Oslo kommune. Møteinnkalling 1/11. Møte: Bydelsutvalget Møtested: 1 etg., BU- sal Møtetid: torsdag 03. februar 2011 kl Sekretariat: Marit Neby

Transkript

1 Oslo kommune Møteinnkalling 1/11 Møte: Bydelsutvalget Møtested: 1 etg., BU- sal Møtetid: torsdag 03. februar 2011 kl Sekretariat: Marit Neby SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Referatsaker til orientering Protokoll fra møte i arbeidsutvalget Protokoll fra møte i MPS Protokoll fra møte i Ungdomsrådet Saker til behandling Sak 1/11 Protokoll fra bydelsutvalgets møte Sak 2/11 Statistikk fra søknadskontoret...2 Sak 3/11 Økonomisk status...3 Sak 4/11 Status barnehageplasser...4 Sak 5/11 Årsstatistikk...5 Sak 6/11 Årsmelding...6 Sak 7/11 Klagesaker...7 Sak 8/11 Oppnevning av driftsstyrer i kommunalt drevne sykehjem...8 Sak 9/11 Årsmelding for MPS-komitèen...9 Sak 10/11 Disen og Grefsen skoler- endring av skolens veiledende inntaksområde. Høringsdokument Sak 11/11 Forslag til ny forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune - høring...14 Sak 12/11 Til forhåndsuttalelse : Alternativ broløsning for gang- og sykkelvei over gjøvikbanen, nydalen kvarter, gnr 77 bnr 57 i Oslo kommune...16 Sak 13/11 Forslag på navn på vei ved Movann...19

2 Bydel Nordre Aker Bent Gether- Rønning leder Marit Neby sekretær ii

3 Sak 1/11 Protokoll fra bydelsutvalgets møte Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Neby Bydelsutvalget /11 PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE Bydelsutvalget godkjenner protokoll fra møte i bydelsutvalget

4 Sak 2/11 Statistikk fra søknadskontoret Arkivsak: Arkivkode: 240 Saksbehandler: Marit Neby Bydelsutvalget /11 STATISTIKK FRA SØKNADSKONTORET Statistikk pr. januar 2011 omdeles i møtet. Bydelsutvalget tar statistikk fra søknadskontoret til orientering 2

5 Sak 3/11 Økonomisk status Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Neby Bydelsutvalget /11 ØKONOMISK STATUS Økonomisk status ettersendes eller omdeles i møtet. Bydelsutvalget tar økonomisk status til orientering. 3

6 Sak 4/11 Status barnehageplasser Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Marit Neby Bydelsutvalget /11 STATUS BARNEHAGEPLASSER Status barnehageplasser ettersendes eller omdeles i møtet Bydelsutvalget tar status barnehageplasser til orientering. 4

7 Sak 5/11 Årsstatistikk Arkivsak: Arkivkode: TEST Saksbehandler: Marit Neby Bydelsutvalget /11 ÅRSSTATISTIKK Årsstatistikk omdeles i møtet Bydelsutvalget tar årsstatistikk til orientering. 5

8 Sak 6/11 Årsmelding Arkivsak: Arkivkode: TEST Saksbehandler: Marit Neby Bydelsutvalget /11 ÅRSMELDING Årsmeldingen omdeles i møtet Bydelsutvalget tar årsmeldingen til orientering. 6

9 Sak 7/11 Klagesaker Arkivsak: Arkivkode: TEST Saksbehandler: Marit Neby Bydelsutvalget /11 KLAGESAKER Oversikt klagesaker ettersendes eller omdeles i møtet Bydelsutvalget tar klagesaker til orientering. 7

10 Sak 8/11 Oppnevning av driftsstyrer i kommunalt drevne sykehjem Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Mykland Bydelsutvalget /11 OPPNEVNING AV DRIFTSSTYRER I KOMMUNALT DREVNE SYKEHJEM Det vises til vedlagte brev fra Sykehjemsetaten av , samt byrådsvedtak av vedrørende oppnevning av driftsstyrer i kommunalt drevne sykehjem. I henhold til 1-5 -oppnevning av styremedlemmer og varamedlemmer- skal bydelsutvalgene innstille eksterne medlemmer til driftsstyrene. Eksterne medlemmer kan ikke samtidig være ansatte eller pårørende i sykehjemmet. Medlemmer i bystyret, bydelsutvalg eller tilsynsutvalg kan ikke velges til driftsstyrene. Sykehjemsetaten ber bydelsutvalgene komme med forslag til eksterne representanter med vara. Forslagene oversendes Sykehjemsetaten, med frist Forslag til eksterne representanter med vara for Lillohjemmet og Tåsenhjemmet (to for hvert sykehjem+ vararepresentanter) legges fram til BU-møtet Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 8

11 Sak 9/11 Årsmelding for MPS-komitèen Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 Bydelsutvalget /11 ÅRSMELDING FOR MPS-KOMITÈEN Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg MPS har i 2010 hatt 8 møter, behandlet 50 møtesaker og 45 referatsaker. Tabellen nedenfor viser en oversikt over tidligere års fordeling av saker på de ulike sakstypene Sakstyper Planarbeid Regulering Planinnspill Trafikk-samferdsel Miljø, LA Idrett, friluft Prosjekter og annet Sum Administrasjonen har på delegert fullmakt avgitt uttalelser i 10 planinnspill-saker. Størst endring i forhold til 2009 har skjedd innenfor reguleringer og planinnspill der det totale antallet møtesaker og administrative saker har sunket fra 48 saker til 32, en reduksjon på 1/3-del. Plan- og reguleringer Utviklingen fra 2009 vedrørende reguleringssaker har fortsatt også i Saksmengden er dominert av detaljreguleringer på mindre eiendommer, med noen få større plansaker som unntak. Plansaker på bynivå har også glimret med sitt fravær i Av større enkeltsaker som bydelen har vært involvert i er veialternativene i reguleringssaken for Gaustadbekkdalen Nord, reguleringsplan for idrettsparken på Korsvoll, og reguleringsforslag for Grefsen U, tidligere Grefsen Videregående. Trafikk og samferdsel Saksmengden viser et økt fokus på bydelens trafikkmiljøer, og mange av sakene kommer til som en følge av innspill fra beboere i bydelen. Saksmengden er preget av lokale enkeltsaker, 9

12 knyttet til ønsker om økt trafikksikring, men hele trafikkmiljøet rundt Grefsen skole og spesielt stengningsforslaget for Kapellveien,har fått stor oppmerksomhet som en del av planene for utbygging. Miljøarbeid Kun en sak med referanse til miljøet, har vært behandlet i Ingen nye virksomheter har blitt miljøsertifisert i løpet av året. Fortsatt er status 12 gjennomførte sertifiseringer og 30 virksomheter som mangler sertifisering. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Årsmelding for MPS-komitèen tas til etterretning. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervoll spesialkonsulent 10

13 Sak 10/11 Disen og Grefsen skoler- endring av skolens veiledende inntaksområde. Høringsdokument. Arkivsak: Arkivkode: 420 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 Bydelsutvalget /11 DISEN OG GREFSEN SKOLER- ENDRING AV SKOLENS VEILEDENDE INNTAKSOMRÅDE. HØRINGSDOKUMENT. Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Elevtallsprognosene/førskoletallene for pr viser at kapasiteten ved Disen skole ikke er stor nok til å kunne ta inn de som nå bor innenfor dagens inntaksområde. Det er derfor nødvendig å foreta en justering for å avlaste skolen. Elevtallsveksten i området Disen-Grefsen- Kjelsås er vedtatt skal dekkes ved utbygging av Grefsen skole. Om rammebetingelser, lover og regelverk Oslo kommune har ikke faste skolekretser, men veiledende inntaksområder for alle ordinære grunnskoler. Dette innebærer følgende: Foresatte vil så langt råd er, få plass for sitt barn ved den nærmeste skolen eller ved den skolende etter det veiledende inntaksområdet tilhører. Retten til nærmeste skole etter opplæringslovens 8-1 er likevel ikke en absolutt rett til èn bestemt skole. Èn begrensning er kapasitet. Foresatte kan, iht. opplæringsloven 8-1 og gjeldende skolebytteregler, søke sine barn til en annen skole. Utdanningsetaten kan endre de veiledende inntaksområdet De viktigste kriteriene for elevfordeling til skolene vil være følgende: Kapasiteten på skolen Avstand mellom skole og elevens bosted Foresatte/elevens ønsker Søskentilhørighet Trafikkforhold Alternativer for endring Vedlagt saken følger førskoletall fordelt på adresser for Disen og Grefsen skole i dag. Disens kapasitet ved opptak av nytt årskull er 84 pr. trinn. Innenfor dagens inntaksområde for Disen 11

14 skole er der i gjennomsnitt 108 barn pr. årskull, varierende fra 95 barn i 2008-årskullet til 120 barn i 2005-årskullet. Dette årskullet er de som skal begynne på skolen i I Grefsen skoles inntaksområde varierer årskullene mellom 75 barn i 2005-årskullet til 101 barn i 2008-årskullet, gjennomsnittet for 5 årskull er 88 barn. Alternativ 1: Flytte trekanten som dannes av Kjelsåsveien, Grefsenveien og Sttoroveien fra Disen skole til Grefsen skole, samt et område øst for Grefsenveien fra Glads vei og opp til inntaksområdet for Kjelsås skole Alternativ 2: Regulere et stort nok område mellom Grefsenveien og Grefsenkollveien fra grensen til Kjelsås skole og nedover mot Disen skole Momenter omkring valg av alternativ: Stor trafikk nederst i Grefsenveien mot Storo, og ingen lysregulerte overganger. Barna fra trekanten vil da måtte krysse en sterkt trafikkert vei, og dette anses som uheldig. Utdanningsetaten vil ikke anbefale denne endringen. Avstanden fra Grefsenkollveien til Grefsen skole er 1,8 km. Dette er en akseptabel skoleveilengde. Kryssing av Grefsenveien ved Gladsvei er lysregulert og gir derfor tilstrekkelig trafikksikkerhet. Utdanningsetatens forslag til endringer Følgende adresser flyttes fra Disen skoles inntaksområde til Grefsen skoles inntaksområde: Brannvaktveien 1-999, Glads vei 1-23,2-20 Grefsenkollveien Grefsenveien Jupiterveien Kikkutveien , Kjelsåsveien 61-87, Nordhagaveien 1-19, 2-10 Nordlysveien 1-43, 2-40 Ogmunds vei , Sandtakveien , Thorleifs allè , Endringene trer i kraft fra og med skolestart 2011 og gjelder for de som er skrevet inn ved Disen skole høsten De som bor i de nevnte adressene og som blir berørt av endringene må søke om skolebytte til Disen skole dersom de ønsker å begynne på Disen skole. Søknaden behandles som en skolebytte- søknad. Eldre elever på de øvrige årstrinnene og som bor innenfor de berørte adressene, blir ikke berørt av overføringen til Grefsen skoles inntaksområde. Barn som flytter til området, plasseres etter dagens inntaksregler med mindre foresatte ønsker og/eller skolens kapasitet tilsier noe annet. Ungdomstrinnstilhørigheten: Elever fra Disen og Grefsen skole går i dag på Engebråten Ungdomsskole. Etaten vil komme tilbake med ny sak vedr. overgangsordning til u-trinnet når den nye ungdomsskolen ved nåværende Grefsen VG. skole står ferdig etter planen i

15 Bydelen er gitt frist fram til med å avgi eventuell uttalelse. Administrasjonens vurdering Noen av årsakene til nødvendigheten av å måtte justere inntaksområdene til de to skolene, er at Disen skole ligger i et relativt barnerikt område, samt at skolen ligger i nordre del av inntaksområdet sitt og har begrenset kapasitet i forhold til sitt omland. Administrasjonen støtter Utdanningsetatens valg av alternativ 2 for overføring av elever. Barn fra alternativ 1-området som i forhold til Disen har en lang skolevei, ville fått en betydelig utvidelse av lengden, i tillegg til å måtte krysse Grefsenveien uten tilgang til lysregulert kryssning. Når det gjelder grensen for det området som skal overføres, så har man overført alle med gateadresse til Kjelsåsveien og Glads vei, men latt de med gateadresse Dr. Smiths vei og Nandrups vei bli i eksisterende inntaksområde. Administrasjonen kan ikke se at der foreligger særlig bedre alternativer. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bydelsutvalget i Nordre Aker slutter seg til Utdanningsetatens forslag, alternativ 2, til endret inntaksområde for Grefsen og Disen skole. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervoll spesialkonsulent 13

16 Sak 11/11 Forslag til ny forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune - høring Arkivsak: Arkivkode: 570 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 Bydelsutvalget /11 FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL I OSLO KOMMUNE - HØRING Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Renovasjonsetaten har utarbeidet forslag til ny avfallsforskrift gjeldende for Oslo Kommune. Forslaget sendes alle bydelene i Oslo på høring, med frist fram til med å avgi kommentarer og innspill. Endringer i hjemmelslovgivningen og faktiske endringer i kommunens renovasjonsordning har resultert i et behov for å fornye gjeldende forskrift av Endringer i forurensningslovens avfallsdefinisjon er tatt inn i forslaget, sammen med kommunens utvidete fokus på kildesortering og materialgjennvinning. Moderniseringen av avfallsinnhentingen er også innpasset i forskriftene ved at kommunen nå gis hjemmel for å pålegge alternative avfallsløsninger som sug eller dypoppsamler. Forskriftene skal avspeile en balansering av rettigheter og plikter for begge parter, kommune og abonnement i avfallssystemet. Forskriftens kap. 2, 2-1 Generelt inneholder generelle bestemmelser om kommunens plikt til å sørge for en kommunal avfallsordning som legger til rette for kildesortering, ombruk, materialgjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. Dette skal bidra til fokus på kommunens kontinuerlige arbeid for økt grad av gjenvinning og kildesortering. I forslagets 2-2 Bringeordning unntas husholdningsavfall som på grunn av type,, størrelse eller tyngde ikke skal omfattes av kommunens henteordning. Her tilbys abonnenten mulighet til å bringe avfallet til mottaks-behandlingsanlegg i kildesortert tilstand. Kommunale leveringsbetingelser for de enkelte mottaks-/behandlingsanlegg definerer hvilke avfallstyper som til enhver tid kan leveres i mottakene. Kommunens informasjonsplikt er beskrevet i forslagets 2-4. Bestemmelsen pålegger kommunen å informere om kommunens renovasjonsordning. Noen plikt for abonnenten om til enhver tid holde seg informert om kommunens renovasjonsrutiner, er ikke tatt med, og burde kanskje være på sin plass i en fase der avfallshåndteringen blir mer kompleks og der suksess også vil være avhengig av at abonnenten ivaretar sitt ansvar på en tilfredsstillende måte. Forslagets 2-5 beskrives kommunens plikt til å godkjenne antallet oppsamlingsenheter, volum, tømmehyppighet, bruk av komprimeringsutstyr og standplass. Andre myndigheter som helse- og brann-,kan stille egne vilkår for godkjenning. REN vil som virksomhetsansvarlig 14

17 utarbeide rutiner for samarbeid med de nevnte etatene slik at godkjenningsordningen blir praktisk håndterbar for etatene i kommunen, og så oversiktlig som mulig for abonnenten. Det vises videre til vedleggets Om avfallsgebyrer, kap. 3 Bestemmelsene om avfallsgebyrene er vesentlig utvidet i forhold til tidligere. I forslagets 3-3 differensieres avfallsgebyrene på en måte som skal bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Differensiering kan skje ved kostnadsforskjeller mellom abonnenter der sortering i ulke oppsamlingsenheter med ulikt enhetsgebyr, oppsamlingsenhetens volum, tømmefrekvens, deling av standplass og/eller oppsamlingsenhet med andre abonnenter. For å stimulere til økt kildesortering og gjenvinning, kan det påløpe tilleggsgebyrer for oppsamlingsenheter som ikke inneholder kildesortert husholdningsavfall. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bu gir sin tilslutning til ny forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo Kommune. Preben Winger Avdelingsdirektør Knut Hammervoll spesialkonsulent 15

18 Sak 12/11 Til forhåndsuttalelse : Alternativ broløsning for gang- og sykkelvei over gjøvikbanen, nydalen kvarter, gnr 77 bnr 57 i Oslo kommune Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 Bydelsutvalget /11 TIL FORHÅNDSUTTALELSE : ALTERNATIV BROLØSNING FOR GANG- OG SYKKELVEI OVER GJØVIKBANEN, NYDALEN KVARTER, GNR 77 BNR 57 I OSLO KOMMUNE Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Advokatfirmaet Torkildsen, Tennøe&Co har på oppdrag fra Nydalen Bolig AS fremmet et alternativ til tidligere undergangsløsning. Forslaget består i bygging av en bro over jernbanesporet. Denne løsningen hevdes å eliminere de aller fleste av de innvendinger som er kommet fram som en følge av detaljprosjekteringen av undergangsløsningen. Bydelen er gitt frist fram til MPS-møtet med å avgi planinnspill til forslaget. Bakgrunnen for alternativ løsning Rekkefølgebestemmelsene kom inn i saken som en følge av sikkerhetskrav fra Jernbaneverket for å hindre ulovlig kryssing av jernbanesporet. Slik kryssing hadde pågått en tid via hull i gjerdet langs jernbanesporet. Undergangen skulle fjerne denne kryssingen, og sørge for en direkte tilknytning til gang- og sykkelveinettet langs Ring 3, kollektivforbindelser, og til Grefsenområdet. Den opprinnelige regulerte og godkjente løsningen for undergangen er konstatert å være ikke gjennomførbar. Nærheten til eksisterende høyspentkabler i bakken er hovedårsaken til dette. Utbygger hevder at også den revidert løsningen ikke lar seg gjennomføre ut fra samme hensyn. I den reviderte løsningen er en trappeløsning fjernet, for å øke avstanden til høyspentkablene, men fortsatt vil undergangen komme til å ligge innenfor den 3 m sikkerhetsavstanden som gjelder. Hafslund Nett krever at utbygger skal være villig til å påta seg alle påregnelige skader av et eventuelt strømbrudd som en følge av utbyggingen. Kostnadene kan beløpe seg til kr. 1 mill. pr time.(kostnader for ikke levert energi-kile) Å få en entreprenør til å påta seg ansvar for arbeidene, har vist seg svært vanskelig. Bl.a vil en entreprenør ikke kunne forsikre seg mot skader som kunne oppstå i anleggsfasen. Også eventuelle senskader som kan tilbakeføres til utbyggingen, må utbygger også påregne å måtte svare for. Kommentarer fra politi, fra Universell utforming AS og Norges Handikapforbund, se vedlegg, påviser flere svakheter ved undergangsløsningen, bl. a. manglende tilfredsstillelse av kravene 16

19 til stigningsforhold i forhold til universell utforming, samt at den kan komme til å oppleves utrygg og ha sikkerhetsmessige svakheter. Det konkluderes fra advokatfirmaet at revidert undergangsløsning neppe er gjennomførbar, og heller ikke ønskelig ut fra de nevnte forholdene. På denne bakgrunn fremmes det et forslag til alternativ i form av bygging av en bro som skal tilfredsstille alle krav til universell utforming, og som også vil unngå de fleste av de svakheter som undergangsalternativet er beheftet med. Det redegjøres grundig for hvorfor undergangsløsningen ikke er faktisk realiserbar, og det antydes at utbygger kan komme til å påstå at rekkefølgekravet derfor må kjennes ugyldig. En eventuell endelig avgjørelse av en slik påstand, vil skje i Miljøverndepartementet. Utbygger, Nydalen Bolig, ønsker likevel å finne en løsning i forhold tilplanens opprinnelige intensjon, og til beste for alle parter. Om bro-alternativet Broalternativet hevdes å løse rekkefølgekravet på en fullgod måte, uten de svakheter undergangsalternativet har, og uten de svakheter som politi o.a. har påvist for undergangen. Gjennomføringen vil ikke kreve stans i togtrafikken, og byggetiden vil være langt kortere enn for undergang. Rambøll har sammenliknet lengde og stigning på begge alternativene, og der kommer de noenlunde likt ut, men broalternativet tilfredsstiller kravene til universell utforming fullt ut., samt oppleves som tryggere for bruk på kveldstid. Hvordan de driftsmessige sidene ved alternativen er tenkt løst, spesielt snørydding gjennom vinteren, er ikke utredet. Så lenge annet ikke er påvist, må alternativene vurderes som likeverdige på dette. Utbygger er også åpen for en dialog om oppsetting av nytt sikkerhetsgjerde for å hindre ulovlig kryssing av jernbanesporet. Prosessen videre Utbygger mener at broalternativet kan behandles som en dispensasjon fra gjeldende planbestemmelse, og følgelig avgjøres i Plan- og bygningsetaten. Dette vil snarlig bli avklart i etaten. Da vil bydelens anbefaling kunne bli tillagt vekt, bl.a da den vil være den eneste vurderingen som er gjort av et politisk organ. Alternativet kan bli at sakene sendes ut på en begrenset høring, etter reglene for mindre endring av planen. Heller ikke dette trenger å få særlig forsinkende effekt. Administrasjonens vurdering Det kan neppe utelukkes at utbygger kan få medhold i et krav om at rekkefølgekravet i form av en undergang skal kjennes ugyldig. Da vil i så fall det alternativet for kryssing av jernbanesporet som er mulig å gjennomføre, broløsningen, bli det saken ender med. Det er derfor liten fare for at man skal ende opp med ingen løsning for passering av jernbanen i dette området. Argumentasjonen fra utbyggers side vedrørende undergangen og nærheten til strømkablene, synes overbevisende, men det bør kreves en skriftlig redegjørelse fra Hafslund Netts side vedrørende de krav som stilles i forhold til eventuell skade på strømkabler før utbyggers forståelse aksepteres. Henvisning til enkeltmøter, uten bekreftede møtereferater, tilfredsstiller ikke kravene som bør stilles til dokumentasjon av helt avgjørende informasjon i saken. Kommentarene fra Handikapforbundet kan tyde på at kravene om at undergangen skal ha universell utforming ikke behøver å gjelde fullt ut siden det fins to alternative trassèer mellom Nydalen og Grefsen. Dersom det viser seg at hensynene til strømkablene gjør det svært risikabelt og vanskelig å gjennomføre en utbygging av undergang, har man ingen andre alternativer enn bro-løsningen. Da bør den kunne anbefales realisert så raskt det er mulig. 17

20 MPS vedtar følgende planinnspill på delegert fullmakt: 1. Utbygger bes om å dokumentere at de krav som Hafslund Nett stiller bl.a. vedrørende KILE-kostnader, er reelle, og også dokumentere at det ikke vil være mulig for en entreprenør å kunne forsikre seg mot eventuelle skader på kablene under anleggsperioden. 2. Dersom bygging av en undergang ikke er mulig å gjennomføre, aksepteres det en broløsning, som skissert. 3. Dersom broløsningen blir valgt anbefales det regulert som en dispensasjon fra gjeldende plan. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervoll spesialkonsulent 18

21 Sak 13/11 Forslag på navn på vei ved Movann Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Miljø, plan og samferdselskomiteen /09 Bydelsutvalget Bydelsutvalget /11 FORSLAG PÅ NAVN PÅ VEI VED MOVANN Miljø, plan og samferdselskomiteen har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Behandling: MPS omforente seg på bydelsdirektørens forslag Forslag: Vei fra Movann stasjon forbi Lørenskogen Gård og fram til krysset med Hakadalsveien / Greveveien gis navnet: Olaf Lørenskogens vei Votering: Enstemmig Vedtak: Vei fra Movann stasjon forbi Lørenskogen Gård og fram til krysset med Hakadalsveien / Greveveien gis navnet: Olaf Lørenskogens vei Saksframlegg Nåværende eier og 5.generasjons besitter av Lørenskogen Gård på ved Movann, Gnr. 67 bnr. 28,Trond Lørenskogen, foreslår at navnløs vei mellom Movann stasjon og fram til kryss med Hakadalsveien/Greveveien gis navn etter hans bestefar Olaf Lørenskogen som i 1985 ervervet eiendommen av Løvenskjold. Fram til 1985 hadde eiendommen adresse : Lørenskogen gård. Etter overdragelsen fikk den tildelt adresse Hakadalsveien 812. Hakadalsveien/Greveveien ligger imidlertid flere km, fra gården. GAB koordinatene til Hakadalsveien 812 ligger nær Movann stasjon, 1,5 km fra Lørenskogen Gård. Administrasjonen har ikke kunne finne at veien pr. i dag har et navn som er kjent og som er kommet til uttrykk i noen sammenheng. 19

22 Begrunnelse for navnforslaget Lørenskogen Gård har ingen direkte tilknytning til Hakadalsveien/Greveveien og absolutt ikke til stedet der GAB-koordinatene plasserer gården. Veien som navneforslaget omhandler, har i dag ikke eget navn, den passerer Lørenskogen Gård som også er eneste bosetning langs veien. Navneforslaget; Olaf Lørenskogens vei hedrer nåværende eieres bestefar som den som brakte gården inn i familiens eie. At navn på vei og gård knyttes sammen, slik det foreslås i dette tilfelle, representerer en bred tradisjon i navnsettingen av veier rundt om. Navneforslaget rydder også opp i en faktisk feil vedrørende eiendommens tildelte adresse og manglende samsvar med GAB koordinatene for samme adresse. Som en følge av navneforslaget vil eiendommen få en adresse knyttet til den veien den ligger ved og til overensstemmende GAB-koordinater, slik kommunenn er forpliktet til etter forskriftene i delingsloven. Uavhengig av veinavnet måtte det ha blitt ryddet opp i de feilaktige gabkoordinatene eiendommen i dag har. MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Vei fra Movann stasjon forbi Lørenskogen Gård og fram til kryss med Hakadalsveien/Greveveien gis navnet : Olaf Lørenskogens vei Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 20