Utfyllende om lovverket

Transkript

1 Vedlegg

2 B Vedlegg

3 VEDLEGG 1 Utfyllende om lovverket Lovoversikt Forvaltningsloven, side 1 Helsepersonelloven, side 4 Spesialisthelsetjenesteloven, side 7 Barnehageloven, side 8 Opplæringslova, side 9 Lov om barneverntjenster, side 9 Lov om familievernkontorer, side 11 Straffeloven, side 12 Andre relevante lover, side 14 VEDLEGG Forvaltningsloven 13. (taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 13a. (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse) Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn Vedlegg 1

4 utelates på annen måte, og 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser) Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeidsog arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker, 4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver, og 7. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (sam ordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge. Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997). 13c. (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt). Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte. Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er undergitt taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. 2 Vedlegg

5 Taushets plikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum. Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr d. (opplysninger til bruk for forsking). Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter 13. Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår. Disse kan bl.a. gi bestemmelser om hvem som skal ha ansvar for opplysningene og hvem som skal ha adgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om tilintetgjøring av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysningene for øvrig. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter denne paragraf. Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40. VEDLEGG 13e. (forskeres taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med en forskingsoppgave som et forvaltningsorgan har støttet, godkjent eller gitt opplysninger undergitt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til: 1. opplysninger undergitt taushetsplikt som forskeren får fra et forvaltningsorgan, 2. opplysninger som i forbindelse med forskningsarbeidet er mottatt fra private under taushetsløfte, og 3. opplysninger som gjelder personer som står i et avhengighetsforhold til den instans (skole, sykehus, anstalt, bedrift, offentlig myndighet m.m.) som har formidlet deres kontakt med forskeren. Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for forskingsarbeidet og i samsvar med de vilkår som måtte være fastsatt etter 13 d annet ledd. Skal resultater av forskingsarbeidet publiseres eller brukes på annen måte, gjelder 13 a nr. 1 og 2 tilsvarende. Brudd på taushetsplikten eller på vilkår etter 13 d annet ledd, straffes etter straffelovens 121. Departementet eller vedkommende forvaltningsorgan skal gjøre forskeren og hans medarbeidere kjent med taushetsplikten og straffebestemmelsen, jfr. også 13 c første ledd. Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 13f. (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover). Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder 13 til 13 e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 16 mai 1986 nr. 21. Vedlegg 3

6 Helsepersonelloven KAPITTEL 5. TAUSHETSPLIKT OG OPPLYSNINGSRETT 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opp lysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 22. Samtykke til å gi informasjon Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. For personer under 16 år gjelder reglene i pasientrettighetsloven 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasientrettighetsloven 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd. 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller 5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. 24. Opplysninger etter en persons død Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en persons død hvis ikke særlige grunner taler mot det. 25. Opplysninger til samarbeidende personell Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Taushetsplikt etter 21 er heller ikke til hinder for at personell som bistår med elektronisk bearbeiding av opplysningene, eller som bistår med service og vedlikehold av utstyr, får tilgang til opplysninger når slik bistand er nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav til dokumentasjon. Personell som nevnt i første og andre ledd har samme taushetsplikt som helsepersonell. 4 Vedlegg

7 26. Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer Den som yter helsehjelp, kan gi opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Opplysningene skal så langt det er mulig, gis uten individualiserende kjennetegn. Den som yter helsehjelp, skal uten hinder av taushetsplikten i 21 gi vedkommende virksomhets pasientadministrasjon pasientens personnummer og opplysninger om diagnose, eventuelle hjelpebehov, tjenestetilbud, innskrivnings- og utskrivningsdato samt relevante administrative data. Reglene om taushetsplikt gjelder tilsvarende for personell i pasientadministrasjonen. VEDLEGG 27. Opplysninger som sakkyndig Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer. 28. Opplysninger til arbeidsgiver Departementet kan gi forskrift om adgangen til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiveren, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakerens skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag. 29. Opplysninger til andre formål Departementet kan bestemme at opplysninger kan eller skal gis til bruk i forskning, og at det kan skje uten hinder av taushetsplikt etter 21. Til slikt vedtak kan knyttes vilkår. Reglene om taushetsplikt etter denne lov gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskning. Departementet kan i forskrift regulere helsepersonells rett til utlevering og bruk av taushetsbelagte opplysninger til andre formål enn helsehjelp, når pasienten har gitt samtykke. Det gjelder formål som forsikring, kredittinstitusjoner o.l. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress KAPITTEL 6. OPPLYSNINGSPLIKT M.V. 30. Opplysninger til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket Helsepersonell skal gi Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket adgang til virksomhetens lokaler, og gi alle de opplysninger som ansees påkrevd for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikten utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak o.l. som kreves av Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). 31. Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Vedlegg 5

8 32. Opplysninger til sosialtjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter 21. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sann synlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger. 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første ledd, og kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet. KAPITTEL 7. MELDEPLIKT 35. Melding om fødsler Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregisteret. I meldingen skal det opplyses hvem som er far til barnet etter reglene i barneloven 3 og 4, eller hvem moren har oppgitt som far til barnet i tilfeller der farskapet ikke er klarlagt. Departementet kan i forskrift bestemme at slike meldinger også skal inneholde andre opplysninger. Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både folkeregisteret og bidragsfogden. Det skal gis fødselsmelding selv om barnet er dødfødt. 6 Vedlegg

9 Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel eller svangerskapsavbrudd etter tolvte uke til Medisinsk fødselsregister i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven. Endret ved lov 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502). 36. Melding om dødsfall Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene. Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret. Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet. Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for saken, dersom retten ber om dette. VEDLEGG 37. Melding til helseregistre m.v. Kongen kan pålegge helsepersonell med autorisasjon eller lisens å gi opplysninger til helseregistre i samsvar med forskrift gitt i medhold av helseregisterloven. Endret ved lov 18 mai 2001 nr. 24 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 18 mai 2001 nr. 502). 38. Melding om betydelig personskade Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten 3-3. Ikke i kraft, se res. 1 des 2000 nr Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Spesialisthelsetjenesteloven 6-1. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en pasients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til helseinstitusjonen. Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når dette er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter denne loven, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Vedlegg 7

10 Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra Opplysningsplikt til Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket Enhver som utfører tjeneste eller arbeid som angår helsetjenester som omfattes av denne loven, skal på anmodning gi Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket opplysninger som tilsynsorganet finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks. Den som skal gi opplysning etter første punktum, skal også gi Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket adgang til virksomheten. Den som skal gi opplysninger etter første ledd, eller som ønsker å gi opplysninger til Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket av eget tiltak, kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt, dersom det antas å være nødvendig for å fremme tilsynsorganets oppgaver etter lov, forskrift eller instruks. Opplysninger som er gitt Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i fylket i henhold til denne bestemmelsen, kan uten hinder av taushetsplikten forelegges sakkyndige til uttalelse eller departementet til orientering. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra 7-2, 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092) Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra Bistand fra politiet Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikt gi ut taushetsbelagte opp lysninger når dette er nødvendig for å innhente bistand fra politiet til full byrdelse av tvangsvedtak overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2a eller vilkår etter sosialtjenesteloven 6-3. Politiet har plikt til å yte slik bistand. Tilføyd ved lov 28 nov 2003 nr. 99 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 28 nov 2003 nr. 1403). Barnehageloven 20. Taushetsplikt For virksomheter etter denne lov gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 til 13f tilsvarende. 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra 8 Vedlegg

11 klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer. 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. VEDLEGG Opplæringslova Bruk av forvaltningslova Forvaltningslova gjeld for verksemd som etter lova her blir driven av forvaltningsorgan, med dei særreglane som er fastsette i lova her. Reglane om teieplikt i 13-13e i forvaltningslova gjeld òg for private skolar godkjende etter 2-12 i lova her Opplysningsplikt til barneverntenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar. Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Opplysningsplikta til sosialtenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teieplikta. Lov om barneverntjenster 6-4. Innhenting av opplysninger. Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, Vedlegg 9

12 gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Etter pålegg fra disse organer plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøre etter 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i 4-10, 4-11 eller Også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv., lov om psykisk helsevern, lov om helsetjenesten i kommunene, lov om familie vernkontor og meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), samt lov om frittståande skolar plikter å gi opplysninger etter reglene i andre ledd. Endret ved lover 19 juni 1997 nr. 62 (i kraft 1 jan 1998), 21 des 2000 nr. 127 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1359), 4 juli 2003 nr. 84 (i kraft 1 okt 2003), 17 juni 2005 nr. 65 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614) Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til barneverntjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf lov om sosiale tjenester 6-2 a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 41 (i kraft 1 jan 1996). 6-7a. Tilbakemelding til melder Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av 6-4 annet og tredje 10 Vedlegg

13 ledd, skal tilbakemeldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter 4-3. Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd, ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre. Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene. VEDLEGG Lov om familievernkontorer 1. Familievernkontorenes oppgaver Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap 26 og barneloven 51. Familievernkontorene bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum. Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Lege, psykolog, medisinsk eller sosial institusjon eller offentlig myndighet kan henvise klienter til familievernkontor. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728). 2. Statlig regional familievernmyndighets oppgaver Familievernkontorene drives av den statlige regionale familievernmyndigheten eller den som statlig regional familievernmyndighet inngår avtale med om drift av familievernkontor. De kontorer det inngås slik avtale med, faller inn under denne loven. Statlig regional familievernmyndighet skal sørge for at familieverntjenesten finnes i regionen, og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten. Endret ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596). Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 5. Taushetsplikt Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her. Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven 121. Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), endret ved lov 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728). Vedlegg 11

14 6. Taushetsplikt samtykke Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker. For barn under 16 år, skal samtykke gis av foreldre eller foresatte. Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal barnets foreldre høre hva barnet har å si før samtykke gis. Det skal legges vekt på hva barnet mener. Er barnet mellom 12 og 16 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Dersom et barns interesser tilsier det kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysningene skal være undergitt taushetsplikt selv om det foreligger samtykke etter annet ledd. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613). 9. Opplysninger til sosialtjenesten Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan likevel bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Uten hinder av taushetsplikt etter 5 skal fagpersonell ved familievernkontorer av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 6-2 a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, plikter fagpersonell ved familievernkontorer å gi slike opplysninger. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 38 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613). 10. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Fagpersonell ved familievernkontor skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal fagpersonell ved familievernkontor av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter fagpersonellet ved familievernkontor å gi slike opplysninger. Straffeloven 121. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opp- 12 Vedlegg

15 lysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Det samme gjelder når det foreligger andre særdeles skjerpende omstendigheter. Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 28 juli 2000 nr Med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget et etter militær lov straffbart mytteri, krigsforræderi, spioneri eller forbund om rømming eller en forbrytelse mot loven om forsvarshemmeligheter 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100, 104a, 148, 149, 150, 151a, 152, 153, 154, 159, 169, 192, 195, 197, 199, 217, 223 annet ledd, 225, 231, 233, 234, 243, 267, 268 eller 269 eller sammes følger, skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd. Ved forbrytelse mot 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig. Lov nr 62 : Lov om familievernkontor Lov Lov om barn og foreldre 30 Innhaldet i foreldreansvaret 30 a Avtale om ekteskap 31 Rett for barnet til å være med på avgjerd 35 Foreldreanvaret når foreldre ikkje er gifte 36 Kvar skal barnet bu fast 37 Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. 39 Registrering av foreldreanvaret 42 Barnets rett til samvær 43 Omfang av samvær mv 47 Rett til opplysninger om barnet VEDLEGG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress FOR nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Vedlegg 13

16 Andre relevante lover BARNELOVEN 30. Innholdet i foreldreansvaret Større avgjørelser i barnets liv må tas av foreldrene i fellesskap når de har felles foreldreansvar. Dette omfatter blant annet avgjørelser om valg av navn, religion, forvaltning av økonomi, søknad om pass, flytting utenlands, samtykke til medisinsk behandling. Barnet har krav på omsorg og omtanke, samt forsvarlig oppdragelse og forsørging. Barn skal heller ikke utsettes for vold eller på annen måte behandles slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. 42. Barnet sin rett til samvær Barnet har rett til samvær med begge foreldrene selv om de lever hver for seg. 48. Barnets beste Avgjørelser om foreldreansvar, om hvor barnet skal bo fast og om samvær skal være til barnets beste. Vold er et viktig moment i denne vurderingen. STRAFFELOVEN 219. Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 4 år. STRAFFEPROSESSLOVEN 107a oppnevning av bistandsadvokat Fornærmede har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker om overtredelse av straffeloven 219 RETTSHJELPLOVEN 11 Krav til innvilgelse av fritt rettsråd i blant annet saker om barne fordeling, barnevernsvedtak, vurdering av anmeldelse av vold, tvangs ekteskap m.m. 16 Krav til innvilgelse av fri sakførsel i blant annet saker om barne fordeling m.m. 14 Vedlegg

17 VEDLEGG 2 Hva skaper handlingsbarrierer Når vi møter alvorlig og kompleks problematikk møter vi ofte oss selv, og blir utfordret på det vi opplever som det vanskeligste i møter med andre mennesker. Hva vi opplever som vanskelig kan være forskjellig fra person til person, men det som er felles for oss alle er at vi trenger å bli bevisst på hva vi opplever som vanskelig og hvorfor, for å klare å utfordre det og kunne handle på tross av våres tabuer og dilemmaer. Hvis vi ikke gjør det, er det lett å overse det som kan virke som problematisk, og dermed vil barna og deres familier ikke få riktig hjelp til riktig tid. n Vi kan være redd for å oppleve maktesløshet og å tenke at situasjonen derfor er uhåndterbar. n Vi kan være redd for at vi vil bli hjelpeløse. n Vi kan være redd for å gjøre noe galt, og tenke at man må ha spisskompetanse for å involvere seg i alvorlig problematikk hos familier. n Vi kan være redd for å sette i gang noe vi ikke har kontroll over, og at situasjonen raskt vil bli uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til. n Vi kan være redd for at vi overdriver og hausser opp situasjonen. n Vi kan være redd for reaksjonen hos foreldrene kanskje er det sinne, fortvilelse, tristhet osv., som er vanskelig for den enkelte fagperson å håndtere. Felles for alle disse faktorene er at de alle kan gjøre oss mindre rede å se problematikk hos foreldre, og dermed gjøre det vanskeligere for oss å håndtere situasjonen på en god måte. Barrierer og dilemmeaer Å oppleve at noe er tabubelagt hemmer handlingskompetansen vår. Noe som er tabubelagt er fylt av en farlig makt for omgivelsene, og kan ikke berøres eller nevnes. Det er hellig og ukrenkelig, noe som passiviserer oss. Vi møter forskjellige typer dilemmaer og barrierer når vi møter gravide, sped- og småbarnsfamilier som strever med psykiske problemer, rusproblematikk og/eller voldsproblematikk, og vi trenger å være bevisst dem for å kunne møte dem og handle på tross av dem. VEDLEGG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Samfunnsmessige barrierer Alvorlig og kompleks problematikk er tabubelagt i vårt samfunn, både hos de som strever med det og hos de som ser på. Hos foreldre som strever kan det å ha problemer føre til skyld og skam, og noen ganger et ønske om å gjemme seg og sine problemer bort. Når vi som fagpersoner møter dette vil denne opplevelse av skam smitte over, og det vil vanskeliggjøre muligheten for å snakke om problematikken på en åpen måte. Vi vil dermed forsterke det samfunnsmessige tabuet gjennom å ikke nevne det vi ser, noe som igjen fører til en sterkere skamfølelse og et større behov for å skjule. Vedlegg 15

18 Det kan være vanskeligere å ha fokus på temaer som angår oss selv i større grad, enn på temaer som vi kjenner oss fjernt fra. Det kan for eksempel være vanskeligere å intervenere og tematisere alkoholbruk hos gravide og småbarnsforeldre enn å tematisere narkotikamisbruk. Det kan også være vanskeligere å intervenere i grupper som vi kjenner oss mer lik, for eksempel i likheter med utdanning, livsstil osv. Ofte forstås rusmiddelbruk, psykologiske og sosiale problemer som å tilhøre «privatlivets fred», og at en «legger seg bort i noe en ikke har noe med» og som vanskeliggjør samtale rundt tematikken. Det er viktig å huske at slike temaer ofte er enda vanskeligere å tematisere for den som har problemet, og når helsepersonell unnlater å si noe bidrar vi til å gjøre det enda vanskeligere. Faglige/teoretiske barrierer Om vi har vansker med å stole på vår egen bekymring blir vi opptatt av å samle bevis for at vi har rett eller ikke. Relasjonen blir da preget av dette, og vil ofte føre til at mulighet for samarbeid går tapt. Det er viktig å huske at det ikke er helsepersonells oppgave å skaffe bevis for sin bekymring. Hvis vi har manglende faglig kunnskap, og ikke er oppdatert på problemer hos foreldre og hvilke konsekvenser dette har for barn, vil det være vanskelig å agere. Å oppleve seg som lite kompetent i forhold til faktisk kunnskap kan føre til en handlingslammelse. Det samme er situasjonen hvis vi mangler metoder og kommunikasjonsferdigheter. Vi kan bli utrygge i situasjonen hvis vi ikke har et språk eller erfaring i å snakke om disse tingene. Hvis vi har manglende kunnskap om tiltakskjede, lovverk og eventuelt behandlingsapparat, vil vi sannsynligvis være redd for å bli sittende alene med noe som kan bli stort. Vår forståelse og vårt perspektiv kan føre til dilemmaer i det å håndtere komplekse og alvorlige saker. Avhengig av hvorvidt man tar et voksenperspektiv, med de utfordringer det kan innebære å enten ha et rusmiddelproblem, en psykisk lidelse eller leve i en voldelig relasjon samtidig som man er forelder, eller tar et barneperspektiv og ser barnet og barnets signaler uten å ta høyde for den voksnes livssituasjon, vil det kunne føre til at man overser dynamikken mellom foreldre og barn. Mange fagpersoner beskriver at de er redd for å miste alliansen med den voksne, og dermed miste kontakt med familien hvis de velger å agere på bekymring. Det er da viktig å tenke på at man kan være med å dekke over alvorlig problematikk, samtidig som reell allianse ikke er basert på å skulle overse problematikk i familien, men heller legge den på bordet for å hjelpe familien med den problematikken som er der. Personlige barrierer Når vi møter foreldre med problemer møter vi også oss selv, og det kan være flere ting som gjør at det er vanskelig for oss å se og handle. Det som er smertefullt for andre blir ofte vondt for oss. Det gjelder både når man ser voksne som har det vanskelig, men kanskje særlig når man ser barn. Noen vil la være å agere fordi det blir for smertefullt. For folk flest er ikke psykisk uhelse, rusmiddelmisbruk eller vold i nære rela sjoner ukjente fenomener. Mange har vært, eller vil bli deprimerte i løpet 16 Vedlegg

19 av livet. De aller fleste bruker rusmidler i form av alkohol, og kanskje vi har erfaringer med å ha vært i et voldelig forhold. Alle disse faktorene vil kunne påvirke måten å håndtere møtet med en annen person på. Det vil kunne føre til bagatellisering («sånn har vel alle det»). Noen står mitt oppe i egen problematikk, og det kan være vanskelig å skille på egen og den andres problematikk på. Vi har alle en historie. Kanskje påvirker opplevelser i egen oppvekst måten vi reagerer på andres problematikk. I forlengelsen må en være bevisst på risikoen for overidentifisering, enten med den voksne eller barnet, og at vi blir handlingslammet eller agerer feilaktig. Det er mye skam og skyld knyttet til psykiske problemer, rusproblematikk og psykososiale forhold. I denne situasjonen vil egne moralbegreper og fordommer kunne komme til overflaten. Mindre fleksibilitet i tankegangen rundt familier som strever og dermed også mindre fleksibilitet i å møte dem på en hensiktsmessig måte vil kunne være konsekvensen. Reaksjoner hos foreldre, for eksempel avvisning, sinne, tristhet og fortvilelse kan oppleves som vanskelige å håndtere. Vi kan også være redd for egne reaksjoner. Hvordan skal jeg forholde meg til det jeg møter og ser uten å bli nedkjørt, sint, lei meg? Tverrfaglige barrierer Det er en mengde tverrfaglige fallgruver å gå i, og vi bør spørre oss om vi samarbeider på den mest hensiktsmessige måten til det beste for familiene, og på hvilken måte vi kan samarbeide bedre. Manglende felles forståelse i samhandlingsfeltet vil kunne føre til mang lende respekt for andres arbeid og til at man lar være å samarbeide. Fordommer om hva andre kan og ikke kan blir ofte stående som sannheter. Man er også usikker på andres rolle, mandat eller kompetanse, og har problemer med å se hvem man skal henvende seg til. Det kan også være vanske lig å se egen rolle, eget mandat, eget lovverk og egen tiltakskjede. Myter om andre faggrupper gjør at det eksisterer stereotypiske forestillinger om andre. Å ikke stole på andres bidrag i samhandling, fører til at man ikke utnytter hverandres faglige kompetanse, men heller håndterer alvorlig og kompleks problematikk selv. VEDLEGG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Med fokus på barrierer Å bli kjent med egne holdninger, verdier og normer rundt psykiske problemer, rusmiddelproblematikk og vold i nære relasjoner, og samtidig ha et bevisst forhold til egen bakgrunn, livsstil, menneskesyn, kulturell forståelse og livserfaring, er et utgangspunkt for å kunne håndtere kompleks og alvorlig problematikk. Hvis man ser at disse faktorer er i veien for å kunne oppdage problematikk og agere på det man ser, er det hensiktsmessig å legge til rette for endring av væremåter. I tillegg bør man øke bevisstheten om egne følelsesmessige reaksjoner i møte med alvorlig og kompleks problematikk. En felles forståelse i samhandlingsfeltet, samtidig som man bevarer den enkeltes unike preg og avklarer rolle og ansvar, er et utgangspunkt for å begynne samhandle. Å utvikle nettverk før man jobber med en konkret Vedlegg 17

20 18 Vedlegg situasjon vil underlette arbeidet. Slikt arbeid krever ofte forankring i ledelsen og legitimitet til å bruke tid og krefter på samarbeid.

21 VEDLEGG 3 Eksempel Samtale med gravid som er ambivalent R: I vår kommune har vi innført som en rutine at vi snakker om bruk av alkohol med alle som venter barn. I den forbindelse ber vi alle kvinnene om å fylle ut dette skjemaet som heter TWEAK for gravide. Jeg vil understreke at grunnen til at vi ber alle gravide kvinner om å svare på disse spørsmålene er at vi vet at enkelte vil ha behov for råd og hjelp for å klare å ikke drikke alkohol, eller bruke andre rusmidler i svanger skapet. Vi er opptatt av å tilby slik hjelp så raskt som mulig. Du skal ikke skrive navnet ditt på arket, og det kommer ikke til å bli lagt inn i journalen din. Vi oppbevarer alle svarene fordi vi etter en periode vil oppsummere om dette har noe for seg. Jeg sitter og jobber litt med andre ting mens du fyller ut skjemaet. Det tar bare et par minutter. Er det noe du lurer på i den forbindelse? R: Jeg ser at du har svart at før du ble gravid drakk du alkohol to til tre ganger i uken, og en gang i uken drakk du mer enn fire enheter. Det innebærer at du har hatt et alkoholforbruk som kan innebære en viss risiko for uhelse. Hva tenker du om det? (Gir informasjon på en saklig og nøytralt vis og stiller et åpent spørsmål) G: Nei, det kan ikke stemme jeg har ikke hatt alkoholvaner som skiller seg ut fra det som er helt vanlig for kvinner på min alder. R: Hva tenker du nå når du er gravid? (Lar motstandsytringen passere og utforsker videre med et åpent ut forskende spørsmål) VEDLEGG Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress G: Ja jeg vet jo at man frarådes helt å drikke, men jeg tror ikke et glass vin en sjelden gang skader på noen måte. R: Det er ulike måter å se dette på. Er det OK at jeg forteller hvordan helsetjenesten ser på alkohol og graviditet? (Ber om lov til å informere). G: OK R: (Rådgiver informerer i dialog om betydningen av alkoholavhold i graviditeten). Hva tenker du om det jeg har informert deg om? (avsl. U-T-U (utforske tilby informasjon utforske igjen)) G: Når jeg hører hva du sier så tenker jeg at det kanskje er best å la være med det vinglasset fredag kveld Vedlegg 19