Maritim utdanning for sjøbaserte yrker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maritim utdanning for sjøbaserte yrker"

Transkript

1 Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Gjennomgang av tilbudet for utdanning til sertifikatpliktig mannskap og offiserer i norsk videregående opplæring, fagskoler og høgskoler/universitet. En rapport fra Maritimt Forum mai 2014.

2 2 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 3 Forord innhold Maritimt Forum opprettet i 2013 et Kompetanseutvalg for å se nærmere på maritim utdanning til sjøbaserte yrker i et helhetlig perspektiv. Utvalget har sett på utdanning for matros/motormann og dekk- og maskinoffiserer i norsk videregående opplæring, fagskoler og høgskoler/universitet. Utdanning av skipselektrikere og skipselektrikeroffiser er også omtalt, men ikke i samme grad. Utvalget har bestått av: Tor Husjord, Maritimt Forum Nord (leder) Arnfinn Ingjerd, Maritimt Forum Nordvest Solveig Røkenes, Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordaland Knut L. Arnesen, Maritimt Forum Oslofjorden Susanne Andersen, Maritimt Forum Bergensregionen Jørn Sund Henriksen, Norges Rederiforbund Morten Kveim, Norsk Sjøoffisersforbund Martine Cecilie Vik, Maritimt Forum Utvalget legger nå fram rapporten Maritim utdanning for sjøbaserte yrker. Målet med rapporten er å avdekke behovet for en ny Stortingsmelding om maritim utdanning i sin fulle bredde og dybde. Gjennom rapporten ønsker Maritimt Forum å skape en felles forståelse for noen av de kompetanse-utfordringene vi har for å kunne videreføre maritim næring sin rolle som sentral verdiskaper i det norske samfunnet. Det er i næringen sin interesse at utdanningen dekker aktuelle kompetansebehov og at den har høy kvalitet. Rapporten inneholder en gjennomgang av status for utdanning i den videregående skolen, fagskolen, på høgskolen og for etterutdanning. Utvalget legger også fram noen konkrete forslag til forbedringer. Utvalget har i prosessen diskutert med flere sentrale aktører innen norsk maritim utdanning. En stor takk til Odd Rune Malterud, Maskinistforbundet, Odd Jarl Borch, Universitetet i Nordland, Roald Ovid Isaksen, Bodin videregående skole og maritime fagskole, Snorre Bråthen, Tromsø maritime fagskole, Anne de Lange, Bergen maritime fagskole, Dag Silkoset, Norges Rederiforbund, Geir Hjelle, frittstående konsulent Ålesund, Tor Egil Fjelde, Maritimt Forum, Johanne Marie Trovåg, Høgskolen Stord/Haugesund, Øyvind Bårdsen, Maritimt Opplæringskontor Sør-Vest, Hans Petter Hildre og Marianne Synnes, Høgskolen i Ålesund, Alf Furland, Fagskolen i Ålesund, Anne Kari Bottenmark og Ketil Andre Sollien, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Jørn Kragh MARKOM2020 som alle har kommet med betydelige innspill til notatet. Ingen av disse er dog ansvarlig for innholdet i notatet. Rapporten er delvis finansiert gjennom et prosjekt som er støttet over Utenriksdepartementets tilskuddsordning Barents Utvalget retter en spesiell takk til Arnfinn Ingjerd som har ført rapporten i pennen og som har brukt mye med tid på å koordinere og samle inn informasjon. 2 Sammendrag 4 3 Innledning 7 4 Aktuelle dokument om maritim utdanning 9 5 Videregående opplæring 12 Læremidler 15 6 Fagskolen 16 7 Høgskole- og universitetsutdanning 20 Sjøforsvaret 22 8 Institusjonsstruktur 24 9 Etterutdanning Integrering av teori og praksis KonklusjoN Vedlegg 32 Alle foto i rapporten er tatt av Anna Julia Granberg for Maritimt Forum

3 4 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 5 2 sammendrag Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg har gjort en bred gjennomgang av tilbudet av utdanning for sertifikatpliktig mannskap og offiserer i norsk videregående opplæring, fagskoler og høgskoler/ universitet. Arbeidet har resultert i rapporten «Maritim utdanning for sjøbaserte yrker» som ble publisert i mai Rapporten inneholder konkrete forslag til forbedringstiltak. Maritim næring er Norges største rendyrkede kompetansenæring. Kunnskapen og erfaringene i alle ledd har gjort næringen verdensledende på mange områder. Kompetanse er og vil forbli vårt viktigste konkurransefortrinn i den globale konkurransen. Ulike regjeringers mål har vært og er at Norge skal være verdens ledende på maritim kompetanse. I dag er kravene i utdanningen på flere nivå i samsvar med STCW(The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) sine minimumskrav. Det kan stilles spørsmål om det er mulig å forbli en verdensledende nasjon om ambisjonene for maritim utdanning i flere sammenhenger forblir på et minimumsnivå. Det arbeides nå med å høyne nivået på påbygningsstudier i både de maritime fagskoler og universitet og høgskoler. Det er imidlertid en særlig utfordring at finansieringen av maritim utdanning og særlig maritim sertifikatutdanning er alt for dårlig. Videregående opplæring Det er mulig å ta videregående opplæring TIP maritime fag ved 21 skoler over hele landet. Dette er en styrke, men samtidig en utfordring i forhold til fagmiljøer, lærerrekruttering og oppdatert utstyr. Det er store ulikheter i undervisningen mellom skolene. Søkermassen er økende. Det er stor mangel på gode, norske, oppdaterte lærebøker. Det finnes heller ingen digitale lærebøker på norsk. Flere skoler lider under mangelfullt oppdatert utstyr. Det er lite samarbeid mellom skolene som tilbyr maritim utdannelse. Lærerrekruttering er en stadig økende utfordring (høy snittalder), delvis på grunn av lavere lønn og ofte små fagmiljø. Læretiden fungerer godt, men på grunn av økende antall lærlinger er det utfordringer med å opprette nok læreplasser. Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg mener at organiseringen av videregående opplæring/tip/ maritime fag bør være som i dag, men næring og myndigheter må straks gå sammen om å gjøre et krafttak for å sikre rekruttering av lærere til maritime fag. Det bør i økende grad åpnes opp for at seilende personell i større grad kan undervise. Lektor2 ordningen er et eksempel på at dette kan fungere meget bra. Det foreslås å utarbeide en komplett kunnskapspakke med digitale læremidler på NDLA (Norsk Digitale Læringsarena). Det faglige samarbeidet mellom faglærere må styrkes for eksempel gjennom samlinger og samarbeid på digitale plattformer. Fagskolene Det er 14 fagskoler som utdanner om lag 73 % av de norske offiserene i «norsk» skipsfart. Fagskolene eies og drives av fylkeskommunene. Maritime fagskoler lider under at staten gir flatt tilskudd til alle studieplasser, selv om for eksempel maritime fag er langt mer utstyrskrevende enn de fleste andre. Dette har ført til at mange fagskoler ikke har godt nok utstyr. Lærerrekruttering og kadettplasser har blitt en økende utfordring. Samordning over fylkesgrensene, samarbeid mellom fagskolene og høgskole/universitetsutdanning og oppfølging av kvaliteten i de enkelte fagskoler er i dag en utfordring. Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg mener at staten bør overta eierskap og drift av fagskolene, og at maritime fag må fullfinansieres. Fagskoleutvalget legger fram en NOU om fagskolesektoren i løpet av 2014 og denne vil kunne bli retningsgivende for framtidig eierskap og finansiering av fagskolene. For å sikre rekruttering av faglærere til maritime fag og styrket kobling til praksisfeltet, bør en stimulere til at seilende personell oftere kan trekkes inn i undervisningen. For å sikre rekruttering av faglærere til maritime fag og styrke kobling til praksisfeltet, bør det i større grad åpnes opp for at seilende personell uten pedagogisk utdanning også kan undervise såfremt disse dekker kravene til pedagogisk kompetanse i henhold til STCW. Minimumskravet i STCW til pedagogisk utdanning ligger lavere enn kravene vi har ved utdanningsinstitusjonene i Norge. Erfaringsbasert kompetanse må vektlegges sterkere ved lønnsfastsettelse. Det må lages sømløse overgangsordninger slik at flere som går fagskolen kan ta videre utdanning i høgskole- eller universitetssystemet basert på den kunnskapen studentene har fra fagskole og praksis. Alle mindre fagskoler bør knyttes opp mot sin sentrale fagskole og gjennomføre deler av sin mest utstyrskrevende undervisning der i enkelte korte perioder. Fagskolene og høgskole/universitet i samme region inngår forpliktende partnerskapsavtale og fungerer som HUB (nav) for maritim utdanning i regionen. Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum Lærling- og kadettplasser For å få nok kadett-plasser kan det vurderes å stille krav om flere opplæringsstillinger (lærlinger og kadetter) per rederi for å kunne dra nytte av nettolønnsordningen. Det bør åpnes opp for fleksibilitet mellom båter og flagg om rederiet innfrir kravene til antall opplæringsstillinger. Det bør være mulig å gjennomføre deler av sin kadett-tjeneste på ferger i fartsområde 2 og hurtigbåter mindre enn 500 BRT. Samtidig må samtlige rederier bidra med læreplasser. Riggnæringen må ta sitt ansvar for utdanningen der dette er mulig. Blant annet kan maskinoffiser-kadetter gjennomføre seks måneder av kadettiden på rigg. Samtidig bør tonnasjeavgiften fjernes for å kunne åpne opp for flere opplæringsstillinger per båt. Høgskoler/universitet Seks statlige høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr maritim profesjonsutdanninger. Gjennom MARKOM2020 er utviklingen av høyere maritim utdanning på et konstruktivt og offensivt spor. Dekks- og maskinoffiserutdanningen er underfinansiert. Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg mener derfor at maritim utdanning på dette nivå må styrkes ved å endre finansieringskategorien for maritim utdanning fra kategori E til kategori B. Samtidig med økte bevilgninger må det stilles større krav til kvalitet i undervisningen. Samarbeid mellom fag- og høgskoler kan med fordel utvikles og intensiveres, som beskrevet i kapitlet om Fagskolen over. Antallet PhD-stipendiater innen det maritime området er lavt, og det er behov for å styrke maritim forskning, spesielt innen det operative område. Det vil samtidig være behov for betydelige investeringer i infrastruktur ved lærestedene. Rekruttering av undervisningspersonell er også på dette nivå en utfordring som må tas på alvor. Maritimt Forum mener at erfaringsbasert kompetanse bør verdsettes i større grad. Det bør åpnes opp for at seilende personell i større grad kan undervise. Selv om det er store ulikheter i kompetansebehov til ulike fartøytyper, er utdanningene helt like. Dette bør det gjøres noe med i form av differensiering og spissing av utdanningstilbudet for framtidige behov. HUB-modell Maritim utdanning i Norge bør samarbeide gjennom en HUB-modell, der det dannes en HUB i Vestfold, Haugesund, Ålesund, Bodø og Tromsø(HUB i betydningen nav eller senter). For at det skal være en reell utdanningshub, skal alle tre nivåene være med i samarbeidet; videregående, fagskole og høyere utdanning. Alle skoler og institusjoner som tilbyr maritim utdanning i Norge, uansett nivå, bør være tilknyttet den aktuelle HUB i sin region.

4 6 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 7 3 innledning Fra lesesalen ved Høgskolen i Ålesund Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum Integrert modell for maritim utdanning I dagens struktur for maritim utdanning til sjøbaserte yrker gjennomføres nesten all teoretisk opplæring i den første delen, mens praksis dominerer i siste delen av utdanningsløpet. Det tar år å oppnå de høyeste maritime sertifikatene. I dagens modell arbeider lærlingene og kadettene stort sett i en 4:4 ordning. Det betyr at læretiden som tar 2 år faktisk kun gir ett år effektiv fartstid. Karriereplanlegging mellom kandidat, rederi og undervisningsinstitusjoner kan legge til rette for bedre utnyttelse av tiden når de ikke er om bord. Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg mener at teori og praksis i langt større grad må integreres i utdanningen. Det er skissert ulike modeller for hvordan dette kan løses. En modell kan være en modul- og samlingsbasert undervisning. En annen modell kan være lengre perioder på sjøen mellom den teoretiske opplæringen, slik MARKOM2020 jobber med for høgskoleutdanningen. En mer integrert modell kan redusere tiden fram til høyeste sertifikat og øke antall nyutdannede offiserer. Skal sjøbaserte yrker ha en utdanning med optimal kvalitet, må vi etablere ansvarlig helhetlig tilnærming til hele utdanningsløpet. Sjøfartsdirektoratet har ansvar for godkjennelse i etterkant (STCW krav på VG2). Det er i dag ingen utdanningsmyndighet som har det overordnede ansvaret for maritim utdanning. Maritim Forum mener at en slik myndighet bør etableres. Konklusjon Skal Norge opprettholde sin posisjon som verdensledende maritim nasjon, må vi legge til rette for en maritim utdanning som også er i front. Det er behov for en bedre organisering, samordning og finansiering av utdanningen. Det er mangel på gode læremidler. Det er snart krise i lærerrekrutteringen. Teori og praksis må ses i sammenheng. Det bør etableres regionale HUB (nav) for alle utdanningsnivå. Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg ber derfor om at regjeringen legger frem en egen stortings-melding om en styrket maritim utdanning. Meldingen må se på alle delene av utdanningen i en helhetlig sammenheng. Arbeidet med en slik melding må starte før arbeidet med regjeringens maritime strategi sluttføres. Vi har med god grunn vært stolte av norsk maritim næring gjennom generasjoner. I dag har om lag personer sin arbeidsplass i næringen, hvorav om lag arbeider om bord i et fartøy. I 2011 skapte næringen verdier for 160 milliarder kroner, noe som er litt over 7 % av fastlands Norge sitt bruttonasjonalprodukt (BNP). Maritim næring utgjør ett av tre globale kunnskapsnav (Reve/ Sasson 2012). De to andre er også sjøbaserte; olje/gass og sjømat. Disse næringene vil også i framtiden bli viktige for verdiskapingen i Norge. Maritim næring er Norges nest største næring etter olje- og gass. Næringen er ikke basert på uttak av råvarer, men på kompetanse. Maritim næring er således landets største rendyrkede kompetansenæring. Kunnskap i alle ledd har gjort næringen verdensledende på mange områder. Kompetanse har vært og vil forbli vårt viktigste konkurransefortrinn. Andre land kan utføre tjenester og produsere produkter langt billigere enn oss. De kan også kopiere hva vi har utviklet. Derfor må vi kontinuerlig utvikle nye kunnskap slik at vi kan fornye oss og være i forkant. Som statsminister Erna Solberg sa i nyttårstalen 2014: «Det er kunnskap som er fremtidens olje for Norge.» Både nåværende og tidligere regjeringer har hatt som mål at Norge skal være verdensledende på maritim kompetanse. I dag er kravene i fagskoleutdanningen i samsvar med STCW (The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) sine minimumskrav. Det kan stilles spørsmål om det er mulig å forbli verdens ledende om ambisjonene for deler av maritim utdanning forblir på et minimumsnivå. Behovet for maritim kompetanse er økende. Norges Rederiforbund har to ganger doblet anslaget for behovet for arbeidskraft de siste fem årene. Skipsfarten vil øke i takt med globalisering, verdens-handel og befolkningsøkning, samt politiske målsettinger om transport bort fra veg og fly og over til sjø. Fafo-rapporten «Det gamle landet og havet» stipulerer et økt behov for sjøfolk på norsk kontrollerte skip til å være rundt frem til 2020 (Rapporten skiller ikke mellom behovet for norsk og internasjonalt mannskap). Det er også forventet behov for flere skip og sjøfolk til å betjene et voksende antall rigger i Nordsjøen. Gledelig nok ønsker stadig flere ungdommer en maritim karriere. Økningen gjelder både videregående skole, fagskole og høgskole. Inntaket for vg2, fagskole og høyskole har økt fra 1243 i 2002 til 1501 i En økning på rundt 21 %. Fafo-rapporten «Fra sjø til land» (2012) understreker betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring. Undersøkelsene konkluderer med at praktisk erfaring fra sjøen er avgjørende for innovasjon i landbaserte virksomheter. Ansatte med erfaring fra sjø, vurderes som verdifull for samtlige virksomhetsområder; rederier, verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører. Sjøfolk som går i land spiller en sentral rolle for klyngedynamikken. Dyktige norske sjøfolk er avgjørende for å kunne opprettholde innovasjonskraften i hele den maritime næringen. Kvalitet i utdanningen er også viktig for sikker heten til sjøs, og for å opprettholde Norges omdømme som en verdensledende maritim nasjon. Sjøbaserte yrker har en utdanning hvor det ene trinnet bygger på det forrige. Men det er en svakhet at det totale løpet ligger under ulike myndigheter. Per i dag er det ingen myndighet som har et overordnet ansvar for det helhetlige løpet. Det forutsettes i dag at de ulike nivåene er på plass hver for seg og så overlates det til Sjøfartdirektoratet å kvalitetssikre det rent formelt i etterkant ved å utstede sertifikater. I tillegg har vi et Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT. Gjennom evaluering, akkreditering og godkjenning av kvalitetssystemer, institusjoner og studietilbud, skal NOKUT kontrollere kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner. En rekke institusjoner tilbyr maritim utdanning til sjøbaserte yrker. Praktisk maritim utdanning tilbys ved 21 videregå ende skoler. Det er mulig å ta maritime profesjonsutdanninger ved 14 fagskoler i 12 fylker langs kysten og ved seks høyere utdanningsinstitusjoner Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund, Universitetet i Tromsø, Universitet i Nordland og Sjøkrigsskolen i Bergen. (For detaljert info, se vedlegg 1,2 og 3). Norsk maritim sertifikatrettet utdanning slik vi kjenner den i dag, er i hovudsak sammensatt av en teoretisk del som gjennomføres ved maritime utdanningsinstitusjoner og en praktisk del som gjennomføres om bord på skip. I tillegg kommer simulatortrening i tilknyting til den faglige-teoretiske utdanningen, og i forbindelse med sertifikatgivende videre/etterutdanningskurs. I tillegg kommer også sikkerhetsopplæring som avholdes offentlige eller private sikkerhetssentre. De tre kompetansenivåene (støtte-, operativt- og ledelsesnivå) reflekteres i de fem sertifikatnivåene og tillatelser til å tjenestegjøre på respektive nivå om bord på skip og installasjoner. Dette

5 8 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 9 4 Aktuelle dokument om maritim utdanning Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum gjelder i nautisk utdanning og maskinteknisk utdanning som reguleres internasjonalt gjennom IMO ved STCW konvensjonen og med nasjonale tilleggskrav fra ulike lands myndigheter (Sjøfartsdirektoratet for Norges del). Dagens utdanningssystem har så langt bidratt til å utvikle fagfolk til sjøs som i sin tur har vært med på å skape en meget konkurransedyktig næring. Oppgavene på sjøen blir stadig mer komplekse. Utfordringene er sammensatte og kan ikke løses med ett tiltak, men av en rekke tiltak sett i helhetlig sammenheng. Det har ikke vært noen grundig vurdering av helheten i den maritime utdanningen til sjøbaserte yrker på mange år. I prosjektet MARKOM2020 pågår det et viktig arbeid for maritim profesjonsutdanning på universitet- og høgskolenivå. Maritim fagskole er inkludert gjennom et eget delprosjekt, MARFAG2020. Erfaringene her viser at det er viktig med godt samarbeid, koordinering over region- og faggrenser, og behov for styrket finansiering og virkemidler for faglig utvikling. Dette arbeidet må nå føres videre inn et nasjonalt felles løft for maritim utdanning. Denne rapporten fokuserer på dagens situasjon og tiltak i det korte perspektivet. Vi har i mindre grad sett på ønsket utvikling i de neste 15 til 20 årene. I det videre arbeidet vil det bli nødvendig å gå dypere inn i behov, krav og konsekvenser for utdanning i et lengre perspektiv. Et slikt arbeid vil kunne bli svært spennende. 4.1 Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) IMO er FN s sjøsikkerhetsorganisasjon med ansvar for å ivareta sikkerheten til sjøs og forhindre forurensning av det marine miljø. Organisasjonen ble opprettet i IMO s rolle er å skape et felles rammeverk for skipsfartsnæringen, herunder definere standarder som skal være gjeldende for alle 170 medlemslandene. IMO fastlegger krav og anbefalinger gjennom konvensjoner. For maritim utdanning er det konvensjonen for Standards of Training, Certification and Watchkeeping (STCW) vi forholder oss til. STCW konvensjonen inneholder krav som er bindende for alle medlemslandene som har tiltrådt konvensjonen. For at en konvensjonen skal ha juridisk status i Norge må den gjøres om til norsk rett. Gjennom skipssikkerhetsloven er det fastsatt en egen forskrift som regulerer kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. På denne måten blir STCW konvensjonen krav tatt inn i det norske regelverket. 4.2 Maritim utdanning og gjeldene lovverk Maritim utdanning kan gjennomføres på tre ulike skolenivå: 1) videregående skole, 2) fagskole og 3) høgskole/universitet. I forhold til sertifikat- og kompetansegivende studier som gjennomføres ved skolene, bygger alle tre nivåene helt eller delvis på STCW-konvensjonens standarder. Dette medfører at maritim utdanning er tuftet på samme internasjonale konvensjon, men reguleres gjennom tre ulike lovverk. For videregående skole og lærebedrifter er det opplæringsloven som gjelder, for fagskolene er det fagskoleloven og for høgskole/universitet er det universitet- og høyskoleloven. Det er viktig at maritim utdanning kan sees under ett, og at det er mest mulig fleksibilitet når det gjelder muligheter til å ta ytterligere utdanning etter fullført videregående opplæring. Ungdom som satser på en maritim karriere bør ikke oppleve hindringer som gjør at utdanningen blir unødvendig langvarig eller at læring må gjentas. En ytterligere faktor i reguleringen av maritim utdanning er godkjenningsordninger. All sertifikat-givende utdanning i henhold til STCW-konvensjonen må godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. I dette bildet vil skolen som organisasjon bli evaluert, og konvensjonens standarder for lærerkompetanse, utstyr, ressurser o.a. legges til grunn for godkjenning. 4.3 Aasen-utvalget 2009 En arbeidsgruppe nedsatt av MARUT ledet av Petter Aasen, leverte i november 2009 et forslag til «Maritim profesjonsutdanning ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning.» Mandatet for Aasen-utvalget gitt av Marut Strategisk Råd (NHD), var å fremme forslag til tiltak som kan sikre en maritim kvalitetsutdanning i Norge i framtiden, både grunnopplæring og høyere utdanning. Maritim utdanning og samarbeidsforholdene har endret seg mye siden de siste årene. Likevel vil det være interessant å se på hva Aasen-utvalget foreslo for fire-fem år siden.. Marut-rapporten fra Aasen-utvalget konkluderer med at «det kreves sterkere, profilerte fagmiljøer, konsentrasjon av studietilbudene og samarbeid og arbeidsdeling mellom fagskoler og høyere utdanning og mellom høyere utdanningsinstitusjoner som gir maritim utdanning.» Aasen-utvalget foreslo å utarbeide en nasjonal rammeplan for høyere maritim profesjonsutdanning (utover STCW-konvensjonens minstekrav) og forbedre lærestedenes infrastruktur (utstyr). Utvalget anbefalte at antall fagskoler reduseres betydelig. Dernest at fagskolene kun får ansvar for sertifikater på lavere nivå (klasse 3 og klasse 4 i STCW konvensjonen) mens høgskolene får ansvar for de to øverste sertifikatene (klasse 1 og klasse 2 i STCW konvensjonen). Kravet til den teoretiske opplæringen for klasse 3 er den samme som for klasse 1 og 2. Aasen-utvalget påpekte at: «Samarbeidet og arbeidsdelingen mellom institusjonene som tilbyr høyere maritim utdanning, og mellom fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner er lite utviklet.» «Det er mange fagskoler i forhold til antall studenter som tas opp ved skolene. Det er kostnadskrevende å tilby fagskoleutdanning på mange steder i landet.» Aasen-utvalget påpekte også følgende: «Av hensyn til kvaliteten i utdanningen bør en se nærmere på fagskolens rolle i maritim utdanning og forholdet mellom fagskole og høyere maritim utdanning. Stadig mer komplekse konstruksjoner og systemer i skipsfarten tilsier at kravene til sjøoffiserer i ledende posisjoner bør styrkes. På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at det bør kreves påbygning til bachelorgrad for å bli kvalifisert som skipsoffiser med de høyeste sertifikatene for kandidater som går fagskoleveien. Av hensyn til ressursutnyttelsen bør en se nærmere på tilbudsstrukturen på fagskolenivå.» I 2010 leverte Aasen-utvalget sin rapport «Maritim profesjonsutdanning forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdan-

6 10 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 11 ning», og anbefalingene kan kort beskrives i åtte hovedpunkter: 1. Behov for konsentrasjon av utdanningstilbudene. 4 høgskoler som i dag, antall fagskoler bør reduseres. 2. Behov for mer differensierte utdanningsløp. Sertifikater kl 1 og kl 2 organiseres som bachelor på høgskoler. Fagskoler sertifiserer kl 3 og kl 4. Y-vei for de med fagbrev. 3. Rekrutteringen til profesjonsutdanningene. «Ikke for alle». Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Universitetet i Tromsø. De overordnede målene for prosjektet er å løfte høyere maritime utdanning til et høyere og mer spesialisert nivå og levere utdanning i verdensklasse. Prosjektet er kommet i stand med utgangspunkt i Aasen-utvalgets innstilling og er basert på prinsippet om samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren. Prosjektet startet i 2011, skal avsluttes innen 2020 og er finansiert av regjeringen. Det er nylig opprettet et femte underprosjekt, MARFAG2020, som skal se på fagskolenes rolle i maritim utdanning. Målet er få til et løft i fagskolene og å utvikle bedre overganger mellom fagskole- og bachelorutdanning, samt på sikt utvikle et operativt samarbeid mellom institusjoner der det er hensiktsmessig. 4. Kvalitetsutvikling i utdanningene. Utarbeide nasjonal rammeplan for høyere maritim profesjonsutdanning*. Faglige krav utover STCW minimum*. Praksisnær FoU-virksomhet*. Etablere indikatorer for god maritim profesjonsutdanning. Den aktuelle situasjonen og MARKOM2020s utviklingsmål, kan illustreres slik: 5. Samarbeid og arbeidsdeling mellom lærestedene. Spesialisering av ulike bachelorprogram*. Struktur som åpner for mobilitet mellom institusjonene** Samarbeid med andre institusjoner om undervisning og infrastruktur*. Videreutdanningsmuligheter innenfor spesialiserte områder. 6. Kompetanseutvikling av undervisningspersonalet For å innfri NOKUTs akkrediteringskrav. Evaluering av profesjonsutdanningen fra NOKUT. 7. Videreutvikle infrastrukturen Behov for investeringer i infrastruktur 8. Forskningsbasert utdanning Styrke praksisnær FoU virksomhet i profesjonsutdanning FoU virksomhet i tett samarbeid med næringslivet (Punkter som er i farget tekst er igangsatt og/eller gjennomført. * = Delvis, ** = Høgskole ok, fagskole delvis) Aasen-utvalgets anbefalinger er delvis tatt med videre i Markom2020 sitt arbeid. Aasen-utvalgets rapport må ikke leses som en «fasit» for tilstanden innen maritim utdanning. Den er flere år gammel og mye positivt har skjedd siden da. Det er også viktig å påpeke at de maritime fagskolene ikke deltok i dette utvalgsarbeidet, og at de maritime fagskolene har vært sterkt kritisk til noen av utvalgets forslag. 4.4 MARKOM2020 Prosjektet er initiert og eies av de fire høyere utdanningsinstitusjonene som tilbyr maritim profesjonsutdanning Høgskolen Maritim utdanning på videregående nivå er ikke en del av MAR- KOM2020 sitt mandat. Derfor mangler det en helhetlig tilnærming til utfordringene. 4.5 «Stø kurs 2020» I august 2013 la den rød-grønne regjeringen fram sin maritime strategi «Stø kurs 2020». Der går det fram at den ville satse på MARKOM2020 for en langsiktig maritim kompetanseutvikling, herunder MARFAG2020 som et delprosjekt. Den ville også utrede muligheten for fleksible ordninger for opplæringsstillinger, oppfordre til krav om opplæringsstillinger i offentlige kontrakter og gjennomgå finansieringen av universitets- og høgskoleinstitusjonene. 4.6 «Styringsfart 2020» Høyre mener behovet for maritim utdanning er økende og vil ha en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning. I Høyre sin maritime strategi «Styringsfart 2020» presentert våren 2013 skriver partiet blant annet: «Høyre ønsker en ny nasjonal struktur for maritim offiserutdanning. Høyre vil ha en konsentrasjon av utdanningstilbudet, et mer differensiert utdanningsløp, større satsing på rekrutteringsarbeidet, en nasjonal rammeplan, samarbeid og arbeidsdeling, kompetranseutvikling, og investeringer i infrastruktur og økt FoU-virksomhet. Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum Maritim profesjonsutdanning er en svært ressurskrevende utdanning. Det er krevende faglig for studenter og undervisningspersonell, men det er også svært krevende økonomisk fordi skoleeier hele tiden må ha oppdatert og relevant utstyr. Knap noe utstyr er så dyrt som det som kreves i maritim utdanning. Med mange og små innvolverte utdanningsinstitusjoner er det en stopr utfordring å innfri utstyrskravene. Dagens finansieringssystem for fagskolene er ikke tilpasset behovety for en styrket maritim utdanning. Utviklingen viser at svært mange av de maritime fagskolene og de videregående skolene ikke har godt nok utstyr og at det heller ikke er noen bedring på situasjonen på kort sikt. Utstyr som brukes i utdanningen er ofte år gammelt, særlig maskinrom, men også simulator og laboratorier. Høyre ønsker å styrke maritim utdanning ved å endre finansieringskategorien for maritim utdanning fra kategori E til kategori C.» «Samarbeidet og arbeidsdelingen mellom institusjonene som tilbyr høyere maritim utdanning, og mellom fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner, er lite utviklet. Innenfor høyere utdanning har profesjonsutdanningen ingen nasjonal rammeplan eller nasjonalt råd som skaper en felles arena for faglig diskusjon, samarbeid og fagutvikling. (*) Det oppleves et reelt makt- og virkemiddelvakum mellom fylkeskommunale videregående skoler, fagskoler, høyskoler, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Det er på tide med økt nasjonal, politisk oppmerksomhet rundt maritim utdanning. Høyre ønsker også at finansieringen av fagskolene flyttes fra fylkeskommunene og tilbake til staten.» Høyre vil også «stille krav om opplæringsstillinger i kontrakter der rederiene utfører oppdrag for det offentlige» *Kommentar fra Maritimt Forum: Vi har dog HMU (råd for høyere maritim utdanning) (tidligere AG Sjø) som en paraplyorganisering for maritim høgere utdanning. 4.7 Forslag i Stortinget 2012 To ganger i 2012 ble det fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen skulle legge fram en stortingsmelding om en styrket maritim utdanning som oppfølging av Aasen-utvalgets innstilling. Forslagstillerne fra opposisjonen den gang la spesielt lagt vekt på manglene i den videregående skolen. Begge gangene ble forslaget nedstemt av flertallet i Utdanningskomiteen med henvisning til MARKOM2020 selv om MAR- KOM2020 ikke har videregående skoler som en del av sitt mandat. Samtidig understreket flertallet at «høgskolesektoren er autonom, og at både fagskolene og de videregående skolene eies og drives av fylkeskommunene. Staten har ingen myndighet til å styre dette direkte.» I spørretimen i april 2014 kom spørsmålet om en stortingsmelding om maritim utdanning opp igjen. Da svarte kunnskapsministeren følgende: «Svaret på det er at jeg ikke kan love det, men det er absolutt en idé jeg ikke er fremmed for.» 4.8 Ny maritim strategi I slutten av april 2014 varslet regjeringen at den vil utarbeide en ny maritim strategi «for å sikre at Noreg også i framtida skal vere ein verdsleiande maritim nasjon.» Med utgangspunkt i den politiske plattforma til regjeringa, vil strategien ta for seg åtte satsings-områder. Ett av dem omhandler Kompetanse og utdanning: «Tilgangen på kompetanse er avgjerande for å halde oppe og utvikle maritim konkurranse- og verdiskapingsevne. I strategien blir det gjort greie for næringa sitt kompetansebehov og korleis regjeringa vil bidra til å møte dette og styrke den maritime utdanninga.»

7 12 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 13 5 videregående opplæring 5.1 Innledning All ungdom mellom 16 og 19 år har rett til tre års videregående opplæring tatt ut over en femårs-periode. Denne utdanningen fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Det finnes tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram. Ett av de ni yrkesfaglige utdannings-programmene som fører fram til fagbrev, heter Teknikk og industriell produksjon, populært kalt TIP. TIP gir grunnutdanning for over 60 ulike fag. To av dem er maritime fag direkte rettet mot jobb om bord på et fartøy; matros og motormann. Det er flere som velger allmennfaglig studiekompetanse i den videregående skolen og som deretter fortsetter på høgskole, for å ende opp med et yrke om bord på et fartøy, primært dekksoffiser. En gjennomgang av allmennfaglig studiekompetanse er ikke en del av denne rapporten. 5.2 Dagens situasjon Tilbudet til maritim utdanning på videregående nivå er kvantitativ god. Opplæring til matros og motormann skjer i dag i 54 klasser, fordelt på 21 skoler, spredt rundt om i landet. Se vedlegg 1 for en oversikt over skoler som underviser i maritime fag. En slik geografisk spredning gir gode muligheter for ungdom som ønsker en maritim utdanning uten å måtte flytte hjemmefra. På skoler som har flere klasser i fagfeltet og/eller er samlokalisert med fagskoler hvor samarbeidet mellom skoleslagene fungerer godt, er et inspirerende og utviklende fagmiljø til stede. På skoler med få klasser eller hvor samarbeid mellom ulike skoler ikke fungerer, er fagmiljøet sterkt avhengig av den enkelte lærers engasjement og kompetanse. Søkingen til utdanningen er svært god i hele landet. I 2002 var det 625 som startet på maritim utdanning Vg2 nivå, mot 820 elever i Maritimt Opplæringskontor, Sør/Vest Norge, har gjennom flere lærersamlinger de siste årene forsøkt å dokumentere hvordan maritim utdanning på VG2-nivå fungerer. Opplæringskontoret fant i 2010 at (sitat): 1. Det finnes store forskjeller mellom skolene på hvordan fagplanene tolkes. Tolkningen av læreplanen blir gjort etter lærerens eget kunnskapsnivå og interessefelt. 2. Det finnes store forskjeller på hvordan undervisning drives. 3. Det finnes stor forskjell i oppdatert kompetanse blant lærerne. 4. Det finnes ingen oppdaterte lærebøker i fagene. 5. Det finnes ingen digitale hjelpemidler/læremidler i faget. 6. Det finnes ingen læremidler på engelsk. 7. Det finnes ingen oversikt over hvilke internasjonale læremidler/ nettsider som finnes og om hvorvidt disse kanskje kan benyttes i undervisningen. 8. Det finnes stor variasjon i det utstyret skolene har til bruk i praktisk opplæring i fagene. Utstyret er utdatert, ikke eksisterende eller finnes i for liten mengde. 9. Det finnes lite samarbeid mellom skolene, noe som fører til nivåforskjeller i hva elevene får opplæring i og hvor oppdatert den formidlede kunnskapen er. Ettersom faget er lite i nasjonal skala, sitter ofte lærere alene med sitt fag på skolen. De har få eller ingen å samarbeide med i utformingen av faget. Tolkningen av læreplanen blir gjort etter lærerens eget kunnskapsnivå og interessefelt. 10. Elevene har ikke oversikt over hva de skal lære i løpet av året ettersom det meste av pensum er kopier fra diverse bøker. Selv om de har en læreplan å ta utgangspunkt i, vet de ikke hvor mye fagstoff som ligger inn under hvert punkt eller hvilket nivå undervisningen vil ligge på. Dette gjør det vanskelig å planlegge. (sitat slutt) Situasjonene i 2014 er ikke så negativ som det Maritimt Opplæringskontor, Sør/Vest Norge konkluderte med. Blant annet er situasjonen med hensyn til læremidler nå noe bedre enn beskrevet. Lærebøker finnes, men er ikke spesialskrevet for vg2 maritime fag. IMO har nå utarbeidet en oversikt over internasjonale læremidler/ nettsider. Det er også grunn til å nevne at det er til dels store forskjeller fra skole til skole Lærerrekruttering Tilgangen på lærerkrefter blir en stadig mer krevende utfordring for skolene. Snittalderen er økende. Mange av dagens skoler har store utfordringer med å få tak i lærerkrefter til videregående nivå. Deler av dette kan forklares med lønn- og arbeidstidsordningene som er annerledes innenfor skoleverket enn i maritim næring, hvor lærere ofte rekrutteres fra. På skoler med et lite fagmiljø sitter læreren også ofte alene som fagperson, noe som er lite stimulerende og utviklende både for læreren selv og for undervisningsmetodikken som blir brukt. Slike forhold fremmer heller ikke rekrutteringen. De skolene som både har vg2 maritime fag og fagskole har en stor fordel ved at det i fagskolen er et fagmiljø som også vg2 nyter godt av. Dette hever kvaliteten på vg2 utdanningen. I henhold til STCW-konvensjonen er det krav om at læreren skal ha gjennomført pedagogisk opplæring før de slipper til i klasserommet i STCW-fag Læremidler Utdanningsdirektoratet har ansvar for å lage læreplaner i de ulike fagene. Det er derimot forlagene som er gitt ansvaret for utarbeiding av læremidler. De fokuserer ofte på større fag fordi dette gir større avkasting. Det er utarbeidet læremateriell for mange fag innen TIP på den digitale plattformen NDLA (Nasjonal digital læringsarena), men ikke for maritime fag! Situasjonen for læremiddel er mangelfull. Skolene benytter seg i dag av ulike bøker produsert så tidlig som på 70 tallet, samt egenprodusert materiale. Egenprodusert materiale blir ikke alltid delt mellom lærere og kan derfor ikke regnes som tilgjengelig materiale for mange andre. Det må presiseres at delingskulturen varierer fra skole til skole. Resultatet av manglende oppdaterte læremidler er en utdanning som varierer fra skole til skole. Det har etter 2010 kommet krav om fagplaner for vg2 i henhold til STCW. VG2 er nå underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Se for øvrig sammenfattende notat på læremidler på side Læretiden Etter to år med teori i videregående opplæring, går eleven ut i praktisk lære. Læretiden er i dag på to år hvor lærlingen har like lange friperioder som arbeidsperioder. Dette kalles et 1:1 system og betyr at de i løpet av perioden på 24 måneder har 12 måneders fartstid. Lærlingene får lønn både om bord og hjemme. I periodene de er ombord, har alle lærlinger en oppnevnt opplæringsansvarlig i rederiet, samt en instruktør om bord som har ansvar for at lærlingen får opplæring i henhold til fagplanens punkter. Det er opplæringskontorene som har det overordnede ansvaret for at denne opplæringen gjennomføres. For å kunne holde oversikt over progresjonen til lærlingene, har opplæringskontorene koblet seg til OLKWEB (en nettbasert oppfølgingsplattform for lærlinger, opplærings bedrifter og opplæringskontor med fokus på lærlingen). Her ligger alle fagplanens mål delt inn i konkrete spørsmål som lærlingen skal besvare i løpet av læretiden. Opplæringsansvarlige går så inn og godkjenner målet når lærlingen har svart tilfredsstillende og viser tilstrekkelig kunnskap om temaet. Opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle for at læretiden skal bli vellykket. OLKWEB fungerer glimrende. Samarbeidet mellom rederi, lærling og opplæringsansvarlig har blitt styrket etter at dette systemet ble tatt i bruk. De kommer tettere på hverandre. Det har muligens blitt noe mer arbeidskrevende for alle parter, men til gjengjeld har det gitt en større oversikt over nivå og opplæringen av lærlingen. Behovet for læreplasser øker i takt med økt inntak av elever til skolene. Fra 2004 til 2012 har det vært en dobling i antall læreplasser. Det er likevel ikke alltid samsvar mellom det rederiene har sagt at de kan opprette av opplærings stillinger (informasjon gitt fylkene via opplæringskontorene) og det inntaket som fylkene gjør. Det gjelder særlig de tre nordligste fylkene. Dette kan gi ungdommen falske forhåpninger og til syvende og sist bli svært negativt både for næringen og skolenes omdømme og troverdighet. Det nye kravet i inntaksforskriften om at lærlingene skal være tildelt læreplass senest 1.9 vil kunne medføre at avgiverskolene må opprette vg3 i skole. 5.3 SWOT-analyse videregående opplæring TIP maritime fag STYRKER stor søkemasse skoleskip mange og spredte utdanningstilbud muligheter etablere større fagmiljø utvikle oppdaterte digitale læremidler tiltak for økt lærerrekruttering bedre samarbeid/koordinering mellom skoler/lærere svakheter mange og spredte utd. tilbud få klasser og små fagmiljøer mangelfulle læremidler mangelfulle etterutd. tilbud for lærere* lite samarbeid mellom skoler * i bedring trusler manglende nyrekruttering i lærerstab færre læreplasser økonomi for å drifte skoleskipene lærermangel tilgang til oppdatert læremateriell 5.4 FORSLAG TIL TILTAK I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Organisering I prinsippet bør antall skoler for videregående opplæring/tip/ maritime fag være omtrent som i dag, under forutsetning av at forbedringstiltakene under, gjennomføres.

8 14 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 15 Smågruppeundervisning vil kunne bli mer sentralt Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum Lærerrekruttering Kravet om pedagogisk utdanning for alle faglærere bør vurderes nærmere. Praktisk erfaring og personlige egenskaper er også viktig. Det kan være tilfredsstillende om minst en faglærer på skolen har pedagogisk utdanning. Denne faglæreren vil da kunne få en sentral rolle i å legge opp undervisningen. Dette fungerer utmerket i Sverige. Seilende personell kan da gå inn som lærer på fritid eller over 1 år med den hyren som de har om bord. Erfaringene fra Lektor2-ordningen viser at pedagogisk utdanning ikke alltid er avgjørende. Lønn hvor praksiserfaring også teller med. Læremidler vil lette overgangen til læreryrket. Muligheter for praksis og oppdateringer via kurs/digitale løsninger. Gi tilbud om etterutdanning. Tilrettelegging for samarbeid om undervisningsopplegg med andre lærere i samme fag enten ved samme skole eller andre, via digitale løsninger som Its Learning, Fronter, Sharepoint eller Skype. Be opplæringskontorene tilrettelegge for faglige nettverkssamlinger av lærere og representanter for næringen. Etablere pool-ordninger hvor to-tre seilende offiserer deler en lærerstilling Læremidler Få en nasjonal konkretisering av fagplanen som utgangspunkt for oppbygningen av læremidlene. Mer matte inn i VG2. Begrensede matematikkunnskaper virker forsinkende på læringen i fagskolen. Utfordringen kan kanskje også løses ved å tilby nettbasert matematikkurs før oppstart eller ved inntak til fagskolen. Se for øvrig sammenfattende notat på læremidler på side Læretiden Etablere nasjonale retningslinjer med strengere krav til hvor mange klasser fylkene kan opprette innen maritime fag. Alle rederi må pålegges å ta inn lærlinger. Opplæringsstillinger på hvert skip i offentlig trafikk må inn i nasjonale anbudsutlysninger. Digitaliserte kurs i matematikk og fysikk legges ut på OLKWEB slik at lærlingene i løpet av læretiden/friperioder kan holde matematikken ved like. Lærlingene bør oppfordres til å gjennomføre kurset. Gjøre fagstoff fra videregående opplæring digitalt tilgjengelig også i læretiden. Det bør stilles strengere krav til hvem som får sitte i fagprøvenemda. Personene bør være faglig oppdatert og ha praksiserfaring som ikke er for langt tilbake i tid. Fjerne tonnasjeskatten for å kunne legge til rette for flere opplæringsstillinger Kompetanse og samarbeid i lærerstaben Gi tilbud om etterutdanning for lærere i maritime fag. Opprette nasjonale kurs. Legge til rette for praksisperioder. Legge til rette for og stimulere til økt samarbeid mellom lærere på felles område på digitale plattformer som It`s Learning (ITSL) eller Fronter. I økende grad legge til rette for lokale kompetanse-«- baser» med gjesteforedragsholdere/ lærere fra seilende personell (pluss lærere fra fagskole og høgskole). Dette krever at lærere legger inn bestillingsordre på ulike temaer til næringen. Skaffe moderne utstyr som trengs for å kunne gi en realistisk og oppdatert undervisning, samt sørge for at utstyret vedlikeholdes/oppjusteres/fornyes. Felles arbeidssamlinger for større regioner eller på landsbasis, hvor faget og undervisningsopplegg diskuteres, deles og utvikles. Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum Læremidler Et fellestrekk for maritim utdanning på alle tre nivåer er at de mangler oppdaterte og gode læremidler. Det er svært få lærebøker som er oppdatert og holder god kvalitet både på videregående, fagskole og høyere utdanning. Manglende læremidler kan både føre til sviktende kvalitet i utdanningen og svekket motivasjon hos elever/ studenter. Gamle læremidler og utdatert utstyr kan gi opplevelsen av å gå på et studium som ikke blir satset på eller ikke er moderne. Det er få nye lærebøker i maritime fag. I tillegg eksisterer det ikke digitale læremidler innen maritim utdanning. Læremidlene som brukes på de ulike studiestedene er i mange tilfelle egenproduserte. Oppdaterte læremidler på flere plattformer er en viktig innsatsfaktor for kvalitet i utdanningen. Mennesker lærer på ulike måter og det å kunne tilegne seg kunnskapen gjennom flere medier vil føre til at flere lærer mer. Nye og mer tilgjengelige læremidler vil ikke bare kunne brukes i skoleverket, men også ute i bedriftene. Enten av lærlinger som ønsker å repetere noe av det de lærte i utdanningen, eller av mannskapet som følger opp lærlinger eller kadetter. Norges Rederiforbund har i samarbeid med opplæringskontorene og Maritimt Forum tatt initiativ til en arbeidsgruppe som skal koordinere utviklingen av læremidler på alle nivå i maritim utdanning. Målet er å utvikle oppdaterte læremidler i alle kjernefagene i maritim utdanning, samt yrkesrettede læremidler i de største fellesfagene. Arbeidet vil starte med VG2 maritime fag og arbeide seg oppover i systemet. Digitale læremidler vil utarbeides i samarbeid med NDLA for at de skal være gratis tilgjengelig for brukerne. Gjennom Markom2020 er tilsvarende initiativ tatt for å oppgradere læremidlene tilpasset høyere maritim utdanning. Videoer, animasjoner, eforelesninger, digitale oppgaver med mer vil gjøre kunnskapen tilgjengelig for elever og studenter hvor og når de måtte ha behov for det. Ulike læringsplattformer vil også utvikle elevenes læringsstrategier, noe de vil kunne dra nytte av som lærlinger og kadetter. Digitalisering gjør det enklere for elevene å repetere kunnskap på egen hånd. Dette vil kunne skape trygghet i faget og øke kunnskapsnivået.

9 16 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 17 6 fagskolen 6.1 DAGENS SITUASJON Fagskoleutdanning er en toårig tertiærutdanning som bygger på fagbrev fra videregående utdanning eller realkompetanse. Fagskolen utdanner om lag 70 % av de norske dekks- og maskinoffiserene i «norsk» skipsfart. Hele % av maskinoffiserene er utdannet ved fagskolen. Det er en økende forståelse for at oppgradering og framsnakking av yrkesfaglig utdanning er nødvendig. Vi trenger flere fagfolk i Norge, også innenfor maritime fag. Og i den sammenheng er fagskolen helt avgjørende. Det er to linjer for Skipsoffisersutdanning på fagskole;, dekksoffiser og maskinoffiser: Dekksoffiserstudiet gir innføring i navigering og behandling av skipet under alle forhold. Som kaptein må en også ha godt kjennskap til lovverket som regulerer skipsfarten, personalforhold m.v. Etter ett år er elevene kvalifisert til å ta Dekksoffiser-sertifikat klasse 4. Etter to år har studentene teoretisk kompetanse i henhold til Dekksoffiser-sertifikat klasse 1. (jfr. krav fra STCW) Maskinoffiserstudiet gir teknisk innføring i skipsmaskineri og skipets tekniske systemer, i alle størrelser, behandling/vedlikehold av dette maskineriet, operative forhold m.v. Som Maskinsjef må en også ha god kjennskap til lovverket som regulerer skipsfarten, personalforhold m.v. Etter ett år er studentene kvalifisert til å ta Maskinoffiser-sertifikat klasse 4. Etter to år har studentene teoretisk kompetanse i henhold til Maskinoffiser-sertifikat klasse 1. (jfr. krav fra STCW) Det var i 2012 totalt 115 NOKUT-godkjente fagskoler (46 offentlige, 69 private) som til sammen dekker et bredt spekter av utdanninger innenfor flere fagfelt. For maritime fag gir 14 fagskoler sjøoffisersutdanning, derav 10 med både nautikk og skipsteknisk drift, tre med bare nautikk og en med bare skipsteknisk drift. (se vedlegg 2). Utdanningen ved fagskolene tar utgangspunkt i STCW-minimumsnivå. Det er ikke lagt godt nok til rette for gode overgangsordninger til høyere utdanning, selv om det finnes gode eksempler på at så kan skje Organisering og finansiering Fagskolen eies og drives av fylkeskommunene. En oversikt over fagskolene som underviser i maritime fag er vist i vedlegg 2. Staten delfinansierer Fagskolen med et flatt tilskudd per student. Dette betyr at dyre utdanninger, som for eksempel maritim utdanninger, er underfinansiert. Det er opp til Fylkeskommunen eventuelt å dekke gapet og det fører til ulik økonomi fagskolene imellom. Ofte medfører denne under finansiering-en mye støy i det offentlige rom, noe som skader fagskolene sitt omdømme Læremidler/utstyr Fagskoleutdanningen er utstyrskrevende. Grunnet dagens finansieringsmodell er utstyr både en kvalitativ og kvantitativ utfordring for flere utdanningssteder (gjelder ikke alle). Med mindre utstyrskrevende utdanninger kommer bedre ut av finansieringssystemet er det ikke sannsynlig at denne situasjonen vil bedre seg i nærmeste fremtid. Emneplanene for Fagskolen, universitet/høgskoler, er godkjent av NOKUT ut fra STCW konvensjons- krav og nasjonale krav fra Sjøfartsdirektoratet til serifikatopplæring av dekksoffiserer og maskinoffiserer. Det skjer samtidig en økende grad av spesialisering i næringen. Dette vil stille større krav til mannskapet om bord Kadettfartstid Det er i ferd med å bli for få kadettplasser i forhold til næringens økende behov for rekruttering. Flere fagskoler kan utdanne flere skipsoffiserer om det opprettes flere kadettplasser. Enkelte høgskoler rapporterer om det samme. Rekruttering av elever er i positiv vekst. I 2012 hadde fagskolene 758 søkere til 482 plasser. Frafallet ved fagskolene har blitt stadig mindre og de siste årene har over 90 % av studentene fullført. Økende inntak, opprettelse av flere klasser rundt om i landet og lavere frafall har gjort det krevende å skaffe nok kadettplasser. I 2013 var det om lag 50 søkere som ikke fikk kadettplass. Omtrent halvparten av disse kom fra fagskoler. Kampen om kadettplasser er et stadig tilbakevendende stressmoment for skoler, studenter og rederi. Kadettdatabasen og nå nylig WebCadet (elektronisk registreringsbok for kadetter), er nyttige hjelpemiddel, men disse løser ikke alt. Maritimt Forum har engasjert en person (60 % stilling) for å løse utfordringene med å skaffe nok kadettplasser og hjelpe kadettene å finne kadettplass. Hovedproblemet i dag er at enkelte rederi ikke tar inn kadetter. I tillegg deltar ikke rigg-næringen i opplæringen, men likevel tiltrekker de seg flere ferdigutdannede kandidater etter endt kadettfartstid. Rigg-næringens rolle som gratis-passasjer i opplæringssammenheng må utfordres. Sjøforsvaret på Ocean Talent Camp. Foto: NCE Maritime I tillegg bør det vurderes hvordan en kan utvide spekteret av opplæringsfartøy. Det bør åpnes for at deler av kadettutdanning kan gjennomføres på ferger i fartsområde 2 og på hurtigbåter under 500 BRT Lærerrekruttering Det er en økende utfordring å rekruttere kvalifiserte lærere. Behovet for rekruttering av lærere er stort da nesten halvparten av lærerne i maritim utdanning ved fagskoler er over 60 år. Flere av fagmiljøene er små og mangelen på lærekrefter gjør muligheten for sabbatordninger og kompetanseheving vanskelig i disse miljøene. Det bør legges større vekt på økt lønnskompensasjon for maritim praksis og frikjøpsordninger for videreutdanning av faglærere. Det er ingen hemmelighet at lønn og krav om pedagogisk utdanning, hemmer lærerrekrutteringen. Resultatet er at mange må godta og gå betydelig ned i lønn dersom man går fra sjøyrket og inn i læreryrket Samarbeid med skoler og med maritim næring Den sertifikatrettede opplæringen i skolesystemet er kun en del av den kompetansen som næringen har behov for. Kandidatene trenger fartstid i forskjellige stillinger for å kunne få praktisk kompetanse og løse høyere sertifikater. Det er lite systematikk rundt denne praktiske delen av «utdanningen», men det er jo akkurat denne kompetansen som det er mest behov for. Derfor bør vi etablere et samarbeidsorgan mellom skole og næring som følger kandidatene hele løpet frem til de høyeste sertifikatene. Kanskje kan de maritime opplæringskontorene få en utvidet rolle. Det er stort behov for større investeringer i nye maskiner og annet oppdatert utstyr. Større faglige miljøer vil trolig også trekke til seg lærekrefter. Jfr. tilsvarende argumenter i debatten om sammenslåing av kommuner og større sykehus. Samarbeidet mellom fagskolene er styrket de siste årene gjennom en rekke tiltak, blant annet gjennom Fagskoleutvalget (se under) og MARFAG2020 i MARKOM2020 (se foran). Det er utarbeidet felles fagplaner for de maritime fagskolene tilpasset oppdatert regelverk i STCW. Det arrangeres årlige lærersamlinger som sikrer god kommunikasjon og samordning i og rundt opplæringen, samt eksaminasjon. Samarbeidet mellom fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner er ulikt utviklet i regionene og kan forbedres flere steder. Det samme gjelder samarbeidet mellom fagskolen og næringen Fagskoleutvalget Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagskolesektoren. Utvalget skal gi endelig rapport i form av en NOU senest innen utgangen av Mandatet lyder slik: Utvalget skal se på hvordan det best kan legges til rette for at studenter på en hensiktsmessig måte kan bevege seg mellom fagskoler og høyskoler og universiteter. Utvalget skal gjøre en vurdering av hva det betyr at fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet. Utvalget vil kunne se på opptaksgrunnlag, herunder fagbrev og generell studiekompetanse, samt læringsutbytte. Det vil være aktuelt å endre betegnelsen fagskolepoeng etter at utvalget har foretatt en nærmere gjennomgang. Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Minst ett av utvalgets forslag til modell skal baseres på uendret ressursbruk. Forslag til endringer i finansieringssystemet skal fremme effektiv forvaltning MARFAG2020 i MARKOM2020 Marfag2020 ble opprettet i 2013 som et delprosjekt i MARKOM2020. Delprosjektet har til oppgave å iverksette kvalitetshevende tiltak innen maritim fagskole og å arbeide frem gode overgangsordninger mellom fagskolen og bachelorutdanningen. I 2014 forente alle fagskolene seg om en felles søknad til Marfag2020 om tiltak. Å samarbeide omkring felles tiltak bidrar til å knytte fagskolene tettere sammen både faglig og sosialt. Nettverket mellom skolene styrkes, ressursene utnyttes bedre og faglig kvalitet heves. Marfag2020 vil fortsette å stimulere til kvalitetsheving i fagskolene.

10 18 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Lærerrekruttering Verdsette erfaringsbasert kompetanse ved lønnsfastsettelse. Turnusordning, lærer-pool og ulike incentivordninger bør vurderes. Større fagmiljøer, oppdatert undervisningsmateriell og utstyr vil gi større attraktivitet. Den pågående oppgraderingen av yrkesfaglig lærerutdanning må fortsette. Pool av seilende offiserer som kan gjeste-undervise i friperioder. Lempe på kravene om pedagogisk utdanning for seilende personale som skal undervise Samarbeid mellom fagskole og høgskole/universitet Fagskolene og høgskole/universitet i samme region (Vestfold, Haugesund/Stord, Ålesund, Bodø og Tromsø) inngår forpliktende partnerskapsavtale og fungerer som hub for maritim utdanning i regionen, med tett samarbeid og utnyttelse av felles ressurser når det gjelder undervisningsinfrastruktur og lærekrefter. Fagskolekandidater som har sertifikatgivende utdanning bør få overgangsordninger til bachelorprogrammer på høgskole/universitet som gir fritak for den kompetansen de har tilegnet seg allerede. Samarbeidet mellom fagskolen og den maritime næring er ikke optimalt utviklet. Det bør utvikles flere praktiske ordninger for utveksling, hospitering og lignende. Samarbeid om bruk av utstyr og simulatorer bør forsterkes. Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum 6.2 SWOT FOR FAGSKOLENE STYRKER sertifikatutdanning forbedret nasjonalt samarbeid god og økende søking mange og spredte utdanningstilbud fleksible behov for elevenes kompetanse muligheter økt samarbeid og koordinering mellom fagskoler og høgskoler gi flere tilbud om etter- og videreutdanning utvikle de dyktigste sjøfolkene svakheter små fagmiljøer mangelfulle etterutd. tilbud for lærere varierende samarbeid mellom skoler kun STCW minimumsutdanning trusler dårlig rekruttering av lærerkompet. underfinansiering mangel på læremidler noen skoler mangler oppdatert utstyr mangel på kadettplasser 6.3 FORSLAG TIL TILTAK Organisering og finansiering Lage sømløse overgangsordninger slik at flere som går fagskolen kan ta videre utdanning i høgskole- eller universitetssystemet. Næringen har behov for at flere går videre ut over sertifikatnivået. Ordningene må være basert på den kunnskapen studentene har fra fagskole og praksis, slik at de kan ta en bachelorgrad. Her bør det utvikles egne studieprogram med øremerkede studieplasser. Alle mindre fagskoler bør knyttes opp mot sin sentrale fagskoler og gjennomføre deler av sin mest utstyrskrevende undervisning der i enkelte, korte perioder. Dette må ikke bety nedbygging av de mindre fagskolene. De er viktige for rekruttering, desentralisert utdanning og kompetansespredning, og må derfor behandles som likeverdige partnere i et slikt samarbeid. Fagskolene og høgskole/universitet i samme region (Vestfold, Haugesund/Stord, Ålesund, Bodø og Tromsø) inngår forpliktende partnerskapsavtale og fungerer som hub for maritim utdanning i regionen, med tett samarbeid og utnyttelse av felles ressurser når det gjelder undervisningsinfrastruktur og lærekrefter. Staten bør overta eierskap og drift av fagskolene. Det vil kunne gi en standardisering av innhold, økt kvalitetssikring og en entydig finansieringsstruktur som grunnlag for å bli en integrert del av utdanningssystemet. Maritim fagskole må fullfinansieres. Å flytte ansvaret for fagskolene til staten må samtidig bety full finansiering av fagskolen Læremidler/utstyr Læremidler må oppgraderes Arbeidet med å oppgradere utstyr må fortsette Søke samarbeid med aktuelle leverandører Se for øvrig sammenfattende notat på læremidler på side Kadettfartstid Det må stilles tydeligere krav til rederiene sine bidrag til opplæringen av kadetter. Alle aktuelle rederi må bidra for å kunne dra nytte av nettolønnsordningen. To opplæringsstillinger pr båt pr skift (lærling og kadett) må være en forutsetning for å kunne dra nytte av nettolønnsordningen. Om dette ikke dekker behovet, må tallet økes til fire. Riggnæringen må ta sitt ansvar for utdanningen og opprette opplæringsstillinger der dette er mulig. Blant annet kan maskinkadetter ta 6 måneder av kadettiden på rigg. Opprette et samarbeidsorgan som følger kandidatene gjennom hele løpet frem til de høyeste sertifikatene. Det bør åpnes opp for fleksibilitet mellom båter og flagg om rederiet innfrir kravene til antall opplæringsstillinger. Det bør vurderes hvordan spekteret av opplæringsfartøy kan utvides. Det bør åpnes for at deler av kadettutdanning kan gjennomføres på ferger i fartsområde 2 og på hurtigbåter under 500 BRT. Maritime sertifikater i elektrofaget fra 2017 Endringene i STCW 78 (Manila2010) innebærer at skipselektrikere- og skipselektrikeroffiserer skal ha maritime sertifikater for både mannskap (støttenivå) og offisersnivå (operativt nivå) senest fra 1. januar Selv om disse sertifikatene er nye gjennom konvensjonen, har vi maritim elektroutdanning i Norge. Skipselektriker kan gjennomføres på videregående nivå, mens skipselektrikeroffiser er på fagskole og høyskolenivå. Dette vil kreve utvikling av nye utdanninger ved våre maritime skoler og flere opplæringsstillinger for elektrikere til sjøs. Også nytt fra 2017 er krav om høyspentkompetanse for maskinoffiser både på operativt og ledelse nivå. Endringene medfører oppgraderingskurs for samtlige maskinoffiserer fram mot Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum

11 20 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 21 7 Høgskole- og universitetsutdanning 7.1 Dagens situasjon Seks statlige, høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr maritime profesjonsutdanninger og muligheter for spesialisering; Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Ålesund, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø samt Sjøkrigsskolen i Bergen. Alle tilbyr bachelorstudier i nautikk og alle (med unntak av Stord/ Haugesund og Tromsø) planlegger oppstart av bachelorstudier i maskinteknisk drift fra høsten Masterstudiene har bidratt til å heve utdanningsnivået i næringen. Se vedlegg 4 og 5 for grundigere oversikt. Som en del av oppfølgingen av Aasen-utvalgets anbefalinger ble det i 2010 igangsatt en dialog mellom de høyere maritime profesjonsutdanningsinstitusjonene, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet med ønske om å utvikle et tettere samarbeid etter SAK-modell (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon). Institusjonene hadde før dette drevet sine prosjekter og aktiviteter i begrenset samarbeid med andre. Prosjektet MARKOM2020 ble etablert og startet formelt opp 1. januar Fra 2012 er også MARKOM2020 ansvarlig for å trekke i gang et samarbeidsprosjekt med fagskolene, MARFAG2020. Samarbeidet i regi av MARKOM2020 har gitt resultater i form av ulik spesialisering ved de ulike utdanningsinstitusjonene og to relevante mastergradutdanninger. Det er tatt hensyn til det lokale næringslivets styrker, og etablert programmer som skal møte næringslivets behov. Gjennom MARKOM2020 er utviklingen av høgskolen på et konstruktivt og offensivt spor. I tillegg har vi Råd for Høyere maritim Utdanning (HMU, tidligere AG Sjø) som en paraplyorganisering for maritim høgere utdanning. Universitetene og høgskolene samarbeider i stadig større grad når det gjelder maritim forskning. 7.2 Finansieringssystemet i høyere utdanning Matematikk-, natur- og teknologistudier (MNT) er systematisk underfinansiert i dagens finansieringssystem for høyere utdanning. Resultatet har blitt en utarming av studiene over flere tiår. Finansieringen er i dag inndelt i seks kostnadskategorier, rangert etter hvor dyrt det er å drive studiene. En av «feilene» i modellen er at den tar mer hensyn til om studiet er på bachelorgrad eller mastergrad, enn de reelle kostnadsforskjellene mellom fagene. For eksempel har en samfunns-vitenskapelig mastergrad en høyere kostnadskategori enn bachelor i teknologi. Til tross for at teknologistudier er dyrere for institusjonene, uavhengig av grad. Maritim og teknologisk utdanning på bachelornivå er i dag på den nest laveste kostnadskategorien (E), til tross for at det er en svært dyr utdanning. Maritime og teknologiske studier er dyrere å drive enn for eksempel samfunnsvitenskapelige studier. Finansieringsmodellen tar ikke i stor nok grad hensyn til behovet for utstyr, simulatorer og én-til-én-undervisning som de maritime fagene krever. Med andre ord blir mange andre studier billigere og billigere per student, dess flere studenter som tar faget, mens teknologiske og maritime studier ikke har den samme utgiftsbesparelsen knyttet til antall studenter per kull. Dette har ført til at det er mer økonomisk rasjonelt for en utdanningsinstitusjon å satse på samfunnsfag enn tekniske fag. Samfunnsfag er billigere å drifte og gjør at institusjonene kan unngå røde tall i driftsregnskapet hvert år. Det er svært positivt at kunnskapsministeren vil gå gjennom finansieringssystemet for høyere utdanning. Særlig er det positivt at det ene utvalget skal kartlegge utgiftene til universiteter og høyskoler. Teknologistudier krever utstyr og mer én til én-undervisning enn samfunnsvitenskapelige studier. Det gjør at teknologistudiene ikke blir særlig mye billigere per student når antall studenter øker. Derfor er det svært gledelig at kunnskapsministeren melder en spesifikk analyse av kostnadssiden. For at norsk maritim høyere utdanning skal ha den kvaliteten vi ønsker, må det fremtidige finansieringssystemet i større grad avspeile utgiftene institusjonene har ved å tilby utdanningen. 7.3 SWOT for høgskolene STYRKER høy teoretisk kompetanse god og økende søking få og solide fagmiljø Y-vei differensiert søkermasse muligheter økt samarbeid og koordinering mellom fagskoler og høgskoler gi flere tilbud om etter- og videreutdanning mer forskning kan brukes i profesjonsutdanningen svakheter lite praktisk kompet. blant søkerne mangelfulle etterutdanningstilbud for lærere underfinansiering ulik grad av samarbeid med fagskoler trusler vanskelig å rekruttere lærekrefter fortsatt underfinansiering mangel på utstyr mangel på kadettplasser 7.4 Forslag til tiltak Maritimt Forum ser følgende tiltak som bidrag til å løfte høgskolene til et enda høyere nivå: Konsentrasjon Maritim utdanning på høyere nivå bør fortsatt være konsentrert på et begrenset antall steder for å beholde sterke fagmiljø med høy kvalitet. (Vestfold, Haugesund/Stord, Ålesund, Bodø og Tromsø.) Fremtidig maritim utdanning vil også kreve økte investeringer i kostbare og avanserte simulatorer og systemer, innen dette området bør det satses på kvalitet fremfor kvantitet. Maritimt Forum mener at antall studiesteder for høyere maritim utdanning ikke økes uten tungtveiende faglige begrunnelser Finansiering Dagens studentfinansiering er stykkprisbasert etter seks kategorier fra A til F, der kategori A gir kr og kategori F gir kr pr student. Maritim utdanning er plassert i kategori E, som gir en stykkpris på kr pr. student. Disse vilkårene er ikke tilstrekkelige til å løse dagens utfordringer. Dagens finansiering vil i stedet medføre en kvalitetsmessig redusert utdanning over tid, da det ikke er rom for å finansiere nye eller oppdaterte simulatorer og systemer, ei heller å ivareta behovet for oppdatert kompetanse. Maritimt Forum ønsker å styrke maritim utdanning ved å endre finansieringskategorien for maritim utdanning fra kategori E til kategori B (kr ,-). Partiet Høyre har i sitt program tatt til orde for å flytte maritim utdanning til kategori C (kr ,-). Samtidig med økte bevilgninger må det stilles større krav til kvalitet. Insitamentene for utdannings-institusjonene ligger i dag på store klasser og tavleundervisning, og dette må endres. Høyere maritim utdanning krever smågruppeundervisning og tett oppfølging. I tillegg må det stilles større krav til bruk av laboratorier og simulatorer Samarbeid med fagskoler Samarbeid mellom høg- og fagskoler kan med fordel utvikles og intensiveres. Dette er en vinn-vinn situasjon både for lærere og studenter. Høgskole/universitet og fagskolene i samme region bør inngå forpliktende partnerskapsavtale og fungerer som hub for maritim utdanning i regionen, med tett samarbeid og utnyttelse av felles ressurser når det gjelder undervisningsinfrastruktur og lærekrefter Samarbeid mellom høgskoler/universitet Samarbeidet mellom høgskolene har utviklet seg positivt de siste årene. Gjennom MARKOM2020 og Råd for høyere maritim utdanning (HMU) er det etablert arenaer for at dette samarbeidet skal utvikles videre, blant annet innenfor videreutdanning innenfor spesialiserte områder som for eksempel gjennom profesjonsbaserte master- og PhD-programmer Kompetanseutvikling Antallet PhD-stipendiater innen det maritime området er lavt, og det

12 22 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 23 er behov for å styrke maritim forskning i Norge. Det må fortsatt arbeides aktivt for å bygge opp forskningsmiljøer ved de høyere maritime utdanningsinstitusjonene. Etablering av en nasjonal maritim forskerskole er et sentralt element i dette arbeidet. En forskerskole kan tilrettelegge for gjennomføring av PhD-prosjekter, både faglig og administrativt. Dette vil bidra til å heve kvaliteten på forskerutdanningene og gi økt gjennomføringsgrad Infrastruktur Det vil være behov for betydelige investeringer i infrastruktur ved lærestedene som skal tilby fremtidsrettet maritim profesjonsutdanning. Det stilles store krav til simulatorkapasitet i fremtiden, og utbygging av denne kapasiteten må skje i samspill med fagskolene, og som fellesressurs slik en ser det gjennomført ved Høgskolen i Buskerud-Vestfold/Vestfold maritime fagskole og Universitetet i Nordland/Bodin maritime fagskole Lærerrekruttering Kriterier for kompetanse til ulike stillingskategorier ved høgskoler og universitet er fastsatt gjennom «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger». Viktig kompetanse som seilingstid i ledende stilling, erfaring fra skipsbygging og andre prosjekter osv. blir ikke verdsatt i tilstrekkelig grad. Forskriftene bør revideres slik at disse fremmer rekruttering av kompetente lærekrefter. Samtidig må erfaringsbasert kompetanse verdsettes og sidestilles med akademisk kompetanse slik at dette kan veie opp for manglende akademisk kompetanse. Minimumskravet til pedagogisk utdanning i STCW ligger lavere enn det utdanningsinstitusjonene i Norge praktiserer. Dette gir handlingsrom for å lempe på kravene. sjøforsvaret Forsvaret er Norges største lærebedrift og tar også inn mange maritime lærlinger og kadetter. Det er stor fleksibilitet i Forsvaret. Søkerne for både maskin og matros kan få lærekontrakt i Sjøforsvaret på både sivile vilkår og som en del av førstegangstjenesten. Læretiden kan kombineres med lederutdanning og påfølgende tjeneste på Sjøforsvarets skip. I tillegg til å gi utdanning av høy kvalitet er Forsvaret svært god på tverrfaglighet. Totalt tar Sjøforsvaret 300 elever med ut på fartøy hvert år Differensiering og spissing av utdannelsen En må ta hensyn at den framtidige arbeidsplassen for norske maritime offiserer vil være kystfart, fiskeri og offshore og trolig i mindre grad tradisjonell utenriksfart. Det er en ekstremt stor forskjell på å drive en liten fiske- eller fraktebåt med 2-3 personer og et offshore konstruksjonsskip med 80 spesialister. Her er det store ulikheter i kompetansebehov. I dagens system er utdanningene helt like og samtidig vet vi at f.eks. kaptein på et stort offshoreskip faktisk ikke bruker sine kunnskaper i navigasjon, men er leder for komplekse og risikofulle operasjoner som han ikke er utdannet til. Den fremtidige utdanninga må gi mulighet til en kortere utdanningsvei som gir lavere grad sertifikat for maskin og dekksoffiserer (D3/D4 og M3/M4) i henhold til minimumskravene i STCW konvensjonen. Tilbudet bør være desentralisert noe som gir god rekruttering og vil «serve» den lokale skipsfarten og fiskeri. Når det gjelder utdanning til øverste management nivå (D2/D1 og M2/ M1), så må denne utdanningen ligge i en Bachelor-modell som i tillegg til kravene i STCW konvensjonen også gir en solid teoretisk plattform for å kunne operere avanserte offshorefartøy. Her må det stilles krav til både management kompetanse og teknisk kompetanse langt utover det som er spesifisert i de relevante STCW tabeller. Utdanningen må være dynamisk slik at den til enhver tid er på høyde med utviklingen i næringa. Her må høgskolene lage fleksible utdanningsløp som tillater oppgradering til å løse sertifikat på høyeste nivå. Vi ser for oss en samlingsbasert deltidsutdanning som kan tas i perioder en ikke seiler. Utdanningen bør tilsvare 1 års studium og en Bachelor oppgave Sjøkrigsskolen utgjør forsvarets viktigste bidrag til norsk maritim kompetanse. Som landets eldste maritime høyere utdanningsinstitusjon, har Sjøkrigsskolen gjennom snart 200 år utdannet maritimt personell av hø kvalitet. Sjøkrigsskolen utdanner Forsvarets framtidige maritime ledere, og er et 3-årig høgskolestudium som gir profesjonsutdanning som dekksoffiser eller maskinoffiser i Sjøforsvaret. Utdanningen kjennetegnes av både teoretisk undervisning og praksis ved Sjøforsvarets fartøyer, og det tilbys seks ulike bachelorprogram. Tre program gir ingeniørutdanning i elektronikk/data, elektronikk/automasjon og maskin, og tre gir fagutdanning i logistikk, nautikk og maritime jegeroperasjoner. Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum Dagens Bachelor utdanninger på høgskolene må også styrke sin utdanning innen management nivå. Effektive og omfattende etter- og videreutdanningsprogram er nødvendig for å utvikle nødvendig spisskompetanse Doktorgradsstudenter Doktorgradsstudenter er helt sentrale i samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon. Ordningen med nærings-ph.d. skal sikre forskningsaktivitet i samarbeid med næringslivet. Bedrifter som inngår avtale om nærings-ph.d., får et årlig tilskudd fra Norges Forskningsråd som tilsvarer 50 prosent av stipendiatsatsen i tre år. Elleve av de nåværende prosjektene er innenfor maritime bransjer. Ordningen med doktorgradsstudenter er en suksess og må videreføres Gaveprofessorater En ytterligere kopling mellom forskning og næringsliv, kan etableres med gaveprofessorater. Hvert professorat knytter vanligvis til seg tre til fire doktorgradsstipendiater. Næringen finansierer professorstillingen gjerne knyttet opp mot giverens interesseområde. Til nå har et tyvetalls gaveprofessorater blitt etablert, i all hovedsak innen maritime teknologiske forskningsområder. Maritim sektor har i tillegg behov for flere gaveprofessorater innenfor maritim operativ virksomhet. En rekke forskningsområder maritim operativ virksomhet er understimulert slik som: maritim sikkerhet og ledelse, havner og havnelogistikk, maritime operasjoner i arktisk, systematisk sikkerhetsstyring, maritim multikulturelle besetning, velferd i skipets sosiale organisasjon. Global Maritime Knowlegde Hub (GMKH) er et konsortium som nettopp arbeider med å tilrettelegge for givere og mottakere av gaveprofessorater. GMKH eies av Rederiforbundet og Maritimt Forum Oslofjorden Sjøfartsdirektoratets rolle Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet for maritim utdanning. I tillegg bør direktoratet opprette en rådgivende funksjon for utdanningsinstitusjonene som tilbyr maritim utdanning på ulike nivå. En funksjon som skolene og øvrige involverte parter kan diskutere med i løpende saker som for eksempel tolkning av regelverket, nye kurs etc. Utdanningsinstitusjonene må i dag forholde seg til ulike kontrollregimer med ofte motstridende krav. Sjøfartsdirektoratet ivaretar kravene fra STCW. I tillegg har Telenor hand om radioutdanningen (GMDSS), NOKUT «regjerer» på fagskolene og høgskolene, Nautical Institute har en rolle innen DP, kvalitetssystem i henhold til DNV osv. Det blir her fort viktigere å tilfredsstille alle krav enn å oppdatere krav mot fremtidige behov. Her er det behov for en overordnet og helhetlig gjennomgang av det samlede kontrollregime.

13 24 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 25 8 institusjonsstruktur 9 etterutdanning Sett under ett er utdanningsstrukturen for maritim utdanning fragmentert og desentralisert. På videregående nivå er det 21 utdanningssteder, på fagskolenivå 14 og i høyere utdanning seks. Det er både en utfordring og en ressurs. At strukturen er desentralisert fører til god rekruttering over hele landet, mens det gjør det til en utfordring å bygge opp bærekraftige og sterke fagmiljø overalt. Både med hensyn til faglærere, utstyr og simulatorer er det vanskelig å få til den samme kvaliteten på små og store studiesteder. Maritimt Forum foreslår en HUB-modell innen maritim utdanning for å kunne styrke samarbeidet og kvaliteten gjennom hele sektoren, uten å redusere fordelene ved å ha mange studiesteder. Maritim utdanning i Norge bør samarbeide gjennom en HUB-modell, der det dannes en HUB i Vestfold, Haugesund, Ålesund, Bodø og Tromsø. For at det skal være en reell utdanningshub, skal alle tre nivåene være med i samarbeidet; videregående, fagskole og høyere utdanning. Alle skoler og institusjoner som tilbyr maritim utdanning i Norge, uansett nivå, bør være tilknyttet den aktuelle HUB i sin region. Det vil føre til økt samarbeid og standardisering av kvalitet og krav mellom skolene på samme nivå og økt samarbeid i regionen mellom nivåene. En slik hubfunksjon vil kunne bidra til større grad av utveksling mellom lærerstabene og mer optimal utnyttelse av utstyr og simulatorer. Det vil føre til større likhet med hensyn til kvalitet, men også økt mulighet til spesialisering og arbeidsdeling. Særlig regioner med store avstander og små klasser kan få stort utbytte av et slikt samarbeid. Utdanningene på henholdsvis videregående-, fagskole- og høyere utdanningsnivå har, som vi har gått gjennom i denne rapporten, sine individuelle styrker og svakheter. Et økt samarbeid mellom nivåene vil kunne utnytte styrkene og redusere svakhetene. Et hubsamarbeid vil kunne bygge ned barrierene mellom utdanningsnivåene og gjøre det lettere å se utdanningene i sammenheng. En slik hub kan organiseres gjennom gjensidige samarbeidsavtaler og en formell samarbeids-organisasjon der styret består av representanter fra alle tre nivåene av institusjonene i et likeverdig samarbeid. Utdanning og kursing i forhold til flere havbaserte næringer som innen havbruk, fiskeri, petroleum /offshore, sikkerhetsopplæring og beredskap kan vurderes i sterkere grad å bli koblet til HUBene. Alle disse inngår i begrepet «Ocean» og har på flere områder overlappende interesser med maritim utdanning. Etter- og videreutdanning kommer normalt etter at utdanningen er ferdig og en kandidat har begynt på sitt yrkesløp. For skipsoffiserer betyr det i dag etter at sertifikater er løst og karrieren er påbegynt. Det er slik i dag at en nyutdannet skipsoffiser svært ofte må oppdatere sine kunnskaper inn mot det felt denne skal tjenestegjøre i da dette ofte ikke er dekket i den nåværende sertifikatrettede utdanningen. Type etter- og videreutdanning blir da i stor grad avhengig av fartstype, utstyr, maskineri og type operasjon den enkelte offiser erfarer gjennom sin yrkeskarriere og det kan skille relativt mye mellom forskjellige kandidater. Dernest kommer den kompetanse som må tilegnes som resultat av endring av formelle krav som for eksempel nye krav i STCW. Vi snakker da om oppdatering og oppgradering av kompetanse. Oppdatering er typisk når en skipsoffiser tar forskjellige kurs hos en leverandør for å bedre kunne operere eller utføre service på dette utstyret. Oppgradering blir da typisk når kunnskapen som ligger i sertifikatene ikke er god nok, slik at utdannelsen oppgraderes til å være i henhold til nye krav. Typisk STCW oppgradering hvert 15 år slik det har vært i det siste. Ser en disse forholdene i lys av en modell hvor utdanningen går over lengre tid i moduler, samtidig som skipsoffiseren er i tjeneste (se kap.10), vil mye av både oppgradering og oppdatering bli inkludert i den ordinære utdanningen, hvor formelle sertifikatkrav samt operasjonelle krav til utdanningen inkluderes i de forskjellige aktuelle moduler. Slik vil etter- og videreutdanningen tas opp i stor grad i den ordinære utdanningen. Maskin, nautikk og elektroutdannede sjøfolk har en svært ettertraktet kompetanse når de velger å gå på land. Den landbaserte maritime industrien i Norge har stort behov for sjøfolk med erfaring. Særlig i verfts- og utstyrsindustrien er denne kompetansen ettertraktet. Spesielt hvis disse sjøfolkene bygger på sin kompetanse med teknologi- eller økonomiutdannelse. Det betyr at markedet er stort for etterutdanning innen teknologi, økonomi, jus og andre relevante fag innen maritim næring for sjøfolk som går på land. Det er flere skipsspesifikke kurs som må tas som etterutdanning; lasteoperasjoner på oljetankskip og kjemikalietankskip, ledelse av lasteoperasjoner på oljetankskip, ledelse av lasteoperasjoner på kjemikalietankskip, lasteoperasjoner på gasstankskip, lasteoperasjoner på gasstankskip, ankerhåndteringsoperasjoner, hurtiggående mann-over-bord-båter, passasjerhåndtering, krisehåndtering og menneskelig atferd, sikkerhetsoffiserer, bemanning på gassdrevet passasjerskip og hurtigbåtkurs. Ungdom som velger å bli sjøfolk er opptatt av at valget har gode muligheter for videre- og etterutdanning. Sjøfolk må tilbys samme mulighet til sømløs livslang læring som andre yrkesutøvere. Frem til 2011 var bachelorgrad / fagskole øverste utdanningsnivå for sjøfolk. MARKOM2020 har i sin virketid opprettet mastergradsprogrammer blant annet for sjøfolk. En masterutdanning gir styrket mulighet for å jobbe innenfor andre maritime sektorer eller i et lederskap innen krevende maritime operasjoner. For å slutte ringen vil MARKOM2020 etablere en nasjonal næringsrettet forskerskole for de som ønsker å fordype seg ytterligere og jobbe med forskning, utvikling og undervisning.

14 26 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker integrering av teori i dag 10,2 år TEKNISK BACHELOR MASKINOFFISER KL. 1 maritim ingeniør og praksis 24 mnd. i stilling som maskinoffiser med fartstid beregnet ut fra 8 timers dag. CBT studieforberedelse frem til teknisk Bachelor. 6,5 år 8 år 1 år STCW modul 2 og 3 i teknisk fagskole 30 dager kadett-tid i sommerferien 10.1 Dagens situasjon Dagens struktur for maritim utdanning til sjøbaserte yrker er sekvensiell. Nesten all teoretisk opplæring gjennomføres i den første delen, mens praksis dominerer i siste delen av utdanningsløpet. Med dagens fartstidskrav tar det år å oppnå de høyeste maritime sertifikatene. De første seks årene i lære før første, laveste sertifikat og de siste seks-sju årene i praksis om bord på skip. I dagens modell arbeider lærlingene og kadettene stort sett i en 4:4 ordning. Det betyr at læretiden som tar 2 år faktisk kun gir ett år effektiv fartstid. Resten er avspasering av opptjent fritid om bord. Det samme gjelder når de kommer ut i jobb med de laveste sertifikatene for å seile opp nok fartstid til høyere sertifikater. Her kan karriereplanlegging mellom kandidat, rederi og undervisningsinstitusjoner legge til rette for bedre utnyttelse av tiden hvor de ikke er om bord. For å kunne øke kvaliteten og for å spare tid, bør vi vurdere modeller hvor opplæringen skjer gjennom en økt grad av integrering mellom teori og praksis. Det er de høyeste sertifikatene som leder til de mest ansvarsfulle stillingene om bord. Når disse oppnås har det gått minst seks-sju år siden den teoretiske opplæringen var avsluttet og eksamen avlagt. Det betyr at offiserer på norske skip utfører komplekse operasjoner som innebærer bruk av nye metoder og utstyr som ikke er beskrevet i den ordinære, teoretiske, sertifikatrettede maritime utdanningen. Det vil bli en ekstra utfordring å administrere og koordinere en integrert modell. Det kreves et forpliktende samarbeid med aktørene i opplæringen; myndigheter, høgskole/universitet, fagskole og næringen. Skal sjøbaserte yrker ha en utdanning med optimal kvalitet, må vi etablere ansvarlig helhetlig tilnærming til hele utdanningsløpet og slik få en overordnet føring og kontroll fra samfunnet sin side. I dagens utdanningsmodell hvor det ene trinnet bygger på det forrige, er det ingen som er ansvarlig for helheten. Skal en integrert modell fungere, må noen få et overordnet og helhetlig ansvar. Kan det være et nasjonalt maritimt utdanningsråd bestående av utdanningstilbydere? Eller bør den øverste institusjonen, høgskole/universitet, ta et slikt ansvar? Maritimt Forums kompetanseutvalg vil under presentere tre mulige modeller for større grad av integrering av teori og praksis i utdanningsløpet. Modellene må utvikles og er ment som innspill til videre diskusjon. Men Maritimt Forums kompetanseutvalg er overbevist om at økt integrering mellom teori og praksis er en nødvendig forutsetning for å utvikle norsk maritim utdanning Fordeler med integrering av teori og praksis Forslagene om integrering av teori og praksis i utdanningen gir en høyere gjennomstrømming da antallet i skole og på skip kan sees under ett. I de første årene frem til laveste sertifikat kan antallet teoretisk sett kunne dobles med bruk av samme ressurser og plasser på skip og i skole som i dag. Ved en mer integrert utdanningsmodell vil studentene få fokus på både sertifikatrettet og operasjonell kompetanse i en synergi med den til enhver tid oppdaterte kunnskap som er i næringen. Operativ kompetanse kan inkluderes i opplæringen slik at kandidaten får en mer komplett kompetansebase gjennom hele opplæringsforløpet. Andre generelle fordeler vi kan oppnå med økt integrering av teori og praksis: Utdanningen sees i sammenheng fra start fram til høyeste sertifikat. Utdanningen følger kandidatenes kompetanse og sertifiseringsnivå. Motivasjon og forståelse for faget spesielt i begynnelsen av utdanningsforløpet økes vesentlig hos kandidatene. Frafall begrenses. Utdanningstiden må ha de høyeste sertifikater og toppkompetanse som mål. Raskere tilpassing til volum og gjennomstrømming. Samsvar med andre fag styrkes. Tverrfaglig rekruttering styrkes. Rederienes involvering styrkes. Skal de kunne ha offiserer med klasse 2 sertifikater må de delta da disse er i ordningen. Rederier drives slik til større deltagelse. Kandidatenes involvering i egen læring styrkes Periodisert modell En integrert modell tar utgangspunkt i en periodisering av teori og praksis gjennom utdanningsløpet. Modellen inneholder to endringer fra dagens praksis. 1. Etter at kandidatene er ferdig ved Vg2,går blir de lærlinger i to år. De fleste har en 4:4 ordning. Det betyr at lærlingetiden som tar to år faktisk kun er ett læreår. Det andre året er avspasering som kan utnyttes mer aktivt. Om læretiden på to år ses i sammenheng med det første året på fagskolen, vil det åpne seg flere muligheter. Teori og praksis kan integreres ved at lærlingen får undervisning ved fagskolen i friperiodene. På den måten kan man redusere tiden ved fagskolen til tre semestre. Alternativt er fortsatt å bruke fire semestre, men ta med utvidelse av innhold og/eller mindre tidspress i undervisningsforløpet. 2. For kandidater som går til høgskolene, arbeider MAR- KOM2020 med et interessant forslag som ivaretar ideen om integrering av teori og praksis. Forslaget går ut på at studentene er i praksis om bord på fartøy i andre og femte semester. Det betyr at åtte måneder av kadettiden er unnagjort når studentene er ferdig på høgskolen. 1 år STCW modul 1 i teknisk fagskole inkl. videreg. sikkerhetskurs 2 år - læretid med fartstid beregnet ut fra 8 timers dag, 5 av totalt 6 mnd. kadettpensum og tilrettelagt for studieforberedende kurs via CBT. 2 år - VG 1 og 2 på skoleskip 10.3 Modell for maskinoffiserer I denne modellen kan tiden fram til maskinoffiser klasse 1 sertifikat, reduseres med 2 til 3,5 år Modellen er bygd opp av seks elementer, se figur under: 1. 2 år - VG 1 & 2 på skoleskip hvor en i tillegg til teori får fartstid og grunnleggende sikkerhetskurs, stor forståelse for yrket med mulighet for kveldsundervisning som kommer en til gode videre i karriereløpet. Kan seile som smører med ferdighetssertifikat etter første året år - læretid på sjøgående skip med fartstid beregnet ut fra 8 timers dag, gjennomgåelse av 5 av totalt 6 mnd. kadettpensum og tilrettelagt for studieforberedende kurs via nett år - STCW modul 1 i teknisk fagskole - inkludert videregående sikkerhetskurs dager kadett tid i sommerferien som da gir rett til sertifikat klasse 4 hvorpå en da kan tjenestegjøre som maskinoffiser umiddelbart etter endt skolegang år STCW modul 2 & 3 i teknisk fagskole mnd. i stilling som maskinoffiser (hvor det kreves kl. 2) med fartstid beregnet ut fra 8 timers dag som gir rett til sertifikat klasse 1. Nettstudier som forberedelse frem til teknisk Bachelor. Denne modellen forutsetter at høyeste nivå (høgskole/universitet) må styre grunnlaget for undervisningen nedover i undervisningsrekkene helt ned til videregående skole. Dette for å sikre at undervisningsnivåene henger sammen. Modellen forutsetter også at rederiene sammen med kandidatene setter opp en karriereplan med fortløpende fartstid, slik at en blant annet kan seile kadett i sommerferien (mellom pkt. 3 og 4) og bruke tid til nettstudier om bord og hjemme.

15 28 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Modulbasert vekslingsmodell Figur for modulbasert vekslingsmodell, se vedlegg 4. En modulbasert vekslingsmodell tar utgangspunkt i en parallell teoretisk og praktisk gjennom hele utdannings forløpet etter videregående opplæring. Kandidaten kan for eksempel være fire uker på skole og fire uker ut på et fartøy fra års alder. Modellen skisserer et løp hvor det kan undervises i moduler (samlingsbasert). Emner kan undervises teoretisk på skole før samme modul kan tas om bord i en praktisk kontekst. Internett kan brukes aktivt under opplæringen, både på sjø og land. Man tar grunnleggende emner i begynnelsen og mer prosjektrelatert etter hvert som erfaring og spesialisering gir grunnlag for dette. Studentene vil ha en betraktelig større teoretisk og operasjonell ballast å ta med seg inn i studiehverdagen og likeså mer relevant teoretisk ballast ut i den operasjonelle. En slik integrert utdanningsmodell praktiseres delvis i dag i andre fag som for eksempel medisin, journalistikk, boring med flere. Den følges også for siste året i nautikkutdanningen ved Universitetet i Nordland. Fordeler Forslaget gir en høyere gjennomstrømming da antallet i skole og på skip sees under ett. I de første årene frem til laveste sertifikat kan antallet dobles med bruk av samme ressurser / plasser på skip og i skole som i dag. Det nye utdanningsmodellen gir en sterk enhetlig maritim utdanning med fokus på både sertifikatrettet og operasjonell kompetanse i en synergi med den til enhver tid oppdaterte kunnskap som er i næringen. Operativ kompetanse inkluderes i opplæringen slik at kandidaten får en mer komplett kompetansebase modul for modul gjennom hele opplæringsforløpet. Praktisk og teoretisk opplæring i et samkjørt mønster vil gi bedre relasjoner mellom alle involverte i utdanningen. Forslaget reduserer tiden fram til laveste sertifikat fra 6 til 4 år (2 år etter videregående opplæring). Og tilsvarende vil tiden fram til de høyeste sertifikatene reduseres fra år til 10 år. Vi vil kunne se at motivasjonen hos kandidatene vil øke. De vil også få lavere kostnader og oppnå høyeste sertifikat på et tidligere tidspunkt. Utdanninger i den nye modellen pågår frem til de høyeste sertifikatene. Siden det normalt er et fåtall med de høyeste sertifikatene om bord på et skip til enhver tid, vil en på denne måte sette hele organisasjonen om bord i opplæringsmodus. De fleste vil på et eller annet nivå være både studenter, offiserer og instruktører. Det gir et godt læringsmiljø. Ansvar Skal sjøbaserte yrker ha en utdanning med optimal kvalitet, må vi etablere ansvarlig helhetlig tilnærming til hele utdanningsløpet og slik få en overordnet føring og kontroll fra samfunnet sin side. I dagens utdanningsmodell hvor det ene trinnet bygger på det forrige, er det ingen som er ansvarlig for helheten. Høgskolene/universitetene er en aktuell kandidat til å kunne ta en slik rolle. Høgskolene/universitetene kan bli sentrene i hjul med eiker ut til fagskoler og videregående skoler i sine regioner. Det er naturlig å se på de maritime høgskolene/ universitetene som de fem sentrene maritim utdanning. Høgskolene/ universitetene bør ta et større ansvar og en mer helhetlig rolle for den maritime utdanningen til sjøbaserte yrker. Disse skolene har god infrastruktur rundt seg samt gode fasiliteter og simulatorsentre. Høgskolene/universitetene og fagskolene i regionen bør sammen og i samarbeid være senter for norsk maritim utdanning til sjøbaserte yrker. Dette kan gi sterke miljøer faglige og organisatoriske nett. Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum

16 30 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker konklusjon Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg har gjennom denne rapporten vurdert flere forhold innen maritim utdanning til sjøbaserte yrker. De maritime næringene på sjø og land trenger kompetansen i de sjøbaserte yrkene. Kompetanse er og vil forbli vårt viktigste konkurransefortrinn i en global næring. Ungdom viser økende interesse for en maritim karriere. Det er mye positivt å melde fra maritim utdanning i Norge i dag, men samtidig er det store muligheter for forbedringer. Utdanningen er fragmentert og for fagskoleutdanningen blir utdanningen begrenset til et STCW-minimumsnivå. Det er for store ulikheter mellom institusjonene. Det er ingen som har et overordnet og helhetlig ansvar Det er mangel på gode læremidler. Det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte lærere. Teori og praksisopplæringen bør i større grad kobles sammen i en integrert modell. Skal Norge opprettholde sin posisjon som en verdensledende maritim nasjon, må vi legge til rette for en maritim utdanning som også er i front. Det er behov for en bedre organisering, samordning og ikke minst finansiering. Maritim utdanning i Norge bør samarbeide gjennom en HUB-modell. Maritimt Forum sitt kompetanseutvalg ber derfor om at regjeringen legger frem en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning. Meldingen må se på alle delene av utdanningen i en helhetlig sammenheng. Arbeidet med en slik melding må starte før arbeidet med regjeringens maritime strategi sluttføres. Foto: Anna Julia Granberg/Maritimt Forum

17 32 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker vedlegg Vedlegg 1: Skoler som underviser Vg2 Maritime fag Nr. Skole Antall klasser 1 Kvadraturen skolesenter 2 2 Stavanger Offshore tekniske 1 3 Karmsund vgs 3 4 Rubbestadneset vgs 3 5 Bergen vgs 4 6 Austevoll vgs 2 7 Skoleskipet Gann 4 8 Skolskipet Sjøkurs 2 9 Måløy vgs 2 10 Herøy vgs 2 11 Ålesund vgs 4 12 Kristiansund vgs 3 13 Trondheim vgs 2 14 Frøya vgs 1 15 Tromsø vgs 5 16 Rørvik vgs 2 17 Bodin vgs 4 18 Honningsvåg vgs 2 19 Vest-Lofoten vgs 2 20 Sandnessjøen vgs 1 21 Færder vgs 3 22 Etterstad vgs 1 Totalt 55 Vedlegg 2: Fagskoler som underviser maritime fag For maritime fag er det 14 fagskoler som gir Skipsoffisersutdanning. Disse er fordelt slik: Skoler med både Nautikk (2-årig) og Skipsteknisk drift (2-årig): Fagskolen i Vestfold* Kvadraturen Skolesenter/ Fagskolen i Kristiansand Karmsund fagskole, Haugesund* Bergen maritime fagskole Bodin maritime fagskole* Fagskulen i Måløy Tromsø maritime skole* Fagskolen i Ålesund* Kristiansund fagskole Trondheim tekniske fagskole * lokalisert sammen med høgskole eller universitet Skoler med Nautikk (2-årig) Austevoll maritime fagskule Lofoten maritime fagskole Nordkapp maritime fagskole Ytre Namdal fagskole Vedlegg 3: Høgskoler som underviser maritime fag (sjøbaserte) Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Bachelor i nautikk Bachelor i skipsfart og logistikk Bachelor i marinteknisk drift Master i maritime ledelse Høgskolen i Stord/Haugesund: Bachelor i nautikk (også Y-vei) Master i ledelse av krevende maritime operasjoner Høgskolen i Ålesund: Bachelor i nautikk (også Y-vei) Bachelor i maritime ledelse Bachelor i marinteknisk drift (planlagt) Master i ledelse av krevende maritime operasjoner Oversikt over skoler, fag og studenter over 2 år: Maritime fagskoler Nautikk Skipsteknisk Totalt Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Kristiansand Karmsund fagskole Bergen maritime fagskole (inkludert Austevoll (nautikk) Fagskulen i Måløy Fagskolen i Ålesund Kristiansund fagskole Trondheim fagskole Ytre Namdal fagskole Bodin maritime fagskole Lofoten fagskole Tromsø maritime fagskole Nordkapp maritime fagskole Totalt antall studenter Universitetet i Tromsø: Bachelor i nautikk Universitetet i Nordland: Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse Årsstudium i maritim økonomi og ledelse (videreutdanning sjøoffiserer) Bachelor i skipsteknisk drift (planlagt) Sjøkrigsskolen: Bachelor i nautikk Bachelor i marinteknisk drift

18 34 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 35 Vedlegg 4: Akkumulerte opptak fra fagskolen og bachelor maritime studier (nautikk og maskin) : Vedlegg 5: Eksisterende modell og ny modulbasert vekslingsmodell Universitetet i Nordland er ikke med i denne oversikten. Akkumulerte opptak fra fagskolen og bachelor maritime studier (nautikk og maskin) FIG. 1: Akkumulert opptak maritim fagskole og bachelor hele landet antall studenter F. Nautikk F Maskin B. Nautikk B. Maskin FIG. 2: Fordeling av opptak maritime bachelor studier (nautikk og maskin) 2013 hele landet. hbv 37 % HiÅ 24 % uit 12 % Hsh 27 %

19 36 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker 37 Vedlegg 7: referanseliste FAFO, Fra sjø til land. Betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020, (FAFO-rapport 2012), juni FAFO, Det gamle landet og havet. Rekrutteringsbehov i maritim næring fram mot 2020 (FAFO-rapport 2013:28), juni Nærings- og handelsdepartementet, Regjeringens maritime strategi Stø kurs 2020, August Norges Rederiforbund, Konjunkturrapport Store maritime muligheter, Meld. St. 14 ( ) - Kompetanse for en ny tid, 1. mars Innst. 384 S ( ), Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen om Kompetanse for en ny tid (jf. Meld. St. 14 ( )), 29. mai Forsvarets forskningsinstitutt, En sterk norsk maritim næring en trussel for Sjøforsvaret?, (FFI-rapport 2013/01252), 15. april Torger Reve/ Amir Sasson: «Et kunnskapsbasert Norge», Universitetsforlaget Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Marut, Aasen-utvalget: «Maritim profesjonsutdanning ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning.» November «Styringsfart 2020», Høyres maritime strategi våren 2013.

20 38 // Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Layout: mpdesign

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Innst. 170 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 170 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 170 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:10 S (2012 2013) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs

Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Deres ref. Arkiv / Saksnr. Oslo BCC / 26. april 2012 Høring Evaluering av maritim strategi Stø kurs Det vises til Nærings-

Detaljer

Maritim profesjonsutdanning

Maritim profesjonsutdanning Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT 1. Bakgrunn Maritime næringer har stor betydning for verdiskaping

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.

MARKOM2020. «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor. MARKOM2020 «NHD anser MARKOM2020 som den viktigste arenaen for arbeidet med å finne svar på utfordringene maritim utdanning står overfor.» St. prop 1S 2013, 1.3.3 Gjennom MARKOM2020 er utviklingen av høyere

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN

KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN KOMPETANSETILTAK I KLYNGEN For å kunne være verdens ledende maritime nasjon skal norsk maritim næring til enhver tid ha medarbeidere på sjø og land med optimal kompetanse og til konkurransedyktig kostnad.

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Sandnessjøen for utdanningen «kreftomsorg og lindrende pleie» fra Fagskolen i Troms, avdeling Skjervøy Mars 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger

Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger Opprettelse av nytt lærested ved Stord vidaregåande skule for utdanningen «elkraft» fra Fagskulane i Hordaland, Bergen tekniske fagskole Februar 2012 Utdanningssted:

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012

Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012 Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse FosFor 2012 Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig i 2010 Ny nasjonal kvalifikasjonsforskrift fra 1. januar 2012 Lov om Skipssikkerhet i 2007 Tilpasset

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Kristiansund videregående skole og fagskole

Kristiansund videregående skole og fagskole Kristiansund videregående skole og fagskole Noen nøkkeltall: 864 elevplasser i videregående skole 180 studenter i fagskolen 220 ansatte, hvorav 22 i fagskolen 2 ansatte i et selvfinansiert ressurssenter

Detaljer

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch Bakgrunn for satsing ved UiN Region med største tetthet av sjøfolk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Litt om hvorfor Norges Rederiforbund av alle i hele verden er opptatt av praksismobilitet

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020. Maritim profesjonskompetanse og profesjonsrettet forskning

Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020. Maritim profesjonskompetanse og profesjonsrettet forskning Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Evaluering av regjeringens maritime strategi Stø Kurs fra MARKOM2020 Prosjektet MARKOM2020, som består av partnerne Universitetet

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM03 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning dekksoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk

Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk Fartstid: 1. Hvordan kan jeg dokumentere fartstid? Du kan dokumentere den på en av følgende tre måter: Rederiet innrapporterer

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Ny STCW, nye EMSA krav. konsekvenser for maritim utdanning. Rune Vikse

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Ny STCW, nye EMSA krav. konsekvenser for maritim utdanning. Rune Vikse Ny STCW, nye EMSA krav konsekvenser for maritim utdanning Rune Vikse 1 Tilbakeblikk STW gjennom fire år Manila 2010, endringene vedtas Høst 2011 utkast til ny forskrift på høring 2 Videre fremdrift Forskrift

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør ISO - prosess Pålegg frå EU Alle operative avdelingar Ny kvalitetspolitikk for heile direktoratet Alle avdelingar utarbeida

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM02 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning Maskinoffiser på ledelsesnivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på ledelsesnivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Samarbeidsavtalen mellom Sjøfartsdirektoratet og NOKUT Godkjenning av fagskoleutdanning. Helge Eik Ole Bernt Thorvaldsen

Samarbeidsavtalen mellom Sjøfartsdirektoratet og NOKUT Godkjenning av fagskoleutdanning. Helge Eik Ole Bernt Thorvaldsen Samarbeidsavtalen mellom Sjøfartsdirektoratet og NOKUT Godkjenning av fagskoleutdanning Helge Eik Ole Bernt Thorvaldsen Et konstruktiv samarbeid Et gjensidig ønske om konstruktivsamarbeid hos både Sjøfartsdirektoratet

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Det var beskjeden jeg fikk da jeg testet om jeg var skikket til å velge en karriere til sjøs.

Det var beskjeden jeg fikk da jeg testet om jeg var skikket til å velge en karriere til sjøs. 1 Nærings- og handelsdepartementet Tale 23. november 2010, kl. 11:30 Taler: Politisk rådgiver Jeanette Moen Tildelt tid: X min (avsatt 30 min i programmet) Lengde: 2000 ord Vi holder Stø Kurs Innlegg under

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer