Opptrappingsplanen for psykisk helse disponering av øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid 2008

Transkript

1 Namsos kommune Helse- og sosialsjefen Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Eli-Anne Willard Saksframlegg Opptrappingsplanen for psykisk helse disponering av øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Råd for funksjonshemmede Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar å disponere øremerket tilskudd til psykisk helsearbeid for 2008 i tråd med innstilling, pkt. 2. Vedtaket forutsetter at kommunens tilskudd for 2008 blir kr Følgende disponeringer besluttes: Tiltakshaver Prosjekt/ Tiltak Tilskudd 2008 Kommentar Generelle tiltak Tiltak voksne Resultatenhet vest Helårseffekt, styrking rus- og psykisk helsetjeneste 2007 Resultatenhet vest Rus og psykiske lidelser Styrking av tiltak i forhold til målgruppen Fysio/ ergoterapi Helårsvirke 60 % fysioterapeut Fysio/ ergoterapi Ergoterapeut Overgrepsmottak Resultatenhet vest Alderspsykiatrisk tiltak Tiltak barn/ unge Familiesenter Sum nye tiltak Kr

2 Dokumenter i saken (ikke vedlagt) Type Dato Tittel Adressat U Brev ang innspill til disponering av øremerkede midler psykisk helsearbeid 2008 U Midler til psykisk helsearbeid 2008; Kompetanseheving kursdag med bevisstgjøring på området psykisk helse. Kr I Søknad fra grunnskoler; Forebyggende arbeid for barn med atferdsproblemer gjennom den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) ved Høknes barneskole og Bangsund skole. Kr I Psykiatrimidler til barne- og ungdomsarbeid; Økt voksentetthet og flere rusfrie aktiviteter gjennom volontør, sivilarbeider, aktivitetsmidler til Lagrè samt driftstøtte til Bangsund og Otterøya. Kr I Øremerkede midler psykisk helsearbeid - innspill fra MNR Barnevern; 1 stilling for å ivareta forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge i risikogrupper Kr I Psykiatrimidler; Oppgradering av Bymarka legge til rette for fysisk aktivitet, naturopplevelser samt forebygge helsemessige lidelser. Kr I Søknad; Forebyggende arbeid og økt kompetanse i forhold til psykiske lidelser/ problemer ( Steg for steg )- Ludvik barnehage og Otterøy barnehage. Kr I Søknad om støtte til utdanning Fra Namsos ungdomsskole om støtte til 3-årig utdanning i psykodrama og gruppeledelse Kr Mental Helse ved Randi Røvik, Fagsjefer Bjørn Mikalsen Trine Ahlin Tor Moltu Karin Bergstrøm Stein Landsem Mette Holte Mette Brustad

3 S Opptrappingsplanen for psykisk helse - disponering av øremerkede midler til psykisk helsearbeid 2008 Saksopplysninger Det er ikke gitt informasjon til kommunene om fastsettingen av tilskuddet for 2008, men det er anbefalt å legge til grunn for 2008 tilsvarende økning som ble gitt fra 2006 til Disponering av øremerket tilskudd 2008 tar utgangspunkt i Plan for psykisk helsearbeid i Namsos kommune , som ble evaluert og politisk behandlet i februar 2007, oppsummeringer fra brukerundersøkelsen Bruker spør bruker, samt sentrale føringer fra Sosial- og helsedirektoratet (Shdir). Det har videre gått ut brev til Mental Helse Namsos og fagsjefene , hvor det ble gitt anledning til å fremme forslag til disponeringen av øremerkede midler til psykisk helsearbeid Det ble i dette brevet poengtert at innspillene til disponeringen burde ta utgangspunkt i mål for opptrappingsperioden og Plan for Psykisk helsearbeid for Namsos kommune Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse bidrar staten med øremerket tilskudd slik at kommunen skal bygge opp et godt tilbud innenfor psykisk helsearbeid. Tilskuddet til psykisk helsearbeid vil bli videreført etter opptrappingsperioden, dvs. etter 2008, men det vil da bli lagt inn i kommunens rammetilskudd. Målet for det psykiske helsearbeidet i kommunen er å fremme selvstendighet og tilhørighet, og bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne mestre eget liv. Opptrappingsplanen og virkemidlene i denne skal bidra til styrket faglig innhold og kompetanse, og økt kapasitet i tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser og psykiske problemer. Det poengteres at det er viktig at kommunene vektlegger kvalitet, innhold og kompetanse i det psykiske helsearbeidet, og at tjenestene blir synlige og tydelige både for brukere, innbyggere og samarbeidspartnere. Folkehelseperspektivet er viktig, og et kunnskapsbasert forebyggende arbeid, særlig i forhold til barn og unge skal fortsatt prioriteres. Utvikling av lavterskeltilbud for barn og unge i kommunen samt tidlig identifisering og intervenering overfor barn i risikogrupper er mål som Shdir har satt for dette arbeidet. Minimum 20 % av tilskuddet kommunen mottar skal fortsatt brukes i forhold til målgruppen barn og unge. Voksne personer med psykiske problemer behandles innenfor laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet), det vil si mange får tilbud om kommunale tjenester. Dette gjelder i følge Folkehelseinstituttet i altfor liten grad når det gjelder barn og unge. I forhold til denne målgruppen er lavterskeltilbud på førstelinjen for dårlig utbygd. I de siste årene av opptrappingsperioden er det blitt presisert at en skal spisse innsatsen på områder med særskilte behov. Shdir påpeker angående satsningsområder i 2008, at selv om det er gjennomført betydelig løft innenfor psykisk helsearbeid i kommunene, er det fortsatt utfordringer i forhold til synlige og tydelige tjenester som lavterskeltilbud til befolkningen. Det understrekes av Shdir at det fortsatt er behov for styrking av behandling og oppfølgingstilbud til barn, unge og familier, og at utdanning og rekruttering bør prioriteres. Å

4 opprettholde oppnådde resultater og økt åpenhet må prioriteres framover gjennom kommunale tiltak rettet mot befolkningen og tjenester. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad konkluderer med å uttrykke at ; Mye er blitt bedre, og åpenheten om psykisk helse er blitt større. Men mye arbeid gjenstår. Lavterskeltilbudene virker! De er åpne når det passer for brukerne, man kan komme uten å bestille time og tilbudet er der folk bor. Skulle jeg startet satsinga på psykisk helse nå, ville jeg lagt stor vekt på lavterskeltilbud helt fra begynnelsen av. Opptrappingsplanen går ut i 2008, men arbeidet med å bedre tilbudet til psykisk syke har ingen utløpsdato. Disponibelt år 2008 Økning fra 2007 til Kr Tiltak avsluttet 2007 Kr Sum Kr Avsluttede tiltak 2007 Beløp pr tiltak Kommentarer Gateprest/ Gatediakon Tiltak avsluttet medio Foreligger ingen ny søknad om videreføring av tiltaket. Vurdering Disponeringen for 2008 er i år som tidligere år drøftet med Mental Helse Namsos i møte i Samarbeidsforum for psykisk helse Deres innspill er at vi det siste året i opptrappingsperioden bør være nøye på å spisse innsatsen på områder med særskilte behov. Mental Helse uttrykker behov for aktivitet knyttet til oppussing av kommunale boliger, og slik at beboere kan være med på/ ta ansvar i oppussing. Videre utfordres kommunen til å ansette flere ulike yrkesgrupper i forhold til tjenester knyttet opp mot målgruppen, og de anbefaler gjerne at det igangsettes et prosjekt opp mot skolesluttere. Leder i Mental Helse vil i tillegg få utsendt saksframlegget til uttalelse når dette er ferdigstilt.. Angående skriftlige innspill til disponering av øremerket tilskudd 2008; Flere innspill kan sees i forhold til kompetanseheving. Dette er et viktig område som administrasjonen mener vi allerede satser på både gjennom øremerket tilskudd og innenfor egne rammer. Det bør brukes interne fagressurser i forhold til enkelte av innspillene ved å arrangere fagdager knyttet til tema som her er belyst i forhold til psykisk helse og psykiske problemer. Det er også søkt tilskudd i forhold til kompetanseheving for èn enkelt medarbeider / ansatt. I forhold til disponeringen av øremerket tilskudd har administrasjonen lagt seg på den linjen at det foreslås tilskudd i forhold til ulike områder og ikke enkeltpersoner. Tverrfaglig styringsgruppe (TSG) skal sørge for å ivareta det overordnede ansvaret for flerfaglig og tverrfaglig forebyggende arbeid mot barn og unge som har særlig behov i kommunen. Denne gruppen er sammensatt av fagsjefer, forebyggingsrådgiver, leder PPT og leder MNR Barnevern. I forhold til innspill fra Grunnskoler ang PALS samt kultur ang midler til barne- og ungdomsarbeidet henvises disse til TSG. TSG disponerer pr. i dag kr i øremerket tilskudd psykisk helsearbeid til ulike forebyggende tiltak. Prosjekt i forhold til skolesluttere bes også å vurderes og initieres fra TSGgruppen.

5 Innspill ang oppgradering av bymarka fra kultur finner vi utenfor satsningsområdet. Leder for Mental Helse har i søknaden gitt en anbefalning ang oppgradering av bymarka da fysisk og psykisk helse henger sammen. Det kommenteres videre at dette innspillet ikke bør prioriteres i forhold til øremerket tilskudd psykisk helsearbeid, men at Mental Helse Namsos anbefaler at det søkes etter andre midler f. eks FYSAK-midler. I forhold til generelle tiltak finner administrasjonen at det er gjennomført gode prioriteringer i forhold til tiltak som omfatter informasjon, bruker- og pårørendeorganisasjoner, brukermedvirkning, kompetanseheving og rekrutteringstiltak. Disse tiltakene er videreført og administrasjonen har derfor ikke anbefalt økning i generelle tiltak i år. I forhold til tiltak voksne anbefales fortsatt økning og prioritering av tiltak i form av styrking rus- og psykiske helsetjenester og styrke ergoterapitjenesten i forhold til målgruppen. I 2007 var det sterkt fokus på tiltak i forhold til sysselsetting, arbeid og aktivitet. Dette er tilskudd som er videreført i 2008, og som etter administrasjonens oppfatning fortsatt gir handlingsrom til videreføring og videreutvikling av prosjekt som målgruppen opplever positivt når det gjelder å skape en meningsfull hverdag. I forhold til tiltak barn og unge anbefales det en fortsatt styrking av tiltak i forhold til familiesenter og forebyggende barnevern. Forebyggende arbeid har vært et fokusområde for kommunen, og fortsatt spissing av dette arbeidet mot utsatte og sårbare grupper anbefales av administrasjonen. Rus- og psykiske helsetjenester Namsos kommune har som flere andre kommuner utfordringer i forhold til målgruppen rus og psykiske lidelser. Det ble i 2007 satt av øremerket tilskudd til å styrke arbeidet opp mot både denne målgruppen, samt generelt i forhold til lavterskeltilbud til mennesker med psykiske problemer. For å få helårseffekt av satsningen fra 2007 anbefales det avsatt kr Videre ble tjenesten omorganisert til Rus- og psykisk helsetjeneste fra medio november 2007 med mål om styrking, koordinering og økt satsning i forhold til målgruppen. I sak 2008/ Brukerundersøkelsen Bruker spør bruker 2007, vedtok utvalg service at det særlig skal vurderes å prioritere nye tiltak for innbyggere med rus og psykiske problemer ved disponeringen av øremerket tilskudd til psykisk helsearbeid Det foreslåes således en ny prioritering av dette området for å kunne videreutvikle kommunenes tjenestetilbud overfor rusmisbrukere og deres pårørende. Det anbefales å avsette kr til dette formålet. Fysioterapeut Helårseffekt av fysioterapeutstilling opp mot målgruppen utgjør kr Det ble i fjor satt av kr til denne stillingen. Det anbefales derfor at det settes av kr til dette formålet slik at vi har helårseffekt av tiltaket. Ergoterapeut For å bistå mennesker med å opprettholde eller få et aktivt liv anbefales å styrke fysio- og ergoterapitjenesten opp mot målgruppen. Å initiere eller tilrettelegge for selvhjelpsgrupper i et mestringsperspektiv i samhandling med Rus- og psykisk helsetjeneste, anser administrasjonen som et viktig tiltak i denne sammenhengen. Administrasjonen anbefaler å sette av kr til dette formålet. Overgrepsmottak I forbindelse med etablering av Overgrepsmottak i Nord-Trøndelag i tråd med SHdir`s veileder IS-1457, er det på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet et tilbud lokalisert til

6 Sykehuset Levanger, med Levanger kommune som administrativ ansvarlig. Alle kommuner har medansvar for etablering og drift av interkommunalt mottak med tilstrekkelig kompetanse som en del av denne tjenesten. Namsos kommunes andel for 2008 er satt til kr , og det foreslåes at dette beløpet avsettes til formålet. Alderspsykiatrisk tiltak Økningen av antall eldre i befolkningen, og denne gruppens krav til utredning, behandling og omsorg, vil innebære et økt behov for og krav om alderspsykiatriske tjenester. Eldre mennesker vil også være utsatt for normale psykiske lidelser som angst og depresjon, og mens tjenesteutøvere innenfor rus- og psykisk helsetjeneste ikke har oppfølging i forhold til så mange i denne målgruppen, rapporterer øvrige hjemmetjenester fra om at de møter eldre mennesker med ulike psykiske problemer. Administrasjonen anbefaler økt kompetanse og veiledning til de som jobber med denne målgruppen, samt tilbud om individuell oppfølging i form av støttesamtaler, ulike gruppetilbud og ivaretakelse av familieperspektivet. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten og alderspsykiatriske team vil være et satsningsområde. For å møte framtidas omsorgsutfordringer har regjeringen utformet fem langsiktige strategier og en omsorgsplan med konkrete tiltak fram til De viktigste innsatsområdene er: Kapasitetsvekst og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Planlegging, forskning og kvalitetsutvikling Aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold Partnerskap med familie og lokalsamfunn Administrasjonen anbefaler å sette av kr til dette formålet. Familiesenter Rådmannen har besluttes å igangsette et arbeid for å oppnå samlokalisering i og etablering av et familiesenter i Namsos kommune. Det vurderes som uhensiktsmessig at en bruker med sammensatte problemer kan oppleve å bli sendt mellom ulike kontorer og ulike tjenestetilbud i møte med det kommunale hjelpeapparatet. Et familiesenter er en lokalt forankret, samordnet og samlokalisert virksomhet for barn, unge og foreldre. Hensikten er at innbyggere med behov skal oppleve både et lett tilgjengelig og et helhetlig tjenestetilbud. Et slikt lavterskeltilbud vil kunne gjøre det enklere å gi støtte og hjelp på et tidlig tidspunkt og også unngå økt stigmatisering for risikogrupper. Målet er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, og styrke barn og unges oppvekstvilkår. Samt gi økt oppmerksomhet på det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og støtte. Etablering av et tverrfaglig team som jobber etter familiesentermodellen og kan igangsette tiltak raskt ved tidlig intervensjon, vil prioriteres. Effekter av tidlig innsats / intervensjon er; Bedre utvikling hos sped- og småbarn med spesielle behov. Gir mulighet for å etablere støttende nettverk rundt familier som har barn med utviklingsmessige vansker. Reduserer virkningen av utviklingsforstyrrelser blant spedbarn og førskolebarn. Minsker de samfunnsmessige kostnadene til spesialopplæring i skolen. Forbereder barna, og gjør dem bedre i stand til å fungere i det vanlige samfunnet.

7 Forskning viser at tidlig intervensjon er viktig og allerede fra et barn er halvannet år, er det mulig å identifisere forhold som kan bidra til at barnet utvikler langvarige psykiske plager, ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI). Barn som vokser opp i problematiske familieforhold, som har et vanskelig temperament og som lever i et miljø som gjennomgår få positive forandringer, har bl.a. økt sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser. Barn som har foreldre med psykiske plager, rusproblemer, konflikter i parforholdet og/eller mangelfulle foreldreferdigheter, har større sannsynlighet enn andre barn til å utvikle psykiske problemer. Belastninger og negative hendelser i livet påvirker også barna i negativ retning. Tidlig intervensjon kan også sees på som å styrke arbeidet i forhold til gravide. Administrasjonen legger derfor opp til økt fokus mot unge gravide, og at det igangsettes bl.a. screeningundersøkelser for tidlig å avdekke psykiske problemer og spesielt depresjon hos den gravide. Administrasjonen anbefaler en styrket helsestasjon og prioritert familiesenterjobbing - ikke med mer av det samme, men med nye tiltak og nye måter å samhandle på til beste for familiene. Barn av psykisk syke og/ eller rusmisbrukende forelder er et av satsningsområdene innenfor familiesentret. Barn i denne gruppen har høyere risiko for egne lignende problemer om de ikke selv får hjelp. Barne- og likestillingsminister har uttalt at; Dette er en forsømt gruppe som skal bli sett! Administrasjonen tar dette på alvor og ønsker en sterkere satsning i forhold til denne målgruppen. Namsos kommune er modellkommune for barn 0-6 år som har psykisk syke og/ eller rusmisbrukende forelder. I tillegg drives det BAPP-gruppe for barn 8-12 år samt at administrasjonen har søkt om utprøving av ungdomsgruppeprogram høsten Økt kunnskap som barna får gjennom dette arbeidet bidrar til å forsterke barnas selvfølelse og reduserer omfang av sosial isolasjon. Fokus i alt dette arbeidet er at barna må få behandling, foreldrene må få behandling, foreldre og barn må sammen få behandling og dette bør skje samtidig. Det er mange barn og unge som vokser opp under ulike vanskelige forhold, som nevnt tidligere. Forebyggende - grupper, klubber, ekstraoppfølging fra helsestasjonen kan være tiltak som hjelper disse barna, og alle disse tiltakene kan slik administrasjonen ser det, defineres som forebyggende barnevern. Det betyr at det er mange som jobber med forebyggende barnevern i vår kommune. Samhandlingen mellom de som jobber forebyggende barnevern bør videreutvikles. Administrasjonen foreslår styrking av forebyggende barnevern gjennom ulike aktører, og at et utviklingsarbeid i forhold til utarbeidelse av metode og beskrivelse av prosedyrer igangsettes i forhold til forebyggende psykisk helsearbeid for barn og unge i risikogrupper. Stikkord her vil være; lavterskel, tilgjengelighet, fleksibilitet og samhandling. Erfaringer tilsier at tverrfaglig samarbeid krever ekstra ressurser i begynnelsen, både for at det avdekeks flere som trenger hjelp, støtte og veiledning samt at det må utvikles gode modeller å jobbe etter. Mange av familienes problemer kunne vært unngått om de hadde vært fanget opp tidlig. Tidlig intervensjon kan i mange tilfeller gjøres på kort tid, relativt enkelt og uten utredning, og dette er i fokus i familiesentertenkningen. Administrasjonen anbefaler i år at det prioriteres å satse i forhold til barn og unge, da dette vil være lønnsomt på sikt. I forhold til dette arbeidet opp mot familier, slik at barna får behandling, foreldre får behandling og familien kan få behandling sammen, anbefales det at det avsettes kr til dette formålet.

8 Dette tilskuddet vil bli benyttet på en slik måte at samhandling mellom de ulike samarbeidsparter fremmes. Innspill fra Ludvik og Otterøy barnehage kan som tidligere beskrevet betraktes som om det handler om kompetanseheving, men dette innspillet vil samtidig sees i sammenheng med modellkommuneforsøket. Konklusjon Kommunestyret vedtar disponering av øremerket tilskudd for 2008 i tråd med administrasjonens innstilling.