HARAM KOMMUNE Sakspapir

Transkript

1 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /2 Elin A. Moen Avgjerd av: Formannskapet Referatsaker Arkiv: 033 Arkivsaknr 2/43 Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2/677 M ER P Framlegg frå Rådmannen: Referert sak vert teke til vitande. Vedlegg: ER

2 PROTOKOLL Eldrerådet Møtedato: Møtetid: Kl. 0:00 :30 Møtestad: Kommunehuset, Brattvåg Saksnr.: 00/2-005/2 Medlemmer: Kjell Frøysa Einar Bakke Svein Røsok Åshild Otterlei Liv Akselsen Svein Nilsen Forfall: Petter M. Flem Det møtte ikkje varamedlem for Petter M. Flem Tal møtt: 6 av 7 medlemmer Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sp.mål/interpell.: Diverse: Kjell Frøysa Utvalssekretær Elin A. Moen Notat av frå rådmannen vedk. oppfølging av budsjettvedtak 202 og tilnærming til program for kostnadsreduksjon og omstilling i økonomiplanen Fung. ordførar Svein Harsjøen var til stades under møtet og orienterte om oppfølging av kommunestyret sitt budsjettvedtak. Innkallinga har vore kunngjort i avisa, og representantane har fått skriftleg innkalling til møtet pr. post. Det kom ikkje fram merknader til innkallinga. Det vart samrøystes vedteke å føre opp sak 5/2 på saklista som tilleggssak.

3 Sakliste Sak nr. Saktittel 00/2 Godkjenning av møtebok /2 Møteplan for eldrerådet. halvår /2 NAV Haram - brukarutval. Spørsmål om oppnemning av medlem 004/2 Handlingsplan for eldrerådet /2 Samhandlingsreforma og utskrivingsklare pasientar

4 00/2: Godkjenning av møtebok Framlegg frå Rådmannen: Møtebok frå møtet vert godkjent. Behandling i Eldrerådet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. ER-00/2 Vedtak: Møtebok frå møtet vert godkjent. 002/2: Møteplan for eldrerådet. halvår 202 Framlegg frå Rådmannen: Eldrerådet godkjenner slik møteplan for. halvår 202: Behandling i Eldrerådet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. ER-002/2 Vedtak: Eldrerådet godkjenner slik møteplan for. halvår 202: /2: NAV Haram - brukarutval. Spørsmål om oppnemning av medlem Framlegg frå Rådmannen: Ikkje framlegg. Behandling i Eldrerådet den : Leiar Kjell Frøysa kom med framlegg om val av Svein Nilsen som medlem og Einar Bakke som varamedlem til Nav Haram brukarutval. Ved røysting vart framlegget samrøystes vedteke. ER-003/2 Vedtak: Eldrerådet i Haram vel Svein Nilsen som medlem og Einar Bakke som varamedlem til Nav Haram brukarutval.

5 004/2: Handlingsplan for eldrerådet Framlegg frå Rådmannen: Ikkje framlegg. Behandling i Eldrerådet den : Leiar Kjell Frøysa la fram slik førebels skisse til handlingsplan for 202: Nokre lover og føresegner: Lov om helse- og omsorgstenester Kvalitetsforskrifta Verdighetsgaranti Helsetilsyn (sentralt og fylkesvis) Lov om spesialisthelseteneste Samhandlingsreforma Lov om folkehelse- Rundskriv I-6/20 (sjå lovdata) ) Samhandlingsreforma/folkehelselova a) førebyggande helsearbeid med ein strukturert plan for Haram, sterk samarbeidspartnar: folkehelsekoordinator b) utskrivingsklare pasientar c) einerom for langtidspasientar (lovpålagt) d) kjøp av spesialisthelsetenester e) legedekning f) kompetanseheving g) sjukeheimsplass etter medisinsk tilråding h) habilitering, rehabilitering 2) Lavterskeltilbod desentraliserte a) fysisk aktivitet b) sosial/kulturell aktivitet c) samarbeid med folkehelsekoordinator og aktuelle organisasjonar 3) Samarbeid med frivilligsentralen a) t.d datakurs grunnkurs og vidaregåande kurs (spesielle emne) 4) Omsorgsarenaen på Vatneeidet. Vidareføring av arbeidet med tanke på ferdigstilling 204 5) I budsjettsamanheng og elles stå vakt om lovpålagde oppgåver og tenester, jf. m.a lov om helse- og omsorgstenester og kvalitetsforskrifta 6) Budsjett og økonomiplan 7) Samarbeid med Foreining for pårørande 8) Den kulturelle spaserstokk ut frå tidlegare vedtekne prinsipp, sjå H.E 08/0. 9) Ad-hoc saker Ved røysting vart framlegget til skisse til handlingsplan teke til vitande. Saka vil bli tatt opp igjen på neste møte i eldrerådet. ER-004/2 Vedtak: Følgjande skisse framlagt i møtet vert tatt til vitande. Saka vil kome opp igjen på neste møte i eldrerådet.

6 Nokre lover og føresegner: Lov om helse- og omsorgstenester Kvalitetsforskrifta Verdighetsgaranti Helsetilsyn (sentralt og fylkesvis) Lov om spesialisthelseteneste Samhandlingsreforma Lov om folkehelse- Rundskriv I-6/20 (sjå lovdata) ) Samhandlingsreforma/folkehelselova a) førebyggande helsearbeid med ein strukturert plan for Haram, sterk samarbeidspartnar: folkehelsekoordinator b) utskrivingsklare pasientar c) einerom for langtidspasientar (lovpålagt) d) kjøp av spesialisthelsetenester e) legedekning f) kompetanseheving g) sjukeheimsplass etter medisinsk tilråding h) habilitering, rehabilitering 2) Lavterskeltilbod desentraliserte a) fysisk aktivitet b) sosial/kulturell aktivitet c) samarbeid med folkehelsekoordinator og aktuelle organisasjonar 3) Samarbeid med frivilligsentralen a) t.d datakurs grunnkurs og vidaregåande kurs (spesielle emne) 4) Omsorgsarenaen på Vatneeidet. Vidareføring av arbeidet med tanke på ferdigstilling 204 5) I budsjettsamanheng og elles stå vakt om lovpålagde oppgåver og tenester, jf. m.a lov om helse- og omsorgstenester og kvalitetsforskrifta 6) Budsjett og økonomiplan 7) Samarbeid med Foreining for pårørande 8) Den kulturelle spaserstokk ut frå tidlegare vedtekne prinsipp, sjå H.E 08/0. 9) Ad-hoc saker 005/2: Samhandlingsreforma og utskrivingsklare pasientar Framlegg frå Rådmannen: Ikkje framlegg. Behandling i Eldrerådet den : Leiar Kjell Frøysa sette fram slikt framlegg: Haram eldreråd syner til Samhandlingsreforma, til ÅRU-samarbeidet sine notat og dokument i saka, til fungerande ordførar Svein Harsjøen si utgreiing og har merka seg omgrepet utskrivingsklare pasientar. Haram eldreråd går ut frå som ei

7 sjølvfølgje at Haram kommune har utarbeidt ein strukturert plan for mottak av alle utskrivingsklare pasientar i samsvar med gjeldande lover og føresegner. Ved røysting vart framlegget frå Kjell Frøysa samrøystes vedteke. ER-005/2 Vedtak: Haram eldreråd syner til Samhandlingsreforma, til ÅRU-samarbeidet sine notat og dokument i saka, til fungerande ordførar Svein Harsjøen si utgreiing og har merka seg omgrepet utskrivingsklare pasientar. Haram eldreråd går ut frå som ei sjølvfølgje at Haram kommune har utarbeidt ein strukturert plan for mottak av alle utskrivingsklare pasientar i samsvar med gjeldande lover og føresegner.

8

9 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /2 Elin A. Moen Avgjerd av: Formannskapet Arkiv: 033 Arkivsaknr 2/44 Godkjenning av møtebok Framlegg frå Rådmannen: Møtebok frå møtet vert godkjent.

10 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /2 Per Langnes Avgjerd av: Formannskapet Arkiv: D Arkivsaknr 2/6 Lepsøy IL - Godkjenning av avtale vedk. bruksrett på gnr. 8, bnr. 48 og 50 Framlegg frå Rådmannen: Haram formannskap godkjenner framlegg til avtale datert mellom Haram kommune og Lepsøy Idrettslag. Vedlegg: Framlegg til avtale, datert Saksutgreiing: Lepsøy IL har søkt om spelemidlar knytt til bygging av kunstgrasbane på grusbana sør for Lepsøy skule. Dei har og søkt om kommunal medverknad til bygging av bana. Eiga sak vedk. kommunal medverknad vil bli lagt fram for formannskap/ kommunestyre. Anlegget tilhøyrer Lepsøy IL, men Haram kommune står som grunneigar. Tildeling av spelemidlar føreset at søkjer har rett til bruk av grunnen der anlegget skal ligge. For anlegg på kommunal eller fylkeskommunal grunn skal det ligge føre avtale av minimum 40-års varigheit med kommunen/fylkeskommunen om bruk av grunnen. For å oppfylle dette har Lepsøy IL lagt fram eit framlegg til avtale som sikrar dei at vilkåra er oppfylt. Vurdering: I tillegg til sjølve bruken av grunnen der sjølve bana ligg, sikrar avtalen at idrettslaget kan nytte deler av skuleplassen ved store arrangement utanom skuletida. Ein kan ikkje sjå at avtalen har praktiske konsekvensar for kommunen, og rår til at den vert godkjent. Rådmann Per Langnes

11 Leiar Stab/støtte

12

13

14 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret Marit Eik Formannskapet /2 Marit Eik Avgjerd av: Arkiv: 243, A0 Arkivsaknr /83 Finansiering av private barnehagar i Haram kommune Kommunale retningslinjer og satsar for tilskot 202. Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak:.. Retningslinjene for tildeling av kommunalt tilskot til private barnehagar i Haram kommune vert endra med verknad frå Det kommunale tilskotet til private barnehagar vert fastsett utifrå følgjande satsar: a) Tilskotssats for heiltidlplass pr. barn 0-2 år: kr b) Tilskotssats for heiltidsplass pr. barn 3-6 år: kr c) Tilskotssats pr. år for kapitalkostnad pr. heiltidsplass 0-6 år: kr d) Inntektstap i samsvar med søskenmoderasjonsordninga skal refunderast i tillegg. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskot 20.doc Retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskot 202.doc Aktuelle dokument (ikkje vedlagt): Rundskriv F05/20 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Saksutgreiing: Barnehagesektoren er rammefinansiert frå. januar 20, jfr. Lov om barnehagar av med endringar, Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av

15 offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager og Rundskriv F-05/20 frå Kunnskapsdepartementet. Ansvaret for finansieringa av dei private barnehagane er pålagt kommunane, og forskrift og rundskriv gjer greie for korleis kommunen skal rekne ut tilskotet til dei ulike private barnehagane. Kommunen sine retningslinjer for tildeling av tilskot: Utifrå forskrift skal kommunen vedta retningslinjer for tildeling av tilskot for å tydleggjere kommunen sin praksis overfor dei private barnehagane. Retningslinjene bør klargjere spørsmål som kan kome opp rundt tildeling, rapportering og justeringar gjennom året og bør fastsettast før tilskotsåret startar. Vi har prøvt ut dei første kommunale retningslinjene for 20, og det er behov for å klargjere dei ytterlegare. I og med at rammefinansieringa framleis er i ei startfase, vil nok saksgangen og rutinene bli enklare etter kvart. Framlegg til endringar i retningslinjene: Punkt 4. Rapportering / Teljedatoar: Det er ulikt korleis kommunane praktiserer rapportering og teljedatoar. Likt for alle er at det skal rapporterast i samband med årsmelding pr Dette er alle landets barnehagar sin dato for rapportering til staten / BASIL. Dersom tilskotet til kvar barnehage skal reknast ut berre utifrå denne datoen, vil det ligge liten motivasjon til å ta inn ekstra barn. Det kan også vere slik at der barnetalet går tilbake, vil dei få eit for høgt tilskot gjennom året, Med vår situasjon i Haram, der vi i mange krinsar har bruk for å utnytte maksimal kapasitet, vil det vere ei ekstra belønning om ekstra utnytting av kapasiteten også kan føre til meirutbetaling i offentleg tilskot. Som det no er skissert i endringane av retningslinjene, vil det både vår og haust bli teke noko høgde for meirinntak og reduksjon av barn. Nytt punkt 5: Kommunen skal refundere reelle tapte inntekter i samsvar med søskenmoderasjonsordninga. Satsane for 202 er utrekna slik at dei private barnehagane skal ha dekt opp for tapte inntekter ved søskenmoderasjon i foreldrebetalinga. Dei skal ha refusjon for dette utanom det ordinære tilskotet, og det må utarbeidast nye rutiner for gjennomføring. I staden for at alle fekk ein gjennomsnittleg refusjon, vil alle få dekt dei reelle kostnadene. Talet på søsken kan variere, og dermed også inntekta av foreldrebetaling. Punkt 5 og vidare blir punkt 6 og vidare. Satsane for kommunalt tilskot for 202: Forskrift og rundskriv F- 05/20 legg til grunn at det skal vere kommunen sin gjennomsnittskostnad til eigne barnehagar som skal vere grunnlaget for utrekning av tilskotet til dei private. Kostnadene til kvar kommunal barnehage er utrekna med budsjetterte utgifter / inntekter, pr omrekna heiltidsplass over og under 3 år / utifra barnetal pr Satsen inkluderer administrasjonskostnader med 4% av brutto utgifter og skal ha eit tillegg på 7600 kr pr heiltidsplass for kapitalkostnader.. Dei private barnehagane skal innan 205 ha eit tilskot på 00% / årsbasis av utgiftene kommunen har til dei kommunale barnehagane. For 202 har dei minimun rett til 9% dei første 7 månadene og 92% dei siste 5, men dei skal også minimum

16 ha same %-vise tilskotet som dei fekk i 200, maksimalt 00%. For dei private barnehagane i Haram utgjer dette ein skilnad, med ulik prosentvis fordeling: Brattvåg barnehage 9/92 Grytestranda barnehage 93,5 Longva barnehage 98,8 Tryggheim barnehage, Vatne 00 Tryggheim barnehage, Brattvåg 00 Utigarden barnehage 00 Vurdering: Oppsettet under gjer greie for grunnlaget som er nytta ved utrekning av satsane for ordinær drift med utgangspunkt i dei kommunale barnehagane. Barnetal i dei kommunale barnehagane pr omrekna til heiltidsplassar etter SSB sin nøkkel: år: 66,3 72, år: 37,7 29,89 Totalt 204,02 202,48 Budsjetterte driftskostnader inkl. reinhald/vedlikehald i kommunale barnehagar 202 er kr. Sum offentleg finansiering for dei kommunale barnehagane i 202 er på kr. (Her er trekt ut foreldrebetaling og andre inntekter som ikkje er rekna som offentleg tilskot) Dette er igjen fordelt på kr for små barn og..4 kr for store barn. Barn under 3 år er kostnadsrekna til,8 gongar dyrare enn barn over 3. Med eit påslag på 4% for administrasjonskostnader utgjer dette følgjande satsar i 00% til dei private barnehagane for 202: Barn 0-2 år: kr Barn 3-6 år: kr Dei nasjonale satsane for 202 (for driftskostnader) er kr for små barn og kr for store. Kommunen kan kvart år velje om ein vil bruke nasjonal sats for kapitaltilskot som skal kome i tillegg til pr heilplass uansett alder. Haram kommune nytta den nasjonale satsen for 20 (7800 kr pr. heiltidsplass) og vi vil gjere det også for 202. Den nasjonale satsen for 202 er redusert til 7600 kr. Det er gjort ei vurdering i kommunen om kommunen sine eigne kapitalkostnader til barnehagar skal vere grunnlag for satsen til kapitalkostnad for dei private, men den er vanskeleg å finne den akkurate kommunale kapitalkostnaden som kan førast direkte til barnehagane. Dersom kommunen reduserer eller aukar utgiftene til sine eigne barnehagar i løpet av året, skal satsane for tilskot til dei private reknast ut på nytt. Det same gjeld også når kommunen har avslutta årsrekneskapen. Dersom barn busette i Haram brukar private barnehageplassar i andre kommunar, vil Haram kommune bli fakturert for

17 dette etter nasjonale satsar. Det same gjeld for Haram om vi har barn frå andre kommunar i våre private barnehagar. Det er fleire moment som gjer at økonomien i dette er usikker. Kommunen kan sikre seg mot uventa utgifter ved å halde god økonomi i den kommunale barnehagedrifta og ved å sikre alle som ønskjer det og er busette her, plass i barnehagar i Haram. Rådmann Marit Eik Einingsleiar

18 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL PRIVATE BARNEHAGAR I HARAM KOMMUNE. Jfr. Lov om barnehagar av med endringar, Forskrift av og i Rundskriv F-4/200 Vedtak i Haram kommunestyre den Gjeldande frå Rett til kommunalt tilskot Private barnehagar har rett til kommunalt tilskot dersom dei har søkt om godkjenning innan Kommunen kan velje om ein vil gi tilskot til barnehagar som søkjer om godkjenning etter denne dato. Alle private barnehagar i Haram har i dag rett til tilskot. Det kommunale tilskotet skal dekkje kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikkje vert dekt av andre offentlege tilskot og foreldrebetaling. 2. Kostnader til ordinær drift Kostnader til ordinær drift omfattar driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader. Driftskostnadene vert utrekna utifrå gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader pr. heiltidsplass i tilsvarande kommunale barnehagar. Plassane vert omrekna til heiltidsplassar i samsvar med tabellen i Rundskriv F-4/200, etter Statistisk sentralbyrå sin nøkkel for gjennomsnittleg opphaldstid. Departementet har fastsett eit forholdstal på,8 for barn under 3 år i forhold til barn over 3 år. Dersom kommunen i løpet av året endrar løyvingane til ordinær drift i kommunale barnehagar, skal tilskotet til dei private barnehagane justerast tilsvarande. I samband med framlegging av årsrekneskapen skal kommunen justere tilskotet til dei private barnehagane dersom rekneskapen for dei kommunale avvik frå vedteke budsjett. Det betyr at meirforbruk/mindreforbruk i den ordinære drifta i kommunale barnehagar samanlikna med budsjettet, også skal gjelde private barnehagar. Administrasjonskostnadene er sett til 4 % av driftskostnadene og blir innrekna i dei kommunale satsane for tilskotet.. Kapitalkostnadene vert dekt utifrå nasjonal sats (7800 kr pr heiltidsplass i 20). Kommunen kan kvart år velje om nasjonal sats skal nyttast, eller om ein skal nytte ein sats basert på kapitalkostnader i kommunale barnehagar. 3. Kommunalt vedtak I samband med framlegging av årsbudsjettet skal kommunen kunngjere forslag til tilskotssatsar til driftskostnader for barn over og under 3 år. Kommunen skal gjere endeleg vedtak om fastsette satsar og tilskot til private barnehagar innan. februar kvart år. Dokumentasjon for at vedtak skjer i samsvar med forskrifta, skal leggast ved kommunen sitt vedtak om tildeling av kommunalt tilskot. Vedtaket er eit enkeltvedtak og kan påklagast til fylkesmannen.

19 4. Rapportering Tilskotet skal reknast utifrå talet på barn / opphaldstid i barnehagane i samsvar med årsmelding pr. 5. desember kvart år, med den rapporteringsfrist kommunen gir, og på skjema fastsett av departementet. Kommunen har ekstra teljedato 3. august på tilsvarande skjema. Netto auke i barnetal gjev auke i tilskotet frå kommunen. Netto reduksjon i barnetalet gjev reduksjon i tilskotet frå kommunen. Tilskotet vert endra frå. september. Ved store aktivitetsendringar som oppretting eller nedlegging av avdeling / base, skal kommunen rekne ut tilskotet på nytt. Kommunen fører tilsyn med at barnetala som vert rapporterte er korrekte. Feil ved rapportering frå barnehagane vert motrekna ved seinare utbetaling. 5. Utbetaling Tilskotet utbetalast månadleg som tidlegare, innan den 0. i kvar månad. Innan den 0. januar blir det utbetalt eit akonto-beløp som vert avrekna seinare, når endeleg vedtak er gjort. 6. Tilskot for barn busette i annan kommune For barn med anna bustadskommune, sender Haram kommune krav til bustadskommunen for den perioden barnet er tildelt plass. Nasjonal sats skal nyttast. (For 20 sett til kr for små barn i ordinær barnehage og kr for store). Barnehagen må melde frå om opptak av barn busett i annan kommune. 7. Vilkår Følgjande vilkår er knytt til tildelinga av kommunalt tilskot: Tilsvarande løns- og arbeidsvilkår som i dei kommunale barnehagane Arealutnytting minst tilsvarande krav som kommunen set

20 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL PRIVATE BARNEHAGAR I HARAM KOMMUNE. Jfr. Lov om barnehagar av med endringar, Forskrift av og i Rundskriv F-05/20 Vedtak i Haram kommunestyre den Gjeldande frå Rett til kommunalt tilskot Private barnehagar har rett til kommunalt tilskot dersom dei har søkt om godkjenning innan Kommunen kan velje om ein vil gi tilskot til barnehagar som søkjer om godkjenning etter denne dato. Alle private barnehagar i Haram har i dag rett til tilskot. Det kommunale tilskotet skal dekkje kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikkje vert dekt av andre offentlege tilskot og foreldrebetaling. 2. Kostnader til ordinær drift Kostnader til ordinær drift omfattar driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader. Driftskostnadene vert utrekna utifrå gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader pr. heiltidsplass i tilsvarande kommunale barnehagar. Plassane vert omrekna til heiltidsplassar i samsvar med tabellen i Rundskriv F-05/20, etter Statistisk sentralbyrå sin nøkkel for gjennomsnittleg opphaldstid. Departementet har fastsett eit forholdstal på,8 for barn under 3 år i forhold til barn over 3 år. Dersom kommunen i løpet av året endrar løyvingane til ordinær drift i kommunale barnehagar, skal tilskotet til dei private barnehagane justerast tilsvarande. I samband med framlegging av årsrekneskapen skal kommunen justere tilskotet til dei private barnehagane dersom rekneskapen for dei kommunale avvik frå vedteke budsjett. Det betyr at meirforbruk/mindreforbruk i den ordinære drifta i kommunale barnehagar samanlikna med budsjettet, også skal gjelde private barnehagar. Administrasjonskostnadene er sett til 4 % av driftskostnadene og blir innrekna i dei kommunale satsane for tilskotet.. Kapitalkostnadene vert dekt utifrå nasjonal sats (7600 kr pr heiltidsplass i 202). Kommunen kan kvart år velje om nasjonal sats skal nyttast, eller om ein skal nytte ein sats basert på kapitalkostnader i kommunale barnehagar. 3. Kommunalt vedtak I samband med framlegging av årsbudsjettet skal kommunen kunngjere forslag til tilskotssatsar til driftskostnader for barn over og under 3 år. Kommunen skal gjere endeleg vedtak om fastsette satsar og tilskot til private barnehagar innan. februar kvart år. Dokumentasjon for at vedtak skjer i samsvar med forskrifta, skal leggast ved kommunen sitt vedtak om tildeling av kommunalt tilskot. Vedtaket er eit enkeltvedtak og kan påklagast til fylkesmannen.

21 4. Rapportering/ Teljedatoar Det årlege kommunale tilskotet skal reknast utifrå talet på barn / opphaldstid i barnehagane i samsvar med årsmelding pr. 5. desember kvart år, med den rapporteringsfrist kommunen gir, og på skjema fastsett av departementet. Ekstra rapporteringsdatoar: Barnehagen skal. april og 20. september rapportere talet på barn, alder og opphaldstid på eige skjema fastsett av Haram kommune. På same skjema skal eventuelle varige endringar i talet på barn rapporterast. Innsende opplysningar blir kontrollerte opp imot opplysningane i Extens/IST. Vilkår for justering av det kommunale tilskotet: Dersom det i perioden fram til. april er gjort ei varig endring (som utgjer ein månad eller meir) på 2 eller fleire barn, i forhold til årsmeldinga pr. 5. desember, vil det bli fatta vedtak om justering av tilskotet. Justeringa vil gjelde frå oppstarts- eller sluttidspunkt for barn nr. 2 og fram t.o.m. 3. juli. Tilskotet vil bli justert for heile månaden ved oppstart eller sluttdato til og med den 4., men for ein halv månad ved oppstarts- eller sluttdato frå og med den 5 Frå. august vil tilskotet bli justert tilbake til vedtaket basert på årsmelding pr. 5. desember. Dersom det i perioden fram til 20. september er gjort ei varig endring på to eller fleire barn i forhold til årsmelding pr. 5. desember, vil det bli fatta vedtak om justering av driftstilskotet for tidsrommet. oktober til 3. desember. Ved store aktivitetsendringar som oppretting eller nedlegging av avdeling / base, skal kommunen rekne ut tilskotet på nytt. Kommunen fører tilsyn med at barnetala som vert rapporterte er korrekte. Feil ved rapportering frå barnehagane vert motrekna ved seinare utbetaling. 5. Refusjon av tapt inntekt / søskenmoderasjonsordninga Kommunen refunderer det reelle inntektstapet som følgjer av søskenmoderasjon. 6. Utbetaling Tilskotet utbetalast månadleg som tidlegare, innan den 0. i kvar månad. Innan den 0. januar blir det utbetalt eit akonto-beløp som vert avrekna seinare, når endeleg vedtak er gjort. 7. Tilskot for barn busette i annan kommune For barn med anna bustadskommune, sender Haram kommune krav til bustadskommunen for den perioden barnet er tildelt plass. Nasjonal sats skal nyttast. Barnehagen må rapportere særskilt til kommunen om barn busett i annan kommune; Meldinga skal innehalde namn, fødselsdato, bustadsadresse, startdato, opphaldstid og ev. stoppdato. 8. Vilkår Følgjande vilkår er knytt til tildelinga av kommunalt tilskot: Tilsvarande løns- og arbeidsvilkår som i dei kommunale barnehagane Arealutnytting minst tilsvarande krav som kommunen set.

22 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /2 Elin A. Moen Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: 033 Arkivsaknr 08/524 Gjersetdalen Villmarksenter - kommunale representantar Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Haram kommunestyre vel følgjande to representantar med varamedlemmer til styret for Gjersetdalen villmarksområde:. Medlem frå Rådet for funksjonshemma: 2. Anna medlem oppnemnt av kommunestyret: Vedlegg: Styremedlem - Gjersetdalen Villmarksområde Saksutgreiing: Kommunestyret gjorde i møte følgjande vedtak: Haram kommunestyre vel følgjande to representantar med varamedlemmer til styret for Gjersetdalen villmarksområde:. Medlem frå Rådet for funksjonshemma: Åge Vikestrand med Jan Ove Harsjøen som varamedlem. 2. Anna medlem oppnemnt av kommunestyret: Morten Wold med Astrid H. Ahrens som varamedlem. Haram kommune er no bedt om å velje nye representantar til styret for Gjersetdalen Villmarksområde. Det skal vere årsmøte i mars og kommunen sine representantar er på val.

23 Rådmann Elin A. Moen seksjonsansvarleg

24 Fra: Morten Wold Sendt: Til: Moen Elin A. Kopi: Emne: Styremedlem - Gjersetdalen Villmarksområde Hei Haram kommune sine to representantar (Åge Vikestrand og Morten Wold) har vore i styret i Gjersetdalen Villmarksområde i ein toårs-periode og står no på val; årsmøte i mars. Vi ber om at Haram kommune vel sine to nye representantar/ev gjenval og gir tilbakemelding om dette i god tid før årsmøtet. Mvh Morten Wold

25 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh Per Langnes Avgjerd av: Formannskapet Arkiv: Q6 Arkivsaknr 0/720 Konseptvalutgreiingar E39 Skei-Ålesund-Bergsøya-Valsøya - Høyring Framlegg frå Rådmannen: Haram formannskap vil avgi følgjande uttale til KVU-ane for E39 Skei-Ålesund, Ålesund Bergsøy og Bergsøy - Valsøy:. Hafast-alternativet har det største potensialet for regional utvikling på strekninga frå Søre Sunnmøre mot Ålesund og Haram. 2. Konseptvalutgreiingane gjer greie for ei rekkje prosjekt som må gjennomførast i ulike fasar. Prioritering av planlegging, teknologiutvikling og gjennomføring av dei ulike prosjekta må legge stor vekt på trafikkgrunnlag og kva samfunnsnytte ein vil oppnå ved gjennomføringa. Vedlegg: Konseptvalutgreiingar - Høyring E39 Skei-Ålesund - utdrag frå KVU vedk. tilråding E39 Ålesund-Bergsøya - utdrag frå KVU vedk. tilråding E39 Bergsøya-Valsøy - utdrag frå KVU vedk. tilråding Møreaksen AS - innspel til høyringsuttale Høyringsdokument (Ikkje vedlagt): Overbygningsdokument konseptvalutgreiing E39 Skei-Valsøya Konseptvalutgreiing E39 Skei-Ålesund Konseptvalutgreiing E39 Ålesund-Bergsøya

26 Konseptvalutgreiing E39 Bergsøya-Valsøya Saksutgreiing: Samferdselsdepartementet fastsatte i brev av 22. april 200 at det skulle utarbeidast konseptvalutgreiing for strekningane E39 Skei Moa (Ålesund) E39 Moa (Ålesund) Bergsøya E39 Bergsøya Betna (seinare utvida til Valsøya) I tillegg skulle det utarbeidast eit overbygningsdokument som ser dei tre konseptvalutgreiingane i samanheng, og sjekke ut at viktige forhold ikkje fell ut pga. avgrensing av den einskilde KVU. Statens vegvesen har no lagt ut konseptvalutgreiing (KVU) for E39 på strekningane Skei-Ålesund, Ålesund-Bergsøya og Bergsøya-Valsøya til høyring. Overbygningsdokumentet for KVU-ane inngår også i høyringane. Høyringsfristen er satt til. februar 202, men i brev til vegvesenet har ein bedt om å få utsatt kommunen sin frist til etter formannskapsmøtet 7. februar 202. Høyringsdokumenta er omfattande, og er ikkje lagt inn som vedlegg til saka, med unnatak av utdrag som gjeld tilrådingar. Dokumenta er elles å finne på og aktuelle linkar er lagt inn under høyringsdokument ovanfor. Haram kommune har tidlegare gitt uttale til prosjektet Ferjefri E39 gjennom Møre og Romsdal. Saka vart behandla av Det faste utvalet for plansaker i sak 35/0, der det vart gjort følgjande vedtak: Det faste utvalet for plansaker i Haram er samd i vurderingane i høyringsdokumentet for Transportplan samferdsel: Ferjefri E39 i Møre og Romsdal, og at begge alternativa for kryssing av Romsdalsfjorden - Tautra og Dryna - må vere med i vidare utgreiingar. Kommunen har og gitt uttale til Sunnmøre Veginvest AS sine prioriteringar av viktige vegprosjekt i fylket knytt til Sunnmørspakken. Saka vart behandla av Haram formannskap i sak 89/0, der det vart gjort følgjande vedtak: Haram formannskap sluttar seg til Sunnmøre Veginvest AS si prioritering med basis i Sunnmørspakken pr. juni 200. I det vidare arbeidet vil vi peike på Sunnmøre Veginvest AS sin uttale i brev av til Møre og Romsdal Fylkeskommune: Verdiskapinga i verftsnæringa i dag og i framtida er heilt avgjerande for ein total vekst i fylket. Teknologiaksen frå Ulstein til Haram og vidare til Romsdal og Nordmøre er den viktigaste infrastrukturutfordringa i fylket. I denne samanheng er Hamnsundsambandet eit sentralt prosjekt. Vurdering:

27 Haram kommune har tidlegare peika på utfordringane knytt til aksen frå Ulstein til Haram og vidare til Romsdal og Nordmøre. KVU-ane sidestiller Hafast og Fefast, og at det går fram at konseptet vil ha nytta av begge alternativa som framtidige val. Haram kommune bør halde fast på at Hafast-alternativet har det klart største potensialet for regional utvikling i aksen frå Søre Sunnmøre mot Ålesund og Haram. Haram kommune ba i sak 35/0 i det faste utvalet for plansaker om at begge alternativa for kryssing av Romsdalsfjorden vart med i vidare utgreiingar. Desse er med i dei utgreiingane som er gjort, men Tautraalternativet er det alternativet som er med i tilrådinga av konseptet. Drynaalternativet er mindre kostbart, men i drøftingane er det peika på at reisetida vert høgare enn det som er mogleg å oppnå, ein del trafikk vil framleis måtte gå på ferjestrekninga Molde-Vestnes, og ulemper for tungtrafikken og auka risikonivå med to undersjøiske tunneler med enkelt tunnelløp. Dersom Tautraalternativet let seg realisere ser dette ut til å vere eit betre alternativ for regionen generelt sett, enn Drynaalternativet. Konseptvalutgreiingane gjer greie for ei rekkje prosjekt som må gjennomførast i ulike fasar. Det er viktig at ein i oppfølgingsfasen vektlegg trafikkgrunnlag og kva samfunnsnytte ein vil oppnå ved gjennomføringa. Her er ei rekkje store prosjekt som er tenkt gjennomført i ein sein fase, men samfunnsnytten av desse prosjekta bør vektleggast høgt slik at det vert satsa på teknologiutvikling som kan medføre at prosjketa kan gjennomførast. Rådmann Per Langnes Leiar Stab/støtte

28

29

30

31 Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund Drøfting og tilråding. Drøfting På grunnlag av kapittel 6-9 kan vi oppsummera dei 4 konsepta slik: Konsept SV-K2. Nullalternativet. Dagens E39 til Eid og vidare via Kvivsvegen til Volda og med dagens ferjefrekvens SV-K2A. Dagens E39 via Kvivsvegen som SV-K2, med betre ferjefrekvens SV-K3. Ombygging av dagens veg via Lote og Kvivsvegen. Tunnel Lote-Breisvora SV-K4. Ombygging av dagens E39 via Lote og Kvivsvegen. Bru Anda-Lote SV-K6. Ombygging av dagens E39 via Stigedalen. Bru Anda- Lote og Voldafjorden Oppsummering Gir ingen innkorting i reisetid for lette eller tunge bilar Tilhøva for dagpendling vert uendra Prissette og ikkje prissette verknader vert uendra Gir litt innkorting i reisetid for lette og tunge bilar Tilhøva for dagpendling Gloppen/Eid vert litt betre Samfunnsøkonomiske verknader er små, med negativ netto nytte og NNB Fleksibiliteten er god ved at konseptet ikkje bind opp seinare vegval Gir litt innkorting i reisetid, men ikkje nok til at gjennomgangstrafikken vert flytta frå fv 60 via Stryn Liten effekt for dagpendling Samfunnsøkonomiske verknader er små ettersom nyinvesteringar får lite trafikk. NNB er negativ (-0,87) Fleksibiliteten er dårleg ettersom effekten først kjem ved bygging av bru Anda-Lote Gir god innkorting i reisetid, flyttar truleg det meste av gjennomgangstrafikken frå fv 60 Tilhøva for dagpendling Ytre Nordfjord/Gloppen/Eid/Hornindal vert betre (trafikk på dagens Lotetunnel) Prissette verknader kjem nokså negativt ut, både for netto nytte og for NNB (- 0,56) Fleksibiliteten er redusert ved at bru og tunnel ved Lote må byggast samtidig. Ombygging Byrkjelo-Sandane vil vera ein naturleg startetappe. Gir svært god innkorting i reisetid Tilhøva for dagpendling Gloppen/Eid/Volda vert god (sjølv med stenging av dagens Lotetunnel) Prissette verknader kjem dårleg ut sjølv om trafikantnytten er god. Byggekostnaden er høg, dermed vert netto nytte og NNB (-0,48) klart negativ. Fleksibiliteten er god ved at Stigedalstunnelen kan byggast først 64

32 Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund SV-K7. Ombygging av dagens E39 via Stigedalen. Bru Anda- Lote og bru til Ullaland SV-K9. Ombygging av dagens fv 60 frå Byrkjelo via Stryn til Kjøs bru, vidare Kvivsvegen til Volda SV-K0. Ombygging og innkorting i Stryn. Bru Svarstad VÅ-K0. Nullalternativet. Dagens E39 Volda- Ålesund og med dagens ferjefrekvens VÅ-K. Dagens E39 Volda-Ålesund, med betre ferjefrekvens VÅ-K2. Ombygging over Ulstein/Hareid/Sula, og tunnel under ytre Sulafjorden VÅ-K3 Ombygging over Ulstein/Hareid/Sula, og bru over Gir god innkorting i reisetid Tilhøva for dagpendling Gloppen/Eid/Volda vert god (sjølv med stenging av dagens Lotetunnel) Prissette verknader kjem noko dårleg ut sjølv om trafikantnytten er god og 2 ferjesamband kan leggast ned. Byggekostnaden er noko høg, dermed vert netto nytte og NNB (-0,35) middels. Fleksibiliteten er god ved at Stigedalstunnelen kan byggast først. Ved å bygga bru Anda-Lote først får vi liten gevinst på reisetid og høg kostnad. Gir god innkorting i reisetid, særleg fordi tunnel under Utvikfjellet inngår Tilhøva for dagpendling Gloppen/Stryn vert betre Konseptet kjem negativt ut på netto nytte og NNB (-0,40) Fleksibiliteten er god ved at flaskehalsar Olden-Innvik og Utvikfjellet vert fjerna på tidleg stadium Gir svært god innkorting i reisetid Tilhøva for dagpendling Gloppen/Stryn/Hornindal vert god Er best på prissette verknader for ferjefri E39, men netto nytte og NNB (- 0,24) er likevel negativ Fleksibiliteten er god ved at Olden-Innvik og Utviktunnelen kan byggast først Gir ingen innkorting i reisetid for lette eller tunge bilar Tilhøva for dagpendling vert uendra Prissette og ikkje prissette verknader vert uendra Gir litt innkorting i reisetid for lette og tunge bilar Tilhøva for dagpendling Ålesund/Ørsta/Volda vert litt betre Samfunnsøkonomiske verknader er små, men dette konseptet kjem ut med positiv netto nytte og NNB (+5,) Fleksibiliteten er god ved at konseptet ikkje bind opp seinare vegval Gir litt innkorting i reisetid Volda-Ålesund, og god innkorting Hareid/Ulstein- Ålesund Tilhøva for dagpendling Ålesund/Hareid/Ulstein vert betre Høge investeringar fører til negativ netto nytte og NNB (-0,52) Fleksibiliteten er mindre god ved at dei største investeringane må koma først. Lange tunnelar med høg trafikk er sårbar for stengingar ved vedlikehald, trafikkulukker og andre hendingar Konseptet krev vidare dokumentasjon og avklaringar når det gjeld djupe tunnelar Gir litt innkorting i reisetid Volda-Ålesund, og god innkorting Hareid/Ulstein- Ålesund Tilhøva for dagpendling Ålesund/Hareid/Ulstein vert betre 65

33 Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund Sulafjorden VÅ-K4. Ombygging av dagens E39, inkl. bru/tunnel i ytre Ørstafjord. Ferje over Storfjorden VÅ-K5. Ombygging av dagens E39, og bru over Storfjorden VÅ-K6. Ombygging av dagens E39, og tunnel under Storfjorden Nytten for konseptet tilsvarar nytten for VÅ-K2. Dei høge investeringane gir dermed dårlegare netto nytte og NNB Fleksibiliteten er mindre god ved at dei største investeringane må koma først. Konseptet er svært utfordrande på teknologi. Det vert tilrådd å avventa vidare dokumentasjon for lange bruer i vêrharde strøk. Gir litt innkorting i reisetid Tilhøva for dagpendling Ålesund/Ørsta/Volda vert litt betre Konseptet kjem nokså negativt ut på netto nytte og NNB (-,08). Det kan vera aktuelt å bygga kryssing av Ørstafjorden separat, og venta med vegombygging til fjordkryssinga vert realisert. Det vil gi ein betre nn/kostnad på første byggesteg. Fleksibiliteten er god ved at konseptet vil ha nytte både ved Hafast og Fefast som seinare etappe Konseptet bygger på utprøvd teknologi for bru/tunnel Gir god innkorting i reisetid Tilhøva for dagpendling Ålesund/Ørsta/Volda vert betre Høge investeringar fører til negativ netto nytte og NNB (-0,58) Fleksibiliteten er bra ved at innkorting ved Ørsta kan byggast først, og ved at konseptet kan utviklast til å dekka Sykkylven Konseptet er utfordrande når det gjeld bruteknologi Gir god innkorting i reisetid Volda-Ålesund Tilhøva for dagpendling Ålesund/Ørsta/Volda vert betre Høge investeringar fører til negativ netto nytte. Kostnaden ligg litt under K5, men høgdeskilnader i tunnelen dreg resultatet motsatt veg. Fleksibiliteten er bra ved at innkorting Ørsta kan byggast først, og ved at konseptet kan utviklast til å dekka Sykkylven. Lange tunnelar med høg trafikk er sårbar for stengingar ved vedlikehald, trafikkulukker og andre hendingar Konseptet krev vidare dokumentasjon og avklaringar når det gjeld djupe tunnelar 66

34 Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund.2 To konsept peikar seg ut for Skei - Volda To konsept peikar seg ut som betre enn dei andre på strekninga Skei Volda: Konsept SV K0 (Utvikfjellet bru v/svarstad Kvivsvegen) Konsept SV K7 (Bru Anda/Lote Stigedalen Bru Austefjorden) Konsept SV K0 har svært høg måloppnåing med total reisetid på 65 min (70 min reduksjon i reisetid). Konseptet er best på netto nytte pr budsjettkrone med NNB -0,24 (Netto nytte - 00). Investeringa er på 4,5 mrd. Konsept SV K-7 har svært høg måloppnåing med total reisetid på 69 min (66 min reduksjon i reisetid). Konseptet har nest best netto nytte pr budsjettkrone med NNB (Netto nytte er ). Konseptet krev 2 mrd meir i investeringar (6,5 mrd). Konsept SV K-6 har mykje felles med SV K-7 sidan begge har bru Anda Lote og går vidare i Stigedalen. Dette konseptet har kort reisetid (66 min), men har 2 mrd høgare kostnad (8,7 mrd) mykje pga av ei lengre bru over Voldafjorden. Dermed får det lægre netto nytte pr budsjettkrone (NNB - 0,48) enn dei to beste. Konsept SV K-4 kombinerer Kvivsvegen med bru over Anda Lote. Denne korridoren vert vesentleg lenger enn dei tre konsepta over. Reisetida vert ca 20 min lenger. Det gir dårlegare måloppnåing og netto nytte pr budsjettkrone ( NNB - 0,56 ) enn dei beste konsepta. Både SV-K7 og SV-K0 kan byggast ut etappevis. SV-K7 kan byggast ut med bru Anda Lote først og tunnel fram mot Mogrenda, men det krev ei investering på 4,3 mrd. Siste etappe for SV K-7 vert tunnelar Stigedalen og Langedalen og bru/veg over Austefjorden med 2, 2 mrd. Måloppnåing i første etappe vert reisetid 95 min (40 min reduksjon). SV K-0 kan byggast med tunnel under Utvikfjellet og ombygging Innvik Olden som første etappe, til ein kostnad på,3 mrd. Vidare kan ein oppgradera resten av Olden Grodås for 0,5 mrd. Dette gir reisetid på 94 min (4 min reduksjon) til ein kostnad på,8 mrd. Ein står difor att med SV K0 og SV K7 som dei beste konsepta ut frå måloppnåing (reisetid) og netto nytte pr budsjettkrone. SV K-7 har høgare trafikantnytte (4300) enn konsept SV K0, men skilnad i investeringskostnad på 2 mrd gjer at SV-K0 får best netto nytte per budsjettkrone. Kostnadane til bygging av Kvivsvegen på ca.7 mrd kroner ligg i 0 konseptet og belastar ikkje SV K0. Utover dette er det liten skilnad på dei to konsepta. 67

35 Konseptvalutgreiing E39 Skei Ålesund.3 Tilråding av konsept Skei Volda I første omgang vert det tilrådd betre ferjefrekvens på sambandet Anda Lote, med vekt på 20 min i dagfrekvens. Dette vil også auka kapasiteten utan behov for større ferjer/ferjekaiar. Det må setjast inn ei ekstra ferje. Konsept SV-K0 vert tilrådd som den langsiktige løysinga for Skei Volda. På kort sikt kan dette kombinerast med fleire byggesteg som inngår i den langsiktige løysinga. Grunngiving for tilrådinga: Konsept K0 gir 70 min. innsparing i reisetid Skei Volda, med ei investering på 4,5 mrd. kr. Det kjem best ut når det gjeld samfunnsøkonomiske verknader Konseptet vil gi ei alternativ rute aust-vest i periodar med dårleg vinterregularitet på Strynefjellet. Første byggesteg vil vera fullføring av Olden Innvik og tunnel Utvikfjellet for å eliminera trafikkproblema her etter at Kvivsvegen opnar. Resten av strekninga Innvik Stryn Svarstad har ein vegstandard som er akseptabel for ein noko lenger periode. Andre byggesteg bør vera tunnel Kjøs - Grodås. Denne inngår i den langsiktige løysinga, og vil vera særleg nyttig for tungtransporten. Tredje byggesteg bør vera bru ved Svarstad og tilstøytande veg/tunnel i nord og sør. Tiltaket kortar inn reisetida på E39 med 35 min i forhold til å køyra rundt fjorden i Stryn. Volda Ålesund I første omgang vert det tilrådd betre ferjefrekvens på sambandet Festøy Solevåg, med vekt på 20 min i dagfrekvens. Dette vil også auka kapasiteten utan behov for større ferjer/ferjekaiar. Fleire ferjer må setjast inn. Strekninga omfattar konsept som er utfordrande når det gjeld teknologi og risikovurderingar. Det har ikkje vore tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag og avklaringar for å konkludera på desse utfordringane, slik at vi her må syna til dei tilrådingane som kjem under oppfølgjande utviklingsarbeid og planlegging. Det er likevel grunnlag for å tilrå eit første byggesteg i form av konsept VÅ K4, med bru/tunnel Ytre Ørstafjord. Grunngiving: Konseptet vil ha nytte både for K2 og K5 som seinare val, slik at det langsiktige konseptvalet ikkje vert bunde opp. I første omgang er det påkreva å bygga tunnelen ved Volda sentrum. Denne kan kombinerast med kryssinga av Ørstafjorden som eit rimeleg stort tiltak. Dermed vert den samfunnsøkonomiske verknaden betre enn om heile K4 skulle realiserast. Konseptet gir trafikk-avlasting for Ørsta sentrum, og 5 min innspart reisetid Volda Ålesund. I tillegg vil auka ferjefrekvens gi 5 min innspart ventetid på ferje. 68

36 2 Drøfting og anbefaling 2. Drøfting I tabell 34 er de ulike konseptene oppsummert. Det er først og fremst lagt vekt på de faktorene som er vesentlige og bidrar til å skille konseptene fra hverandre. Prissatte konsekvenser har i liten grad inngått i sammenligningen da resultatene skiller svært lite mellom konseptene. Tabell 35 Samlet drøfting av de ulike konseptene Konsept K0 Dagens veg og fergestrekning K Fergekonseptet K2 Tautrakonsept over Ørskogfjellet K3 Tautrakonsept gjennom Solnørdalen Samlet drøfting av konseptet Vil i årenes løp få kapasitetsproblemer øst for Ålesund, øst for Molde, samt fergestrekningen Molde Vestnes. Store deler av vegstrekningen vil fortsatt ha en vegstandard lavere enn det næringsliv og befolkning forventer mht. vegbredde, geometri, avkjørsler og redusert fartsgrense. Reisetiden vil fortsatt være høy. Fergestrekningene og reisetiden vil være en barriere i forhold til regional utvikling/ regionforstørring. Reisetiden vil bli redusert med 3-6 min. avh. av hvilken variant man velger (Ka- Kb). Kapasitetsproblemer på veg og ferge vil bli løst. Vegstandarden vil bli i henhold til vegnormalene. Fergestrekningene vil fortsatt utgjøre en barriere i forhold til regional utvikling/ regionforstørring. Kb med flytting av fergeleiet kan medføre konfliktfylte inngrep i strandsonen vest for Molde, men gir til gjengjeld kortere overfartstid. Reisetiden vil bli redusert med 4 min. Utløser en latent etterspørsel og gir merkbart høyere trafikkmengder over Romsdalsfjorden. Den regionale effekten er stor. Mørebyene blir tettere knyttet sammen. Man får synergieffekter overfor næringslivet. Særlig innenfor den maritime klynga. Bidrar til at ca innbyggere utenfor 45 minutters reisetid til by kommer innenfor akseptabel pendlingsavstand. Oppfyller dermed effektmålet om at pendlingsomlandet med maks 45 min reisetid til by skal økes for innbyggere. Gir stor regionforstørring og forsterker Vestnes, Midsund og Aukra sin tilknytning til Moldes bo- og arbeidsmarked. Gir vegutløsning for 4500 mennesker uten fastlandsforbindelse. Et av de mest kostbare konseptene. Får i stor grad de samme regionale virkningene som K2. En reisetidforbedring med 43 min. Bidrar til at ca innbyggere utenfor 45 minutters reisetid til by kommer innenfor akseptabel pendlingsavstand. Oppfyller tilnærmelsesvis effektmålet om at pendlingsomlandet med maks 45 min reisetid til by skal økes for innbyggere. Vesentlige negative konsekvenser for natur- og kulturmiljø i Solnørdalen. Utgjør en usikkerhet i forhold til gjennomføring, og eventuelle kostnader for å legge vegen i E39 Ålesund - Bergsøya 87

37 Konsept K4 Drynakonseptet K5 Sekkenkonseptet KA Østre korridor langs dagens E39 Samlet drøfting av konseptet tunnel. Det mest kostbare konseptet. Gir redusert reisetid, men høyere reisetid enn det som er mulig å oppnå på KVUstrekningen. Reisetidsforbedring på 28 min. Bidrar til at ca innbyggere utenfor 45 minutters reisetid til by kommer innenfor 45 min. pendlingsavstand. Gir lave trafikkmengder på E39, og fører til at en del trafikk fortsatt går via fergesambandet Molde Vestnes. Gir god regionforstørring og forsterker Midsund og Aukra til Moldes bo- og arbeidsmarked. Gir bedre tilknytning for Haram og Nordøyene. Vestnes får noe dårligere tilknytning til Molde på grunn av dårligere fergefrekvens. To undersjøiske tunneler med enkelt tunnelløp gir ulemper for tungtrafikken og økt risikonivå. Lavere investeringskostnader enn K2 / K3. Gir god reisetidsgevinst, men noe høyere reisetid enn det som er mulig å oppnå mellom Ålesund og Molde. Reisetidsforbedring på 36 min. Gir merkbart høyere trafikkmengder over Romsdalsfjorden. Mørebyene blir knyttet tettere sammen slik som beskrevet i K2 og K3. Gir bedre tilknytning mellom Molde og Åndalsnes enn i de andre konseptene og kan eliminere framtidig behov for Langfjordtunnelen mellom Sølsnes og Åfarnes. Gjennomgangstrafikk ledes utenfor Molde, og utløser ikke behov for bytunnel, men usikkerhet om slik tunnel vil bli nødvendig på sikt uansett. Bidrar til at innbyggere utenfor 45 minutters reisetid til by kommer innenfor akseptabel pendlingsavstand til by. Gir vegutløsning for 50 mennesker på Sekken uten fastlandsforbindelse. Lavere investeringskostnader enn de dyreste konseptene, men med stor usikkerhet i teknisk løsbarhet. KA følger ønskelinjen mellom Molde og Bergsøya og gir kortest reisetid for konsepta nord for Romsdalsfjorden. Reisetidsforbedring på 7 min. Konseptet fanger opp de største trafikkmengdene og gir effektiv utnyttelse av investeringene. Reisetiden mellom Molde og Kristiansund gir grunnlag for noe økt pendling, men ikke innenfor 45 min. reisetid. Deler av strekningen har brukbar standard og konseptet kan i sin helhet utvikles gradvis. KB Vestre korridor om Fræna og Eide Konseptet gir lengre reisetid enn KA. Reisetidsforbedring på min. Trafikkmengden langs ruta vil bli beskjeden og det vil fortsatt gå mye trafikk langs dagens E39 bl.a. på grunn av at Molde er et viktig målpunkt. Konseptet gir ingen nevneverdige regionale effekter i forhold til KA. Konseptet er lite fleksibelt i forhold til gjennomføring. Konseptet framstår som klart dårligere enn KA. E39 Ålesund - Bergsøya 88

38 2.2 Anbefaling av konsept På bakgrunn av den samlede drøftingen, peker K2 Tautrakonseptet seg ut som det beste konseptet og den framtidige løsning for strekningen Ålesund Molde. Til tross for noe høyere anleggskostnader enn de andre konseptene, gir K2 totalt sett nest best måloppnåelse på reisetid. I tillegg gir konseptet høy kravoppnåelse i forhold til regional utvikling og ikke prissatte konsekvenser. På kort sikt vil imidlertid K være en fornuftig utviklingsstrategi. Nord for Molde vil konsept KA langs eksisterende E39 være det klart beste konseptet. Dersom den teknologiske utvikling skulle tilsi at kostnader og usikkerhet ved lange flytebruer blir vesentlig lavere enn i dag, vil det kunne være rom for å gjøre en ny vurdering av konsept K5 Sekkenkonseptet. Når realisering av det anbefalte konseptet kan gjennomføres, vil bl.a. være avhengig av hvilke midler som stilles til rådighet gjennom Nasjonal transportplan, grunnlag for brukerfinansiering, samt videre planleggingsprosess for de enkelte prosjekter innenfor konseptet. Det anbefales følgende utviklingstrinn på veien til realisering av den framtidige situasjonen Fase I Utvikling av eksisterende veg til vegnormalstandard i henhold til K. Det innebærer bl.a. gjennomføring av følgende tiltak: Her bør reguleringsplanarbeidet starte.. Ny veg Lønset Hjelset øst for Molde Begrunnelse: Selv om tiltaket ikke gir størst reisetidsgevinst er det satt øverst som følge av kombinasjonen av mange forhold. Dagens ÅDT er på ca Store deler av strekninga er uten gulstripe, og har en standard langt unna det som kreves. Mesteparten av strekninga er uten gang- og sykkelveg. Det er randbebyggelse på hele strekninga, tett randbebyggelse ved Hjelset. Det er nedsatt fartsgrense til 60 km/t noe som øker reisetiden. Reisetiden reduseres med ca. 2 min ved ombygging. Vegstrekninga har en høy ulykkesfrekvens. 2. Utvidelse av strekningen Moldegård Årø Begrunnelse: Tiltaket er satt på andre plass som følge av at vegstandarden er langt unna dagens vegnormaler. Man har kapasitetsproblemer og dårlig framkommelighet. Utvidelsen vil redusere reisetiden vesentlig særlig i rushtiden. Avkjørsler fra boliger direkte til E39. Strekninga er lite skikka som fjernveg. 3. Økning av fergefrekvens til 5-20 minutter, når trafikkmengdene tilsier at det er nødvendig med økt kapasitet Begrunnelse: Redusere ventetiden, redusere sårbarheten ved havari. Tiltaket inkl. reservekailøsninger. Tiltaket vil øke forutsigbarheten og trafikksikkerheten. E39 Ålesund - Bergsøya 89

39 Fase II. Gjennomføring av det konseptuelle grepet i K2 Tautrakonseptet, undersjøisk tunnel og hengebru Begrunnelse: Det er dette tiltaket som gir størst nytte i forhold til samfunnsmålet, men tar tid å planlegge. Derfor haster det å starte planlegging etter plan- og bygningsloven. Med gjennomføring av konsept K2, vil reisetiden på strekningen Ålesund Bergsøya bli så lav som man med rimelighet kan oppnå på denne strekningen uten vesentlige negative miljøkonsekvenser. Reisetiden reduseres med 4 minutter. Det vil gi grunnlag for en vesentlig bedre integrasjon mellom de tre Mørebyene og områdene mellom. Tre fergesamband blir nedlagt og 4500 øyboere blir knyttet til fastlandet. I tillegg er konseptet et viktig skritt på vegen mot en fergefri kystriksveg. Figur 27 viser side 9hvordan pendleromlandet til Ålesund, Molde og Kristiansund utvider seg i forhold til dagens situasjon som er vist i figur 3 side Etablering av ny tunnel gjennom Molde sentrum Begrunnelse: Er en forutsetning for at man kan gjennomføre det konseptuelle grepet K2. E39 får en ÅDT på ca vest for Molde sentrum. Dagens vegnett gjennom byen takler ikke denne trafikkmengden. 3. Ny veglinje nord for Sjøholt Begrunnelse: Reduserer reisetiden mellom Ålesund og Molde med ca. 4 min. Man får vekk tungtrafikken gjennom tettstedet Sjøholt der E39 deler tettstedet. 4. Ny veglinje forbi Batnfjordsøra Begrunnelse: Omlegging utenfor Batnfjordsøra vil redusere reisetiden med ca.,5 min. Det er ikke lenger ønskelig med tungtrafikk på den miljøprioriterte gjennomfartsvegen, pga. dårlig framkommelighet, støy og nærmiljøet i tettstedet. 5. Utvidelse av strekningen Moa-Digernesskiftet til 4-feltsveg når trafikkmengden krever at kapasiteten må økes Begrunnelse: Trafikksikkerhet og kapasitet. Vegens standard ikke i henhold til vegnormalen. 6. Generell oppgradering av eksisterende veg til vegnormalstandard Begrunnelse: Bedre framkommeligheten, øke trafikksikkerheten. E39 Ålesund - Bergsøya 90

40 Figur 27 Områder som dekkes innenfor 45 min for hhv Ålesund, Molde og Kristiansund etter gjennomføring av anbefalt konsept E39 Ålesund - Bergsøya 9

41 Drøfting og anbefaling. Drøfting I tabellen er de ulike konseptene oppsummert. Det er først og fremst lagt vekt på de faktorene som er vesentlige og bidrar til å skille konseptene fra hverandre. Tabell 23 Samlet drøfting Konsept K0 Dagens veg og fergestrekning K Fergekonseptet K2 Undersjøisk tunnel K3 Flytebru K4 Hengebru Samlet drøfting av konseptet Store deler av vegstrekningen vil fortsatt ha en vegstandard lavere enn det næringsliv og befolkning forventer mht. vegbredde, geometri, avkjørsler og redusert fartsgrense. Reisetiden vil fortsatt være høy. Fergestrekningene vil være en barriere og usikkerhetsfaktor i forhold til forutsigbarhet og pålitelighet Reisetiden vil bli merkbart redusert (7 min. med innkorting) Vegstandarden vil bli i henhold til vegnormalene Fergestrekningene vil fortsatt utgjøre en barriere, men mindre enn i K0 Reisetiden vil bli redusert i forhold til K0 (32 min.) Det billigste konseptet og det mest lønnsomme for fast fjordkryssing. Det er usikkerhet rundt fremtidig standard og kostnader for lange og dype tunneler. Store deler av konsept ligger utenfor dagens trasé og utbedringer av dårlige vegstrekninger på kort sikt blir mindre aktuelt. Usikkerhet knyttet til trafikksikkerhet og trafikantenes opplevelse av risiko ved lang, bratt tunnel. Reisetiden vil bli redusert i forhold til K0 (32 min.) Det mest kostbare konseptet, kombinert med stor usikkerhet i teknisk løsbarhet. Reisetiden vil bli mest redusert i forhold til K0 (34 min.) Et av de mest kostbare konseptene, men billigste konsept for bru. Konsept K4 har felles trasé med konsept K. Det ligger godt til rette for å kunne gjøre tiltak på dagens dårlige vegstrekninger på kort sikt..2 Anbefaling av konsept De avgjørende problemstillingene for det konseptuelle valget for strekningen Bergsøya Liabø kan oppsummeres slik: Alle de tre konseptene for fast fjordkryssing gir omtrent samme reisetidsgevinst, men K4 gir noe høyere trafikantnytte. Kostnaden for tunnelkonseptet er lavere enn brukonseptene, men fremtidige krav til sikkerhet og standard kan gi økte kostnader. En har uheldige erfaringer knyttet til trafikksikkerhet og trafikantenes opplevelse av risiko ved lange, bratte tunneler. En har heller ikke erfaring med så lange og dype E39 Bergsøya - Valsøya 57

42 vegtunneler som K2 innebærer. Vegvesenet ønsker ikke lange og dype tunneler hvis vi har andre reelle alternativ. Fergekonseptet med innkorting gir omtrent halvparten av reisetidsgevinsten til relativt lav kostnad. På bakgrunn av den samlede drøftingen, peker K4 Hengebru seg ut som den framtidige løsning for strekningen Bergsøya - Liabø. Det anbefales følgende utviklingstrinn på veien til realisering av den framtidige situasjonen: Ny veglinje Betna Klettelva som gir innkorting av eksisterende veg. Dagens veg har dårlig standard med mye ulykker. Tiltaket gir også spart reisetid. Ny veg på strekningen Ødegården Kanestraum som i dag har svært dårlig vegstandard. Økt ferjefrekvens til 20 min. mellom avganger på dagtid når trafikkmengden tilsier at det er nødvendig med mer kapasitet. Dersom en fast fjordkryssing ligger langt fram i tid, bør det vurderes å bygge nye fergekaier og tilknytningsveger slik at fergesambandet kortes inn etter konsept Ka. Dette må vurderes i sammenheng med utviklingsstrategien for fjordkryssinger langs E39. Innkorting vil gi god måloppnåelse med ca. 2 min. spart reisetid sammenlignet dagens ferjetilbud, og en god del av investeringene vil ha verdi for senere fast forbindelse. Bygging av bru over Halsafjorden etter Konsept 4. Trafikkmengdene på strekningen Bergsøya Valsøya er lave i dag sammenlignet med mange andre fergesamband langs kystriksvegen. Dette kan tilsi at fast fjordkryssing på denne strekningen ligger noe fram i tid i forhold til andre fjordkryssinger. E39 mellom Trondheim og Kristiansund har de siste årene fått vesentlig oppgradering av standarden, og flere utbedringer ligger inne i gjeldende handlingsprogram for riksvegnettet. Selv om E39 følger ønskelinjen mellom Mørebyene og Trondheim, har mye trafikk valgt andre ruter på grunn av svært dårlig vegstandard. Det er derfor potensial for trafikkvekst og overføring av trafikk fra parallelle ruter på denne strekningen i årene som kommer. Dette kan tilsi at prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet og finansieringsmulighetene vil øke framover. E39 Bergsøya - Valsøya 58

43 Høringsuttalelse KVU E39 Ålesund-Bergsøya og overbyggingsdokument. Hovedkonklusjon Møreaksen AS vil anbefale K3, Tautrakonseptet gjennom Solnørdalen, og vil spesielt trekke frem viktigheten av det konseptuelle grepet med fergefri kryssing av Romsdalsfjorden i form av tunnel under Tautra og bro over Julsundet, samt en løsning med bro og fyllinger mellom Otrøy og Gossen. Det er viktig å understreke at det konseptuelle grepet med fergefri kryssing av Romsdalsfjorden er identisk i K3 og K2. Sistnevnte er Statens Vegvesen sin anbefaling. Forskjellen ligger i veiforbindelsen sør for Romsdalsfjorden. Konseptet i K3 vil ha en rekke fordeler sammenlignet med K2: Trafikantene unngår Ørskogfjellet, som ofte har dårlig fremkommelighet vinterstid Det vil gi vesentlig bedre trafikksikkerhet om Ørskogfjellet unngås Ved behov for stenging av veien vil det finnes omkjøringsmuligheter, slik at hovedfartsåren mellom Ålesund og Molde ikke stenges totalt Miljømessig er det gunstig at trafikken unngår stigningen til Ørskogfjellet Reisetiden mellom Ålesund og Molde reduseres ytterligere Konseptet danner grunnlag for vesentlig større næringsutvikling enn alternativene Det er samtidig viktig at endelig trasévalg og teknologiske løsninger i størst mulig grad ivaretar ulike miljø- og friluftsinteresser. Fjelltunnel er et mulig alternativ, som både ivaretar friluftsinteressene og sikrer minst mulig opp- og nedstigning for trafikantene. Innenfor rammene av K3 kan det også vurderes en trasé til Stette fremfor å følge Solnørdalen. Eventuelle problematiske forhold knyttet til en trasé gjennom Solnørdalen må ikke være til hinder for fremdriften i det konseptuelle grepet med fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Dersom K3 av ulike årsaker viser seg som umulig eller svært uheldig, vil Møreaksen AS peke på K2 som en sekundær løsning. Møreaksen AS stiller seg bak anbefalingene fra Statens Vegvesen knyttet til fase og fase 2, men vil samtidig understreke at flere av elementene i fase inkluderes i bypakken for Molde. Det er viktig at den videre planleggingen etter plan- og bygningsloven av punkt i fase 2 (Gjennomføring av det konseptuelle grepet i Tautrakonseptet) fortsetter uten opphold. Møreaksen AS er vil bidra til en raskest mulig fremdrift.

44 2. Kommentarer Måloppnåelse Det er viktig å understreke at anbefalt konsept i svært høy grad bidrar til oppfyllelse av alle vurderte mål/krav. Kjent teknologi Det er også viktig å understreke at tunnelprosjektet under Tautra anses å ligge godt innenfor det som er løsbart med dagens kunnskap og teknologi og broen over Julsundet er godt innenfor det som er gjennomførbart med dagens metoder. Dette bereder grunnen for optimal videre fremdrift i planleggingen etter plan- og bygningsloven. Kostnader En rekke elementer på strekningen Ålesund (Moa)-Molde (Årø) er lagt inn i kostnadsanslagene for K3. Blant annet finansieringen av en fylkesvei mellom Otrøy og Gossen og bypakken i Molde. Med tanke på videre fremdrift i arbeidet med det konseptuelle grepet, kan det være hensiktsmessig å isolere kostnadene for selve løsningen med fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Da står vi, ifølge KVUen, igjen med en kostnad på kr 9 mrd for K3. Det er imidlertid grunn til å problematisere kostnadsanslaget for den undersjøiske tunnelen under Tautra. KVUen anslår kostnaden for tunnelen til kr 4,9 mrd +/- 40 %, uten at dette dokumenteres ytterligere. Cowi AS har gjennomført en beregning på overslagsnivå for Tautratunnel. Overslaget viser en kostnad på kr 3,3 mrd (kr 3,6 mrd inkl mva) basert på reelle erfaringstall fra sammenlignbare tunnelprosjekter (Bømlafjorden, Eiksund, Kleivene og Rv23 Oslofjordforbindelsen). Se vedlegg om detaljene i overslaget. Legges Cowi AS sine tall til grunn, vil kostnaden for det konseptuelle grepet i K3 være kr 7,4 mrd. Trafikkvekst I den samfunnsøkonomiske analysen legges det til grunn to ulike faktorer for trafikkveksten (ÅDT), 0,7 % og 2 % pr år. Det er fare for at dette kraftig undervurderer den reelle veksten, og dermed slår negativt ut på den beregnede nytteverdien og finansieringsevnen for en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Den reelle årlige veksten (PBE) på fergesambandet Molde-Vestnes i perioden er 4,7 %. Kost/nytte Modellene for beregning av kost/nytte i samferdselsprosjekter er beklagelig mangelfulle. Statens Vegvesen påpeker selv at det er stor usikkerhet beheftet med transportmodellene som benyttes. Denne usikkerheten forplanter seg med negativt fortegn til beregningene av nytteverdien. I tillegg mangler modellene en god kvantifisering av samfunnsnytte i form av utvikling av bo- og arbeidsmarkedsområder, virkning for næringsutvikling, tilgang på relevant arbeidskraft og verdiutvikling for virksomheter, eiendommer m.m.

45 Statens Vegvesen har satt i gang et prosjekt i samarbeid med økonomiprofessor Viktor Norman for å se på mulighetene for å kvantifisere samfunnsnytten bedre ved hjelp av alternative modeller. Det er viktig at konklusjonene fra dette arbeidet tas i betraktning når kost/nytte av fergefri kryssing av Romsdalsfjorden skal vurderes. 3. Overbygningsdokument KVU E39 Skei-Ålesund, E39 Ålesund-Bergsøya og E39 Bergsøya-Valsøya Alle fjordkryssingsprosjektene som er omtalt i KVUene vil bidra til en positiv samfunnsutvikling regionalt og nasjonalt. Det er derfor viktig at det settes et tydelig nasjonalt mål om å realisere prosjektene. I og med at beregningen av regionale effekter er mangelfulle i de samfunnsøkonomiske analysene i KVUene, oppstår det et skille i Statens Vegvesen sin anbefaling mellom regionale effekter og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette understreker de beklagelige manglene i dagens modeller for beregning av samfunnsnytte i samferdselsprosjekter. Møreaksen AS stiller seg bak Statens Vegvesen sin betraktning om at dersom målet er å bygge fergefri E39 på 20 år, må de anbefalte konsept som lar seg realisere med dagens teknologi planlegges så fort som mulig, og vi vil understreke viktigheten av at punktene under kapitel 6.3 (Videre planlegging og utredning) i gangsettes umiddelbart. Møreaksen AS vil bidra aktivt for å sikre optimal fremdrift i arbeidet med kommunedelplan for kryssing av Romsdalsfjorden.

46 Vedlegg Fjelltunnel under Tautra Følgende forutsetninger ligger til grunn for kostnadsestimatet: Uproblematiske fjellforhold. Normal inndrift og sikringsnivå. Lengde 3,8 km, to løp med T9,5-profil. Tunnelen defineres til tunnelklasse E (50 MW) 5 felles pumpesumper Enkel deponering av overskuddstein. Transportavstand fra tunnelmunningene innenfor 5 km. 4-stuffs drift (ikke vurdert tverrslag) Kostnader er hentet fra ulike tunnelprosjekter som Bømlafjorden, Eiksund, Kleivene, Rv23 Oslofjordforbindelsen. # aug 20 Kostnadsoverslag E39 Fjelltunnel under Tautra Konkret for prosessene For HP Rigg, stikning med mer legges inn 20% av de øvrige entreprisek os tna dene Prosessene 3 og 33 vil være beheftet med en høy usikkerhet. Valget vedrørende grad av injeksjon relatert til driftskostnader pumper og øvrig drenssystem må vurderes nærmere. For prosessen 32 er opplasting og transport satt til 50% av totalk ostnaden for proses sen. For prosess 34 er det valgt veggelementer med brannsikret PE skum i heng. Prosessene under 35 innbefatter 4x30 m portaler, 0 tekniske bygg, 5 pumpesumper. Prosessene under 36 innbefatter fellesanlegg, belysning, 50MW ventilasjon, sikkerhetsutrustning, trafikkregulering, overvåkning samt styring # 2 aug 20 Kostnadsoverslag E39

47 Fjelltunnel under Tautra Konkret for prosessene 2 HP 4 innbefatter overvannssystem, drenssystem frem til pumpesump, føringsveger. HP 5 og 6 er basert på rensket såle under trau, vegkropp av knust fjell. Prosjekteringskostnader inkludert grunnundersøkelser er estimert til 5% av entreprisekost. Byggeledelse er estimert til 6%. Estimert prosjektkostnad for tunnelen ( 2xT9,5), inkl portaler er 3,6 mrd. kr, prisnivå 20. # 3 aug 20 Kostnadsoverslag E39 Gitt forutsetningene som er lagt inn, har Tautratunnelen et kostnadsoverslag på kr 3,3 mrd +/- 5 (eks mva, kr 3,6 mrd inkl mva).