Klage på vedtak - Detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt

Transkript

1 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6527 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/54 Komite for plan, næring og miljø /112 Bystyret Klage på vedtak - Detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt Forslag til innstilling Bystyret finner ikke grunn til å ta klagene fra Eirin Bjune m.fl. og Saltfjellet reinbeitedistrikt på vedtak , PS 15/69, Detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland til avgjørelse. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Kommunaldirektør Knut Hernes var inhabil i saken og forlot møte. Forslag Rødt: Bystyret gir klager medhold i at konsekvensene for sauehold og reindrift er svært mangelfullt utredet og opphever sitt vedtak om å godkjenne detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt. Votering Forslaget fra Rødt falt med 7 mot 6 stemmer (4AP, 1SV, 1Rødt). Innstillingen ble vedtatt med 7(4H, 2FRP, 1UAVH), mot 6 stemmer (4AP, 1SV, 1Rødt). Komite for Plan, næring og miljøs innstilling: Bystyret finner ikke grunn til å ta klagene fra Eirin Bjune m.fl. og Saltfjellet reinbeitedistrikt på vedtak , PS 15/69, Detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland til avgjørelse. Bystyrets behandling i møte den :

2 112 ble behandlet før 111 Forslag Fra Svein Olsen, Rødt: Bystyret gir klager medhold i at konsekvensene for sauehold og reindrift er svært mangelfullt utredet og opphever sitt vedtak om å godkjenne detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt. Votering Forslaget fra Rødt ble vedtatt mot 19 stemmer (13H, 4FRP, 1V, 1KRF) Vedtak Bystyret gir klager medhold i at konsekvensene for sauehold og reindrift er svært mangelfullt utredet og opphever sitt vedtak om å godkjenne detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt. Sammendrag Saken gjelder forberedende klagebehandling på Bystyrets vedtak i møte 18. juni 2015, PS 15/69 av Detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt. Det kom tre klager til vedtaket. Klagene er fra Eirin Bjune m.fl., Saltfjellet reinbeitedistrikt og Sverre Nygård. Vedtaket av planen har blitt gitt oppsettende virkning inntil klagebehandlingen er fullført. Rådmannen har vurdert klagene og anbefaler at de ikke tas til følge. Begrunnelsen er at innholdet i klagene hovedsakelig går på bruk av området. Denne bruken er avklart på overordnet nivå. Der hvor klagene inneholder punkter som går på forhold i detaljreguleringsplanen er det ikke kommet nye opplysninger i saken som tilsier omgjøring eller opphevelse av vedtaket.

3 Saksopplysninger Bakgrunn Detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt, PlanID 8004, ble vedtatt i Bodø bystyre den 18. juni 2015 under saksnummer PS 15/69. Planområdet er på totalt ca. 398 dekar og omfatter gnr/bnr 202/7, 202/8, 202/9 og deler av 202/4 samt areal i sjø og eksisterende kommunal vei. Detaljreguleringsplanen er i tråd med formål og bestemmelser i kommuneplanens arealdel og la opprinnelig til rette for en utbygging av totalt 115 fritidsboliger. I bystyrets vedtak ble antallet i feltene 10 til 19 redusert til 50 fritidsboliger. I tillegg ble det vedtatt at feltene 1 til 9 (sørsiden av veien) skal avventes inntil det foreligger ny gjennomgang av konsekvenser for beitenæringen i det aktuelle området (se vedlegg 1). Planen legger også til rette for etablering av atkomstveier, parkering, naust og båtplasser i tilknytning til fritidseiendommene. På grunn av at forslagsstiller er i nær familie med kommunaldirektør for Teknisk avdeling er ikke saken sluttbehandlet av Byplan. Selv om kommunaldirektøren er begjært inhabil vil en underordnet saksbehandler allikevel kunne tilrettelegge grunnlaget for et vedtak i Bystyret. Klagebehandlingen er derfor forberedt av Byplan i tråd med forvaltningslovens 6, tredje ledd. Klagene Det foreligger tre klager på planvedtaket. I tillegg er det kommet krav om lovlighetskontroll, denne blir behandlet i egen sak. I en av klagene ble det fremsatt krav om oppsettende virkning etter forvaltningslovens 42 inntil klagene er behandlet. Dette kravet er ved Rådmannens vedtak og brev av tatt til følge, og detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt er således gitt oppsettende virkning til klagebehandlingen er gjennomført (se vedlegg 2). Oppsummering av klage fra Eirin Bjune m.fl. (vedlegg 3): Reguleringsplanen fra Norconsult inneholder feil som er videreført av kommunen. Har kommuneadministrasjonen og rådmannen vært habile og nøytrale i saksbehandlingen? Konsekvenser for beitenæringen, samt fastboendes og beitedyrenes tilgang til vann er ikke tilstrekkelig opplyst. Reguleringsplanen tar ikke hensyn til beitebrukernes beiterett. Kommunen har i sitt arbeid med reguleringsplanen i svært liten grad tatt hensyn til innsendte innspill. Kommunen har ikke satt fokus på at tre gårdsbruk står i fare for å miste en viktig beiteressurs. Problemet vises lite omtale, og det er ikke gjort forsøk på å finne alternative løsninger eller erstatning av tapt beite for gårdene som berøres. Det bes om at vedtaket gis oppsettende virkning frem til klagen er avgjort. Oppsummering av klage fra Saltfjellet reinbeitedistrikt (vedlegg 4): Reguleringsplanen vil komme i stor konflikt med reinbeitedistriktets interesser. At det ikke er gitt uttalelse til hyttefeltet ved oppstart kan ikke tas til inntekt for at det på noe tidspunkt er gitt godkjennelse til planlagt hyttefelt. Saltfjellet reinbeitedistrikt har et rettsvern og samme ekspropriasjonsrettslige vern som grunneiere og andre rettighetshavere (jf. Lov om reindrift ). Norges folkerettslige forpliktelser må også tillegges vekt, jf. ILO-konvensjon 169. Krever konsekvensutredning. Anmoder om at vedtaket oppheves. Oppsummering av klage fra Sverre Nygård (vedlegg 5): Det er begått saksbehandlingsfeil ved at klager ikke har mottatt melding om vedtak av planen jf. plan- og bygningslovens 12-12, fjerde ledd.

4 Lovgrunnlag og behandling Klagene behandles i henhold til plan- og bygningslovens 1-9 som sier at forvaltningslovens bestemmelser for klage skal være gjeldende. Vedtaket kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken. Fylkesmannen er klageinstans, men forberedende klagebehandling gjøres av forvaltningsorganet som har fattet vedtaket. Vurderinger Alle tre klagene er mottatt innen klagefristen. Klage fra Eirin Bjune m.fl. og klage fra Saltfjellet reinbeitedistrikt vurderes å være parter i saken da begge har beiteinteresser i planområdet. Disse klagene tas derfor opp til behandling. Om klage fra Sverre Nygård skal behandles avhenger av om han kan regnes som part i saken eller har annen rettslig klageinteresse. Om denne klagen må avvises, vurderes her først. Av forvaltningslovens 2, bokstav e), er en part definert som en: «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder». Sverre Nygård er en registrert grunneier som ved eiendomsgrenser er nabo til eiendommen hvor planområdet er. Fritidsboligen til Nygård ligger ca. 385 meter fra grensen til planområdet, med jorder og skog imellom (se figur 1). Figur 1: Avstand mellom planområdet og klager Rådmannen vurderer at Nygård har rettslig klageinteresse som nabo til eiendommen. Klagen fra Sverre Nygård må derfor behandles jf. forvaltningslovens 28, første ledd. Vurdering av klage Klagene fra henholdsvis Eirin Bjune m.fl., Saltfjellet reinbeitedistrikt og Sverre Nygård vil her vurderes hver for seg. Vurderingen tar utgangspunkt i oppsummeringspunktene presentert tidligere. Informasjon i klagene som ikke omhandler lovlighet av vedtaket eller prosessen som ledet frem til vedtaket, er ikke behandlet. Vurdering av klage fra Eirin Bjune m.fl. Reguleringsplanen fra Norconsult inneholder feil som er videreført av kommunen. I klagen siktes det her til tall for antall sau per km 2 i området.

5 I planbeskrivelsen som er utarbeidet av Norconsult AS, avd. Bodø er beitebruken av området vurdert gjennom informasjon fra Skog og landskap vedrørende tall for Misvær sauesankarlag, samt innspill gitt til oppstarten av planarbeidet fra sauebønder i området. Tallene her er fra 2013 hvor det kommer frem at det er ni sau per km 2 innenfor et område på 291,1 km 2. Dette er hentet fra Skog og landskaps beitebrukskart som er vurdert av Rådmannen til å være en troverdig kilde. De nyeste tallene er fra 2014 og her viser beitebrukskartet at arealet har økt til 295,6 km 2 og sau per km 2 har økt til 12 sau per km 2. I brev av (se vedlegg 1 i vedlegg 3) har Norsk institutt for skog og landskap gjort en mer detaljert vurdering ut fra ortofoto (flybilder) og arealberegninger basert på bonitet i AR5-kartet. I denne vurderingen blir det sett på området Hogndalen, Blåfjell, Kvalnes, altså den vestlige delen av Misvær sauesankarlags beitebruksområde. Dette området er beregnet til å være ca. 25 km 2. Informasjon fra sauebønder i området tilsier at det blir sluppet ca. 350 sau innenfor dette området per år. Det vil si at det er 14 sau per km 2 innenfor dette området. Kun 15 % av området er dog vurdert til å ha tilfredsstillende beiteareal noe som vil gi ca. 90 sau per km 2 innenfor det området som er vurdert som tilfredsstillende beiteareal. Ut fra dette kan ikke vurderingene og tallene som er gjort i planbeskrivelsen sies å være feil. Det er i planbeskrivelsen brukt tall fra en overordnet fremstilling. Dette har Rådmannen sett som tilfredsstillende siden området i kommuneplanen er avsatt til fritidsbebyggelse. Innspillene og uttalelsene på dette punktet er i saksbehandlingen vurdert uten at disse har gitt noen ny relevant informasjon om beiteforhold. Tilfredsstillende informasjon er derfor fremkommet av planforslaget og saksfremleggene som førte til vedtaket, og det er således ikke begått saksbehandlingsfeil. Har kommuneadministrasjonen og rådmannen vært habile og nøytrale i saksbehandlingen? I klagen siktes det her til habilitet og nøytralitet til kommunaldirektøren og rådmannen, samt kvalitet i det som er blitt lagt frem av Næring og utvikling etter vedtak i komité for plan, næring og miljø (PNM) (PS 15/24). Kommunaldirektøren som er sønn av forslagsstiller tiltrådte sin stilling 20. oktober Plansaken var på dette tidspunkt ute til høring og offentlig ettersyn. Kommunaldirektøren begjærte seg inhabil før sluttbehandlingen av saken startet etter høringsperioden. Selv om Byplansjefen og saksbehandlere på Byplan er underordnet kommunaldirektøren vil det være i tråd med forvaltningsloven å utarbeide saksfremlegget til Bystyret. Rådmannen besluttet allikevel å be Fauske kommune foreta den avsluttende saksbehandlingen. Første gang saken var oppe til behandling i PNM var Den aktuelle kommunaldirektøren har verken som leder for PNM-komiteen eller som kommunaldirektør for Teknisk avdeling hatt noe med saken å gjøre i de verv eller stillinger han har hatt. Plan- og bygningslovens 12-3, tredje ledd og 4-2, annet ledd samt forskrift om konsekvensutredninger for planer etter pbl 2 og 3, legger føringer for hvilke planer som skal konsekvensutredes. Faller et planforslag inn under noen av punktene i forskriftens 2 eller 3 vil det være krav om at det utarbeides en konsekvensutredning for planen. I dette tilfellet falt ikke planen inn under noen av disse punktene siden formålet er avklart i overordnet plan (kommuneplanens arealdel). Kommunen har dermed ikke hjemmel til å kreve forslagsstiller om å utrede konsekvenser av planforslaget i større grad enn det som er gjort i planbeskrivelsen.

6 Det vises i klagen til at rådmannen har endret saksfremlegget før det gikk til politisk behandling. Dette er noe Rådmannen har full rett til og det er dokumentet som fremmes til behandling som kan vurderes, jf. forvaltningslovens 18 a, første ledd. For å unngå at teksten kunne tolkes som at det burde ha vært krevd en konsekvensutredning, som kommunen altså ikke har hjemmel til å kreve, fikk det aktuelle kapitlet en endret rekkefølge uten at innholdet ble endret. Rådmannen er overordnet kommunaldirektøren og har ingen forhold til verken forslagsstiller eller kommunaldirektøren som skulle tilsi at han var inhabil, jf. forvaltningslovens 6. Rådmannen kan dermed både behandle saken og fatte beslutninger innenfor delegasjonsreglementet. I PNM-møtet ble det vedtatt at: «Saken sendes tilbake og det gjennomføres en utredning av konsekvensene for de omstridte forhold. Utredningen gjennomføres i henhold til innspill fra fylkesmannen og uttalelse fra Samfunnskontorets landbruksavdeling. Beiteinteressene og mulige registrerte konsekvenser for beitebruk. Konsekvenser for skogbruk. Konsekvenser for det stedlige viltet. Konsekvenser for vannressursen og allerede etablerte vannverk (eventuelt konsesjonsplikt).» Utredningen ble gjort av Nærings- og utviklingsavdelingen i Bodø kommune i samarbeid med Fauske kommune, Landbruksavdelingen til Fylkesmannen i Nordland og konsesjonsavdelingen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utredningen (se vedlegg 6) bidro ikke til å skaffe frem nye opplysninger som endrer konklusjonen som framkom av sakens sluttbehandling. I klagen pekes det på at opplysningene i utredningen ikke er gode nok. Metoder og data som administrasjonen har brukt, brukes i andre plansaker og er vurdert som tilfredsstillende for behandling av en detaljreguleringsplan som er i tråd med vedtatt arealbruk i kommunen. Rådmannen er ikke inhabil i saken. Fauske kommunes saksbehandlere er ikke inhabile i saken. Næring- og utviklingsavdelingen i Bodø kommune er heller ikke inhabile i saken. Disse kan dermed både behandle, utarbeide og utrede dokumenter og informasjon til saken. Kvaliteten på utredningen av konsekvenser er vurdert som tilfredsstillende, jf. forvaltningslovens 17. Konsekvenser for beitenæringen, samt fastboendes og beitedyrenes tilgang til vann er ikke tilstrekkelig opplyst. I klagen siktes det her til at konsekvenser for beitenæringen ikke er tilstrekkelig opplyst i henhold til forvaltningslovens 17 som sier at «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så god opplyst som mulig før vedtak treffes». Rådmannen mener at de opplysninger som fremkommer av plandokumentene og utredningen som er gjort av administrasjonen i ettertid er tilfredsstillende og at saken således er tilstrekkelig opplyst til å kunne fatte vedtak. Det er gitt bestemmelser til planen som sikrer at det ikke blir gitt brukstillatelse for fritidsboliger uten at det kan vises til tilfredsstillende vannforsyning, jf. planbestemmelsens 8.1. Kommunen krever ikke at det skal foreligge godkjent konsesjon fra NVE før detaljreguleringsplanen blir vedtatt. Ønsker forslagsstiller å ta denne risikoen er det opp til ham.

7 Reguleringsplanen tar ikke hensyn til beitebrukernes beiterett. Under saksbehandlingen etter høringsfristens utløp ble beitebrukerne bedt om å legge frem dokumentasjon på beiterett i det aktuelle området. Det ble ikke lagt frem dokumentasjon som bekreftet felles beiterett i området. Det ble vist til sedvane og allmenn oppfatning, og det kunne ikke vises til noen tinglyst rett. Reguleringsplanen endrer ikke uten videre på privatrettslige rettigheter, slik at de beiteretter eller andre bruksretter som finnes i området vil like fullt være gjeldene selv etter vedtatt reguleringsplan. Kommunen har i sitt arbeid med reguleringsplanen i svært liten grad tatt hensyn til innsendte innspill. Alle uttalelser som er kommet inn under høring og offentlig ettersyn er merknadsbehandlet i tråd med plan- og bygningslovens og Endringer er gjort i planen for å imøtekomme noen av uttalelsene der hvor dette har vært relevant. Kommunen har ikke satt fokus på at tre gårdsbruk står i fare for å miste en viktig beiteressurs. Problemet vises lite omtale, og det er ikke gjort forsøk på å finne alternative løsninger eller erstatning av tapt beite for gårdene som berøres. Området er avsatt i kommuneplanens arealdel til fritidsbebyggelse. Dette har det vært siden det først kom inn i gamle Skjerstad kommunes kommuneplan i Siden den gang har kommuneplanens arealdel blitt rullert to ganger hvor arealformålet har blitt videreført uten at det har kommet noen innspill eller uttalelser til arealbruken. Hensikten med kommuneplanens arealdel er å angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, jf. pbl. 11-5, andre ledd, første punktum. Kommuneplanens arealdel skal gi en langsiktig og forutsigbar bruk av arealressurser i kommunen. Det vil si at når et område er avsatt i overordnet plan til et formål er det ikke hensiktsmessig å utrede alternative formål i en detaljreguleringsplan som er i tråd med vedtatt arealformål. Således er det feil plannivå for å sette fokus på eksisterende brukeres tilknytning til området. Dette skulle ha kommet frem på overordnet plannivå hvor det har vært flere muligheter til å gi innspill eller uttalelser i løpet av de 12 år hvor området har vært avsatt til fritidsbebyggelse. Det bes om at vedtaket gis oppsettende virkning frem til klagen er avgjort. Dette kravet er ved Rådmannens vedtak og brev av tatt til følge og detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt er således gitt oppsettende virkning til klagebehandlingen er gjennomført (se vedlegg 2). Vurdering av klage fra Saltfjellet reinbeitedistrikt Reguleringsplanen vil komme i stor konflikt med reinbeitedistriktets interesser. Detaljreguleringsplanen er i tråd med formålet i kommuneplanens arealdel (KPA) og følger opp de bestemmelser og retningslinjer som er gitt i denne planen. Fylkeskommunen kan ikke se at planen vil stride med regionale retningslinjer jf. uttalelse datert Kvalnes er definert av reinbeitedistriktet som vinter- og vårbeite for rein og således et viktig beiteområde å ta vare på. Selv om området har vært definert som et viktig reinbeiteområde har verken reindriftsforvaltningen i Nordland eller Saltfjellet reinbeitedistrikt kommet med merknader eller innspill til rulleringene av

8 kommuneplanens arealdel som skulle tyde på de konflikter knyttet til dette området som det vises til i klagen. Området har derfor etter en helhetsvurdering av fordeler og ulemper blitt vurdert som forsvarlig til å kunne nyttes som et område for fritidsbebyggelse. Denne vurderingen har blitt fastholdt over tre planperioder. At det ikke er gitt uttalelse til hyttefeltet ved oppstart kan ikke tas til inntekt for at det på noe tidspunkt er gitt godkjennelse til planlagt hyttefelt. Til arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel i 2008 ble det gjennom en strandsonekartlegging sett på hvilke områder som kunne benyttes til fritidsbebyggelse. Kommunedelsutvalget i Skjerstad gikk da gjennom flere arealer innenfor kommunedelen og la frem et forslag om å utvide det avsatte området for fritidsbebyggelse på Kvalnes. Reindriftsforvaltningen i Nordland hadde under høringen til KPA en gjennomgang av samtlige nye hytteområder i Skjerstad og valgte ut flere som de mente var konfliktfylte og som dermed ble tatt ut av planen. Utvidelsen på Kvalnes var ikke et av disse. Høring og offentlig ettersyn er kommunens viktigste mulighetsrom for å få innspill og uttalelser fra fagmyndigheter og faginteresser om kunnskaper og interessekonflikter. Det er avgjørende at mulige konflikter blir avdekket så tidlig som mulig ved at det gis innspill til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Etter reindriftslovens 62 skal reinbeitedistriktet «utarbeide en distriktsplan for distriktet som skal inneholde de opplysninger om virksomheten i distriktet som er nødvendige for den offentlige planleggingen.» Saltfjellet reinbeitedistrikt hadde frem til detaljreguleringsplansaken ble vedtatt ikke utarbeidet en slik plan for sitt reinbeitedistrikt. Hadde dette vært gjort og innspill blitt gitt i løpet av planperiodene ville kommunen i større grad kunnet tatt hensyn til reinbeitedistriktets interesser, siden disse da ville vært kjent. Saltfjellet reinbeitedistrikt har et rettsvern og samme ekspropriasjonsrettslige vern som grunneiere og andre rettighetshavere (jf. Lov om reindrift ). Det er anerkjent i norsk rett at reindriften har sitt selvstendige rettsgrunnlag uavhengig av reindriftsloven, og er basert på den bruken som har vært utøvd i de områder reindriften har disponert fra gammel tid. Reindriftslovens kapittel 3 definerer reindriftsrettens innhold. Det er 19 i reindriftsloven som definerer beiteretten og sier at beiteretten omfatter utmark jf. friluftslovens 1a, samt dyrket mark og slåtteeng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein. Loven sier ingenting om hvordan dette forholdet er for områder som er avsatt eller regulert til annet enn utmark. Det anerkjennes at reindriften har et spesielt rettsvern og også ekspropriasjonsrett etter reindriftsloven 7. Rådmannen mener allikevel at planprosessene både for overordnet plan og ved detaljreguleringsplanen har gitt reinbeitedistriktet flere muligheter til å fremme sine synspunkter og at det i detaljplanen er tatt tilstrekkelig hensyn til reinbeitedistriktets interesser siden området er avsatt til fritidsbebyggelse. Norges folkerettslige forpliktelser må også tillegges vekt, jf. ILO-konvensjon 169. ILO-konvensjon 169 er ratifisert av Norge den 20. juni Bodø kommune har et ansvar og krav gjennom bl.a. grunnlovens 110a, plan- og bygningslovens 3-1, bokstav c), FN-konvensjonen om

9 sivile og politiske rettigheter 1966 artikkel 27 og Stortingsmelding 28 ( ) En bærekraftig reindrift, til å legge til rette for og ivareta reindriftsnæringens interesser i kommunen. Det er en anerkjent oppfatting at vanlig saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven i Norge oppfyller de krav som stilles av konvensjonene mv. Krever konsekvensutredning. Plan- og bygningslovens 12-3, tredje ledd og 4-2, annet ledd samt forskrift om konsekvensutredninger for planer etter pbl 2 og 3, legger føringer for hvilke planer som skal konsekvensutredes. Faller et planforslag inn under noen av punktene i forskriftens 2 eller 3 vil det være krav om at det utarbeides en konsekvensutredning for planen. I dette tilfellet falt ikke planen inn under noen av disse punktene siden formålet er avklart i overordnet plan (kommuneplanens arealdel), kommunen har dermed ikke hjemmel til å kreve forslagsstiller om å utrede konsekvenser av planforslaget i større grad enn det som er gjort i planbeskrivelsen. De argumenter for en konsekvensutredning som fremkommer av klagen skulle vært fremmet ved rullering av overordnet plan og kan ikke belastes forslagsstiller som fremmer et detaljreguleringsplanforslag som er i tråd med overordnet plan. Anmoder om at vedtaket oppheves. Rådmannen kan etter en behandling av klagene og gjennomgang av saksbehandlingen ikke finne at det er begått saksbehandlingsfeil og kan derfor ikke på saklig grunnlag anbefale at vedtaket oppheves. Vurdering av klage fra Sverre Nygård Det er begått saksbehandlingsfeil ved at klager ikke har mottatt melding om vedtak av planen jf. plan- og bygningslovens 12-12, fjerde ledd. Av plan- og bygningslovens 12-12, fjerde ledd, første punktum kommer det frem at «Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev.» Manglende varsel om at vedtaket er gjort, har ikke hatt noen innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningslovens 41. Feilen har skjedd etter at vedtaket er gjort. Vedtaket er derfor fremdeles gyldig. Konklusjon og anbefaling Området ble avsatt til fritidsbebyggelse i I følgende to rulleringer av kommuneplanens arealdel har formålet blitt videreført uten at kommunens eller Fylkesmannens landbruksavdeling, beitebrukere eller andre interessenter har kommet med innspill eller merknader om endring i arealbruk. Hensikten med arealformålene i kommuneplanens arealdel er å angi hovedtrekkene i arealdisponeringen. Dette vil si at når et område settes av til et arealformål som ikke gjenspeiler dagens bruk av området legger man til rette for en endret bruk. Er brukere og interessenter ikke enige i at bruken av området skal endres, er det til dette plannivået at slike interessemotsetninger

10 skal komme frem. Klagene omhandler i liten grad konkrete forhold som kommer frem av planen eller planprosessen, men altså bruken av området. Kommunen kan ikke kreve at det til en detaljreguleringsplan som er i tråd med overordnet plan skal utredes konsekvenser for en bruk som på overordnet nivå er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. Bystyret kan vedta å ta klagene til følge basert på forvaltningslovens 17, oppheve planen i sin helhet eller ikke ta klagene til følge og fastholde på vedtaket av planen. Et nytt vedtak må begrunnes og vil kunne påklages jf. plan- og bygningslovens 1-9. Tas klagene ikke til følge vil klagene sendes Fylkesmannen i Nordland til behandling. Rådmannen kan ikke finne at det er begått saksbehandlingsfeil i planprosessen eller ved vedtak av planen. Rådmannen finner ikke grunn til å anbefale å ta klagene til følge. Rådmannen anbefaler at klagesaken oversendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Rolf Kåre Jensen Rådmann Vedlegg: 1 Vedlegg 1 - Medling om planvedtak 2 Vedlegg 2 - Vedtak om oppsettende virkning 3 Vedlegg 3 - Klage fra Eirin Bjune m.fl. 4 Vedlegg 4 - Klage fra Saltfjellet reinbeitedistrikt 5 Vedlegg 5 - Klage fra Sverre Nygård 6 Vedlegg 6 - Utredning av konsekvenser