Mandal mars 2011 Om forebygging og bekjempelse av gjenger. Yngve Carlsson, KS

Transkript

1 Mandal mars 2011 Om forebygging og bekjempelse av gjenger Yngve Carlsson, KS

2 Hva fremmer kriminalitet? Hva forebygger og forhindrer kriminalitet? For store spørsmål til 45. min Om gjenger Hvorfor et gjengatferd så problematisk Gjengatferd blant yngre ungdommer MC-gjenger og organisert kriminalitet

3 Mye går bedre enn mange tror : Volden i samfunnet har neppe økt. Anmeldelsene øker, men neppe faktisk vold (ifølge andre undersøkelser). Drapstallet halvert. Ungdomskriminaliteten er lavest på 30 år. Men en må jobbe mye mer for å holde det på et slikt nivå En veldig økning i det kommunale forebyggings- og hjelpeapparatet og politiet Barnevern, hjelpe- og støttetjenester knyttet til skolene. Et stadig sterkere fokus på vold i nære relasjoner Svært god akuttmedisin (konsekvensene blir mindre) En indikator på at forebygging hjelper - men den koster

4 Det viktige er ikke hvordan det er i Norge, men i Mandal Det bildet må dere tegne ut i fra de opplysninger (statistiske og mer kvalitative) dere kan få fra politiet, legevakt, sykehus, ungdomsundersøkelser, publikumsundersøkelser etc. En god kartlegging, et omforent virkelighetsbilde, en god lokal analyse er alltid viktig for å unngå at enkelte hendelser, mediafokusering og tilfeldige utspill styrer kommunens prioriteringer Jf. tidl. ordfører Bjørg Vallevik, Kristiansand: Det kriminalitetsforebyggende arbeidet er for viktig til å være incidentstyrt. Et overordnet råd dere må ta med dere

5 Å holde voldskriminaliteten nede forutsetter fortsatt satsting Vold i nære relasjoner Volden i det offentlige rom i helgene En veldig opphopning av «unødvendig vold» Den er det mulig å gjøre noe med hvis en vil (Mobil- og grenseoverskridende vinningsog voldskriminalitet) Hyperkriminelle unge og kriminelle grupper/gjenger/organisasjoner

6 To endringer som fortjener et fokus 1. Færre unge blir kriminelle, men noen få blir hyperkriminelle og begår en stadig større del av kriminaliteten. Noen få promille står for brorparten av lovbruddene. 11 prosent av unge lovbryterne står for 2/3 av alle lovbrudd Kan være politiregistrert med 100 saker som åring Jf. Kristiansand unge med 500 anmeldte saker. 2 med ran

7 2. Noen kriminelle finner hverandre og danner grupper, gjenger og kriminelle organisasjoner Miljøer med tiltrekningskraft: Sterkt sosialt fellesskap dvs. kameratskap. Man opplever å bli tatt vare på Attraktivt luksusforbruk (eks. A- og B-gjengen) Deltakerne framstår som vellykkede, rause og spandable Attraktiv livsstil (MC-gjengene). Realiserer noen mandighetsverdier (fysisk sterk, må kunne mekke) som har stått sterkt i både proletære og rurale miljøer. Reaksjon på et konkurransesamfunn hvor skoleprestasjoner teller stadig mer, og hvor kvinnene er mer selvstendige og inntar samfunnets posisjoner. Ofte god tilgang på damer som er lite intellektuelt krevende, underkastende og villige.

8 Det problematiske ved slike strukturer er at den individuelle kriminaliteten forsterkes Vold og kriminalitet gir status internt. Vise seg for hverandre gjennom kriminelt vågemot Dehumaniserer ofrene kriminaliteten framstår som rettferdig Jfr. Barneran («rik pappagutt» som fortjente det) Nynazister i Kr.sand 2001: En jævla svarting som fortjente det Kriminelle grupper kommer ofte i konflikt med hverandre Om markeder Om ære Et veldig voldspotensiale i konfliktene A mot B-gjengen: 6-7 drap Store nordiske rockerkrigen: 12 drap Danmark : 8-9 drap og et hundretalls skyteepisoder mellom HA/AK81 og innvandrerbander En æreskodeks og fellesskap som mange er villig til å ofre sitt liv for

9 DK: En av de aller største risikofaktorene er om det faktisk finnes en «bande» eller rockergruppe i lokalsamfunnet (Klement m.fl. 2010) Den enkeltes kriminalitet stiger etter innlemmelse i en slik gruppe: Narkotika: 100% Brudd på våpenlov: 72% Voldsforbrydelser: 72% Vinning: 0 Væksten i kriminalitet er særlig stor blant medlemmer av Hells Angels og AK81 «Dette er da også den væsentligste årsag til at forebygge og bekæmpe en fortsatt rekruttering til disse grupper»

10 Norske opplysninger (jf. St.meld. 7) 260 medlemmer og prøvemedlemmer i Norge: 2/3 er straffedømt. Noen for svært alvorlig volds og narkotikakriminalitet. En aktiv nyrekruttering via offisielle støttegrupper: HA: AK81. Bandidos: Support x-teams En rekrutterer inn i stor grad kriminelt belastet ungdom som ikke nødvendigvis deler MC-kulturen, men som kan begå kriminalitet (volds og vinning) som kan være viktig for de etablerte medlemmer. «De blir lydige redskaper for klubben» 1%-begrepet: En stiller seg utenfor loven spesielt når det gjelder å straffe eksternt og internt: En hevnlogikk som når den er koblet med en klar æreskultur - som lett kommer ut av kontroll og ende opp i svært blodige voldsspiraler Som i Norge før sorenskriveren og domstolene kom ut til folk og fikk tatt konfliktene fra dem Samtidig må en være klar over at ikke alle som deltar i MC-klubbene er kriminelle. En del trekker nok dit pga. kulturen og fellesskapet (alene)

11 En avstand mellom klubben og den faktiske kriminalitet Danmark (Klement m.fl. 2010): Individuelt utført eller maks 2-3 personer - ofte utenfor organisasjonen Kripos: Bevisst strategi : Kriminaliteten utføres av personer i supportermiljøene eller i andre kriminelle grupper. Enprosentmedlemmene fungerer som bakmenn De overlater «The dirty jobs» til andre Klubbene selv: Vi er ikke en kriminell MC-klubb og er ikke ansvarlig for hva våre medlemmer gjør som privatpersoner. En strategi de har lykkes med. sammen med arrangementer hvor de forsøker å fremstå som «godslige» gode borgere

12 Hva slags kriminalitet Innførsel og salg av hasj, amfetamin,kokain Kripos: Det antas at det internasjonale nettverket til klubben spiller en stor rolle ved innførsler Utbyttet investeres i finansmarkedet (men ingen norsk gruppe dømt for hvitvasking) Vold og trusler En voldsaura hvor de har troverdighet til å tvinge folk til ønsket atferd Eks. Stiller i full uniform i retten Svært effektive topedoer. Kan være legitime fordringer som er videresolgt til en 1%- klubb

13 Det største voldspotensialet: Konflikter til andre kriminelle grupper om makt eller markedet En klar æreskodeks og en sterk lojalitet Æreskodeksen er ikke bare noe en finner i førmoderne eller svake stater uten et fungerende politi og rettsystem (eks. Sør Italia) eller i Amerikanske sør-stater (Nisbet): Men like mye i kriminelle gjenger og organisasjoner. Æreskodeksen - «The code of honor» - at fornærmelser skal hevnes for å gjenopprette ens troverdighet og ære er sterkt voldsfremmende. Kan ramme blindt:

14

15

16 Mandal en liten by skal mye til for at det dannes flere lokale kriminelle strukturer Neppe mange nok innvandrere? Eller? 4% av 15000= 600 (10-20 unge pr. årskull 5-10 menn alder år). De færreste blir kriminelle Mange nok utsatte unge med norsk bakgrunn Opphopning av individuelle risikofaktorer (AHDD, heftig temperament, dårlig intellektuell utrustning) Med en tung sosial arv (omsorgssvikt, fattige unge mødre) Som mislykkes på skolen og har små forhåpninger om å lykkes i et norsk konkurransesamfunn Har man en etablert gjeng eller kriminelt Mc-miljø, vil det være attraktivt og det vil akselerere den individuuelle kriminaliteten

17 Strategier for å forebygge og bekjempe voldelige «grupper» 1. Begrense rekruttering Langsiktig forebygging/kortsiktig inngripen 2. Redusere gevinstene («Al Caponemetoden») 3. Incapasitere: Frata våpen, nøytralisere ledere 4. Øke kostnadene («gjøre livet surt») 5. Bygge normative barrierer 6. Avverge planlagte aksjoner 7. Stimulere «exit» 8. Redusere skadevirkninger

18 1. Begrense rekruttering: a). De store grep Primærforebyggende: En god barnehage, skole, meningsfull fritid En god skole som får med seg de fleste er klart kriminalitetsforebyggende (jf. Oslo og Drammen) En skole som ikke støter ut ressursfattige ungdommer, men bygger dem opp Reduserer man underklassen, reduserer man også grunnlaget for gjengene Gode fritidsopplevelser for fattige barn/unge hvor de kan bli vinnere Danmark: Mange fattige unge med unge mødre i rockermiljøene Sekundærforebyggende rette mot risikogrupper. Helsesøster, sosiallærere, barnevern Hvor nødvendig informasjon og meldinger flyter (eks. til barnevernet)

19 Tertiærforebyggende. Rettet mot de «ugripelige unge» som allerede har utviklet et kriminalitetsproblem (og ofte et rusproblem) Skreddersydde tiltak tilpasset den enkelte En dypere relasjon og omsorg fra en eller få hjelpere (ikke ulike) Ris bak speilet «dømt» til utdanning, arbeid, behandling, positiv fritid for å øke motivasjonen Oppfølgingsteam. Påtalejuristen som nøkkelperson Koordinere ressurser mellom virksomheter. Nødvendig fordi apparatet er så omfattende (Fengsel hjelper ikke, og institusjoner «griper ikke»)

20 Mandal gjør mye fornuftig: Eks. Arbeidet til kjernegruppene: Et systematisk arbeid i skjæringsfeltet mellom det sekundær- og tertiærforebyggende. Tett oppfølging av ungdommer og foreldre Koordinert mellom kommunale virksomheter og lokalt politi Ungdomskontrakter (jf. Oppfølgingsteam) Natteravner Sommerjobbtiltak (mulighet for legale penger) Spesielt viktig for fattige barn med enslige mødre Dette er det viktigste rekrutterinsggrunnlaget for Mc-klubbene

21 1b. Begrense rekruttering. Kortsiktig inngripen Mål: Avbryte en rekrutteringsprosess så tidlig som mulig. Forhindre at personer begår handlinger som knytter dem tettere til det kriminelle miljøet Virkemidler: Forebyggende samtaler, advarsler, mobilisere familie/venner som kan påvirke i riktig retning, rask strafferettslig reaksjon (uten at de må sone i fengsel)mot unge som begår kriminalitet i egenskap av å være prospect. Bekymringssamtalen (hos politiet): Den unge som er på vei inn i en negativ gruppe eller miljø innkalles til en samtale (m. foreldre) hos politiet En gjør den unge og foreldrene bevisst på konsekvensene av uheldige valg En mobiliserer foreldrenes innsats og evt. fra det øvrige kommunale apparatet Informasjon i skolene: Om kostandene over tid ved å delta i tette kriminelle fellesskap Paranaoid, venner dør.. Men slik informasjon kan slå begge veier. Kan også gjøre miljøene spennende. Krever gjennomtenkt invormasjon

22 II. Redusere gevinstene ved kriminalitet Gjøre bandelivet mindre attraktivt. Redusere forbildefunksjonen Innvandrerbander: Bandelivet er attraktivt fordi det gir muligheter for en livsstil som ellers ville ha vært uoppnåelig «Konger på byen» Anseelse og respekt. Seksuelle belønninger. Damer MC-klubbene: Krever penger til dyre motorsykler og til livsstilen Al-Caponemetoden Inndragning av kriminelt utbytte, penger, leiligheter, biler, motorsykler Gjør den ønskede og synlige (og forbildeaktige) livsstil vanskelig Hva er en rocker uten sin sykkel. Hva er et bandemedlem uten sin BMW eller penger.

23 III. Inkapacitere Frata kriminelle aktører kapasiteten til å gjennomføre kriminelle handlinger og utøve uformell ledelse i et voldelig gruppe eller bande Aktør: Politi, rettsvesen, fengselsvesen Virkemidler. Ransaking og beslaglegging av våpen Fengsling - dvs. en må ha grunnlag for en fengselsdom Nøytralisere ledere: Bander med en uformell struktur er ofte avhengig av uformelle ledere. Hvis en incapasiterer uformelle ledere vil gruppen lettere bryte sammen (Sarnecki 2001) særlig hvis medløperne utsettes for positive og integrerende tiltak Ulemper: Uformelle ledere kobler seg til nye nettverk i fengsel Virker neppe på godt organiserte grupper Ledere fortsetter sin funksjon i fengsel

24 IV. Øke kostnadene ved å delta i bande eller rockerklubb Gjøre livet utrivelig. Vise deltakere at de ikke kan stille seg utenfor loven En streng og konsekvent bruk av plan- og bygningslov for å vanskeliggjøre bygging og bruk av klubbhus/festninger Kontrollere at alkohollovens skjenkebestemmelser følges ved arrangementer Hyppig ransaking etter kniver, våpen og narkotika Fordel: Kan få enkelte deltakere til å trekke seg ut fordi kostnadene blir for store. Kan få en klubb til å flytte Ulempe: En flytter problemet til nabokommunen. Så må evt. de gjøre det samme og så kan en håpe at klubben/gruppen mister medlemmer etter hvert.

25 V. Bygge normative barriærer mot deltakelse i bander etc. Undergrave legitimitet. Rocker-gruppene er ikke «gode kriminelle» Virkemidler: Offentlige uttalelser, holdnings-markeringer, mediedekning, debatt og andre ytringer.kommune vil med dette signalisere at kommunen tar problemet med organisert kriminalitet og 1 % MC-klubbene meget alvorlig. kommune vil bekjempe disse klubbene med alle lovlige midler og ønsker at hele lokalsamfunnet, inkludert næringslivet og hele det sivile samfunn, stiller opp i kampen mot disse for å skape et trygt lokalsamfunn... kommune erklærer all form for organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-klubber for uønsket i kommunen. Fordeler: Virkemidler er demokratiske, lite repressive og relativt ukontroversielle. Lave kostnader. Ulemper og bivirkninger: Holdningskampanjer kan fremstå som et lettvint virkemiddel og som propaganda. Kan bidra til stigmatisering, sosial utstøting og kriminalisering.

26 VI. Avverging av voldsaksjoner og andre kriminelle handlinger Hindre gjennomføring ved å oppdage planlagte aksjoner i forkant Virkemiddel: Spaning, avlytting, informanter, infiltrasjon og andre skjulte metoder Arrestasjoner eller uroing i forkant Tidlig intervensjon med dialog og advarsel. Bekymringssamtaler Kontroller og ransaking av personer, kjøretøy og klubblokaler Beslag av våpen og eksplosiver Informasjonsdeling mellom ulike etater og informasjon til publikum Fordeler: Målrettet og konkret, redder liv, reduserer lidelser Kan bryte en potensiell voldsspiral og opptrapping Begrensninger og bivirkninger: Overvåkning og arrestasjoner kan ramme uskyldige Stigmatisering Jf. Svensk og dansk politis avverging av terroraksjon mot Jyllandsposten

27 VII. Stimulere «exit» Virkemidler: Benytte etablert prosedyre for å slutte i good standing, Vitnebeskyttelse for de som slutter i bad standing, Jobbtilbud, påvirkning fra kjærester Mentorer som kan motivere til utdanning, arbeid Exit-prosjekter/Aussteigerprogramme kontakt med andre i samme situasjon, tilkobling til nye nettverk Fordeler: Redusere bandenes størrelse. Kan bringe banden under en kritisk masse Begrensninger og bivirkninger: Rockere som slutter in bad standing blir ofte utsatt for alvorlige represalier Noen avhoppere går over i annen kriminell virksomhet

28 VIII. Redusere skadevirkninger gjennom intervensjoner som er planlagt, forberedt og trent før en krisehendelse eller skade oppstår Voldelige sammenstøt, øket kriminalitet, generell frykt, korrupsjon, redusert omdømme for kommune eller lokalsamfunn Aktører: Politi, brannvesen, helsevesen, kommune, frivillige organisasjoner, media Målgruppe: Ofrene for MC-kriminalitet enkeltpersoner, utsatte grupper og lokalsamfunnet som helhet Virkemidler: Krisehåndtering, beskyttelse og støtte til ofte Fordeler: Reduserer frykt blant ofrene og publikum, gjenoppretter trygghet i lokalsamfunnet (Jf. Drammen 1997) Ulemper og begrensninger: Svak (krise)håndtering undergraver trygghet og tillit til lokale myndigheter

29 Kan ikke gjøre alt dette? Hva en bør gjøre avhenger selvsagt helt av den lokale situasjon og analyse Den norske kommune er blant det mest ressurssterke i verden Har evne til å gjøre mye Men har også annen kriminalitet en skal forebygge Og en rekke andre oppgaver som krever ressurser og hvor oppgavene løper foran ressursene Kommunene må prioritere og forsøke å anvende virkemidler der hvor de har størst sjanse til å virke En får aldri et antiseptisk samfunn uten kriminelle grupper men en har mulighet til å holde dette på et nivå de fleste kan leve med! Lykke til