Frelsesarmeens slumstasjoner

Transkript

1 Årsmelding 2011 Frelsesarmeens slumstasjoner

2 Forord Uten timeavtale og med små og store behov har gjestene våre kommet til slumstasjonene våre i Vi merker fort hva som rører seg ute i samfunnet når det gjelder sosiale og økonomiske utfordringer. Året har vært preget av at det har kommet mange arbeidssøkere fra Europa. Spesielt har det vært en økning fra våre kjære ferieland som Spania, Italia og Hellas. Europas utfordringer kommer nært på, og mennesker søker muligheter i nye land når de ikke ser noen løsninger hjemme. Antall barnefamilier som henvender seg, øker fortsatt. Mange opplever en svært krevende hverdag hvor det å få endene til å møtes er en stor belastning i tillegg til vanlige småbarnsfamiliers utfordringer. Frelsesarmeens aktivitetskort for barn i Oslo er et av tiltakene som ble startet i året som gikk. Erfaringene er gode, og målet er å videreutvikle dette kortet fram til kommunen har et tilsvarende tilbud. Familieverksted i Bergen er også et nystartet tilbud til familier som trenger litt ekstra. Annenhver uke samles en gruppe familier til felles måltid, samtaler og lek. Her styrkes familierelasjoner, og nye vennskapsbånd knyttes. Gjennom det arbeidet som drives, ønsker vi å ha et helhetlig perspektiv i møte med menneskelige behov, og vi forsøker å synliggjøre håp og lete etter muligheter som kan bidra til en bedre livssituasjon. I 2011 har vi opplevd en stor økning av frivillige medarbeidere som gjør en formidabel innsats både ved utdeling av mat og klær, julegryta, juleutdeling og på alle grupper og arrangementer vi har i løpet av året. En stor takk til alle de som har bidratt både i form av arbeidstimer og pengestøtte, og vit at dette utgjør en viktig forskjell i mange menneskers liv. Med ønske om Guds rike velsignelse Elin Herikstad Seksjonsleder Innholdsfortegnelse Om Frelsesarmeens sosialtjeneste.... sid. 4 Om Frelsesarmeens slumstasjoner.... sid. 4 Frelsesarmeens slumstasjon Solhøy, Ålesund.... sid. 6 Frelsesarmeens slumstasjon, Bergen.... sid. 10 Mellomspill Tar til orde mot fattigdom.... sid. 13 Frelsesarmeens slumstasjon, Oslo.... sid. 14 Mellomspill Gi barna en bedre start.... sid. 18 Vårt samfunnsengasjement.... sid. 20 Profilering/ Synliggjøring.... sid. 21 Vår organisasjon.... sid. 21 Ann- Elise får Bry seg prisen.... sid. 22 2

3 3

4 Om Frelsesarmeens sosialtjeneste Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle kristne kirke. I følge Frelsesarmeens internasjonale erklæring, er oppdraget å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering. Organisasjonen har Bibelen som grunnlag for sitt menneskesyn, samfunnsansvar og arbeid. Våre verdier konkretiseres i vår verdibok. Frelsesarmeen er et mangfoldig og særpreget kirkesamfunn som viser omsorg for hele mennesket gjennom å tilby suppe, såpe og frelse. På denne måten ønsker vi å møte fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Suppe, såpe og frelse kan sier å være Frelsesarmeens utgave av Maslows behovspyramide; hjelp må gis i riktig rekkefølge. Suppe møter fysiske behov, såpe fokuserer på enkeltmenneskets verdighet og frelse handler om å formidle Guds grenseløse kjærlighet. Om Frelsesarmeens slumstasjoner Frelsesarmeens slumstasjoner har som målsetting å vise omsorg for hele mennesket. Dette innebærer at enkeltmennesket skal bli sett, bekreftet og kjenne seg verdifull, uavhengig av ytre omstendigheter. Den enkeltes verdighet og frelse handler om å formidle Guds grenseløse kjærlighet. Målgruppen er mennesker som befinner seg i en vanskelig livssituasjon, og som av ulike grunner står på sidelinjen av de vanlige rammene i samfunnet og/eller opplever en akutt livssituasjon, og som derfor trenger bistand og medmenneskelighet. Formålet er å forebygge og lindre nød, oppmuntre og støtte mennesker til å ta tak i livssituasjonen sin og hjelpe dem å finne de ressurser som kan føre dem videre i livet. Frelsesarmeen driver i dag 3 slumstasjoner som er organisert i Seksjon for velferd og utvikling, en del av Frelsesarmeens sosialtjeneste. I tillegg driver Frelsesarmeen velferdssentre og andre lignende tiltak som ikke er inkludert i denne årsmeldingen. Suppe Såpe Frelse 4

5 Gi barna en bedre start - av seksjonsleder Elin Herikstad I Norge lever barn i familier med inntekt under EU sin definisjon av fattigdomsgrensen. Det er mange barn! mennesker er tilnærmet størrelsen på Stavanger kommune eller Bodø og Skien kommune til sammen. Barns oppvekstvilkår byr på store variasjoner ut fra hvor de bor og vokser opp i Norge. Generelt sett har vi trygge og gode vilkår både i by og land. Det er likevel mange barn som av ulike grunner ikke har gode nok oppvekstvilkår og dermed får en tyngre start enn andre barn. Altfor mange barn lever i utrygge relasjoner både i familie og i lokalsamfunnet rundt seg. Alt for mange barn lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen. Det fører ofte til at de fratas muligheten til å delta på lik linje med andre barn. Det er for eksempel seks ganger så stor sannsynlighet for at et barn i Oslo indre øst lever i en familie med lav inntekt enn et barn på Oslo vestkant (SSB). Forskning viser at mange av disse barna og deres familier opplever resignasjon i forhold til situasjonen sin. De forteller at de ikke ser noen løsninger eller reelle muligheter til å komme seg ut av det som er vanskelig. I Frelsesarmeens verdibok står det at vi skal være ustoppelige i troen på enkeltmennesker og nye muligheter. Videre står det at vi vil bekjempe fattigdom og sosiale problemer blant annet ved å styrke vårt engasjement for barn og unges oppvekstvilkår. Det er med på å forme arbeidet vårt. I møtepunktet mellom resignasjon og den ustoppelige troen på enkeltmennesket ønsker vi å peke på muligheter, skape håp og tro på fremtiden. Frelsesarmeen jobber på en rekke områder for å bidra til å skape gode oppvekstvilkår. Vi gjør det gjennom vår barne og familievern, barnehager, korps og slumstasjoner for å nevne noe. Det handler om å skape trygge og gode møteplasser som kan styrke familierelasjonene og nettverket til den enkelte. Steder der barn får være barn og familiene får mot til å gå videre. Men lykkes vi i arbeidet? I år er det 120 år siden den første slumstasjonen i Norge ble åpnet på Grønland i Oslo. På slutten av 1800 tallet var det en ubeskrivelig nød på Oslos østkant, og slumsøstrene oppsøkte familier i de vanskeligste situasjoner. I årene som har gått siden oppstarten har det vært en formidabel utvikling i levestandarden i Norge. Velferdsstaten har skapt et sikkerhetsnett for de fleste som oppholder seg i riket. Likevel er forskjellen mellom rik og fattig fortsatt stor, ensomhet og avhengighet har ikke blitt mindre. Fattigdom i dagens Norge er ikke bare mangel på mat, klær og leker. Det kan i mange tilfeller også være det å ikke ha råd til å gå på fotball, være med på kino eller gå i bursdagsselskap. Mange opplever at de står på sidelinjen av det som skjer, uten mulighet til å delta. Gjennom markeringen av 120 års slumarbeid ønsker vi et ekstra fokus på barn og familier som har det vanskelig. Hva kan Frelsesarmeen gjøre for disse familiene? Hva er våre anbefalinger til nasjonale og lokale myndigheter for å sikre alle barn like muligheter for utvikling og vekst i et trygt oppvekstmiljø? Gjennom direkte kontakt med mange av de som det gjelder, kan vi dele erfaringer med myndighetene og være med på å finne ordninger og strukturer som virker. Gjennom møte med den enkelte familie og barn må vi ha fokus på den enkeltes ressurser, personlig utvikling og vekst, og legge til rette for deltakelse og medvirkning. Det er noe vi alle kan være med på både som medmennesker og som Frelsesarmé. 5

6 Frelsesarmeens slumstasjon Solhøy i Ålesund På slumstasjonen i Ålesund er det Varmestua som er det sentrale møtepunktet. Menneskene som møter opp på varmestua har forskjellige og sammensatte problemer. Rusavhengige, mennesker uten bopel, arbeidsinnvandrere og mennesker som prøver å leve et liv uten rus og kriminalitet, tilhører de besøkende. Varmestua er åpen 5 6 dager i uken, og kan tilby sine brukere frokost og middag, dusj, vask av klær, TV, internett, aviser og kaffe med noe godt til. En stor del av arbeidet på varmestua består av samtaler og sjelesorg. Det å prøve å motivere mennesker til å foreta en positiv endring i sin livssituasjon, være til stede når livet er tungt og dele gleder og høytider sammen, er en del av hverdagen for de som arbeider der. Våre tilbud Major Ann Elise Breivik To ganger i uken er det kveldsåpent. Tirsdagsgruppa Tirsdagsgruppa (eller trivselsgruppa) oppstod fordi det var et behov for et fritidstilbud for noen av gjestene på varmestua. Mellom på tirsdag ettermiddag samles ca 15 mennesker til felleskap rundt et måltid, prat og musikk. Mennesker som deltar i denne gruppen er mennesker som ikke nødvendigvis finner seg til rette i andre lokale fritidstilbud, men som her har funnet et sted hvor de kan høre til. Sangkveld på torsdag Ukens høydepunkt er sangkveldene på torsdag. Fra fylles Varmestua er et sted å være, et sted å møte venner uten å drive gatelangs og et sted å berge seg inn når livet har gått litt på tverke varmestuen av mennesker som kommer for å synge ønskesangen sin, spise god mat og være del av et fellesskap hvor trivselsfaktoren er høy. Denne sangkvelden tiltrekker seg mennesker fra alle samfunnslag og med forskjellige behov for et møtested. Fra dette fellesskapet har det kommet en sanggruppe som sporadisk øver sammen og deltar både på torsdagskveldene og på korpset (Frelsesarmeens menighet) til glede og inspirasjon for alle. Bibelgruppe Hver onsdag har offiseren, lederen for Frelsesarmeens menighet i Ålesund, bibelundervisning med ansatte og brukere av varmestua. Her blir det lagt vekt på en åpen samtale rundt tro og liv. Kontaktinformasjon Daglig leder: Major Ann Elise Breivik Adresse: Giskegata 27, 6005 Ålesund Telefon: Solhøy Varmestua E post: solhoy@frelsesarmeen.no Åpningstid: Mandag, Onsdag og Fredag 9-15 Tirsdag 9 20 Torsdag 9 22 Søndag

7 Praktisk hjelp Slumstasjonen har mat til utdeling men opplever at mennesker ikke tar kontakt for å få hjelp. Gjennom oppsøkende virksomhet blir allikevel mange hjulpet med mat og annen praktisk hjelp. Julefeiring og julehjelp Også i 2011 var det lagt opp til julefeiring på Varmestua, og 25 personer deltok. Frivillige stod for bevertning, og fellesskapet var godt og avslappet. Nyttår ble feiret på varmestua sammen med 26 gjester. Det var åpent hus hele kvelden, og ansatte og frivillige delte på oppgavene denne kvelden. Varmestuen holdt åpent hele romjulen, og mange gjester var innom. Turer og opplevelser I løpet av sommerhalvåret er det bilturer, og i 2011 ble det tur til Dombås, Trollstien, Ørskogfjellet og turer til øyene i området. Individrettede tilbud Slumstasjonen holder også lokalene åpne utover kvelden for gjester som ikke har fast bopel, til kommunens tilbud om natthjem åpner. Brukergruppen På slumstasjonen i Ålesund er man opptatt av å ikke sette for stramme rammer for hvem som kan komme. Dette bidrar til at gjestene på slumstasjonen har svært ulik bakgrunn og forskjellige utfordringer i hverdagen. Eksempel på livsutfordringer er: rusrelaterte problemer, psykiske problemer, sosial tilpasning, ensomhet, økonomiske problemer og utfordringer knyttet til å klare seg etter rehabilitering. Det er flest menn som kommer til slumstasjonen, alderen varierer fra år, med en hovedvekt på år. Det er flest norske brukere men man ser en økning av antall utenlandske gjester. Inntektsgrunnlaget for brukere varier fra uføretrygd til arbeidsavklaringspenger, mens noen har fast arbeid. Slumstasjonen opplever en økning i antall arbeidsinnvandrere fra Afrika og Spania. Dette er en variert gruppe mennesker, og det er en del utskiftning i løpet av året. En del av denne gruppen er asylsøkere som har fått avslag, og som etter hvert blir sendt hjem, og nye kommer til. Noen kommer og blir i lange perioder, og de som vi får kontakt med, prøver slumstasjonen å hjelpe med mat, klær og fellesskap. Noen av gjestene på Solhøy er mennesker som sliter psykisk. Fordi slumstasjonen er en forholdsvis liten enhet har de ansatte mulighet til å knytte god kontakt med den enkelte gjest og kan være med på å hjelpe til med grensesetting og samtidig forsøke å finne gode løsninger slik at livssituasjonen kan bli bedre. Det er også en økning i antall gjester som har vært på rehabilitering og kommet seg et stykke på vei til å leve et rusfritt liv. Vi ønsker å støtte dem og gi dem et trygt miljø å delta i, oppmuntre til fortsatt behandling når det er aktuelt og gi mulighet til å hjelpe til på de måter som passer den enkelte. Hvis noen faller tilbake til rusmisbruk, vil slumstasjonen så tidlig som mulig forsøke for å fange dem opp og motivere til nytt forsøk og til å ta imot hjelp. Gjennom året har Slumstasjonen i Ålesund ikke kontakt med mange barn, men til jul fikk vi likevel dele ut gaver til ca 100 barn. Våre ansatte På slumstasjonen i Ålesund er det 3,5 årsverk fordelt på 6 personer. Stillingsprosentene er fra 25% til 80%. Leder for slumstasjonen er major Ann Elise Breivik. Blant de ansatte er det fire kvinner og to menn. Sykefravær i 2011: Korttid: 1,8% Langtid: 8,2% Vi pleier å si at rusproblemer verken er et krav eller en hindring for å ta turen innom. Det gjelder også andre utfordringer som gjestene våre sliter med. 7

8 Frivillige Slumstasjonen har mange frivillige hjelpere. Oppgavene som de frivillige utfører er bl.a. ansvar for mat på torsdagskveldene, musikk til samlingene og julegrytevakter. De hjelper også til med utendørs vedlikehold, ekstra vakter på varmestua ved særlige behov, kjøring av varer og annet forefallende arbeid. Våre samarbeidspartnere Frelsesarmeens korps i Ålesund Slumstasjonen har et godt samarbeid med Frelsesarmeens korps, (menighet) i byen. Korpset og slumstasjonen prøver i samarbeid å finne møtepunkter mellom gjester på varmestua og korpset. Korpsleder stiller også opp på bibelgruppen, og sanggruppen stiller av og til opp på korpsets arrangementer. I løpet av juletiden får slumstasjonen hjelp av korpsmedlemmer med bl.a. julegrytevakter. Friomsorgen Slumstasjonen har god kontakt med friomsorgen og samarbeider regelmessig med dem angående soning av samfunnstraff. Økonomi For utfyllende opplysninger om økonomi, kontakt Ålesund slumstasjon 8

9 Statistikk, Ålesund Slumstasjon Her er det tilbud om dusj og klesvask, kaffe og noe å bite i, mulighet for å hjelpe til når formen tilsier at det går an, noen å prate med, noen å lese avisen sammen med eller noen å spille et spill sammen med. Vi ønsker ikke å sette for trange rammer for hvem som kan oppsøke oss, og opplever at de som kommer til oss har svært ulik bakgrunn og møter forskjellige utfordringer i hverdagen 9

10 Frelsesarmeens slumstasjon i Bergen Frelsesarmeens slumstasjon i Bergen er et sted hvor mennesker kan komme for å få praktisk hjelp men også for den gode samtale rundt liv og livssituasjon. Bergen slumstasjon legger vekt på gode relasjoner og samarbeid både internt og eksternt. Bergen slumstasjon er en enhet som engasjerer seg i sitt lokalsamfunn til sine gjesters beste. De er i dialog med politikere om forandringer som de ser er nødvendige og opplever dette som både utfordrende og berikende. Slumstasjonen har i 2011 hatt et fornyet fokus på familier som er i en presset situasjon økonomisk og/eller sosialt og startet opp et nytt prosjekt etter dansk modell for denne gruppen. major Else Marie Sørensen Våre tilbud Praktisk hjelp Bergen slumstasjon tilbyr praktisk hjelp i form av matposer, nye klær, toalettsaker, leker med mer. Om vinteren organiserer slumstasjonen utdeling av ved. Slumstasjonen kan også ved enkelte tilfeller være behjelpelig med å betale en regning for en gjest. Slumstasjonen samarbeider med Fretex og kan gi sine gjester rekvisisjoner på klær og møbler. Samtaler og veiledning Slumstasjonen bruker mye tid på samtaler og veiledning. Det kan være samtaler rundt en livssituasjon som er vanskelig, og slumstasjonen kan bidra med å veilede inn i nettverk og aktiviteter som kan være med på å snu en negativ trend. Medarbeidere ved slumstasjonen bruker også tid i sjelesorg sammen med sine brukere, og bibel og forbønn er en del av denne tjenesten. Slumstasjonen kan også bistå mennesker som trenger hjelp med søknader og henvendelser inn mot NAV. Hjemmebesøk Gjennom året foretar slumstasjonen hjemmebesøk. De som får besøk er mennesker som er ensomme, syke og som ikke har andre til å hjelpe seg. Hjemmebesøkene er etter avtale og behov. Familieverksted Familieverksted er et nytt prosjekt som ble startet opp høsten Dette er et møtested for foreldre og barn som er i en situasjon som er utfordrende økonomisk og/eller sosialt. Modellen er hentet fra Danmark og det er slumstasjonens leder som har ansvar for prosjektet så langt. Familiene møtes hver 14 dag til en samling rundt et måltid. Etter måltidet er det lagt opp til at barna kan leke og delta i en aktivitet lagt opp for dem mens foreldrene sitter sammen med leder og frivillige og samtaler om temaer som er aktuelle for dem. Målet er at gjennom deling av erfaringer, motiverende samtaler og et fellesskap, skal familiene kunne komme seg ut av en vanskelig situasjon. Det å ha et sted hvor det er fokus på dette og mulighet for å dele med andre i samme situasjon har vist seg å være betydningsfullt. Det er ca 10 voksne og 15 barn som deltar på familieverksted. Kontaktinformasjon Daglig leder: Major Else Marie Sørensen Adresse: Hans Haugesgate 1 Postboks Bergen Telefon: / E Post: slumbergen@frelsesarmeen.no Åpningstid: Tirsd til fre kl

11 Julehjelp Det var 618 gjester som mottok julehjelp fra slumstasjonen i år. Gjestene får et gavekort som er ladet med et beløp i forhold til antall personer i husstanden. Disse gavekortene brukes i en bestemt butikk. Slumstasjonen samarbeider med Fretex om klær, leker og møbler også i julen. Familieleir Sommeren 2011 deltok to familier knyttet til Bergen slumstasjon på familieleir som er i regi av Frelsesarmeen. Familiene får tilbud om en gratis ferieuke, sammen med andre, hvor opplevelser og aktiviteter står i fokus. Brukergruppen Det er en sammensatt gruppe som er gjester på slumstasjonen i Bergen. Alle aldre er representert og både familier og enslige med barn kommer for å få hjelp. Det er flest kvinner som kommer til slumstasjonen. Et stort behov hos gruppen med barn er muligheten til å delta på lik linje med andre. Det at foreldrene ikke har arbeid, påvirker barnas muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som svømmehall, kino, fotball. Foreldre opplever også at barna får problemer siden de ikke har råd til å kjøpe klær som andre barn har. Slumstasjonen opplever at det er mange utfordringer med å hjelpe denne gruppen gjester. Bergen slumstasjon opplever en økning i antall gjester med utenlandsk bakgrunn. Både arbeidssøkende og papirløse oppsøker slumstasjonen for å få hjelp. Det er en vanskelig situasjon å hjelpe, og slumstasjonen gjør det de kan gjennom å sørge for mat og klær til disse gruppene. Felles for gjestene på slumstasjonen er lav inntekt pga arbeidsløshet eller arbeid med minstelønn. Våre ansatte På slumstasjonen i Bergen er lederen ansatt i 100% stilling. Utover det er det to personer ansatt i 50% stilling. Det er i stor grad de fast ansatte som tar seg av rådgiving og samtaletjeneste. Lederen har også vært leder av familieverkstedet. Sykefravær i 2011: Korttid: 2,3% Langtid 24,9% Frivillige I tillegg til de ansatte på slumstasjonen har de knyttet til seg en rekke frivillige. På slumstasjonen har de fem faste frivillige som utfører både faste oppdrag og oppdrag som kommer inn fortløpende. Oppgaver de frivillige gjør er å hente og bistå ved utdeling av mat. Slumstasjonen har også hjelp av frivillige til å stå ved julegryta i desember. Våre samarbeidspartnere Slumstasjonen i Bergen har mange og gode samarbeids partnere. Disse er Toro, Rieber og Søn, Tine, Coop, Kavli, Rema 1000 og Baker Martens. I tillegg til disse er det foreninger og enkeltpersoner som stiller opp når det trengs. Slumstasjonen samarbeider også intern med korpset (menigheten) som ligger i samme bygning. 11

12 Økonomi For nærmere opplysninger om økonomi, kontakt Bergen Slumstasjon Statistikk Bergen Antall besøkende Nye brukere Matposer Julemat Klær/Møbler Økonomisk hjelp 12

13 Mellomspill Tar til ordet mot fattigdom - løft barna opp i ord og handling Utfordringene til fattige barnefamilier er en viktig sak for Frelsesarmeen. Like før påske hadde sosialsjef Lindis Evja og feltsjef Jan Øystein Knedal et leserinnlegg i avisa Klassekampen om temaet. Det smerter å se barn som faller utenfor. Å se et barneansikt der skamblandet sorg brer seg i dét de andre løper av gårde, hugger i hjertet. Da er det dramatisk at så mange av oss ubevisst forårsaker slik lidelse. Det er nemlig en skummel myndighet vi har i ord og gjerning. Tusenvis av barn lever under fattigdomsgrensen i Norge. Det er uakseptabelt, og alle instanser må strekke seg til det ytterste for å gripe inn i disse barnas liv. Politiske løsninger har de fleste av oss bare indirekte innflytelse over, men som nærmiljø kan vi gjøre noe for barn i familier som sliter. De kan ha tak over hodet og mat i magen, men mangle penger til bursdagsgave, kino eller ski. Livet opprettholdes, men barnet utestenges sosialt. På foreldremøte ville det for eksempel lette mye for mange å bli enige om makspris på bursdagsgaver. Dessuten selv tenke over hvordan en arrangerer barnebursdag, skaper det forventninger til at andre gjør det samme, og andre arrangement stemples som kjedelige. Vi vet om barn som har fått invitasjoner de har gjemt for foreldrene, fordi de forstår at de ikke kan stille med gaven og antrekket som forventes. Barn vet nemlig hva som gjør vondt i foreldrenes hjerter og beskytter dem ved å droppe selskapet. Likeså har barnehager og skoler stor innflytelse på barns opplevelse av å være mindre verd. Da tenker vi på alle tilleggskostnadene det ikke gis stødnad til. Det er frivillig å bidra med turpenger i barnehagen, men bare i gåseøyne. Det ligger som regel en solid forventning om å levere. Vi vet sågar om foreldre som, i barnets påhør, har fått beskjed om at barnet ikke kan være med på tur hvis ikke de frivillige turpengene blir innbetalt. Tøft for foreldrene, knusende for barnet. Samtidig blir det satt opp lapp om å ha med seg skøyter og hjelm dagen etter. Det er supert å aktivisere barna, men for en del er det faktisk uoverkommelig å skaffe utstyret etter at livsnødvendige utgifter er dekket. Når familier sliter med å ha økonomi til å sette middag på bordet, kan en beskjed om å ta med deg et fruktfat eller kaker til foreldremøtet velte lasset. Faktisk er det noen ganger årsaken til at foreldre ikke møter på foreldremøte; det blir for flaut. Resultatet er dårligere samarbeid med skolen og svakere nettverk. Andre eksempler er gaver til lærerne, matpenger og klassekasse. Flotte formål, med er det med på å få noen til å føle seg utenfor, har noen familier måtte knipe inn på maten for å gi? Frelsesarmeen takker de som gjennom året gir til oss i omtanke for dem som sliter. Vit at det er bruk for hver eneste krone, og at vi yter mest mulig for hver gave. Så takker vi også dem som løfter opp barna rundt seg i ord og gjerning. De som skaper gode opplevelser i nærmiljøet uten kostnader som stenger mange ute. Som sagt, er en del opp til politikere, men heldigvis vet vi også at varme hjerter kan gjøre underverker helt uten hjemler og foreskrifter 13

14 Frelsesarmeens slumstasjon Oslo Mange gode, begivenhetsrike, men krevende og utfordrende dager har slumstasjonen lagt bak seg for I møte med alle gjester som bærer på så mange forskjellige og vanskelige historier, er det også med og preger de som jobber der og gir dem en pekepinn på hva vi skal fokusere på i vårt arbeid med å utgjøre en forskjell i menneskers hverdag. Det handler fortsatt om å få en matpose, og å få noen varm klær. Mange av gjestene strever fortsatt med helse, økonomi, bolig, nettverk, og hvor de kan finne hjelp. Men det viktigste av alt, og som blir bekreftet hver eneste dag, er møtet med den enkelte gjest. Slumstasjonen får mange tilbakemeldinger på at å sitte sammen og finne gode løsninger, å bli fulgt et stykke på veien, tilby gode og meningsfulle møteplasser knytet opp til våre menigheter eller andre Frelsesarmeenheter, er av stor betydning. Med mange nye grupper av mennesker så er det ikke alltid vi føler at hjelpen er god nok, som f. eks overfor arbeidsinnvandring fra Europa. Det beste vi kan gi er respekt og opplevelsen av å bli møtt med kjærlighet og omsorg. Slumstasjonen i Oslo har de siste årene, også i 2011, hatt fokus på fattigdom blant barn og unge. Slumstasjonen ønsker å være samfunnsengasjerte. I møte med alle barnefamilier har vi en viktig rolle overfor myndigheter og politikere til å tale denne gruppens sak. Det gjør Oslo slumstasjon, og de vil jobbe videre med å være enda tydeligere i arbeidet med å hindre at fattigdom går i arv. Dette er en kampsak som vil være aktuell i mange år fremover. Våre tilbud Praktisk hjelp Slumstasjonen i Oslo tilbyr utdeling av mat og klær, samt toalettartikler og leker. De er også behjelpelige med rekvisisjoner til Fretex for møbler og klær. Gjestene kan hente mat en gang i måneden, men kan få oftere hvis det er akutt behov for dette. Rådgiving Det er et stort behov blant slumstasjonens gjester for rådgiving ang økonomi, søknader, bolig og kontakt med NAV. En ansatt offiser og to sosionomstillinger sørger for en god og kvalitativ tjeneste til disse gjestene. Rådgivingssamtalene blir ofte samtaler om liv og tidligere erfaringer og traumer. Rådgiverne kan hjelpe mennesker og sette dem i kontakt med sjelesørgere og andre veiledere som har kompetanse på det den enkelte trenger. Mennesker som kommer til rådgivning får ofte tilbud om aktiviteter som Frelsesarmeen driver, slik som familieverksted, homestart, menighetsfellesskap og musikkskole. Samtaler I løpet av en dag er det mange og viktige samtaler rundt liv, tro og tvil. Disse samtalene er det medarbeidere ved slumstasjonen som har,og målet er at gjestene skal føle seg sett og hørt av de som arbeider på slumstasjonen. Kontaktinformasjon Bilde av slumstasjonen Major Tone Lund Georgsen Daglig leder: Tone Lund Georgsen Adresse: Gøteborggata Oslo Telefon: / E post: osloslum@frelsesarmeen.no Åpningstid: man, tirsd, ons, fre

15 Ungdomsklubb Siden september 2011 har slumstasjonen drevet ungdomsklubb i samarbeid med Templet korps (menighet) som ligger sentralt i Oslo sentrum. Her har målsettingen vært å gi et trygt og godt miljø, uten kostnader, for ungdommer som har kommet inn via slumstasjonen. Målet har også vært å integrere dem med andre ungdommer som også har manglet et klubbtilbud. Stadig flere ungdomsklubber legges ned i Oslo, og et slikt tiltak er dermed med på å fange opp mange som ellers har et svært begrenset aktivitetstilbud. Mellom 5 og 15 ungdommer fra slumstasjonen har deltatt i denne klubben. Kvinnekafé Kvinnekaféen møtes hver torsdag mellom 10 og 13. Her tilbys turer, temabaserte besøk, et måltid mat, aktiviteter som kino, museer, strikking, hekling, matlaging og gymnastikk. Tilbudet er rettet mot kvinner med behov for fellesskap og nettverk. I august flyttet kvinnekaféen fra slumstasjonens daværende lokaler i Heimdalsgaten til Grønland korps (menighet). Man opplevde med dette en økning av antall kvinner med utenlandsk opprinnelse. Kaféen fikk større plass og et mer egnet møtested for disse kvinnene. Noen av kvinnene har funnet et nettverk i Frelsesarmeens øvrige aktiviteter, noe som bekrefter at aktivt arbeid med nettverksbygging fungerer. Aktiviteter og opplevelser Gjennom året har slumstasjonen hatt tilbud om forskjellige aktiviteter. Dette kan være en handletur til Sverige for deltakere av kvinnecafeen med barn, museer, kino og andre aktiviteter som finnes i nærmiljø. Slumstasjonen har i samarbeid med en gruppe som kaller seg Opplevelse.no vært en tur til Nannestad. Fra fredag til søndag var 12 voksne og 26 barn sammen om aktiviteter som klatring og rapellering. Denne turen var for de som ikke hadde fått innvilget ferieopphold. Slumstasjonen mottak fribilletter til Ski VM i Oslo i 2011, og i løpet av to dager fikk ca 150 personer se kvinnenes hoppkonkurrannse i Midtstubakken. Med midler fra Prosjekt 10 kunne slumstasjonen dekke reiseutgifter og ta med solbærtoddy og Kvikklunsj til alle. Dette ble for mange en opplevelse for livet, og slumstasjonen fikk mange gode tilbakemeldinger ang dette arrangementet. 40 barn og voksne fikk se en juleforestilling i Filadelfia menighet i desember. Slumstasjonen fikk gratis billetter av menigheten til denne opplevelsen. Slumstasjonen sponset ei jente, slik at hun kunne delta på Frelsesarmeens ungdomsfestival sommeren Familieleir Det var 3 familier fra slumstasjonen som sommeren 2011 fikk reise på ferieopphold i regi av Frelsesarmeen. (Mer info om familieleir på side 19) Opplevelseskort I 2011 delte Slumstasjonen i Oslo ut 350 Opplevelseskort. Dette er et kort som gir adgang til forskjellige aktiviteter som badeland, museer, Tusenfryd og kulturopplevelser. Kortet er etter modell fra Ålesund. Det er de forskjellige enhetene som sponser helt eller delvis inngangsbilletter slik at familier som ikke ellers ville ha hatt mulighet til å besøke disse attraksjonene. 15

16 Julearrangement I førjulstiden er slumstasjonen i full aktivitet. Julegrytevakter og utdeling av gavekort til mat tar mye av tiden. Det ble delt ut 1013 gavekort til mennesker som hadde søkt om julehjelp. Gavekortet kunne brukes til kjøp av mat hos KIWI. For de som ikke fikk gavekort, delte slumstasjonen ut matposer. I november og desember hadde slumstasjonen i gjennomsnitt 180 personer innom per dag. I samarbeid med Templet korps blev det arrangert Juleverksted med 91 gjester, hvorav 53 var fra slumstasjonen. Det blev også gjennomført en gudstjeneste i Templet, som blev kalt Julestemning. Her var det sang av både ungdommer fra Templet og deltakere fra slumstasjonen. Barna danset, og hornmusikken fra Templet korps medvirket. Offiseren i Templet holdt en juleandakt om gaver og forventninger. Gudstjenesten hadde 130 barn og voksne til stede. Gjennom Gjensidigestiftelsen kunne slumstasjonen dele ut julegaver til 190 barn. På julaften hadde slumstasjonen julaftensfeiring mellom og Det var 70 gjester og frivillige som spiste pinnekjøtt og riskrem sammen. Alle fikk gaver når de gikk og noen valgte å bli med på Julaftensgudstjeneste i Templet. Brukergruppen Brukergruppen sliter med utfordringer som bolig, økonomi, helse/ utenfor arbeidslivet, lite nettverk i hverdagen. I tillegg ser vi et økende antall arbeidsinnvandrere fra Sør Europa. Tallet vokser fra dag til dag. De kommer til Norge uten å kunne norsk og uten penger i håp om et nytt og bedre liv. Dette er en gruppe med svært få eller ingen rettigheter og som det er vanskelig å hjelpe, med annet enn mat og klær. Vi gir ut informasjon om evnt andre steder de kan få mat og klær og søke på jobb, som f. eks caritas. Innvandrerfamilier og enslige forsørgere er en annen gruppe som vokser. De har lite eller ingen penger til aktiviteter, klær, skolemateriell med mer. De oppsøker oss for informasjon, klær, mat, aktiviteter og nettverk. Mange har dårlig språk og er dårlig integrert i Norge. Våre ansatte Det er totalt 7 ansatte ved slumstasjonen. 4 heltidsansatte 1 i 40% stilling, vedkommende snakker russisk 1 i 50% stilling, knyttet opp mot opplevelseskortet 1 i 80% stilling Sykefravær i 2011: Korttid: 1,6% Langtid: 8,2% Frivillige Det er 9 frivillige som hjelper til på faste dager. Det er ca 70 frivillige som rullerer på å hente mat fra Kiwibutikkene, hver dag hele året. I løpet av året har slumstasjonen ca 20 studenter fra folkehøgskole, sykepleierskole, bibelskole med mer som hospiterer en eller flere dager. I desember er det ca frivillige som er fordelt på julegrytevakter, juleutdelingen og tilstelninger på slumstasjonen. Våre samarbeidspartnere Slumstasjonen samarbeider regelmessig med NAV, sosialkontor, skole, barnehager, UDI, Oslo handelsforening, frimurerlosjen og andre aktuelle organisasjoner og foreninger i Oslo. Fortsettelse side 18 16

17 Økonomi For utfyllende opplysninger om økonomi, kontakt Oslo slumstasjon Statistikk, Oslo Slumstasjon

18 Internt samarbeider slumstasjonen med Fretex, Bosatt, Ensjø, Regnbuen barnehage, barne/familievern, Jobben, Frelsesarmeens fengselsarbeid, Heimen, Sentrallageret, Templet korps (menighet), Oslo 3. korps (menighet), Grønlands korps (menighet) og frivillighetssentralen. Vårt samfunnsengasjement Slumstasjonene er sterkt engasjert i kampen mot fattigdom i vårt samfunn. Hver dag ser de ansatte og frivillige ved slumstasjonene følgene av det å mangle materielle og økonomiske forutsetninger for deltakelse. Eldre som fryser fordi de ikke har råd til ved, familier som ikke kan gi sine barn opplevelser eller riktig sammensatt kost, syke som mangler et nettverk slik at de blir isolert i eget hjem. Slumstasjonene feiret 120 års jubileum i 2011 og satte dette året fokus på familier og barn. Dette er en økende gruppe som søker hjelp hos slumstasjonene, og gjennom dette året ser vi også at samfunnets øyne har blitt rettet mot denne problematikken. Slumstasjonene prøver å hjelpe gjennom tilbud om aktivteter, familieleir, mat, klær og noen å snakke med. Fellesskap for både voksne og barn og steder hvor familien kan komme for å få slappe av i en stresset hverdag, er blitt satt stor pris på. Slumstasjonene prøver å gi de stemmeløse en stemme, både gjennom deltakelse i aktuelle debatter og gjennom systematisk arbeid for å få politikere og styresmakter til å se de problemområder som slumstasjonene ser, både lokalt og nasjonalt. Slumstasjonene ønsker i sitt arbeid å være aktuelle og relevante samtidig som den enkeltes hverdag og problemer er det som avgjør hva som skal være slumstasjonenes arbeidsfelt. Julegryta Julegrytene har lang tradisjon i Norge. I over hundre år har Frelsesarmeen satt ut julegryter på gatehjørner og torg. I begynnelsen av 1900 tallet var de sosiale forhold i landet svært dårlige, og fattigdommen var stor. Frelsesarmeen ønsket å gjøre noe med dette, og så julegryta som en løsning for å skaffe midler til dette arbeidet. Fremdeles er julegryta et sentralt innslag i de fleste byer i Norge. For mange betyr julegryta julestemning, juleforberedelser og julehøytid for andre mat, varme klær og verdighet. For slumstasjonene utgjør julegryta en stor del av budsjettet for å kunne hjelpe sine gjester gjennom hele året. Innsamlede julegaver og klær blir distribuert til gjester påfølgende år. Slumstasjonene i Oslo, Bergen og Ålesund har alle flere gryter ute hver desember, og de samlet til sammen inn kr. De ansatte ved slumstasjonene og mange frivillige utgjør vaktstaben ved julegrytene og uten denne frivillige innsatsen hadde dette vært vanskelig å gjennomføre. De innsamlede midlene går blant annet til sommerleir for familier, mat, klær og støtte til aktiviteter som slumstasjonenes gjester deltar på. Også i 2011 hadde slumstasjonen i Oslo hjelp av stortingsrepresentanter til å stå julegrytevakt. Julegryteinnsamlingen vekker stor interesse både fra medier og enkeltmennesker. Både radio, tv og aviser ønsker informasjon både om innsamlingen og arbeidet slumstasjonene driver. Dette er en god måte å få synliggjort vårt arbeid på. 18

19 Familieleir Sommeren 2011 blev det avholdt 3 familieleirer rundt om i landet med til sammen 350 familier. På Drottningborg i Grimstad, Holmavatn på Jæren og Haugetun Folkehøyskole i Sarpsborg. Familieleir er et ferieopphold for familier som er rekruttert via slumstasjonene og korpsene (menighetene) rundt om i landet. Familiene får tilbud om en ferieuke, kostnadsfritt, som innholder f.eks kanoturer, bading, tur til en fornøyelsespark, turer i skog og mark samt tid til avslapping, egentid for voksne og god mat. Mange av familiene som har fått tilbud om ferieopphold har aldri vært på ferie som familie før, da dette ikke er noe de kan prioritere økonomisk. Familiene får en uke sammen og noe å fortelle om når de kommer tilbake til skole og barnehage. For mange foreldre som sliter med både dårlig økonomi og helse, har disse oppholdene gitt dem et litt ekstra for å klare å møte hverdagen som venter når de kommer hjem. Familieleirene er helt sponset av julegrytemidler. Profilering / synliggjøring Frelsesarmeens verdibok, samt Mål og strategier er basis for vårt arbeid og brukes i utarbeidelse av virksomhetsplanen for slumstasjonen. Alt materiell og profilering som utgis i forbindelse med vårt arbeid, følger Frelsesarmeens kommunikasjonsplattform. Våre medarbeidere benytter profiltøy/ uniform på sine arbeidsplasser og etterstreber å synliggjøre vår identitet som Frelsesarmé. I forbindelse med julegryteinnsamlingen er alle bøssebærere og grytevakter tydelig uniformert gjennom bruk av vester, profiltøy eller uniform. Slumstasjonene er jevnlig profilert i lokale og nasjonale medier gjennom hele året i forhold til tema fattigdom. Vår organisasjon Frelsesarmeens slumstasjoner er organisert i Frelsesarmeens sosialtjeneste, under seksjon Velferd og Utvikling. Arbeidsutvalgets medlemmer: Elin Herikstad, Leder for seksjon Velferd og Utvikling Tone Lund Georgsen, Leder for slumstasjonen i Oslo Gunn I. Andersen, Leder for slumstasjonen i Bergen (til ) Else Marie Sørensen, Leder for Slumstasjonen i Bergen (fra ) Ann Elise Breivik, Leder for slumstasjonen i Ålesund Turid Bendiksen, vara, Slumstasjonen i Ålesund Agneta Kjellén, vara, Slumstasjonen i Oslo (til ) Anne Hjelle Hernæs, Leder for seksjon barnevern Wibecke Aasnæs, Konsulent seksjon velferd og utvikling Petra K. Brooke, Konsulent seksjon velferd og utvikling (fra ) 19

20 Ann- Elise Breivik får Bry Seg prisen, 2011 Har en oppgave Jeg gjør dette fordi jeg har en oppgave som er gudgitt, forteller Ann-Elise. Når man er 66 år, heter det. Da gjør man som man vil. Og det er for så vidt det hun gjør og har gjort gjennom hele livet. Det handler om å være et medmenneske, og kanskje peke på noe som kan gi livet mening, sier Ann-Elise. Mat og hygge Inne i varmen skal middagen gjøres ferdig. På Varmestua får ensomme mennesker mat, og noen å snakke med. Varmestua betyr veldig mye for meg. Ellers blir jeg sittende i isolasjon i leiligheten min. På Varmestua får jeg treffe andre folk, forteller Kirsti Grønvik. Mange tragedier Problemer med matlagingen blir tatt med godt humør. For gjennom 45 år har Frelsesarmé- offiseren sett mange tragedier på nært hold. Noen ganger lykkes vi, og noen ganger mislykkes vi. Det som er det mest gledelige er når det går godt med noen. Når de får lov til å komme seg ut av rus eller andre ting folk sliter med, forteller Ann-Elise. Får Bry-seg-prisen Til helga får Varmestuesjefen den aller første Bry-seg-prisen i Ålesund. Det er de som faller gjennom i samfunnet som ikke har så mange plasser å gå. At det finnes personer som Ann-Elise varmer meg. Engasjementet hun viser har satt spor, forteller Frode Tafjord som er styreleder i Camilla Tafjord- stiftelsen Ann-Elise Breivik har drevet Frelsesarmeens varmestue på Aspøya i mer enn 25 år, men har vært engasjert i Frelsesarmearbeid i snart 45 år. I alle disse årene har hun jobbet for mennesker som har det vanskelig. (Sunnmørsposten Lokalt Novemer 2011) Fikk Bry Seg-prisen foran 9000 tilskuere på Colorline Stadion Dette var litt uvant. Det bruker ikke å være så mye folk der jeg er, og det bruker ikke å være så mye ståhei, sa en tydelig rørt og preget Breivik etter at hun hadde fått det synlige beviset på at hun er tildelt «Bry seg-prisen» for Prisen består av en pengsesum, diplom og bilde. Det er først og fremst for arbeidet ved varmestua, sitt store hjerte og livslange engasjement for sine medmennesker, og et oppofrende arbeid for en bedre rusomsorg, at Breivik ble tildelt prisen fra Camilla Tafjords stiftelse. Prisen ble delt ut av Frode Tafjord, styreleder i Camilla Tafjord stiftelsen. Sunnmørsposten Lokalt November 2011) 20