RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/ Arkiv: K54 Saksbeh: Frode Lindland Dato: Høringsuttalelse: Søknad fra Jernes Fisk (SUS) om tillatelse til uttak av vann fra Leivann i Risør og Kragerø kommuner for produksjon av smolt og yngel Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/16 Miljø- og teknisk komité /16 Bystyret Rådmannens innstilling: 1. Risør kommune ser positivt på næringsutviklingen og arbeidsplassene som et nytt smoltanlegg på Jernes vil legge til rette for i kommunene Risør og Kragerø. Dette tiltaket vil generere ny aktivitet på et næringsareal som lenge har ligget brakk. 2. Risør kommune forutsetter at natur, miljø og friluftsliv blir ivaretatt i konsesjonsvilkårene. 3. Det bør vurderes vannresirkuleringsteknologi for å begrense vannuttak og utslipp. Dette vil begrense interessekonflikter med andre interesser. 4. Minstevannføringa i bekken ut av Leivannet må opprettholdes, og eksisterende fisketrapp i bekken gjenåpnes og holdes vedlike slik at ål og sjøørret har passasje opp og ned mellom sjø og innsjø. Minstevannføringa må ha et nivå som gjør laksetrappa attraktiv. Inntaket til driftsvann må utformes slik at det ikke fremstår som attraktiv vandringsrute for ål. 5. Nedtapping må begrenses slik at gruntvanns-, våtmarks- og deltaområder i tilknytning til Leivannet tas vare på, tilpasset fortsatt bruk av vannene som et interessant, stort område for kano- og kajakkpadling, båt- og friluftsliv. Også trygghet ved ferdsel på isen vinterstid bør hensyntas. 6. Tilstrekkelig kartlegging av biologiske verdier blir foretatt og hensyntatt i planene før eventuell tillatelse gis. 7. Det må avklares tydeligere hvilke velfungerende tiltak settefiskanlegget vil gjennomføre i forhold til rømming og i forhold til sykdommer.

2 Vedlegg: 1 Konsesjonssøknad - Jernes Fisk Kort resymé NVE har mottatt søknad fra Jernes Fisk (under etablering), datert , om tillatelse til uttak av vann fra Leivann i Risør og Kragerø kommuner. Vannet skal brukes til produksjon av inntil 1 million smolt og 5 millioner yngel årlig. Saksopplysninger Noen definisjoner fra Store norske leksikon: Yngel: Unger, avkom av dyr. Brukes mest om fiskeyngel, nyklekkede fiskeunger som lever av næringen i plommesekken en kort tid før de må starte med aktivt næringsopptak. Smolt: Unger av anadrome laksefisk som er klare for utvandring fra ferskvann til saltvann. De er 1 6 år gamle, har en lengde på cm og er sølvblanke. Anadrom: ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk, og tilbake til ferskvann for gyting. Jernes Fisk (SUS) søker etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: Uttak av inntil 0,33 m3/s vann fra Leivatnet Regulering av Leivatnet med HRV (Høyest regulert vannstand) 4,5 og LRV (Lavest regulert vannstand) 3,5 moh. Ingen slipp av minstevannføring De fleste tekniske inngrepene i vassdraget er allerede etablert, men det er behov for en ny vannledning. Det er ikke planlagt slipp av minstevannføring. Søknaden skal behandles etter kapittel 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter vannressursloven 8. Søknaden skal også vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover FOR Om søkeren: Jernes Mineraliemølle AS er innehaver av de privatrettslige forhold knyttet til utnyttelse av Leivasselva-vassdraget i Risør kommune, kontaktperson er Erik Wintermark. NVE ber kommunen om å vurdere forhold knyttet til kommuneplanen og andre kommunale planer. Kommunen bør informere om hvorvidt kjente allmenne interesser (for eksempel landskap, friluftsliv, vannuttak, fisk og vilt) blir berørt av tiltaket, og ev. andre forhold som kan få betydning for gjennomføringen. Jernes Fisk er under etablering og har planer om å etablere et settefiskanlegg på samme lokalitet som tidligere settefiskanlegg Solgård Aqua AS. Søker er også innehaver av de privatrettslige forhold

3 knyttet til utnyttelse av Leivasselva i Risør kommune. Der er det allerede et vannuttak med tilhørende reguleringsregime for Leivann. Settefiskproduksjon ved Jernes Fisk vil inngå som del av en planlagt lokal klynge med eksisterende Sørsmolt AS som sentral kompetanseenhet, mens planlagt nytt anlegg i Lonavassdraget ved Fossing også vil inngå. Jernes Fisk vil i hovedsak produsere yngel for videre leveranse til Sørsmolt AS, mens Fossing Storsmolt holding AS utgjør det siste leddet i kjeden der en planlegger å kunne produsere storsmolt på opp mot et halv kilo. Søker av settefiskanlegget fremhever i søknaden at oppdrettsnæringen, og særlig på Sørlandet, har i dag et underskudd på smolt. Det vil være svært praktisk og nyttig å produsere mer smolt i Skagerak for å dekke matfiskanleggene på Sørlandet sitt behov for kvalitetssmolt fra lokale produsenter. Sjøområdene i disse delene av Skagerak har ingen anlegg, og er derfor sykdomsfrie i forhold til det som ellers er situasjonen i de mest intensivt drevne områdene langs Vestlandskysten. Egnede vannkilder for settefiskproduksjon er en mangelvare langs resten av kysten. Leivasselvavassdraget med tilhørende reguleringsrettigheter knyttet til den opprinnelige mineralmøllen, utgjør et godt egnet utgangspunkt for smoltproduksjon, og særlig i kombinasjon med den nåværende og nærliggende produksjonen ved Sørsmolt AS. Leivasselva renner ut i sjøen ved Gjernes. Vassdraget er et sjøørret- og ålevassdrag. Det ble i 1912 bygd en laksetrapp for å hjelpe fisken forbi inngrepene i elvemunningen. Denne ble «modernisert» i De siste 10-årene har oppvandring av sjøørret blitt forhindret av smoltanlegget ved utløpet, laksetrappa er satt ut av funksjon og det meldes at uløpsbekken/trappa får gå tørr om sommeren. Det er uklare ansvarsforhold knyttet til drift av laksetrappa i dag. Samlet har inngrepene medført at vassdraget i dag sannsynligvis ikke har anadrom fisk, samtidig som det er vurdert til å være relativt enkelt å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre opp- og nedvandring av anadrom fisk. I henhold til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder , har sjøørret en særskilt og høy status i vannregionen. Det legges allerede i dag ned betydelige ressurser på restaurering av sjøørretbekker innenfor regionen. I denne sammenheng har tiltak i Leivasselva prioritet. Vassdraget har ål. Ål skal kunne innvandre som glass-/gulål for å forlate vassdraget som blankål. Ål på Sørlandet kan og vil vandre mellom kystvann og elv flere ganger i løpet av «ferskvannsperioden». Dette medfører at man må stille klare krav i forhold til vandringstiltak. Europeisk ål er oppført i Norsk rødliste for arter 2010 med status kritisk truet. Området er ellers et yndet friluftsområde. Det er mye brukt til et variert friluftsliv som f.eks kano- og kajakkpadling samt fiske. De som bor i nærheten av vannet eller har hytte her, har også bruksinteresser som f.eks tilgang til brygger, båter, drikkevann, det estetiske landskapsbildet, naturmangfoldet samt friluftslivet som allerede er nevnt. I tillegg er det et eget vannverk i Leivann (Jan Gjernes). Rådgivende Biologer AS har utført en enkel synfaring og konkludert at tiltaket har ubetydelige konsekvenser på bl.a. biologisk mangfold, flora og fauna, landskap, kulturminner, landbruk, brukerinteresser, vannkvalitet og vannforsyning. Det antydes i søknaden at et nytt settefiskanlegg for produksjon av 1 millioner smolt og 5 millioner 10 grams yngel vil gi samfunnsmessige positive ringvirkninger i størrelsesorden 100 millioner kroner for hver million smolt som produseres.

4 Risør kommune gav følgende uttalelse datert : Eiendommen og området som forventes benyttet til settefiskoppdrett ligger i sin helhet innenfor formål "nåværende næringsbebyggelse" i kommuneplanen for i Risør kommune. Det foreligger hensynssone for høyspenningsanlegg og "bevaring kulturmiljø". Som beskrevet i høringsbrevet vil ikke tiltaket gi innvirkninger i forhold til bevaring av kulturmiljøet. Vi er ikke kjent med at det er kommet inn innspill til kommuneplanen under rulleringen og formålet er omtrentlig videreført fra forrige kommuneplan fra Planmessig har vi ingen merknader. Når det gjelder eventuelle tiltak antar vi at dette følges av gjeldende lover. I supplerende uttalelse datert er det også uttalt fra Risør kommune at man ikke kan se at tiltaket er godt nok dokumentert og utreda i forhold til hvilke konsekvenser det vil få for vilt- og fiskeinteresser samt brukerinteresser. Saken er også drøftet med leder av Viltnemda, Lars Ole Røed. Kommunen har også hatt kontakt med saksbehandler hos NVE vedrørende tilbakemeldinger fra grunneiere og brukerinteresser som ikke er blitt varsla om tiltaket. Samtlige høringsuttalelser kan leses på følgende nettside: Viser for øvrig til vedlagt konsesjonssøknad for mer detaljert informasjon om tiltaket. Vurderinger I drøftinga med lederen av Viltnemda ble det uttalt at man så positivt på tiltaket, men påpeker likevel at man må undersøke godt nok de ringvirkningene dette tiltaket får samt utføre nødvendige tiltak for å sikre brukerinteresser, bærekraftig utvikling av vilt og fisk samt biologisk mangfold for øvrig. Det framgår av høringsuttalelsene at mange er kritisk til å regulere Leivann med så mye som inntil 1 meter. Mange mener at cm burde være det maksimale. Det er selvsagt flere årsaker til dette. For det første vil såkalte Lonene vest i Leivann bli meget utsatt. Lonene er en smal kil som strekker seg ca 3km i sørvestlig retning fra sørenden av Leivann. De ender i et delta hvor bekkene fra Skarvannsiden renner ut i Leivann. Med sine grunne områder er nok Lonene det området som blir mest påvirket av nedtapping av vannet. Sivområdene her er viktig for gytingen av fisker og amfibier, et trygt oppholdssted for fiskeyngel og hekkeområde for forskjellige fugler bundet til vann. Her er allerede cm lavere vann under det vanlige mye og kan danne store problemer for dyr, planter, båtfolk og padlere. Framkommelighet med båt eller kano (blir brukt av padlere til å komme seg til Skarvann) er ikke tilstede ved nedtapping, som det har vist seg i tørre somrer eller ved damlekkasjer før i tiden. Ved lenger fravær av vann er det også fare at Lonene blir en tørrlagt mudderbanke og gror til. Andre forhold som nevnes er at man får problemer med tilgang til brygger og båter i Leivann for øvrig. Noen har også drikkevannskilde her. Tilgjengeligheten vil også reduseres i friluftssammenheng. Det estetiske er selvsagt også viktig. Når det gjelder de samfunnsmessige ringvirkningene, er det ikke dokumentert noe nærmere hva som ligger til grunn for påstanden om en verdi på ca 100 millioner kroner for hvert tonn smolt som produseres. Dokumentasjonen på verdiskapninga burde derfor vært bedre. Det framgår av regional vannforvaltningsplan for Agder at sjøørret har særlig verdi. Vassdraget har også ål. Når man vet at den europeiske ålen står på rødlista med status kritisk truet, er det av stor

5 betydning at også ålen blir ivaretatt. Rådmannen støtter derfor Fylkesmannen i Aust-Agder sin uttalelse om minstevannføring. Man må sikre en trygg og god opp- og nedvandringsrute for ål og sjøørret. Dette innebærer at man må sikre en minstevannføring som er stor nok til å gjøre denne alternative vannstrengen attraktiv nok. Hvis ikke, vil ål og fisk lett følge den strømmen som går i driftsinntaket. Det er mulig å etablere gode tiltak som både sikrer fiskens frie vandring samt vann til settefiskanlegget. Slike tiltak er ikke diskutert i søknaden. I konsekvensutredninga er det uttalt at man ikke har planlagt en slipp av minstevannføring nedenfor dammen i Leivannet «siden utløpselven allerede er tersklet og det da vil være både vanndekning og vandringsmulighet for fisk på strekningen.» Det vurderes som utilfredsstillende å kun ha strekninga mellom demning og fjord som anadromt vassdrag. I vannregion Agder har man også satt fokus på å gjenskape oppvekstområder for sjøørret. En restaurering av fisketrappa som sikrer en sikker opp- og nedvandring vil være viktig i denne sammenheng. Et annet tema i denne sammenheng er resirkuleringsteknologi i forhold til forbruk av vann. En slik teknologi vil kunne sikre et betydelig lavere vannforbruk og derav endringer i vannivå. Dette er ikke planlagt i omsøkt tiltak med begrunnelse at en slik teknologi medfører vesentlig mer risiko for driften samt mer behov for alarmsystem, vaktordning og beredskap. I tillegg er det begrunnet med at «det ikke er knyttet andre vesentlige brukerinteresser eller naturverdier til vannkilden.» Når det framkommer av høringsuttalelser at brukerinteressene tvert imot er store og at det er uklare ansvarsforhold på driften av fisketrappa, blir det på sin plass å stille spørsmål ved deler av søkers begrunnelse. Utredninga påpeker at man ikke har slike settefiskanlegg i disse delene av Skagerak og at man derfor har sykdomsfrie områder. Fylkesmannen påpeker at fravær av settefiskanlegg er positivt og at omsøkt anlegg kan gi økt fare for rømming av yngel og smolt som igjen smitter villaksen. Dette vil være en trussel mot innsatsen det offentlige har nedlagt de siste 20 årene på å gjenetablere laks på Sørlandet. Av søknaden fremgår det at «det et underskudd på smolt i regionen». Det mangler en nærmere begrunnelse som underbygger denne vurderingen. Fylkesmannen påpeker at så langt man kjenner til vil regionen ha et begrenset behov for smolt, ettersom det ikke finnes, eller er i tråd med overordnede politiske føringer, med akvakulturtillatelser for laks øst for Lillesand kommune. Rådgivende Biologer AS har utført en konsekvensutredning basert på en enkel synfaring. Det rettes mye kritikk mot denne basert på forenkla konklusjoner som igjen er tatt på tilsynelatende tynt grunnlag. Rådmannen må si seg enig i det faktum at utredninga burde vært betydelig mer grundig. Det blir for enkelt å si at tiltaket nærmest har ubetydelige konsekvenser når det åpenbart ligger for dårlig utredningsarbeid til grunn. Rådmannens konklusjon Risør kommune er positiv til søknaden, men det bør framgå vilkår i konsesjonsvedtak som sikrer minstevannføring, trygge opp- og nedvandringsruter for ål og sjøørret, brukerinteresser samt naturverdier.