Videreutdanningsmaster i urbanisme

Transkript

1 Studieplan Videreutdanningsmaster i urbanisme Kursansvarlig: Lisbet Harboe Studiepoeng: 90 Undervisningsspråk: Norsk Videreutdanningsmaster i urbanisme er en erfaringsbasert master som kobler praksis med teoretisk kunnskap. Studiet fører fram til graden Erfaringsbasert master i urbanisme. Masterutdanningen retter seg mot fagpersoner som ønsker å styrke sin kompetanse innenfor planlegging og byutvikling. Utdanningen tar utgangspunkt i dagens norske utfordringer og diskuterer utfordringene i lys av ny forskningsbasert kunnskap, internasjonale eksempler og erfaringer fra praksis. Utdanningen er relevant for fagpersoner fra alle disipliner som arbeider med by- og stedsutvikling. Masterstudiet skal: - styrke studentenes faglige kompetanse, - øke studentenes formelle kompetanse, - bidra til faglig oppdatering og gjøre studentene kjent med forskningsfronten i urbanisme, - styrke studentenes kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid, - og gjøre studentene bedre rustet til å delta i faglige og offentlige debatter. Institutt for urbanisme og landskap ved AHO har tilbudt dette masterprogrammet i mer enn 20 år. For enkelte studenter har programmet også fungert som en forskole for doktorgradsutdanning innen urbanisme. For en definisjon og forklaring av begrepet urbanisme, se s. 4. Studiets oppbygning Videreutdanningsmasteren er et deltidsstudium over 3 år og gir 90 ECTS (studiepoeng) som tilsvarer ett og et halvt års fulltidsstudier. Studiet er samlingsbasert og lar seg kombinere med jobb. Det består av 9 moduler over 2 år og deretter en avsluttende masteroppgave beregnet til å ta ett år. Vår 2017 Modul 1 6 stp Modul 2 6 stp Modul 3 6 stp Høst 2017 Modul 4 6 stp Modul 5 6 stp Vår 2018 Modul 6 9 stp Modul 7 6 stp Høst 2018 Modul 8 6 stp Modul 9 6 stp Året 2019 Modul stp Masteroppgave Opptakskrav og forkunnskaper Studenter ved Videreutdanningsmaster i urbanisme kan ha bakgrunn fra planlegging, arkitektur, design, samfunnsgeografi eller andre fagområder der man arbeider med planlegging og byutvikling. Dette gir en tverrfaglig studentgruppe som i seg selv er en faglig ressurs. Det formelle 1

2 opptakskravet er bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller tilsvarende, og i tillegg minst to års relevant yrkespraksis. Høyere utdanning på masternivå kan erstatte kravet til yrkespraksis. Opptakskravene følger AHOs Forskrift til masterutdanninger 8 1. Masterstudiet i urbanisme tilbyr en teoretisk fordypning og reflekterer en bred og tverrfaglig holdning til byutvikling. Studiet gir innsikt i urbanisme som kunnskapsfelt, forankret i fagtradisjonene ved AHO. Undervisningen er forskningsbasert og studentene får aktuell og oppdatert kunnskap. Internasjonale erfaringer og aktuelle europeiske eksempler er viktige når vi skal diskutere utfordringer og problemstillinger i norsk urban kontekst. Konkret gir dette seg utslag i tre ambisjoner: 1. Aktivt møte samtidens utfordringer og ligge i front i kunnskapsfeltet. 2. Bidra med urban teori, håndfaste innspill og kritiske refleksjoner som gjøre studentene bedre rustet til å håndtere utfordringer og komplekse spørsmål i sin daglige praksis. 3. Skape en sterk, faglig diskusjonsarena som trekker på studentenes kompetanse og bygger faglige nettverk. Studiet vektlegger sammenhenger mellom samfunn og fysiske omgivelser, og omfatter emner som by- og byplanhistorie, tverrfaglig urban teori, posisjoner og teorier i urbanisme og arkitekturvern, teorier og strategier knyttet til ulike urbane landskaper, bærekraftige byutviklingspraksiser, byrom og offentlig rom, tverrfaglige planleggingsstrategier, rolleforståelse, politikkutforming og forvaltning. Gjennom hele studiet trekker vi inn aktuelle problemstillinger og sammenstiller prosjekter og praksiser med et sett urbane diskurser og tilhørende teorier. Vi trekker også inn kritiske perspektiver og diskuterer konsekvenser av forskjellige byforståelser, byutviklingsstrategier, redskaper og løsninger. Master i urbanisme samarbeider med Master i arkitekturvern og har flere felles seminarer. De to utdanningsforløpene etablerer en felles, faglig plattform for de mange ulike faggruppene arkitekter, planleggere, samfunnsvitere, kunsthistorikere, etnologer, ingeniører, designere etc. som arbeider innenfor urbanisme og bygningsvern. Her setter vi fokus på historiske verdier, transformasjon og gjenbruk, potensialer og konflikter i forholdet mellom vern og utvikling. Gjennom hele studiet vil studentene får innføring og veiledning i akademisk tekstproduksjon og faglig-teoretiske drøftinger. Lærekrefter Forskere og lærere ved AHO bidrar aktivt i undervisningen ved videreutdanningsmasteren gjennom forelesninger, samtaler, debatter og veiledning. Vi inviterer også en rekke forelesere fra instituttets nasjonale og internasjonale nettverk. Arbeidsformer, læringsaktiviteter og eksamensform Studiet omfatter en serie seminarer, studietur(er), litteraturstudier og hjemmeeksamener samt en masteroppgave. Masterutdanningens seminarserie er delt inn i 9 selvstendige moduler i tillegg til masteroppgaven (Modul 10). De fleste modulene består av 2 seminarer á tre dager. Seminarene omfatter forelesninger, presentasjoner og diskusjoner. Det kan skje at en seminardag eller et seminar blir lagt til annet sted. Beskjed vil bli gitt i god tid. En av modulene består av en ukes studietur i Europa. Hver modul avsluttes med en hjemmeeksamen. Innlevering er 9 dager etter seminarmodulens siste undervisningsdag. Unntatt er Modul 6 der studentene arbeider med en oppgave underveis i modulen, samt Modul 9 der studentene utarbeider prosjektbeskrivelsen for sin masteroppgave. 2

3 Studiets litteratur er basert på et obligatorisk pensum samt anbefalt og selvvalgt faglitteratur. Selvstudier inngår som en viktig del av studiet. Litteraturlistene for hver modul vil foreligge minimum 3 uker før modulen starter. Gjennom teoriundervisning, diskusjoner og oppgaver undersøkes komplekse utfordringer. Presentasjon av pensumtekster, oppgaveskriving og faglige diskusjoner er integrerte deler av studiet. Skrivesesjoner skal gi studentene ferdigheter i faglig tekstproduksjon. I tillegg kommer individuelle tilbakemeldinger på oppgaver. Studentene blir oppfordret til aktivt å delta i faglige samtaler og diskusjoner, både i grupper og i plenum, og vi tar opp dagsaktuelle temaer fra fagdebatter og media. Egne arbeidserfaringer er viktige referanser i studentdiskusjonene. Samtidig vil hver enkelt student få med seg teoretiske referanser, kritiske perspektiver og akademisk drøftinger som bidrar til utvikling av den faglige samtalen hos hver enkelt og i studentgruppen som helhet. Gjennom diskusjoner og oppgaveskriving trenes studentene i å utrykke seg muntlig og skriftlig. Til sammen skaper dette et godt miljø for faglig utveksling og utvikling. Krav til arbeidsinnsats Videreutdanningsmaster i urbanisme består av intensive seminarer med forelesninger og diskusjoner. Disse krever tilstedeværelse. Tilegnelse av pensumlitteratur og anbefalt litteratur er basert på selvstudium. Det anbefales å lese pensumlitteraturen før seminarundervisningen starter. Forelesningene er ikke primært tenkt som en gjennomgang av pensum, men er å anse som en del av pensum. Hver modul avsluttes med en hjemmeeksamen. Undervisningsopplegget er omfattende. Det krever høy grad av selvstudium og betydelig egeninnsats. Læringsutbytte Videreutdanningsmaster i urbanisme gir studentene kunnskap om emner innenfor fagfeltet urbanisme som angitt i avsnittene ovenfor og som utdypet i beskrivelsene av hver enkelt modul. Kunnskapen omfatter teorier, praksiser og prosjekter. Studentene skal få styrket sin kompetanse og sine ferdigheter innen analytisk tenkning, teoretisk refleksjon og faglig kritikk samt innen faglig utveksling og formidling, både skriftlig og muntlig. Studentene har fått trening i å skrive akademiske tekster. Studentene skal ha et bredt og tverrfaglig perspektiv på by og byutvikling og de skal kunne diskutere komplekse urbane problemstillinger. Studentene skal forstå og kunne plassere egen praksis i et større teoretisk og praktisk felt. Etter å ha gjennomgått studiets moduler vil studentene ha opparbeidet et register av strategier og verktøy, og en kritisk forståelse av disse. Videreutdanningsmaster i urbanisme gir studentene kompetanse i urbanismefaglig forsknings- og utviklingsarbeid, og skal gjøre studentene bedre skodd til å delta i faglig og offentlig debatt om by og byutvikling. Endringer Det kan bli mindre endringer i studieplanen underveis i studiet og dermed reviderte versjoner av denne planen. Videre informasjon Mer informasjon om faglig innhold, læringsaktiviteter og forventet læringsutbytte er å finne i beskrivelsen av hver enkelt modul. Mer informasjon om Videreutdanningsmaster i urbanisme, se Forskrift om masterstudiene ved AHO, særlig relevant er 8 Erfaringsbasert mastergrad. Se også punktet Erfaringsbaserte masterprogram under kapitel 02 Studiene ved AHO i Kvalitetshåndboken: 3

4 Urbanisme Faget urbanisme kan defineres som en tradisjon eller en disiplin. Urbanisme er en betegnelse på eldgamle tradisjoner og skikker for å bygge byer. Samtidig betegner urbanisme en vitenskapelig og kunstnerisk akademisk disiplin og en praksis som vokste fram i siste del av 1800-tallet og ble etablert omkring år Byvekst og urbanisering er i dag et dominerende fenomen i alle deler av verden. Hoveddelen av verdens befolkning bor i byer. Hvordan byene skal utvikles og formes er en av de store spørsmålene menneskeheten står overfor. Hvordan byproblemene løses er helt avgjørende for å løse klimaproblemet og å nå mål om bærekraftig utvikling. Samtidig kan spørsmål om fellesskapets rolle og politikkens rolle sett i forhold til markedsinteresser, direkte knyttes til diskusjonen om byutvikling. Et kjennetegn ved urbanisering i dag er at skillet mellom by og land er antar nye former. «By» og «land» er ikke lenger entydige kategorier. Byer er i de fleste tilfelle store regionale og funksjonelt integrerte urbane systemer. Landsbygda er urbanisert i den forstand at den økonomisk, funksjonelt og sett som livsform og arkitektur er en del av byens influensområde. Instituttets forskning omkring byplanlegging/byutvikling trekker derfor ikke et tydelig skille mellom det urbane og det rurale, men arbeider i stor grad i det vi kaller «suburbane» og «periurbane» områder. Byen kan forstås med utgangspunkt i mange ulike faglige tradisjoner, og urbanismefaget vil forstås ulikt med utgangspunkt i ulike disiplinære tradisjoner. Innfallsvinkelen til undervisning og forskning innenfor urbanismefaget på AHO er å se byen som et fysisk fenomen som arkitektur eller urbant landskap. Dette gir kunnskapsgrunnlag for å arbeide med byen som arkitektur og landskap, men bidrar også med kunnskap inn i flerfaglig baserte prosjekter. 4

5 Modul 1 Introduksjon Urbanisme: Utfordringer og posisjoner Kursansvarlig: Lisbet Harboe Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Vår 2017 Modulen gir en introduksjon til urbanisme som fagfelt. Vi tar utgangspunkt i dagens utfordringer og bringer inn forskningsbasert kunnskap og internasjonale eksempler. Modulen gjennomgår viktige posisjoner og teorier i fagfeltet og diskuterer disse kritisk. Vi legger vekt på en tverrfaglig inngang til urbanisme og viser de ulike vitenskapelige fagtradisjonene innenfor fagfeltet. Posisjoner og perspektiver konkretiseres og forankres i norske diskusjoner, og danner opptakten til videre kritiske refleksjoner. Forventet læringsutbytte Studentene kjenner vesentlige posisjoner og teorier i urbanisme som fagfelt. De forstår viktige sammenhenger mellom byutvikling og nyere samfunnsutvikling, og kan se disse i et kritisk historisk eller samtidig perspektiv. Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. Forelesninger og diskusjoner På første dag av seminar I introduserer vi studieprogrammet og AHO med blant annet omvisning. Studentene skal gis videre gis tilgang til datanett og lokaler samt få innføring i bruk av AHOs intern-nett Moodle. Forelesninger, diskusjoner samt omvisning og kurs på biblioteket. Sesjon 1 om å skrive og drøfte. Eksamensform: Hjemmeeksamen. Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelse av neste modul. Karakterskala er: Bestått /Ikke bestått. 5

6 Modul 2 Den europeiske byen Kursansvarlig: Lisbet Harboe / Kolbjørn Nybø / XX Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Vår 2017 Europeisk by- og byplanhistorie er tema i det første seminaret på i modul 2 der vi vektlegger nyere by- og byplanhistorie. Her trekker vi opp sammenhenger mellom byplanidealer og samfunnsutvikling. Urban transformasjon og bærekraftig byutvikling i europeiske byer er en annen sentral tematikk. Byer, bymiljøer og transportmidler er viktige endringsagenter i utviklingen av et mer bærekraftige samfunn sosialt, økonomisk og miljømessig. Vi studerer teorier, strategier, styringsverktøy, prosjekter og eksperimenter utarbeidet for å: 1) lede endrings- og byutviklingsprosesser over tid, 2) bidra til bærekraftige løsninger, og 3) ivareta et mangfold av behov og interesser. Seminar II vil være forberedende til ekskursjonen i Modul 3 og diskusjonene fortsetter inn i neste modul. Forventet læringsutbytte Studentene kjenner viktige deler av by- og byplanhistorien og kan problematisere koblinger mellom idealer, planer og byform. Studentene har fått et innblikk i teorier, praksis og diskusjoner knyttet til europeisk byutvikling. Studentene evner å forholde seg analytisk og kritisk reflekterende til problemstillinger og temaer i modulen. Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. Forelesninger og diskusjoner. Seminaret er felles med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. Sesjon 2 om å skrive og drøfte. Eksamensform: Hjemmeeksamen Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelse av neste modul. 6

7 Modul 3 Studietur Kursansvarlig: Lisbet Harboe / Kolbjørn Nybø / XX Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Vår 2017 : I denne modulen drar vi på studietur for å undersøke aktuelle problemstillinger og konkret byutvikling med blikk på forholdet mellom vern og utvikling. Vi planlegger å undersøke hvordan stedlige faktorer er ivaretatt og hvordan byregioner og byområder blir transformert i større byutviklingsprosesser og -prosjekter. Studieturens mål og modulens videre innhold vil være avklart det første seminaret 25. januar Forventet læringsutbytte Studentene har kunnskap om viktige problemstillinger, strategier, løsninger og diskusjoner knyttet til vern og bærekraftig byutvikling hva angår studieturområdet. Modulen består av en ekskursjon som er felles med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern samt litteraturstudier. Seminar I og II: Studietur med feltarbeid (6 dager) Turen krever forarbeid der studentene tar ansvar for en del hver. Eksamensform: Hjemmeeksamen. Det vil bli gitt en eksamensoppgave som tar utgangspunkt i litteratur, erfaringer, kunnskap og diskusjoner fra studieturen. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelsen av neste modul. 7

8 Modul 4 4A: Ønsket om vern og behovet for transformasjon 4B: Urbaniserte landskap Kursansvarlig: Lisbet Harboe / Kolbjørn Nybø / XX Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Høst 2017 Modul 4A bygger videre på erfaringene fra studieturen i Modul 3 og diskuterer viktigheten av vern og behovet for utvikling og bærekraftig utvikling. Modulen gir et overblikk over ulike ståsteder, aktører, roller, verdisett, tilnærminger, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i en norsk kontekst i urbane landskap, bygningsmiljøer, lokal historie, bruk og aktivitet. Vi veksler mellom et verneperspektiv og et utviklingsperspektiv og går i dybden når vi undersøker hvordan vern og utvikling samkjøres enten det fører til fellesskap, brytninger eller parallelle løp. Vi ser på stedsbegrepet, også i forhold til tilhørighet, globalisering, og konkurransekraft. I modul 4B undersøker vi forskjellige urbaniserte landskap og byforståelsesmodellene som beskriver disse. Hva er urbanitet? Spørsmålet tar vi med oss gjennom modulen. Vi anlegger et regionalt perspektiv og ser på storbyregionene, de periurbane landskapene samt små og mellomstore byer. Vi henter inn pågående forskning og teori (blant annet innen landskapsurbanisme) som beskriver disse byformene som fysiske, funksjonelle og meningsfulle landskap samt strategier og prosjekter som søker en bærekraftig utvikling der diskusjoner om urbanitet og livskvalitet inngår. Forventet læringsutbytte Studentene har en oversikt over ulike ståsteder, roller, aktører, verdisett, tilnærminger, strategier og byformingsvalg der vern og transformasjon møtes. Studentene kjenner viktige teorier som karakteriserer og analyser forskjellige typer urbaniserte landskap. De kan diskutere byforståelsesmodellene og respektive teorier i forhold til variasjonen av urbane omgivelser og kjenner nye strategier og prosjekter i de urbaniserte landskapene. Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. Forelesninger og diskusjoner. Seminaret er felles med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. Sesjon 3 om å skrive og drøfte. Eksamensform: Hjemmeeksamen Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelse av neste modul. 8

9 Modul 5 Byforskning: Ulike perspektiver på byen Ansvarlig: Lisbet Harboe Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Høst 2017 Dagens byutvikling er en arena der ulike politiske paradigmer og byforståelser møtes. Vi ser på byen med ulike byforståelser som prismer: 1) Byen som økonomisk-innovativ motor og et arnested for kreativitet der global konkurranse, eiendomsutvikling, kulturplanlegging og delingsøkonomi utgjør vesentlige temaer; 2) byen som den bærekraftige løsningen som tematiseres gjennom trafikk, mobilitet og nye transportløsninger, (smart-)teknologi, resilience /robusthet, blågrønne strategier og folkehelse, 3) byen som fellesarena der retten til byen og den rettferdige byen utgjør fundamentale spørsmål og der boligspørsmål, boligpolitikk, migrasjon og gentrifisering er viktige temaer; 3) byen som en vital arena der byliv står i fokus og der byens mangfold løftes fram. Modulen formidler oppdatert forskning på temaene innenfor de ulike byperspektivene. Vi ser på hvordan forskning, urbane eksperimenter, alternative prosjekter og kritiske diskusjoner påvirker praksis og konkrete situasjoner og hvilke utfordringer som står uløste. Vi vil belyse skjæringspunktene og motsetningene mellom de ulike perspektivene i modulen der diskusjoner forankres i posisjoner og teorier gjennomgått i Modul 1. Forventet læringsutbytte Studentene forstår de viktige utfordringene og kjenner forskningsfrontene innenfor de ulike byforståelsene beskriver over og problemstillinger knyttet til disse. De kjenner også til konsekvenser, løsninger, eksperimenter og alternative prosjekter. Studentene kan sette sammen teorier, praksiser, konsekvenser og forskjellige perspektiver i drøftinger og kritisk diskusjon. Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. Sesjon 4 om å skrive og drøfte. Eksamensform: Hjemmeeksamen Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelse av neste modul. 9

10 Modul 6 Studio Kursansvarlig: Lisbet Harboe Studiepoeng: 12 (ECTS) Tidspunkt: Vår 2018 : Studentene arbeider med en konkret oppgave som tar for seg aktuelle problemstillinger i byutvikling. Det faglige temaet vil bli fastlagt ved starten av året 2018 slik at vi kan gripe fatt i et aktuelt tema. Forventet læringsutbytte: Studentene kan gjennomføre feltarbeid, bearbeide dette analytisk, bringe inn teoretisk perspektiver samt trekk ved samfunnsutviklingen for så å fremstille dette i en besvarelse der de akademiske konvensjonene er forstått. Fullt læringsbytte er ikke klart før temaet for modulen er nærmere fastlagt. Modulen består av tre seminarer og omfatter feltarbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, presentasjoner og oppgaveskriving. Feltarbeid, presentasjoner, forelesninger, og diskusjoner. Sesjon 5 om å skrive og drøfte. Feltarbeid, presentasjoner, forelesninger, skriveseminar og diskusjoner. Seminar I eller II vil kunne foregå i en annen norsk by. Ferdigstillelse, presentasjoner, gjennomgang og diskusjoner. Eksamensform: Skriftlig og muntlig oppgave som gjennomføres underveis i modulen. Studentene arbeider med oppgaven både på seminarene og mellom dem. Oppgaven presenteres, gjennomgås og sensureres på Seminar III. 10

11 Modul 7: 7A: Urbanitet, offentlighet og fellesskap 7B: Monument og minne Kursansvarlig: Lisbet Harboe / Kolbjørn Nybø / XX Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Vår A: Begrepet offentlighet åpner opp for komplekse diskusjoner av rom for fellesskap i vår samtid. Temaet har også blitt aktualisert gjennom markedsføring og diskusjoner av urbanitet og byliv. I det første seminaret gjennomgår vi definisjoner, teorier og debatter knyttet til offentlig rom, commons /allmenninger, og andre typer fellesrom. Rekreasjon tematiseres i en diskusjon om offentlighet og fellesskap. Vi diskuterer kritisk hvordan konkrete byrom, fellesrom og rekreative steder fungerer i praksis som offentlighet og fellesskap. Temaet omfatter kunst i offentlig rom, byrom som markedsføringstiltak, samt temporære byrom og selvinitierte fellesrom. 7B: Det andre seminaret organiseres av kursansvarlig for Videreutdanningsmaster i arkitekturvern og omhandler monument og minne. En nærmere beskrivelse av det faglige innholdet følger senere. Forventet læringsutbytte: Studentene kjenner definisjoner, teorier og diskusjoner knyttet til offentlighet og fellesskap. De kan analysere karakterene ved fellesrom og offentlig rom, og diskutere sammenhenger og konflikter mellom teori og praksis. Studentene kjenner relevante begreper og teorier om de fysiske omgivelsers betydning for minne, monument, tilhørighet og identitet. Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. Seminar III: 7A) Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. 7B) Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. Seminaret er felles med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Sesjon 6 om å skrive og drøfte. Presentasjon, gjennomgang og sensur av eksamensoppgavene. Eksamensform: Hjemmeeksamen Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven presenteres på Seminar III der de gjennomgås og sensureres. 11

12 Modul 8 Offentlig og privat samspill Utforming av politikk og strategier for realisering Kursansvarlig: Lisbet Harboe / Kolbjørn Nybø / XX Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Høst 2018 Modulen diskuterer politikkutforming og strategier for gjennomføring der det fokuseres på offentlig og privat samspill i dagens byutvikling. Vi ser på gjennomføringsstrategier, prosessuelle redskaper, medvirkning, lovverk, roller og rolleforståelse, politiske prosesser, maktstrukturer og uformell makt. Vi vil drøfte det offentliges rolle i planlegging og byutvikling, symbiosen mellom offentlige strategier og privat eiendomsutvikling, samt mulighetsrommene for offentlig styring. Diskusjonen av det offentliges rolle omfatter politikk, forvaltning og planprosesser på ulike nivåer. Belysningen av eiendomsutvikling omfatter dens logikk og arbeidsmåter. Vi skal diskutere den nyliberale betraktningsmåten i byutvikling, innflytelsen fra sterke økonomiske krefter i dagens byutvikling samt mulige motkrefter. Problemstillingene belyses gjennom forskningsbasert kunnskap der vi ved hjelp av konkrete eksempler diskuterer hvordan systemene fungerer. Modulen spenner fra store, overordnede diskusjoner til konkrete strategier og styringsverktøy. Vi henter vi fram noen av strategiene, prosessene og verktøyene fra tidligere moduler for å diskutere dem i nye sammenhenger. Forventet læringsutbytte: Studentene har kunnskap om politikkutforming, eiendomsutvikling, offentlig strategier inkludert offentlig og privat samspill. De kan gå inn i kritiske diskusjoner angående disse temaene samt styringssystemer, planprosesser og forvaltning samt overordnede betraktningsmåter. Studentene har utvidet sin rolleforståelse og kjenner flere operasjonelle muligheter for styring, men kan samtidig ta et kritisk perspektiv for å diskutere roller, makt og konsekvenser der de befinner seg i praksis. Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. Enkelte forelesninger og diskusjoner er felles med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. Forelesninger, diskusjoner og studentpresentasjoner av pensumtekster. Sesjon 7 om å skrive og drøfte. Eksamensform: Hjemmeeksamen Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. 12

13 13

14 Modul 9: Forberedelse til masteroppgave Kursansvarlig: Lisbet Harboe Studiepoeng: 6 (ECTS) Tidspunkt: Høst 2018 Krav til masteroppgaven samt krav til akademisk tekst gjennomgås i denne modulen. Dette inkluderer faglige redegjørelser, kildekritikk, drøftinger og oppbygningen av masteroppgave og en akademisk tekst. Studentene arbeider videre med et tema, konkrete eksempler og oppgavens disposisjon fram mot en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. De veiledes i dette og diskuterer med sine medstudenter. I denne modulen kan vi inkludere forelesninger om enkelttemaer som ennå ikke er godt nok belyst. Forventet læringsutbytte: Studentene skal være i stand til å programmere, disponere og begynne arbeidet med en akademisk avhandling. De har utarbeidet prosjektbeskrivelsen for masteroppgaven. Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. I forkant av og gjennom modulen arbeider studentene med å utvikle tema, case og disposisjon for masteroppgaven from mot en prosjektbeskrivelse. De veiledes i dette og diskuterer med medstudentene. Forelesninger, presentasjoner og diskusjoner. Sesjon 8 om å skrive og drøfte: Oppsummering. Forelesninger, presentasjoner og diskusjoner. Eksamensform: Prosjektbeskrivelse for masteroppgave 14

15 Modul 10: Masteroppgave Modul 10 går over ett år der studentene skriver masteroppgave. Kunnskap, kompetanse og ferdigheter ervervet gjennom masterstudiet manifesterer seg her. Den avsluttende masteroppgaven omhandler et selvvalgt emne. Det kan være en teoretisk problemstilling eller prosjektoppgave. En teoretisk problemstilling kan undersøkes gjennom empiriske eller teoretiske studier. Studenten kan velge å undersøke spørsmål fra egen praksiserfaring eller et helt annet emne. Program for masteroppgaven skal være godkjent av programansvarlig og instituttleder innen utgangen av siste semester i den modulbaserte undervisningen. Studenten får individuell veiledning på masteroppgaven. I tillegg organiserer kursansvarlig oppfølgingsseminarer og fellessamlinger gjennom året. 15