Rosenrot, - en ny økonomisk mulighet for norsk landbruk

Transkript

1 210 S. Dragland / Grønn kunnskap 9 (4) Rosenrot, - en ny økonomisk mulighet for norsk landbruk Steinar Dragland / steinar.dragland@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingsenter avd. Kise 2350 Nes på Hedmark Rosenrot som er viltvoksende i Norge, er etterspurt som råvare for helsekost, og hevdes å være mer interessant enn ginseng. Norsk foredlingsindustri har kommet i gang, men må konkurrere med utenlandske bedrifter om både råvaren og markedet. Noen dyrkere har allerede startet prøveproduksjon av rosenrot, men grunnlaget for veiledning er for dårlig. Planteforsk Kise har fått støtte fra Forskningsrådet til et rosenrotprosjekt i , og inviterer dyrkerne til å bli med i et nettverk. Planten Rosenrot (Rhodiola rosea L.) vokser enten i land langt mot nord eller høgt til fjells i land som ligger lengre sør. Hos oss er plantene velkjent langs kysten fra Agder til grensen mot Russland, og mange fjellvandrere har også lagt merke til den. Den finnes i Sverige og Finland, men er ikke viltvoksende i Danmark. Rosenrot blir vanligvis cm høg, og har tykke blad på stenglene som ender i en samling av gule blomster. Den blomstrer tidlig på sommeren, og det er hanplantene som er lettest legger merke til da. Blomstene hos hunplantene er ikke så fargeglade, men hunplantene får etter hvert frøkapsler som varierer i farge fra gulbrun til skarp rød. Plantene vokser ofte i sprekker på svaberg eller i urer og på bergknauser. Blad og stengler visner om høsten, men på jordstengelen kan en se store knopper som er klare til å bryte tidlig neste vår. Rosenrot er svært hardfør, og synes å trives godt under arktiske forhold. Den vokser derfor også på Bjørnøya og Svalbard. Råstoff for industri Da Planteforsk Kise på midten av 1990-tallet fikk spørsmål om rosenrot, var det i forbindelse med parfymeproduksjon. Rosenduften fra jordstengelen kunne være interessant. Vi samlet litteratur om planten, og oppdaget da at russiske forskere allerede hadde arbeidet med rosenrot i mer enn 30 år. Der ble den brukt som kosttilskudd til idrettsfolk og astro-

2 S. Dragland / Grønn kunnskap 9 (4) 211 nauter. Rapportene som var på russisk, var lite kjent og vanskelig tilgjengelige. I 2001 publiserte vi en litteraturoversikt som ble oppdatert i 2004 (Grønn forskning nr 9). Den viser at rosenrot faktisk hadde vært brukt både på den ene og andre måten av våre forfedre. Etter hvert har virkningene av innholdsstoffene blitt bedre kjent, og i 2002 publiserte The Journal of the American Botanical Council, artikkelen Rhodiola Rosea, - a Phytomedicinal Overview. Den viser at det da var publisert resultat fra 17 forsøk med mennesker og 32 forsøk med dyr, som viser virkninger av rosenrot. Forskere ved universitet i USA har hevdet at rosenrot har bedre virkning mot stress og øker konsentrasjonsevnen bedre enn andre kjente planteprodukter fra prikkperikum, ginkgo og ginseng, som i dag har et stort marked innenfor helsekostpreparater. I 2004 kom boka The Rhodiola Revolution hvor to amerikanske psykiatere forteller om sine erfaringer med bruk av rosenrot. I Norge er det nå to firma som har kommet i gang med foredlingsindustri hvor rosenrot blir brukt som råstoff, og på internett kan en finne hundrevis av produkttilbud fra firma i mange land. Råstoffet har hittil vesentlig blitt hentet fra viltvoksende bestander, men plantene vokser seint så det kan lett bli fare for overbeskatning. Det er jordstengelen og røttene som brukes, og det betyr at det bare blir en høsting på hver plante.

3 212 S. Dragland / Grønn kunnskap 9 (4) Norsk forskning på rosenrot Planteforsk Kise har samlet og publisert informasjon og forsøksresultat som gjelder rosenrot. Litteraturoversikten har blitt en bestselger, og viser at det er stor interesse for planten. I samarbeid med NRK oppfordret Planteforsk i 1999 radiolytterne om å sende rosenrot til ei plantesamling på Kise. Det førte til at nesten hundre distrikt fra Agder i sør til Bjørnøya i nord, nå er representert i samlinga. Plantene har blitt vegetativt formert, og det er tydelige ytre forskjeller på klonene. Det mest interessante er likevel om en kan finne variasjon i de aktuelle innholdsstoffene. Prøver fra plantene er i vinter analysert, men resultatene er enda ikke klare. Det er utført forsøk med ulike planteavstander og dyrkingsmåter, og det er registrert forskjeller i tilvekst hos han- og hunplanter. Det har også vært utplassert potter med kloner av rosenrot fra Stavanger i sør til Alta i nord, for å se om værforholdene i en sesong kan påvirke innholdsstoffene. I samarbeid med forskere i Finland, Italia og Russland er det samlet inn noen prøver av rosenrot i hvert land, og disse er analyseres for å klarlegge eventuelle forskjeller på grunn av arv og miljø. Resultatene viser at norsk rosenrot hevdet seg svært godt.

4 S. Dragland / Grønn kunnskap 9 (4) 213 Oppaling av rosenrot fra frø er tidligere hevdet å ta et helt år før utplanting. Vår erfaring tyder på at en ved å så i mars kan ha planter klare til utplanting i juni samme år. Plantekvaliteten og tilveksten blir nå sammenlignet i et forsøk som startet i 2003 med utplanting til forskjellig tid. I samarbeid med interesserte rosenrotdyrkere er det kommet i gang to brukerstyrte prosjekt hvor det blant annet blir prøvd med kalking og gjødsling av jord fra aktuelle dyrkingssteder. Forsøkene blir utført i potter ved Planteforsk Kise og på felt hos dyrkerne. Innovasjon Norge har gitt økonomisk støtte til Planteforsk Kise som har opprettet et nettverk for dyrkere som satser på økonomisk rosenrotproduksjon. Som medlem i nettverket får dyrkerne veiledning og hjelp til å mestre utfordringene i denne nye kulturen i norsk landbruk. Framtida Markedet Ginseng har et stort internasjonalt marked, og salget i USA har økt de siste årene. Når amerikanske forskere nå hevder at rosenrot er et enda bedre kosttilskudd enn ginseng, så kan det bety vesentlig økning i etterspørselen etter rosenrot i årene som kommer. De to norske foredlingsfirmaene som har startet produksjon med rosenrot som råstoff, har hittil kjøpt viltvoksende norsk rosenrot, men ønsker nå avtaler med dyrkere om levering. Det betyr at vi nå kan kjøpe rosenrottabletter og norskprodusert honning med rosenrottilsetning. Et tredje firma ønsker å bruke rosenrot for å destillere eterisk olje for levering til parfymeindustrien. Det utenlandske råvaremarkedet etterspør allerede norsk rosenrot, og det er grunn til å tro at etterspørselen vil øke etter hvert som de viltvoksende bestandene ellers i verden blir overutnyttet. Råvareproduksjonen Viltvoksende rosenrot vil være grunnlaget for norsk foredling de nærmeste 4-5 årene, men imens må forskning og prøveproduksjon gi dyrkerne sikkerhet for økonomisk produksjon av rosenrot som en åkervekst. Arbeidsbehovet må reduseres, og en må finne de stedene som passer best for å oppnå toppkvalitet. Den naturlige utbredelsen av rosenrot kan tyde på at gårdene langs kysten og høgt til fjells kan ha fordeler som dyrkingssteder. Det kan i tilfelle få betydning for bosettingen i distriktene når det meste ellers synes å passe bedre i stordrift på flatbygdene. Arealbehovet kan ingen forutsi enda, men med fem års produksjonstid må det bli fem ganger så stort areal som det årlige salget krever. Det er allerede dyr-

5 214 S. Dragland / Grønn kunnskap 9 (4) kere som har startet prøvedyrking i Norge, og fra utlandet fortelles det også om økt interesse for dette nye alternativet. Forskningsbehovet I samarbeid med Planteforsk Kise er det startet prøvedyrking av rosenrot i Østfold, Akershus, Rogaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det er stort behov for å skaffe bedre grunnlag for veiledning til disse og andre framtidige rosenrotdyrkere. Forskning og erfaring må gi grunnlag for hva en skal tilrå når det gjelder valg av plantemateriale, dyrkingssted, jordart, gjødsling, vanning m.m. Formering med frø er prøvd, og en har fått resultat som tyder på at en kan redusere oppalingstida med nesten et år. Vegetativ formering vil imidlertid kunne gi sikrere kvalitet på råvaren, og en kan da bruke de beste innsamlede plantene som mormateriale. Oppdeling av røttene er mulig, men det arbeides nå for å komme fram til en mer effektiv vegetativ formeringsmetode som kan brukes i praksis. Høstemetoden og behandlingen av røttene etter høsting kan ha stor betydning for innholdsstoffene. Russiske forsøk tyder på at tørketemperaturen er viktig, men dette er lite undersøkt. Alle variasjoner av dyrking, høsting og førsteforedling må måles som virkning på de viktigste innholdsstoffene som hevdes å være salidrosid, rosavin, rosin og rosarin. Slike analyser er nå utført på norsk materiale, og resultatene vil være klare i løpet av Det er også utført analyser som viser de genetiske forskjellene i klonsamlinga på Kise. Planteforsk har selv kompetanse på slike DNA-analyser. Klonmaterialet kan gi norsk råstoffproduksjon et godt grunnlag for kvalitetskonkurranse. En tilsvarende innsamling av frø fra ulike steder i Europa, er gjennomført av et firma i Tyskland som ser mulighetene for rosenrot i framtida. For dyrkere som vurderer å begynne med produksjon av rosenrot, vil det være avgjørende å få klarlagt økonomien i en slik produksjon. Det må registreres arbeidsforbruk og kostnader for ulike dyrkingsopplegg, og det må beregnes dekningsbidrag på grunnlag av ulike markedspriser. Planteforsk Kise har nettopp fått økonomisk støtte til et femårig forskningsprosjekt med Hovedmål: 1. Et godt faglig grunnlag for norsk økonomisk produksjon og foredling av rosenrot

6 S. Dragland / Grønn kunnskap 9 (4) 215 Delmål: 1. Godt plantemateriale med høg konsentrasjon av virkestoffene. 2. En effektiv formeringsmetode som sikrer kvalitet og jevnhet i råvaren. 3. Kjennskap til virkningene av jordart, gjødsling, vanning, høsting, tørking og lagring på avling og kvalitet av rosenrot, - og hvilke insekter og sopp som kan gi skade. 4. Kjennskap til virkninger av dyrking på ulike breddegrader fra Sør- Europa til N-Norge. Forskningsresultatene skal sammen med erfaringene fra dyrkerne i Nettverk Rosenrot, kunne gi et godt grunnlag for økonomisk rosenrotproduksjon i Norge.