2. bataljon under ledelse av oberst løytnant Rune Solberg har overtatt opp gaven, og skal utgjøre ISAF hurtig reaksjonstyrke i Nord-Afghanistan de neste 6 månedene. 2. bataljon har støtte fra Garden, GSV, Sanitetsbataljonen, Ingeniør bataljonen, CSS-bataljonen, Artilleri bataljonen og Sambands batalj on e n. Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 17

18 leserinnlegg Et troverdig forsvar! Norges forsvarsforening (NFF) vedtok på sitt landsmøte i begynnelsen av juni en resolusjon hvor en blant annet påpekte at to prosent av BNP må være et mål for fremtidige bevilgninger til Forsvaret. Men det helt sentrale må være at det er samsvar mellom det forsvaret som vedtas av Stortinget og de bevilgninger som gis. NFF er også opptatt av at det i debatten om den nye langtidsplanen for Forsvaret fokuseres på de viktige utfordringene og at man understreker behovet for et langsiktig perspektiv i all forsvarsplanlegging. De kampfly og fregatter som Norge nå skal anskaffe vil være operative til 2050! NFF mener at vi må avklare egne områders strategiske verdi for andre og påpeker at vår ressursmessige og strategiske verdi ikke opphørte med den kalde krigen. Dette er en tidløs lærdom som ikke må gå i glemmeboken. Norges viktigste militære bidrag er og vil være stabilitet og forutsigbarhet i egne nærområder. Dette må være en rettesnor for all norsk forsvarspolitikk og forsvarsplanlegging. NFF mener at Norge fortsatt trenger allierte og må aktiv bidra i både NATOog FN-operasjoner. Men må ta et større ansvar for å løse militære oppgaver i egne nærområder. bokanmeldelse Kampklar Norske soldater i fredens tjeneste av Knut H. Grandhagen, Kenneth Ben Henriksen, Anne Kari Rom og Stine Walmsnæss Skjæret En av årets virkelig opplysende bøker, når det gjelder den typen internasjonal tjeneste som våre soldater står overfor i dagens sikkerhetspolitiske virkelighet. Her møter vi to unge soldater, som forteller på en personlig og medrivende måte om sine opplevelser og tanker i tjeneste på Balkan, i Irak og Afghanistan. Feltpresten, med lang erfaring fra Forsvaret, har fulgt personell både før, under og etter utenlandsoperasjoner, og utfyller bildet av hva som rører seg hos de menn og kvinner som Norge sender ut i oppdrag. Og til sist binder legen og tidligere leder av Forsvarets stressmestringsteam det hele sammen med fakta og utfyllende opplysninger. Man ville kanskje tro at en bok med fire forfattere kan bli litt springende i formen, men her fungerer det utmerket. Alle fire står fram som reflekterte bidragsytere, med litt forskjellig innfallsvinkel til temaet. Man får et godt inntrykk av de tanker og dilemmaer som soldatene står overfor i sin daglige jobb, men også det mot og yrkesstolthet de føler overfor sine oppdrag på vegne av staten Norge. Denne boka kan med fordel leses av både politikere, relevante organisasjoner og andre som ønsker et nærmere innblikk i Forsvaret anno 2007! Monica K. Mattsson Nils Tore Gjerde, styremedlem i Romsdal Forsvarsforening Afghansk hær i støtet Afghan National Army (ANA) er kanskje Afghanistans mest fremgangsrike sikkerhetsorganisasjon. Den nyter stor respekt blant lokalbefolkningen i stadig større deler av Afghanistan. Den afghanske hæren er nok en av de mest suksessrike sikkerhetsorganisasjonene i Afghanistan, sier oberst Knut Olav Drivenes, sjef for de ni norske mentorene i ANA. Til å være bare fire år gammel har Den afghanske hæren oppnådd gode resultater. Internasjonale styrker har siden starten bidratt med opplæring og trening på alle nivåer. Nå begynner man å høste resultater i form av felles operasjoner mellom de internasjonale sikkerhetsstyrkene (ISAF) og Den afghanske hæren. Fakta: Afghan National Army (ANA) Forsvarsminister: General Abdurrahim Wardak. Forsvarssjef: General Bismillah Khan. Soldater: ca Afghan National Army er bygget opp rundt fem korps, ett i hver av de fem store regionene (nord, vest, sør, øst og Kabul). I Nord-Afghanistan holder det 209. korps; med kallenavn Falcon, til. I det 209. korps er det én brigade, 1. Brigade. I denne brigaden er det fem kandaker (bataljoner), hvorav tre er rene infanteriavdelinger. Brigaden har også en kampstøttekandak med artilleri, oppklarings- og ingeniørressurser i tillegg til en logistikkandak, med blant annet transport, vedlikehold og sanitets ressurser. Dagens afghanske hær er blitt bygget opp siden Talibans fall i USA og det internasjonale samfunnet har bidratt med milliarder av kroner i støtte for å bygge opp en moderne hær. De internasjonale sikkerhetsstyrkene i Afghanistan (ISAF) har gjennom OMLT (Operational Mentoring and Liaison Team) - konseptet en rådgivings - og mentorfunksjon for Den afghanske hæren. 18 Folk og Forsvar kontaktblad

19 Konferanser 2. halvår 2007: «Europeisk sikkerhet Norges Forsvar og beredskap» MO I RANA 20. september 2007 Meyergården Hotell OSLO 25. september 2007 Akershus Festning OSLO 26. september 2007 Forsvarsmuseets Aula Akershus Festning TRONDHEIM 02. oktober 2007 Scandic Hotel Prinsen SARPSBORG 23. oktober 2007 Rica Saga Hotel SANDEFJORD 24. oktober 2007 Rica Park Hotel Sandefjord BERGEN 30. oktober 2007 Grand Hotel Terminus HAMAR 06. november 2007 Quality Hotel Astoria GJØVIK 07. november 2007 Quality Hotel Grand NORDFJORDEID 20. november 2007 Nordfjord Hotel FØRDE 21. november 2007 Quality Hotel Førde MOLDE 27. november 2007 Rica Seilet ÅLESUND 28. november 2007 Clarion Collection Hotel Bryggen STAVANGER 29. november 2007 KNM Harald Haarfagre Konferansene er gratis. Påmelding til Folk og Forsvar på telefon , eller e-post: Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F, Forsvarsforum: Forsvaret: Forsvarets fellessider: Hæren: Sjøforsvaret: Luftforsvaret: Heimevernet: Internasjonale organisasjoner: NATO: SHAPE: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: CIA: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier:

20 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis og kan får ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence for peace, freedom and democracy Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Europa Sentrale områder (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Sør-Kaukasus (plakat) Nan Cecilie Johnstad: NATO (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Norden (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror (plakat) Paul Engstad: Afrika et rikt kontinent herjet av kriger, AIDS og korrupsjon Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn: Adresse: Postnr./sted: # Ingar Leiksett Sivil beredskap (temahefte) Ola Aabakken Militære operasjoner i utlandet (temahefte) Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle (temahefte) Grethe Værnø EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjoner (temahefte) Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk (temahefte) Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig (temahefte) Forsvarets Forum: Fritt Norge Finnmark Fritt! Forsvaret -Fra leidang til totalforsvar F-16 (DVD) Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Den videre moderniseringen av Forsvaret Den norske Atlanterhavskomite: Militærmaktens særtrekk i moderne konflikter Asle Toje: Norge, et sikkerhetspolitisk dilemma 05/07 Rolf Magnus Holden: EU-staters varierende bidragsvilje til militær intervensjon 04/07 Lars van Dassen og Morten Bremer Mærli: Defence as the Best Offence? Missile Defences and Nuclear Non-Proliseration 03/07 Jahn Otto Johansen: Putins Russland Partner eller utfordrer? 02/07 Jakub M. Godzimirski: Energy and Identity Readings of Shtokman and NEGP 01/07 Christopher Cocker: NATO and the Dialogue of Civilisations Ivar Engan: NATO planlegger å være relevant også i fremtiden 07/06 Jahn Otto Johansen: Putins Russland og utenverden 06/06 Jahn Otto Johansen: Ungarn 1956 et 50-års minne 04/06 Ole Gunnar Austvik: Oil and gas in the high north A perspective from Norway Kort info fra DNAK: 03/07 «Nye» Kosovo 02/07 Hvilket kampfly? 01/07 Vinner Taliban? 08/06 Sverige søker sin utenrikspolitiske sjel 07/06 Nettverkskrigen må revolusjonere krigens rett 06/06 Narkotikaproblematikken i Afghanistan 05/06 USA og Europa: Fortsatt hand i hand? 04/06 Security and order in Europe The problems of non overlapping memberships 03/06 Norge alltid en fredsnasjon? 02/06 Sivilt-militært samarbeid (CIMIC) 01/06 Politikerspråket i reklamens epoke Focus North fra DNAK: 01/07 Nuclear Challanges 04/07 The Enviroment and Marine Transport Diverse utgivere: Hauge/Berg: Forsvaret av Norge i 1940 hva betydde det? 50 år etter Forsvarets Høgskoleforening: - Norges dilemma i ett nytt Europa - Havmakt og kyststat under dobbelt ild problemer i nord

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Russlands president Vladimir Putin.

Russlands president Vladimir Putin. Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder

Detaljer

fakta om Russland For ungdomsskolen russland

fakta om Russland For ungdomsskolen russland fakta om Russland For ungdomsskolen russland Hovedstad: Moskva Språk: Russisk Innbyggertall: 140 millioner Styreform: Føderal republikk President: Vladimir Putin Religion: ca 70 prosent russisk-ortodokse,

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. januar 2006 Ved Forsker Stina Torjesen, NUPI

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. januar 2006 Ved Forsker Stina Torjesen, NUPI 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. januar 2006 Ved Forsker Stina Torjesen, NUPI Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Sikkerhetspolitiske utfordringer i Sentral-Asia: Politisk ustabilitet,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Finanskrisen i Russland

Finanskrisen i Russland Finanskrisen i Russland Jakub M. Godzimirski 22.06.2009 NUPI Seminar 1 Outline Finanskrisen i Russland En kort historisk innføring Russisk økonomisk krise 2008 i en bredere kontekst Viktigste trekk ved

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

De ulike aktørene: Kavkazkii uzel

De ulike aktørene: Kavkazkii uzel 202 Velkommen til Internett Når det gjelder nyhetsformidling, finnes det en rekke nettsteder med til dels grundig dekning av den løpende utviklingen av konflikten. Blant de russiskspråklige vil jeg trekke

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

www.heritage.org/research/features/ index/countries.cfm www.heritage.org/research/features/ index/country.cfm?id=russia

www.heritage.org/research/features/ index/countries.cfm www.heritage.org/research/features/ index/country.cfm?id=russia 442 Velkommen til Internett mer 116 av 123 (1995) og som nummer 114 av 127 (2003). Hele rapporten er tilgjengelig på denne adressen: www.freetheworld.com/2006/ EFW2006complete.pdf For å få en rask oversikt

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

TA RE- EN. Import Spesielle merknader RH RH RH ES RE+EBP 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 AE Dei sameinte AE-0 Heile landet E X X X - -

TA RE- EN. Import Spesielle merknader RH RH RH ES RE+EBP 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 AE Dei sameinte AE-0 Heile landet E X X X - - ISOkode Tredjestatens navn Områdekode Land/region Landgruppe TA RE- EN Import Spesielle merknader RH RH RH ES RE+EBP 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 AE Dei sameinte AE-0 Heile landet E X X X - - arabiske emirata

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Utfordringer i Barentsregionen

Utfordringer i Barentsregionen Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Respons Hviterussland: Statsborgerskap

Respons Hviterussland: Statsborgerskap Respons Hviterussland: Statsborgerskap Problemstilling/spørsmål: Erverv av statsborgerskap Dobbelt statsborgerskap Opphør av statsborgerskap for voksne Opphør av statsborgerskap for barn Overgangen fra

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne HUMANIST FORLAG 2008 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-8282-016-5 ISBN:

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

DEN RUSSISKE FØDERASJONS FØDERALE SIKKERHETSTJENESTE DET FØDERALE FISKERIBYRÅET FORORD I G

DEN RUSSISKE FØDERASJONS FØDERALE SIKKERHETSTJENESTE DET FØDERALE FISKERIBYRÅET FORORD I G DEN RUSSISKE FØDERASJONS FØDERALE SIKKERHETSTJENESTE DET FØDERALE FISKERIBYRÅET FORORD I G av 15. februar 2010 Nr. 56 / 91 Moskva Om godkjenning av Reglene for russiske og utenlandske fartøys passering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9 NTAAVISA Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 Juni 2013 Flertall vil forby atomvåpen S. 89 NTAAvisa nr. 02/2013 Blåkopi av Bildt? Av Stine Rødmyr Innhold NTAAvisa s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 89 s. 1011 s.

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Russland og Sovjetsamveldet

Russland og Sovjetsamveldet Russland og Sovjetsamveldet Del 1. Russland i 2015 Norge og Russland har felles grense i nord, og har gjennom historien stort sett hatt et godt naboforhold. Den såkalte «pomorhandelen» 1 mellom kystboerne

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Mikhail Gorbatsjov (1985 91) En god oversikt over Gorbatsjovs virke som statsleder finner man på følgende to adresser:

Mikhail Gorbatsjov (1985 91) En god oversikt over Gorbatsjovs virke som statsleder finner man på følgende to adresser: 366 Velkommen til Internett Ved å følge de ulike lenkene på denne siden finner man frem til gode, periodiserte oversikter over denne elitens sammensetning. Et annet nettsted med oversikt over russisk og

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

En arktisk dødsreise

En arktisk dødsreise En arktisk dødsreise Ishavskonvoiene og sjøkrigen i Nordishavet 1940 1943 Bokprosjekt av Magnus Thor Hafsteinsson Datoen 21. Juni 1941 markerer en milepæl i historien til annen verdenskrig. Da invaderte

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer