DANSK METODE METODE FURUSETS. ...det er billigere å forebygge enn å reparere» for å løse kriminalitet. for å løse MC-kriminalitet

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG DANSK METODE for å løse MC-kriminalitet FURUSETS METODE for å løse kriminalitet RUSSE- FEIRINGEN hvordan forholde seg til den?...det er billigere å forebygge enn å reparere» 2

2

3 innhold FA G BLAD FOR PO LITIETS KRIMIN ALITETSFOREBYGGEN DE FO RUM PKF-REDAKTØ R FOKUS OG NETT CHRISTOPHER TAN BERG redaktor@pkforum.no ANNONSER PUBLIKASJON SFORLAGET A/ S TLF DESIGN VIN CEW EB.NO TRYKK ZOOM GRAFISK, DRAMMEN Helsesøstrene i Bergen deler ut gratis frukt, drikke og kondomer til Bergens-russen. Se side 27 MC- kriminalitet: Her er Danmarks metoder...side 6 Glade vinnere av reisestipendet side 10 LEDER STÅLE ÅRDAL NESTLEDER STEIN BRATSETH SEKRETÆR ROAR FOSSE KASSERER OLAV ANDERSSKOG STYREMEDLEMMER SOLVEIG T AN DERSSKOG BJØRN ØVRUM VARAM EDLEM ER HAN S MARTIN SKOVLY GRETE RUGLAND BLADET UTKOMMER FIRE GANGER I ÅRET. Legal Highs...side 11 Furusets metode...side 15 S.M.A.R.T...side 19 Alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere...side 20 Studietur med PKF og Tryg...side 20 Russefeiringen...side 27 Det viktigste er at vi samarbeider før krisen skjer...side 31 Facebook til glede og besvær...side 32 Trykksak Zoom Grafisk har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter. Frist for innspill til neste nummer er 5. august 2011 fokus nr

4 LEDER Lederskiftet i PKF STÅLE ÅRDAL LEDER Det var med glede og engasjement jeg overtok som leder for PKF på PKF-konferansen Jeg er ydmyk for det ansvaret som hviler på lederen av PKF PKF er bærer av gode tradisjoner, har engasjert kriminalitetsforebyggere gjennom en årrekke, har vært og er pådriver for at kriminalitetsforebygging skal prioriteres høyere og gis den status den bør ha. Jeg kommer til å være en leder som er en pådriver for at PKF skal bli lyttet til både i kommune, politi, departementer og på andre arenaer, og kommer til å arbeide for at politiet fortsatt skal være lokalt forankret slik også kommunene er det. Det er i lokalmiljøene det meste av kriminalitetsforebygging vil måtte foregå, samtidig som det også er behov for enkelte nasjonale tiltak der dette er formålstjenlig. Et eksempel på et nasjonalt tiltak er innsatsen mot skimming av bank- og kredittkort jeg fikk iverksatt den tiden jeg arbeidet i Politidirektoratet. Et annet eksempel på lokal kriminalitetsforebygging er økt fokus på plan- og bygningslovens bestemmelser om kriminalitetsforebygging. Sammen med dette må vi alltid klare å holde fokus på forebygging av kriminalitet blant barn og unge. PKF har en fordel som talerør for kriminalitetsforebygging ettersom vi har medlemmer både fra politi og kommuner. I skrivende stund er det to gode eksempler på tverretatlig samarbeid; I Sarpsborg der kjøpesenterledere, politi, Sentrumsforeningen, Securitas og SLTkoordinatoren sammen gikk rundt i Sarpsborg natt til 1. mai for å være en trygghetsskapende faktor, og i Skien, Bamble og Porsgrunn der oppsøkende team var ute sammen med politiet i Grenland natt til 1. mai (her gjøres dette også natt til 17. mai). Dette er noe alle landets kommuner og lokalpoliti bør gjøre sammen ved alle slike anledninger. PKF-konferansen 2011 er overstått. PKF-konferansen 2011 ble gjennomført med rekordmange deltakere. Med til sammen nærmere 240 deltakere har det aldri før vært så mange på PKF-konferansen, og tilbakemeldingene etter konferansen har i det alt vesentlige vært positive. De tilbakemeldingene der det ble pekt på forbedringspotensiale tar vi med oss samtidig som vi aldri vil kunne imøtekomme alle ønsker. Jeg vil takke alle som deltok for at dere satte deres preg på konferansen og var med på å befeste posisjonen til PKF-konferansen. Jeg er også glad for at det på konferansen er en god blanding av kriminalitetsforebyggere både fra kommune og politi og så skulle jeg ønske at flere politiledere og kommunale ledere tok inn over seg hvor betydningsfull denne konferansen er og meldte seg på. Neste års konferanse arrangeres mars 2012 på Thon Hotel Oslo Airport (Gardermoen), og da er det også årsmøte i PKF. Vi satser på å lage en enda bedre konferanse i Kriminalitetsforebygging mot 2012 Hvilke utfordringer står politi og kommunale myndigheter overfor i 2011? Det å skape lokale reelle muligheter til å drive kriminalitetsforebygging, videreutvikling av samhandlingen mellom politi og kommune, arbeide for økt kompetanse om plan- og bygningsloven, vilje og evne til en helhetlig og langsiktig forpliktende satsing på kriminalitetsforebygging der både personell, penger og tid settes av til kriminalitetsforebyggende formål. Dette er bare noen av utfordringene innen kriminalitetsforebygging i 2011, i tillegg til fortsatt satsing på forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Jeg er meget spent på om Politidirektoratet vil prioritere å sette fokus på kriminalitetsforebygging - og om det vil bli tatt nødvendige grep for å sikre at personell i politiet får tid og anledning til å arbeide kontinuerlig med kriminalitetsforebygging, slik at kriminalitetsforebygging blir mer enn noe som bedrives i ledige stunder. En fremtidsrettet prioritering vil sette politiet i stand til å bli mer proaktiv heller enn primært reaktiv slik det fortsatt er. I så måte er vi i PKF spent på hvem den nye politidirektøren blir. Kommunale myndigheter og NAV har også et forbedringspotensial, særlig innenfor forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, bedre tilbud til personer med rusproblemer, personer med psykiske lidelser og reintegrering av personer som har sonet fengselsdom. Forebyggende arbeid rettet mot barn- og unge (og deres familier) kan redusere behovet for reaktive tiltak fra barnevernet eller inngrep fra politiet. Bedre tilbud til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser vil redusere politiets arbeid med disse personene slik at ressurser kan brukes til andre formål. God reintegrering av personer som har sonet ferdig en fengselsdom er helt avgjørende for å redusere risikoen for fortsatt rusmisbruk og kriminalitet. Selv om det kan argumenteres for manglende personell og økonomi både i politiet og kommunene, handler dette mye om verdivalg, prioriteringer og et ønske om å gjennomføre et systemskifte for hvordan en møter problemer vil en fortsette å prøve å reparere langt ut i skadekjeden, eller vil en satse hardt på å avskjære utsatte personer fra å komme for langt ut i skadekjeden før en tar nødvendige grep. Fremtidens ledere vil bli målt på hvilke verdivalg de gjør og hvordan de prioriterer disse verdivalgene. Kanskje tar det lang tid før de blir målt slik av egen organisasjon, men det tar nok ikke så lang tid før media, befolkningen og PKF måler lederne på denne måten. De lederne som evner å satse på kriminalitetsforebygging, og prioriterer at personell kan jobbe kontinuerlig og langsiktig med kriminalitetsforebygging, vil være de lederne som fremtiden vil se på som gode og dyktige ledere. På veien til PKF-konferansen 2012 må PKF (både styret og medlemmer) arbeide for å stake ut den videre kursen PKF skal følge etter årsmøtet. Årsmøtet, som avholdes i forkant av PKF-konferansen 2012, blir meget viktig idet vi er i en tid der det er kamp om ressurser både i politiet og kommunene. PKF sin rolle vil bli viktigere enn noen gang i tiden som kommer, og det enkelte medlem er viktig hver eneste dag. Vi som er medlemmer at PKF må påvirke ledere både i politi og kommune til å tenke kriminalitetsforebygging i alle ledd av tjenesten som utføres, og vi må støtte opp om kommunenes SLT-koordinatorer og politidistriktenes kriminalitetsforebyggende fagkoordinatorer. Alle engasjerte medlemmer må også kjenne sin besøkelsestid og melde inn til valgkomiteen kandidater til valg på nytt styre i god tid før årsmøtet. Avslutningsvis vil jeg lede oppmerksomheten over på det som Stein Bratseth skrev i sin siste leder i FO KUS Det er billigere å forebygge enn å reparere, og politikerne må våkne opp og se at alle de fine ordene om forebygging i norsk politi er i ferd med å bli kun festtaler. Dersom ikke politilederne selv klarer å ta grep for å gi kriminalitetsforebyggingen et reelt innhold, må politikerne sørge for at dette blir gjort. Et riktig dimensjonert nærpoliti i de lokale kommunene er sammen med kommunene garantisten for at kriminalitetsforebygging vil bli gjennomført. Selv om beliggenheten til lensmannskontorene eller politistasjonene ikke er det viktigste, vil lange avstander til politiets lokaler påvirke knytningen til lokalmiljøene, og det påvirker i sin tur muligheten og evnen til å forebygge kriminalitet. 4 fokus nr

5 FRA REDAKTØREN Syntetisk bekymring CHRISTO PHER TAN BERG PKF-REDAKTØ R Jeg vil starte med å takke Roar Fosse for åtte flotte utgaver av FOKUS. Etter 2 år i redaktørstolen takker han for seg, og går nå over somsekretær i PKF sitt styre. Jeg overtar som redaktør av FO KUS og PKF sine nettsider. De av dere som har vært inne på har sett at nettsidene har fått ny plattform. Vi er helt i startfasen, og PKF har enda ikke landet på hvor langt vi skal gå i å utvikle nettsidene. Vi ønsker innspill fra medlemmene og leserne om dette. Er det noe du savner eller har du gode konstruktive ideer? Media har den siste tiden hatt økt fokus på bekjempelsen av MC kriminalitet, de såkalte 1% klubbene. Dette skyldes den økte samordningen mellom statlige og kommunale myndigheter. PO D ga i fjor høst ut strategiplanen «Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015». Dette var en videreføring av PO Ds handlingsplan med samme tittel fra KS har engasjert seg sterkt i debatten om MC kriminalitet, og arrangerte i mars i år et seminar i København hvor er rekke lokalpolitikere og blant annet representanter fra Stortingets justiskomité, Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet, Kripos og KRÅD var deltakere. Direktør i KRÅD, Erik Nadheim gir i dette nummeret av FOKUS et referat fra deler av seminaret. Han viser til Danmarks erfaringer, og om de kan la seg overføre til norske forhold. Flere kommuner har i kjølvannet av seminaret jobbet med ulike strategier for å bekjempe 1% klubbene, og temaet står høyt på agendaen i mange politiråd. De kriminelle MC klubbene er i det siste blitt mer aktive i rekruttering av ungdom, og temaet er derfor ikke bare viktig for de som jobber opp imot organisert kriminalitet, men for hele SLT systemet, og alle som arbeider kriminalitetsforebyggende i stat og kommune. Det var for et par måneder siden jeg første gang hørte snakk om «syntetisk canabis». En ungdom hadde lurt på om dette stoffet slo ut på urinprøver, og det var med dette utgangspunkt vi første gang googlet oss fram til Jordbær er å foretrekke framfor syntetiske rusmidler. «JW H 018». Et st off m ed sam m e virkning som hasj, men som visstnok ikke sto på narkotikalisten i Norge. Stoffet var dessuten billig, og kunne bestilles av hvem som helst over Internett. Det er ukjent hvor utbredt stoffet er i Norge, men jeg tenker vi står overfor en stor utfordring dersom dette skulle bli en trend blant ungdom også i Norge. Mange kommuner har kommet langt i arbeidet med rusmiddelkontroll av utsatt ungdom, blant annet opp i mot ungdomskontrakter og oppfølgingsteam. Men hva gjør vi dersom ungdom går over til syntetiske stoff med samme virkning, som pr. definisjon er lovlige og i tillegg ikke gir utslag på en urinprøve? Det var derfor med stor interesse jeg leste artikkelen «Legal Highs» i siste RUSFAG. Artikkelforfatter Anna-Lena Westbye Pedersen gir her en god innføring i problemstillinger knyttet til syntetiske rusmidler, og vi forstår snart at «JWH018» bare er ett av mange syntetiske stoffer der ute. Jeg er meget glad for at vi har fått tillatelse fra redaktør av RUSFAG, Hilde Evensen Holm, til å publisere artikkelen i denne utgaven av FO KUS, slik at kunnskapen blir gjort tilgjengelig for enda flere forebyggere. Ståle Årdal skriver i lederen at han er spent på Politidirektoratet sin videre prioritering opp i mot det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Vi sporer en bekymring som også deles av andre. Jeg ble i dag kontaktet av en NRK - reporter i Telemark som skrev på en sak fra Telemark politidistrikt. Hun viste til at det var stor debatt om at ungdomsavsnittet i Skien kanskje skulle legges ned, og lurte på om dette var en trend ellers i politi - Norge? Jeg kjenner ikke sakens fakta, men oppringningen forteller meg i hvert fall to ting. For det første at PKF lederen kan ha rett i sin bekymring, og at det er viktig at PKF aktivt deltar i den videre prosessene rundt resultatreformen. Gledelig er det imidlertid at det ser ut til at folk, med NRK i spissen, har oppdaget den nye nettsiden vår! Avslutningsvis vil jeg ønske alle en riktig god sommer; Snart er jordbærene her, og de er definitivt å foretrekke. fokus nr

6 mc-kriminalitet MC-kriminalitet: Her er Dan Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, arrangerte 23. og 24. mars et seminar i København med temaet MC-kriminalitet. Målgruppen var kommuner somhuser et kriminelt MCmiljø - såkalt «1 %-miljø». Studieturen/arbeidsseminaret var spesielt rettet mot politiske og administrative ledere og fagfolk fra kommunene, samt ledere og spesialister fra det lokale politiet. I tillegg deltok flere medlemmer fra Stortingets Justiskomite, representanter fra Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet og Kripos. KRÅ D var også deltaker på seminaret, og står for det følgende referat fra arrangementet. I alt deltok 110 personer fra 19 norske kommuner. Målsetting med arrangementet var å bli informert om bandesituasjonen i Danmark og lære av danske erfaringer, slik at disse kan overføres til norsk, lokalt behov. Her finner du referat fra det danske hovedinnlegget, og den norske paneldebatten og arbeidsgruppenes avsluttende presentasjon. Dersom du er interessert i alle foredragene og Power Point-presentasjoner, finner du disse på KRÅDs hjemmeside KS hadde gjennom sitt program sørget for å gi deltakerne to intensive og informasjonsmettede dager i København. Det er derfor ganske sikkert slik at undertegnede ikke har maktet å nedtegne alt det viktige som ble sagt. Jeg har sikkert gjort meg skyldig i feil og misforståelser. Dette er helt og fullt mitt ansvar. Men jeg håper allikevel at en slik kortfattet sammenfatning kan være en nyttig idébank for de kommuner og det lokale politi og SLT-samarbeid som har problemer med den kriminalitet 1 %-klubbene står for. Politiinspektør Kim Kliver, C hef for Nationalt Efterforskningscentrum (NEC): «Rocker-situasjonen i Danmark i dag» (Det vi i Norge kaller kriminelle MC-gjenger, kalles i Danmark rockerbander.) NEC tilsvarer på en del områder norske KRIPO S, men er også tillagt noen funksjoner som Politidirektoratet i Norge har. Kim Kliver snakket om hvordan man i Danmark arbeider med rocker-problemet; hvilken type kriminalitet de begår, hva som styrer dem og hva han forventet av utvikling. Han anslo at det var 1123 medlemmer i rockerbander og 542 medlemmer i andre kriminelle gjenger. Kliver mente at alle disse personene trengte hva han omtalte som «det store serviceettersyn». Disse ulike grupperingene har i lang tid ført svært blodige kamper mot hverandre. NEC samler etterretning og setter retning for innsatsen. Han understreket at dansk politi «hamrer med knydnæven» rundt overalt hvor det er behov. Hells Angels etablerte seg i Danmark i På kort tid utraderte de den konkurrerende klubben Bullshit, og drev etter det»vanlig business», dvs kriminalitet. Bandidos etablerte seg i Danmark i perioden , og det var starten på det han omtalte som «Den store Nordiske rockerkrigen», hvor de ulike grupperingene forsvarte sine interesser med vold. («På den Arabiske halvø vilde vi kallet det guerillakrig!») I erkjennelse av at krigen var ødeleggende for den kriminelle aktiviteten, delte klubbene i en fredsavtale Danmark mellom seg i forskjellige distrikter. Fra 1997 til 2005 var det derfor relativt rolig; bandene konsentrerte seg om kriminalitet og ønsket minst mulig av myndighetenes oppmerksomhet. Den danske Hells Angelspresidenten er også Europa- og Asia-president! Men i 2005 var bander med mange deltakere med annen etnisk bakgrunn enn dansk blitt så store at de ville bort fra «petty crime» til mer seriøs kriminell virksomhet. Da smalt det igjen, og siden har det holdt på med bandekriger. Det er flere enkeltstående konflikter med ulikt utspring. Noen har bakgrunn i kamp om markeder, mens andre har utspring i hevn og ære. En rekke av konfliktene er fortsatt uavklart. Bandidos har latt enkelte medlemmer fra de etniske bandene bli prøvemedlemmer. Dette har ikke vært helt problemfritt. Bandene bryr ikke myndighetene med sine konflikter, men en god del blir nødvendigvis offentlig kjent. I perioden 2008 til 2010 var det 158 skyteepisoder med 10 drepte og 113 sårede. Hittil i 2011 har det vært 27 skyteepisoder, 2 drepte og 13 sårede. Når bandekrigene startet igjen, ble det klart at det hadde skjedd lite nyrekruttering i de fredelige årene. Hells Angels opprettet derfor en «födekjede» (rekrutteringskanal) og ulike soldatnettverk. Mest kjent blant disse støtteorganisasjonene er AK 81 (Alltid Klar 8 = H 1 = A). I løpet av en tremåneders periode ble det rekruttert 100 ungdommer. Nesten alle disse er dømt for alvorlig kriminalitet. De andre rockerbandene har sine egne rekrutteringsgjenger og hang arounds. I Australia, USA, England, Tyskland og flere andre land har myndighetene taklet rockerbander på samme måte som i Danmark. NEC har laget en «Egon Olsen-plan», en voldsomt klar strategi : Vi skal fange dem og straffe dem for deres kriminalitet, men vi kan ikke tvinge dem til å handle rasjonelt. I en Skjellandsby fikk politiet på et tidspunkt satt 17 av 19 bandemedlemmer i fengsel. Da kom en annen rockerbande og overtok distriktet. 6 fokus nr

7 mc-kriminalitet nmarks metoder ERIK N ADHEIM DIREKTØR I DET KRIMIN ALITETS- FO REBYGGEN DE RÅD - KRÅD Krigen har endret seg fra territorielle konflikter om markedsandeler til mer diffuse konflikter om uklare hevnmotiver, æresbegreper og krav om underkastelse. Kliver mente at det var mest bekymringsfullt når det var stillhet og ingen åpne konflikter, fordi da har rockerbander full kontroll med sin kriminalitet! Rockerbandene har ofte tilgang til en ukritisk og nesten heltedyrkende presse. På den måten får de reklame verd mange millioner kroner. Hva slags krim driver rockerbandene med? Narkotika, utpressing, beskyttelsespenger, ran, menneskehandel, prostitusjon osv. Men også mer tradisjonell økonomisk Foto: Rasmus Baaner, Politiken virksomhet med restauranter, fast eiendom, vakt- og sikkerhetsvirksomhet, massasjeklinikker, entreprenørvirksomhet, investeringer mv. Danmark har utviklet en nasjonal strategi med ulike innsatsområder: En operativ stab på rockerbanderkriminalitet. Tett samarbeid mellom politidistriktene, kriminalomsorgen, skattevesenet, velferdsmyndighetene oa. Intensiv etterretningsvirksomhet og nasjonal og internasjonal etterforskning. Exit-program (hjelp for bandemedlemmer til å komme seg ut av klubbmedlemskapet). I tillegg er det noe som kalles TFØ Task Force Ø st med 70 personer som jobber sammen, finansiert ved en ekstraordinær bevilgning fra Folketinget på 80 millioner DKK. Deltakerne kommer fra alle politidistrikt og NEC. Denne innsatsstyrken har eksistert i litt over ett år og har lykkes med å få fengslet mer enn 100 personer. Kliver fremholdt at det var viktig hele tiden å ha et oppdatert etterretningsbilde. Det mente han at NEC har. En konsekvens av den gode oversikten er at pr mars i år er 323 medlemmer av rockerbander fengslet, mot litt over 200 personer for et år siden. Det er et straffeskjerpende moment ved domstolsbehandlingen dersom bandemedlemskap kan bevises. I tillegg er det streng straff for å bære våpen på offentlig sted; minimum ett år ubetinget fengsel. NEC er klar til å sette et exit-program i verk. Dette vil være et tilbud for bandemedlemmer som ønsker å trekke seg ut og starte et lovlydig liv. Det kan omfatte hjelp til utdannelse og arbeid, eventuelt også flytting til et annet sted. Men Kliver fryktet at ikke mange ville bruke tilbudet. Han viste til at det gledelig nok ikke har vært mange tilfeller av trusler mot politifolk eller politikere. Grunnen, antok han, er at rockerbander aksepterer at noen har til oppgave å bekjempe kriminalitet det er en del av spillet. På spørsmål om Kliver hadde tro på at dialog med miljøene ville være nyttig for å få dem til å slutte med kriminalitet, svarte han avvisende: Dialog med disse kriminelle miljøene skal skje foran en dommer i rettssalen! Han fremholdt som helt avgjørende for å lykkes med innsatsen at det samarbeides tverrsektorielt og at kommunene er med. Men han mente at den lokale, forebyggende innsatsen var for sent når miljøene var blitt et synlig og følbart kriminalitetsproblem. NEC har derfor laget et IT-verktøy for alle politidistrikter som har SSP-samarbeid (SSP = skole, socialvæsen og politi; danskenes motsats til det norske SLT-samarbeidet), for å kunne ta fatt i utsatte unge. NEC samarbeider med KRIPOS i Norge, som vil arrangere et inspirasjonsmøte for norsk politi om hva som kan gjøres mot rockerbander. Hells Angels ble startet etter annen verdenskrig av desillusjonerte veteraner. Kim fokus nr

8 mc-kriminalitet Kliver mener at myndighetene i både Danmark og Norge må være oppmerksomme på dette faktum, fordi begge land er igjen i en situasjon der det kommer en rekke soldater kommer hjem fra krig i Afghanistan med store problemer med å omstille seg til et fredelig og normalt liv. Hva kan vi ta med oss hjemtil Norge? Følgende personer var bedt om å forberede korte innledninger og deretter å delta i en diskusjon ut fra fire konkrete temaer: Stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Ø vre Eiker, Anders Werp Politiinspektør Atle Roll Matthiesen, Kripos KRÅD-medlem og politistasjonssjef Henry Ove Berg, Stavanger KRÅD-medlem og SLT-koordinator Even Ytterhus, Trondheim Seniorrådgiver Geir Sønstebø, KS Det følgende er en stikkordsmessig gjengivelse av noen synspunkter både fra salen og panelet. Tema 1: Forskjellene mellomnorsk og dansk situasjon Hva skiller den norske situasjonen fra den danske når det gjelder de kriminelle MCgruppene? Kan vi regne med danske tilstander i Norge, eller er den norske situasjonen såpass annerledes at dette er lite sannsynlig? Det var enighet i panelet om at vi ikke har danske tilstander i Norge, men at utviklingen kanskje følger etter. Det ble anslått at ca 50 kommuner er vertsted for kriminelle MCgjenger. Vi må derfor være i forkant og bruke tiden godt, i stedet for å drive brannslukking senere. Utvikling i Danmark og andre land er en skikkelig Vær varsom-plakat. På voldssiden har det ikke vært danske krigstilstander, men når det gjelder deltakelsen i andre former for kriminalitet, er de norske kriminelle motorsykkelgjengene lik sine utenlandske brødre. Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha og som vi vil at barn og barnebarn skal vokse opp i. Det er viktig med klare holdninger i lokalsamfunnet. 1 % -gjengene setter seg selv over demokratiet. Kommunene er sentrale i det forebyggende arbeidet. Hvilken samfunnsutvikling ønsker kommunene å legge opp til? Det er ikke mulig å forby kriminelle MCgjenger. Norsk straffelovgivning retter seg mot handlinger og ikke organisasjoner. I tillegg er organisasjonsfrihet en viktig side av menneskerettighetene. Skal vi ha dialog med klubbene? Kim Kliver avviste dette og sa at dialog skulle skje i retten foran dommeren. Det er nytteløst å diskutere med de 4 store klubbene, men med de ca 70 andre klubbene som inngår i Hells Angels hierarki Norges-modellen bør myndighetene avklare hvor de står. Lokale medier bør bidra til dette. Dialog med problemungdom vil alltid være nyttig. Har vi et godt nok lovverk eller er det hull som bør tettes for å gjøre innsatsen lettere for politi, påtalemyndighet og domstoler? Kan f eks skjenkebevilling gjøres avhengig av at man ikke tillater gjester med identifikasjonsmerker fra de kriminelle MC-gjengene? Tema 2: Grep vi må vurdere. Hvilke gode gode grep har danske kommuner (og politi) gjort for å bekjempe rockerne og annen bandekriminalitet som vi bør ta med oss? Er det noe de gjør som vi ikke bør gjøre? Av det vi har hørt om dagen før, er bedre bruk av inndragningsreglene, kontroll fra skattemyndighetene, SSP , Exit-programmet og Hotspot-strategien løfterikt. I Danmark har de en nasjonal/plan på dette området, mens i Norge er det opp til den enkelte kommune. Dette bør Stortingets Justiskomite tenke på. Danmark har en mer helhetlig og systematisk tilnærming enn i Norge. Det er viktig at vi er villige til å bruke ressurser på å forebygge. Danskene er villige til å gå inn tidlig når ungdom mister fotfestet og lar æresbegrepet bli lim i samholdet. Norge samarbeider tett med Danmark og Sverige i kampen mot de kriminelle MCgjengene. Men vi har forbedringspotensial når det gjelder samarbeid mellom skatt, trygd og sosialetat. Politidirektoratet har nettopp kommet med en strategiplan Politiets bekjempelse av kriminell MC-gjenger i perioden 2011 til Denne bør leses av alle. Dersom kommunen kan få klubben til å flytte, er dette et voldsomt prestisjenederlag. Det er ikke sikkert at de vil greie å etablere seg på nytt et annet sted. Trom sø har en egen plan som har som målsetting å forsure tilværelsen for enkeltmedlemmene slik at de ikke gidde å holde på. Blant annet foretar brannvesenet grundige tilsyn. Kan restaurantene nekte uniformerte personer adgang (de som signaliserer klubbtilhørighet med ryggmerker)? I Haugesund har bystyret oppfordret restaurantnæringen til å ta inn forbud i sine regler for antrekk. Politidirektoratet har vurdert dette spørsmålet og kom til at politiet kunne nekte bruk av uniformering. Kampen mot MC-gjengkriminalitet handler mye om samarbeid mellom politidistriktene. Dette er grenseoverskridende, organisert kriminalitet. Hvorfor kan ikke vi i Norge lage en «task force, slik de har i Danmark? Vi trenger smørbrødlister for kommunene med gode erfaringer. KS har tatt initiativ for å lage en veileder, sammen med KRÅD, Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet og Kripos. KS bør også ta initiativ slik at sentrale myndigheter bidrat til å utforme en nasjonal strategi. Tema 3: Råd til norske kommuner. Er det noe danskene ikke gjør eller som de i liten grad gjør som norske kommuner (og politi) kan og bør gjøre? Vi er mindre på etterskudd enn danskene! Ved å bruke politirådene kan vi gjøre det så vanskelig som mulig for klubbene. Ingen av de danskene som har gitt presentasjoner for forsamlingen har kommet inn på en verdidiskusjon. Når man støtter en 1 %- klubb, så har man tatt et verdivalg. Kommunenes viktigste oppgave er det holdningsskapende. Men vi må vokte oss vel for å lage et skremselsbilde som kan virke lokkende på de unge. Kampen mot de kriminelle MC-gjengene er tverrpolitisk; la oss ikke gjøre partipolitikk 8 fokus nr

9 mc-kriminalitet Foto: Thomas Borberg, Politiken ut av dette! Danskene har kanskje ikke hatt så mye fokus på klubblokalene som det vi har i Norge? Vi bør bli flinkere til å tenke på byplanlegging som kriminalitetsforebyggende tiltak. Justis- og politidirektoratet ser klart at MC-kriminaliteten er en nasjonal utfordring. Justisministeren har ønsket å styrke innsatsen mot den organiserte kriminaliteten, og her er MC-kriminaliteten sentra. Departementet har derfor invitert KS og KRÅD til et samarbeid. Tema 4: Råd til Justiskomiteen. Hvis dere skal gi ett godt råd hver til Justiskomiteen når de nå skal behandle Stortingsmeldingen om O rganisert kriminalitet; hva vil det være? Kim Kliver nevte ett års fengsel som streng minstestraff for å bære våpen ulovlig. Er det noe for Norge? Skjenkebransjen sliter økonomisk. Det er derfor mulig for de kriminelle MC-gjengene å kjøpe steder billig. Skjenkereglene bør innstrammes, slik at det ikke blir så lett for (tidligere) kriminelle å drive skjenkesteder. Situasjonen er veldig alvorlig. Justiskomiteen skal behandle viktige dokumenter. Men dette kommer også til å koste penger, skal vi lykkes med å knekke samfunnsproblemet Samarbeidet kommune og politi vil være viktig for Justiskomiteen når nå stortingsmeldingen om organisert kriminalitet behandles, Meld. St.7 ( ) Gruppearbeid: 12 geografiske grupper omprioriteringer videre Avslutningsvis var det gruppearbeid. Seminardeltakerne ble delt inn i 12 grupper etter geografisk tilknytning. Diskusjonen i gruppene ble oppsummert i plenum, ved at hver gruppe kort presenterte noen stikkord for hva man mente var viktig. Kristiansand/ Mandal Kristiansand har opplevd at to MC-klubber ble lagt ned fordi de mistet lokalene. Mediene støttet kommunen i dette. Honnør til Kripos som er tydelige på at 1 %- gjengene driver alvorlig kriminalitet. Felles forståelse kommune, politi og befolkning er nødvendig. Kristiansands trygghetsbarometer er viktig for planleggingen. 18+ må prioriteres, og det er helt nødvendig å få et samarbeid med NAV. Stavanger/ Klepp Det vil være helt nødvendig med felles,nasjonale føringer. Interkommunalt samarbeid må drives med grunnlag i statistikk. Det må bli økt fokus på forebygging, særlig for I Stavanger er hele bystyret enige i innsatsen. Det er en forutsetning. I tillegg er det viktig å ha mediene på lag. Haugesund Samarbeidet mellom kommunen og politiet har vært helt fantastisk! Hovedoverskriften er Forebygging. Det må omfatte SLT, ulike tilsyn og kontrollorganer og informasjon til befolkningen, skoler og næringsliv. Det bør innføres en idebank, hvor alt det gode som gjøres blir samlet og formidlet. Bergen Det gjøres mye bra i Bergen, men det er mulig å bli bedre. Det som gjøres bør forankres i sentrale føringer, blant annet politiloven 2som regulerer politiets oppgaver. Bergen vedtok en prosjektplan mot MC-kriminalitet i fjor, i samarbeid med andre kommuner. Bergen skal starte politiråd. Det å ha vært sammen med andre kommuner har vært veldig nyttig. Trondheim Ser behovet for en overordnet strategi som samler ulike bidrag og tiltak. KS bør lage en praktisk verktøykasse. Tromsø Kommunen vil organisere det kriminalitetsforebyggende arbeidet annerledes. Politirådet har ikke fungert optimalt. Byen har kommunestyrevedtak på at 1 %- gjengene er uønsket. Mediene har vært kritiske til klubbenes virksomhet. Det må samarbeides kommunene imellom, fordi medlemmene i en MC-klubb er ofte rekruttert andre steder. I Exitprogrammet var det mye å hente. Likeså i kokeboka til Bjørgo. Oslo MC-kriminelle gjenger i Oslo er ikke noe nytt fenomen. De rekrutterer ikke spesielt fra byen, men fra hele landet Det vil bli viktig å tette gapet for De under 18 år følges systematisk opp, men de over 18 er en utfordring. Skal se på Exit-programmet. Asker/ Bærum Kommunene har ingen etablerte miljøer med kriminelle MC-gjenger. Men det er viktig å være føre vár, blant annet ved å bevisstgjøre opinionen. Drammen/ Øvre Eiker Kortsiktig tiltak: Se på brukertillatelsen for klubbhus. Langsiktig tiltak: Stoppe rekrutteringen, bl a ved bruk av et eksiterende prosjekt for Hamar/ Ringsaker Seminaret har vært en inspirasjon til å jobbe fire kommuner sammen mot en etablert klubb. Dette vil bli tema på et kommende regionråd. Viktig å få med mediene, som ikke må glorifisere klubbtilværelsen. Eidsvoll/ Ullensaker Virksomhetslederne vil bli innkalt for å rette oppmerksomheten mot problemet. Politiets bekymringssamtale vil være viktig, og vi vil se på en kombinasjon med Exit-modellen. Fredrikstad/ Sarpsborg Temaet kriminelle MC-gjenger vil bli tatt opp i Ordførerforumet i Østfold og det vil 24. mars bli behandlet i bystyret i Fredrikstad. Skal kommunene kunne handle, så trengs det kunnskap. Så informer, informer, informer! fokus nr

10 stipend Glade vinnere av reisestipendet 2011 På årets PKF-konferanse ble det delt ut to godt fortjente ærespriser. Prisene består av et diplomog en studiereise. Årets studiereise går til en konferanse i Sør-Afrika Ståle Årdal, leder av PKF Prisene ble tildelt Camilla Grimsæth ved Vestfold politidistrikt og G eir Tveit ved Grønland politistasjon i Oslo politidistrikt. Følgende begrunnelse ble gitt for utvelgelsen av disse to prismottakerne: Camilla Grimsæth har tidligere blant annet arbeidet i Asker og Bærum politidistrikt. Der startet hun noe som heter Onsdagsklubben, som er i full drift flere år etter at hun flyttet til Vestfold. I Vestfold har hun klart kunststykket både å være koordinator for sedelighetssakene, familievoldssaker og det kriminalitetsforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge med gode resultater. Camilla er meget kreativ, klarer å se sammenhenger og skaper gode relasjoner rundt seg. Camilla er den klassiske ildsjelen, som brenner for det eller egentlig for alt hun driver på med. Både Vestfold politidistrikt og Politi- Norge har god bruk for personer som Camilla Grimsæth framover. Geir Tveit har lengre enn mange klarer å huske jobbet som kriminalitetsforebygger ved sitt tjenestested. Geir har bidratt med sin klokskap i offentlige utvalg, har på sin avdeling bidratt til opprettelse av banebrytende kriminalitetsforebyggende politiarbeid, både rettet mot religiøse og etniske minoriteter, unge asylsøkere og unge narkotikamisbrukere. Tjenestestedet Geir arbeider på preges av store utfordringer, kanskje de største i landet. Geir er en høyreist elgjeger, som trives best i skogen. Til tross for dette jobber han i en asfaltjungel, som leder for det forebyggende arbeidet på landets største politistasjon, Grønland politistasjon. PKF gratulerer disse to kriminalitetsforebyggerne med prisene, og ser fram til mer god kriminalitetsforebygging av og rundt dem begge. Vi vil samtidig benytte anledningen til å oppfordre alle PKF - medlemmer om å foreslå, og begrunne, nye aktuelle kandidater til å motta PKF sin egen kriminalitetsforebyggerpris - PKF ønsker forslag fra både politi og SLT. Invitasjon til Landskonferansen for politi og barnevernvakter Stavanger september 2011 «Veien videre til barnets beste» Program: ONSDAG Statssekretær Henriette Westrin, BLD: Utfordringer i barnevernets akuttberedskap Forsker Unni Heltne, Senter for krisepsykologi i Bergen: Barn som lever med vold Anne Brita Normann, Justisdept.: Nytt fra Justisdepartementet TORSDAG St. rep. Solveig Horne, familie- og kulturkomiteen: Hvilke saker jobber Stortinget med opp mot ungdom nå? Ass. Riksadvokat Knut Kallerud: Betraktninger rundt Restorative Justice, sett fra Riksadvokaten Ole Hortemo, Politistasjonssjef i Kristiansand: Hva ser vi ungdomsmiljøene våre? Kommentarer fra Bergen sentrum, Trondheim sentrum, Grønland og Stavanger politistasjoner Forsker Jackie Kristoffersen, Senter for krisepsykologi i Bergen: Hva gjør det med oss? - å arbeide med barn og unge i krise Justisminister Knut Storberget: Barn og straff utfordringer i kriminalpolitikken FREDAG Barnehuset v/ Marianne Haas: Erfaringer med barnehus Gunnar Toresen og Trygve Apeland, Barnevernsjefer i Stavanger og Sandnes: Utfordringer og muligheter for barnevernvaktene i Norge. Leder KRÅD, Odd Einar Dørum: Veien videre Påmelding og spørsmål om konferansen kan rettes til: Margrete Tørsdal, tlf mtorsdal@stavanger.kommune.no, Randi Torstensen, tlf rtorsten@stavanger.kommune.no, Jan Atle Larsen, tlf jan.atle.larsen@politiet.no 10 fokus nr

11 narkotika Nye stoffer og trender innen narkotika: ANNA-LENA Legal Highs WESTBYE PEDERSEN SPESIAL- RÅDG IVER KOMPETAN SESEN TER RUS - REG IO N Ø ST Syntetisk «designerdop» er i ferd med å bli storindustri. Brukere kan bestille stoffene på internett og få de meget sterke stoffene rett hjemi postkassa. Dette gir nye utfordringer i det holdningsskapende arbeidet. Det var for snart ett år siden jeg første gang hørte om Spice. O g Mefedron. Jeg var i Sverige på samarbeidsmøte, og fikk ikke helt tak i hva de egentlig snakket om. Mefedron hørtes ut som en medisin? Men like fort som jeg hadde hørt det, jo like fort var det glemt. Helt til jeg nå før jul var i Stockholm for å besøke Maria Ungdom. Da kom Spice og Mefedron opp igjen. Sammen med internett-droger og vannpiper. Dette var en trend i Sverige hvor de hadde enorme utfordringer og store problemer, og hadde hatt mange skader og også dødsfall. Jeg begynte å ane at her var det en del av rusproblematikken som kanskje var ganske omfattende, men som jeg ikke ante noen ting om Vel hjemme i N orge, så jeg tilfeldigvis et TVprogram fra BBC om samme tema. Legal Highs lovlige partypiller. Kratom, Spice gold, HBWR, Salvia, Blue lotus, THP, Ephedra, Yopo, BZP, TPMFF. O g mange, mange flere. Dette er stoffer som har til felles at de selges lovlig over internett og i smart shops; selv om de alle er rusmidler. Derfor kalles de Legal Highs. Her ble jeg vist en verden jeg aldri før hadde hørt om. Og jeg som trodde jeg hadde en grei oversikt over hva som rørte seg der ute Jeg bestemte meg for å dykke ned i dette og finne ut hva Legal Highs egentlig er. Legal Highs er ikke en ny trend. Gjennom hundrevis, om ikke tusenvis av år, så har man benyttet urter og plantematerialer til å ruse seg på. Allerede i 1973 skrev amerikaneren Adam Gottlieb boken Legal Highs som er en oversikt over ulike naturlige stoffer man kunne ruse seg på, som for eksempel hamp og ulike sopper. Men historien til syntetisk Legal Highs er kortere. I løpet av det siste 10- året, og spesielt de siste tre-fire årene, så har dette blitt en stor industri. Designerdop, partypiller og Herbal Highs er andre navn som brukes på dette. Felles for dem er den psykoaktive virkningen, og at de er utformet for å erstatte narkotikaklassede stoffer. Noen lages Skjermdump fra for å ligne cannabis, andre kokain, LSD, amfetamin og opioider. Kjemisk ligner de ikke det opprinnelige narkotiske produktet, men egenskapene gjør det. Inntaksmåtene er hovedsakelig røyking, svelging eller sniffing. Urteblandinger brukes fortsatt, men de fleste vegetabilske stoffene er nå tilsatt syntetiske stoffer. Spice er et av de største produktene innen Legal Highs. Her har man tilsatt et kjemisk stoff, for eksempel JWH-018, som imiterer effekten til THC i cannabis. JWH-018 oppdaget man ikke før i 2008, selv om Spice da hadde vært på markedet i flere år. Da JWH- 018 ble oppdaget begynte man å lage nye stoffer som lignet en erstatning. I løpet av 2009 fant man noen av disse etterkommerne; HU-210, CP , JWH-073, JWH 200 og JWH-250. Designerdop endres når virkestoffene blir kjent og det nærmer seg et forbud mot distribusjon og / eller bruk. Slik kan man unngå regelverket for import, kjøp og salg i lang tid. Dette er en kjent teknikk også innen vanlig narkotika, for eksempel amfetamin.amfetaminderivatene er etter hvert blitt mange; som ecstasy og metamfetamin, som igjen har mange undergrupper. Alt for å unngå lovverket og finne veier til nye, større og bedre rusopplevelser. Europeisk Overvåkningssenter for Narkotika og fokus nr

12 narkotika Narkotikamisbruk (EONN) rapporterer at det i de 11 første månedene i 2010 ble funnet 31 nye stoffer. Syntetiske katinoner, syntetiske cannabinoider og nye syntetiske stoffer som likner kokain og amfetaminer er blant disse. Antall nye identifiserte stoffer har steget jevnt de siste årene: EONNs registrering av nye psykoaktive stoffer 2007: : : : (pr nov 10) Kilde: EONN årsrapporter Eksempler på stoffer Mefedron er et stoff som nylig kom inn på narkotikalisten i Norge, i mars Mefedron er et eksempel på Legal High som var lovlig å kjøpe på Internett, og i utlandet også via smart-shops (butikker som selger brukerutstyr og lovlige rusmidler). I Sverige ble Mefedron raskt et problem, og populariteten til stoffet var stor. Mefedron er et katinon, det vil si et amfetaminalkaloid, og ligner derfor amfetamin i egenskaper. I 2009 var Mefedron et av Sveriges mest populære rusmidler; helt til man så et stadig voksende skadeomfang i tillegg til dødsfall etter overdoser. Stoffet kom raskt inn på narkotikalisten der, og kontrolltiltakene har begrenset noe av bruk og omsetning. Mefedron er ikke lenger et Legal High, men går som narkotika. Men det kommer stadig nye katinon-preparater; for å erstatte Mefedron og som selges lovlig. Samme uke som Mefedron ble narkotikaklassifisert i England, overtok stoffet MDAI samme funksjon. Og flere har kommet etter dette. Nå er det Spice som er i en slik endring. Spice-trenden har vart en god stund, og narkotikabekjempere begynner å bli godt kjent med produktet. I Sverige og flere andre land har man nå forbudt flere av cannabinoidene som man har funnet i Spice. Man har også tatt de mest brukte virkningsstoffene, JWH- Nettforum: showthread.php?t= (Sverige) showthread.php?t=2105&page=3 Nettbutikker: index.htm; , JWH-073 og HU-210 inn på idrettens interne dopingliste også i Norge. I tillegg har man forbudt hele gruppen cannabis både den naturlige i form av cannabis, hasj og marihuana, samt den syntestiske THC (Δ9- tetrahydrocannabinol) og cannabimimetika (som for eksempel Spice). Slike begrensninger kan gjøre at et produkt ikke blir like ettertraktet, men resulterer i at man lager nye stoffer som gjør at Spice fortsatt kan selges lovlig. Det har i en viss grad skjedd. I følge ulike forum på Internett, er Spice nå mindre ettertraktet og Kratom har blitt en favoritt. Kratom er blader fra et asiatisk tre, og disse tørkede bladene kan tygges, røykes, lages te eller svelges i kapselform. Et av de aktive stoffene i Kratom er mitragynin, som i små mengder virker stimulerende. Høyere doser vil gi en opioidlignende rus, og mitragynin er tidligere blitt brukt i folkemedisinen som smertestillende og mot opioidabstinenser. For å spisse dette produktet som et rusmiddel, er det nå blitt tilsatt stoffet O-desmetyltramadol, og sammen har dette blitt produktet Krypton, også kalt Krabbe. O -desmetyltramadol dannes vanligvis i leveren etter inntak av medikamentet Tramadol, som også har en opioidlignende og smertestillende virkning. Miljøene selv virker delt i sin oppfatning om Krypton og Kratom. Å skulle ha opioider inn i Legal Highs-familien tar enkelte avstand fra, mens andre er mer liberale og ønsker velkommen de hardeste stoffene de kan få tak i, på lovlig vis. At Krypton er et sterkt stoff, bekrefter tall fra Sverige som setter 9 dødsfall i løpet av 2010 i sammenheng med dette stoffet (Läkartidningen, ). Myndighetene her jobber nå hardt for å få Kratom-preparatene fort inn på narkotikalisten. BZP er et annet populært stoff som tilhører piperazingruppen og ligner derfor amfetamin og ecstasy i egenskaper. Et annet stoff i piperazingruppen er mcpp, som i 2010 ble narkotikaklassifisert i Norge. BZP blir også kalt for partypiller, og ble i sin tid oppfunnet for å erstatte ecstasy og forhindre dødsfall og overdoser av dette. BZP har eksistert i ca 10 år, og ble oppfunnet av Matt Bowden fra New Zealand. Han har ut fra dette dannet selskapet Stargate International, som ved siden av å selge partypiller og andre Legal Highs jobber med det han kaller skadereduksjon av misbruk. Har man for eksempel en alkohol, heroin eller amfetaminavhengighet, så kan man gjennom Stargate få hjelp til dette gjennom lovlige erstatninger: Legal Highs. Matt Bowden sier at bare i New Zealand er det blitt konsumert 20 millioner tabletter med BZP. Han mener dette er et godt grunnlag for å si at BZP er et trygt stoff. Forskningen er ikke like sikker. To dødsfall settes i sammenheng med BZP, kombinert med MDMA (ecstasy). På grunn av tilvenningsfare, de to dødsfallene og rapporter om skader som akutte psykoser og nyresvikt, så ble det i 2008 satt i gang massive kontrolltiltak overfor dette stoffet. Norge er ett av disse landene. BZP er fortsatt ikke narkotikaklassifisert, men det er et stoff som blir overvåket. Dette, samt at MCPP har blitt narkotikaklassifisert, har ført til at piperazingruppen ikke lenger er den store trusselen det så ut til å bli. Men diskusjonsforumene på nett viser at BZP fortsatt er et ettertraktet stoff som man gjerne vil ha tak i. PMMA er et stoff som norsk media den siste tiden har skrevet mye om. Mellom juli 2010 og januar 2011 døde 12 mennesker i Norge på grunn av dette stoffet. Ni av disse var under 35 år (Dagbladet, ). PMMA er et stoff som ligner både amfetamin og ecstasy, men er langt giftigere. Det har egenskaper i form av et stimulerende hallusinogen, og utseendemessig er det vanskelig å skille PMMA fra amfetamin og metamfetamin. Mange har nok fått i seg dette stoffet uten å vite hva det var, ettersom det har vært blandet inn i vanlig amfetamin og metamfetamin, eller det er solgt som ecstasy. Overdoseringen har skjedd ved at rusopplevelsen har kommet så sent at brukerne ikke har trodd at det virket og har tatt en større dose rett etterpå. Så 12 fokus nr

13 narkotika Skjermdump fra har virkningen slått til, og flere har altså omkommet på grunn av dette. Historien til PMMA er ikke ukjent, det er et stoff man har visst om i mange år. EU tok dette stoffet inn på narkotikalisten allerede i 2002, etter et 20-talls dødsfall i Europa rundt tusenårsskiftet. I Norge hadde vi første dødsfall av PMMA i Men lovligheten gjorde dette til et Legal High som kunne selges til Norge. Mange trodde nok at de kjøpte amfetamin eller ecstasy, men de fikk noe annet i stedet. Begrensningene i EU gjorde at PMMA ikke var så stort i omfang, før det tok fart på nytt i En farlig variant av stoffet forårsaket de mange dødsfallene i Norge dette året. Helseminister Anne-Grete Strøm- Erichsen grep i oktober inn for å stoppe dette, og 12. november sto det på narkotikalisten. Dette ser ut til å ha virket, i tillegg til at rusmiljøene selv er svært forsiktige med å befatte seg med stoffet. Man får kjøpt tester på nett som viser hvorvidt man har et stoff som inneholder PMMA, hvilket mange benytter seg av. PMMA blir nå kalt Death, og er et rusmiddel alle er redd. Men i sin tid var det et Legal High på lik linje med hva vi finner til salgs på nett nå. Det er en tankevekker. Virkning Legal Highs er laget for å likne vanlig narkotika. Det vil si at stoffene har en tilsvarende effekt, men det viser seg imidlertid at virkningen ofte er sterke. Mye sterkere. Toll og Avgiftsdirektoratet (TAD ) opplyser at etablerte rusmisbrukere har kommet til dem med stoffer kjøpt over internett og bedt om hjelp til å stoppe utviklingen. Brukerne selv er skremt og sier at dette er livsfarlig. Dette har man opplevd både i Norge og i andre land. Mange brukere beskriver i forumer på nett at rusen er sterk, mye sterkere og mer skremmende enn hva man hadde trodd. Flere beskriver den psykiske nedturen som fryktelig. En nedtur som varer lenge, og av og til også fører til mer eller mindre permanente personlighetsforandringer i form av psykoser, økt aggressivitet og paranoide trekk. I Sverige og England, hvor syntetiske Legal Highs har et antatt større og mer etablert omfang enn i Norge, ser man nå at de psykiske skadevirkningene er store. Stoffene er sterke, og de gir en kraftig rus. Men de gir også raskt avhengighet, og dosene øker raskt hvis man sammenligner med vanlig narkotika. Hva disse stoffene vil gi av langtidsvirkninger vet man ikke enda. For forskningen er dette relativt ukjente stoffer hvilket i seg selv gjør det svært farlig å innta dem. Distribusjon, omsetning og bruk Salg gjennom Internett, head-shops og smartshops er en industri som har utviklet seg spesielt det siste 10-året. I 2010 utførte EO NN en undersøkelse og fant 170 aktive nettbutikker som solgte Legal Highs. I tillegg kom butikker som bare solgte innad i eget land. Det er i hovedsak Storbritannia, Tyskland, Nederland og Romania som har de fleste nettbutikkene i Europa. Utvilsomt er det internettbutikkene som står for det meste av salget av Legal Highs, og distribusjonen er kompleks. En nettbutikk kan ha adresse i ett land, telefonnummer til et annet land, organisasjonsnummer i et tredje og lager i et fjerde land. Det gjør det vanskelig å overvåke virksomheten, hvilket også er intensjonen. Produktene og deres innhold beskrives lite og dårlig på nettet. Derimot reklameres det stort for hva slags effekt de kan ha. Noen produkter er merket med en advarsel om ikke å dosere for høyt, da de kan være sterke. Men det er kun det vegetabilske utgangspunktet, det vil si urtene eller bladene, som beskrives. Det står ikke noe om at det er tilsatt syntetiske stoffer. Faren for at man kjøper noe man ikke vet hva er, er derfor svært stor. For å unngå kontroller og tone ned bedriften, er mange produkter merket utsolgt i nettbutikken. Dette stemmer ofte ikke, men det er en måte å vise kundene at man har produktet i sitt sortiment, men samtidig vise kontrollører at produktet ikke lenger er i omsetning. Ved utsendelse merkes ofte forsendingen som badesalt, forskningskjemikalier, røkelse og plantegjødsel. I tillegg er produktene merket med not for human consumption. Dette for å tilfredsstille regelverket i landet det selges fra, omgå kontrolltiltakene ved de ulike tollstasjonene; og å unngå at stoffene skal stoppes for ytterligere kontroll og identifisering. Stadig flere stoffer innen Legal Highs er identifisert, og er under overvåkning. At forsendelsene også ofte pakkes inn som gaver, er en metode for å hindre at pakken åpnes og kontrolleres. Hvemer så kundene? TAD og Narkotikapolitiet ser en klar trend at dette dreier seg i hovedsak om unge gutter. Gutter som fra før benytter ulike rusmidler og ønsker å spisse dette, men også de som ikke er i et rusmiljø fra før men ønsker å eksperimentere. Det er absolutt ikke et storbyfenomen, men finnes overalt i Norge spesielt på mindre og mellomstore steder. Salg over Internett har blitt en stor industri; der både legemidler, dopingmidler og narkotika nå er lett tilgjengelig fra din egen stue. En 16-åring trenger ikke lenger snike seg inn på Vinmonopolet for å kjøpe en festrus, der i tillegg naboen står bak disken og kjenner ham. Han kan bestille fra gutterommet og få det levert i postkassen noen dager senere. Men hva han egentlig har fått, det vet han ikke. Det er en sjanse han må ta. fokus nr