"STRATOS" er deilig, mor! NIDAR år med godterigleder
|
|
- Solbjørg Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 "STRATOS" er deilig, mor! NIDAR år med godterigleder
2 Nidar år med godterigleder 5 Innhold 5 Forord 6 Fra gudedrikk til industriprodukt 8 Nidar Chokoladefabrik AS 14 Krise gjør oppfinnsom 18 Små historier fra Nidars barndom 20 De unge havfrøkener 22 Forbuden sjokolade smaker best 24 Nidars Husmorråd 26 Den høyt skattede sjokoladen 32 Den moderne fabrikken 34 Sjokoladen får personlighet 36 Nidar blir større 38 Den nye forbrukeren 40 Ny energi 46 Chocolade Bladet 48 Merkevarer og blå kuer 50 Stratos gjennom tidene 52 Merkene er vår største verdi 54 Jakten på den gode smaken 56 Sunn og syndig 60 Økende fokus på ernæring og helse 62 Nidars samfunnsansvar 64 Ansvarlig markedsføring 66 Helse, miljø og sikkerhet 67 Våre kunder 68 Med godt humør på jobben 70 Stamtre og merkevaretabell 72 Vi i NIdar Godteri handler om de små gledene i hverdagen. Vi som arbeider i Nidar legger vår stolthet i å lage virkelig gode godterier; godterier som er passe myke, passe porøse, passe seige og som smaker godt! Det er Stratos, Smash!, Laban, Troika, Nidar Favoritter, Sfinx, Julemarsipan og mye mer. Merkevarene våre er de viktigste verdiene Nidar har, og mange av dem har lang historie. I 100 år har det norske folk kost seg med små og store godterigleder fra Nidar. Jeg håper nordmenn vil fortsette å gjøre det i hundre år til! Vi i Nidar er stolte av historien vår, og opptatt av å forstå hvor vi kommer fra. Derfor engasjerte vi for noen år tilbake historikerne Stig Kvaal og Per Østby. De har analysert Nidars utvikling gjennom de 100 årene bedriften har eksistert, og har utarbeidet et rikt historiemateriale for oss. Denne boka presenterer noen hovedtrekk i Nidars historie basert på historikernes arbeid. I forbindelse med vår 100-årsbursdag har vi dessuten oppdatert deler av tekstene, trukket frem nye og viktige utfordringer i årene fremover for Nidar. Vi har også oppgradert denne utgaven med nye bilder av ansatte og produkter. Nidar er en sammensmeltning av fire tidligere godteribedrifter: Nidar, Lorentz Erbe, Kielland og Bergene. Alle disse bedriftene ble etablert ved inngangen til forrige århundre. Nidars rike historie og vårt arvesølv av gamle, populære merkevarer gir oss et godt utgangspunkt for å møte fremtiden. Da Nidar ble etablert i 1912 var det som en rent trøndersk bedrift, men i de snart hundre årene bedriften har eksistert, har Nidar utviklet seg til å bli den ledende merkevareleverandøren av godterier i Norge. Det er alle de tidligere og nåværende medarbeiderne i Nidar som sammen har skapt Nidars historie. Takk til alle dere som har bidratt til at Nidar i dag er en sterk, norsk godteriprodusent! Inger Johanne Solhaug Adm. direktør
3 6 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 7 Fra gudedrikk til industriprodukt Da europeerne kom til Sentral-Amerika rundt 1500, oppdaget de ikke bare en ny verden, men også en kald og bitter sjokoladedrikk. Chocolatl, en pisket blanding av malte kakaobønner og vann, var en gudedrikk blant aztekerne. Hos europeerne falt ikke drikken umiddelbart i smak. Den ble derfor tilsatt ulike smaks- og søtningsmidler, og ble på denne måten mer populær. Sjokoladen ble gradvis det spanske hoffets og adelens nye nytelse. Siden ble sjokoladen spredt til andre katolske land og brukt på forskjellige måter. Mest kjent er kanskje den franske sjokoladefrokosten, aristokratiets late og sanselige morgenstund. Sjokoladefrokosten var ikke for alle. Den var for en overklasse som hadde mange penger og mye tid. Fra 1700-tallet av skjedde det nok en endring med både sjokoladen og samfunnet. I vitenskapens og industriens tidsalder ble drikken eksperimentert med. Resultatet kjenner vi: en varm, søt, fettfri kakao, og den faste og ofte melkeholdige spisesjokoladen. Satt på spissen kan vi si at drikken først mistet sin guddommelighet, og senere sin overklassestatus. I løpet av 1800-tallet ble flere sjokoladefabrikker etablert omkring i Europa, og fra siste halvdel av århundret skjedde det samme i Norge. Til å begynne med var markedet begrenset for dette nye produktet. Sjokoladen var først og fremst en luksusvare for den urbane eliten. Etter hvert vokste det likevel fram en større kundegruppe. Høyere lønn og endringer i levemåter og vaner var én side av saken. En annen årsak var reklame og markedsføring. Ønsket man å selge en vare, var det ikke nok å ha et godt produkt. Folk måtte også vite om produktet og ønske å kjøpe det. I Norge ble det etablert flere sjokoladefabrikker på denne tiden, deriblant Bergene (1890), Kiellands (1891) og Erbe (1899), som i dag er en del av Nidar.
4 8 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 9 Nidar Chokoladefabrik AS - oppkalt etter sin egen by Årene etter unionsoppløsningen i 1905 betegnes ofte som den nye arbeidsdagen, og var preget av nyskaping og optimistiske investeringer på en rekke områder. En av gründerne fra denne tiden het Emil Nilssen. Nilssen hadde vært salgsrepresentant hos sjokoladefabrikken Freia i Oslo. I 1912 bestemte han seg for å forsøke å etablere en sjokoladefabrikk i Trondheim. Sammen med sin gamle venn, aksjemegler Hans Bell, lyktes han å vekke interesse for sine planer, og greide å skaffe en aksjekapital på kroner for å bygge en fabrikk. 2. mai 1912 ble Mu n ke n C hokola d efab r i k A /S s t i f te t. D e t v i s te s e g i m id ler t id at det var en annen bedrift som også het Munken. Derfor ble navnet endret til Nidar Chokoladefabrik A/S, som var basert på det gamle bynavnet Nidaros. De lokale gründerne måtte starte fra grunnen av. Nye, moderne fabrikklokaler ble bygd i Ulstadløkkveien på Lade, og disse ble utstyrt med datidens mest avanserte maskiner fra Tyskland. I mai 1915 kunne naboene for første gang kjenne den karakteristiske lukten av sjokolade sive ut fra fabrikken. Bortsett fra framstillingen av sjokolademassen var produksjonen i hovedsak basert på manuelt arbeid. Dette var på mange måter en industrialisering av det gamle konditoryrket, og det var da også konditorer som sto bak utviklingen av de første sjokoladene. Emil Nilsen ca. 1940
5 10 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 11 Kullebunden 13/5 12 Herr Tryggve Jørgensen Theim Hjemkommet fra reise og mottat deres brev av 7 dns. For om Schönenberg har jeg faat forespørgsel, om jeg tror han kan opnaa kr 1000,- for at overdrage navnet; og jeg har svaret at jeg er villig til at bringe i forslag kr Av andre passende navn vil jeg foreslaa: Nidar, Jarlen, Per Gynt, Idyll, Valkyrien, Idunn, Hjørdis, Fønix, Gyda, Hjertrud. Til tross for råvareproblemene 1. verdenskrig brakte med seg, viste tiden seg å være svært gunstig for å starte en sjokoladefabrikk. Sjokolade var i ferd med å bli et dagligdags produkt, og etterspørselen etter sjokolade økte sterkt. Det økonomiske oppsvinget i Norge ga folk økt kjøpekraft. Dessuten førte krigen til redusert import. De første årene etter 1. verdenskrig var preget av optimisme og vekst i verdensøkonomien. Også Nidar opplevde en eventyrlig vekst. Fra 1918 til 1920 ble omsetningsvolumet firedoblet fra 300 til tonn. Den lokalpatriotismen som ble mobilisert ved etableringen av Nidar lot seg også lett spore i profileringen av bedriften. Tydeligst kom det til uttrykk i firmanavnet, men også flere av produktene hadde navn med en lokal klang som for eksempel Domen, Bispen, Munken, Jarlen og Fjeldsæter. Jeg tillater mig at anbefale at vi tilbyr herr S. kr 500,- for Munken. Ærbødigst Emil Nilssen Emil Nilssen var opptatt av salgs- og markedsføring, og så tidlig betydningen av merkevarer. Det ser vi tydelig i et brev som ble skrevet i forbindelse med stiftelsen av Nidar. Emil Nilssens håndskrift var utgangspunkt for Nidars første logo. 100 år senere er Nidars logo fremdeles sterkt inspirert av Emil Nilssens håndskrift.
6 12 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 13 Nidarhjørnet på Karl Johan 1934 Nidars fabrikk i Ulstadløkkveien 15-17
7 14 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 15 Nedenfor er varmeværdien uttrykt i kalorier pr. kg. (1 kalori er den mængde varme som medgaar til at oppvarme 1 kg. vand 1 grad Celsius. Nidar og de andre sjokoladeprodusentene i Norge var opptatt av å fremheve hvor næringsrik og bra sjokolade var sammenlignet med andre næringsmidler. Dette for å overbevise myndighetene om at det var feil å innføre sjokoladeavgifter. Krise gjør oppfinnsom I 1921 ble høykonjunkturen etter verdenskrigen avløst av en dyp økonomisk verdenskrise. Denne krisen førte til en sterk nedgang i statens inntekter. I 1922 foreslo derfor regjeringen å innføre en luksusskatt på 30 % på sjokolade for å skaffe penger til statskassen. Dette vakte sterk motstand blant sjokoladefabrikantene, som svarte med en bredt anlagt motkampanje. Hovedstrategien var å skape en forståelse av sjokolade som sunn og kostnadseffektiv ernæring. Dette sto i klar kontrast til det bildet myndighetene forsøkte å skape av en nærmest syndig luksusvare som burde skattelegges. Til tross for sterk motstand ble spisesjokolade skattelagt med 33,3 % og kokesjokolade med 10 %. Det var et lite lyspunkt at kakaoen slapp skatt, men mindre penger blant folk og dyrere sjokolade, var ingen heldig kombinasjon for Nidar årene ble derfor en tung periode. Den første halvdelen var preget av streik og lockout, den andre av røde tall i regnskapene. Selv om situasjonen så mørk ut, lyktes Nidar å hente inn ny aksjekapital tallet ble en tid for nyinvesteringer, modernisering og rasjonalisering. Samtidig var denne perioden preget av stor kreativitet i utvikling og lansering av nye produkter. Aldri har Nidar hatt så mange merker som i disse årene. Flere av dagens sjokolader ble utviklet på denne tiden, deriblant Stratos, Cuba og Sfinx. I markedsføringen ble det lagt stor vekt på å framstille sjokoladen som sunn og næringsrik. I første omgang ble det fokusert på det brede husholdningsmarkedet sjokolade som sunt og priseffektivt næringsmiddel. Etter hvert som tidene bedret seg, og folk fikk mer penger mellom hendene, ble det også lagt større vekt på markedet utenfor hjemmet og de mer nytelsespregede aspektene av sjokoladen. Fra laboratoriet ved Kielland fabrikker, ca 1920
8 16 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 17 To sjokoladepiker stiller opp for Røde Kors i Kong Haakon VII på besøk ved Nidars paviljong på riksmessen i Trondheim i 1935 I mellomkrigstiden dro folk ut på tur som aldri før, og sjokoladen fulgte med i sekken som lettvint og nærende turniste. Som Nidar påpekte: Store matpakker er en upraktisk og helt unødvendig bagasje. Noen plater chokolade i lommen tar ingen plass. Det løser provianteringsspørsmålet på den enkleste måte. I 1936 ble den porøse melkesjokoladen Stratos lansert. I annonsene ble det lagt vekt på at dette var en heilt onnorleis sjokolade. Annonse i Norsk Ukeblad.
9 18 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 19 SMÅ HISTORIER FRA NIDARS BARNDOM Ansatte hadde egne spiserom hvor bedriften serverte mat. Ett rom for hvert kjønn selvsagt, og egne spiserom ble betraktet som luksus. Betzy Kjeldsberg, som var Norges første kvinnelige fabrikkinspektør, omtalte Nidar som en mønsterbedrift da hun besøkte oss i Nidar hadde tilbud om egne dusjer til de ansatte hvor de kunne ta en vask på fabrikken en gang i uka, noe som var et meget uvanlig personalgode på den tiden. Videre hadde de manikyr for de kvinnelige ansatte (90% av de ansatte var kvinner). Årsomsetningen i 1915 ble kroner. Omregnet til dagens pengeverdi er det 17 millioner kroner. Allerede året etter var omsetningen tredoblet. Nidar hadde en eventyrlig start, der etterspørselen var større enn produksjonen. Kvinnelige ansatte fikk også låne penger av bedriften til å kjøpe pelskåpe et tungt økonomisk løft den gangen, og et ordentlig statussymbol. Herav begrepet Nidar-snobben som de kvinnelige ansatte i Nidar med pelskåpe ble kalt av folk flest. Arbeidsuken på den tiden var 52 timer, og en selger tjente omtrent 2400 kroner i året, som tilsvarer en lønn på kroner omregnet til dagens kroneverdi. Trikketuren kl fra Lademoen, der Nidars første fabrikk lå, ble bare kalt Nidartrikken fordi den luktet av deilig sjokolade.
10 20 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 21 De unge havfrøkener (Chokolade Bladet, nr. 17, oktober 1938) Nidar hadde et aktivt bedriftsidrettslag også i Både svømming og fotball var populære idretter, og dette ble omtalt slik: Vi hadde ikke tenkt at Chokoladebladet skulde inneholde sportsreportasjer. Når det allikevel skjer er det bare en bekreftelse på at sporten i dag behersker oss alle. Den ytre foranledning er imidlertid at Nidars damelag seiret i korporasjonssvømmingen her i Trondheim og fikk sin første aksje i en vandringspokal, som må erobres tre ganger for å bli til odel og eie.
11 22 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 23 Annonse i Dagsposten, august 1942 Forbuden sjokolade smaker best Den framgangen Nidar hadde hatt gjennom 1930-årene fikk en brå slutt da Norge ble okkupert 9. april Okkupasjonsårene ble en vanskelig tid. Råvareimporten stoppet helt opp, og det krympet fort i råvarelagrene. De små mengdene sjokolade som ble produsert, ble derfor rasjonert. I tillegg ble skatten på spisesjokolade forhøyet til 60 %. I 1942 ble administrasjonen nazifisert etter diktat fra Nasjonal Samling. Året etter stoppet sjokoladeproduksjonen helt opp. Dette var en tid hvor folk måtte klare seg uten, eller med svært lite av en rekke ting som tidligere ble tatt for en selvfølge deriblant sjokolade. Etter hvert var det bare minner av en søt fortid igjen. Kanskje har sjokoladen aldri smakt bedre enn akkurat da da den ikke var å få tak i ikke som et fysisk produkt, men som et søtlig minne om frihet og bedre tider. Mens kreativitet tidligere hadde betydd evne til å utvikle stadig nye sjokolademerker, ble ledelsen og de ansatte nå stilt overfor helt andre utfordringer. Kreativitet kom snart til å bety evne til å finne nye løsninger med stadig dårligere tilgang på råvarer. Okkupasjonstiden stimulerte til oppfinnsomhet og fantasi, og i stedet for å stoppe produksjonen, søkte Nidar etter nye muligheter. På laboratoriet ble det utviklet resepter for nye erstatningsprodukter basert på de råvarene som ennå var å få tak i, og i fabrikklokalene ble det vist stor evne til å omstille produksjonsutstyret til nye produkter. De eksotiske kakaobønnene ble erstattet av mer hverdagslige gulrøtter, poteter og andre tilgjengelige råvarer. Erstatningsprodukter som Gulrotmarmelade, Kakao-te og pålegget Perla ble populære innslag på norske kjøkkenbord.
12 24 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 25 Nidars husmorråd Nidars husmorråd ble opprettet i 1947, etter mønster fra USA og Sverige, hvor næringsmiddelindustrien brukte forbrukerjuryer i produktutviklingen og markedsføringen. Dette var et uttrykk for at den tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskapen som husmødre hadde, sto høyt i kurs. Nidars husmorråd ble blant annet brukt i reklamefilmen for Nidars supper. Nidars erfaringer med husmorrådet var positive og førte til forbedringer i produktene, og som det ble sagt: I alle tilfeller har det gitt oss sikkerhet for at vi byr våre kunder produkter som står for den strengeste kritikk.
13 26 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 27 Den høyt skattede sjokoladen Etter krigen var det tid for gjenreisning og nybygging. Arbeiderpartiregjeringens resept var planmessig styring og detaljert regulering av hvordan ressursene skulle disponeres for å skape vekst og velstand for alle. Dette innebar blant annet at sjokoladen ble rasjonert. Spisesjokoladen ble først frigitt i april 1950, mens kakao og kokesjokolade ikke kom i fritt salg før 1. desember året etter. Sjokoladeskatten ble suksessivt økt i løpet av de første etterkrigsårene. Toppen ble nådd i 1950, da skatten på spisesjokolade ble hevet til 150 %. Dette var en medvirkende årsak til at Nidar opprettholdt og utvidet produksjonen av husholdningsprodukter, som ble startet under krigen. Pariserserien, med suppeposer, essenser, sauser og annet, ble en viktig inntektskilde i en tid med vanskelig råvaretilgang, høye priser på sukker og kakao og en stadig høyere sjokoladeavgift. Etter hvert som råvarene igjen ble tilgjengelige, økte produksjonen og merkespekteret jevnt og trutt. Produktbredden skulle likevel aldri nå samme nivå som i mellomkrigstiden. I 1950 produserte Nidar 41 sjokoladevarianter mot 230 i Et smalere produktspekter ga en mer rasjonell utnyttelse av produksjonsutstyret. Samtidig var det også fordelaktig i forhold til annonsering og reklame. Første byggetrinn i Nidars fabrikkanlegg på Solbuan stod ferdig i Under: Dragéavdeling, dropskokeri, fremstilling av drops og karamellavdelingen.
14 28 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 29 Flere av 1950-tallets sjokolader var preget av amerikansk populærkultur og et aktivt friluftsideal. Texas og Davy Crocket var navnet på to av Nidars sjokolader som ble lansert i denne perioden.
15 30 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder Nidar var langt fremme når det gjaldt markedsføring og merkevarebygging, og ofte til forargelse hos konkurrentene.
16 32 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 33 Kronprins Harald på besøk hos Nidar i 1974 Den moderne fabrikken 1960-tallet blir ofte kalt de gyldne årene for norsk økonomi, og var preget av en jevn og sterk økonomisk vekst. Samtidig gikk industrien gjennom omfattende strukturendringer, rasjonalisering og modernisering. Det europeiske markedet ble stadig åpnere, og ga norske bedrifter både muligheter og utfordringer. Norske produsenter kunne nå nye kunder, men utenlandske konkurrenter kunne også ta markedsandeler i Norge. Nå blomstret næringsliv og industri, og folks velstand økte. I denne perioden steg Nidars årsomsetning fra ca. 20 til over 80 millioner kroner. Bedriften begynte igjen å ligne den suksessen den hadde vært før krigen. Økt salg førte til stadige utvidelser av produksjonsarealet i nye lokaler på Solbuan. Den nye fabrikken vokste både i bredden og høyden ute på bonlandet utenfor Trondheim, og vitnet om et moderne industrieventyr. Industrieventyret kunne også oppleves på helt andre måter. Det er dette bildet mange barn husker - Fabrikken som en katedral i natten - med lyset strømmende fra vinduene, og den søte duften fra alt det gode inne i bygningen. Og der inne i Nidars nye funkisbygg foregikk omskapningens mysterier i stadig større tempo. Sekker med sjokoladebønner, sukker og mange slags krydder kom med båt og bil til fabrikken. Ut strømmet ferdige godterier.
17 34 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 35 Sjokoladen får personlighet I 1970-årene ble det sterkere konkurranse mellom bedriftene. Produktenes synlighet ble stadig viktigere. Mens 1960-tallet var preget av rasjonalisering, ble 1970-tallet tiden for nye produkter, med fokus på merkebygging. Det ble viktigere å gjøre sjokoladen synlig. At varene ble reklamert for og løftet fram var ikke nytt. Men det var ikke lenger nok for produktnavnene å beskrive innholdet, nå skulle de være selvstendige identiteter og merker. Sjokoladen Geletrøffel ble endret til Troika og seigmenn ble hetende Laban. Sjokoladens identitet ble holdt fram på måter som før hadde vært utenkelig. Det tidligere fokuset på produksjonsprosesser ble nå flyttet over på produktutvikling og markedsføring. Dermed ble o g s å s a m men set n i ng en av a r b eid s stok ken ved Nida r en annen enn før. Markeds- og salgsavdelingene vokste og fikk en mer sentral rolle. I dagligvarehandelen gjorde supermarkedene sitt inntog. Sjokoladen som før hadde stått i hyllene bak kjøpmannsdisken måtte nå konkurrere om oppmerksomheten med andre varer. I selvbetjeningsbutikkene ble det klekket ut nye måter å vise fram varer på. Og Nidar tilpasset seg den nye virkeligheten, blant annet ved å stille ut godteriene i fristende sjokkselgere og godteritorg av papp. Samtidig endret synet på godterier seg litt. Sjokoladen hadde lenge blitt stemplet som usunn og farlig for tennene. I hele etterkrigstiden var sjokolade og godterier symbolet på ulykker som kunne ramme barna. Men så kom fluoren, mer informasjon og bedre tannhelse. Det dempet kritikken.
18 36 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder NIDAR BLIR STØRRE I løpet av og 1980-tallet skjedde det store endringer i norsk næringsliv. De sosialdemokratiske og planinspirerte idealene fra etterkrigstiden ble erstattet av en mer markedsorientert og liberal måte å tenke på. Jappetiden på tallet endte med økonomisk krise. For bedriften Nidar ble dette en turbulent tid. I 1970 fusjonerte Nidar med Lorentz Erbe & Søn A/S. I 1975 kjøpte bedriften Kiellands A/S og fusjonerte til slutt med Bergene A/S i Sammenslåingene førte til kortvarige endringer i firmanavnet, som Nidar Erbe og Nidar Bergene. Det var kanskje viktigere at spekteret av merkevarer på denne måten ble styrket og at bedriftsorganisasjonen kunne gjøres mer effektiv. De strukturelle endringene for tsatte, blant annet gjennom oppkjøp av Joker-Is A/S, Dahls A/S og Gimsøy Kloster A/S. Dette førte til en kraftig utvidelse av produktspekteret. I en periode produserte og omsatte Nidarkonsernet alt fra seigmenn, mineralvann og øl, til is og Joikakaker. I 1987 ble Nidar selv kjøpt opp av Nora A/S og i 1992 innlemmet i Orkla. I denne perioden gjennomgikk Nidar også andre viktige forandringer. Mange husker den ambisiøse satsingen på eksportmarkedet. Den resulterte blant annet i oppkjøp eller samarbeid med bedrifter i Skandinavia og Nederland. Ekspansjonen nådde sitt høydepunkt med oppkjøpet av sukkervareprodusenten Needlers i England i Dette ble en kort stund brukt som eksempel på Nidars suksess. Men etter hvert ble det klart at Nidar hadde gapt over for mye, og utlandssatsingen ble avviklet.
19 38 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 39 Den nye forbrukeren På 1990-tallet kom produktene og produktenes utforming igjen i fokus. Forbrukerne så ut til å endre holdninger og ønsker. Levemåte og livsstil endret seg i møtet mellom lokale tradisjoner og internasjonale tendenser. I denne perioden etablerte Nidar nye avdelinger og startet viktige utviklingsprosjekter. Hovedhensikten var å skape bedre og ikke minst, mer spennende og fristende produkter. Med disse produktene forsøkte Nidar å fange opp endringer og utviklingstrekk i folks levemåte og livsstil. Produktene skulle være fristende nytelser, de skulle smake godt og representere noe nytt. På tallet var markedsfør ingen sent ral, på tallet var bedriftsorganisering viktigst. Nå ble oppmerksomheten rettet mot innovasjon og merkevarebygging. Gjennom markedsundersøkelser og økt kompetanse ville Nidar skaffe seg bedre forståelse av forbrukernes ønsker og behov. Denne innsikten ble brukt i målrettet innovasjonsarbeid for å skape nye og mer interessante produkter for Nidar. I denne perioden utviklet og lanserte Nidar tre nye produkter: Relax, New Energy og Soho. Alle var rettet inn mot det Nidar oppfattet som de viktigste tendensene i tiden, nemlig ungdom, sunnhet, det urbane, likestilling og det globale. Disse sjokoladene forsøkte hver på sin måte til å fange opp disse tendensene gjennom navn, utforming, emballasje, reklame og merkedesign.
20 40 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 41 Ny Energi I løpet av 1990-tallet bedret norsk økonomi seg. Alt tydet på at vi fortsatt ville få en situasjon med åpne markeder og relativt svak regulering av næringslivet. Etter de innenlandske fusjonene begynte utenlandske bedrifter å kjøpe seg inn, eller opp i norske bedrifter. Utviklingen synes ikke entydig. Mens Kraft Foods har kjøpt Freia, er Nidar fortsatt en viktig del av Orkla. Samtidig skjedde det viktige endringer i handelens struktur. Tidligere hadde Nidar solgt til små butikker og lokale kjeder. I likhet med andre nærings- og nytelsesmiddelbedrifter måtte man nå forholde seg til fire sentralstyrte handelskjeder. Dette stilte helt nye krav til arbeidsmåten. Det var slutt på selgere med varer på bil. Nå gikk man over til grossistdistribusjon, og kjedesjefene ble de viktige kontaktene med handelen.
21 42 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 43 Nidar lanserte flere nye produkter på 1990-tallet. I tillegg ble etablerte og velprøvde merker som Stratos, Troika og Laban videreutviklet og synliggjort i større grad enn før. Alt dette er et resultat av strategisk satsing på innovasjon og merkeutvikling. De tradisjonsrike merkene er blitt hentet fram, redesignet, styrket og tydeliggjort. Små endringer og spenstig markedsføring har fått fart på gode, men lite synlige produkter. Samtidig har det åpnet seg nye kommunikasjons- og reklamemuligheter. Da de reklamefinansierte TV-kanalene kom, kunne man nå den enkelte forbruker på en helt annen måte. Innovasjonsarbeidet henger sammen med en generell kompetanseheving i alle deler av Nidars verdikjede. Satsingen på merkevarebygging og innovasjon har vært med på å gi bedriften sterk vekst og fremgang. Ved årtusenskiftet gikk Nidar for første gang forbi konkurrenten Freia i totalt godterisalg.
22 44 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 45
23 46 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 47 Chokolade Bladet Når en reiser tilbake i Nidars historie, er det vanskelig ikke å komme inn på Chokoladebladet, som var Nidars informasjonblad til kundene, eller tidskrift for de handlende i chokoladebranchen. I introduksjonen i bladets første nummer skrives følgende om hensikten med bladet:... Den tid er forbi da en produsent bare behøver å tenke på varenes tekniske fremstilling.uansett hvor betydningsfull produksjonen er, så er det i våre dager likevel salget som er den viktigste og vanskeligste oppgave i all industriell virksomhet. Skal en fabrikant fylle sin oppgave, må han derfor komme til et godt samarbeid med handelens menn. Vi har derfor satt ut i livet denne lille publikasjon som har fått navnet Chokoladebladet. Vi har valgt dette navn for å pointere at hensikten med bladet ikke utelukkende er å gjøre reklame for Nidar. Riktignok har vi en fabrikk som er så fin at det vil være naturlig å fortelle mangt og meget om den, men vi håper at våre kunder skal finne stoff i Chokoladebladet som kan utdype deres varekunnskap og lette dem i arbeidet med omsetning av chokolade.. Chokoladebladet ble utgitt av Nidar gjennom flere tiår, og var et Tidsskrift for de handlende i chokoladebranchen. Første utgave kom ut i 1934 og ble gitt ut helt til 1977, og var en viktig markedsføringskanal for Nidar. Dette er en skattkiste for de som er interessert i Nidars historie. Samtidig er bladene et morsomt og interessant tidsvitne om hva tidligere tiders Nidar-ansatte var opptatt av og hva vi fortalte våre kunder. Bladet inneholdt blant annet artikler om råvarer, nye produkter, arbeid på fabrikken og laboratoriet, - vitser, tips om vindusutstillinger og annet arbeid for å øke sjokoladesalget. Alt skrevet på en tørrvittig og korrekt måte, og på mange måter lik formen som Filmavisen på TV.
24 48 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 49 Merkevarer og blå kuer Nidars samlede produktspekter er stort, og omfatter et mange sjokolader. De fleste av disse merkene så dagens lys i mellomkrigsårene, da nyskapningen var spesielt stor. Produksjonen var håndverkspreget og nokså enkel å omstille. Det har aldri vært flere merker på markedet enn det var i 1930-årene. I 1935 hadde Nidar 269 produkter i sin varekatalog. De aller fleste merkene fra Nidars første år eksisterer bare som resepter i arkivene, og kanskje i enkeltes minne. En håndfull merker har imidlertid vært svært seiglivede. Produkter som Stratos, Gullbrød, Troika (tidligere Gelétrøffel) og Sfinx har holdt stand i flere generasjoner, og utgjør i dag et grunnfjell i vareutvalget. De første årene ble produktene utviklet av konditorer som eksperimenterte med smak, konsistens og farger. I løpet av mellomkrigstiden ble ingeniørene stadig viktigere. I dag drives mye av innovasjonsarbeidet av økonomer, markedsføringsfolk og designere. Sjokoladeproduksjonen har etter hvert blitt sterkt rasjonalisert, og framstillingen av sjokolade er blitt mer preget av masseproduksjon. Dette har ført til at merkeutvalget er blitt mindre. Maskiner som skal produsere effektivt og billig kan ikke omstilles for ofte. Samtidig har markedsføringsfokuset blitt flyttet fra Nidar-navnet til de enkelte merkene. Dette har gjort det dyrere å opprettholde et merke. I dag er lansering av nye sjokolademerker en sjelden begivenhet sammenlignet med hva det var i Nidars barndom. Dagens nyheter er like gjerne varianter av et solid og innarbeidet merke-produkt som nyutviklede sjokolademerker. Den blå Stratos-sjokoladen, som er Nidars største merke, ble lansert i Siden da har ikke selve sjokoladen blitt særlig forandret, selv om det i perioder har eksistert en fløtesjokoladevariant i brunt papir og røde varianter med nøt ter og mandler. Innpakningen og reklamen har der imot blitt endret mange ganger. Mange vil kanskje huske den blå kua som Nidar begynte å bruke på 1980-tallet. I dag finnes Stratos i en rekke varianter og størrelser, og er en sjokolade som passer for de fleste anledninger.
25 50 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 51 Stratos gjennom tidene
26 52 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 53 Merkene er vår største verdi Når det kommer til Nidars godterimerker, er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Som merkevareleverandør lever Nidar av å skape og produsere merkevarer. Derfor tar vi produktutvikling og merkevarebygging svært alvorlig. Vi ønsker å lage godterier med lang levetid, som likes av generasjon etter generasjon. Hver dag skal vi lage verdens beste norske godteri. Vel så viktig som smaken, er også den opplevelsen forbrukeren får. Nettopp derfor er merkevarebygging en viktig del av Nidars strategi. Det å etablere nye merker går ikke av seg selv, og Nidar har lansert mange produkter som har blitt borte fra markedet i årenes løp. I dag har vi mer enn 30 merkevarer, og mange av dem er sterke merker som har etablert seg med solide posisjoner i nord-menns godterivaner. Eksempler på det er Stratos fra 1936, og Laban fra Vi klarte det igjen i 1988 da Smash! så dagens lys, og i 1991 da vi lanserte New Ener-gy. Alle disse merkene var suksessrike nylanseringer av sin tid, som i dag har en klar og tydelig posisjon i det norske godterimarkedet. Når nye produkter blir til, er det tre trinn som er viktige. Først må vi forstå den norske smaken. Så må vi finne den perfekte smaksopplevelsen og til slutt kommer den viktige innpakningen. Utforming og kommunikasjon er helt sentralt for hvordan produktet oppleves og faller i smak. Nettopp derfor jobber vi mye med posisjonering og konseptutvikling, design og reklame før et produkt er klart for lansering. Forbrukerpåvirkning omfatter alt som bidrar til å forme folks oppfatning av våre merker. Derfor er ingenting overlatt til tilfeldighetene, og alt fra hvordan emballasjen ser ut til reklamebudskapet er nøye gjennomtenkt. Det handler om å fange kjernen av forbrukeropplevelsen. Riktig posisjonering og tilhørende konsistent kommunikasjon er nøkkelelementer innenfor merkevarebygging. Reklamen har som mål å binde sammen et gitt behov og et merke i forbrukers hode. Ulike merker dekker ulike behov, og som merkevareleverandør skal vi levere det folk vil ha. For eksempel er Nidar Julemarsipan forbundet med tradisjoner. Mange sier at Julemarsipan er et viktig produkt når de skal gjenskape barndommens jul for sine egne barn. Derfor er reklamen sammen med designet på produkt og innpakning med på å gi en lun og god julefølelse. Dermed blir marsipangrisen fra Nidar noe langt mer enn en klump med marsipan. På samme måte er Troika nytelsessjokoladen som passer godt når man virkelig skal nyte et øyeblikk i ro for seg selv, for eksempel med en god bok i sofakroken. Slagordet Ta deg tid til Troika er bevisst valgt for å få frem nettopp det, og gjennom reklamefilmene forsøker vi å formidle en historie om slike gode øyeblikk.
27 54 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 55 Jakten på den gode smaken Innovasjon er en sentral del av Nidars strategi, og Nidar jobber kontinuerlig med produktutvikling. På fabrikken i Trondheim jobber godteriutviklere hver dag med å teste ut nye produkter og forbedre Nidars eksisterende merker. Nye godterier blir til i Nidars hemmelig utviklingslab. Her lages det hele tiden nye godterier; sjokolade, karameller, drops, gelégodterier, skum og marsipan. På laboratoriet står små utgaver av de maskinene Nidar trenger for å kunne utvikle nye godbiter, og det er her de kreative prosessene på Nidar foregår. Produktutviklernes oppgave er å komponere selve produktet. Utfordringen er å finne fram til den perfekte smaken og konsistensen, kombinert med god holdbarhet. Da kreves de riktige ingrediensene og den rette prosessen. Å utvikle et nytt godteri er et tverrfaglig arbeid, med bidrag fra de fleste avdelingene på Nidar. Godteriutvikling er et komplisert fagområde med mange parametere som må ivaretas. Alt må stemme - både smak, lukt, konsistens og utseende. Det er mye smaking underveis. Mye av testingen foretas av Nidars eget smakspanel i Trondheim, men forbrukertesting er også svært viktig. Det er stemmen til forbrukeren som styrer det vi gjør. Dersom en ny variant ikke oppnår gode nok testresultater, bærer det tilbake til oppfinnerbenken for å forbedre smaken. En ting er å lage et nytt godteriprodukt i utviklingslaboratoriet. Noe helt annet er å overføre det til fullskalaproduksjon i fabrikken. Den vanskeligste siden av produktutviklingen er industrialiseringen, det vil si prosessen med å få resepter, maskiner og mennesker til å fungere sammen. Dette innebærer mye arbeid, og er ofte den mest krevende prosessen i et innovasjonsprosjekt. Når posene henger pent i butikken er det vanskelig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak. Utviklingsprosjektene kan gå over mange år, og det er mye testing som må til. Ofte tester Nidar ut hundrevis av prøver med forskjellig smak og konsistens før vi finner den rette blandingen. Det er mye som skal stemme før en idé blir til et ferdig produkt, og mange gode ideer blir forkastet på veien. Et av Nidars fortrinn som norsk godterileverandør er nærheten til det norske markedet. 100 års erfaring med produktutvikling og kjennskap til de norske smakspreferansene, gir oss en bedre mulighet til å utvikle godterier som nordmenn vil ha dem. Men selv om Nidar har dette fortrinnet, betyr ikke det at vi alltid treffer. Kampen om norske slikkmunner er tøff, og det er vanskelig å etablere nye merker. I et langsiktig perspektiv er det bare en av ti nyheter som overlever, og mange gode produkter fra Nidar har forsvunnet fra markedet i årenes løp. Men godteriutviklerne på Nidar lar seg ikke stoppe av det, og fortsetter sin daglige jakt på det virkelige gode godteriet. Små og store godterigleder har blitt klekket ut på Nidars hemmelige oppfinnerrom i 100 år, og slik vil det forhåpentligvis fortsette i 100 år til.
28 56 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 57 Sunn og syndig Samfunnet har endret seg vesentlig i løpet av den tiden som er gått siden Nidar ble etablert i Det samme har Nidar-sjokoladene. Likevel er det ikke først og fremst sjokoladen, som fysisk produkt, som har forandret seg mest i løpet av disse årene. Den største endringen ligger i hvordan den er blitt oppfattet og forstått. Dette skyldes flere forhold. Ernæringssituasjonen har jevnt over blitt bedre, og vi vet mer om hvordan ulike stoffer påvirker helsen. Dagliglivet og levemåter er endret, og folk har jevnt over bedre råd. Alt dette, og mer til, har bidratt til at sjokoladen framstår som noe annet i dag enn i Vårt forhold til sjokolade er formet i spennet mellom næring og nytelse. Den gir oss energi og næringsstoffer, og kan i så måte sies å være sunn. Nytelsen forbindes derimot gjerne med synd, som gir oss skyldfølelse. Sjokoladen er i så måte flertydig. Den er sunn og syndig, næring og nytelse, på samme tid. Dette gjør vårt forhold til den komplekst.
29 58 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 59 Sjokolader har kommet og forsvunnet. Noen merker har likevel overlevd flere tiår. Stratos, som ble unnfanget i de harde tredveåra, er stadig populær i dagens nytelsessamfunn. Den er fremdeles en porøs melkesjokolade, selv om formen og innpakningen har forandret seg en god del. Dagens mange Stratosvarianter vitner om tradisjon og fornyelse og kanskje er det det vi aller helst vil ha; noe som er kjent og trygt, men som likevel kan by på nye og spennende overraskelser. Nidar har gjennom skiftende tider skapt små gleder i hverdagen gleder som ikke inngår i de store fortellingene om vår tid, men som like fullt har vært en viktig del av folks hverdagsliv. Disse små gledene har avspeilet sin samtid, og forteller oss noe om folks liv i hverdag og fest. Slike historier kan handle om den nærende kokesjokoladen for underernærte barn i mellomkrigstiden, eller gulrotmarmeladen for et okkupert folk på streng rasjonering under siste verdenskrig. De kan dreie seg om idrettssjokoladen for en helseopptatt spinninggenerasjon ved tusenårsskiftet, eller det nye drømmesamfunnets pirrende nytelsessjokolade etter gammel oppskrift.
30 60 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 61 Økende fokus på ernæring og helse Siden slutten av 1990-tallet har det vært et økende fokus på hva det vi spiser inneholder av næringsstoffer og hvordan det er fremstilt. Temaer som matsikkerhet, kvalitet, ernæring og helse er viktigere enn noen gang i samfunnsdebatten. Dette henger blant annet sammen med at enkelte deler av befolkningen er overvektige eller kan bli det, noe som også myndighetene er opptatt av. Interessen for et sunt kosthold og trening har også eksplodert ved inngangen til 2000-tallet. Godterisalget i Norge har vært relativt stabilt, til tross for at nordmenn er blitt mer bevisste på ernæring og helse. De fleste nordmenn har et fornuftig forbruk av godterier, til kos og nytelse. 33 % spiser ofte sjokolade i helgen, mens bare 9 % spiser ofte sjokolade på hverdager. For deler av befolkningen er det en utfordring at basiskostholdet er ensidig og at de har manglende fysisk aktivitet. Vi spiser ikke mer sukker enn vi gjorde på 1950-tallet, sukkerforbruket i Norge er faktisk kraftig redusert de siste årene. De fleste voksne har et sukkerforbruk som er innenfor ernæringsmyndighetenes anbefalinger, men barn og unge spiser for mye sukkerholdig mat.
31 62 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 63 NIDARS SAMFUNNSansvar I Nidar er vi opptatt av at vi har et samfunnsansvar for hvordan vår virksomhet påvirker omgivelsene. Nidars hovedoppgave er å lage virkelig gode godterier. I 100 år har vi utviklet godterimerker som skaper små gleder i hverdagen, og vi kjenner den norske smaken. Men det er ikke likegyldig hvordan vi skaper våre verdier. I tillegg til at vi daglig jobber med hvordan vi kan skape de størst mulige godterigledene, er vi også opptatt av hvordan vi kan bidra positivt til det samfunnet vi er en del av. Nidars bedriftskultur er tuftet på god forretningsskikk, ærlighet og respekt for andre mennesker. For å lykkes som bedrift, trenger vi et godt omdømme og tillit hos kunder og folk flest. Våre retningslinjer for samfunnsansvar og forretningsetikk gir derfor klare føringer for de strategiene vi legger og den daglige opptreden til hver enkelt Nidaransatt. Sertifisert kakao Kakao er en av Nidars viktigste råvarer. Som forbruker skal du være trygg på at Nidars sjokolade er av god kvalitet og at råvarene dyrkes under ordentlige forhold. Det er ingen selvfølge i kakaosektoren i Elfenbenskysten, der Nidar kjøper kakao fra. Vi er opptatt av å bidra til forbedring, og har forpliktet oss til å gå over til sertifisert kakao. Innen 2015 skal all kakaoen Nidar bruker i sin sjokolade være UTZ-sertifisert. Gjennom UTZ Certified får kakaobøndene jordbruksfaglig opplæring, bedre kvalitet på kakaoen og større avlinger å selge. Det gir økt inntekt og håp om en bedre fremtid. Miljøarbeid Nidar belaster det ytre miljøet i liten grad. Ikke desto mindre setter vi oss ambisiøse miljømål og er strengere mot oss selv enn hva myndighetene pålegger oss. Vi har kontinuerlig fokus på å redusere forbruket av energi, vann og avfall. For å nå disse målene jobber vi systematisk med holdningene til hver enkelt ansatt, og vi legger til rette for at gode holdninger kan omsettes i praktisk handling. Gjennom energiledelse og en rekke prosesstekniske forbedringer knyttet til bruk av energi og vann, samt overgang fra olje til gass, har Nidar redusert sine utslipp av klimagasser betraktelig. Ved fabrikken bruker vi teknologi for varmegjenvinning, og vi har innført tidsregulatorer og bevegelsessensorer for bedre styring av energiforbruket. Vannforbruket er kraftig redusert gjennom mer bevisst bruk og ved å investere i en lukket vannsløyfe som gjør det mulig å resirkulere vann som brukes til nedkjøling. De mange energisparende tiltakene har ført til nærmere 18 prosent redusert strømforbruk og hele 70 % redusert vannforbruk på godterifabrikken i Trondheim. Matsikkerhet i høysetet Tillit er grunnlaget for at mange nordmenn hver dag velger å kjøpe godteri fra Nidar. Like viktig som at produktene våre er gode på smak, er det at godteriet fra Nidar er trygge produkter. Et høyt fokus på matsikkerhet er avgjørende for at vi skal gjøre oss fortjent til forbrukernes tillit. Derfor er hygiene et helt sentralt område for oss som godterileverandør, og vi stiller strenge krav. På fabrikken i Trondheim har vi en løpende overvåking av hygiene og matsikkerhet. Vi stiller krav til våre leverandører og gjennomfører systematisk kvalitetskontroll både hos våre leverandører, av råvarene som kommer inn til oss, under produksjonen på fabrikken og av ferdige produkter.
32 64 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 65 ANSVARLIG MARKEDSFØRING Godteri og sjokolade er for de hyggelige stundene, og skal ikke erstatte ordinære måltider. Som godterileverandør lever Nidar av å skape små og store godterigleder til det norske folk, men vi er likevel opptatt av å være vårt ansvar bevisst. Også vi er opptatt av helse og ernæring, og støtter opp om de målene som norske myndigheter har satt. Som næringsmiddelbedrift har vi et ansvar for å gi god informasjon om våre produkter. I Nidar etterstreber vi å gi god informasjon om næringsinnhold og andre egenskaper ved våre produkter, som vi vet at mange er opptatt av. Vi legger vekt på å vise varsomhet i reklame, og tar et spesielt ansvar for hvordan vi kommuniserer rundt produktene våre til utsatte grupper. Nidar var en sentral aktør da det ble utarbeidet frivillige retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge. Hensikten med retningslinjene er blant annet å bidra til at disse gruppene skjermes mot uheldig markedspåvirkning og at markedsføringen ikke skal gjøre det vanskelig å drive kostholdsveiledning. Vi har derfor pålagt oss selv et forbud mot å annonsere direkte mot barn. Vi sier nei til godteri på skolene, og er mot godteriautomater og annen form for godterisalg på skolene. I Nidar er disse retningslinjene godt forankret i hele organisasjonen og følges i det daglige arbeidet innenfor salg og markedsføring. I tillegg har vi fokus på helse og ernæring i vårt arbeid med produktutvikling. Vi har lansert flere sukkerfrie produkter de senere årene og er også opptatt av å tilby produkter i mindre pakninger.
33 66 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 67 VÅRE KUNDER Helse, miljø og sikkerhet HMS, eller helse, miljø og sikkerhet, er et satsingsområde for Nidar. Gjennom bevisst arbeid med disse temaene tror vi at vi kan gjøre Nidar til en enda bedre arbeidsplass. Det er viktig for at vi som bedrift skal nå våre mål. Gjennom arbeid med helse, miljø og sikkerhet jobber vi med å forebygge skader og bidra til god helse og trivsel blant medarbeiderne. Vi jobber kontinuerlig med å fjerne tungt og ensidig arbeid i fabrikken, og har gjort store HMS-investeringer de siste årene. Det har gitt resultater i form av bedre helse og lavere fravær. I dag tar roboter de tyngste løftene. En mer automatisert produksjon gjør at medarbeiderne får mer variert arbeid med færre repetisjoner av samme oppgave. Samtidig med innsatsen for å redusere sykefraværet og øke trivselen, satser Nidar også mye på å redusere antall skader i fabrikken. Skadeforebyggende arbeid har høy prioritet, og målet er at ingen skal skade seg på Nidar. Det aller meste av Nidars produkter selges gjennom kjedene innenfor dagligvare- og servicehandel (kiosker og bensinstasjoner). Nidar har et dyktig salgsapparat over hele landet og et godt forhold til våre kunder.
34 68 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 69 Med godt humør på jobben Medarbeiderne er Nidars viktigste ressurs. Godterileverandøren kan skryte av stolte, engasjerte og motiverte medarbeidere. Det merkes på både arbeidsmiljøet og resultatene. At Nidar-ansatte gleder seg til å gå på jobb, kommer tydelig frem i medarbeiderundersøkelsene hos Nidar. Vi tror ikke du skal ha vært lenge hos oss før du vil oppleve at vi trives i jobbene våre, at vi har et godt arbeidsmiljø og at vi er stolte av godteriene vi lager. Vi tar arbeidsmiljø på alvor og gjennomfører en rekke tiltak som bidrar til bedre helse og økt trivsel blant dem som jobber i Nidar. Vi er ikke redde for å ta på oss forpliktelser og sette oss høye mål i vår personalpolitikk. Derfor er Nidar en IA-bedrift og har sluttet seg til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.
35 70 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 71 MERKEVARER LANSERT Marsipan Gullbrød Mokkabønner Kremtopper Ifa Smørbukk Stratos Mokkatrøffel Krokantrøffel Cuba Sfinx Troika Nero Krembanan Crispo Knott Laban Doc Hobby Bamsemums Smash! New Energy Bocca Nidar Favoritter Yade Bergene Melk De beste godteriene skapes med kjærlighet og innsikt
36 72 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 73 VI I NIDAR Nidar har om lag 500 stolte og motiverte ansatte, som arbeider i en av Norges best likte selskaper. Produksjonen skjer i Trondheim, hovedkontoret ligger i Oslo og ytre salg er fordelt over hele landet.
37 74 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 75
38 76 Nidar år med godterigleder Nidar år med godterigleder 77 Nidar feiret 100 år 4. mai 2012 i Trondheim Alle ansatte var samlet til bursdagsfest, og ble fotografert på torget i Trondheim.
39 2 Nidar år med godterigleder 100 år med godterigleder Forfattere: Stig Kvaal og Per Østby Grafisk utforming: Boks Reklamebyrå Trykk: RK Grafiske Foto: SPOT, Lasse Berre, Sofie Brovold og Dreyer Hensley.
S m a k e b i t e r f r a N i d a r s h i s t o r i e
1 2 S m a k e b i t e r f r a N i d a r s h i s t o r i e Velkommen til en rundtur i slektshistorien min! S m a k e b i t e r f r a N i d a r s h i s t o r i e 3 Godteri handler om de små gledene i hverdagen.
DetaljerSmakebiter fra Nidars historie. Velkommen til en rundtur i slektshistorien min!
1 2 Smakebiter fra Nidars historie Velkommen til en rundtur i slektshistorien min! Smakebiter fra Nidars historie 3 Godterier handler om de små gledene i hverdagen. Vi som arbeider i Nidar legger vår stolthet
DetaljerCa. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland
Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og England. Leverandør til de fleste ledende båt merkene
DetaljerFACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job
FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE More than a job 3 HVEM SOM HELST KAN VASKE GULV ELLER SKRELLE POTETER Kanskje har du opplevd lignende fordommer om renhold, kantinedrift og andre typer tjenester?
DetaljerObligatorisk oppgave 2
Obligatorisk oppgave 2 Det første jeg gjorde i denne oppgaven var å sette meg ned og lage ideer rundt de ulike produktene vi skal lage produktnavn og logo for. Var nesten helt sikkert på at frokostblanding
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerDesign som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009
Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft
Detaljer7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!
7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach! Av Rachel Wilmann 7 punkter som er avgjørende for at du og bedriften din skal lykkes enten du har en liten eller stor virksomhet.. 7- stegs guiden til
DetaljerHold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda
Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert
DetaljerInnledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef
Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,
Detaljer70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar
1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer
DetaljerPROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE
PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til
DetaljerDYBVIK FRA RÅVAREPRODUSENT TIL MERKEVARELEVERANDØR
DYBVIK FRA RÅVAREPRODUSENT TIL MERKEVARELEVERANDØR Vår historie! OMSTILLING - VÅR REISE: Fra en anonym tilværelse gjennom 80 år og en omsetning på 100 million til 30 million i omsetning og å bli «Klippfisk
DetaljerNasjonal merkevarebygging
Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er
DetaljerStor test av årets julemarsipan: - Den skal være litt seig og smake fersk
Vi har testet 19 ulike marsipantyper i vår test sammen med konditor og Side2-blogger Ingrid Victoria Husebye. Foto: Stor test av årets julemarsipan: - Den skal være litt seig og smake fersk Vi har kastet
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber
DetaljerNorsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi
Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at
DetaljerHvorfor blir mange barn tiltrukket av godteri?
Hvorfor blir mange barn tiltrukket av godteri? Innlevert av 7c ved Løkeberg skole (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011 Hei, vi er 7c på Løkeberg Skole. Vi har forsket på godteri, og har lært mye.
DetaljerEmballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.
Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk
DetaljerNORSK HISTORIE
Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD
DetaljerMartin Østnor er vår Martin Ødegaard
Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Av ØIVIND RÅNES Publisert NA:11. august 2015, kl. 09:56 Yrkes-VM 2015 er et enormt arrangement som samler unge fagfolk fra hele verden til en ukes dyst om å bli verdens
DetaljerProduktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet
Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise
DetaljerLillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar
LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...
DetaljerTINE er det kun melk i en kartong?
TINE er det kun melk i en kartong? Hensikt: Vise at TINE er mer enn melk i en kartong og at vi jobber med mer enn melk. Si litt om kompetansen bak og noen tanker og om behovet fremover Innhold: Kort om
DetaljerVi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER
ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan
DetaljerFellesskap, kultur og konkurransekraft
Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter
DetaljerCornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10
Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det
DetaljerGode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder
Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM
DetaljerNHOs årskonferanse 2018 innlegg av Hans-Christian Gabrielsen. Kamerater! Det jeg skal snakke om i dag er kapitalforvaltning.
NHOs årskonferanse 2018 innlegg av Hans-Christian Gabrielsen Tapt arbeid - tapte verdier Kamerater! Det jeg skal snakke om i dag er kapitalforvaltning. Men la meg først gå 33 år tilbake i tid. Til første
DetaljerRexel, Building the future together
En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi
DetaljerFortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger
Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger 2 Foto: Elisabeth Tønnesen Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie
DetaljerThe Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til
The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan
Detaljer3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE!
3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE! Xxxxxx TJEN PENGER MENS DU SOVER ELLER Hva har du lyst å gjøre mens du tjener penger? Mer tid til? Mer frihet? Er du klar for og
DetaljerHelintegrert kommunikasjon Løsninger som gir mening
Helintegrert kommunikasjon Løsninger som gir mening Hjertelig hilsen-kampanjen Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) 2010 2011 Farbe/colour: PANTONE 288 CV FARGE LOGO: Pantone 300 ( cyan 100%,
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerInvitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS
Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerSørlandsruta. FNs bærekraftsmål
Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av
DetaljerARBEIDSHEFTE. Veien til ditt unike brand starter her!
ARBEIDSHEFTE Veien til ditt unike brand starter her! Hva er det som gjør at kundene velger akkurat din bedrift og ikke «naboens» selv om dere selger samme produkt? Hva får oss til å legge mer penger i
DetaljerUt i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014
Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerPendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE
Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen
DetaljerCafitesse. More than great. coffee.
Cafitesse. More than great coffee. Unikt konsept Å gjøre alle fornøyde er ikke alltid lett. Men takket være Cafitesse kan du være sikker på at du kan tilby en tilfredsstillende kaffeopplevelse hver gang.
DetaljerHvordan posisjonere seg i nedgangstider?
Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Næringsforeningen Stavanger 29.Oktober Martin Mæland 1 MAKROBILDET Etterskjelvene etter Finanskrisen preger fortsatt den vestlige verden, delvis unntatt Norge og
Detaljer7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach!
7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach! Av Rachel Wilmann 7 avgjørende punkter du bør ta hensyn til for deg og din bedrift. Enten du er liten eller stor bedrift. 7 stegs guide til suksess som terapeut/coach!
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerMerkejungelen hvor er Tarzan?
Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid
DetaljerMARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT
BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt
DetaljerTil Monika Hun visste ikke hva det betydde. Hun var seks år gammel. Han bøyde seg ned mot henne og forklarte en siste gang hva som ville skje. Igjen var det vanskelig for henne å forstå ham. Men hun forsto
DetaljerALTATURNERINGEN 2013
ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den
DetaljerNyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!
Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står
DetaljerFacebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg
Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden
DetaljerNYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk
NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerNarvik Svømmeklubbs veileder
Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,
DetaljerNoen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»
Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning
DetaljerSukkerfri karamellsaus laget med bare 3 ingredienser
Sukkerfri karamellsaus laget med bare 3 ingredienser Den siste uken har jeg fått helt dilla på karamellsaus, av alle ting. Det kan du nemlig lage helt uten sukker uten at noen kan merke at den er nettopp
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerAttraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser
Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted
DetaljerREFLEKSJONSBREV NOVEMBER
REFLEKSJONSBREV NOVEMBER Innledning De fleste har nå hatt utviklingssamtaler, og vi håper at dere har fått et innblikk i alle de spennende matematiske fenomenene vi undrer oss over her på Tyrihans. Svømmingen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerFra observasjon til innovasjon
Fra observasjon til innovasjon En metode for innovasjon i næringsmiddelbransjen Britt Signe Granli, Morgendagens mat 12.01.11 18.01.2011 1 Hensikten med innovasjon/ nyskaping? Innovasjon er ideer som blir
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerSTRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON
STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår
DetaljerVerdier og motivasjon
Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss på jobb. Bli kjent med hva som motiverer
DetaljerLedelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør
Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Min prioritering: Trivsel Dårlig ledelse gir dårlig helse hos
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Skritt 5 i målseningsprosessen: Mindset Nå har du satt mål, funnet ut av en handlingsplan og laget en tidslinje, du har funnet ut hva du trenger å lære deg for å få det til, og at du skal optimere miljøet
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerDigitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerVINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende
Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer
DetaljerHva vil det si å være buddhist?
KAPITTEL 2 Buddhismen 1 KORTTEKST Side 38 49 i grunnboka Hva vil det si å være buddhist? En verdensreligion som begynte i Nord-India Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år siden. På den tiden
DetaljerDet fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerMarkedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi
Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerCafitesse. Når kaffen skal være. mer enn. god.
Cafitesse. Når kaffen skal være mer enn god. Unikt konsept Å gjøre alle fornøyde er ikke alltid lett. Men takket være Cafitesse kan du være sikker på at du kan tilby en tilfredsstillende kaffeopplevelse
DetaljerSAK : 12 2016 Vedtak M&Ms fra Mars
SAK : 12 2016 Vedtak M&Ms fra Mars 1. Hva er MFU MFU er mat og drikkevarebransjens egen selvreguleringsordning for å håndheve retningslinjer for markedsføring av visse typer mat og drikke rettet mot barn
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerGå til neste side her En digital strategi
Gå til neste side her En digital strategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebook-siden
Detaljer1. Uttrykket betyr at virkeligheten av klimakrisen er fortsatt uklar for folk som ikke enda opplever påvirkningene.
Del A 1. Uttrykket betyr at virkeligheten av klimakrisen er fortsatt uklar for folk som ikke enda opplever påvirkningene. 2. Uttrykket betyr at folk i andre deler av verden kommer til å komme i møte med
DetaljerGjennom grossister ble det distribuert til flere kolonialforretninger og gårdsbruk i Norge. Det ble også levert endel proviant til skip.
Dropsfabrikken Metier har en historie som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1860. Carl M. Hansen overtok kolonialforretning og kaffebrenneriet Merkur samt Dropsfabrikken i 1918. Gjennom grossister
DetaljerMålplan Kommunikasjon og lederskap
Målplan Kommunikasjon og lederskap NB: Lagre dokumentet på din enhet, fyll ut, og print ut i farger, ikke svart-hvitt Navn: Stilling og kort beskrivelse: Telefon: Din leders navn og telefon: Personlig
DetaljerB R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer
B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon
DetaljerDisponering av 45 minutter. 1. Kort om Scandinavian Design Group 2. Merkevarebygging 3. Historien om Sørlandschips
Disponering av 45 minutter 1. Kort om Scandinavian Design Group 2. Merkevarebygging 3. Historien om Sørlandschips Om SDG Scandinavian Design Group er et av Nordens ledende byråer innen merkevarebygging
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet
DetaljerProduktutvikling Design 2001/2002. Samarbeide Hareide Designmill og Lannem Keramikk
1 Produktutvikling Design 2001/2002 Samarbeide Hareide Designmill og Lannem Keramikk 2 Status 01.01.2001 Ønske om fornyelse. Valg av samarbeidspartner. Vårt firma, Lannem Keramikk A/S har i 46 år produsert
DetaljerInnledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder
TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså
DetaljerMånedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014
Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE
Detaljer