Arbeidsglede. Arbeidsgiverforeningen for Vekst

Transkript

1 Arbeidsglede Arbeidsgiverforeningen for Vekst bedriftene

2 Illustrasjon: Eldbjørg Ribe

3 Godt stell gir vekst

4

5 2 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Utgiver: Arbeidsgiverforeningen for Vekst bedriftene Tlf: Kristian Augustsgt Oslo Idé og redaksjon: Tore Skedsmo, Britt H. Bruaas - ASVL Design: Esben Østbye - Tidevann AS Produksjon: Tidevann AS Omslagsfoto: Sveinung Bråthen ISBN Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser angående boken kan rettes til utgiver.

6 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 3 Forord Vekstbedriftenes ledere slites stadig mellom tilfredsstillelsen av daglig å være til nytte og glede for arbeidstakere med spesielle behov, og bestillende myndigheters manglende prioritering. Målet med denne lille boka er å sette ord på de positive resultatene av tiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid, VTA. Vi som får lov til å arbeide for Vekstbedriftene hører stadig gode historier. Vi oppfordret derfor Vekstbedriftene til å sende inn sine historier. Vi har plukket ut noen få og presenter dem i denne boka, men det er bare et lite utvalg. Noen vil si at dette bare er glansbilder og i noen grad er det riktig. Men de er typiske glansbilder og vi kunne lett levert noen hundre andre slike historier. Så mange at glansbildet blir det normale. Vi tror ikke boka blir mer leseverdig om vi tar med hundre historier til, derfor bare et utvalg. Målet for VTA-tiltaket i våre bedrifter er å være en god og trygg arbeidsplass for personer med spesielle behov så lenge de trenger det. Vi mener en god arbeidsplass gir muligheter for personlig vekst, faglig, mentalt og sosialt. Dette er hovedfokuset for Vekstbedriftene, og derfor har vi også valgt navnet Vekstbedriftene, for å kunne gi en mest mulig presis beskrivelse av vår virksomhet. Det er urealistisk å tro at alternativet til et VTA-tilbud er at alle blir friske og fullt ut arbeidsføre. Alternativet er at disse arbeidstakerne ikke ville hatt en utfordrende og inkluderende arbeidsplass å gå til. Vi er overbevisst om at det på sikt ville kostet mer, også om man tenker i strengt samfunnsøkonomisk forstand. Dessuten er det sløsing med arbeidskraft og neglisjering av folks ønske om å være til nytte. Arbeidslivet stiller i dag større og større krav til de ansatte, og konsekvensen av dette er at flere og flere faller utenfor. Dette faktum kommer klart frem i alle statistikker fra NAV. For oss som jobber med de menneskene som faller ut, eller de som aldri har fått prøve seg, er det innlysende at behovet for VTA eller liknende tiltak bare vil øke i tiden fremover. Kanskje vi burde komme så langt som i Tyskland, hvor en arbeidsplass er en rettighet for alle som ønsker å ha en arbeidsplass? Dette er sannelig noe å tenke på, i en tid da arbeidskraft har blitt mangelvare. God lesning! Hildegunn Arntzen, styreleder for Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL).

7 4 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Varig Tilrettelagt Arbeid, VTA Varig Tilrettelagt Arbeid, er et tiltak NAV tilbyr personer som er innvilget varig uførepensjon, og som har behov for en arbeidsplass der oppgavene er individuelt tilpasset. Arbeidet skal bidra til utvikling og vedlikehold av den enkeltes kompetanse. Vedkommende arbeidstaker skal produsere varer eller tjenester. Arbeidstakerne i VTA-tiltakene har søkt om slik ansettelse, og NAV har samarbeidsavtaler med Vekstbedrifter rundt om i landet for å drifte slike arbeidsplasser. Til sammen har de 230 Vekstbedriftene ansatt ca personer med ulike yrkeshemninger i VTA-tiltaket. Ansettelsen er ikke tidsbegrenset. Det skal hele tiden vurderes om den ansatte kan være aktuell for overføring til ordinært arbeid. Dette skjer ved at bedriften hver 6. måned sender inn en utviklingsplan for den ansatte, sammen med rapporten for foregående periode. De ansatte følger alle bestemmelser i Arbeidsmiljøloven og Vekstbedriftene er aksjeselskaper med offentlig eier og styres etter Aksjeloven. Det spesielle med disse bedriftene, er at eierne ikke har anledning til å ta ut utbytte. Eventuelt overskudd blir i bedriften, for videre utvikling og til beste for de ansatte. Bedriftene produserer i dag varer og tjenester for ca NOK i året, en sum som dekker knapt 50 prosent av bedriftenes kostnader. De øvrige inntektene kommer i form av betaling fra det offentlige for tilrettelegging, oppfølging og drift av arbeidsplassene. Tradisjonelt har bedriftene ofte operert som underleverandører til industrien, men mange av bedriftene har funnet andre markeder. De fleste bedriftene driver i dag en eller annen form for servicetjenester for sitt lokale samfunn, noe som gir større valgmuligheter for den enkelte arbeidstaker og bidrar til bedre synliggjøring og integrering i lokalsamfunnet. Da bedriftene ble startet for år siden var oppgaven å skaffe personer med funksjonshemninger en arbeidsplass, oftest i form av håndverks- eller industriproduksjon. I dag er bedriftene først og fremst utviklings- og rehabiliteringsarenaer hvor diagnosene varierer mye mer. Flertallet sliter med psykiske/ sosiale problemer. Dette stiller helt andre krav til bedriftene, og NAV har heldigvis også økt og spesifisert kravene til tiltaket. FREMTIDEN FOR VTA Fordi kravene i det ordinære arbeidsliv og samfunnet generelt stadig øker, blir det flere og flere personer som ikke henger med, og som møter veggen i en eller annen form. I denne boka er en rekke slike historier fortalt. Det som går igjen, og som også er beskrevet i all

8 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 5 forskning omkring dette temaet, er at det er to elementer som har stor betydning for å få et godt resultat av rehabiliteringsprosessen: Man må komme i gang med prosessen så tidlig som mulig, og prosessen tar lang tid. Det er å håpe at myndighetene også klarer å forstå disse realitetene. Det er absurd å forlange raske resultater og kvikk rehabilitering av personer som har møtt veggen, har tunge psykiatriske diagnoser, rus eller adferdsforstyrrelser. Hadde dette vært mulig, ville NAV og Vekstbedriftene visst hvordan det skulle gjøres, og gjort det for lenge siden. Det er like absurd å forlange at folk som har droppet ut av arbeidslivet skal være passive i minst to år, før de kan få et tilbud om en trygg, god og tilrettelagt arbeidsplass som fremmer vekst, utvikling og vedlikehold av personens kompetanse. Stortingsmelding nr. 9 prediker rask intervensjon og individuelt tilpassede løp, alle politikere og fagfolk bifaller disse synspunktene. Men det hjelper lite om ikke dette reflekteres i regelverket, og NAVs innkjøpspraksis harmoniseres med Stortingets politiske ønsker og realiteter. Fremtiden for tiltaket VTA kan enkelt oppsummeres slik: Alle signaler tilsier at behovet for slike arbeidsplasser vil øke etter hvert som samfunnet og arbeidslivet stiller større og større krav til den enkelte. Presset på å ha attføringsfaglig kompetanse tilgjengelig i bedriftene vil øke ettersom kompleksiteten i de tiltaksansattes situasjon vil øke. Personer med behov for en tilrettelagt arbeidsplass må ha krav på dette, uansett om de er på tidsbestemte eller permanente trygdeordninger. Samfunnet må kunne skaffe en slik arbeidsplass på kort varsel. Først og fremst fordi dette gir best mulighet for et positivt resultat for den enkelte, men også fordi det lønner seg for samfunnet. Til sist, NAV må evaluere tiltakene i forhold til tiltakets formål slik dette er beskrevet i forskriftene og ikke fortsette med å vurdere tiltakene etter sine egne mål. Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene Seniorrådgiver i ASVL, Tore Skedsmo.

9 6 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE FOTO: SVEINUNG BRÅTHEN

10 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 7 Innhold Forord 3 Varig Tilrettelagt Arbeid - VTA 4 Det er plass til alle - Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen 8 VTA er bærebjelken 10 Fra rusmisbruk til hel familie - Historien om Trond 12 Ufør etter ulykke, men tilbake i jobb 16 En solskinnshistorie fra Nittedal 20 Uføre er en stor ressurs - Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen 24 Fra hjulpet til hjelper 26 Gir du opp, har du tapt! 30 Arbeid er helsebringende! - Per Fugelli, professor i sosialmedisin åring fekk jobb etter sju år på uføretrygd 36 Stortrives! 40 Hos oss utvikler vi mennesker! - Aaste Føllesdal Bråthen ved Nittedal ASVO 44 Avskjedstale til Asker Produkt AS av Laila Ulvseth 48 Erlend (23) stråler som fast ansatt 52 Faste rammer er viktig 56 VTA, mellom mulighet og marked - Terje Olsen, forsker ved Nordlandsforskning 60 ASVL, Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene 62 Kontaktinformasjon 64

11 8 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Det er plass til alle Mitt engasjement for at alle skal få delta i arbeidslivet ut fra egne forutsetninger startet for alvor da jeg som nyutdannet lærer med spesialisering i spesialpedagogikk ble bestyrer på HVPU Klingenbergheimen i Namsos. Beboernes glede over at arbeidsstua ga dem mulighet til å vise at de kunne bidra med noe overbeviste meg om at arbeidstilbudet måtte videreføres da de flyttet til egne boliger som følge av HVPU-reformen. Jeg fikk mulighet til å være med og påvirke dette da jeg var med på å etablere en av de første ASVO-ene i Nord-Trøndelag, Namsos ASVO, hvor jeg også var styreleder i flere år. Mennesker er vår viktigste kilde til verdiskapning. I dag er det mangel på arbeidskraft på en rekke samfunnsområder. Vi jobber derfor for et mer inkluderende arbeidsliv, med plass til ulike mennesker. Varig Tilrettelagt Arbeid, VTA, er i dag et omfattende og sentralt arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Det er i dag mer enn personer på tiltaket. Det utgjør om lag 14 prosent av alle som deltar på arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen har som mål at alle mennesker skal få muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Arbeidslivet er en viktig inngangsport til fellesskap og deltagelse i samfunnslivet. Mange opplever også at meningsfylt aktivitet på en arbeidsplass bidrar til økt livskvalitet. Jeg ønsker derfor at alle som vil arbeide skal få mulighet til det. Den norske arbeidsmarkedspolitikken har gitt gode resultater i form av høy yrkesdeltagelse og lav arbeidsledighet. Vi ønsker å sikre flest mulig en jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Den offentlige innsatsen tar derfor først og fremst sikte på å øke en persons muligheter for å komme i arbeid gjennom nødvendig arbeidstrening, arbeidserfaring eller kvalifisering. Likevel tror jeg at en del mennesker i perioder av livet har et særlig behov for den tryggheten og tilhørigheten de kan få gjennom arbeidsmarkedstiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid. Vekstbedriftene spiller derfor en helt sentral rolle i arbeidsmarkedspolitikken. Det å bli tatt inn på Varig Tilrettelagt Arbeid betyr likevel ikke at en for alltid er avskåret fra å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. I stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, foreslo regjeringen en mer fleksibel bruk av arbeidsmarkedstiltak og en tettere og mer målrettet oppfølging av den enkelte tiltaks-

12 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 9 Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen med vinner av årets vekstbedrift i 2007, Sølvi Pedersen i Hadsel Asvo 11. oktober FOTO: MARIANNE GRØTTE deltakeren. Dette har også Stortinget sluttet seg til. Fokus skal heretter rettes mot den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand og ikke mot årsaken til behovet. Arbeidssamvirkene har valgt å kalle seg vekstbedrifter. Det signaliserer at en ser potensialet i hvert enkelt menneske, og at det er en sentral oppgave for bedriftene å bidra til at arbeidstakeren får utviklet sine ressurser. Jeg ønsker alle som engasjerer seg i, og er opptatt av, den daglige driften av vekstbedriftene lykke til videre med den store og viktige jobben det er å sikre og videreutvikle arbeidstilbudet til mennesker som har et særlig behov for tilrettelegging og oppfølging. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

13 10 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE VTA er bærebjelken Hildegunn Arntzen fra Øksnes i Vesterålen, er styreleder for Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL). Dermed styrer hun 230 bedrifter over hele landet VTA-tiltaket er selve bærebjelken for det vi driver med, sier hun med ettertrykk. Tekst: Dag H. Nestegard Foto: Marianne Grøtte VTA er en forkortelse for Varig Tilrettelagt Arbeid, som er det viktigste enkelttiltaket for Vekstbedriftene. De har også flere andre tiltak, men VTA er selve bærebjelken. Hildegunn Arntzen understreker at det er veldig viktig alltid å ha mest fokus på brukerne, og sørge for at de har et meningsfylt arbeid å gå til. Det er viktig at de får brukt sine evner og ferdigheter og at de føler seg verdsatt. Derfor må myndighetene se Vekstbedriftene som en viktig del av arbeidslinja, sier hun. Arntzen ble under landsmøtet i fjor valgt til leder i styret for ASVL. Som nestleder fikk hun med seg tidligere Arbeids- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken. Men selv om hun er fersk som styreleder, er hun på ingen måte noe nytt ansikt i ASVL-sammenheng. Seks år har hun fått med seg i hovedstyret. I tillegg har hun vært leder i Øksnes ASVO AS siden vinteren Det er kjempeviktig at yrkeshemmede også skal ha rett til arbeid. Arbeid er en grunnlovsfestet rettighet for alle nordmenn. Det betyr mye for de yrkeshemmede å få utvikle seg som person og få ny kunnskap, ved siden av å gjøre en verdifull jobb for samfunnet, sier Arntzen. Deres ressurser må tas i bruk. Alle skal med, er et godt slagord. Arntzen forteller at Norge har kommet langt i å tilrettelegge arbeid for svake grupper, men at det alltid vil være givende å dele kunnskap med de organisasjoner som deltar i nettverket Workability Europa og Workability International. Øksnes ASVO der hun selv er leder, har for eksempel hatt hyppige besøk fra Polen, som er interessert i hvordan ting gjøres i bedriften, samt å få innsikt i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet. Det betyr kanskje at vi har gjort ting riktig, sier Hildegunn Arntzen, som ofte er på reise for å bygge flere nettverk gjennom kontakt med brukerorganisasjoner i inn- og utland. NYTT LIV PÅ BYGDENE Når det gjelder bedriften hun selv leder har den en litt spesiell historie som kan være til

14 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 11 Styret i Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL). Fra venstre: Helge Jan Nilsen, styreleder Hildegunn Arntzen, Arild Kastmann, Turid Ettestøl, Johan Veggen og Torleif Hjermann. Nestleder Anne-Lise Bakken og Kjell Sverre Myrvoll var ikke tilstede da bildet ble tatt. FOTO: MARIANNE GRØTTE inspirasjon for oss andre: Vi driver flere dagligvarebutikker i kommunen og bedriften er med på å opprettholde møteplasser og servicefunksjoner i mange bygdesamfunn. Øksnes ASVO bidrar til liv i kyststrøk, som ellers ville ha vært uten disse servicefunksjonene. Vi gir samtidig nytt håp til mange mennesker, og det er vi veldig stolte av, smiler hun. Det fine med historien fra Øksnes, er at de som hadde falt utenfor arbeidslivet, var de som reddet flere av lokalsamfunnene i kommunen. Da nærbutikkene ble nedlagt, en for en, tok Vekstbedriften ansvar og videreførte tilbudet. Alle mennesker har ressurser og et behov for å føle at de kan bidra til noe i samfunnet. De ønsker å være til nytte, forklarer Arntzen, som legger til at butikkdriften slik sett er en suksess. Den tidligere Helse- og Sosialsjefen mener også at det er forebyggende helsearbeid når folk med ulike psykiske og fysiske yrkeshemninger har tilbud om tilpasset arbeidsplass som fører til at de får brukt ressursene sine. I tillegg til nærbutikkene, driver også Øksnes ASVO kommunens gjenvinningsstasjon for det interkommunale renovasjonsselskapet. Bedriften driver brukthandel med hele regionen som markedsområde. Det drives også et snekkerverksted. På tettstedet Myre har ASVO tatt over driften av en garn og stoffbutikk, som også var i ferd med å forsvinne. Videre har bedriften opprettet en avdeling av Life-helsekost i tilknytning til gave og gardinbutikken. Således er bedriften med på å opprettholde butikker, møteplasser og servicefunksjoner i lokalsamfunnet. En vinn-vinn situasjon både for bedrift og lokalsamfunn.

15 12 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Vi fikk en fantastisk mann i arbeid. Han hadde behov for sosialisering, hadde behov for at noen stod skulder ved skulder med ham, også når andre ikke aksepterte han.

16 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 13 Fra rusmisbruk til hel familie Redaksjonen har fått tilsendt en sterk historie fra ei lita bygd i Nord-Norge. Vi har valgt å trykke arbeidsleders historie om Trond slik vi fikk den: Tekst: Daglig leder i Tronds bedrift Foto: Tidevann HISTORIEN OM TROND Trond arbeider i dag som hjelpearbeider ved et mekanisk verksted i en alder av 38 år, med planer om fagbrev innenfor mekaniske fag. Trond har vært rusmisbruker i hjembygda i ca 25 år. Bortsett fra noen små avbrekk der han har vært ute av bygda på arbeid, har han livnært seg på vinningsforbrytelser i hjembygda for å ha penger til sine daglige doser. I ei lita bygd med ca innbyggere fikk Trond aldri et klapp på skuldra aldri oppmuntring i det daglige. Han hadde en rolle i lokalsamfunnet som kriminell. Dette resulterte i at han til slutt aksepterte denne rollen. Det var ingen som ville møte han en mørk kveld, faktisk så var det ingen av oss vanlige innbyggere som ønsket å omgås ham til daglig. Skjedde det noe kriminelt i bygda, var det lokale politiet på husransaking hjemme hos Trond. Den nærmeste familie for han var sosialkontoret lensmannen, og andre tilknyttet øvrigheta. For 6 år siden ble han pappa til ei jente som han ikke har hatt noen kontakt med. For ca 12 mnd siden kom han inn på kontoret til daglig leder på ASVO og spurte etter jobb, han hadde startet på medisinering i forhold til rus, og hadde bak seg et opphold på avrusing med tett oppfølging. Som daglig leder på ASVO, var jeg lite lysten på å ha Trond i arbeid. Men med utgangspunkt at i et hvert menneske, bor det noe som kan videreutvikles positivt, startet vi innsøkingsprosessen. Vi inngikk avtaler om hvordan vi skulle få følge han opp i forhold til medisinering osv. Gjennom rådgivende utvalg ved bedriften fikk vi fortgang på innsøkingen gjennom NAV arbeid.

17 14 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Vi fikk en fantastisk mann i arbeid. Han hadde behov for sosialisering, - hadde behov for at noen stod skulder ved skulder med ham, også når andre ikke aksepterte ham. Det er ikke enkelt i et lite lokalmiljø å normalisere seg i forhold til tidligere gjerninger. Han hadde også behov for ugressplukking, ordne opp i gamle forhold angående økonomi osv. Trond kom snart inn i arbeidet, og vi brukte han mye på jobber ute i lokalmiljøet i lag med andre. Han kom fort inn i daglige rytmer. En av de store oppdagelsene for Trond var at folk begynte å hilse på ham. Han flyttet i lag med moren til datteren sin, og i lag så har de to nå fått foreldreretten tilbake. I desember i fjor kom Trond inn på mitt kontor med ønske om å lære å lage slipsknute sist jul fikk jeg sms hilsen på julaften fra en liten familie. Da blir man ekstra følsom. Sammen med ASVO og NAV-arbeid fikk Trond gjennomført truckførerkurs med bestått som resultat. Etter ca 10 mnd på ASVO tok Trond selv ansvar til å komme seg ut i det ordinære arbeidslivet. Vi hjalp ham med søknader og deltok sammen med ham på jobbintervju. Han arbeider i dag som hjelpearbeider på et mekanisk verksted med 10 ansatte. Planen videre er å få seg sertifikat for bil, ta opp deler av ungdomsskolen og få seg fagbrev innenfor mekaniske fag. SLUTTORD Det er nok mange Trond rundt om i landet, og når man får en slik kar i egen bedrift så ser man hvilken nytte bedriften gjør for lokalmiljøet. Trond var avhengig av at han fikk oppfølging i det miljøet hvor han er kjent, hvor han hadde behov for å rette seg opp. Jeg er glad for at vi kunne bidra til akkurat det.

18 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 15 Har du latt deg inspirere av andres glede og iver i dag? TEGNING: EGIL NYHUS

19 16 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE... Han legger også vekt på at det betydde mye for ham personlig at han fikk en arbeidsplass å gå til som tok hensyn både til de fysiske plagene han har, men også de psykiske konsekvensene av at man ofte har vondt: Klart dette er viktig, å føle at man blir tatt vare på.

20 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 17 Ufør etter ulykke, men tilbake i jobb Øystein Raukleiv (32) fra Telemark var involvert i en freestyle ulykke som 14- åring. Ulykken resulterte noen år senere i at han ble ufør i svært ung alder. Etter ti års virke på AS Lundi er han nå imidlertid tilbake i vanlig lønnet arbeid. Tekst: Dag H. Nestegard Foto: Raukleiv/Morguefile Historien om Øystein forteller oss at uførhet kan ramme oss alle. Som 14-åring drev han med freestyle og var en ivrig snøbrettkjører da han skadet seg. Så gikk det et år eller to, før ryggen begynte å bråke skikkelig, deretter gikk det bare verre før jeg altså til slutt endte opp som ung ufør. Men etter ti år hos Lundi, har jeg nå fryst trygda, og er tilbake i ordinær jobb, smiler han. TING TAR TID For Øystein Raukleiv er det viktig å få frem at det tar tid å bli skikkelig rehabilitert. Derom man får tid og muligheter, er sjansen for å lykkes desto større, forteller han. Han legger også vekt på at det var viktig for ham personlig at han fikk en arbeidsplass å gå til, som tok hensyn både til de fysiske plagene han har, men også de psykiske konsekvensene av at man ofte har vondt: Klart dette er viktig, å føle at man blir tatt vare på. AS Lundi var veldig flinke til å tilrettelegge jobben for meg. Var det en dag jeg ikke klarte å jobbe, slik jeg vanligvis gjorde, var dette helt greit. Da fant de en jobb som jeg kunne utføre ut fra dagens tilstand. Men det som har vært det viktigste, er at jeg ble tatt på alvor. Og at jeg faktisk hadde en jobb å gå til. Du vet, det å ha et sted å gå til hver dag på den måten jeg hadde, det er veldig viktig for et menneske. Dessuten har det vært viktig for meg å kunne føle at jeg var til nytte for samfunnet, sier han.

21 18 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE TÅLMODIGHET Tålmodighet er som kjent fortsatt en dyd, og for Øystein ble dette veldig viktig: Det tar tid å komme seg etter en ulykke. Derfor er det viktig at mennesker rundt en forstår dette og gir deg litt slakk, sånn at man kan hente seg inn igjen på en god og skikkelig måte. Det er viktig å ikke presse. Du vet, det er ikke så helt enkelt å se på et menneske om det har det godt eller vondt. Derfor er tålmodighet med enkeltmenneske så viktig, forklarer han. Når det gjelder AS Lundi, ligger bedriften i Midt-Telemark, i Nome kommune, og sysselsetter i dag rundt 70 personer.

22 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 19 Rett beslutning er den som styrker deg som den du helst vil være. TEGNING: EGIL NYHUS

23 20 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Vi oppdaget at Gerd Edel ble en stor ressurs for bedriften vår, og vi kunne bruke henne til en rekke ulike jobber.

24 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 21 En solskinnshistorie fra Nittedal Gerd Edel Amundsen (59) stortrives hos Nittedal ASVO i Hakadal nord for Oslo. Jeg var i mange år på Emma Hjort i Bærum, men nå er jeg hjemme i Hakadal igjen og trives kjempegodt sier den humørfylte damen. Tekst: Dag H. Nestegard Foto: Olav Heggø INittedal var det i mange år slik at det ikke var etablert arbeidsplasser eller boliger til funksjonshemmede i kommunen. Derfor ble Gerd Edel Amundsen sendt til andre siden av Oslo til et liv med lite aktivitet og redusert funksjonsevne. Hun ble av omgivelsene betegnet som ressurssvak og såkalt samfunnsunyttig. KOM HJEM Etter at Nittedal ASVO startet opp tidlig på 1990-tallet, starta Gerd Edel med vedkløyving. Og der opplevde hun, som på det tidspunktet hadde lav selvtillit i forhold til egne prestasjoner, mestring i en slik grad at det forbauset både omgivelsene og henne selv. Vi oppdaget at Gerd Edel ble en stor ressurs for bedriften vår, og vi kunne bruke henne til en rekke ulike jobber. Det ble pakking av brev, kort, klistremerker, montering av lamper og så videre. Hun mestret de aller fleste oppgavene også på den nye avdelingen hun var kommet til. I dag har hun en stolthet og arbeidsglede mange av oss andre bare kan misunne henne, forteller leder for Nittedal ASVO, Aaste F. Bråthen. BOFELLESSKAP Gerd Edel liker som sagt godt å jobbe, og når vi treffer henne er hun travelt opptatt med å makulere papir fra lokale advokater og kommunen. Jeg liker å jobbe, forteller hun. Du skjønner, jeg bor i felleskap med flere andre og tar bussen hit hver dag, men ikke på tirsdager, for da har jeg fri.

25 22 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Gerd Edel Amundsen og Leder for Nittedal ASVO, Aaste F. Bråthen. STØDIG Bedriftslederen i Nittedal forteller at Gerd Edel er en svært iherdig ansatt som aldri stiller spørsmål om hvorvidt hun orker å gå på jobben på dårlige dager. Hun bare gjør det hun skal uten å tenke på hvordan dagen egentlig er, og slik sett har vi andre noe å lære av henne, også på det området. La meg til slutt få legge til at Gerd Edel har en arbeidsglede og iver det er få ledere forunt å oppleve i dagens arbeidsmarked.

26 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 23 Historiske glimt Edouard Seguin utga i 1846 en bok om metoder for å hjelpe personer med utviklingshemninger til læring og utvikling. Nordens første systematiske tilbud for psykisk utviklingshemmede var Gamle Bakkehus i København opprettet i 1853 Blinde og døve barn fikk etter loven skolerett i 1881, mens psykisk utviklingshemmede barn fikk tilsvarende rett i Emma Hjorth så tydelig hvilke problemer det var for familier å ha ansvar og omsorg for utviklingshemmede barn. I 1898 etablerte hun for egne og innsamlede midler Emma Hjorths hjem. Det ble fort for trangt, og i 1903 kjøpte hun Tokerud gård i Bærum. Det var vanskelig å få staten til å støtte den videre drift og utvikling av institusjonen, og i 1914 ga hun hele Emma Hjorths hjem bort til Staten. I 1949 kom betalingsloven, hvor staten påtok seg det finansielle ansvar for åndssvake som ikke var betalingsdyktige. Dette ledet til en utbyggingsperiode hvor antall plasser fort ble sterkt bygget ut. I 1969 kom sykehusloven som definerte de såkalte åndssvakehjemmene som sykehus, noe som medførte en ansvarsflytting fra staten til fylkeskommunen, og derved var HVPU etablert. HVPU perioden varte fram til ansvarsreformen som skulle være gjennomført innen Ansvarsreformen hvor ansvaret ble overført fra fylkeskommunen til kommunene, også kalt HVPU-reformen, var grunnlaget for opprettelsen av mange av ASVLs medlemsbedrifter.

27 24 ARBEIDSGLEDE - ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE Uføre er en stor ressurs Tidligere Arbeidsminister Victor Norman mener de mer enn trygdede i dette landet utgjør en veldig arbeidskraftreserve vi gjør dumt i å ikke bruke. Uføre er en stor ressurs vi kan utnytte langt bedre, sier den profilerte økonomiprofessoren. Tekst: Dag H. Nestegard Foto: Olav Heggø Hver femte person i yrkesaktiv alder står nå utenfor arbeidslivet. Ferske tall fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at mer enn 20 prosent i yrkesaktiv alder mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger, uføreytelser, dagpenger eller økonomisk sosialhjelp. På landsbasis er til enhver tid over personer i yrkesaktiv alder borte fra arbeidslivet mens de mottar livsoppholdsytelser fra det offentlige, på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer. For økonomen Victor Norman er dette en uholdbar situasjon: Det skal så lite til for å mobilisere denne reserven, og gevinsten er stor i samfunnsmessig forstand Han fortsetter: Dersom vi fikk disse menneskene til å bruke 25 prosent av gjennomsnittlig arbeidskapasitet på fellesskapet, er det tilsvarende det vi bruker av oljepenger hvert år. Vi snakker om et sted mellom 70 og 80 milliarder i tapte inntekter. Dette er et stort potensial vi simpelthen ikke har råd til å la ligge. Jeg tenker da særlig på det økende behovet for arbeidskraft, en situasjon som jo bare blir verre og verre. KRAV OM PASSIVITET Victor Norman mener det bør være et tankekors for mange av oss at det viktigste kravet staten stiller til de trygdede, er at de ikke må jobbe: Staten krever passivitet mot at du får penger som trygdemottaker. Ser man på dette kravet fra et samfunnsøkonomisk ståsted blir det et merkelig krav. La meg ta et eksempel: Dersom samfunnet bruker i gjennomsnitt kroner for å tilrettelegge per person, vil det samme samfunnet kunne hente ut en gevinst på mellom 2- og kr i neste omgang. Da blir det et mysterium for meg at staten ikke gjør nettopp det.

28 ARBEIDSGIVERFORENINGEN FOR VEKST BEDRIFTENE - ARBEIDSGLEDE 25 Du er selv tidligere statsråd. Hvorfor setter ikke politikerne disse tankene ut i livet? Politikerne har nettopp gjennomført en svær pensjonsreform. Derfor tror jeg de nå venter med å reformere trygdesystemet, selv om det er åpenbart at det også må gjøres om ikke veldig lang tid. Jeg tror den viktigste grunnen er at de vegrer seg for å gjøre noe med dette, også fordi det lever en forestilling der ute om at mange uføre er mer arbeidsføre enn de reelt sett er. Det betyr i neste omgang at man ikke helt tror at det trengs et skikkelig krafttakt for å få dette til. Når politikerne besøker en arbeidsplass der forholdene er tilrettelagt, tenker de på den arbeidsplassen som et unntak. De forstår på en måte ikke at arbeidsplassen de besøker er representativ for mange andre lignende arbeidsplasser. De tror den representerer unntaket og ikke regelen. Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Victor Norman legger på tampen til at han ikke må forstås dit hen at det er en enkel oppgave å få mennesker i arbeid: Vi snakker om individuelle behov her, men poenget er at svært mange av disse har en arbeidskapasitet de ikke bruker. Noe nærmere hundre prosent enn andre, men de fleste har noe. Da handler det i neste omgang om å hente ut dette potensialet på en sosialt forsvarlig måte. Og det er der jeg mener vi gjør en bommert, når vi ikke henter ut den åpenbare samfunnsøkonomiske gevinsten disse menneskene representerer, avslutter han.