Saksbehandler: Rønnaug Aaberg Andresen Arkiv: 043 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: * BEHANDLING AV TAUSHETSPLIKTBELAGTE OPPLYSNINGER

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rønnaug Aaberg Andresen Arkiv: 043 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: * BEHANDLING AV TAUSHETSPLIKTBELAGTE OPPLYSNINGER INNSTILLING TIL: Administrasjonsutvalget/formannskapet driftsstyre for økonomi og plansaker/bystyret Administrasjonens innstilling: 1. I medhold av kommuneloven 40 nr. 5 vedtas reglement for kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter, i samsvar med utkast i saksutredningen. 2. Rådmannens redegjørelse om obligatorisk undertegning av taushetsplikterklæring og rutiner for behandling av taushetspliktbelagte dokumenter tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann R. Aaberg Andresen kommuneadvokat

2 Saksutredning: 1. BAKGRUNN Administrasjonsutvalget fattet i møte følgende vedtak i sak 27/02: "Drammen kommunes rutiner for politisk og administrativ håndtering av taushetsbelagte saksdokumenter og overholdelse av taushetsplikten gjennomgås. Det legges fram en redegjørelse for administrasjonsutvalget." I denne saken blir det redegjort for de rutiner som rådmannen vil sikre blir gjennomført i kommunen. Videre legges det fram forslag om at bystyret vedtar reglement for folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokuenter i medhold av kommunelovens 40 nr OVERSIKT OVER DE VIKTIGSTE BESTEMMELSENE OM TAUSHETSPLIKT I FORVALTNINGSLOVEN OG SÆRLOVGIVNINGEN 2.1 FORVALTNINGSLOVEN Forvaltningsloven (FVL) 13, 13 a, 13 b, 13 c, 13, d og 13 f er hovedreglene om taushetsplikt for offentlig forvaltning. Særlovgivning kan inneholde avvikende taushetsbestemmelser innenfor sitt område. Hovedregelen om forvaltningsmessig taushetsplikt finnes i FVL 13. Den går ut på at alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. 13 a omhandler begrensninger i taushetsplikten: Opplysninger kan gjøres kjent for dem som de direkte gjelder eller for andre hvis de som har krav på taushet samtykker i det. Opplysninger kan gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte Videre er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 13 b gjelder begrensinger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser: Opplysningene i saken kan gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Opplysningene kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll. Opplysningene kan gjøres tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet når det trengs for en hensiktsmessig arbeidsog arkivordning. Et forvaltningsorgan kan uten hinder av taushetsplikten anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighetene eller kontrollmyndighet når det finnes ønskelig av allmenne hensyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. 2

3 13 c sier at forvaltningsorganet skal sørge for at taushetsplikten blir gjort kjent for dem den gjelder og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger underlagt taushetsplikt skal oppbevares på betryggende måte. Taushetsplikt bortfaller som hovedregel etter 60 år (unntak f.eks. barnevernsaker, adopsjonssaker). 13 d gjelder opplysninger til bruk for forskning Det må treffes vedtak av fagdepartementet i det enkelte tilfelle om tillatelse til bruk av taushetsbelagte opplysninger i forskningsøyemed. Forskere som får adgang til slike opplysninger har for sin del taushetsplikt og må bare bruke dem slik det er nødvendig for forskningsarbeidet. 2.2 SÆRLOVGIVNING I en del særlover finnes det egne bestemmelser om taushetsplikt. Kommunehelsetjenesteloven og opplæringsloven viser til forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester har en utvidet eller strengere taushetsplikt enn forvaltningsloven. Etter disse bestemmelsene gjelder taushetsplikten også for opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer og lignende dvs. opplysninger som ikke regnes som "personlige forhold" etter forvaltningsloven, med mindre de røper et klienforhold. De som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan eller institusjon etter barnevernloven eller sosialtjenesteloven har derfor taushetsplikt også for helt nøytrale opplysninger. Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan bare gis når det er nødvendig for å fremme tjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. 2.3 STRAFFEBESTEMMELSE Etter straffeloven 121 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes. Bestemmelsen rammer også taushetsbrudd etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. 3. UNDERTEGNING AV TAUSHETSPLIKTERKLÆRING Taushetsplikterklæring, som undertegnes av arbeidstaker, er i bruk i Drammen kommune, men den er i dag ikke obligatorisk brukt i alle virksomheter. I virksomheter som skoler, sosialtjeneste, barnevern og helse- og omsorgstjenester er taushetserklæring rutine ved ansettelse. Taushetsplikterklæringen er vedlagt et særtrykk av bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven, som arbeidstaker erklærer seg kjent med. Videre forplikter arbeidstaker seg til å bevare taushet om de forhold som er nevnt i reglene om taushetsplikt. Erklæringen opplyser også om at brudd på taushetsplikten kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed ifølge kommunens ansettelses- og arbeidsreglement, og at det etter straffeloven kan være straffbart å bryte taushetsplikten. 3

4 Sosialtjenesten og barneverntjenesten benytter skjema for taushetsplikterklæring som i tillegg innskjerper taushetspliktbestemmelsene i henhold til sosialtjenesteloven og barneverntjenesteloven, ved å henvise til de skjerpede bestemmelsene som følger av disse lovene. VURDERING Den generelle taushetsplikterklæringen som brukes i organisasjonen anses tilfredsstillende (jf. trykt vedlegg). Rådmannen mener at slik erklæring skal kreves undertegnet av alle arbeidstakere i kommunen, og vil sikre at den blir undertegnet samtidig med at arbeidsavtale undertegnes og oppbevares i vedkommendes personalmappe. Den samme erklæringen må også kunne benyttes i kommunale bedrifter m.v. som er underlagt forvaltningslovens og offentlighetslovens bestemmelser. I de virksomhetene som arbeider i forhold til sosialtjenesteloven og barnevernloven, samt personell som er underlagt helsepersonelloven, benyttes fortsatt egne taushetsplikterklæringer som er tilpasset bestemmelsene i det lovverket som disse arbeidstakerne arbeider etter. Generell taushetsplikterklæring bør også kreves av folkevalgte. Erklæringen forutsettes undertegnet når vervet tiltres. Utkast til generell taushetsplikterklæring for folkevalgte, som bygger på erklæringen for ansatte, tilpasses situasjonen som folkevalgt, jf. trykt vedlegg. Skjemaene for disse taushetserklæringene er trykte vedlegg. Eksempler på taushetserklæringer for ansatte i sosial- og barneverntjeneste og helsepersonell er utrykte vedlegg. 4. RUTINER FOR HÅNDTERING AV DOKUMENTER SOM INNEHOLDER TAUSHETSPLIKTBELAGTE OPPLYSNINGER 4.1 ADMINISTRASJONSTJENESTENS DOKUMENTHÅNDTERING Ved journalføring av innkommet post tar administrasjonstjenesten vurderinger i forhold til hvorvidt en sak eller et dokument er offentlig eller skal unntas offentlighet. Ved tvilstilfeller konfereres det med saksbehandler eller kommunens juridiske enhet. Prinsippet om meroffentlighet skal alltid vurderes. Saken eller dokumentet stemples med unntatt offentlighetsstempel. Det opplyses inne i stempelet hvilken paragraf i offentlighetsloven som er grunnlaget. Ved journalføring på Kontor2000 graderes saken med unntatt offentlighet, slik at kun saksbehandler sin avdeling får tilgang til saken/dokumentet. Slik journalføring innebærer at kun generelle og ikke taushetsbelagte opplysninger kommer frem på postlistene. Postlistene kvalitetssikres før de legges ut på internett. Saken/dokumentet overleveres deretter saksbehandler, som plikter å oppbevare taushetsbelagte saker og dokumenter på en forsvarlig måte. Ved avslutning av saken arkiveres den etter prinsippene i gjeldende arkivlov. 4

5 I september 2003 åpner nytt dokumentsenter i rådhuset. Her opprettes kommunens hovedarkiv. Det legges opp til at publikum skal kunne komme hit og få innsyn i saker og dokumenter de er opptatt av. I den forbindelse er det utarbeidet egen rutinebeskrivelse for dokumentsenteret, slik at man sikrer håndteringen av taushetspliktbelagte opplysninger DOKUMENTER TIL POLITISKE UTVALG Ved taushetspliktbelagte saker eller dokumenter til bystyre og formannskap, trykkes disse på rødt papir. Slike sakspapirer sendes kun til faste medlemmer og de varamedlemmer som er innkalt til gjeldende møte. Ved møtets slutt samles disse inn og makuleres. I protokollen fremgår ikke taushetspliktbelagte opplysninger. I øvrige politiske utvalg er det noe ulik praksis på håndteringen av taushetspliktbelagte saker og dokumenter, basert på utvalgets sammensetning og abonnementslister etc. Administrasjonstjenesten vil ta en gjennomgang av disse rutinene og utarbeide et ensartet opplegg. Det innføres en ordning med undertegning av taushetserklæring også for politikere i Drammen. 5. KOMPETANSEOPPBYGGING OG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Å sikre at kommunens ansatte og folkevalgte overholder taushetspliktbestemmelsene, er ikke bare spørsmål om å ha regelverk og rutiner på plass. Minst like viktig er de holdninger til taushetsplikt som er rådende i organisasjonen og den kunnskap om lover og regler på området som er integrert i daglig arbeid og dokumenthåndtering. Rådmannen vil legge stor vekt på å samarbeide med de administrative linjelederne og med de ansattes organisasjoner med sikte på å utvikle formålstjenlige holdninger, som skal være en integrert del av virksomhetenes arbeidsopplegg. Videre vil det bli lagt vekt på at alle ansatte får nødvendig opplæring i gjeldende lover, regler og rutiner for behandling av taushetsbelagte opplysninger. Rådmannen vil sørge for at dette holdnings- og kompetansebyggende arbeidet også følges opp framover gjennom hele organisasjonen. 6. REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER Kommuneloven 40 nr. 5 har følgende ordlyd: "Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling". 5

6 Fra kommentarene til bestemmelsen siteres: "I utgangspunktet gjelder offentlighetslovens innsynsregler også for de folkevalgte. Det er imidlertid antatt at de folkevalgte har en viss innsynsrett ut over det som offentlighetsloven hjemler. Begrunnelsen er det særlige behov de har for å få et best mulig faktagrunnlag for sine avgjørelser og det overordningsforholdet som eksisterer mellom folkevalgte organer og administrasjonen... Et viktig spørsmål er om retten til videregående dokumentinnsyn tilligger organet som sådant, eller om også de enkelte medlemmer av organet har slik innsynsrett. Når det gjelder kommunestyret og fylkestinget, tilligger den overordnede funksjonen organene som sådan, og ikke de enkelte medlemmer. Enkeltmedlemmer har for eksempel ingen kompetanse til å gi instrukser på egen hånd. Hovedregelen antas derfor å være at det er organet som har rett til videregående dokumentinnsyn... Organets innsynsrett må for det første gjelde dokumenter som kan unntas etter offentlighetsloven 5 og 6. For det andre må organet ha en viss adgang til å gjøre seg kjent med opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt, når dette begrunnes med at det er behov for opplysningene som ledd i behandlingen av en konkret sak eller i forbindelse med revisjon eller andre former for kontroll." Taushetsplikt for folkevalgte er utførlig behandlet i veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet, rundskriv H-2112 (utrykt vedlegg). Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet et veiledende normalreglement som kommunestyrene kan bygge på eller legge til grunn for sine vedtak etter 40 nr. 5. Dette normalreglementet er lagt til grunn for forslaget til reglement for bystyret og andre folkevalgte organer i Drammen kommune. Rådmannen tilrår bystyret å vedta dette reglementet: 1. Bystyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Bystyret har som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter, med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. 1.2 Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker og andre folkevalgte organer har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomheter når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 2. Vedtak om innsyn 2.1 6

7 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 2.2 Minst tre medlemmer i bystyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 3. Ordfører har en selvstendig rett til innsyn i alle dokumenter på tilsvarende grunnlag. 2.3 Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker og andre folkevalgte organer kan vedta innsyn for sin bruk i andre organers saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 3. Tidspunkt for rett til innsyn 3.1 Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumenter som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. 3.2 For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn først fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 4. Særregler for innsyn i taushetsbelagte dokumenter mm 4.1 I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Bystyret og andre folkevalgte organer kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningsloven 13b nr. 3 og Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er undergitt taushetsplikt eller unntatt offentlighet etter reglene i offentlighetsloven. Medlemer av folkevalgte organer undertegnertaushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Når en sak behandles for lukkede dører, jf. kommuneloven 31, skal det ikke orienteres eller refereres fra forhandlingene medmindre vedkommende folkevalgte organ bestemmer noe annet. 5. Fremgangsmåten ved krav om innsyn forholdet til administrasjonen 5.1 Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei

8 Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling skal besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l. Dette reglementet trer i kraft straks. 6. Ikrafttreden 7. HØRING Utkastet til denne saken har vært forelagt de ansattes organisasjoner, som ikke har hatt noen merknader. Vedlegg: Trykte vedlegg: Alminnelig skjema for taushetsplikterklæring Utrykte vedlegg: Særskilte taushetsplikterklæringer for ansatte i sosial- og barneverntjenesten Veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet, rundskriv H

9 DRAMMEN KOMMUNE T A U S H E T S E R K L Æ R I N G Jeg er kjent med reglene om taushetsplikt etter forvaltningslovens 13-13f som jeg har fått kopi av. Jeg forplikter meg til å bevare taushet om opplysninger jeg i medhold av min stilling eller tillitsverv får om noens personlige forhold, drifts- eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent. Jeg lover å respektere reglene og forplikter meg til ikke å gi taushetspålagte opplysninger til andre enn dem som har krav på/adgang til å få slike opplysninger i sitt arbeid. Jeg forplikter meg til å oppbevare taushetspålagte dokumenter på en forsvarlig måte på min arbeidsplass. Jeg er klar over at brudd på taushetsplikten ifølge kommunens ansettelses- og arbeidsreglement 16 kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Videre er jeg kjent med at det etter straffeloven kan være straffbart å bryte taushetsplikten. Jeg er klar over at taushetsplikten også gjelder etter at jeg har sluttet i Drammen kommune. Drammen, den... Arbeidstaker Taushetserklæringen er underskrevet i mitt påsyn:... For Drammen kommune Vedlegg: Forvaltningslovens 13-13f 9

10 FORVALTNINGSLOVENS 13-13f 13 (taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. 13a (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse) Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, 2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og 3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 13b (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser) Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, 3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker, 4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, 5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, og 6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltnings-organet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge. 10

11 13c (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt) Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte. Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er undergitt taushetsplikt, om tillintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum. 13d (opplysninger til bruk for forsking) Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter 13. Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår. Disse kan bl.a. gi bestemmelser om hvem som skal ha ansvar for opplysningene og hvem som skal ha adgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om tilintetgjøring av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysningene for øvrig. Kongen kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter denne paragraf. 13e (forskeres taushetsplikt) Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med en forskingsoppgave som et forvaltningsorgan har støttet, godkjent eller gitt opplysninger undergitt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til: 1. opplysninger undergitt taushetsplikt som forskeren får fra et forvaltningsorgan, 2. opplysninger som i forbindelse med forskingsarbeidet er mottatt fra private under taushetsløfte, og 3. opplysninger som gjelder personer som står i et avhengighetsforhold til den instans (skole, sykehus, anstalt, bedrift, offentlig myndighet m.m.)som har formidlet deres kontakt med forskeren. Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for forskingsarbeidet og i samsvar med de vilkår som måtte være fastsatt etter 13d annet ledd. Skal resultater av forskingsarbeidet publiseres eller brukes på annen måte, gjelder 13a nr. 1 og 2 tilsvarende. Brudd på taushetsplikten eller på vilkår etter 13d annet ledd, straffes etter straffelovens 121. Departementet eller vedkommende forvaltningsorgan skal gjøre forskeren og hans medarbeidere kjent med taushetsplikten og straffebestemmelsen, jfr. også 13c første ledd. 13f (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover) Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder 13 til 13e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. 11

12 Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. DRAMMEN KOMMUNE T A U S H E T S E R K L Æ R I N G Jeg er kjent med reglene om taushetsplikt etter forvaltningslovens 13 13f som jeg har fått kopi av. Jeg forplikter meg til å bevare taushet om opplysninger jeg i medhold av mitt tillitsverv får om noens personlige forhold, drifts- eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent. Jeg er kjent med at det etter straffeloven kan være straffbart å bryte taushetsplikten. Jeg er klar over at taushetsplikten også gjelder etter at jeg er gått ut av mitt tillitsverv. Drammen, den... politiker Taushetserklæringen er underskrevet i mitt påsyn:... For Drammen kommune Vedlegg: Forvaltningslovens 13 13f 12