Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen. Møteinnkalling 5/10

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen Møteinnkalling 5/10 Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: Nydalsveien 21, BU-salen, 1.etg Møtetid: mandag 23. august 2010 kl Sekretariat: Driftsavdelingen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Godkjenning av protokoll fra møte Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 28/10 Høringssak Endringer i politivedtekter for Oslo Kommune...1 Sak 29/10 Revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo. Sak på høring...3 Sak 30/10 Bygging av ny sandvolleyballbane...7 Sak 31/10 Planforslag Glads vei 47 - detaljregulering...9 Sak 32/10 Forslag til regulering for Sørbråten, begrenset høring av forslag til nye reguleringsbestemmelser...11 Sak 33/10 Behov for regulering av veikryss...14 Referatsaker.15 Bydel Nordre Aker leder sekretær

2

3 Sak 28/10 Høringssak Endringer i politivedtekter for Oslo Kommune Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget Saksframstilling: Byrådet sender på høring forslag til endring i politivedtekter for Oslo Kommune. Høringsfristen er satt til Saken er innstemplet bydelen I tillegg til endringene i politivedtektene foreslås det også endringer i vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering-aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, (miljøgebyrforskriften). Høringen omfatter i hovedsak følgende: Innføring av meldeplikt for tigging på offentlig sted Innskjerping av politivedtektens bestemmelse om renhold og snømåking Heving av gebyrer for overtredelse av deler av politivedtekten. Meldeplikt for tigging på offentlig sted Ved å innføre en bestemmelse om meldeplikt for tigging i kommunens politivedtekter, legges det formelle hindringer i veien for å tigge, og målet er å redusere omfanget av uønsket tigging på offentlige steder. Byrådet ser for seg at forslaget vil sikre bedre kontroll med tiggermiljøet, og terskelen for å tigge vil derfor oppleves høyere, spesielt for tiggere fra andre land som leilighetsvis tigger i Norge. I meldeplikten ligger der en plikt til å identifisere seg, og dermed håper man det skal bli vanskeligere for kriminelle interesser å organisere tigging. Meldeplikten vil også bli et hinder for tiggere å oppholde seg i landet uten oppholdspapirer. Renhold og snømåking Trafikketaten håndhever i dag deler av politivedtektene for følgende ansvarsområder: Gårdeiers ansvar for å fjerne snø og is som kan falle ned fra hustak, og inntil det blir fjernet-sørge for tydelig merking Gårdseieres ansvar for å holde det rent og ryddig langs fortau Næringsdrivende/arrangørs ansvar for å holde det rent og ryddig ved alminnelig beferdet område. Forbud for enkeltpersoner å forsøple langs gater og i parker. Det foreslås en betydelig gebyrøkning for manglende rydding av tak fra dagens kr til kr Dette vil motivere gårdeiere til rasker å sørge for takrydding. Hindringer o.a. Det forslås en ny bestemmelse for å hindre at offentlige steder tas i bruk som lagringsplass. Videre foreslås det en ny bestemmelse for å kunne reagere mot arrangør, organisasjon eller 1

4 tjenesteyter som har utplassert hindringer, selv om det er ukjent hvem som står bak hindringene. Her foreslås det at trafikketaten gis myndighet til å ilegge gebyrer, noe de ikke kan i dag. Ny bestemmelse som pålegger entreprenør/ansvarlig firma å innhente tillatelse til ved avsperring av fortau/gågater i forbindelse med byggearbeider. Administrasjonens vurdering Både tigging og faren for takras er fenomener som oftest forkommer i Oslo sentrum. Følgelig er de varslede endringene minst aktuelle for bydelene utenfor de mest sentrale strøkene. Imidlertid forekommer det organisert tigging også i Nordre Aker, og dette fenomenet kan forventes å øke. Ved Tåsensenteret har det over lang tid vært en fast stasjonert tigger med utenlandsk bakgrunn. Når Storosenteret åpner kan det forventes at fenomenet også dukker opp i dette området. Høyhus med skråtak som kan forårsake takras, er mer sjelden i Nordre Aker, som jo er en utpreget villa-bydel. Den mest urbane delen av Nordre Aker er Nydalen, og der er det i hovedsak flate tak med liten fare for takras. Norge med sin sterke økonom må forvente å motta besøk fra andre nasjoner med varierende formål. Organisert tigging, slik vi i dag kjenner det, kan skjule kriminelle forhold som menneskehandel, i beste fall være i en gråsone av lovlighet. De foreslåtte endringene i politivedtektene gjør det vanskeligere, dog ikke umulig, å organisere dette slik det gjøres i dag. Nye politivedtekter kan åpne for en mulig å få redusert den ulovlige tiggingen, eller i alle fall hindre at den vokser som så mye annet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bydel Nordre Aker gir sin tilslutning til de foreslåtte endringene i politivedtektene. Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 2

5 Sak 29/10 Revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo. Sak på høring Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget Saksframstilling: Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel legger fram sak om Revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo. En tiltaksutredning gjort av en arbeidsgruppe med representanter fra Statens vegvesen, region øst, Oslo og Bærum kommune, følger saken. Høringsinstansene er gitt frist fram til med å avgi eventuelle høringsuttalelser. Saken inneholder også en vurdering av effektene av handlingspakken av 2005 for bedre luftkvalitet mrd tiltak for å redusere PM10 og NO2. Oversikten viser et bredt utvalg av tiltak som rettes inn mot forbedringer av luftkvaliteten. Noen virker bedre enn andre, og dette påvirker revisjonen.spesielt for svevestøver resultatene oppløftende, men situasjonen for nitrogendioksid er tilnærmet uforandret. Her ligger resultatene på alle målestasjonene med unntak av Grønland og Kirkeveien betydelig over grenseverdiene. Nye grenseverdier for NO2 trådte i kraft fra og med , og dette nødvendiggjør en gjennomgang av eksisterende tiltak og vurdering av nye. Dessuten er det nødvendig å vurdere strakstiltak ved svært høye konsentrasjoner av luftforurensning, slik Bergen opplevde det under vinteren Byøkologisk program inneholder ett delmål 1.2 Oslo skal forbedre den lokale luftkvaliteten som har resultert i to strategier: 1.2.1:Revidere tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet i Oslo, og følge opp med effektive tiltak for å sikre etterlevelse av forskriftenes krav til luftkvalitet : Fortsette arbeidet med å tilrettelegge for energieffektive og klimanøytrale kjøretøy. Forlenge ordningen med avgiftsfri parkering og passering av bompengeringen for nullutslippsbiler. Fortsette arbeidet for etablering av flere ladestasjoner for el-biler i parkeringshus og på offentlig gategrunn. Revidert handlingspakke Tiltaksutredningen inneholder også beregninger av områder med overskridelser og antall berørte innbygger i dag og i Beregningene viser at for svevestøv vil antall bosatte i Oslo som eksponeres for verdier ut over forskriftenes krav, øke med 60-70% fram til 2015 dersom ikke nye tiltak settes inn. Antallet berørte personer øker fra vel til mer enn 4.000, altså godt under 1/1000 del av byens befolkning. For NO2 viser beregningene at antallet personer over grenseverdiene synker fra i 2009 til under i Svevestøvet fordeles på følgende kilder; Trafikk Vedfyring 3

6 Andre kilder som industri, motorredskaper med mer. Nitrogenoksid utslippene kommer fra følgende kilder; Trafikk Utslipp fra skip Andre kilder Trafikk er for begge utslippene den dominerende kilden, og tiltakspakken er da også dominert av trafikkrelaterte tiltak, se listen over tiltak. Beregningen konkluderer med at selv med handlingspakken og 10% reduksjon i trafikkvolum vil ikke grenseverdiene for NO2 overholdes. Vurdering av akuttiltak To ulike situasjoner aktualiserer akuttiltak som de Bergen var tvunget til å gjennomføre vinteren 2010: Stabilt kalt vær med lite vind vinterstid. Forurensningskilden er eksos fra biltrafikken og svevestøv fra ved- og oljefyring Tørt vær om våren. Forurensningskilden er veistøv, dvs veistøv som virvles opp fra veibanen. Forurensningssituasjonene kan inndeles i to klasser; 1. Høy forurensning som er kortvarig og/eller lokal. Dette gjelder overskridelser enkelte timer på enkelte målestasjoner 2. Høy luftforurensning over et større område, med varighet to dager eller mer. Særlig aktuelt for NO2. Akuttiltak vil være aktuell ved klasse 2-forurensninger for begge situasjonene. I Oslo er det etablert en varslingsgruppe for å fange opp situasjoner med høy luftforurensning. Gruppen har medlemmer fra Meteorologisk institutt, Norsk Institutt for luftforskning, og Helse- og velferdsetaten. Basert på varsel fra gruppen skal tiltaksansvarlige, Statens vegvesen og Samferdselsetaten innføre eventuelle strakstiltak. Statens vegvesens analyser av effekten av tiltakene i Bergen, indikerer at færre parkeringsplasser i sentrum, innføring av sambruksfelt og gratis ekspressbusser hadde liten eller ingen effekt på antallet biler på veien. Den ene dagen det var innført par-/oddetallskjøring ble trafikken til sentrum redusert med 22 % i forhold til tilsvarende dag uken etter. Erfaringer fra Paris viser at reduksjonene avtar i effekt over tid, etter hvert som bilistene tilpasser seg situasjonen med ulike private mottiltak. Hovedstrategier for bedre luftkvalitet i Oslo Tiltaksutredningen viser at igangsatte tiltak ikke er tilstrekkelig, selv om de gir effekter. Skal forskriftenes grenseverdier overholdes i Oslo, treng det sterkere virkemidler spesielt for NO2. Mange av de aktuelle tiltakene for å redusere luftforurensning er de samme som for å redusere klimagassutslipp. Nye trafikkreduserende tiltak: Areal og transportplanlegging Vedtatt strategi for samlokalisering og knutepunktutvikling, både i kommuneplanen, i Byøkologisk program og i Handlingsprogram for framtidens byer, blir et viktig langsiktig og overordnet virkemiddel. 4

7 Satsing på kollektivtrafikk Dette representerer på mange måter hovedstrategien, der kollektivtrafikken tar det meste av økningen i framtidig reisebehov. 52% av midlene i Oslopakke 3 skal gå til kollektivtiltak. De regionale problemene i togtrafikken og som ventes å vare ved i mange år fremover, blir en faktor som kan komme til å virke på tvers av kollektivsatsningen i Oslo. Uløste prosjekter som dobbeltspor mot øst, baneløsning for Fornebu og bedret tilbud til Groruddalen, vil samlet redusere virkningene av den kollektivsatsningen som Oslo har gjennomført de seneste årene. Gang- og sykkelsti Det varsles fra flere hold om økt satsning på et helhetlig sykkelveinett i Oslo. Også her vil en mulig effekt ligge mange år fram i tid, etterslepet etter tidligere års unnlatelser er betydelig, og ambisjoner fra midten av 1990-tallet, da initiativet til planen for sykkelplanen for Oslo ble laget, må det kanskje også ses nærmere på. Tiltak mot kjøretøy og drivstoff Piggdekkgebyr Målet er å oppnå 90% piggfri bilbruk. Andelen piggfri kjøring har sunket de seneste årene, så en høyning vil kreve nye tiltak som økt bøtelegging og økt kontroll. Fremme innfasing av lavutslippskjøretøy ved avgiftsreduksjon og prioritering Tiltaksutredningen viser at selv med 10% reduksjon i trafikken vil ikke grenseverdiene for NO2 overholdes. Dagens avgiftssystem fremmer dieseltrafikken, og de har vesentlig høyere NO2-utslipp enn bensinbiler. Her er det nødvendig med nytt nasjonalt avgiftssystem for å redusere luftforurensningen i storbyene. Også øvrige lavutslippsbiler bør kunne nyte godt av de ordninger som rene el-biler i dag har. Redusere utslipp fra tungtransport Tungtrafikken utgjør ca 4% av kjøretøyene i landet, men står for halvparten av veitrafikkens utslipp av NO2 på landsbasis. Vedtak om lavutslippssone kan være aktuelt tiltak. Hoveddelen av tungtrafikken i Oslo går på statlige veier, og bør derfor være et statlig ansvar å redusere luftforurensningen fra disse. Tiltak på veinettet: Miljøfartsgrense Forsøket med miljøfartsgrense 2004/2005 på Rv 4 falt heldig ut, og har blitt et fast innslag vinterstid på utvalgte riksveier. Fast skilting av fartsgrensen har redusert lojaliteten til tiltaket, og en overgang til fleksibel skilting på de dagene det virkelig trengs en hastighetsreduksjon, er under planlegging, sogar til en lavere fartsgrense enn dagens 60 km/t. En utvidelse av perioden fram til 1.mai vurderes også. Akuttiltak Støvdempende tiltak Rengjøring og fuktig av veibanen har hatt positiv effekt og vil bli videreført. Berdskapsperioden vurderes forlenget til å gjelde fra 1.oktober til 1.mai. Erfaringene fra Bergen viste at kun ett av tiltakene hadde registrerbar effekt. Det avventes en grundig evaluering av erfaringene fra Bergen for det videre arbeidet med akuttiltak i Oslo. 5

8 Revidert tiltakspakke for bedre luftkvalitet i Oslo Det vises til vedlagte oversikt over tiltak. Ingen av tiltakene medfører noe nytt ansvar for bydelene. Da mange av tiltakene retter seg mot trafikk, veinett og kjøretøy, er det samferdselsetaten som pålegges det største ansvaret for oppfølging På tross av manglende ansvar for å følge opp tiltak, har bydelene, ikke minst på vegne av sine innbyggere, anledning til å mene noe om handlingspakken. Administrasjonens vurdering Modellberegningen viser til at andelen personer i Oslo som eksponeres for svevestøv ut over forskriftsgrenseverdiene vil øke en del, vil andelen fortsatt være på et lavt nivå, under 1/100-del av byens befolkning. Med boligområder nær innpå alle hovedveier, er resultatet ikke ille. For NO2-nivået vil antallet personer som eksponeres for verdier ut over grenseforskriftene mer enn halveres, også det kanskje et tilfredsstillende nivå. Den moderate økningen i nye tiltak må ses på denne bakgrunn. Man har valgt å ikke begrense bilbruken i sentrumsområdene av byen, men heller satse på en omfattende utbygging av kollektivtilbudene. Svakhetene ved togsystemene inn og ut av byen resulterer i omfattende bilbruk som igjen gir tidvis høye luftforurensninger. En stor del av dette problemet krever en løsning på regionalt nivå. Kommende års planlagte forbedringer i togsystemene vil komme til å endre på dette. Stor usikkerhet knytter det seg imidlertid til effektene av en ny E18 vestfra. Den vil med stor sannsynlighet åpne for mer bruk av bil, og følgelig gi flere negative effekter på bymiljøet. En av disse vil være økt luftforurensning. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak Bydel Nordre Aker tar forslaget til revidert handlingspakke for bedre luftkvalitet til etterretning. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervoll spesialkonsulent 6

9 Sak 30/10 Bygging av ny sandvolleyballbane Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Kultur- og oppvekstkomite Bydelsutvalget Saksframstilling: Administrasjonen gjorde i løpet av sommeren en befaring av aktuelle steder for en ny sandvolleyballbane som skal erstatte banen som ble flyttet fra Sverre Enevolds plass. Befaringen ble gjort sammen med planlegger Live Sundland Johansen i Idrettsetaten. Hun har nå vurdert alle stedene, og gitt en vurdering av dem sammen med inntegning på kart og en foreløpig kostnadskalkyle for en bane. Av de fem aktuelle stedene som ble vurdert, er det tre som fremstår som mer aktuell enn de øvrige. Dette er Disenjordet, Engebråten og Disenveien, mens Myrerjordet og Muselunden ikke ble vurdert som like aktuelle på grunn av dagens bruk som treningsområder for fotball, og for Muselundens del også planer for utbygging av kunstgressbane. Alle de tre aktuelle lokalitetene ligger slik til at det ikke kan forventes sterke naboprotester. Avstanden til nærmeste bolig er for alle mer enn 150 m. Det skal ikke være mulig å kjøre fram til banene med bil, slik at bruk av lydanlegg i bil ved banene vil ikke bli mulig. Banen på Engebråten vil kunne brukes både i skoletiden og i fritiden, de andre banene vil i hovedsak være for bruk i fritiden. I dag fins det i bydelen en bane på Frysja/Grønvoldstangen, en bane på Solemskone og tre baner på Voldsløkka. Det er under planlegging et større anlegg for utendørs volleyball på Kringsjå. Her tenkes det flere baner og tribuneanlegg, et anlegg som skal kunne ta større nasjonale stevner. Idrettsetaten planlegger dette sammen med IL Koll. På sikt skulle det være ønskelig med en bane også i Tåsen-Berg-Ullevålområdet. Kostnader og spillemidler Bruttokostnadene for en spilleflate er beregnet til c.a. kr Fratrukket spillemidler på 30% vil nettokostnadene ved bygging kunne bli For å kunne søke om spillemidler til dette anlegget må planene sendes inn til en forhåndsgodkjenning i Idrettsetaten. En ferdig søknad om spillemidler skal inneholde følgende: Behovsoppgave med redegjørelse for kartlegging av behov som er gjort som grunnlag for dimensjonering og innhold Situasjonsplan der anlegget er inntegnet i målestokk 1:1000 eller 1:500 Snitt som viser oppbyggingen av banen Enkelt kostnadsoverslag Plan for finansiering av anlegget Plan for drift og vedlikehold Idrettsetaten vil hjelpe oss med snitt for oppbyggingen av banen, men behovskartlegging og plan for finansiering og drift må bydelen selv stå for. Når anlegget er forhåndsgodkjent kan 7

10 bygging skje, men vanligvis må spillemiddelandelen forskutteres av utbygger for å bli refundert i etterhånd. Administrasjonens vurdering Alle tre bane-alternativene tilfredsstiller kravene som må stilles til en ny bane hva gjelder avstand til boligområder og tilgjengelighet. Administrasjonen kan derfor ikke på et faglig grunnlag anbefale den ene foran den andre. Saken legges derfor fram uten innstilling. Bydelsdirektørens innstilling: Saken legges fram uten innstilling Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 8

11 Sak 31/10 Planforslag Glads vei 47 - detaljregulering Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget Saksframstilling: Planforslag for Glads vei 45 legges fram til offentlig ettersyn. Bydelen har frist fram til med å avgi uttalelse. Planforslaget tar sikte på å utvide bebyggelsen mot nordøst slik at menighetens administrasjon samles, menigheten får større lokaler for ulike aktiviteter, og barnhagen utvides med 1 ny avdeling. Dette medfører at barnehagens utearealer flyttes fra sør-øst til nord-vest på tomten, og at dagens utearealer disponeres til parkeringsplass og ny adkomst. I brev av finner bydelsadministrasjonen det tilsendte planmaterialet for mangelfullt til å kunne avgi noen samlet forhåndsuttalelse, men påpeker at den planlagte flytting av barnehagens lekeplass kan gi skyggevirkninger fra senteret på deler av den under dagen. En flytting av lekeplassen fra sol til skygge, for å gi plass til parkeringsplass, kan bydelsadministrasjonen ikke anbefale. I BU-sak 10/10 ble følgende planinnspill vedtatt: Innspill pkt. 1-4 fra foreldreutvalget ved Grefsen menighets barnehage videreføres fra bydelsutvalget til Plan- og bygningsetaten. Administrasjonen bes om å gjøre en henvendelse til Menighetsrådet med henstilling om å vurdere muligheten av å beholde lekeplassen på solsiden av barnehagen/menighetssenteret, og samle innkjøring og parkering på samme sted som i dag. I innspillet fra foreldreutvalget ble det protestert mot flyttingen av lekeplassen, samt at lekearealene ble redusert i betydelig grad. Plan- og bygningsetaten finner ikke å kunne anbefale planforslaget fremmet av Norwegians Architects på vegne av Grefsen menighet ut fra følgende grunner: Den foreslåtte skjæringen for ny avkjørsel vil etter etatens oppfatning representere et brudd i landskapsbildet, og følgelig redusere opplevelsesverdien til kirken og dagens avstemte forhold mellom Glads vei, gangadkomst og kirkebygg. Videre vurderer etaten det som uheldig at det skal fjernes trær innenfor planområdet av hensyn til fjernvirkningen av tiltaket. Etaten fremmer derfor et alternativt forslag som inneholder følgende endringer: Den foreslåtte takløsningen for nybygget skåret inn i den eksisterende takformen uten noen formmessig tilpassning, erstattes av et lavere mellombygg som skaper avstand mellom gammel og ny takkonstruksjon. 9

12 Plan og bygningsetaten vurderer at den foreslåtte plasseringen av parkeringsplassen ikke ivaretar barnas interesser ved at lekearealet bygges for å gi plass til parkeringsplass. Løsningen synes å legge stor vekt på parkeringsplassen og adkomsten og mindre vekt på å benytte de best egnede delene av tomten til utearealer. Av hensyn til konsekvenser for terreng, vegetasjon, estetikk og barns interesser anbefaler ikke Plan- og bygningsetaten planforslagets alternativ 1 fremmet av nevnte arkitektfirma. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak. Bydelsutvalget i Nordre Aker støtter Plan-og bygningsetatens alternativ 2 forslag for utbygging av Grefsen Menighetssenter i Glads vei 47. Barnehagens utearealer anbefales beholdt på den mest gunstigste delen av eiendommen. Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 10

13 Sak 32/10 Forslag til regulering for Sørbråten, begrenset høring av forslag til nye reguleringsbestemmelser Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget Saksframstilling: I saken som ligger i Byutviklingskomitèen til politisk behandling, har plan- og bygningsetaten foreslått et bruksareal på 240 m2 for en boenhet, 320 m2 for to enheter og 400 m2 for tre boenheter. Etaten foreslår at eiendommer med bostatus i henhold til listen fra 1984 blir regulert til boligformål, øvrige eiendommer reguleres til fritidsbebyggelse. Det tillates ikke innlagt vann i hyttene. Plan- og bygningsetaten er bedt om å forestå høring av forslag til endringer i bestemmelsene på to punkter: Endring i bruksareal til 310 m2 for en boenhet, 390 m2 for to og 470 m2 for tre enheter. Forslag i endringer i bestemmelsene om vann. Det åpnes for at det kan legges inn vann på alle eiendommene. Bydelsutvalget i Nordre Aker avga uttalelse i sak 54/04 i møte , og har senere avgitt uttalelse i sak 42/09, i møte Forslag til endringer i bestemmelsene om tillatt bruksareal Bydelen bes om å uttale seg til et forslag om å endre bestemmelsenes 6 om tillatt bruksareal for bolig. Det foreslås at tillatt bruksareal økes til 310 m2 for eiendommer med en boenhet, 390 m2 for eiendommer med to boenheter, og 470 m2 for eiendommer med tre boenheter. I tillegg foreslås det en forenkling som innebærer at areal til parkering kan bebygges som garasje eller del av uthus, i motsetning til tidligere forslag som begrenset garasje/uthus til 40 m2. Det vises til vedlegg. Forslag til endring i bestemmelsene om vann Det bes om en uttalelse til forslaget om en endring i bestemmelsene som regulerer vann- og avløpsløsninger i byggeområdene, 5 og 9.Forslaget innebærer at det åpnes for at det kan legges inn vann på alle eiendommer, også hyttene. Det er også etter offentlig ettersyn tatt inn et tillegg om at tank for svartvann skal etableres innenfor hovedbygningens grunnmur. Hvorvidt man burde åpne for å legge inn vann, og gjennom behandling av utslippstillatelser stille krav til rensing av utslipp, er et tema som har vært gjenstand for faglig vurdering som kan gjenfinnes blant annet i saksfremstillingen til bystyret. Bydelen er gitt frist fram til 20.08, saken er innstemplet 02.08, med å avgi uttalelse. Det er søkt om utsettelse av fristen. 11

14 Bydelsutvalgets tidligere vedtak Vedtak 5404 i møte Bydelsutvalget i Nordre Aker oppfatter denne saken som vanskelig, grunnet den lange behandlingstiden i Oslo kommune. Reguleringsplanen burde vært avgjort på et langt tidligere tidspunkt for å unngå den blanding av regulert og uregulert utbygging som har foregått. Bydelsutvalget vil påpeke at råvannskvaliteten påvirker kravet til rensing. De viktigste forurensingskildene til Maridalsvannet er bebyggelse, ferdsel, jordbruk og skogbruk, samt ville dyr og fugler. Det arbeides med tiltak for å redusere forurensingsrisikoen fra alle disse kildene. Bydelsutvalget merker seg at kommunen pr. d.d. ikke har dokumentasjon på hvilke kilder som innebærer størst trussel. Når saken nå har kommet til behandling er det viktig at det fattes samme vedtak for Solemskogen som for Sørbråten, dette uansett beliggenhet/nærhet til Maridalsvannet. Begge områder ligger innenfor nedbørsfeltet til Maridalsvannet. Bydelsutvalget vil gå inn for at alternativ 3 legges til grunn for reguleringen av Sørbråten. I tillegg vil bydelsutvalget legge vekt på følgende: Situasjonen i dag anbefales lagt til grunn for reguleringsarbeidet og ikke registreringen. Alle byggeområder foreslås kombinert med spesialområde nedbørsfelt, for å understreke beliggenheten, som er bakgrunnen for det restriktive innholdet. Bydelsutvalget forutsetter at det parallelt med reguleringsvedtaket gjøres budsjettvedtak om bevilgning av midler til et prosjekt for gjennomføring av planvedtaket (oppfølging av ulovligheter m.m.), samt ekstra midler til overvåking en tid framover. Bydelsutvalget vil legge vekt på viktigheten med å opprettholde et livskraftig og levende lokalmiljø på Sørbråten. De nye reguleringsplanene må gi grunnlag for fortsatt bosetning. Det må og foreligge forutsigbarhet i det nye planverket. Bydelsutvalget støtter prinsippet om en absolutt arealgrense for bebyggelsen i området. Ekstraordinært behov for boder og tekniske rom for boliger i området tilsier en høyere arealgrense for bebyggelsen enn hva som er foreslått. Arealgrensen på 75 kvm for fritidsbebyggelsen støttes. Bydelsutvalget mener at det også må stilles krav om å etablere godkjent oppsamlings- /renseanlegg for gråvann for eiendommer regulert som fritidseiendommer. Dette innebærer at det også må tillates å legge inn vann, når behandlingsløsning for gråvann foreligger. Bydelsutvalget mener at alle oppsamlings-/renseanlegg for gråvann og svartvann samt øvrige toalettløsninger, må kontrolleres periodisk for å påse at løsningene fungerer tilfredstillende og for å forebygge lekkasjer til og forurensing av råvannet. PBE bes vurdere om også andre eksisterende hyttetomter bør regulert til boligformål deriblant hyttetomter som er inneklemte av boligtomter. Vedtak i sak 42/09 i møte Bydelsutvalget har ved flere anledninger uttalt seg i reguleringsplanarbeidet for disse områdene. Bydelen ser allikevel behov for å bemerke følgende i samband med endelig behandling: 12

15 A. Bydelsutvalget er enige i at befolkningsvekst i områdene ikke er ønskelig og heller ikke noe mål for reguleringsarbeidet. Bydelsutvalget mener at en formalisering av dagens faktiske bostatus, som vil omfatte omgjøring til bostatus for enkelte eiendommer som feilaktig er registrert som fritidsbolig, - ikke vil øke bruken av området ut over dagens nivå. Alle som har botilhørighet i områdene i dag, enten i helårsbolig eller fritidsbolig, må derfor gis rett til å bo i områdene etter dagens bostandard. B. Bydelsutvalget mener at en reguleringsplan med klare krav til avansert renseteknologi tilknyttet hver boenhet, inkludert fritidsboliger, vil gi en lavere risiko for forurensning enn dagens situasjon med til dels mangelfulle avløpsløsninger. C. Bydelsutvalget ber om at ansvaret for de private veiene avklares juridisk. Dette er særlig viktig ifm ansvarsforhold ved ulykker og for veivedlikehold. Spesielt bør ansvaret for vintervedlikeholdet tillegges kommunal veimyndighet. D. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig at veisystemet nord for Snippen stasjon i sin helhet er privat, eller om Oslo kommune bør overta ansvaret for de viktigste veiene i området. Spesielt gjelder det adkomstveien til Movann stasjon: Sørbråtenveien fra Snippen stasjon til idrettsplassen ved Rundmyra og Movassbakken frem til Movann stasjon. Administrasjonens vurdering Det opprinnelige forslaget på 240 m2 for en boenhet, ligger sannsynligvis over gjennomsnittet for boliger i Oslo. En økning av dette til 310 m2 vil gi boligarealer som ligger godt over gjennomsnittet for Oslo og også for bydel Nordre Aker. En økning på 80m2 pr. ny boenhet kan i praktiske tilfeller vise seg å være i snaueste laget. Administrasjonen foreslår at foreliggende forslag på 240 m2 beholdes, men at dette kan økes med inntil 100 m2 pr. ny boenhet. Bydelsutvalget har med tydelighet i pkt. B uttalt seg til bestemmelsene om vann. Dagens situasjon i området representerer en forurensningsfare for beboere og for Maridalsvannet som vannkilde, som det må ryddes opp i. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak 1) Foreliggende forslag på 240 m2 BRA pr for boliger med en boenhet anses som tilstrekkelig boareal for de aller fleste. Det bør foreligge en mulighet til å godkjenne boliger med større areal der det foreligger spesielle behov. For hver ny boenhet foreslås det en økning av bruksareal med 100 m2. 2) Det bør gis generell adgang til å ta inn vann i alle boliger, under forutsetning av at det foreligger godkjent utslippstillatelse for den enkelte bolig/boenhet. Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 13

16 Sak 33/10 Behov for regulering av veikryss Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /10 Bydelsutvalget Saksframstilling: Fra beboer i Kapellveien 9 har administrasjonen mottatt et brev, se vedlegg, om trafikkforholdene i krysset Kjelsåsveien-Lofthusveien-Lettvintveien, og spesielt trafikksikkerheten for barn. Krysset vurderes som uoversiktlig, med mye trafikk, og med tilløp til farlige situasjoner. Få biler overholder fartsgrensene. Også Skeid som har sitt treningsanlegg nær innpå krysset har overfor beboer støtte behovet for en styrking av trafikksikkerheten. Krysset karakteriseres som farlig for barn, og det ønskes vurdert utbedringer som kan øke trafikksikkerheten. Rundkjøring med opphøyede gangfelt foreslås fra brukerhold. Administrasjonens vurdering Brevet gir en autentisk opplevelse av trafikksikkerheten i krysset, som også er skolevei for barn i området. Krysset ligger nær innpå Nordre Åsen treningsanlegget for Skeid, der mange barn hver dag må passere gjennom for å komme til fotballanlegget. Forslaget foreslås oversendt Samferdselsetaten til vurdering Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bydelsutvalget i Nordre Aker henstiller til Samferdselsetaten om å vurdere trafikksikkerheten i krysset Kjelsåsveien-Lofthusveien-Lettvintveien, samt tiltak som kan bidra til at barn opplever krysset som en trygg del av skoleveien sin. Preben Winger Avdelingsdir. Knut Hammervoll spesialkonsulent 14

17 REFERATSAKER Periode: 01. juni august 2010 Sak nr. Arkivsak Tittel 22/10 23/10 24/10 25/10 26/10 27/ Muselunden kunstgressbane- Dispensasjonssøknad Bergrådveien-ønske om humper-fra Samferdselsetaten Trikk til Tonsenhagen Vedtatt reguleringsplan, Kapellveien 69/71, Grefsen skole Vedtatt reguleringsplan, Gullhaug Torg, Nydalen Byrådssak 1065/10 fordeling av spillemidler til idrett