Maritim profesjonsutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maritim profesjonsutdanning"

Transkript

1 Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT 1. Bakgrunn Maritime næringer har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting. Kompetanse er avgjørende for næringenes videre utvikling, for konkurransekraft, nyskaping og verdiskapingsevne. Det krever maritim utdanning på høgt faglig nivå. I Stø kurs Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer, heter det følgende om maritim utdanning i Norge (s. 29): Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei. Spredte utdanningstilbud med lite samarbeid, mangel på lærekrefter og store utfordringer i forhold til gjennomstrømning av kandidater indikerer at verken struktur eller kvalitet på tilbudene er gode nok. Situasjonen for maritim utdanning og forventet behov for framtidig arbeidskraft tilsier at det må fokuseres på kvalitet og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Regjeringen vil utrede hvordan kvalitet og framtidig struktur på maritim utdanning kan bedres med sikte på å få flere elever/studenter til å velge og gjennomføre slik utdanning. Med dette som utgangspunkt har MARUT Strategisk Råd i samråd med Nærings- og handelsdepartementet og i samarbeid med arbeidsgiver- og tjenestemannsorganisasjonene, nedsatt en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til tiltak som sikrer en maritim kvalitetsutdanning i Norge i framtiden. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Øyvind Baardsen Hans Sande Bjørn Richard Gutterud Geir Hagerupsen Kari Hoff Okstad Johnny Tollefsen Petter Aasen Maritimt Opplæringskontor Norsk Sjøoffisersforbund Det norske maskinistforbund Sjømannsforbundet Norsk Industri Norges Rederiforbund Høgskolen i Vestfold (leder) 1

2 2. Arbeidsgruppens mandat MARUT har gitt arbeidsgruppen med følgende mandat: Arbeidsgruppen skal fremme forslag om eventuelt behov for endringer i den maritime utdanningsstrukturen innenfor grunnopplæringen og høyere utdanning. Målet er en struktur innenfor maritim profesjonsutdanning som - Imøtekommer næringens krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner og systemer i skipsfarten. - Imøtekommer næringens krav om kunnskapsbasert næringsutvikling. - Styrker utdanningenes relevans gjennom tett samarbeid med skipsfarten, maritime utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører. - Er dimensjonert i samsvar med forventet etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. - Gir en god ressursutnyttelse når det gjelder kompetanse, infrastruktur og kostnader. - Styrker kompetanseprofilen innenfor fagmiljøene som gir profesjonsutdanningene på alle nivå (videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning). - Etablerer robuste fagmiljøer innenfor begge utdanningsveiene. - Styrker kvaliteten i utdanningsprogrammene innenfor de to utdanningsveiene, også utover internasjonale sertifiseringskrav. - Utvikler framtidsrettede utdanningsprogrammer som uteksaminerer kandidater som gir konkurransefortrinn. - Etablerer en arbeidsdeling innenfor høyere utdanning når det gjelder fagprofil og profesjonsrettede tilbud. - Gir utdanningstilbud som er attraktive for norske og utenlandske søkere. Arbeidsgruppen leverer sin innstilling innen utgangen av november

3 3. Maritim profesjonsutdanning i Norge I Norge er det to veier til maritim profesjonsutdanning som dekksoffiser og maskinoffiser. Begge utdanningene gir opplæring etter den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) sertifikatkrav, den såkalte STCW konvensjonen. Denne internasjonale konvensjonen angir felles standarder i form av minstekrav for sertifisering av skipsoffiserer. Begge løpene kvalifiserer i dag kandidatene til høyeste offisersstillinger som krever M1/D1 sertifisering i henhold til STCW konvensjonen. Kvalifisering kan enten oppnås gjennom 1) maritime fag i videregående skole, lærling på skip, fagbrev (motormann eller matros) og toårig fagskoleutdanning (nautikk eller skipsteknisk drift) og 2) generell studiekompetanse og treårig bachelorutdanning (nautikk eller skipsteknisk drift). Det finnes overgangsordninger mellom de to utdanningsveiene. Begge utdanningsveiene gir grunnlag for sertifikat som offiser på det operative nivået. Minst 24 måneders fartstid kvalifiserer for sertifisering på ledelsesnivå, som sjøkaptein eller maskinsjef. Tabell 1 viser antall utdanningsinstitusjoner som gir maritim utdanning på ulike nivå. Tabell 1 Maritime utdanninger i Norge Videregående skoler VG 2 Maritime fag Fagskoler Antall skoler Høgskoler I Norge er det 21 videregående skoler som tilbyr maritim utdanning (VG 2 Maritime fag) og 15 maritime fagskoler. Fire høgskoler/universitet gir maritim profesjonsutdanning (Høgskolen i Vestfold (nautikk og marinteknisk drift), Høgskolen Stord/Haugesund (nautikk), Høgskolen i Ålesund (nautikk) og Høgskolen i Tromsø/Universitetet i Tromsø (nautikk)). Det er med andre ord bare en høyere utdanningsinstitusjon som i dag gir utdanningstilbud innenfor marinteknisk drift. Tabell 2 nedenfor viser opptak til maritime utdanninger på ulike nivå høsten Tabell 2 Opptak av elever til maritime utdanninger 2007, 2008, 2009 Videregående skoler Fagskoler VG 2 Maritime fag Antall elever/studenter 2007 Antall elever/studenter 2008 Antall elever/studenter Høgskoler 3

4 Videregående skoler Tabell 3 viser opptaket til de 21 videregående skolene høsten Ved de 21 videregående skolene, ble det i gjennomsnitt tatt opp 36 elever til maritime fag (VG2) høsten De 2 største utdanningene tok opp 75 elever, den miste tok opp 12 elever. Gjennomsnittlig gjennomføring de siste årene har i følge NIFU STEP vært % (NIFU STEP rapport 18/ ). Tabell 3 Opptak til videregående opplæring 2009 Skoler Vg2mar.fag Kr. sand 16 Stavanger 16 Haugesund 47 Rubbestadneset 30 Bergen 60 Austevoll 28 Skoleskipet Gann 60 Sjøkurs 30 Måløy V. skole 36 Herøy V. skole 30 Ålesund M. skole 75 Kr.sund V. skole 45 Trondh. V. skole 20 Frøya V. Skole 12 Tromsø 75 Bodin 60 Honningsvåg 18 Gravdal 30 Ytre Namdal 24 Færder v.g.s 28 Etterstad V.skole 20 Sum elever "En utdanning du kommer langt med" - maritim utdanning i videregående skoler, fagskoler og høyskoler NIFU STEP Rapport 18 /

5 Tabell 4 nedenfor viser læreplasser i matros- og motormann fagene fra Tabell 4 Formidlede lærlinger i matros og motormannfagene Matr Motor Tot Fagskoler Tabell 5 viser opptaket til fagskolene høsten Tabell 5 Opptak til maritime fagskoler 2009 Inntak 1. år Inntak 2. år Skoler Nautikk Maskin Nautisk Maskin Kr. sand Haugesund Rubbestadneset 15 Bergen Austevoll 24 Måløy V. skole Ålesund M. skole Kr.sund V. skole Trondh. V. skole Tromsø Bodin Honningsvåg 11 Gravdal 26 Ytre Namdal 20 Vestfold Sum nautikk/maskin Sum studenter:

6 Gjennomsnittlig ble det høsten 2009 tatt opp 22 elever til første år i fagskolen ved 14 fagskoler som tilbyr nautisk utdanning, 48 elever til den største utdanningen og 11 til den minste. Til 11 fagskoler som tilbyr skipsteknisk drift, ble det gjennomsnittlig tatt opp 19 elever til første år i fagskolen, 32 til den største utdanningen og 10 elever til den minste. Gjennomsnittlig gjennomføring de siste årene har vært rundt 90 % ((NIFU STEP rapport 18/2008). Høgskoler Tabell 6 viser opptaket maritim høyere utdanning høsten Tabell 4 Opptaket maritim høyere utdanning Nautikk Maskin Nautikk Maskin Nautikk Maskin Ålesund Haugesund Tromsø Tønsberg Sum Nautikk/maskin Sum opptak Søkningen til høyere utdanning innenfor marinteknisk drift har vært spesielt svak gjennom mange år. I 2007 ble det tatt opp 6 studenter og i studenter til dette studiet, som bare tilbys ved Høgskolen i Vestfold. I 2009 har opptaket steget til 20. Gjennomsnittlig gjennomføring de siste årene innenfor høyere maritim utdanning har vært rundt 75% for både nautikk og marinteknisk drift (NIFU STEP rapport 18/2008). Rekruttering og gjennomføring Frafallet i maritim yrkesutdanning i videregående opplæring og høyere maritim utdanning synes å være som for sammenlignbare utdanninger. Når én av fire avbryter utdanningen, må det karakteriseres som et problem. Maritim utdanning har også et rekrutteringsproblem. Selv om vi ved opptaket høsten 2009 kan registrere økt søkning til høyere maritim profesjonsutdanning, har det gjennom flere år vært lave opptak til utdanningen, spesielt gjelder det marinteknisk drift. Når det gjelder rekruttering, er det iverksatt en rekke tiltak av den enkelte utdanningsinstitusjon, regionalt og på nasjonalt nivå for å øke søkningen til 6

7 maritim utdanning. Så langt arbeidsgruppen kjenner til, har det ikke vært gjennomført en evaluering av hvordan de ulike tiltakene treffer potensielle søkere eller av effektene av tiltakene. Tabell 2 viser økt rekruttering til maritim utdanning på alle tre nivå fra 2008 til Økningen kan være et resultat av rekrutteringstiltakene, men også andre forhold har nok spilt inn. Når det gjelder økningen i opptaket til høyere maritim utdanning, har for det første et strammere arbeidsmarked i 2009 ført til en generell økning i søkningen til høyere utdanning. For det andre er det flere potensielle søkere i 2009 enn i 2008 som følge av demografisk endring (større årskull). For det tredje er opptaksforskriften endret i Mens høyere maritim utdanning tidligere krevde fordypning i realfag fra videregående skole, ble det ved opptaket i 2009 stilt krav om generell studiekompetanse. 4. Utfordringer Arbeidsmarkedet og profesjonsutdanningenes kvalitet Nasjonalt så vel som internasjonalt er det et stort behov for sjøoffiserer både til sjøs og til landbasert maritim virksomhet, selv om økonomiske svingninger periodevis vil dempe etterspørselen. Moderne skipsfart er i stor grad basert på høyteknologiske løsninger på områder som for eksempel automasjon, driftsovervåking, lasteoperasjoner, navigering, administrative rutiner og kommunikasjon. Vi registrerer også økende grad av spesialisering som tilsier differensiert utdanning i forhold til ulike segmenter i næringen. STCW konvensjonen angir i denne sammenheng minimumsstandarder for opplæringen. Norsk maritim profesjonsutdanning og norske sjøoffiserer har et meget godt omdømme. Yrkeslivet stiller imidlertid stadig nye krav. Når målet er å være en ledende sjøfartsnasjon, bør norsk maritim profesjonsutdanning være ledende. Den nasjonale maritime strategien har derfor klare ambisjoner om videre utvikling av en framtidsrettet maritim profesjonsutdanning og maritim forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som møter nye krav knyttet til kompliserte maritime driftsoperasjoner, sikkerhet, klima- og miljøutfordringer og behov for nyskaping/innovasjon. Det bør etter arbeidsgruppens mening innebærer at maritim profesjonsutdanning innenfor høyere utdanning (bachelornivå) må gi kvalifikasjoner/læringsutbytte som går utover konvensjonens minimumsnivå. Det er med andre ord behov for både å øke antallet uteksaminerte studenter og å styrke bachelorutdanningen. 7

8 Innenfor høyere utdanning stilles det krav om at utdanningene skal være forskningsbaserte. Forskningsbasert undervisning kan forstås på flere måter, fra at den som underviser er oppdatert på forskningslitteratur i faget til at den som underviser bruker egen forskning i undervisningen og trekker studentene inn i forskningsprosjekter. Målet for maritim høyere profesjonsutdanning bør være at alle undervisningsfag og emner som studentene møter, skal være forankret i et forskningsaktivt miljø som er orientert mot anvendt, praksisnær FoU. Tilbudsstrukturen Maritime profesjonsutdanninger er ressurs- og kompetansekrevende da det blant annet krever utstrakt bruk av simulering og laboratoriefasiliteter. Nåværende nasjonale struktur for maritim offisersutdanning synes ikke å være bærekraftig på lengre sikt. Utdanningstilbudene på grunnopplæringsnivå og fagskolenivå er mange og de er spredt rundt i landet til små og sårbare fag- og studiemiljøer. Det er grunn til å spørre om tilbudsstrukturen på fagskolenivå kan bære utdanningsprogrammer med nødvendig kvalitet som møter næringens utfordringer på det operative nivået. Når det gjelder høyere profesjonsutdanning, burde det i en skipsfartsnasjon som Norge i prinsippet være rom for fire høyere utdanningsinstitusjoner som gir maritim profesjonsutdanning. I praksis har det imidlertid vært vanskelig å fylle studieplassene, rekruttere lærekrefter og utvikle robuste fagmiljøer med den vitenskapelige kompetansen som er en forutsetning for kunnskapsbasert nyskaping og forskningsbaserte studieprogrammer. Samarbeidet og arbeidsdelingen mellom institusjonene som tilbyr høyere maritim utdanning, og mellom fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner er lite utviklet. Innenfor høyere utdanning har profesjonsutdanningen ingen nasjonal rammeplan eller nasjonalt råd som skaper en felles arena for faglig diskusjon, samarbeid og fagutvikling. Spesialiseringene (fordypningsfagene) ved den enkelte utdanningsinstitusjon synes ikke å reflektere en bevisst arbeidsdeling mellom institusjonene. Utdanningsprofilen Rekrutteringsmønsteret til maritime profesjonsutdanninger viser at et flertall av dekks- og maskinoffiserer i Norge utdannes ved fagskoler. På den ene siden kan dette betraktes som positivt i den forstand at det bekrefter verdien av et nasjonalt utdanningssystem med no dead ends, dvs. at ungdom i vårt land gjennom valg tidlig i livet, ikke møter uoverstigelige 8

9 barrierer med hensyn til senere karrierevalg. I internasjonal sammenheng blir dette framhevet som et positivt trekk ved det norske utdanningssystemet. Det er utvilsomt positivt at matroser og motormenn med fartstid kan ta videre utdanning som kvalifiserer for offisersstillinger på høyeste nivå selv om de i utgangspunktet ikke har studiekompetanse. På den andre siden må en ikke underslå at fagskolene mottar elever med svake forkunnskaper, spesielt i realfag. Mange fagskoler har også hatt svak rekruttering, og fagmiljøene er ofte små og sårbare med begrenset kompetanse. Utdanningene ved fagskolene er dessuten først og fremst erfaringsbaserte og i liten grad i kontakt med kunnskapsfronten og forskningsfronten. I et internasjonalt komparativt perspektiv kan fagskoler som hovedveien til sertifisering av offiserer også på de høyeste nivåene, derfor over tid svekke nasjonal konkurransekraft og kunnskapsbasert innovasjon i sektoren. Til dette kommer at det i vårt land er mange fagskoler i forhold til antall studenter som tas opp ved skolene. Det er kostnadskrevende å tilby fagskoleutdanning på mange steder i landet. Av hensyn til kvaliteten i utdanningen bør en se nærmere på fagskolenes rolle i maritim utdanning og forholdet mellom fagskole og høyere maritim utdanning. Stadig mer komplekse konstruksjoner og systemer i skipsfarten tilsier at kravene til sjøoffiserer i ledende posisjoner bør styrkes. På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at bør det bør kreves påbygning til bachelorgrad for å bli kvalifisert som skipsoffiser med de høyeste sertifikatene for kandidater som går fagskoleveien. Av hensyn til ressursutnytelsen bør en også se nærmere på tilbudsstrukturen på fagskolenivå. Kompetanseprofilen ved lærestedene Det er et stort problem å rekruttere kvalifiserte lærere til maritim fagutdanninger med yrkesfaglærerutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning til videregående skoler og fagskoler. Gjennomgående ligger den formelle kompetansen i høyere maritim utdanning på høgskolelærer- og høgskolelektornivå. Sammenlignet med kompetanseprofilen ved andre profesjonsutdanninger i universitets- og høgskolesektoren, er den formelle kompetansen innenfor maritim profesjonsutdanningen lav. Mens den såkalte akademiseringen i betydningen økt forskningsforankring av undervisningen, har vært betydelig i de såkalte korte profesjonsutdanningene etter Høgskolereformen av 1994 og innføring av felles lov for UoH-sektoren i 1996, henger maritim profesjonsutdanning etter. Lærestedene har problemer med å tilfredsstille krav til fagmiljø i nasjonal forskrift for akkreditering av studier på lavere gradsnivå. 9

10 Det er et betydelig problem å rekruttere lærere/forskere med dobbelkompetanse, dvs. medarbeidere som både har profesjonsutdanning/sertifiserte offiserer (operativ praktisk kompetanse) og førstekompetanse. Det kan skyldes at lønnsvilkårene i universitets- og høgskolesektoren er betydelig lavere enn i næringen, men det er også et betydelig problem at det er en lang vei å gå fra en stort sett erfaringsbasert profesjonsutdanning til førstelektorkompetanse, og veien fram til førsteamanuensiskompetanse er enda lenger. Det er på denne bakgrunn behov for et betydelig kompetanseløft til førstelektor og førsteamanuensisnivå, og videre til undervisningsdosent og professor dersom utdanningsprogrammene skal innfri universitets- og høgskolelovens krav om forskningsbasert utdanning, og dersom fagmiljøene skal bidra til forskningsbasert nyskaping. Samtidig er det viktig å legge til rette for at lærekreftene har nær kontakt med utviklingen i næringen og besitter relevant operativ kompetanse. Vi står også foran et stort erstatningsbehov i norsk maritim utdanning. Både i fagskolene og i høyere utdanning rapporteres det om høy gjennomsnittsalder i lærerstaben. Praksisnær forsknings- og utviklingsarbeid Skipsfart og maritime næringer generelt står overfor en rekke kunnskapsbaserte og forskningsbaserte utfordringer for å styrke nasjonal konkurransekraft og for å innfri krav om miljøvennlige løsninger, økt sikkerhet og økt innovasjonsgrad. FoU-virksomhet i høyere maritim profesjonsutdanning er relativ svak. Det svekker profesjonsutdanningen og grunnlaget for kunnskapsbasert effektiv drift, produksjon og innovasjon i næringene. Maritime næringer har behov for forskningsbasert kompetanse og FoU som bidrar til positive klima-/miljøeffekter, økt sikkerhet, bedre logistikk, nyskaping med hensyn til design, bygging og utrusting av skip, bedre evne til å løse krevende maritime operasjoner, utvikling av maritim informasjons- og kommunikasjonsteknologi mv. På denne bakgrunn er det et behov for å styrke praksisnær FoU-arbeid i høyere maritim profesjonsutdanning. Infrastruktur Både fagskoleutdanning, høyere maritim utdanning og maritim FoU er utstyrskrevende. Det er behov for betydelige investeringer i infrastruktur ved læresteder som tilbyr maritim profesjonsutdanning både på simulatorsiden og når det gjelder laboratorier. Opprusting av infrastrukturen er nødvendig for å gi relevant operativ utdanning i forhold til de krav 10

11 elevene/studentene vil møte i næringen. Opprusting er også nødvendig for å initiere praksisnær FoU som kan bidra til å utvikle framtidsrettede utdanningsprogrammer og forskningsbasert nyskapning. Med mange og små involverte utdanningsinstitusjoner, er det en stor utfordring å innfri utstyrskravene. Studieprogrammene i høyere maritim utdanning Norsk maritim høgskoleutdanning/sertifisering av sjøoffiserer har et godt internasjonalt renommé. Skal vi holde denne posisjonen krever det at vi utvikler framtidstrettede og forskningsbaserte utdanningsprogrammer. Her er det et problem at fagmiljøene både i fagskolene og i høyere utdanning er små, sårbare og den formelle faglige kompetansen er gjennomgående lav. Høyere maritim profesjonsutdanning har ingen nasjonal rammeplan slik som andre profesjonsutdanninger. De internasjonale sertifikatkravene gir imidlertid føringer på utdanningstilbudene. Ambisjonen må imidlertid være at norsk maritim utdanning går utover internasjonale kravspesifikasjoner slik at institusjonene uteksaminerer kandidater med kompetanse som gir innovasjonskraft og konkurransefortrinn vis a vis utenlandske utdanningsinstitusjoner. En stadig mer kompleks næring øker kravet til både bredde og dybde i profesjonsutdanningen. I næringene er det økende behov for operativ/praktisk kompetanse som er sterkere koblet til mer forskningsbasert og utviklingsorientert kompetanse enn det maritim høgskoleutdanning tradisjonelt har levert. Framtidsrettet maritim profesjonsutdanning utdanning synes å kreve en teknologisering av maritime fag, men samtidig også en sterkere kobling mot andre fagområder gjennom en marinisering av ingeniørfag og økonomisk/administrative fag. Ved Høgskolen i Tromsø/Universitetet i Tromsø er for eksempel utdanningsprogrammet i nautikk koblet til ingeniørutdanningen. Ved Høgskolen i Vestfold har ingeniørutdanningen (bachelorprogrammet) i maritim elektroautomasjon god søkning og denne kobles nå tettere til maritim profesjonsutdanning. Dette synes å være gode grep da det kobler maritim profesjonsutdanningen til mer robuste og forskningsaktive fagmiljø. Internasjonalisering Maritime næringer er internasjonale. Innenfor skipsfart er engelsk arbeidsspråket. Det er også mange eksempler på internasjonalt utdanningssamarbeid i form av studentutveksling innenfor 11

12 høyere maritim profesjonsutdanning. Undervisningen som tilbys innenfor høyere maritim utdanning i Norge er i dag imidlertid i liten grad engelskspråklig. Både av hensyn til skipsfartens arbeidsspråk og med tanke på å gjøre norsk maritim profesjonsutdanning attraktiv i utlandet, bør undervisningsspråket i høyere maritim profesjonsutdanning gjennomgående være engelsk. Videreutdanning For å møte utfordringene i en stadig mer kunnskapsbasert næring, er det behov for å utvikle relevante profesjonsbaserte masterstudier og profesjonsrettede PhDstudier også på de maritime fagområdene. Det er behov for å utvikle høyere gradstilbud innenfor operasjon og drift av skip. Slike tilbud bør forankres i profesjonsutdanningene og utvikles ved høyere utdanningsinstitusjoner som gir maritim profesjonsutdanning. Det vil sikre profesjonsrelevante studieprogrammer på master og PhD-nivå, samtidig som det vil bidra til å gi profesjonsutdanningen et nødvendig akademisk løft. Utviklingen av erfaringsbaserte mastere og nærings-phd programmer, vil være et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Profesjonsutdanningene bør også samarbeide med andre høyere utdanningsinstitusjoner med relevante studieprogrammer og forskningsmiljøer. Etterutdanning Det er mange små kommersielle aktører i etterutdanningsmarkedet innenfor maritim sektor. Profesjonsutdanningsinstitusjonene kan med fordel posisjonere seg i dette markedet og dermed bidra til å heve kvaliteten på tilbudssiden. 12

13 Utvalgets anbefalinger Utdanningsinstitusjoner som gir maritim profesjonsutdanning, står overfor en rekke institusjonelle utfordringer. Kompetanseheving og erstatningsbehov på lærersiden både på fagskolenivå og innenfor høyere utdanning står her sentralt. Styrking og profilering av forskningsbaserte utdanningstilbud innenfor høyere utdanning er en annen utfordring. NHD/KDs oppfølging av regjeringens maritime strategi er et viktig bidrag i denne sammenheng. Maritim profesjonsutdanning har imidlertid også strukturelle utfordringer som ikke kan løses av den enkelte institusjon. Nåværende nasjonale struktur synes ikke å være bærekraftig. Med de krav som stilles til framtidsrettede profesjonsutdanninger, mener utvalget at det kreves sterkere, profilerte fagmiljøer, konsentrasjon av studietilbudene og samarbeid og arbeidsdeling mellom fagskole og høyere utdanning og mellom høyere utdanningsinstitusjoner som gir maritim utdanning. Det er utvalgets oppfatning at sektoren selv ikke vil klare å møte utfordringene og innfri kravene til framtidsrettede maritime profesjonsutdanninger. Det er behov for tydelige nasjonale grep og prioriteringer. Utvalgets vil på denne bakgrunn fremme følgende anbefalinger: 1. Konsentrasjon av utdanningstilbudet - Maritim profesjonsutdanning på fagskole- og høgskolenivå som kvalifiserer til sjøkaptein og maskinsjef, bør legges under maksimum fire regionale utdanningssentre som organiseres til høyere utdanningsinstitusjoner som i dag gir høyere maritim profesjonsutdanning. Antall fagskoler bør reduseres betydelig. 2. Differensierte utdanningsløp - Maritim profesjonsutdanning som kvalifiserer til sjøkaptein- og maskinsjefsertifikater på de to høyeste nivåene (kl. 1 og kl. 2) innenfor STCW konvensjonen, bør organiseres som bachelorprogram. - Fagskolene bør kvalifisere for sertifikater på lavere nivå (opp til kl. 3 innenfor STCW konvensjonen). Fagskoleutdanningen bør innpasses som første år i bachelorprogrammene. - Det bør etableres en såkalt Y-vei til høyere maritim utdanning slik at søkere uten studiekompetanse, men med fagbrev som matros- eller motormann, kan tas direkte opp til høyere maritim offisersutdanning. 13

14 - Elever med andre relevante fagbrev bør gis mulighet for å ta enkelte moduler fra vg2 maritime fag slik at de kan inngå lærekontrakt i matros- og motormannfaget. 3. Rekruttering - Det bør gjennomføres en vurdering av ulike rekrutteringstiltak til maritim utdanning. På dette grunnlag bør det utarbeides en nasjonal strategi for rekrutteringsarbeidet. - Det bør ses nærmere på etablerte yrkes- og stillingsbetegnelser innenfor maritim sektor og i hvilken grad de appellerer til utdanningssøkende. 4. Kvalitetsutvikling - Det bør utarbeides en nasjonal rammeplan i forskrifts form for høyere maritim profesjonsutdanning. Rammeplanen må til enhver tid inkludere sertifikatkravene i STCW konvensjonen, men den bør stille faglige krav som går utover internasjonale kravspesifikasjoner slik at institusjonene uteksaminerer kandidater med høy lederkompetanse, innovasjonskraft og konkurransefortrinn vis a vis utenlandske utdanningsinstitusjoner. Rammeplanen for maritim profesjonsutdanning bør samordnes med nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning. - Praksisnær/operasjonsnær FoU-virksomhet knyttet til høyere maritim profesjonsutdanning bør styrkes. FoUvirksomheten i profesjonsutdanningen bør utvikles i tett samarbeid med maritimt næringsliv og dermed bidra til å gjøre næringen internasjonalt ledende. Anvendelse av Forskningsrådets modell for nærings- Phd vil være et virkemiddel i denne sammenheng. - Nasjonale myndigheter bør i samarbeid med næringen utarbeide indikatorer for god maritim profesjonsutdanning. 5. Samarbeid og arbeidsdeling - Gjennom nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling bør de høyere utdanningsinstitusjonene etablere spesialiseringer innenfor bachelorgradsprogrammene. Maritim høyere utdanning bør utvikle spesialiseringer både knyttet til skipsfart og offshorenæringen. - For å øke studentenes valgmuligheter for fordypning og spesialisering, bør det etableres en nasjonal samordnet utdanningsstruktur som åpner for mobilitet mellom institusjonene som gir maritim profesjonsutdanning. 14

15 - For å styrke profesjonsutdanningen bør læresteder som gir maritim profesjonsutdanning etablere samarbeid med andre studieprogrammer/institusjoner når det gjelder undervisning og infrastruktur. - Gjennom samarbeid og arbeidsdeling bør utdanningsinstitusjonene etablere videreutdanningsmuligheter innenfor spesialiserte områder, blant annet gjennom profesjonsbaserte master- og Phdprogrammer. 6. Kompetanseutvikling - I maritim høyere utdanning er det behov for et kompetanseløft dersom utdanningsprogrammene skal innfri NOKUTs akkrediteringskrav og dersom fagmiljøene skal bidra til forskningsbasert nyskaping. Det bør gjennomføres en nasjonalt koordinert og målrettet kompetanseutvikling i fagmiljøene. Etablering av erfaringsbaserte masterprogram vil være et viktig virkemiddel i denne sammenheng. - NOKUT bør gjennomføre en evaluering av maritim profesjonsutdanning etter nasjonal forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier på lavere grads nivå. 7. Infrastruktur - Etter en gjennomgang av den nasjonale tilbudsstrukturen i samsvar med arbeidsgruppens anbefalinger, vil det være behov for betydelige investeringer i infrastruktur ved lærestedene som skal tilby framtidsrettet maritim profesjonsutdanning. 8. Forskningsbasert utdanning - Anvendt, praksisnær FoU-virksomhet knyttet til maritim profesjonsutdanning bør styrkes. Forskningsrådets programmer bør ta høyde for dette behovet. - FoU-virksomheten bør utvikles i tett samarbeid med maritimt næringsliv. Arbeidsgruppen mener at en oppfølging av disse anbefalingene vil gi en nasjonal struktur for maritim profesjonsutdanning med profilerte og robuste fagmiljøer, som vil møte sektorens krav og utfordringer gjennom relevante, framtidsrettede, faglig solide, forskningsbaserte og innovasjonsorienterte utdanningsprogrammer. 15

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk. Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS

Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk. Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS Inntak høsten 2011 Totalt 779 elever ble tatt inn og begynte sin maritime utdanning (matros-motormann) på de forskjellige

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020. Maritim profesjonskompetanse og profesjonsrettet forskning

Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020. Maritim profesjonskompetanse og profesjonsrettet forskning Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020 Prosjektet MARKOM2020, som består av partnerne Universitetet

Detaljer

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs

Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Deres ref. Arkiv / Saksnr. Oslo BCC / 26. april 2012 Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs Det vises til Nærings-

Detaljer

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch Bakgrunn for satsing ved UiN Region med største tetthet av sjøfolk

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN For å kunne være verdens ledende maritime nasjon skal norsk maritim næring til enhver tid ha medarbeidere på sjø og land med optimal kompetanse og til konkurransedyktig kostnad.

Detaljer

En utdanning du kommer langt med maritim utdanning i videregående skoler, fagskoler og høyskoler

En utdanning du kommer langt med maritim utdanning i videregående skoler, fagskoler og høyskoler RAPPORT 18/2008 En utdanning du kommer langt med maritim utdanning i videregående skoler, fagskoler og høyskoler Ellen Brandt NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Innst. 170 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 170 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 170 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:10 S (2012 2013) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Maritim utdanning for sjøbaserte yrker

Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Gjennomgang av tilbudet for utdanning til sertifikatpliktig mannskap og offiserer i norsk videregående opplæring, fagskoler og høgskoler/universitet. En rapport fra

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor. MARKOM2020 «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.» St. prop 1S 2013, 1.3.3 Gjennom MARKOM2020 er utviklingen av høyere

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. A Rune Johansen 25.januar 2010

INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. A Rune Johansen 25.januar 2010 INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag A Rune Johansen 25.januar 2010 Skoleverket og kulturinstitusjoner Helsevesenet Næringsliv og offentlig forvaltning Høy FoU aktivitet

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.

Detaljer

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG 1.0. Innledning Vi viser til internt notat fra rektor og direktør datert 04.12.09, der avdelingene

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole?

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Øivind Larsen Michael 2016; 13: 67 72. Michael intervjuer Per Nyborg vedrørende forslaget om en ny faghøyskole. Dette er en sak i emning der det er tunge krefter

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet NOKUTs fagavdeling for utenlandsk utdanning Siri Bolstad og Marte Haugerud Moe NOKUTs informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning,

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016 Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre April 2016 Den 4. industrielle revolusjon Dette handler om nye standarder for industriproduksjon globalt. Avansert produksjon blir fusjonert med komplekse fysiske

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Bør det gjøres strukturelle endringer innenfor nautisk utdanning i Norge?

Bør det gjøres strukturelle endringer innenfor nautisk utdanning i Norge? Børdetgjøresstrukturelleendringer innenfornautiskutdanninginorge? Av: Bacheloroppgaveutførtved HøgskolenStord/Haugesund Studiefornautikkfag EirikVormedal Kand.nr. 6 Haugesund Våren2010 Sammendrag Denne

Detaljer

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hovedtrekkene i Meld.St. nr. 18 (2014 2015) Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Hvorfor strukturreform i universitets- og høyskolesektoren? Samfunnet endrer seg

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer