Godt Vann Drammensregionen. Ledningskartverk. Vurdering av tilstand og forslag til tiltak

Transkript

1 Kvalitetsheving kartverk Ambisjonsrapport Godt Vann Drammensregionen 4. oktober 2011

2 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 MÅLSETTING GENERELT EKSEMPLER PÅ AMBISJONSNIVÅER 4 3 DATAREGISTRERING AV LINJEOBJEKTER GENERELT KRAV TIL DATAREGISTRERING FOR LINJEOBJEKTER 5 4 DATAREGISTRERING AV PUNKTOBJEKTER GENERELT KRAV TIL DATAREGISTRERING 6 5 DATAREGISTRERING AV POLYGONOBJEKTER GENERELT KRAV TIL DATAREGISTRERING 8 6 DATAREGISTRERING HENDELSER GENERELT KRAV TIL DATAREGISTRERING 8 7 STATUS I GVD-KOMMUNENE REGISTRERTE EGENSKAPER LINJEOBJEKTER REGISTRERTE EGENSKAPER PUNKTOBJEKTER REGISTRERTE TYPER AV LINJEOBJEKTER MED FORSLAG TIL OPPRYDDING REGISTRERTE TYPER AV PUNKTOBJEKTYPER MED FORSLAG TIL OPPRYDDING 11 8 HENDELSER REGISTRERTE HENDELSER PR KOMMUNE REGISTRERTE TYPER HENDELSER MED FORSLAG TIL OPPRYDDING 13 9 KOPLINGPUNKTER (VA_CPNT) FORSLAG TIL BRUK AV NETTYPE, EIERSKAP OG DRIFTSANSVAR NYE FELT LINJEOBJEKTER PUNKTOBJEKTER TRASE-ID (INNSPILL) 14 Side 2 av 16

3 1 Innledning Glitrevannverket organiserer 9 kommuner i Drammensregionen i prosjektet Godt Vann Drammensregionen. Formålet med prosjektet er å få til et samarbeid på tvers av kommunegrensene når det gjelder forvaltning av ledningsnett. Hittil har fokus vært rettet mot etablering av en felles GIS-database og lekkasjekontroll. Begge disse prosjektene krever gode og harmoniserte ledningskartdata. De 9 kommunene i Godt Vann Drammensregionen er: 0602 Drammen 0623 Modum 0624 Øvre Eiker 0625 Nedre Eiker 0626 Lier 0628 Hurum 0711 Svelvik 0713 Sande Alle kommunene registrerer data for VA-nettet i Gemini VA. Selv om det er utarbeidet en instruks for registrering av nye ledningsanlegg, er eksisterende data ikke harmonisert, og en del datafelt brukes ikke på samme måte i de ulike kommunene. I det etterfølgende er det gjennomført en vurdering av egnet ambisjonsnivå for registrering av data i Godt Vann Drammen og en harmonisering av bruk av et minimum ulike datafelt. Det tas ikke sikte på en "100 % -løsning" som dekker alle parametre, men det bør oppnås enighet om data som det er kostnadseffektivt eller nødvendig av beredskapsmessige hensyn å benytte på tvers av kommunegrensene i Godt Vann Drammen, og om data som skal sendes til eksterne aktører, f. eks. offentlige registre. De utførte vurderingene er basert på drøftelsene som er gjennomført i 3 seminarer hvor de eksisterende databasene i de ulike kommunene og de registreringsrutinene som benyttes i dag, er gjennomgått. Geminidatabasen har imidlertid så mange hoved-datafelt med underliggende beskrivende klassifisering, at det ikke har vært mulig å diskutere alle detaljer. Dette anses ikke av betydning for endelig forslag til fellesregistrering. 2 Målsetting 2.1 Generelt Målsettingen er å komme frem til en anbefalt registreringsprosedyre som definerer: hvilke felles VA-data som skal registreres i Gemini VA hvordan disse skal registreres krav til utførende entreprenør med hensyn til overlevering av innmålingsdata Hvilke data som skal registreres er definert i foreliggende instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg, gjeldende for Godt Vann Drammensregionen. Instruksen er tatt i bruk i kommunene, og selv om endringer i instruksen er diskutert, har arbeidsgruppen besluttet at instruksen opprettholdes uendret inntil videre. På grunn av at det er erfart problemer med sen oversendelse av innmålingsdata, er det utarbeidet forslag til anbudstekst for å sikre at anleggene blir innmålt i henhold til instruksen og at innmålingsdata kan kvalitetssikres under gjennomføring av anlegget. Arbeidet omfatter registrering av nye ledninger, men gjelder også for eksisterende ledninger. Side 3 av 16

4 2.2 Eksempler på ambisjonsnivåer Et veldokumentert ledningskart er i dag en forutsetning for å kunne yte service overfor publikum, opprettholde en god vann- og avløpstjeneste og rapportere tilstand til kontrollerende myndighet. Dataregistrering påfører anleggseier en utgift i forbindelse med bygging av anlegget, men denne kostnaden er liten i forhold til de besparelsene en god innmåling gir i forvaltningen av anlegget. Innmålingskostnadene øker med: datamengden krav til nøyaktighet De data som registreres og lagres må dekke behovet for alle definerte anvendelsesområder. Dette betyr at det er det strengeste kravet til datanøyaktighet som styrer registreringsarbeidet. Anvendelsesområdene for data i Gemini VA, vil være styrende for hvilke data som registreres/vedlikeholdes samt hvordan disse registreres. Her er det valgt å beskrive illustrere ambisjonsnivå med 4 nivåer basert på anvendelse. Disse er: Ambisjonsnivå Typisk anvendelse 4. Rehabilitering, modellering 3. Drift- og vedlikehold 2. Forvaltning 1. Oversiktsplanlegging Figur Illustrasjon av ulike ambisjonsnivå Kravene til dataregistrering for ett nivå ivaretas av et høyere nivå. Nivå 1 - typisk oversiktsplanlegging - er det laveste nivået som krever minst data og lavest nøyaktighet. Nivå 4 - typisk rehabilitering av ledningsnettet og modellering - er det høyeste nivået som krever mest data med stor nøyaktighet. Nivå 1 krever egenskapsdata og ca - plassering i plan, mens nivå 4 krever gode koordinater (x,y,z), egenskapsdata og driftsdata. I tabell 2.1 er vist eksempler på hvilke aktiviteter som kan inngå i de ulike ambisjonsnivåene. Disse gir selvfølgelig ikke en presis avgrensning mellom nivåene, men er ment som en hjelp til å avklare forskjellen mellom disse. Tabell 3.1 De ulike ambisjonsnivåene Ambisjonsnivå Tema Aktivitet 4. Rehabilitering Planlegging Levetidskurver, Beregning av rehabiliteringsbehov Analyse av Nettanalyse, Kostnad/nytte, Prioritering av tiltak data/nøkkeltall Fornyelse Omlegging, Renovering, Styrt boring 3. Drift og Vedlikehold Drift Spyling, Lekkasjesøking, Prøvetaking, Ventilmanøvrering Avlesninger Vedlikehold Innvending inspeksjon, Reparasjon 2. Forvaltning Kundehenvendelser Påkobling, Avgift, Klager på Trykk/Kvalitet/Lukt Rapport/info til Servicetorg, Årsrapport, KOSTRA, SSB-avløp, Gravemelding publikum/myndighet 1. Oversiktsplanlegging Overordnet planlegging Koordinering av ulike etater Alternativvurderinger Tiltaksvurderinger Side 4 av 16

5 Vedr. oversiktsplanlegging Dette er det laveste ambisjonsnivået. Kravet til registrering er relativt lite. Det er tilstrekkelig å vite "hvor" det ligger ledningsnett, ledningstype og hvor det er plassert installasjoner med tilhørende ytelse/kapasitet. Vedr. forvaltning Dette nivået krever kunnskap om ledningsnettet som er så god at den kan benyttes til gravemeldinger og lignende. Data som oversendes de offentlige registrene og fylkesmannen må også være av en slik type at de tallene som reproduseres fra år til år er sammenlignbare. Vedr. drift og vedlikehold Dette nivået beskriver en datanøyaktighet som gir grunnlag for å planlegge drift- og vedlikehold av ledningsnettet uten å måtte måle/grave opp for å vite hva som ligger i bakken. Vedr. rehabilitering, modellering Dette er det høyeste ambisjonsnivået. Siden rehabilitering av ledningsnettet vil være de mest ressurskrevende tiltakene i årene fremover, er det viktig at datakvaliteten gir grunnlag for å beregne restlevetid på ledningsnettet, dimensjonere nye tiltak innenfor det bestående nettet og kunne velge mest kostnadseffektiv rehabiliteringsmetode. Det skal presiseres at kravet til høydebestemmelse i den foreliggende instruksen ikke generelt tilfredsstiller kravene til nøyaktighet for avløpsnettmodellering. Kravet til nøyaktighet vil variere med avløpsrørets dimensjon, om det er stort fall eller helt flatt og hvilke avløpsmengder som skal transporteres. De foreliggende data må derfor vurderes i forhold til nettets utforming i det aktuelle området og den oppgaven som skal besvares. Data for kritiske punkter må verifiseres. Modellering av vannledningsnett kan generelt gjennomføres med modeller basert på innmålte data i henhold til instruksen. Kun objekter som benyttes til kalibrering bør verifiseres. 3 Dataregistrering av linjeobjekter 3.1 Generelt Aktivitetene som kommunen utfører krever ulike data og ulike krav til nøyaktighet. Krav til nøyaktighet i innmålingen av linjeobjekter, er beskrevet i Innmålingsinstruks. Linjeobjekter vil i hovedsak omfatte ledninger avgrenset av 2 kummer. 3.2 Krav til dataregistrering for linjeobjekter De data som ønskes registrert (uavhengig av hva som eksisterer i Gemini VA) fremgår av tabell Det er viktig å merke seg at alle egenskaper som kan utledes av registrerte data ikke skal registreres, f. eks. fallpil. Når en ledning rehabiliteres, skal følgende data registreres: metode (belegg, rørutforing, strømpeforing, mv). Det er her formålstjenelig å typebetegne metodene (1-n) og beskrive de ulike typene separat tidspunkt for rehabilitering Ved rehabilitering av en ledning skal den nye ledningen få ny ledningsid (SIDnr), og den gamle ledningen som er klassifisert som "Fjernet" oppebærer all historikk. Dersom bare en del av den eksisterende ledningen rehabiliteres, skal det opprettes 2 nye ledningsid. Historikk knyttet til den delen av den gamle som opprettholdes, kobles til ny SID, mens den nye delen ikke har noen historikk. I den nye databasen er da de historiske data til utskiftet ledningsdel knyttet til den angjeldende delen av gammel SID. Side 5 av 16

6 Tabell Minimumskrav til dataregistrering for nye linjeobjekter (ledninger) Parameter Gjelder Behov for registrering i Anm. ambisjonsnivå Vann Avløp Ledningstype x x x x x x Eier x x x x x x Driftsansvar x x x x x x Status x x x x x x Trase x,y x x x x x x Trase z x x x x Endekoordinater x,y x x x * x* x x *) Lavt krav til nøyaktighet Endekoordinater z x x x x Diameter x x x x x x Materiale x x x x x x Anleggsår x x x x x Trykklasse / SDR x x x x Produksjonsstandard x x x Dimensjoneringskoeffisient x x x x Målt ruhet x x x x Omfyllingsmasse x x x x x Grunnforhold x x x x x Skjøtetype x x x x Reparasjonshistorikk x x x Anleggsperiode start/stopp x x x Driftstrykk x x x x x Funksjonteknisk tilstand x x x Tetthetstestet x x x x x Rørinspeksjon/rørinspeksjonsdata x x x Rørscanning x x x x Rehabilitering x x x x x Produsent/produksjonsperiode x x x x x Entreprenør x x x x Trafikkbelastning x x x Registreringsdato x x x x x x Sist endret dato x x x x x x Fra SID/til SID x x x x x x 4 Dataregistrering av punktobjekter 4.1 Generelt Punktobjekter består av 2 ulike hovedtyper: objekter som er knyttet til ledninger frittliggende objekter Forvaltningsmessig er det punkter knyttet til ledningsnettet som er viktigst fordi disse anviser adkomst/inspeksjonsmuligheter og lokalisering av linjeobjektene. Objekter som er knyttet til ledninger er enten bygningsmessige anlegg som ivaretar overordnede, funksjonsmessige forhold under varierende rammebetingelser, typisk kummer og bassenger, eller utstyr som regulerer rammebetingelsene, typisk ventiler, hydranter. De frittliggende objektene er spesielle objekter som støtter eller bruker va-tjenestene, f. eks. brannobjekter, branndammer, spylepunkter, prøvetakingspunkter, beredskapsbrønner. 4.2 Krav til dataregistrering Data som ønskes registrert (uavhengig av hva som eksisterer i Gemini VA) fremgår av tabell Side 6 av 16

7 Tabell Minimumskrav til dataregistrering for punktobjekter Parameter Gjelder Behov for registrering i ambisjonsnivå Anm. Vann Avløp FELLESDATA Navn/tag nr. x x x x x x Hvor dette er relevant Koordinat x,y x x x x x x eier x x x x x x driftsansvar x x x x x x status x x x x x x registrert dato x x x x endret dato x x x x Ledningspunktobjekter KUM x x koordinat z topp x x x x koordinat z bunn x x x x diameter/bxl x x x x x type x x x x x volum x x x Ved behov BASSENG x x koordinat z topp x x x x koordinat z bunn x x x x høyde/areal x x x x x type x x x x x BEKKEINNTAK koordinat z bunn x x x koordinat z topp x x x type x x x x INNTAK koordinat z topp x x x type x x x x OVERLØP koordinat z topp x x x koordinat z bunn x x x diameter/bxl x x x x form x x x x type x x x x x Innstilling x x x x x PUMPESTASJON koordinat z topp dekke x x x x koordinat z topp rør ut x x x x koordinat z bunn sump x x x type x x x x x Start/stopp av pumper ligger i annen base RENSEANLEGG koordinat z gulv x x x x koordinat z maks vannstand x x x x SLUK koordinat z topp x x x koordinat z bunn x x x diameter x x x form x x x type x x x BRØNN koordinat z topp x x x x koordinat z bunn x x x x kapasitet x x x UTSTYR koordinat z topp x x x x type x x x x Frittliggende objekter type x x x x x x 5 Dataregistrering av polygonobjekter 5.1 Generelt Polygoner benyttes for å kunne utarbeide nøkkeltall for ulike deler av nettet for prioritering av tiltak. Polygonene samler lednings- og punktobjekter med minst en felles egenskap. Typiske polygonobjekt er: Side 7 av 16

8 rensedistrikt avløpssone trykksone målesone 5.2 Krav til dataregistrering Data som ønskes registrert (uavhengig av hva som eksisterer i Gemini VA) fremgår av tabell Tabell Minimumskrav til dataregistrering for polygonobjekter Parameter Gjelder Behov for registrering i ambisjonsnivå Anm. Vann Avløp FELLLESDATA Navn/tag-nr x x x x x x Fortrinnsvis samme navn som stasjon hvor dette er aktuelt eier x x x x x x status x x x x x x registrert dato x x x x endret dato x x x x type x x x x x x maks.kote x x x x x x min. kote x x x x x x 6 Dataregistrering hendelser 6.1 Generelt Det er ønskelig å benytte registrerte hendelser til statistiske og GIS relaterte analyser. For å vise at analysen av hendelsene er statistisk signifikant er det nødvendig med at vist omfang av hendelser. Det er derfor nødvendig å registrere hendelsene i grupper. Ved å spre brudd/lekkasje på for eksempel for mange rørklasser vil det bli relativt få i hver klasse. Generelt bør det ikke angis årsak til hendelser - kun beskrive den faktiske observasjonen 6.2 Krav til dataregistrering Data som ønskes registrert (uavhengig av hva som eksisterer i Gemini VA) fremgår av tabell Det forusettes at databasen automatisk ivaretar registrering på valgt ledningsobjekt. Tabell Minimumskrav til dataregistrering hendelser Parameter Gjelder Behov for registrering i ambisjonsnivå Anm. Vann Avløp FELLLESDATA annet x x x x x x brudd/lekkasje x x x x x x tilstopping x x x x x slamtømming x x x x sandtømming x x x x rengjøring x x x x is x x x x x inspeksjon/tilsyn x x x x x rengjøring x x x x x registrert dato x x x x x endret dato x x x x x 7 Status i GVD-kommunene 7.1 Registrerte egenskaper linjeobjekter I Bilag 1 er vedlagt oversikt over hvilke data som var registrert i de ulike GVD-kommunene pr Registreringene er sammenstilt i tabell Følgende skal anføres: Side 8 av 16

9 - omfang av datafelt registreringen tilfredsstiller de oppsatte kravene med unntak av tag-nr. - det er ikke samsvar mellom antall registreringer av ulike parametre i databasene - flere kommuner mangler registrering i noen noen datafelt - det er behov for opprydding i typebetegnelser, se pkt. 7.4 Tabell Registrerte egenskaper på linjeobjekter fordelt på kommune Egenskap 0602 Drammen 0623 Modum 0624 Øvre Eiker 0625 Nedre Eiker 0626 Lier 0627 Røyken 0628 Hurum 0711 Svelvik 0713 Sande LSID FCODE FCODEGROUP NETTYPE RESPONSIBL OWNER STATUS COUNTY STREETCODE LENGTH HASFLOWDIR RISC DATEREG DATECHANGE MATERIAL DIM FORM DIMVERTICA JOINTTYPE PRODSTANDA REINFORCEM DESIGNCOEF STDDIMRATI RINGSTIFFN PROTECTIN PROTECTEX NOMPRESSUR FORCECLASS YEAR RENOVATEME OLDMATERIA OLDDIM OLDFORM OLDDIMVERT OLDYEAR GROUNDSURF EXTERIORMA SONE EXTERNREF Q_TRS Q_ATTRIB XF XF XF XF XF S_XMIN S_YMIN S_XMAX S_YMAX S_PARLSHIF SIGNREG SIGNCHANGE USEINMODEL START_Z SLUTT_Z F_SID T_SID Side 9 av 16

10 7.2 Registrerte egenskaper punktobjekter I Bilag 1 er vedlagt oversikt over hvilke data som var registrert i de ulike GVD-kommunene pr Registreringene er sammenstilt i tabell Følgende skal anføres: -- omfang av datafelt registreringen tilfredsstiller de oppsatte kravene med unntak av tag-nr. - det er ikke samsvar mellom antall registreringer av ulike parametre i databasene - flere kommuner mangler registrering i noen noen datafelt - det er behov for opprydding i typebetegnelser, se pkt. 7.5 Tabell Registrerte egenskaper på punktobjekter fordelt på kommune Egenskap 0602 Drammen 0623 Modum 0624 Øvre Eiker 0625 Nedre Eiker 0626 Lier 0627 Røyken 0628 Hurum 0711 Svelvik 0713 Sande PSID REF REFNO STATION FCODE FUNC TYPE OWNER STATUS YEAR X Y Z BOTTOM_Z Q_XY Q_Z RISC COUNTY STREETCODE HOUSENO HOUSECHAR LOCATION ACCESSIBLE OBJSHAPE OBJWIDTH OBJLENGTH BUILDSTYLE CONE MIDDLEDECK EXTERNREF Q_ATTRIB DATEREG DATECHANGE P_CAPASITY P_POWER MAX_LEVEL MIN_LEVEL PB_VOLUME PB_UNITS XF XF XF XF XF S_THIDDEN S_TDX S_TDY S_ROT S_KART S_PNR SIGNREG SIGNCHANGE Side 10 av 16

11 Kvalitetsheving kartverk Ambisjonsrapport 7.3 Registrerte typer av linjeobjekter med forslag til opprydding I tabell er alle de registrerte linjeobjektene i GVD-kommunene sammenstilt.. Tabell Registrerte typer av linjeobjekter VA_LINE_FCODE Beskrivelse Totalt alle kommuner Forslag % Alle AF Avløp felles 7875 Opprettholdes BF Borehull,avløp felles 0 BO Borehull,overvann 0 BS Borehull,spillvann 0 Slås samme til Boret trase BV Borehull, vann 0 DR Drensledning 470 Opprettholdes KD Kanal, dren 2 KF Kanal,avløp felles 119 KO Kanal,overvann 103 Kanal trase KS Kanal,spillvann 1 KV Kanal, vann 0 Overvannsledning eller avløp felles OL Overløpsledning 411 OV Overvannsledning Opprettholdes PO Pumpeledn, overvann 37 Opprettholdes SP Spillvannsledning Opprettholdes PF Pumpeledn,avløp felles 51 Slås samme til Pumpeledning spillvann FT Avløp felles trykk 0 PS Pumpeledn,spillvann 1085 ST Spillvann trykk 7 VL Vannledning Opprettholdes PV Pumpeledning vann 83 Vannledning SL Spyleledning 15 Vannledning TF Tunnel,avløp felles 0 TO Tunnel,overvann 7 TS Tunnel,spillvann 9 TV Tunnel, vann 3 VF Varerør,avløp felles 23 VO Varerør,overvann 20 VS Varerør,spillvann 30 VV Varerør, vann 58 Slås samme til Tunnel trase Slås samme til Varerør trase Registreringen medfører en dobbeltregistrering på grunn av at både symbol for eksempelvis borehull avløp felles og ledning avløp felles ligger i samme trase (på kartet). Borehull kan også forveksles med brønn 7.4 Registrerte typer av punktobjektyper med forslag til opprydding I tabell er alle de registrerte punktobjektene i GVD-kommunene sammenstilt og det er fremmet forslag til opprydding. Avløp felles, drensledning, overvannsledning, spillvannsledning, vannledning og pumpeledning overvann opprettholdes. De øvrige ledningstypene grupperes under ulike, foreslåtte fellesbetegnelser som følger av tabell under hvor også antall registreringer er oppført. Ved behov kan anmerkningsfelt benyttes til beskrivelse.

12 Tabell Registrerte typer av punktobjekter VA_MPNT_FCODE Beskrivelse Totalt alle kommuner Forslag % Alle BAS Basseng 63 BRN Brønn 75 DIV Div. ledningspkt 6660 Fjernes GRN Grenpunkt 3021 GUT Gategutt 6 HFO Hydrofor 3 Registreres som utstyr HYD Hydrant 990 INB Bekkeinntak 226 Slås sammen til bekkeinntak INR Bekkeinntak m/rist 192 INT Inntak 28 KRN Kran 4819 Stoppekran KUM Kum OVL Overløp 221 PAF Pumpestasjon(af) 1 Pumpestasjon (SP) PMK Pumpekum 50 PSP eller POV POV Pumpestasjon(ov) 23 PSP Pumpestasjon(sp) 494 PST Pumpestasjon(v) 108 RED Reduksjon 32 Kum med utstyr reduksjonsventil RSP Renseanlegg(sp) 60 RVA Renseanlegg(v) 15 SAN Sandfangskum 286 SEP Septiktank 1155 Slamavskiller Tett tank bør SLA Slamavskiller 2666 vurderes som punktobjekt SLG Gatesluk 264 Slås sammen til sluk, med ev. mulighet for typevalg SLS Sluk m/sandfang 4058 SLU Sluk 2753 SPR Sprinkleranlegg 0 x,y og z på enden av UTS Utslipp 1428 ledningen VPK Ventilpunkt 1902 Kum med utstyr ventil 8 Hendelser 8.1 Registrerte hendelser pr kommune I tabell er dagbokhendelser pr. kommune sammenstilt. Sammenlignes tallene i og fremgår at Drammen har ca. 40 % av alle hendelser. Av tabellen fremgår ikke fordelingen på de ulike typer hendelser. Tabell Registrerte egenskaper på dagbokhendelser fordelt på kommune Kontroll 0602 Drammen 0623 Modum 0624 Øvre Eiker 0625 Nedre Eiker 0626 Lier 0627 Røyken 0628 Hurum 0713 Sande CDBID CCODE COBJTBL COBJID CWORKORD CJOURNAL CNDATE CNSIGN CEDATE CESIGN CHDATE CHSIGN CPERIODIC CRDATE CRSIGN CMDATE CMSIGN X Y COSTDAMAGE COSTCOMP DIST S_END ORDERID Side 12 av 16

13 8.2 Registrerte typer hendelser med forslag til opprydding I tabell er alle dagbokregistreringer i de 9 kommunene i GVD sammenstilt med forslag til opprydding. Tabell Registrerte typer av dagbokkoder VA_DIARY_CCODE Beskrivelse Totalt a alle kommuner Forslag % Alle 8825 DAN Annet 173 DBR Brudd/lekkasje 1451 DST Tilstopping 753 QFT Funksjonsteknisk tilstand 12 Opprettholdes QIN Analyse rørinspeksjon 22 R30 Tetthetsprøving 0 Fjernes. ligger som vedlegg på ledning R31 Inspeksjon / tilsyn 12 Fjernes R32 Rørinspeksjon 0 R33 Lekkasjesøking 0 Fjernes. Ligger som vedlegg på ledning R34 Undersøking av korrosjon 0 R35 Måling av vannføring 0 R36 Måling av trykktap/ruhet 0 Fjernes. Vedlegg til ledning R39 Vannprøve 0 Fjernes. Vedlegg til pukt R41 Rensk/spyling 4 R46 Fjerning av røtter 1 R47 Tining av is i ledning 0 R61 Reparasjon/vedlikehold 4 R72 Renovering 7 Fjernes. Trenger ikke både R og U R76 Utskifting 21 R79 Utskifting ventil/rørdel 1 U30 Tetthetsprøving 0 U31 Inspeksjon/tilsyn 1856 U32 Rørinspeksjon 2993 Usikker om dette skal legges på ledning U33 Lekkasjesøking 0 U34 Undersøking av korrosjonsforh. 0 U35 Måling av vannføring 0 U36 Måling av trykktap/ruhet 0 Fjernes U37 Måling av fall 0 U38 Måling av forurens transport 0 U39 Vannprøve 0 U40 Desinfisering 3 Bør ligge på DBR eller Annet U41 Rensk/spyling 419 U42 Høytrykkspyling 600 U43 Spyling fra brannventil 3 U44 Rensk med renseplugg 86 Rengjøring. Valg på type U45 Rensk med andre metoder 0 U46 Fjerning av røtter 4 U47 Tining av is i ledning 0 Fjernes U48 Tømming av sluk/sandfang 0 U49 Tømming av septiktank 1 Opprettholdes U61 Reperasjon/vedlikehold 171 Usikker på forslag U65 Rep. muffe 116 Bør ligge på DBR U71 Renovering 7 Rehabilitering. Må ligge på ledning. U74 Utskiftning del av enhet 43 Flyttes til Annet m/anmerkning U75 Utskifting/omlegging 49 Fjernes. Legges under rehabilitering U81 Ledninger til nye områder 0 U85 Ledninger i utbygde områder 1 U86 Ledninger inkl. kummer 0 Fjernes U91 Endring av funksjon 0 Side 13 av 16

14 9 Koplingpunkter (VA_CPNT) Det er ikke gjennomført analyse av koplingspunkter. Dette tema synes ikke viktig å samkjøre i forhold til GVD. Tabell 6. 1 Type koplingspunkter Punkt Kode Type Forklaring VA_CPNT FCODE ANB Anboring VA_CPNT FCODE GRN Gren VA_CPNT FCODE SPR Sprinkler VA_CPNT FCODE STK Stikk avløp VA_CPNT FCODE STO Stikk overvann VA_CPNT FCODE STV Stikk vann Type GRN finnes også som GRN Grenpunkt i VA_MPNT. 10 Forslag til bruk av nettype, eierskap og driftsansvar Eier Hovedledningsnett Stikkledningsnett Interkommunal x Kommunal x Privat x Andre x x Driftsansvarlig Hovedledningsnett Stikkledningsnett Interkommunal x Kommunal x x Privat x Andre x x For ytterligere detaljering benyttes anmerkningsfeltet. 11 Nye felt 11.1 Linjeobjekter - Tag-nummer - Rørklasse, dvs. ledninger som naturlig kan grupperes - Full ledningsbeskrivelse for eksempel: PE100 SDR11 C1.6 PN x Punktobjekter - Tag-nummer 12 Trase-ID (innspill) Koding av ledningsnett (her ment ledninger og generelle kummer) byr på spesielle utfordringer i forhold til oppfølging av drift og vedlikehold. I GIS og ledningskart er alle objekter gitt en identifikasjon som er et løpenummer: SID Stedbunden ID LSID Lednings ID PSID Punkt ID SID benyttes ved lagring av egenskaper i ledningskartet. For eksempel: Side 14 av 16

15 Diameter Materiale Trykklasse Anleggsår Etc Det er ikke særlig hensiktsmessig å overføre alle SID til vedlikeholdssystemet fordi det er et fåtall av rørledningene som må vedlikeholdes etter at de er tatt i bruk. Tradisjonell koding av ledningsnett: LSID 1 PSID 1 PSID 2 Figur Koding av ledningsnett Eksempler på lekkasjer på forskjellige steder og på ulike tidspunkt: LSID 1 PSID 1 PSID 2 Ved utbedring eller rehabilitering av lekkasjene kan det bli splittet opp slik: LSID 1 LSID 2 LSID 3 PSID 1 PSID 2 Figur Koding etter utbedring eller rehabilitering Ved innføring av trase-id kan det kodes slik: Side 15 av 16

16 LSID 1 LSID 2 LSID 3 PSID 1 PSID 2 Figur Koding med trase-id Trase-ID Traseen er da ikke et fysisk objekt men en tenkt trase langs rørledningene. Denne etableres samtidig med at det etableres ny ledning. Senere endres den ikke når selve rørledningen endres. Eksempel på koding av trase-id etter NORVARs TAG-nummer koding + løpenummer er: +LV LA LO Trase vannledning Trase avløpsledning Trase overvannsledning Trase-ID benyttes til geografisk plassering i ledningskartet og til registrering av følgende data i vedlikeholdssystemet: Planlagte vedlikeholdsrutiner Korrektive arbeidsordre (reparasjoner) Historikk Ovenstående gjelder også som forlag for ledningskartdatabasen dersom det er ønskelig å ivareta historikk på en bærekraftig måt i ledningskartet. Side 16 av 16