Oslo kommune Bydel Nordre Aker Bydelsutvalget. Møteinnkalling 5/10

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Bydelsutvalget Møteinnkalling 5/10 Møte: Bydelsutvalget Møtested: 1 etg, BU-sal Møtetid: torsdag 09. september 2010 kl Sekretariat: Wera Holst SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Referatsaker til orientering Protokoll fra møte i arbeidsutvalget Protokoll fra rådet for funksjonshemmede Protokoll fra møte i MPS Protokoll fra møte i KO Saker til behandling Sak 100/10 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den Sak 101/10 Statistikk fra søknadskontoret pr Sak 102/10 Økonomisk status pr juli Sak 103/10 Status barnehageplasser...4 Sak 104/10 Regnskapsrevisjon Sak 105/10 Budsjettjustering Sak 106/10 Representanter for driftsstyrer, samarbeidsutvalg og tilsynsutvalg...9 Sak 107/10 Endringer i eldrerådets sammensetning...10 Sak 108/10 Ny representant til ISU, Idrettens samarbeidsutvalg...11 Sak 109/10 Sommerfullmakt...12 Sak 110/10 Høringssak Endringer i politivedtekter for Oslo Kommune...13 Sak 111/10 Revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo. Sak på høring...15 Sak 112/10 Planforslag Glads vei 47 - detaljregulering...19 Sak 113/10 Forslag til regulering for Sørbråten, begrenset høring av forslag til nye reguleringsbestemmelser...21

2 Sak 114/10 Behov for regulering av veikryss...24 Sak 115/10 Reguleringsforslag for Solemskogen. Begrenset høring av nye reguleringsbestemmelser...25 Sak 116/10 Brukerundersøkelsen i bydelens barnehager våren Sak 117/10 Høring av NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet...29 Sak 118/10 Oppstart av Homestart i bydel Nordre Aker - ett samarbeid med Frelsesarmeen..35 Sak 119/10 Avslag på søknad om frivillighetsmidler...42 Sak 120/10 Årsmelding fra frivillighetssentralen Sak 121/10 Svømmehall i bydelen...45 Sak 122/10 Søknad om bevilling ved Tåsen Cafebar...46 Bydel Nordre Aker Bent Gether-Rønning leder Wera Holst sekretær ii

3 Sak 100/10 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE DEN Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsdirektøren godkjenner protokoll fra møtet i bydelsutvalget Mona Taasen bydelsdirektør 1

4 Sak 101/10 Statistikk fra søknadskontoret pr Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Neby Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 STATISTIKK FRA SØKNADSKONTORET PR Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar statistikk fra søknadskontoret pr til orientering Mona Taasen bydelsdirektør 2

5 Sak 102/10 Økonomisk status pr juli 2010 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Eivind Marthinsen Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 ØKONOMISK STATUS PR JULI 2010 Saksframstilling: Vedlagt er rapportering om økonomisk status pr juli Bydelsdirektørens forslag til vedtak BU tar rapportering om økonomisk status pr juli 2010 til orientering Mona Taasen bydelsdirektør 3

6 Sak 103/10 Status barnehageplasser Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 STATUS BARNEHAGEPLASSER Orientering gis i møtet Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar sak vedrørende status barnehageplasser til orientering Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 4

7 Sak 104/10 Regnskapsrevisjon 2009 Arkivsak: Arkivkode: 126 Saksbehandler: Ellen Oldereid Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 REGNSKAPSREVISJON 2009 Saksframstilling: Vedlagt følger kommunerevisjonens oppsummering av regnskapsrevisjonen for Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar oppsummeringen til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Ellen Oldereid ass.bydelsdirektør 5

8 Sak 105/10 Budsjettjustering Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Eivind Marthinsen Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 BUDSJETTJUSTERING Saksframstilling: 1. Kommunaldirektørens sak 2/2010 (KOU) Statstilskudd til tiltak for å bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i barnehage. Formålet med tilskuddet er å bidra til at bydelen kan utforme tiltak som bedrer språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Et delmål med ordningen er å bidra til økt deltakelse av minoritetsspråklige barn i barnehagen. Tilskuddet er fordelt ut fra antall minoritetspråklige barn som går i barnehage pr Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,-. 2. Kommunaldirektørens sak 1/2010 (KOU) Arbeidsplassbasert utdanning av førskolelærere. I saken fordeles 13,392 millioner kroner til bydelene for å dekke utgifter til vikarer for ansatte som følger studiet og til koordinatorer i bydelene. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,-. 3. Kommunaldirektørens sak 15/2010 (EST) Fordeling av midler til ungdomstiltak. I saken fordeles midler til ulike barne- og ungdomstiltak. Bydel Nordre Aker er tildelt kr ,- til sene lørdagskveldstiltak. 4. Kommunaldirektørens sak 12/2010 (EST) Mottak av nye flyktninger og dekning av utgifter i introduksjonsordningen i bydelene. I saken fordeles flyktningetilskuddet etter bydelenes kvoteandel i 2010 og godkjente for bosetting i Midlene til utgifter i introduksjonsordningen fordeles etter kriterieandeler på funksjonsområde 1. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,-. 5. Kommunaldirektørens sak 16/2010 (KOU) Rekruttere og beholde førskolelærere. I saken fordeles 2 millioner kroner til bydelene for å gjennomføre tiltak i tråd med bydelenes planer for å rekruttere og beholde førskolelærere. Midlene fordeles etter kriterieandeler på funksjonsområdet 2A. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,-. 6

9 6. Kommunaldirektørens sak 20/2010 (EST) Forebyggende barne- og ungdomsarbeid. I saken fordeles midler fra barne- og likestillingsdepartementet til ulike tiltak mot fattigdom. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,- til prosjektet gruppe for foreldre og barn. 7. Kommunaldirektørens sak /2010 (EST) Tilskudd til dekning av kommunale merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet. I saken fordeles midler til dekning av kommunale merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Midlene fordeles etter forventet gjennomsnittlig antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet i 2010 basert på antall deltakere pr og måltall for antall deltakere pr Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,- 8. Kommunaldirektørens sak 8/2010 (KOU) Statlig tilskudd for barn med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet er fordelt etter antall barn 1-5 år pr i bydelene. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,-. 9. Kommunaldirektørens sak 6/2010 (KOU) Tildeling av vedlikeholdspott. I saken fordeles 5 millioner kroner til oppgradering av lekeapparater og utearealer i barnehagene. Midlene fordeles etter kriterieandeler på funksjonsområdet 2A. Hver enkelt bydel beslutter hvilke barnehager som skal tildeles midler etter søknad fra barnehagene. Private og kommunale barnehager kan søke på lik linje. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr , Bystyresak 248/2010 Årsbudsjett 2010 Virkninger av regnskap 2009 m.v. I bystyresak 248/2010 overføres mindreforbruket fra 2009 på kr ,-. I tillegg er det gitt en tilleggsbevilgning til økonomisk sosialhjelp på kr ,-. Bydel Nordre Aker er totalt i saken tildelt kroner , Kommunaldirektørens sak 34/2010 (EST) Fordeling av midler fra kap. 450 bedrifter for yrkeshemmede varig tilrettelagt arbeid. I 2010 ble finansieringsordningen for varig tilrettelagt arbeid endret til at tiltaksdeltakers bostedsbydel er ansvarlig for å oppfylle kommunens forpliktelse til medfinansiering. I denne saken kriteriefordeles bydelene ubenyttede midler fra Tidligere ble midlene utbetalt direkte til den aktuelle bedrift fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr , Kommunaldirektørens sak 35/2010 (EST) Tilskudd til bydeler med turnuslege. Det er avsatt 6,5 millioner kroner til kompensasjon for bydelenes utgifter til turnusleger. Midlene fordeles til bydelene som har turnusleger. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,-. 7

10 13. Kommunaldirektørens sak 9/2010 (KOU) språkstimulerende tiltak for barn som ikke er søkere til barnehageplass. I saken fordeles 22 millioner kroner til bydelene. Midlene fordeles etter antall barn 0-5 år med innvandringsbakgrunn pr Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr , Kommunaldirektørens sak 42/2010 (EST) Tilskudd til dekning av sysselsettingstiltak. Midlene fordeles etter kriteriandel på funksjonsområde 4 økonomisk sosialhjelp. Bydel Nordre Aker er i saken tildelt kr ,- Bydelsdirektørens forslag til vedtak Følgende budsjettjusteringer vedtas: Funksjons område Endring Beløp Tiltak FO2A Økning Bedre språkforståelse minoritetspråklige barn i barnehage FO2A Økning Arbeidsplassert utdanning av førskolelærere FO2B Økning Sene lørdagskveldstiltak FO1 Økning Flyktningetilskudd og introduksjonsordningen FO2A Økning Tilskudd for å rekruttere og beholde førskolelærere FO2B Økning Prosjekt gruppe for foreldre og barn FO1 Økning Tilskudd kvalifiseringsprogrammet FO2A Økning Statlig tilskudd - barn med nedsatt funksjonsevne FO2A Økning Vedlikeholdspott til oppgradering av lekeapparater og utearealer i barnehagene FO1 Økning Øverføring av mindreforbruk 2009 FO4 Økning Tilleggsbevilgning økonomisk sosialhjelp FO3 Økning Varig tilrettelagt arbeid FO1 Økning Tilskudd turnuslege FO2A Økning Språkstimulerende tiltak for barn som ikke er søkere til barnehageplass FO1 Økning Tilskudd til dekning av sysselsettingstiltak Sum Mona Taasen bydelsdirektør Ellen Oldereid ass. bydelsdirektør 8

11 Sak 106/10 Representanter for driftsstyrer, samarbeidsutvalg og tilsynsutvalg Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 REPRESENTANTER FOR DRIFTSSTYRER, SAMARBEIDSUTVALG OG TILSYNSUTVALG Saksframstilling: Vedlagt følger liste over representanter for driftsstyrer, tilsynsutvalg og samarbeidsutvalg. Politikerne bes velge inn eventuelle suppleringer/nye kandidater som må til for å fylle inn disse posisjonene på en tilfredsstillende måte. Bydelsdirektørens forslag til vedtak BU velger suppleringer/nye representanter til driftsstyrer, samarbeidsutvalg og tilsynsutvalg. Mona Taasen bydelsdirektør 9

12 Sak 107/10 Endringer i eldrerådets sammensetning Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Marit Neby Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 ENDRINGER I ELDRERÅDETS SAMMENSETNING Saksframstilling: Anne Marie Lunheim har trukket seg. Kaare Hensten Pettersen rykker opp fra varamedlem til medlem. Bjørn Iddeng blir nytt varamedlem. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget godkjenner at Anne Marie Lunheim har trukket seg og at Kaare Hensten Pettersen rykker opp fra varamedlem til medlem. Bydelsutvalget godkjenner at Bjørn Iddeng blir nytt varamedlem. Mona Taasen bydelsdirektør 10

13 Sak 108/10 Ny representant til ISU, Idrettens samarbeidsutvalg Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 NY REPRESENTANT TIL ISU, IDRETTENS SAMARBEIDSUTVALG Saksframstilling: Egil Ihlen (H) har trukket seg som bydelens representant i ISU. Ivar Christiansen (A) foreslås som ny representant. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ivar Christiansen (A) oppnevnes som bydelens representant i ISU-utvalget. Mona Taasen bydelsdirektør 11

14 Sak 109/10 Sommerfullmakt Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Wera B.Holst Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /10 SOMMERFULLMAKT Saksframstilling: En skjenkesak ble behandlet på sommerfullmakt. Saken om uteservering ved Ullevaal Business Class ble trukket. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar sak behandlet på sommerfullmakt til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør 12

15 Sak 110/10 Høringssak Endringer i politivedtekter for Oslo Kommune Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget /10 HØRINGSSAK ENDRINGER I POLITIVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE Saksframstilling: Byrådet sender på høring forslag til endring i politivedtekter for Oslo Kommune. Høringsfristen er satt til Saken er innstemplet bydelen I tillegg til endringene i politivedtektene foreslås det også endringer i vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering-aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, (miljøgebyrforskriften). Høringen omfatter i hovedsak følgende: Innføring av meldeplikt for tigging på offentlig sted Innskjerping av politivedtektens bestemmelse om renhold og snømåking Heving av gebyrer for overtredelse av deler av politivedtekten. Meldeplikt for tigging på offentlig sted Ved å innføre en bestemmelse om meldeplikt for tigging i kommunens politivedtekter, legges det formelle hindringer i veien for å tigge, og målet er å redusere omfanget av uønsket tigging på offentlige steder. Byrådet ser for seg at forslaget vil sikre bedre kontroll med tiggermiljøet, og terskelen for å tigge vil derfor oppleves høyere, spesielt for tiggere fra andre land som leilighetsvis tigger i Norge. I meldeplikten ligger der en plikt til å identifisere seg, og dermed håper man det skal bli vanskeligere for kriminelle interesser å organisere tigging. Meldeplikten vil også bli et hinder for tiggere å oppholde seg i landet uten oppholdspapirer. Renhold og snømåking Trafikketaten håndhever i dag deler av politivedtektene for følgende ansvarsområder: Gårdeiers ansvar for å fjerne snø og is som kan falle ned fra hustak, og inntil det blir fjernet-sørge for tydelig merking Gårdseieres ansvar for å holde det rent og ryddig langs fortau Næringsdrivende/arrangørs ansvar for å holde det rent og ryddig ved alminnelig beferdet område. Forbud for enkeltpersoner å forsøple langs gater og i parker. Det foreslås en betydelig gebyrøkning for manglende rydding av tak fra dagens kr til kr Dette vil motivere gårdeiere til rasker å sørge for takrydding. 13

16 Hindringer o.a. Det forslås en ny bestemmelse for å hindre at offentlige steder tas i bruk som lagringsplass. Videre foreslås det en ny bestemmelse for å kunne reagere mot arrangør, organisasjon eller tjenesteyter som har utplassert hindringer, selv om det er ukjent hvem som står bak hindringene. Her foreslås det at trafikketaten gis myndighet til å ilegge gebyrer, noe de ikke kan i dag. Ny bestemmelse som pålegger entreprenør/ansvarlig firma å innhente tillatelse til ved avsperring av fortau/gågater i forbindelse med byggearbeider. Administrasjonens vurdering Både tigging og faren for takras er fenomener som oftest forkommer i Oslo sentrum. Følgelig er de varslede endringene minst aktuelle for bydelene utenfor de mest sentrale strøkene. Imidlertid forekommer det organisert tigging også i Nordre Aker, og dette fenomenet kan forventes å øke. Ved Tåsensenteret har det over lang tid vært en fast stasjonert tigger med utenlandsk bakgrunn. Når Storosenteret åpner kan det forventes at fenomenet også dukker opp i dette området. Høyhus med skråtak som kan forårsake takras, er mer sjelden i Nordre Aker, som jo er en utpreget villa-bydel. Den mest urbane delen av Nordre Aker er Nydalen, og der er det i hovedsak flate tak med liten fare for takras. Norge med sin sterke økonom må forvente å motta besøk fra andre nasjoner med varierende formål. Organisert tigging, slik vi i dag kjenner det, kan skjule kriminelle forhold som menneskehandel, i beste fall være i en gråsone av lovlighet. De foreslåtte endringene i politivedtektene gjør det vanskeligere, dog ikke umulig, å organisere dette slik det gjøres i dag. Nye politivedtekter kan åpne for en mulig å få redusert den ulovlige tiggingen, eller i alle fall hindre at den vokser som så mye annet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bydel Nordre Aker gir sin tilslutning til de foreslåtte endringene i politivedtektene. Nytt tillegg til 3.1: Det bør vurderes om uregistrerte/avskiltede og hensatte biler skal komme inn under dette punktet. Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 14

17 Sak 111/10 Revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo. Sak på høring Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget /10 REVIDERT HANDLINGSPAKKE FOR BEDRE LUFTKVALITET I OSLO. SAK PÅ HØRING Saksframstilling: Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel legger fram sak om Revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo. En tiltaksutredning gjort av en arbeidsgruppe med representanter fra Statens vegvesen, region øst, Oslo og Bærum kommune, følger saken. Høringsinstansene er gitt frist fram til med å avgi eventuelle høringsuttalelser. Saken inneholder også en vurdering av effektene av handlingspakken av 2005 for bedre luftkvalitet mrd tiltak for å redusere PM10 og NO2. Oversikten viser et bredt utvalg av tiltak som rettes inn mot forbedringer av luftkvaliteten. Noen virker bedre enn andre, og dette påvirker revisjonen.spesielt for svevestøver resultatene oppløftende, men situasjonen for nitrogendioksid er tilnærmet uforandret. Her ligger resultatene på alle målestasjonene med unntak av Grønland og Kirkeveien betydelig over grenseverdiene. Nye grenseverdier for NO2 trådte i kraft fra og med , og dette nødvendiggjør en gjennomgang av eksisterende tiltak og vurdering av nye. Dessuten er det nødvendig å vurdere strakstiltak ved svært høye konsentrasjoner av luftforurensning, slik Bergen opplevde det under vinteren Byøkologisk program inneholder ett delmål 1.2 Oslo skal forbedre den lokale luftkvaliteten som har resultert i to strategier: 1.2.1:Revidere tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet i Oslo, og følge opp med effektive tiltak for å sikre etterlevelse av forskriftenes krav til luftkvalitet : Fortsette arbeidet med å tilrettelegge for energieffektive og klimanøytrale kjøretøy. Forlenge ordningen med avgiftsfri parkering og passering av bompengeringen for nullutslippsbiler. Fortsette arbeidet for etablering av flere ladestasjoner for el-biler i parkeringshus og på offentlig gategrunn. Revidert handlingspakke Tiltaksutredningen inneholder også beregninger av områder med overskridelser og antall berørte innbygger i dag og i Beregningene viser at for svevestøv vil antall bosatte i Oslo som eksponeres for verdier ut over forskriftenes krav, øke med 60-70% fram til 2015 dersom ikke nye tiltak settes inn. Antallet berørte personer øker fra vel til mer enn 4.000, altså godt under 1/1000 del av byens befolkning. 15

18 For NO2 viser beregningene at antallet personer over grenseverdiene synker fra i 2009 til under i Svevestøvet fordeles på følgende kilder; Trafikk Vedfyring Andre kilder som industri, motorredskaper med mer. Nitrogenoksid utslippene kommer fra følgende kilder; Trafikk Utslipp fra skip Andre kilder Trafikk er for begge utslippene den dominerende kilden, og tiltakspakken er da også dominert av trafikkrelaterte tiltak, se listen over tiltak. Beregningen konkluderer med at selv med handlingspakken og 10% reduksjon i trafikkvolum vil ikke grenseverdiene for NO2 overholdes. Vurdering av akuttiltak To ulike situasjoner aktualiserer akuttiltak som de Bergen var tvunget til å gjennomføre vinteren 2010: Stabilt kalt vær med lite vind vinterstid. Forurensningskilden er eksos fra biltrafikken og svevestøv fra ved- og oljefyring Tørt vær om våren. Forurensningskilden er veistøv, dvs veistøv som virvles opp fra veibanen. Forurensningssituasjonene kan inndeles i to klasser; 1. Høy forurensning som er kortvarig og/eller lokal. Dette gjelder overskridelser enkelte timer på enkelte målestasjoner 2. Høy luftforurensning over et større område, med varighet to dager eller mer. Særlig aktuelt for NO2. Akuttiltak vil være aktuell ved klasse 2-forurensninger for begge situasjonene. I Oslo er det etablert en varslingsgruppe for å fange opp situasjoner med høy luftforurensning. Gruppen har medlemmer fra Meteorologisk institutt, Norsk Institutt for luftforskning, og Helse- og velferdsetaten. Basert på varsel fra gruppen skal tiltaksansvarlige, Statens vegvesen og Samferdselsetaten innføre eventuelle strakstiltak. Statens vegvesens analyser av effekten av tiltakene i Bergen, indikerer at færre parkeringsplasser i sentrum, innføring av sambruksfelt og gratis ekspressbusser hadde liten eller ingen effekt på antallet biler på veien. Den ene dagen det var innført par-/oddetallskjøring ble trafikken til sentrum redusert med 22 % i forhold til tilsvarende dag uken etter. Erfaringer fra Paris viser at reduksjonene avtar i effekt over tid, etter hvert som bilistene tilpasser seg situasjonen med ulike private mottiltak. Hovedstrategier for bedre luftkvalitet i Oslo Tiltaksutredningen viser at igangsatte tiltak ikke er tilstrekkelig, selv om de gir effekter. Skal forskriftenes grenseverdier overholdes i Oslo, treng det sterkere virkemidler spesielt for NO2. Mange av de aktuelle tiltakene for å redusere luftforurensning er de samme som for å redusere klimagassutslipp. Nye trafikkreduserende tiltak: 16

19 Areal og transportplanlegging Vedtatt strategi for samlokalisering og knutepunktutvikling, både i kommuneplanen, i Byøkologisk program og i Handlingsprogram for framtidens byer, blir et viktig langsiktig og overordnet virkemiddel. Satsing på kollektivtrafikk Dette representerer på mange måter hovedstrategien, der kollektivtrafikken tar det meste av økningen i framtidig reisebehov. 52% av midlene i Oslopakke 3 skal gå til kollektivtiltak. De regionale problemene i togtrafikken og som ventes å vare ved i mange år fremover, blir en faktor som kan komme til å virke på tvers av kollektivsatsningen i Oslo. Uløste prosjekter som dobbeltspor mot øst, baneløsning for Fornebu og bedret tilbud til Groruddalen, vil samlet redusere virkningene av den kollektivsatsningen som Oslo har gjennomført de seneste årene. Gang- og sykkelsti Det varsles fra flere hold om økt satsning på et helhetlig sykkelveinett i Oslo. Også her vil en mulig effekt ligge mange år fram i tid, etterslepet etter tidligere års unnlatelser er betydelig, og ambisjoner fra midten av 1990-tallet, da initiativet til planen for sykkelplanen for Oslo ble laget, må det kanskje også ses nærmere på. Tiltak mot kjøretøy og drivstoff Piggdekkgebyr Målet er å oppnå 90% piggfri bilbruk. Andelen piggfri kjøring har sunket de seneste årene, så en høyning vil kreve nye tiltak som økt bøtelegging og økt kontroll. Fremme innfasing av lavutslippskjøretøy ved avgiftsreduksjon og prioritering Tiltaksutredningen viser at selv med 10% reduksjon i trafikken vil ikke grenseverdiene for NO2 overholdes. Dagens avgiftssystem fremmer dieseltrafikken, og de har vesentlig høyere NO2-utslipp enn bensinbiler. Her er det nødvendig med nytt nasjonalt avgiftssystem for å redusere luftforurensningen i storbyene. Også øvrige lavutslippsbiler bør kunne nyte godt av de ordninger som rene el-biler i dag har. Redusere utslipp fra tungtransport Tungtrafikken utgjør ca 4% av kjøretøyene i landet, men står for halvparten av veitrafikkens utslipp av NO2 på landsbasis. Vedtak om lavutslippssone kan være aktuelt tiltak. Hoveddelen av tungtrafikken i Oslo går på statlige veier, og bør derfor være et statlig ansvar å redusere luftforurensningen fra disse. Tiltak på veinettet: Miljøfartsgrense Forsøket med miljøfartsgrense 2004/2005 på Rv 4 falt heldig ut, og har blitt et fast innslag vinterstid på utvalgte riksveier. Fast skilting av fartsgrensen har redusert lojaliteten til tiltaket, og en overgang til fleksibel skilting på de dagene det virkelig trengs en hastighetsreduksjon, er under planlegging, sogar til en lavere fartsgrense enn dagens 60 km/t. En utvidelse av perioden fram til 1.mai vurderes også. Akuttiltak Støvdempende tiltak Rengjøring og fuktig av veibanen har hatt positiv effekt og vil bli videreført. Berdskapsperioden vurderes forlenget til å gjelde fra 1.oktober til 1.mai. 17

20 Erfaringene fra Bergen viste at kun ett av tiltakene hadde registrerbar effekt. Det avventes en grundig evaluering av erfaringene fra Bergen for det videre arbeidet med akuttiltak i Oslo. Revidert tiltakspakke for bedre luftkvalitet i Oslo Det vises til vedlagte oversikt over tiltak. Ingen av tiltakene medfører noe nytt ansvar for bydelene. Da mange av tiltakene retter seg mot trafikk, veinett og kjøretøy, er det samferdselsetaten som pålegges det største ansvaret for oppfølging På tross av manglende ansvar for å følge opp tiltak, har bydelene, ikke minst på vegne av sine innbyggere, anledning til å mene noe om handlingspakken. Administrasjonens vurdering Modellberegningen viser til at andelen personer i Oslo som eksponeres for svevestøv ut over forskriftsgrenseverdiene vil øke en del, vil andelen fortsatt være på et lavt nivå, under 1/100-del av byens befolkning. Med boligområder nær innpå alle hovedveier, er resultatet ikke ille. For NO2-nivået vil antallet personer som eksponeres for verdier ut over grenseforskriftene mer enn halveres, også det kanskje et tilfredsstillende nivå. Den moderate økningen i nye tiltak må ses på denne bakgrunn. Man har valgt å ikke begrense bilbruken i sentrumsområdene av byen, men heller satse på en omfattende utbygging av kollektivtilbudene. Svakhetene ved togsystemene inn og ut av byen resulterer i omfattende bilbruk som igjen gir tidvis høye luftforurensninger. En stor del av dette problemet krever en løsning på regionalt nivå. Kommende års planlagte forbedringer i togsystemene vil komme til å endre på dette. Stor usikkerhet knytter det seg imidlertid til effektene av en ny E18 vestfra. Den vil med stor sannsynlighet åpne for mer bruk av bil, og følgelig gi flere negative effekter på bymiljøet. En av disse vil være økt luftforurensning. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak 1. Bydel Nordre Aker tar forslaget til revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet til etterretning. 2. Utslipp i sentrumsnære områder påvirker høyereliggende deler av byen (inkludert bydel Nordre Aker) i stor grad under ugunstige værforhold. Etter hvert som en stor del av veinettet som har størst trafikk går i tunnel (Festningstunnelen m.fl.) synes det derfor å være et viktig tiltak å begrense utslippene fra de større tunnelene gjennom rensetiltak. Bydelen ber om at det arbeides for slike tiltak. 3. Et av tiltakene for å redusere utslippene på gjennomfartsveiene i byen, er å redusere hastigheten deler av året eller døgnet. Bydelen vil påpeke at slike tiltak utformes slik at fremkommeligheten på disse veiene sikres, både hva gjelder kapasitet og hastighet, for å unngå at denne trafikken presses ut på lokalveier som ikke er beregnet på gjennomgangstrafikk. 4. Bydel Nordre Aker viser til at det særlig er en økning i bruk av kollektivtransport som synes å gi best effekt på luftkvaliteten i Oslo, og ber på dette grunnlaget om at arbeidet med dobbeltspor for togsystemene prioriteres. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervoll spesialkonsulent 18

21 Sak 112/10 Planforslag Glads vei 47 - detaljregulering Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget /10 PLANFORSLAG GLADS VEI 47 - DETALJREGULERING Saksframstilling: Planforslag for Glads vei 45 legges fram til offentlig ettersyn. Bydelen har frist fram til med å avgi uttalelse. Planforslaget tar sikte på å utvide bebyggelsen mot nordøst slik at menighetens administrasjon samles, menigheten får større lokaler for ulike aktiviteter, og barnhagen utvides med 1 ny avdeling. Dette medfører at barnehagens utearealer flyttes fra sør-øst til nord-vest på tomten, og at dagens utearealer disponeres til parkeringsplass og ny adkomst. I brev av finner bydelsadministrasjonen det tilsendte planmaterialet for mangelfullt til å kunne avgi noen samlet forhåndsuttalelse, men påpeker at den planlagte flytting av barnehagens lekeplass kan gi skyggevirkninger fra senteret på deler av den under dagen. En flytting av lekeplassen fra sol til skygge, for å gi plass til parkeringsplass, kan bydelsadministrasjonen ikke anbefale. I BU-sak 10/10 ble følgende planinnspill vedtatt: Innspill pkt. 1-4 fra foreldreutvalget ved Grefsen menighets barnehage videreføres fra bydelsutvalget til Plan- og bygningsetaten. Administrasjonen bes om å gjøre en henvendelse til Menighetsrådet med henstilling om å vurdere muligheten av å beholde lekeplassen på solsiden av barnehagen/menighetssenteret, og samle innkjøring og parkering på samme sted som i dag. I innspillet fra foreldreutvalget ble det protestert mot flyttingen av lekeplassen, samt at lekearealene ble redusert i betydelig grad. Plan- og bygningsetaten finner ikke å kunne anbefale planforslaget fremmet av Norwegians Architects på vegne av Grefsen menighet ut fra følgende grunner: Den foreslåtte skjæringen for ny avkjørsel vil etter etatens oppfatning representere et brudd i landskapsbildet, og følgelig redusere opplevelsesverdien til kirken og dagens avstemte forhold mellom Glads vei, gangadkomst og kirkebygg. Videre vurderer etaten det som uheldig at det skal fjernes trær innenfor planområdet av hensyn til fjernvirkningen av tiltaket. Etaten fremmer derfor et alternativt forslag som inneholder følgende endringer: 19

22 Den foreslåtte takløsningen for nybygget skåret inn i den eksisterende takformen uten noen formmessig tilpassning, erstattes av et lavere mellombygg som skaper avstand mellom gammel og ny takkonstruksjon. Plan og bygningsetaten vurderer at den foreslåtte plasseringen av parkeringsplassen ikke ivaretar barnas interesser ved at lekearealet bygges for å gi plass til parkeringsplass. Løsningen synes å legge stor vekt på parkeringsplassen og adkomsten og mindre vekt på å benytte de best egnede delene av tomten til utearealer. Av hensyn til konsekvenser for terreng, vegetasjon, estetikk og barns interesser anbefaler ikke Plan- og bygningsetaten planforslagets alternativ 1 fremmet av nevnte arkitektfirma. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak. Bydelsutvalget i Nordre Aker støtter Plan-og bygningsetatens alternativ 2 forslag for utbygging av Grefsen Menighetssenter i Glads vei 47. Alternativ 2 gir den beste løsningen for utearealer til barnehage samt for sambruk av parkering mellom Menighetssenteret, gravlund og skole. Alternativet bevarer også en tydelig og sikker gangvei mellom Glads vei og kirken, uten forstyrrende avkjøring til ny parkeringsplass. Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 20

23 Sak 113/10 Forslag til regulering for Sørbråten, begrenset høring av forslag til nye reguleringsbestemmelser Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget /10 FORSLAG TIL REGULERING FOR SØRBRÅTEN, BEGRENSET HØRING AV FORSLAG TIL NYE REGULERINGSBESTEMMELSER Saksframstilling: I saken som ligger i Byutviklingskomitèen til politisk behandling, har plan- og bygningsetaten foreslått et bruksareal på 240 m2 for en boenhet, 320 m2 for to enheter og 400 m2 for tre boenheter. Etaten foreslår at eiendommer med bostatus i henhold til listen fra 1984 blir regulert til boligformål, øvrige eiendommer reguleres til fritidsbebyggelse. Det tillates ikke innlagt vann i hyttene. Plan- og bygningsetaten er bedt om å forestå høring av forslag til endringer i bestemmelsene på to punkter: Endring i bruksareal til 310 m2 for en boenhet, 390 m2 for to og 470 m2 for tre enheter. Forslag i endringer i bestemmelsene om vann. Det åpnes for at det kan legges inn vann på alle eiendommene. Bydelsutvalget i Nordre Aker avga uttalelse i sak 54/04 i møte , og har senere avgitt uttalelse i sak 42/09, i møte Forslag til endringer i bestemmelsene om tillatt bruksareal Bydelen bes om å uttale seg til et forslag om å endre bestemmelsenes 6 om tillatt bruksareal for bolig. Det foreslås at tillatt bruksareal økes til 310 m2 for eiendommer med en boenhet, 390 m2 for eiendommer med to boenheter, og 470 m2 for eiendommer med tre boenheter. I tillegg foreslås det en forenkling som innebærer at areal til parkering kan bebygges som garasje eller del av uthus, i motsetning til tidligere forslag som begrenset garasje/uthus til 40 m2. Det vises til vedlegg. Forslag til endring i bestemmelsene om vann Det bes om en uttalelse til forslaget om en endring i bestemmelsene som regulerer vann- og avløpsløsninger i byggeområdene, 5 og 9.Forslaget innebærer at det åpnes for at det kan legges inn vann på alle eiendommer, også hyttene. Det er også etter offentlig ettersyn tatt inn et tillegg om at tank for svartvann skal etableres innenfor hovedbygningens grunnmur. Hvorvidt man burde åpne for å legge inn vann, og gjennom behandling av utslippstillatelser stille krav til rensing av utslipp, er et tema som har vært gjenstand for faglig vurdering som kan gjenfinnes blant annet i saksfremstillingen til bystyret. 21

24 Bydelen er gitt frist fram til 20.08, saken er innstemplet 02.08, med å avgi uttalelse. Det er søkt om utsettelse av fristen. Bydelsutvalgets tidligere vedtak Vedtak 5404 i møte Bydelsutvalget i Nordre Aker oppfatter denne saken som vanskelig, grunnet den lange behandlingstiden i Oslo kommune. Reguleringsplanen burde vært avgjort på et langt tidligere tidspunkt for å unngå den blanding av regulert og uregulert utbygging som har foregått. Bydelsutvalget vil påpeke at råvannskvaliteten påvirker kravet til rensing. De viktigste forurensingskildene til Maridalsvannet er bebyggelse, ferdsel, jordbruk og skogbruk, samt ville dyr og fugler. Det arbeides med tiltak for å redusere forurensingsrisikoen fra alle disse kildene. Bydelsutvalget merker seg at kommunen pr. d.d. ikke har dokumentasjon på hvilke kilder som innebærer størst trussel. Når saken nå har kommet til behandling er det viktig at det fattes samme vedtak for Solemskogen som for Sørbråten, dette uansett beliggenhet/nærhet til Maridalsvannet. Begge områder ligger innenfor nedbørsfeltet til Maridalsvannet. Bydelsutvalget vil gå inn for at alternativ 3 legges til grunn for reguleringen av Sørbråten. I tillegg vil bydelsutvalget legge vekt på følgende: Situasjonen i dag anbefales lagt til grunn for reguleringsarbeidet og ikke registreringen. Alle byggeområder foreslås kombinert med spesialområde nedbørsfelt, for å understreke beliggenheten, som er bakgrunnen for det restriktive innholdet. Bydelsutvalget forutsetter at det parallelt med reguleringsvedtaket gjøres budsjettvedtak om bevilgning av midler til et prosjekt for gjennomføring av planvedtaket (oppfølging av ulovligheter m.m.), samt ekstra midler til overvåking en tid framover. Bydelsutvalget vil legge vekt på viktigheten med å opprettholde et livskraftig og levende lokalmiljø på Sørbråten. De nye reguleringsplanene må gi grunnlag for fortsatt bosetning. Det må og foreligge forutsigbarhet i det nye planverket. Bydelsutvalget støtter prinsippet om en absolutt arealgrense for bebyggelsen i området. Ekstraordinært behov for boder og tekniske rom for boliger i området tilsier en høyere arealgrense for bebyggelsen enn hva som er foreslått. Arealgrensen på 75 kvm for fritidsbebyggelsen støttes. Bydelsutvalget mener at det også må stilles krav om å etablere godkjent oppsamlings- /renseanlegg for gråvann for eiendommer regulert som fritidseiendommer. Dette innebærer at det også må tillates å legge inn vann, når behandlingsløsning for gråvann foreligger. Bydelsutvalget mener at alle oppsamlings-/renseanlegg for gråvann og svartvann samt øvrige toalettløsninger, må kontrolleres periodisk for å påse at løsningene fungerer tilfredstillende og for å forebygge lekkasjer til og forurensing av råvannet. PBE bes vurdere om også andre eksisterende hyttetomter bør regulert til boligformål deriblant hyttetomter som er inneklemte av boligtomter. 22

25 Vedtak i sak 42/09 i møte Bydelsutvalget har ved flere anledninger uttalt seg i reguleringsplanarbeidet for disse områdene. Bydelen ser allikevel behov for å bemerke følgende i samband med endelig behandling: A. Bydelsutvalget er enige i at befolkningsvekst i områdene ikke er ønskelig og heller ikke noe mål for reguleringsarbeidet. Bydelsutvalget mener at en formalisering av dagens faktiske bostatus, som vil omfatte omgjøring til bostatus for enkelte eiendommer som feilaktig er registrert som fritidsbolig, - ikke vil øke bruken av området ut over dagens nivå. Alle som har botilhørighet i områdene i dag, enten i helårsbolig eller fritidsbolig, må derfor gis rett til å bo i områdene etter dagens bostandard. B. Bydelsutvalget mener at en reguleringsplan med klare krav til avansert renseteknologi tilknyttet hver boenhet, inkludert fritidsboliger, vil gi en lavere risiko for forurensning enn dagens situasjon med til dels mangelfulle avløpsløsninger. C. Bydelsutvalget ber om at ansvaret for de private veiene avklares juridisk. Dette er særlig viktig ifm ansvarsforhold ved ulykker og for veivedlikehold. Spesielt bør ansvaret for vintervedlikeholdet tillegges kommunal veimyndighet. D. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig at veisystemet nord for Snippen stasjon i sin helhet er privat, eller om Oslo kommune bør overta ansvaret for de viktigste veiene i området. Spesielt gjelder det adkomstveien til Movann stasjon: Sørbråtenveien fra Snippen stasjon til idrettsplassen ved Rundmyra og Movassbakken frem til Movann stasjon. Administrasjonens vurdering Det opprinnelige forslaget på 240 m2 for en boenhet, ligger sannsynligvis over gjennomsnittet for boliger i Oslo. En økning av dette til 310 m2 vil gi boligarealer som ligger godt over gjennomsnittet for Oslo og også for bydel Nordre Aker. En økning på 80m2 pr. ny boenhet kan i praktiske tilfeller vise seg å være i snaueste laget. Administrasjonen foreslår at foreliggende forslag på 240 m2 beholdes, men at dette kan økes med inntil 100 m2 pr. ny boenhet. Bydelsutvalget har med tydelighet i pkt. B uttalt seg til bestemmelsene om vann. Dagens situasjon i området representerer en forurensningsfare for beboere og for Maridalsvannet som vannkilde, som det må ryddes opp i. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak 1. Plan-og bygningsetatens forslag, på begrenset høring, med økning til 310 m2 for eiendom med en boenhet, 390m2 for eiendommer med to boenheter og 470m2 for eiendommer med tre boenheter anbefales. Videre at det legges opp til en forenkling som innebærer at areal til parkering kan bebygges som garasje eller del av uthus. 2. Bydel Nordre Aker støtter forslag til endring i bestemmelsene om vann. Forslaget imøtekommer langt på vei bydelens tidligere uttalelser som tilsier at bolig og fritidsbebyggelse skal behandles likt hva gjelder vann og avløp. Spesielt er det viktig at også fritidsbebyggelsen gis ordnede avløpsforhold selv om volumet ikke er så stort som boliger. Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 23

26 Sak 114/10 Behov for regulering av veikryss Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget /10 BEHOV FOR REGULERING AV VEIKRYSS Saksframstilling: Fra beboer i Kapellveien 9 har administrasjonen mottatt et brev, se vedlegg, om trafikkforholdene i krysset Kjelsåsveien-Lofthusveien-Lettvintveien, og spesielt trafikksikkerheten for barn. Krysset vurderes som uoversiktlig, med mye trafikk, og med tilløp til farlige situasjoner. Få biler overholder fartsgrensene. Også Skeid som har sitt treningsanlegg nær innpå krysset har overfor beboer støtte behovet for en styrking av trafikksikkerheten. Krysset karakteriseres som farlig for barn, og det ønskes vurdert utbedringer som kan øke trafikksikkerheten. Rundkjøring med opphøyede gangfelt foreslås fra brukerhold. Administrasjonens vurdering Brevet gir en autentisk opplevelse av trafikksikkerheten i krysset, som også er skolevei for barn i området. Krysset ligger nær innpå Nordre Åsen treningsanlegget for Skeid, der mange barn hver dag må passere gjennom for å komme til fotballanlegget. Forslaget foreslås oversendt Samferdselsetaten til vurdering Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bydelsutvalget i Nordre Aker henstiller til Samferdselsetaten om å vurdere trafikksikkerhetstiltak i krysset Kjelsåsveien-Lofthusveien-Lettvintveien. Krysset er utflytende og lite lesbart for så vel bilister som andre trafikanter. Det er økende trafikk i området grunnet stor byggeaktivitet i øvre del av bydelen, økende bevegelse av skolebarn grunnet sprengte skoler, og økende trafikk til Skeidbanen med tilhørende anlegg. En oppstramming av krysset inkludert avkjøring til Skeidbanen er derfor nødvendig, spesielt for å bidra til at barn opplever krysset som en trygg del av skoleveien sin. Preben Winger Avdelingsdir. Knut Hammervoll spesialkonsulent 24

27 Sak 115/10 Reguleringsforslag for Solemskogen. Begrenset høring av nye reguleringsbestemmelser Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget /10 REGULERINGSFORSLAG FOR SOLEMSKOGEN. BEGRENSET HØRING AV NYE REGULERINGSBESTEMMELSER Saksframstilling: Saken er identisk med tilsvarende sak for Sørbråten, saksnr. 32/10. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak 1. Plan-og bygningsetatens forslag, på begrenset høring, med økning til 310 m2 for eiendom med en boenhet, 390m2 for eiendommer med to boenheter og 470m2 for eiendommer med tre boenheter anbefales. Videre at det legges opp til en forenkling som innebærer at areal til parkering kan bebygges som garasje eller del av uthus. 2. Bydel Nordre Aker støtter forslag til endring i bestemmelsene om vann. Forslaget imøtekommer langt på vei bydelens tidligere uttalelser som tilsier at bolig og fritidsbebyggelse skal behandles likt hva gjelder vann og avløp. Spesielt er det viktig at også fritidsbebyggelsen gis ordnede avløpsforhold selv om volumet ikke er så stort som boliger. Preben Winger Avdelingsdir. Knut Hammervoll spesialkonsulent 25

28 Sak 116/10 Brukerundersøkelsen i bydelens barnehager våren 2010 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /10 Bydelsutvalget /10 BRUKERUNDERSØKELSEN I BYDELENS BARNEHAGER VÅREN 2010 Kultur- og oppvekstkomite har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Behandling: Seksjonssjef Kristin Voldsnes orienterte om resultatene fra spørreundersøkelsen i barnehagene i bydelen våren Vedtak:Enstemmig tatt til orientering Saksframlegg Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbeh: Kristin Voldsnes Saksgang Møtedato Bydelsutvalget BRUKERUNDERSØKELSE I BYDELENS BARNEHAGER Sammendrag: Barnehagekontoret har gjennomført brukerundersøkelser i kommunale og ikke kommunale barnehager i løpet av mars måned. Dette er en undersøkelse som bydelen har gjennomført 2 ganger tidligere i 2007 og Dette er en nettbasert undersøkelse som er utarbeidet av KS og brukt i mange av landets kommuner. Spørsmålene er inndelt i ulike kategorier der foresatte svarer på en skala fra 1-6, hvor 6 er best. Byrådsavdelingen for kultur og utdanning initierte denne undersøkelsen for alle barnehager i Oslo kommune. Intensjonen med dette var både å måle brukertilfredshet i alle byens barnehager og se på sammenligninger, samtidig var dette å anse som en del av kommunens tilsynsoppgaver jf. Lov om barnehager. Bydelen hadde som mål at alle kommunale barnehager skulle skåre på landsnittet eller bedre både totalt sett og innenfor enkeltkategorier. Saksframstilling: 26

29 Oppsummeringen fra brukerundersøkelse viser at det er noe varierende svarprosent mellom de ulike aktørene. Som det fremkommer av vedleggene er barnehagene inndelt i kommunale barnehager, private barnehager (frittstående), Kanvas, SIO ( studentsamskipnaden i Oslo), Universitetsbarnehagen, familiebarnehager ( alle familiebarnehager samlet) og byomfattende barnehager. Svarprosenten er for enkelte aktører lav, men for de kommunale barnehager er svarprosenten 80 %. Dette gjør at undersøkelsen er valid. Barnehagekontoret har analysert og sett på trender/funn og på hvilke områder vi bør jobbe videre med og ha som innsatsområder i de kommunale barnehagene. Spesielt er dette viktig i forhold til arbeidet med virksomhetsplanen som er igangsatt. Nye barnehager skårer generelt bra og like godt som de etablerte, Grefsentunet og Bergtunet. Det er ikke forskjeller på brukertilfredshet avhengig av antall avdelinger i barnehagen. Brukertilfredsheten er like stor på avdelinger med merinntak som ordinære avdelinger. Avdelinger med pedagogisk leder på dispensasjon skårer ikke signifikant dårligere enn avdelinger med pedagogisk leder med førskolelærerutdanning. Barnehager som er i midlertidige barnehager skårer i snitt dårligere enn andre barnehager. Nye barnehager skårer ikke bedre på fysisk miljø enn etablerte, med unntak av fysisk innemiljø på Bergtunet barnehage. Bergtunet skårer 5, 4 på dette spørsmålet. Dette viser at barnehager som overtar lokaler som i utgangspunktet ikke er bygd som barnehage kan få et meget godt pedagogisk tilrettelagt innemiljø når pedagoger og arkitekter spiller på lag. 4 barnehager deltok i Kvalitetskommuneprogrammet, Haugensjordet, Sognsveien, Badebakken og Korsvolltoppen. Disse 4 barnehagene har i prosjektperioden hatt en forsterket innsats på brukermedvirkning og arbeidet i Samarbeidsutvalget. Haugensjordet og Korsvolltoppen barnehage skårer begge 4, 6 på spørsmålet om samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning. I 2008 skåret barnehagene henholdsvis 4,1 og 3, 9 på dette spørsmålet. Bydelen erfarer at målrettet innsats på dette området har gitt resultater for 2 av barnehagene som deltok i prosjektet. De 4 barnehagene har hatt ulike tiltak og evalueringen så langt tyder på at enkelte tiltak har hatt større effekt enn andre. På bakgrunn av erfaringene vi har fått gjennom prosjektet skal det utarbeides en felles prosedyre for alle kommunale barnehager. Brukerundersøkelsen viser som i 2007 og 2008 at områdene som omhandler informasjon og brukermedvirkning kan bli bedre. Barnehagene ligger på landssnittet eller bedre, men noe lavere på dette området enn de andre kategoriene. Det samme tendensen ser vi på området som går på foreldrenes opplevelse av om barnet har medvirkning på egen hverdag. Det er ingen klar sammenheng mellom lavt sykefravær og høy tilfredshet hos brukerne, basert på sykefraværet i Sykefraværet i snitt på de kommunale barnehagene var i ,7 %. Det er noe samsvar mellom ansattes fornøydhet og foreldrenes tilfredshet. Basert på tallmaterialet fra medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i mai. Sammenligninger: Kommunale barnehager i bydelen skårer noe lavere enn aktører som Kanvas og SIO, men skårer generelt likt med de private barnehagene i bydelen. Det er viktig å merke seg at Kanvas og SIO har en lav svarprosent, hhv 36 og 53%. Tallmaterialet viser at det spesielt er på spørsmålet : alt i alt, hvor fornøyd er de med barnehagen barnet går i?, det er størst forskjeller mellom kommunale barnehager, Kanvas og SIO. SIO barnehagene skårer også signifikant bedre på kategorien som omhandler brukermedvirkning. Sammenligner vi kommunale barnehager i bydelen med snittet for kommunale barnehager i Oslo kommune skårer kommunale barnehager i bydelen marginalt bedre. Private barnehager i Oslo kommune skårer noe bedre enn kommunale barnehager i bydelen. Snittet for alle barnehagene i Oslo kommune er tilnærmet identisk med snittet for kommunale barnehager i bydelen. Snittet for alle barnehager i kommunen er tilnærmet likt landssnittet. Dette viser at foresatte i bydelens kommunale barnehager og foresatte i alle byens barnehager er generelt godt fornøyd med barnehagetilbudet til sine barn. 27

30 Resultatet for kommunale barnehager betyr at barnehagene i bydelen kan være fornøyd med årets resultat. Bydelen har imidlertid som mål å dreie innsatsen fra å bygge barnehager til å ha en økt fokus på kvalitet og utvikling av gode kvalitetssystemer. Virksomhetsplanen for barnehagene vil gjenspeile de utfordringer sektoren og bydelen står overfor og de mål og tiltak bydelen vil satse på i de nærmeste år. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Evaluering av brukerundersøkelsen tas til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 28

31 Sak 117/10 Høring av NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Arkivsak: Arkivkode: 355 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Kultur- og oppvekstkomite /10 Bydelsutvalget /10 HØRING AV NOU 2010: 7 MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET. Kultur- og oppvekstkomite har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Forslag: Merknad fra V. Kultur-og oppvekstkomitèen støtter høringsutvalgets påpeking av betydningen av å ha flerspråklig personale i barnehagen for å stimulere til et miljø som skaper bevisshet rundt flerspråklighet. Barn med et annet morsmål enn norsk, med hjemmel i opplæringslovens 5-7, har individuell rett til blant annet særskilt norskopplæring dersom de har behov for slik hjelp. Forslag til vedtak: det må undersøkes om det er behov for åpen barnehage for minoritetsspråklige barn mer enn 2 dager pr. uke. Dersom det viser seg at det er behov for et utvidet tilbud, ber BU om at det legges fram en sak om dette i Kultur- og oppvekstkomitèen i løpet av dette halvåret. Votering: Bydelsdirektørens innstilling vedtatt enstemmig. Merknad fra V vedtatt med 4 stemmer, V, 2A og SV, mot 3 stemmer, 2 H og Frp. Vedtak: K/O-komitèen anbefaler BU å fatte følgende vedtak Saken tas til orientering Merknad fra V, A og SV Kultur-og oppvekstkomitèen støtter høringsutvalgets påpeking av betydningen av å ha flerspråklig personale i barnehagen for å stimulere til et miljø som skaper bevisshet rundt flerspråklighet. Barn med et annet morsmål enn norsk, med hjemmel i opplæringslovens 5-7, har individuell rett til blant annet særskilt norskopplæring dersom de har behov for slik hjelp. Forslag til vedtak: det må undersøkes om det er behov for åpen barnehage for minoritetsspråklige barn mer enn 2 dager pr. uke. Dersom det viser seg at det er behov for et utvidet tilbud, ber BU om at det legges fram en sak om dette i Kultur- og oppvekstkomitèen i løpet av dette halvåret. 29