135 millioner til klimaomstilling i samfunnet -generelt om utlysningen. Programkoordinator Gørill Kristiansen

Transkript

1 135 millioner til klimaomstilling i samfunnet -generelt om utlysningen Programkoordinator Gørill Kristiansen

2 NORKLIMA vektlegger kommunikasjon i avslutningen Stor klimakonferanse oktober 2013 Klimaendringer i Norge - forskernes forklaringer Knut Alfsen, Dag Hessen, Eystein Jansen. TV serie, kombinasjon underholdning/fag

3 135 millioner til Forskerprosjekter, FP Generell tematisk ramme (80) FP med kinesiske partnere (15) FP med indiske partnere (15) Folkets klimaforskning (10) Kompetanseprosjekter i næringslivet, KPN (15) Samarbeid med NORGLOBAL (beløp ikke satt)

4 Nytt: Folkets klimaforskning (og KPN) Folkets klimaforskning er en pilot for å teste et nytt konsept Formål: Øke interessen for klimaforskning Store spørsmål, ikke nødvendig å dekke hele bredden Kommunikasjonsdelen av prosjektet vektlegges spesielt

5 Typiske spørsmål Hva betyr formuleringen: «er rettet mot prosjekter med hovedvekt på samfunnsvitenskap og humaniora»? Hva er strategisk beløpsstørrelse? Kan man søke flere deler av utlysningen i samme prosjekt?

6 Kompetanseprosjekter for næringslivet i ENERGIX Arnhild Wartiainen Energiavdelingen

7 Innhold Hva er et kompetanseprosjekt for næringslivet? Kort om ENERGIX programmet Om samfunnsvitenskapelige kompetanseprosjekter for næringslivet i ENERGIX

8 Kompetanseprosjekt for næringslivet Bidrar til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet i Norge. Næringslivet må bidra med kontantfinansiering som dekker minst 20 % av kostnaden for prosjektet En forskningsinstitusjon må stå som søker. Forskerprosjekt Bidra til vitenskapelig fornyelse og utvikling av ny kunnskap om relevante problemstillinger i samfunnet. Alle relevante prosjektkostnader dekkes av Forskningsrådet. En forskningsinstitusjon må stå som søker

9 Vurderingskriteriene er ulike Kompetanseprosjekter for næringslivet Forskningsgrad Vitenskapelig kvalitet prosjektleder og prosjektgruppen Gjennomføringsplan og ressursbehov Nasjonal kompetanseoppbygging Næringsmessig relevans Strategisk forankring og betydning Brukermedvirkning Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Dokumentkvalitet Internasjonalt samarbeid Formidling og kommunikasjon Relevans i forhold til utlysningen Samlet vurdering fra fageksperten/panelet Forskerprosjekter Vitenskapelig kvalitet Prosjektleder og prosjektgruppen Gjennomføringsplan og ressursbehov Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Formidling og kommunikasjon Relevans i forhold til utlysningen Samlet vurdering fra fageksperten/panelet

10 ENERGIX Stort program for energiforskning ENERGIX skal støtte en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet for å kunne møte økt tilgang av ny fornybar energi, økt effektivisering, økt fleksibilitet og tettere integrasjon mot Europa.

11 Fordeling av de største prosjekttypene i 2013 Brukermedvirkning øker relevansen av forskningen for næringslivet. Dette er viktig i et næringsrettet program som Energix

12 For samfunnsvitenskap endres sammensetningen Større andel forskerprosjekter for å sikre et objektivt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og forvaltning Brukerinvolvering gjennom kompetanseprosjektene øker relevansen av forskningen

13 Tittel Prosjektansvarlig Samarbeidspartnere (finansielle) Electricity Demand Knowledge SINTEF ENERGI Enova, NVE Modelling and forecasting risk in electricity, carbon and related energy markets (Oil, Gas, Coal) Towards carbon neutral settlements. Processes, concept development and implementation Transport and Environment - Measures and Policies Regional effects of energy policy Linking global and regional energy Strategies (LINKS) Investment in renewable electricity under climate policy uncertainty (PURELEC) Investment under uncertainty: EU renewable energy and climate policies beyond 2020 NTNU NTNU TØI SINTEF TEKNOLOGI OG SAMFUNN SINTEF ENERGI NTNU Eidsiva Energi, Tafjord Kraft Trondheim by, TOBB, Trondheim Energi Ruter AS, Vegdirektoratet, Scania Norge, NAF, NorWAY Bussekspress, Schenker AS, NSB, Transportbedriftenes landsforening, Jernbaneverket, Akershus fylkeskommune, Framtidens byer, Vestregionen Enova, Nord-Trøndelag Energiverk, Sør-Trøndelag fylkeskommune, NVE, Trønderenergi nett, Trønderenergi kraft, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Norland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Trønderenergi AS, The Joint Global Change Research Institute (JGCRI), University of Maryland Center for Integrative Environmental Research (UMD CIER), Hydro Agder Energi, NVE, Enova, Nord-Trøndelag energiverk, Energi Norge NTNU NVE, Enova, Statnett, Energi Norge, Norsk Hydro (?)

14 Eksempler og erfaringer fra samfunnsvitenskapelige KPNer Kristin Linnerud økonom og forsker ved CICERO

15 KPN kraftsektoren Prosjekt Tema Type Program CELECT ( ) ICEPS ( ) Klimaendringer & tilbud/etterspørsel Klimapolitikk & tilbud/etterspørsel Forsker KPN NORKLIMA RENERGI

16 KPN kraftsektoren Prosjekt Tema Type Program CELECT ( ) ICEPS ( ) PURELEC ( ) RISKY-RES ( ) Klimaendringer & tilbud/etterspørsel Klimapolitikk & tilbud/etterspørsel Klimapolitisk usikkerhet & investeringer Klimapolitisk usikkerhet & investeringer Forsker KPN KPN KPN NORKLIMA RENERGI RENERGI ENERGIX

17 KPN utslippsreduksjon: Hvem bør være med? Nærings -liv Offentlig sektor Husholdninger NGO natur, miljø, klima Ny teknologi Endret atferd Redusert forbruk

18 KPN utslippsreduksjon: Hvem bør være med? Ny teknologi Endret atferd Redusert forbruk Nærings -liv Offentlig sektor Husholdninger X X X X X X X X X X X X NGO natur, miljø, klima Bør stimulere alle type løsninger (rader) og ivareta alle interessenters interesser (kolonner)

19 KPN utslippsreduksjon: Hvem vil/kan betale? Nærings -liv Offentlig sektor Husholdninger NGO natur, miljø, klima Ny teknologi Endret atferd Redusert forbruk

20 KPN utslippsreduksjon: Hvem vil/kan betale? Nærings -liv Offentlig sektor Husholdninger NGO natur, miljø, klima Ny teknologi X X Endret atferd (X) X Redusert forbruk (X) KPN kan gi skjevheter i hva det forskes på og for hvem

21 Motivasjon KPN En forsker vil ha med interessenter fordi: sikrer relevante problemstillinger sikrer at vi bruker realistiske forutsetninger hjelper oss å tolke empiriske funn spiller djevelens advokat: so what! En interessent vil være med fordi: styrker fagfeltet (kompetanse/rekruttering) møteplass for aktører som påvirker politikken møter dyktige studenter (rekruttering)

22 Utfordringer Forskere: Vil publisere og utdanne PhD/Postdoc Bruker avanserte teorier/metoder/begreper Interessenter: Vil bedre sin verdiskapning/situasjon Har bedre innsikt i virkelige problemstillinger

23 Hvordan vi jobber Det skal være interessant, krevende og gøy 1-2 møter per år + seminar Todelt workshop: dialogdag+forskerdag Dialogdag: Begge parter deltar med forberedte innlegg Fokus på: valg av problemstillinger, forutsetninger, tolkning resultater, implikasjoner Inkluderer folk utenfor prosjektet

24 Søknadsprosessen (PURELEC) Tidspunkt jan-feb 2009 Handling Jeg tar kontakt med NTNU om mulig ide

25 Søknadsprosessen (PURELEC) Tidspunkt jan-feb 2009 Handling Jeg tar kontakt med NTNU om mulig ide feb-sep 2009 Prosjektide ferdigstilles, akademiske partnere skaffes og ekspertgruppe dannes

26 Søknadsprosessen (PURELEC) Tidspunkt jan-feb 2009 Handling Jeg tar kontakt med NTNU om mulig ide feb-sep 2009 Prosjektide ferdigstilles, akademiske partnere skaffes og ekspertgruppe dannes Sep 2009 Forskersøknad sendes RENERGI

27 Søknadsprosessen (PURELEC) Tidspunkt jan-feb 2009 Handling Jeg tar kontakt med NTNU om mulig ide feb-sep 2009 Prosjektide ferdigstilles, akademiske partnere skaffes og ekspertgruppe dannes Sep 2009 Forskersøknad sendes RENERGI Dec 2009 Forskningsrådet sier ja, men ber om KPN

28 Søknadsprosessen (PURELEC) Tidspunkt jan-feb 2009 Handling Jeg tar kontakt med NTNU om mulig ide feb-sep 2009 Prosjektide ferdigstilles, akademiske partnere skaffes og ekspertgruppe dannes Sep 2009 Forskersøknad sendes RENERGI Dec 2009 Forskningsrådet sier ja, men ber om KPN Dec-juli 2010 Flere i ekspertgruppa sier nei til finansiering, nye interessenter må skaffes

29 Søknadsprosessen (PURELEC) Tidspunkt jan-feb 2009 Handling Jeg tar kontakt med NTNU om mulig ide feb-sep 2009 Prosjektide ferdigstilles, akademiske partnere skaffes og ekspertgruppe dannes Sep 2009 Forskersøknad sendes RENERGI Dec 2009 Forskningsrådet sier ja, men ber om KPN Dec-juli 2010 August 2010 Flere i ekspertgruppa sier nei til finansiering, nye interessenter må skaffes Prosjektet aksepteres og startes opp

30 Noen råd til søker 1. Arbeid med søknaden må prioriteres 2. Ha oversikt over tidspunkt for budsjettprosessen 3. Møte mellom toppledelsene kan være viktig 4. Sett deg i deres situasjon 5. Bygg nettverk over tid/marker deg 6. Tenk kommunikasjon 7. Bruk FME viss du kan 8. Tid er også penger 9. Inkluder offentlige aktører 10. Inkluder universiteter/høgskoler 11. Regionale forskere: bruk regionale aktører 12. Les programmet

31 Noen råd til Forskningsrådet KPN fører til en systematisk prioritering av en type prosjekter og en type interessenter. Et viktig og enkelt tiltak er å inkludere offentlige aktører som finansiører. Også andre modeller enn betaling bør vurderes

32 135 millioner til klimaomstilling i samfunnet -om søknadsbehandlingen Programkoordinator Gørill Kristiansen

33 Søknadsbehandlingens faser - administrasjonens Forbehandling Formalia, relevans, avvise? Skaffe eksperter. Så langt forespurt 125, mest samfunnsvitere. Flere blir kontaktet etter søknadsfristen. Vi trenger 5-7 paneler, 4-6 eksperter per panel mest vanlig, evt. også «virtuelle paneler» Sortering/gruppering slik at panelene «dekker» sine søknader

34 Søknadsbehandlingens faser: Panelenes behandling ( januar) Hvert panel har søknader Hver søknad har sine talspersoner (1. og 2. ekspert) Skriver konsensusvurdering ut fra forhåndslagd versjon Rangering. Denne gang to lister, en for KPN og en for FP Inkluderer spesielle kommentarer/beskjeder til programstyret (for eksempel markering av nyskapende prosjekter, budsjettkommentarer)

35 Søknadsbehandlingens faser: administrasjonen lager innstilling Forbereder programstyret Forberedende saker (eks. karakter <5 ) Avklare habilitet, evt. skaffe settemedlemmer Fletter sammen panelenes rangeringslister til to rangeringer (FP og KPN) - og sorterer Kina, India, Folkets klimaforskning fra FP rangering. Bruker panelenes rangering, hovedkarakter og delkarakterer og vektlegger særlig: vitenskapelig kvalitet, relevans og gjennomføringsplan og ressursbehov (se oppdatert utlysning)

36 Søknadsbehandlingens faser: administrasjonen lager innstilling, forts. Spesielle forhold og delkriterier (nyskapende, omfang og kvalitet på India/Kinasamarbeid, kommunikasjon under Folkets klimaforskning) Bruker også: «Under ellers like forhold» (balansert portefølje, rekruttering, unge prosjektledere, kvinnelige prosjektledere, koblinger til internasjonale programmer)

37 Søknadsbehandlingens faser: Programstyremøtet Ferdig innstilling fra administrasjonen, + søknadsbøker, panelenes evalueringer og rangering m.m. Særlig diskusjon rundt «gråsone» Programstyrets rolle er strategisk (fagpersonene oftest inhabile) Handlingsrom: Plukke opp nyskapende/originale Balansert og bred portefølje Diskutere administrasjonens vurderinger Kan underkjenne ekspertuttalelse (ikke brukt i NORKLIMA)

38

39 How statistics contributes to the prediction of effects of climate change Arnoldo Frigessi

40 Arnoldo Frigessi (UiO & NR) Ida Scheel (UiO) Egil Ferkingstad (NR) Ola Haug (NR) Elisabeth Orskaug (NR) Elisabeth Meze-Hauken (Gjensidige) Elisabeth Nyeggen (Gjensidige) Mikkel Hinnerichsen (Gjensidige) Peter Guttorp (U Seattle) Douglas Maraun (U Kiel) Jan E Haugen (met.no) Morten Ø Køltzow (met.no) Ole Einar Tveito (met.no) Funding: NORKLIMA ( ) Insuring Future Climate Change (IFCC)

41 2000

42 2005

43 2005: Hurricane Katrina USA insurance losses from catastrophic events rose 17 times between 1960 and 1990, inflation adjusted. Much more than GDP. Katrina: $15.5 billion insurance losses. 11 insurance companies went bankrupt. Today: difficult to insure property in 5 US states. Sandy: $ 20 billion insurance losses

44

45

46

47

48

49 Understand the insurance business in the climate change perspective. Weather related losses are rising at 2-4 percent a year. At the same time, the need for insurance against climatic hazards will rise strongly in the coming decade. Problems for traditional business operations: Because of the dynamic nature of the climate risk, history-based risk assessment will fail. Using historical data to set prices, can lead to an error of 25% of claim values. Focus is to manage the risks in the portfolios of each insurance company, not in an historical context but against a perspective of what can be expected in a warmer world. Premiums will inevitably rise if the severity and frequency of natural disasters escalate as predicted. Also banks will need to review their credit assessment models to take explicit account of the risk of this exposure to weather in their clients' businesses. Asset management: climate change is not only an issue of socially responsible investment [SRI] but a core risk. How to take this risk into account when making investment decisions on behalf of clients.

50 Insurance losses Future losses 1997 Weather 2008 Future weather Future Regression! Assumptions: Future effect of weather on buildings the same as today (technology, engineering, materials, knowledge kept constant) It is possible to hand-make modifications of the regression coefficients The exposure can be adapted

51 Insurance losses Future losses 1997 Weather 2008 Future weather DOWNSCALING Hindcast climate Future climate GCM Statistically calibrated dynamic downscaling How reliable is the DOWNSCALING? We check on the past! Answer: Not sufficiently precise, especially for strong precipitations.

52 Insurance losses Weather g

53 Weather data Produced by the Norwegian Meteorological Institute and Norwegian Water Resources and Energy Directorate Daily values per municipality (KOMMUNER)

54 Insurance data Claims from damages to buildings related to weather. 12 years of data ( ); we use 11 years for model estimation and reserve to 2001 to check predictions. Spatial resolution: ~400 municipalities (KOMUNER) Variables, daily Number of claims Number of policies = building insured (exposure)

55 Bayesian GLM with MCMC

56 Where is rain a key factor for claims?

57 Where is drainage a key factor for claims?... is very strong in south east Norway, just off from the coast, and for most municipalities below the mountains.

58 Black: predictive distribution of number of claims given actual weather Oslo Red: Actual number of claims Bergen

59 Future weather Future DOWNSCALING Hindcast climate Future climate GCM DOWNSCALING: How good is it to project GCMs into the needed spatial scale?

60 Test data, precip Top 0.95 quantile Not-calibrated: seldom equal DS-calibrated: mostly equal

61 c=cell, t=day x ct is dera40 z ct is DS calibration Split the range of x ct into B bins B=20 quantiles of all Norway

62 Three different scenario data sets. Expected yearly increase in precipitations in Norway according to the Norwegian report "Klima i Norge 2100" : + 5% (low scenario) + 18% (medium) + 30% (worst case)

63 claims + 75% rain + 5%

64 rain + 18% claims + 140%

65 DN 2009

66 One regression per municipality per season Different weather covariates important for claims in each municipality Variable selection per municipality Some municipality with many insured buildings, some very few Many zeros! (= number of claims in a day in a municipality) Different effect of weather if (a) no claims (b) given claims, their number We expect the selected variables to be spatially smooth: neighbouring municipalities have similar weather, and similar material & building techniques This allows to borrow strength between neighbouring municipalities Bayesian approach, allows precise estimation of uncertainty

67 BLACK where claims will increase by at least 50%, with prob > % + 300%

68 NORADAPT: Community Adaptation and Vulnerability in Norway. Eksempel på medvirkning fra offentlig sektor i NORKLIMA-prosjekt Grete K. Hovelsrud, Nordlandforskning og CICERO senter for klimaforskning NFR- KLIMAFORSK informasjonsmøte, Ciens 27. august, 2013.

69 Dagens innlegg Litt om prosjektet og funnene Refleksjoner rundt erfaringene i etterpåklokskapens lys

70 Vi startet med noen overordnede målsetninger Hva hemmer og fremmer effektivt arbeid med klimatilpasning i norske kommuner Hvordan henger klimaendringer sammen med samfunnsendringer generelt Hvordan påvirker sammenhenger kommuners tilpasningskapasitet Hvordan utvikle tilpasningsstrategier til fremtidige endringer (klima og samfunn)

71 og forskningsspørsmål Hvordan er kommunens evne til å håndtere endring kombinert klima samfunn? (sårbarhet) Hvordan vil disse forholdene endre seg over de neste 25 år? Hva slags tilpasningsstrategier finnes allerede?

72 Begreper Planlagt vs reaktiv tilpasning Klimatilpasning som tilpasning til ekstreme værhendelser og havnivåstigning Tilpasning til endringer i ressursgrunnlag for primærnæringer (landbruk, fiske) Indirekte konsekvenser (klimaflyktninger, matvaresikkerhet) G.K. Hovelsrud Photos Statoil

73 Hvem var med?

74 Åtte ulike kommuner: Hvordan valgt? Kilde: CICERO Rapport 2012:1

75 Metode og tilnærming Identifisere lokale perspektiver og behov møter med nøkkelpersoner, diskusjoner, litteratur Definering av kommunenes fokus i samarbeid med forskere gruppemøter og dialog Nedskalering av lokalt definerte klimaelementer parallelt med diskusjoner om andre utfordringer Utvikling av samfunnsscenarioer - dialog Intervju-undersøkelser med nøkkelpersoner Basert på resultater og datainnspill en vurdering av kommunens egen sårbarhet og tilpasningsbehov

76 Utvikling av nedskalerte klimaframskrivinger gjennom tverrfaglig samarbeid 2) ØNSKELISTER Met.no CICERO 3) MULIGE NEDSKALERTE FRAMSKRIVINGER 1) MØTER 4) BESTILLING AV NEDSKALERINGER 5) LEVERING AV PROJEKSJONER 6) TOLKNINGER AV FRAMSKRIVINGENE KOMMUNENE

77 Klimaprojeksjoner er abstrakte??? Maximum 1-døgnsnedbør, Vardø Nedbør, mm MAX 5 M5 Lineær (MAX)

78 Vi fikk skreddersydde nedskalerte klimaprojeksjoner Metode emprisk og statistisk (ikke spør noe mer utover det) 30 detaljerte og lokalt nedskalerte projeksjoner for på 1x1km antall dager C fryse-tine nedbør fordeling snø, sludd, regn, vekstsesong/varmesum, sjøtemp Lokale sesongmessige endringer Framskrivinger av noen høyst relevante klimaelementer ikke mulig per i dag vind, solforhold, timesverdier for nedbør Vår Sommer Høst Vinter

79 Og prøvde oss på samfunnscenarier Hvilket framtidig samfunn skal tilpasses klimaendringer? Et scenarie pr kommune. Utarbeidet i samarbeid med planleggere i kommunene Utgangspunkt for refleksjon, ikke politikkutforming. Av stor interesse for kommunene. Har så langt vist seg krevende å koble mot klimasårbarhetsanalyser.

80 Forskerinnspill Diskusjoner om tilpasningsstrategier generelt og om forskjellen på utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning Nedskalerte framskrivninger av de mest relevante klimaelementer - definert lokalt Samfunnsøkonomiske scenarier (brede fortellinger rundt noen gitte forhold)

81 Data 20 omfattende intervjuer fra åtte kommuner Tre årlige spørreundersøkelser for kartlegging av status & framgang i sårbarhetsanalysene og utvikling av tilpasningsstrategier 1-3 årlige besøk i hver kommune Rapporter fra tre workshopper (1-3 rep fra hver kommune tilstede) Tilgjengelig litteratur

82 Fire hoveddrivere av klimatilpasning 1. Ildsjeler 2. Ekstreme hendelser som gir fokus 3. Observasjoner av virkelige hendelser 4. Gjennom kontakt og samarbeid med forskere

83 Kilde: Hovelsrud, Dannevig & Rauken 2013

84

85 Mye samfunnsrelevant lærdom Store forskjeller mellom kommunene i tilgangen på ressurser til å arbeide med klimatilpasning. De små kommunene har minst ressurser, men kan lettere utnytte lokal kunnskap og komme med inngrep i lokale sektorinteresser. Små og mellomstore kommuner har mindre kapasitet til å stable på beina planer og tiltak for klimatilpasning. Og det er ofte disse kommunene som har de store klimatilpasningsutfordringene. Helt klart at klimasårbarheten henger sammen med hvordan samfunnet takler andre endringer.

86 Tilnærming (bottom-up) Personlig kontakt Lokal detaljforståelse Relevans og anvendelse Viktig for interesse og deltagelse Ser konkrete resultater Høyt kunnskapsnivå Samarbeid på tvers av fagdisipliner Fleksibilitet (fra forskernes side) Kapasitet Informasjon og verktøy for oppfølging Ildsjeler Nasjonale signaler

87 Takk for oppmerksomheten! Og takk for innsatsen: NORADAPT-teamet fra CICERO, Vestlandsforsking, Met.no, Østlandsforskning, Nordlandsforskning, Bergen, Flora, Fredrikstad, Hammerfest, Høylandet, Stavanger, Unjárga/Nessby og Voss!