Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen. Møteinnkalling 9/08

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen Møteinnkalling 9/08 Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: Nydalsveien 21, 5.etg Møtetid: mandag 20. oktober 2008 kl Sekretariat: Driftsavdelingen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Godkjenning av protokoll Informasjon Trikkesløyfe ved Rikshospitalet Folkemøte i Nydalen, TWIST-08 Eventuelt Saker til behandling Sak 45/08 Mindre endring av reguleringsplan - småhusplanen - Hasleveien, Carl Kjelsensvei og Slyngveien...1 Sak 46/08 Bruk av boliggater til parkering-bydel Nordre Aker...2 Sak 47/08 Miljøarbeidet i Nordre aker...5 Bydel Nordre Aker leder sekretær

2

3 Sak 45/08 Mindre endring av reguleringsplan - småhusplanen - Hasleveien, Carl Kjelsensvei og Slyngveien Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget Saksframstilling: For Nordre Aker gjelder saken byggesøknad for gnr. 58, bnr.47, Carl Kjedsenv. 71. Ny adresse etter rammetillatelsen, Korsvollbakken 21 A, 21B, 21Cog 21 D, 23 A og 23 B. Byggesøknaden inneholder planer for bygging av mer enn 300 m2, BYA, og er derfor oversendt Byantikvaren for vurdering. Se vedlagte sakspapirer. Fra Riksantikvaren ble det gitt dispensasjon fra l. om kulturminner under forutsetning av at det gjøres en mindre vesentlig reguleringsendring i Småhusplanen. Følgende endring i reguleringsbestemmelsene for Småhusplanen foreslås: Før søknad om tiltak kan behandles skal det være gjennomført arkeologiske undersøkelser på følgende eiendommer: Gnr. 125, bnr. 128 Hasleveien 58 Gnr. 58, bnr. 47 Carl Kjeldsens vei 71 Gnr. 27, bnr.465 Slyngveien 17 Omfanget av de areologiske utgravningene skal fastsettes i god tid før tiltaket gjennomføres. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbfaler BU å fatte følgende vedtak: Bydel Nordre Aker har ingen innsigelser til foreslåtte endringer ireguleringsbestemmelsene for småhusplanen vedrørende eiendom i Carl Kjeldsens vei 71, gnr.58, bnr. 47. Preben Winger Adelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 1

4 Sak 46/08 Bruk av boliggater til parkering-bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget Situasjonsbeskrivelse Mange boliggater i bydelen tas daglig i bruk som parkeringsområder for dagpendlere til arbeidsplasser i byen. Parkeringsbruken fortrenger beboere fra å bruke gaten delvis til samme formål, men vanskeliggjør trafikk til og fra boligene. I rushtidene opplever ellers stille boliggater en høy og konsentrert trafikkøkning som av mange oppleves som en trussel, spesielt for barn på skolevei. Flere av gatene som rammes er uten fortau, og derved tvinger parkerte biler fotgjengere og syklister ut i en ellers begrenset veibane. Om vinteren forsterkes problemene i forhold til brøyting og snørydding. Bydelsadministrasjonen mottar jevnlig klager og ønsker om parkeringsbegrensninger. Det er Politiet i Oslo som innehar skiltmyndigheten for bruken av boliggatene. Bydelens eventuelle forslag om endringer, skal aksepteres av samferdselsetaten i egenskap av øverste veimyndighet for kommunale veier i Oslo. Forholdet har vært tatt opp med Samferdselsetaten men de anser boliggatene som en del av et offentlig veinett som også skal kunne brukes til parkering ved leilighet. De hevder at boliggatene utmerket godt kan brukes av andre enn beboerne i den tiden beboerne ikke selv bruker gaten. Med riktig skilting og utstrakt bruk av fartshumper, holdes hastigheten på trafikken nede på 30 km/t, og lavere enn dette, og bør derfor kunne aksepteres i en storby som Oslo. Områder som blir berørt De områdene som tyngst blir berørt, er boliggatene som ligger i nær tilknytning til arbeidsplasser som UiO, Blindern, Rikshospitalet, Ullevål Stadion og Nydalen-Storo-området. Det følgende er en opplisting av hvilke gater dette gjelder. Men noen få unntak nær Storo og Nydalen, ligger alle disse gatene mellom Ring 2 og 3, der parkeringsnormene for tett by begrenser byggingen av parkeringsplasser. Dermed blir bruk av boliggatene til parkering en påregnelig konsekvens. Blindern -Prestegårdsveien -Blindernveien -Hasselhaugveien -Bukken Bruses vei -Eventyrveien -Veslefrikkveien -Peer Gynts vei -Vestgrensa -John Collets allè -Ullevålsalleen 2

5 Gaustad-Rikshospitalet -Sognsvannsveien -Gaustadveien Ullevål stadion -Bergslia -Møllesvingen -Bergsallèen -Nils Bay s vei -Konvallveien Nydalen-Storo -Blåsbortveien -Bakkehaugveien -Nygårds Allè -Bergrådveien -Bergådveien -Tåsenveien, øvre del -Korsvolbakken -Engveien -Kapellveien -Bjerkealleen -Bråtenalleen -Othilie Tonnings vei -Betzy Kjeldsbergs vei Parkering i et miljø- og transportperspektiv På tross av omfattende satsning på kollektive transportformer i Oslo, har fortsatt bilen en sentral plass i transportsystemet. Spesielt for pendeltrafikken ut og inn av Oslo, har bilen fortsatt en viktig funksjon for mange, en funksjon som vil kreve betydelig utbygging av baneløsninger for å kunne forandre på. Mange års manglende bevilgninger til utbygging av togtilbudet rundt Oslo, opprettholder en betydelig bilbruk inn til bl.a. store deler av Nordre Aker. Det voksende behovet for parkeringsarealer kan bare løses ved enten å bygge plasskrevende parkeringshus, eller ved å bruke byens boliggater. Dagens parkeringspraksis i boliggatene er både en samfunnsøkonomisk men også privatøkonomisk rimelig løsning. I Oslopakke 3, er en vesentlig del av framtidig finansiering av vei- og baneutbygginger, basert på forventede inntekter fra bompengene. En begrensning i bruk av boliggater til parkering vil med stor sannsynlighet komme til å kunne påvirke disse framtidige inntektene. Man kan derfor påstå at: Gratis parkering i Oslos boliggater er en viktig forutsetning for muligheten til å kunne opprettholde inntektene fra bomringene for finansiering av framtidige tiltak i Oslopakke 3. Parkeringsnormer med mer. Oslo kommune har vedtatte normer for hvor mange parkeringsplasser ulike typer virksomheter skal/kan ha. Innenfor den tette byen som gjelder for Blindern og Ullevål, kreves det bl.a i næringssammenheng for forretninger og detaljhandler 9-15 parkeringsplasser pr kvm, og tilsvarende dersom virksomheten ligger innen den åpne byen i vårt tilfelle gjeldende for Gaustad og Nydalen-Storo. 3

6 For kontorvirksomheter er tilsvarende tall; 2-7 ppl/1000 m2 for den tette byen, og 7-18 ppl/1000 m2, for den åpne byen. Småhusbebyggelse innen begge kategorier må ha minimum 2 parkeringsplasser på egen tomt pr. boligenhet. Samferdselsetaten har tidligere avslått å begrense fremmedparkering i boliggatene under henvisning til at de utredet ulike måter å gjennomføre dette på. Det er igangsatt prøveprosjekt med beboerparkering i indre by, gjeldende for bydelene Gamle Oslo, Frogner og St. Hanshaugen. Dette er en av tre varianter som er aktuelle, der beboere og andre deler på tilgjengelig parkeringsarealer mot vederlag. En skilting av boliggatene med Parkering forbudt skilt vil også ramme beboerne i boliggatene, og dette er ikke en aktuell løsning. En framtidig regulering som sikrer parkeringsmuligheter og som samtidig gir inntekter, er under utprøving. Da kan utviklingen gå i retning av en framtidig bruk der alle må betale for parkering i boliggatene, men beboerne vesentlig mindre enn andre. Da vil man også kunne unndra de gater som ikke egner seg for parkering fra ordningen. Parkering i boliggatene oppleves nok av mange som en ulempe, men det er et faktum at den bidrar til å senke hastigheten til trafikken, og dermed er det tvilsomt om parkering bidrar til redusert trafikksikkerhet. Konklusjoner Den store trafikkbelastningen på boliggatene i byen, og den utstrakte bruken av boliggatene til parkering, kan bare bli redusert ved at dagens politikk endres i retning av å vektlegge miljøhensyn framfor en billig bilbruk. I behandlingen av nytt byøkologisk program bør det kunne fremmes forslag om en mer restriktiv politikk. Dette er den riktige anledningen til å fremme politiske forslag som kan endre dagens praksis. De reduserte inntektene endringer kan gi, må kunne oppveies av de miljøgevinster som endringene bidrar til. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Saken tas til etterretning Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 4

7 Sak 47/08 Miljøarbeidet i Nordre aker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget Saksframstilling: Bydelens fokus i miljøarbeidet har siden etableringen av ny bydel i 2004, vært begrenset til oppfølging av Byrådets program for miljøsertifisering. Se BU-sak 142/04. De opprinnelige planene for miljøsertifiseringsprogrammet var at det skulle være fullført i løpet av I praksis viste det seg umulig å få til dette, verken for Nordre Aker eller for andre bydeler. Flere av etatene i kommunen har imidlertid kommet i mål med sine sertifiseringer, ISO eller Miljøfyrtårn, men det er pr. dags dato fortsatt mange virksomheter i kommunen som er langt unna ferdig sertifisering. På bydelsnivå er det fortsatt bydeler som knapt har kommet i gang med arbeidet, andre som Nordre Aker, har gjennomført noen sertifiseringer, og til slutt er det tre bydeler, Sagene, St.Hanshaugen og Søndre Nordstrand som har kommet langt i sitt sertifiseringsarbeid. Vedlagt følger de planene og oppsummeringer som har vært gjort underveis i arbeidet i Nordre Aker. Statusoversikten viser at vi har 8 sertifiserte virksomheter etter c.a. 4 års drift, et gjennomsnitt på to i året. Der har vært lagt planer underveis for å komme i mål med dette arbeidet, men ingen av planene har latt seg realisere i praksis. Årsaken til den lave framdriften må tilskrives manglende prioritering og manglende fokus. Virksomhetslederne har kunne velge om de ville gjennomføre sertifiseringer, og da blir det tilfeldig om noen velger å gå i gang med sertifiseringsarbeidet. Normalt vil en sertifiseringprosess kreve arbeid over 2,5-3 måneder. De som har valgt å bli sertifisert, har imidlertid gjort det med stor entusiasme og gjort et grundig og godt arbeid. Foreløpig er de i mindretall i bydelen, og vår siste plan om å bli ferdig innen 2009, ser heller ikke ut til å holde. Målet med miljøsertifiseringen er bl.a at bedrifte skal redusere sine utslipp til luft, jord og vann, bruke mindre energi og ta hånd om sitt avfalle på en miljøriktig og effektiv måte. Det er et faktum at miljøsertifiserte bedrifter er billigere i drift og mer effektive enn ikke-sertifiserte. I en tid med knappe resurser burde dette ha vært en motivasjon til større innsats. Bydelens miljøkonsulent deltar i miljønettverk for Oslo, der bydeler og virksomheter bytter tjenester ved sertifisering. Dette sparer Oslo Kommune for betydelige beløp. La21-oppgaver Ut over miljøsertifiseringsarbeidet har det ikke vært igangsatt noe annet utadrettet miljøarbeid rettet mot bydelens borgere og frivillige lag og foreninger. Her er det fortsatt ingen signaler om at bydelene skal ha oppgaver i det framtidige miljøarbeidet i kommunen. Dette ble tatt opp i Bydelsutvalgets høringsuttalelse til revisjon av Byøkologisk Program. Hvorvidt dette er blitt tatt hensyn til i det nye programmet, er ikke avklart, men vil vise seg i sluttbehandlingen av programmet. Det kan være en sammenheng mellom de til dels dårlige resultatene fra bydelens side og den beskjedne rollen bydelen er tiltenkt i det framtidige miljøarbeidet. 5

8 Bydelen har imidlertid et godt samarbeid med enkelte aktive vel-foreninger, og med Naturvernforbundet og Grønn Hverdag enkeltsaker. Med dette handler om leilighetsvise saker som på ingen måte alene kan gi bydelen et preg av miljøaktiv innsats. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU følgende vedtak: Saken tas til etterretning Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 6