Title: The Visual Osama bin Laden Keywords: Osama bin Laden, al-qaida, visual rhetoric, multimodality, ethos

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Title: The Visual Osama bin Laden Keywords: Osama bin Laden, al-qaida, visual rhetoric, multimodality, ethos"

Transkript

1 nordisk tidsskrift for visuell kultur nordic journal for visual culture volum 4 1 / 2013 p universitetsforlaget, oslo Anne Birgitta Nilsen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, Title: The Visual Osama bin Laden Keywords: Osama bin Laden, al-qaida, visual rhetoric, multimodality, ethos Abstract: Much has been written about Osama bin Laden s verbal rhetoric, whereas the visual rhetoric is so far almost unexplored as a field of research. This article s center of attention is therefore on ways in which al-qaida s former leader Osama bin Laden s persona has been staged through visual rhetoric, and how these visual means contributed to establishing his image as a leader. An important factor for understanding bin Laden s rhetoric is the progression of his verbal and visual rhetorical style. Light will therefore be shed on how bin Laden has been staged through multimodal resources during the last decade, progressing from a mujahid via a statesman to his appearances as a mythical hero with more of a symbolic function. The analyses are based on bin Laden s original Arabic texts and analyzed through the theory of visual rhetoric and multimodality. Sammendrag: Tema for denne artikkelen er den visuelle Osama bin Laden. Visuelle multimodale og retoriske perspektiver på hans popularitet og makt presenteres gjennom analyser av bin Ladens originale arabiske tekster. Artikkelen viser hvordan bin Laden visuelt ble fremstilt de siste femten årene av sitt liv, og hvordan hans lederrolle tok form. Her demonstreres også hvordan de visuelle fremstillingene av ham kan ha bidratt til å befeste hans image som en leder gjennom å repetere og understreke bin Ladens verbale retorikk. universitetsforlaget 19

2 Den visuelle Osama bin Laden av Anne Birgitta Nilsen Osama bin Laden var leder for al-qaida i 23 år før han ble drept av amerikanske elitestyrker 2. mai I løpet av disse årene bygget han opp en multinasjonal organisasjon. 1 Som leder var han både veltalende og karismatisk. Det finnes imidlertid lite kunnskap om ham. Kildene er få. Al-Qaidas leder sto uten et privatliv som kunne blottlegges. Tilpasset tilhørernes lengsler og frykt kunne lederen i stor grad skape seg det medieimaget han ønsket blant sine egne. For sitt formål kunne også hans fiender skape en passende medieprofil av ham. I Vesten var Osama bin Laden først og fremst lederen for verdens mest fryktede terrororganisasjon og kampen mot terror sitt fremste mål, men blant en del mennesker i den muslimske verden fremsto han som en frigjøringskjemper og et heltesymbol. 2 I denne artikkelen er det ikke terroristlederen som er i fokus, men den karismatiske lederen. Retoriske analyser skal illustrere hvordan denne lederfiguren på ulike vis har blitt iscenesatt siden han først opptrådte som en internasjonal aktør i mediene på midten av nittitallet da han erklærte krig mot USA iscenesettelser som ikke bare ble satt ved verbalspråket, men også ved visuelle virkemidler gjennom symbolsk betydning relatert til spesifikke kulturelle konnotasjoner. De visuelle fremstillingene er viktige, for bin Laden levde store deler av sitt liv i skjul. Han risikerte derfor ikke å bli avbildet i uønskede situasjoner, og al-qaida hadde derfor ganske god kontroll på medienes visuelle fremstillinger av deres leder. Det er derfor det visuelle som er denne artikkelen sitt hovedanliggende, og disse perspek tivene er nye innenfor den lingvistiske forskningen på bin Laden. Artikkelen skal vise hvordan visuelle representasjoner av bin Laden former en retorisk utvikling i tre epoker; fra den hellige krigeren til den politiske lederen og endelig til en mytisk heltefigur. Analytiske perspektiver Analysene som presenteres i artikkelen, har et retorisk og multimodalt perspektiv. 3 Det retoriske perspektivet er valgt fordi det undersøkes hva de visuelle fremstillingene av bin Laden kan tenkes å overbevise et publikum om, og hvordan de gjør dette. Retorikk er som kjent teorien om den overbevisende tale. Utgangspunktet er at også bilder, i likhet med språk, er retoriske. 4 Begreper som vil 20 ekfrase 1 / 2013

3 Den visuelle osama bin Laden benyttes i de retoriske analysene, er den demonstrerende tale og talerens etos. Det multimodale perspektivet er valgt som supplerende til det retoriske, fordi enkelte av tekstene som analyseres, er såkalte sammensatte tekster bestående av ulike modaliteter, som tale, skrift, fotografier og kollasjer. En analyse basert på multimodale perspektiver vil kunne synliggjøre hva de ulike modalitetene uttrykker hver for seg, og dessuten hva samspillet mellom disse modalitetene kan sies å uttrykke i mer detaljerte analyser enn det som er mulig utelukkende med et retorisk begrepsapparat. Tanken i teorien om multimodalitet er ikke at ord eller symboler har et fast innhold, men at de heller representerer et meningspotensial. Hensikten i analyser med dette perspektivet er derfor ikke å vise til en iboende mening i datamaterialet som presenteres, men snarere å belyse noe av den meningsskapingen det legges til rette for i teksten. 5 At verken ord, setninger eller andre retoriske ressurser har en iboende mening, er en viktig forutsetning for analysene. Begrepene i retorisk teori er spesielt egnet til å beskrive retorisk språkbruk, som taler som bin Ladens. Målet for analyser med dette perspektivet er å identifisere talerens mål, det han ønsker å oppnå med sin tale, og de strategiene han benytter for å oppnå disse målene. Jeg har tidligere beskrevet hvordan man kan forklare bin Ladens popularitet gjennom begrepet den demonstrerende tale i analyser av den verbale retorikken. 6 Den demonstrerende tale er også et nyttig begrep for å beskrive den visuelle retorikken, for dette er en talesjanger som blant annet kjennetegnes av en spesiell måte å konstruere fortiden på gjennom retorisk språkbruk. Hensikten er å skape og opprettholde et fellesskap; et fellesskap basert på felles verdier og oppfatninger, som igjen er knyttet til en felles fortid og historie. Felles med mange av sine tilhørere har bin Laden respekten og kjærligheten til Gud, religionen og hans siste profet, Muhammed, som for muslimene er et viktig forbilde. I tekstene er det derfor gjerne lagt inn sammenligninger med muslimenes bragder og tidligere storhetstider. I bin Ladens retorikk handler det om en korsfarerkampanje mot muslimene, som bin Laden mener har pågått siden middelalderen. 7 I tekstene berømmes islamske helter opp gjennom historien, og korsfarerne settes under sterk kritikk. Tekstene legger således opp til at publikum skal oppleve antipati mot korsfarerne og vekke medlidenhet og identifikasjon med irakerne, afghanerne og palestinerne i en demonstrerende tale. Den demonstrerende tale er også en form for tale der taleren søker å styrke sitt etos ved å fremvise sine taleferdigheter. Selve talen bekrefter den ledende posisjonen al-qaida har tildelt bin Laden ved å la ham opptre på organisasjonens vegne. I den visuelle retorikken tilknyttet de verbale tekstene fremvises krigshelten fra kampen mot sovjeterne i Afghanistan, sjeiken (den lærde lederen) og til slutt den mytiske helten. Språkbruken er oppvisende og underholdende, som også er et typisk trekk ved den demonstrerende tale, og den søker derigjennom å styrke oppslutningen rundt bin Laden og al-qaida som organisasjon. Den demonstrerende tale forklarer hendelser som ellers ville være vanskelige å forstå eller akseptere. Formen er gjerne viktigere enn innholdet, og tekstene er ment å virke på sikt. Andreea Deciu Ritivoi sier at den demonstrerende tale vekker positive minner fra eller om fortiden. 8 Disse positive minnene ser ut til å være gjennomgående i mange beskrivelser av demonstrerende tale, men i tekstene som er tilskrevet bin Laden utnyttes også de negative minnene for å skape et tydeligere oss dem-perspektiv der korsfarernes ondskap og muslimenes godhet og hjelpeløshet demonstreres. Valget av den demonstrerende tale er en måte å forsøke å få folk til å forstå hendelser i den muslimske verden på innenfor al-qaidas rammer, nemlig oss dem-perspektivet. Gjennom dette perspektivet finnes altså en tilknytning til al- Qaidas ideologi, for dette oss dem-perspektivet står i kjernen av deres ideologiske fundament i en konspirasjonsteori om korsfarerne. Sentralt hos denne organisasjonen er tanken på en global jihad som forbinder stridende muslimer over hele verden i en samlet kamp mot fienden, korsfarerne. 9 Motivene bak tekstene tilskrevet bin Laden, ser altså ut til å være å fremme en leder med ulike typer kompetanser, samt styrke og vekke antivestlige følelser. Jens E. Kjeldsen argumenterer for at visuell re- universitetsforlaget 21

4 Anne Birgitta Nilsen torikk er særlig velegnet til å skape epideiktisk retorikk, også kalt demonsterende tale. 10 Fotografiene er derfor også viktige for forståelsen av bin Ladens posisjon, for disse er realistiske i den forstand at de for det første kan fungere som dokumentasjon, for å dokumentere bin Ladens utseende og helse. For det andre er de realistiske fordi de ligner det som er avbildet, og på den måten har de et slags virkelighetspreg. Et bilde kan fremkalle responser som minner om dem det viste ville ha fremkalt i virkeligheten. Bilder kan også skape uttrykk og overbevisning, og dette kalles visuell retorikk 11. Ifølge Kjeldsen har fotografier evnen til å fremstille noe så betrakteren får fornemmelsen av å se det med egne øyne. 12 Når fotografier viser noe som ligner objekter, vesener og fenomener vi kjenner fra virkeligheten, vil dette synet potensielt fremkalle emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten. På samme måten som et publikum kan påvirkes av ord som høres ut som en hellig forsvarskriger (mujahid), kan det samme publikummet påvirkes av fotografier, fordi de kan vise uttrykk som er kjent fra mujahidin (flertall av mujahid). Den hellige forsvarskrigeren er for eksempel godt kjent fra arabiske nyhetsoppslag i forbindelse med kampen mot sovjeterne i Afghanistan fra 1979 til Da sovjeterne trakk seg ut, vendte bin Laden hjem til Saudi-Arabia som en helt, etterfulgt av mange positive presseoppslag. I løpet av årene i Afghanistan opparbeidet bin Laden seg et rykte som en modig og utholdende kriger og en effektiv administrator og leder med et stort internasjonalt nettverk. Han hadde deltatt aktivt i krigen, samlet inn store summer penger og etablert treningsleirer for de hellige krigerne. Bilder har altså utover en ikonisk og indeksikalsk funksjon også en symbolsk betydning knyttet til ulike kulturelle koder. Med Roland Barthes sine termer handler det om bildenes konnotasjoner, at de også konnoterer, og ikke bare denoterer. 13 Den visuelle retorikken søker på samme måten som den verbale å vekke minner fra eller om fortiden, og særlig minner om en langvarig kamp mellom muslimene og korsfarerne der muslimene er ofrene for korsfarernes aggressivitet. Gjennom de siste årene av denne historien har bin Laden vært fremstilt som krigshelten, den politiske lederen og et mytisk heltesymbol. De ulike rollene leder oss videre til et viktig spørsmål med hensyn til å forstå retoriske tekster. Spørsmålet omhandler taleren og hvem han er. I retorikkens termer dreier det seg om en talers etos, om hans egen autoritet og troverdighet, for hans etos kan bidra til at et publikum lar seg overbevise om et budskap. En talers etos handler om hans kompetanse, anstendighet og velvilje. Kompetanse er knyttet til talernes kunnskap og fornuft. Anstendighet har å gjøre med talerens moral. Velvilje vil si at taleren fremstår med gode hensikter overfor sitt publikum. Når det gjelder tekstene tilskrevet bin Laden, ble altså ikke bare verbale retoriske ressurser utnyttet, men som i andre moderne tekster har stadig flere multimodale ressurser, for eksempel bilder, videoer, musikk, animasjoner og grafikk, vært utnyttet. Disse ulike ressursene har også bidratt til bin Ladens autoritet. Tekstene følger en moderne trend, fra lydbåndopptakene av tekstene fra nittitallet og begynnelsen av 2000 til videoene fra og til de siste audiovisuelle tekstene med animerte kollasjer. Tekstene har både bevegelser og handling, stillbilder av bin Laden og en lydtekst med hans stemme i bakgrunnen. En utvikling som tydelig illustrerer utviklingen av moderne teknologi anvendt på tekster, og som synliggjør al-qaidas teknologiske kyndighet. I disse tre epokene fremstilles bin Laden med ulike kompetanser, og det dannes ulike inntrykk av ham. Under epoken med lydbåndopptakene av talene ble bin Laden gjerne fremstilt i mediene som en mujahid (en hellig forsvarskriger). Det vil si at det var fotografiene med dette motivet som fulgte nyhetsoppslag om bin Laden i ulike nyhetsmedier. Fotografiene hadde gjerne sitt opphav i den panarabiske nyhetskanalen al-jazeera, som på mystisk vis fikk talene, og senere videoene til bin Laden, tilsendt fra al-qaida. I videoopptakene ble bin Laden etter hvert fremstilt som en sjeik (en lærd leder). I kollasjene som følger talene fra de siste årene av hans liv, fremstår han som en mytisk helt. I det følgende skal jeg presentere en nærmere analyse av bin Ladens etos. 22 ekfrase 1 / 2013

5 Den visuelle osama bin Laden Den hellige forsvarskrigeren Frem til 2004 møter leserne hovedsakelig bin Laden fremstilt som en mujahid i i forbindelse med nyhetsartikler i mediene. 14 Begrepene mujahid (i bestemt form al-mujahid) og jihad er opprinnelig arabiske, og de blir ofte oversatt med henholdsvis hellig kriger, dvs. en som forsvarer muslimene og islam mot angrep, og hellig krig. Bin Laden understreket at dette dreide seg om en forsvarskrig og ikke en angrepskrig. De to begrepene er avledet fra samme rot (j-h-d, ), og de har derfor beslektet betydning. En mujahid er en som utfører jihad. Bin Laden som mujahid skriver seg helt tilbake til 80-tallet da han deltok i kampene mot Sovjet i Afghanistan. I disse fremstillingene fremstår altså hans etos med kompetanse knyttet til krigshandlinger, slik som på illustrasjon 1 fra et intervju i I nyhetsmediene verden over er dette et av de mest brukte bildene av ham. På fotografiet i illustrasjon 1 fremstilles bin Laden som en mujahid i felt, på gulvet i teltet sitt, som et bevis på hans enkle og farefulle livsførsel. Knyttet til fotografiene av bin Laden og fremstillingen av ham som en mujahid blant andre mujahidin er det også mye bakgrunnskunnskap. Bildene konnoterer for eksempel hans familiære bakgrunn. Det er velkjent at han kommer fra en av Saudi-Arabias mest velbeslåtte familier, og at han ga avkall på et liv i luksus for å dedikere seg til muslimenes sak og leve et enkelt liv i felt. 15 Fotografiet bekrefter bin Ladens kamp og veivalg. Kampen og veivalget sier noe om hans moral og velvilje overfor muslimene. Det kan derfor ha styrket hans etos, og i dette perspektivet kan han fremstå med god moral. Kalashnikoven i bakgrunnen i illustrasjon 1 er selve symbolet på motstand, og han er uniformert. Bildet kan derfor minne om kamp og motstand og om seieren over sovjeterne i 1989, ni år før bildet ble tatt. Funksjonen til talene og bildene fra disse årene synes å være å bekrefte bin Ladens velvære og evne og vilje til å forbli aktiv som mujahid og leder for al-qaida, til tross for omfattende kampanjer for å fange ham. Kampanjer som ble kraftig opptrappet etter terrorangrepene mot USA 11. september På fotografiet har bin Laden et mildt ansiktsuttrykk, en mildhet som kommer til syne gjennom et vagt smil i øynene og ved munnen. Ved siden av ham ligger det en enkel båndopptaker på fargesprakende, blomstrete puter. Det kan se ut som om det er herfra han gjør opptak av sine taler, taler som spres verden over. Fotografiet kan gi inntrykk av at det er i dette teltet han har innredet sitt arbeidssted og hjem, med puter som ligner dem man kan finne i mange andre hjem i Midtøsten. De blomstrete putene med sine sterke farger står i kontrast til den mørke militære feltuniformen og fremhever den milde siden av den hellige krigeren sammen med det kritthvite hodeplagget, som konnoterer en religiøs leder. Denne visuelle retorikken kan frembringe og forsterke et positivt syn på bin Laden. Bildet kan appellere til publikum på ulikt vis. Det kan appellere gjennom etos, at bin Laden fremstår som troverdig, fordi han er avbildet i et telt med uniform og våpen som forteller noe om militær kompetanse. Bildet kan også ha en estetisk og en emosjonell appell da det er en ro over bildet skapt av bin Ladens svake smil, for situasjonen virker fredelig. Geværet er plassert i bakgrunnen. Her er det ingen synlige krigshandlinger, heller ikke spor av dem. Klærne ser nyvaskede ut. På den måten kan bildet også appellere til folk som ikke identifiserer seg med den mer brutale og militante siden av bin Laden. Viktig for forståelsen av bin Ladens etos som en heltemodig illustrasjon 1, osama_bin_laden_on_t.php universitetsforlaget 23

6 Anne Birgitta Nilsen mujahid er også utfallet av krigen i Afghanistan. Sovjeterne trakk seg ut i 1989, og bin Laden vendte tilbake til Saudi-Arabia som en helt. Der ble han et samlingspunkt for krigsveteraner. Journalisten, Abdel Bari Atwan, er blant de veldig få som har intervjuet bin Laden. Atwan forteller at al-qaida-lederen levde uten rennende vann, elektrisitet eller toalett, fordi han ønsket å leve på samme vis som profeten Muhammed og hans følgesvenner på 600-tallet. 16 I en av reportasjene med bin Laden opptrer han med en slags tannbørste, som ble brukt på profeten Muhammads tid (miswaq), en liten kvist, som også er i bruk i dag, for symboler knyttet til profeten er for mange muslimer viktige. Tannbørstene er for eksempel å finne i mange av bazarene i Midtøsten i dag, og er også i bruk i en del andre land. 17 Det er denne ydmyke, unge mujahiden med et sterkt kall og en enkel livsførsel som gir assosiasjoner til profeten Muhammads tid og motstandsbevegelsens seier i Afghanistan leserne ofte møter i mediene frem til Han er ikke bare ydmyk, men også en modig ung mann utenfor felten, for i 1996 erklærte han krig mot verdensmakten, USA, tilsynelatende fra en hule i Afghanistan. Hulen er et viktig symbol, for engelen Gabriel viste seg for Profeten Muhammad i en hule på den arabiske halvøya. Profeten gjemte seg dessuten også i en hule da han var på flukt fra sine fiender. Lawrence Wright, forfatteren bak en av de mest siterte bøkene om al-qaida, hevder at «Det var bin Ladens store PR-talent som gjorde at han valgte å utnytte ammunisjonshulene i Tora Bora som en måte å identifisere seg med Profeten på. Slik ble det oppfattet av mange muslimer som lengtet etter å rense det islamske samfunnet og gi det tilbake den maktposisjonen det engang hadde hatt». 18 I årene fra al-qaida ble etablert i Afghanistan i 1988, viser bin Laden seg med en stadig klarere lederrolle for organisasjonen al-qaida, som først ble kjent etter angrepet på verdens handelssenter i Fra 1996 inntar bin Laden en rolle der han ikke lenger bare snakker til muslimene på den arabiske halvøya, men til muslimer over hele verden, og han advarer mot angrep fra alliansen av jøder og korsfarere mot muslimene. Han oppfordrer til videre motstand, en motstand som begynte med angrep på de amerikanske styrkene i Riyadh og Khubar i Saudi-Arabia i Et viktig bakteppe for bin Ladens krigserklæring mot USA er Saddam Hussains invasjon av Kuwait i På den tiden var myndighetene i Saudi- Arabia bekymret for at Saddam skulle fortsette sin tokt videre til Saudi-Arabia. Bin Laden tilbød saudiske myndigheter sine styrker for å forsvare landet, men forslaget ble avvist. Myndighetene valgte seg heller amerikanske militære for å beskytte dem. Slik bin Laden så det, skulle nå vantro styrker, korsfarerne, etablere seg på hellig grunn, i landet der profeten Muhammad hadde oppholdt seg. For ham og mange saudiere med ham var de fremmede korsfarerne en vel så stor katastrofe som den Saddam Hussain påførte kuwaiterne. På den tiden hersket et virvar av følelser som engstelse, raseri, ydmykelse og fremmedfrykt i Saudi-Arabia. I de siste årene hadde dessuten motstanden mot den saudiske kongefamilien vært økende, en familie som ble forbundet med korrupsjon, hykleri og grådighet. Bin Laden var blant dem som visste å nøre opp under folks følelser, og dette politiske engasjementet førte til at han måtte rømme landet. I 1992 flyttet han hele familien, som da bestod av fire koner og 17 barn, til Khartoum, hovedstaden i Sudan. 19 I Khartoum bidro han ikke bare til økonomisk utvikling i landet, han samlet også folk med lignende ideologiske oppfatninger rundt seg. Men i 1996 måtte han igjen pakke sakene. Denne gangen etter press fra amerikanske og egyptiske myndigheter, og 18. mai reiste bin Laden fra Sudan og tilbake til Afghanistan. 20 Her levde han trolig et liv på flukt, men beskyttet av Taliban, frem til han flyttet inn i sitt hus i den militære byen Abottabad i Pakistan i Talibanlederen Mulla Omar, erklærte at «Islam sier at når en muslim ber om ly, skal han få det og aldri bli overgitt til fienden. Og våre afghanske tradisjoner sier at selv om en fiende ber om ly, skal han tilgis og få det. Osama har hjulpet jihad i Afghanistan, han var med oss i dårlige tider, og jeg utleverer ham ikke til noen hvem som helst.» 21 I 1998 holdt bin Laden sin eneste pressekonferanse sammen med daværende nestleder og nåværende leder av al-qaida, Ayman al-zawahiri, og Muhammad Atef, mer kjent som Abu Hafs al-masri, al-qaidas daværende militære leder. Her presenterte 24 ekfrase 1 / 2013

7 Den visuelle osama bin Laden han seg og sine medarbeidere som Den internasjonale fronten mot jøder og korsfarere, og erklærte krig mot disse. Krigserklæringen ble understreket to måneder senere da de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet. På pressekonferansen fremstår bin Laden som en militær leder der det er han som snakker på vegne av Den internasjonale fronten mot jøder og korsfarere. Han har den mest fremtredende plassen i midten, slik han fremtrer på stillbildet i illustrasjon 2, og det er han som har mikrofonen. 22 Fotografiene fra pressekonferansen viser en mer markert leder gjennom nestlederen og den militære lederen sin tilstedeværelse. Deres plassering på hver sin side av bin Laden bekrefter lederrollen. Her er nestlederne som støtter opp under sin leder. Fotografiet kan fremstå som bevis for en organisasjon av en viss størrelse, for her antydes flere avdelinger og ledernivåer. Klesdrakten til bin Laden indikerer også at han har inntatt en litt annen rolle. De militære plaggene er tonet ned. Kamuflasjejakken er byttet ut med en vest, og det er tydelige sivile klær under. Bak de tre mennene er det svarte flagget med den islamske trosbekjennelsen påskrevet. Flagget er kjent fra mujahidin, og regnes som det fremste symbolet på jihad. Flagget har vært i bruk av ulike islamistiske grupperinger siden begynnelsen av nittitallet. I dag brukes det også på jihadistiske nettsteder, som gjerne er merket med dette. Gjennom sin plassering foran flagget presenteres de tre mennene som mujahidin sine ledere og talsmenn. Selve oppsettet for pressekonferansen med jihad-flagget i bakgrunnen er for øvrig et oppsett som er kjent fra organisasjonen Profetens Ummah sin pressekonferanse i Oslo høsten Som tidligere nevnt utnyttes referanser til islamsk historie i tekstene til bin Laden. Michael Scheuer skriver at bin Laden har mye kunnskap om islamsk historie og en sterk følelse for at han spiller en rolle i en historisk prosess som har pågått i over 1400 år. 24 Han hevder også at bin Laden passer godt inn i islamske heltemodeller, der en viktig dyd er beskjedenhet og måtehold. 25 Kepel beskriver iscenesettelsen av al-qaida slik, i forbindelse med at bin Laden og Ayman al-zawahiri (al-qaidas nåværende leder) snakket på tv-kanalen al-jazeera 7. oktober 2001 fra et fjellområde i Afghanistan: «The entire scenario the cave, the outfits, the exhortations suggested that Zawahiri and Bin Laden were playing out, in full costume, the epic story of the Hegira, or Flight from Mecca, which marked the beginning of the Islamic era in 622 CE». 26 Illustrasjon 3 er et stillbilde fra denne sendingen. På stillbildet i illustrasjon 3 ser vi sentrale lederskikkelser i al-qaida, med bin Laden og Ayman al-zawahiri i midten. De sitter på et teppe på bakken i noe som ser ut som en hule. Bildet presenterer imidlertid ikke bare en enkel livsstil og et scenario fra 600-tallet, slik Kepel påpeker. Her er også moderne våpen, kamuflasjedrakt og en koffert fra vår tid. Bildet kan således også vitne om ledere som har nødvendig kompetanse og utstyr for å føre jihad i en moderne verden, og på den måten styrke deres troverdighet. Invasjonen av Afghanistan og Irak i 2001 og 2003 blir viktige temaer i bin Ladens taler. Han syntes derfor å tale muslimenes sak. Gjennom sine tematiske valg fremstår han med velvilje overfor sitt publikum. I en videokunngjøring fra desember 2001 forklarer bin Laden angrepene på Afghanistan som det ondskapsfulle korstoget mot islam, og beskriver bombingen av verdens handelssenter i New York som det velsignede anslaget mot den globale vantroen: Det er nå gått tre måneder siden det velsignede anslaget mot den globale vantroen, mot vantroens spydspiss, Amerika, og det har gått rundt illustrasjon 2, universitetsforlaget 25

8 Anne Birgitta Nilsen to måneder siden det ondskapsfulle korstoget mot islam. Disse hendelsene har gjort flere viktige ting klart for muslimene. Blant annet har de gjort det klinkende klart at Vesten generelt, og med Amerika i spissen, bærer på et ubeskrivelig korsfarerhat mot islam. De som gjennom disse månedene har levd under den vedvarende bombingen fra amerikanske fly, har fått førstehånds kjennskap til dette. Hvor mange uskyldige landsbyer er blitt utslettet, og hvor mange millioner er blitt fordrevet i den isnende kulden? Disse stakkars, uskyldige menn, kvinner og barn har søkt tilflukt i leirer i Pakistan mens Amerika bare på grunnlag av mistanke iverksatte dette ondsinnede angrepet. 27 illustrasjon 3, Al-Jazeera: Fra venstre Sulaiman Abu Ghaith, Osama bin Laden, Ayman al-zawahiri og Muhammad Atef. illustrasjon 4, Vs0jeMyM Denne talen ble vist på al-jazeera. Den visuelle retorikken forteller, slik det fremkommer under på illustrasjon 4, tatt fra videoen, om en leder av mujahidin. 28 De militære symbolene er fremtredende; kamuflasjedrakten som er kjent fra mujahidin og våpenet ved siden av ham. Han fremstår som en leder som rapporterer fra krigen, og i denne talen rettferdiggjør han angrepet på USA 11. september I bin Ladens demonstrerende tale dreier det seg om en type språkbruk som kan styrke en følelse av tilhørighet til et kulturelt og religiøst fellesskap gjennom et oss dem-perspektiv. I dette perspektivet forklares, utdypes og understrekes aktuelle politiske forhold, som også er sentrale aspekter ved den demonstrerende tale. Illustrasjon 5 er hentet fra en reportasje som ble lagt ut på Internett i 2003, der bin Laden vandrer rundt i det som i reportasjen omtales som Islams fjell. 29 Nå er fremstillingen av bin Laden begynt å endre seg merkbart. Her er han tydelig blitt eldre, skjegget er gråere, og han går med en kjepp. Uniformen er borte, men han går ennå med kalashnikoven på ryggen. Våpenet antyder at han fremdeles er en del av motstandsbevegelsen, men de sivile klærne indikerer at han har inntatt en annen rolle og han fremstår med en annen type kompetanse. Han ser ikke lenger ut til å delta i krigshandlinger. Nå er han kledd i afghanske sivile klær med korte bukser, som gir assosiasjoner til profeten Muhammad. Han 26 ekfrase 1 / 2013

9 Den visuelle osama bin Laden fremstår mer som en eldre mann, og det er ikke bare det grånende skjegget som gjør at han fremstår som en eldre mann, han setter seg også ofte ned og tar pauser under sin vandring i disse øde fjellområdene. Reportasjen antyder mindre fysisk utholdenhet og at han tar livet mer med ro. Til tross for at han nå er mindre fysisk utholdende, ser han imidlertid fremdeles ut til å være i god fysisk form, for terrenget synes tungt å bevege seg i. Reportasjen avkrefter på den måten ryktene det ble rapportert om i ulike nyhetsmedier, som sa at han skulle lide av en alvorlig nyresykdom, og at han var avhengig av dialyse for å overleve, for det ville være vanskelig i dette området. De visuelle fremstillingene kan med andre ord oppfattes som et svar på ryktene om nyresykdommen. 30 I pausene der han setter seg ned, ser han tenkende ut, og tankefullhet kan vekke assosiasjoner til klokskap. I reportasjen ser han dessuten ut til å bevege seg fritt rundt i fjellene. Seerne møter en frisk mann der livet går sin rolige gang i Afghanistans fjell, og som fremdeles overlever alle forsøk på å fange ham. Et år senere, i 2004 skjer det noe interessant med bin Ladens etos, fra nå av opptrer han som en politisk leder, han inntar rollen som en statsmann, en sjeik (en lærd leder). Sjeiken Den første gangen der bin Laden tydelig opptrer med en sjeiks etos, skriver seg tilbake til et videoopptak fra høsten 2004 i forbindelse med det amerikanske valget. Denne visuelle endringen samsvarer også med den verbale. Nå har bin Laden i større grad begynt å innta noe som kan minne om en statsleders rolle og funksjon der han ikke bare angriper, men også kommer med forslag til løsninger. I mars 2004 ble bomber utløst på tog i Madrid i Spania. I april utsteder bin Laden et fredsforslag til Europa der han lover å stanse alle angrep på europeiske stater, dersom disse på sin side ikke deltar i angrep på muslimske land eller på annet vis blander seg inn i deres anliggender. 31 Samme år trakk Spania sine styrker ut av Irak, en handling som for øvrig også kan ha bidratt til å befeste bin Ladens lederrolle. Det er dessuten først i 2004 at bin Laden eksplisitt illustrasjon 5, universitetsforlaget 27

10 Anne Birgitta Nilsen illustrasjon 6, recordings_of_osama_bin_laden påtar seg ansvaret for angrepet på USA 11. september 2001, en aksjon som gjorde at al-qaida gikk fra å være en ganske ukjent organisasjon til å bli verdens mest fryktede terrororganisasjon. Å ta ansvar samsvarer også med en tydelig lederrolle. Det finnes imidlertid også andre forklaringer på bin Ladens sene innrømmelse av 11. september Peter Bergen, journalisten som har skrevet den boka som antakelig er den mest siterte boka om al-qaidas leder, og som ved en anledning også har intervjuet ham, hevder at årsaken til at bin Laden ikke innrømmet sitt ansvar 11. september 2001, var at det ville gjøre det vanskelig for mulla Omar ikke å utlevere ham til USA. 32 Det kan også være noe riktig i denne analysen, men mulla Omar var bare leder i Afghanistan frem til slutten av 2001, dvs. bare uker etter 11. september og tre år før bin Laden tok ansvar for handlingene. Det var dessuten velkjent at bin Laden i liten grad tok hensyn til sine afghanske verter og gikk sine egne veier. Hans politiske agitasjon ble ikke sett på med velvilje av afghanerne, og mulla Omar truet med å kaste ham ut dersom han ikke avsluttet sine mediekampanjer. Bin Laden lovte å slutte, men fortsatte like fullt sin virksomhet. 33 Fra 2004 fremstår bin Laden mer som en lærd politisk leder i sine mediekampanjer, slik som på bildet i illustrasjon 6. Endringen i bin Ladens etos gjenspeiles i den verbale og i den visuelle retorikken: i klesdrakten hans, og ikke minst oppsettet rundt ham da han ble filmet. Nå er han ikke lenger i felt, men ser ut til å befinne seg i et moderne tv-studio der han til og med ser ut til å lese fra en teleprompter, og på den måten møter tilskuernes blikk. Et slikt direkte blikk kan fortolkes som en forventning og et krav om oppmerksomhet. Det mest slående er imidlertid det inntrykket som skapes av den eksklusive klesdrakten og verdigheten han fremstår med. Nå er kalashnikoven og den militære uniformen borte. De nye visuelle fremstillingene av bin Laden kan gi en fornemmelse av en annen type autoritet idet han fremstår med kompetanse som en lærd leder; en mann med kunnskap og erfaring. Den brune kappen med gullbroderier på skuldrene er et plagg som brukes av ledere rundt den arabiske golf, blant annet i Saudi-Arabia der han kommer fra. Hodeplagget forbindes også med religiøse ledere. Advarslene i talene er fremtredende. Han advarte mot fortsatt innblanding i både Irak og Afghanistan. Palestina var også et stadig tilbakevendende tema, og i flere av talene sine har han sagt at han «sverger ved Gud den allmektige, som skapte himmelen uten søyler, på at Amerika og de som bor i Amerika, ikke kan drømme om sikkerhet før folk virkelig lever i sikkerhet i Palestina». 34 I tekstene fremviser bin Laden sine lederegenskaper, talegaver og omsorg for muslimene idet han setter deres lidelser på dagsordenen. Han utnytter sin omfattende kunnskap om islam og islamsk historie for å underbygge sine argumenter og sitt leder-etos. Bruce Lawrence beskriver bin Ladens selektive utnyttelse av koransitater og viser hvordan disse er tilpasset hans antiimperialistiske politikk. 35 Fra 2004 av inntar bin Laden et mer analytisk perspektiv og snakker om hvorfor det føres en krig mot USA, og han hevder at årsakene til terroren misforstås og skjules for det amerikanske folket av den amerikanske presidenten. Han presenteres som President Bush sin motpart, stormaktens motpart, en mektig lederfigur, ikke bare for al-qaida, men for alle muslimene, en som taler på vegne av det muslimske umma (det internasjonale muslimske samfunn). I disse talene fremtrer retorikeren, en leder som evner å overbevise. Som leder hadde han 28 ekfrase 1 / 2013

11 Den visuelle osama bin Laden ordene i sin makt. Han kunne bevege sitt publikum. Han visste hvilke strenger han skulle spille på. Talene er møysommelig oppbygget. Ingen ord var tilfeldig valgt. Språkføringen er stødig, og han er svært tydelig i sine budskap, slik som i et sitat fra 2004 der han snakker til Europas folk: Vi drepte først russere etter at de hadde invadert Afghanistan og Tsjetsjenia, vi drepte først europeere etter at de hadde invadert Afghanistan og Irak, vi drepte først amerikanere i New York etter at de hadde støttet jødene i Palestina og invadert Den arabiske halvøy, vi drepte dem først i Somalia etter at de hadde invadert landet i Operation Restore Hope. 36 Den mytiske helten Fra 2006 får tekstene som er tilskrevet Osama bin Laden, en ganske annen karakter. De dukker nå opp på Internett som animerte kollasjer med en muntlig tekst som høres i bakgrunnen (såkalte audiovisuelle filer), og de blir blant annet publisert på YouTube. Disse multimodale produksjonene krever andre analyseperspektiver, for her utnyttes i større grad samspillet mellom ulike semiotiske ressurser, et multimodalt meningspotensial. 37 Bildene i disse audiovisuelle filene understreker og repeterer bin Ladens budskap samtidig som de fremmer en mytisk leder. Noen av dem er tospråklige, dvs. muntlige arabiske tekster, som er tekstet på engelsk, av og til også på andre språk. Det kan tyde på forsøk på å nå et større publikum. Illustrasjon 7 er et stillbilde fra en slik tekstet audiovisuell fil fra 2007 der bin Laden snakker til det irakiske folk, slik det også står i overskriften: Til vårt folk i Irak: Meddelelser fra sjeik Osama bin Laden (måtte Gud bevare ham). 38 I kollasjen i illustrasjon 7 er bin Laden kledd som en mektig sjeik. Bildet er trolig klippet fra videoen vi så et stillbilde fra litt tidligere i artikkelen, og felt inn på en mørk bakgrunn. Denne mørke utydelige bakgrunnen kan henspille på den uvissheten som rådet med hensyn til bin Ladens tilholdssted på den tiden. Bakgrunnen ser ut til å være en vag avbildning av jordkloden med planetariske ringer rundt. Under disse lysende ringene er konturene av det irakiske kartet så vidt synlige. Dette kartet understreker på den måten bin Ladens publikum, irakerne, og at det er Irak talen handler om. Bin Laden var opptatt av Irak, ikke bare på grunn av de lidelsene invasjonen førte til blant Iraks befolkning, men også fordi invasjonen ga mulighet for opprettelsen av en al-qaida-avdeling i landet. Men denne avdelingen, under ledelse av Abu Musab al-zarqawi, viste seg å bli svært brutal og voldelig, 39 og bidro trolig til å svekke al-qaidas omdømme og bin Ladens oppslutning og troverdighet. 40 Svekkelsen av bin Laden kan også ha en sammenheng med al-sahab sin satsing på å etablere ham som en mytisk helt, snarere enn en aktiv helt, slik som i disse kollasjene. En mytisk helt med konnotasjoner til en gyllen fortid vil være bedre enn en aktiv helt med forbindelser til Irakavdelingens brutalitet, forbindelser som trolig førte til en nedgang i bin Ladens popularitet. Hensikten med å lansere ham som en mytisk helt kan derfor ha vært å tone ned forbindelsen til Irak-avdelingen. I kollasjen er den oversatte teksten fremhevet gjennom en egen ramme i forgrunnen og med hvit skrift. Kollasjen er delt i to med kloden på den ene siden og bin Laden på den andre, der bin Laden fremheves gjennom sin størrelse og ved sin plassering i forgrunnen av kloden. Han fremstilles på den måten som en global leder. Bildet av bin Laden illustrasjon 7, Q&playnext=1&list=PLA966AAFFC08D067E universitetsforlaget 29

12 Anne Birgitta Nilsen illustrasjon 8, har vi, som nevnt, sett tidligere i forbindelse med det amerikanske valget i Vi ser også i teksten øverst i kollasjen at hans død antydes: Til det irakiske folk fra sjeik Osama bin Laden (Gud bevare ham). Frasen «Gud bevare ham» benyttes ofte for folk som har gått bort, men ikke utelukkende. Skikkelsen ser også ut til å lyse, da det skinner oransje, blått og hvitt lys fra ham. Lysene gir et utenomjordisk inntrykk av ham, en slags spøkelsesaktig fremtreden. Han fremstår som en sjeik som ikke lenger er en del av vår verden. Stemmen til bin Laden gir et inntrykk av at sjeiken fremdeles er i live, mens bildene antyder at han ikke lenger lever i denne verden at det bare er sjeikens ord som lever videre, han er død. Den visuelle og den auditive modaliteten uttrykker med andre ord motstridende saksinnhold. På den måten er det en viktig sammenheng mellom disse modalitetene, for i samspillet mellom modalitetene styrkes en usikkerhet rundt hvorvidt bin Laden fremdeles er i live, gjennom de to motstridende budskapene. Disse motstridende budskapene i bildene og lydfilene kan ha bidratt til å støtte opp under mystikken rundt bin Laden, for på den tiden da teksten ble publisert, var det uklart om bin Laden var i live. Denne uvissheten ser disse kollasjene ut til å utnytte ved å styrke mystikken rundt bin Laden. I andre audiovisuelle filer lagt ut på YouTube opptrer bin Laden som en hellig kriger, men nå mer som en mytisk hellig kriger, slik som på bildet i illustrasjon 8, som er hentet fra en tekst fra Illustrasjon 8 er fra en animert kollasj der det står «fra sjeik Osama bin Laden (måtte Gud bevare ham)» i teksten nederst i kollasjen. Animasjonen begynner dramatisk med spydet til høyre som skyter over skjermen med en religiøs sang, en såkalt nasheed, i bakgrunnen. Spydet treffer noe som kan se ut som en blodflekk, så dukker bildet av bin Laden opp, slik som på stillbildet i illustrasjon 8. På den måten settes scenen for talen med en referanse til tidligere kriger gjennom spydet og til dagens kamp med moderne våpen gjennom geværet. Sangen avbrytes, og bin Laden begynner sin tale. Øverst i kollasjen er et sitat fra denne talen. Sitatet er skrevet i rødt, en farge som står frem og tiltrekker oppmerksomhet. Det er en farge som gjerne forbindes med advarsler, slik for eksempel det røde trafikklyset gjør, og her advares det mot det tapet mødrene kan stå overfor dersom muslimene ikke forsvarer profeten Muhammad. Sitatet lyder: «Måtte våre mødre sitte igjen som våre etterlatte dersom vi ikke hjelper profeten». 42 Sitatet kan også leses som en indirekte oppfordring til hellig krig, en respons på karikaturtegningene av profeten Muhammed, som er hovedtema for talen her bin Laden snakker til sine fiender. I den muntlige talen beskriver bin Laden hvordan disse tegningene føyer seg inn i et omfattende korstog mot muslimene som har pågått siden middelalderen. Mot slutten av talen sier han: «Til slutt vil jeg si at når det ikke finnes noen grenser for deres ytringsfrihet, så må dere også åpne deres hjerter for våre aksjoner.» 43 I bildekollasjen fremtrer bin Laden i aksjon, og handlingen i bildet understreker på den måten trusselen i det verbale budskapet. Den visuelle modaliteten forteller også historien om kampen mellom muslimene og korsfarerne, slik den verbale modaliteten gjør. Kalashnikoven er et symbol som gir assosiasjoner til opprørsbevegelser og motstand. Det andre våpenet, spydet, gir assosiasjoner til islams tidligere tider, muslimenes storhetstid. Kollasjen kan leses som en narrativ, og den skal i henhold til arabiske skrifttradisjoner leses fra høyre mot venstre. Dette visuelle 30 ekfrase 1 / 2013

13 Den visuelle osama bin Laden narrativet viser således også til en kontinuitet fra Muhammads tid og frem til nåtiden, en langvarig kamp med bin Laden som denne kampens siste helt. Teksten fremviser, som mange andre av tekstene, en dyp forståelse for følelsene mange muslimer har overfor sin tapte storhetstid gjennom bruk av historiske symboler. De ser dessuten ut til å kunne utnytte disse minnene retorisk ved å knytte dem til hendelser i nåtiden, og på den måten bringe håp. Dette gjøres ved å trekke frem minner om seier, og sette islamske symboler og myter inn i nye kontekster. De audiovisuelle kollasjene fra al-qaidas medieselskap skiller seg sterkt fra tidligere fotografier og videoer, også på andre måter enn ved sin utnytting av flere ulike modaliteter idet de ikke er ment å etterligne den virkelige verden. Snarere er kollasjenes funksjon å skape indre bilder hos sitt publikum gjennom en rekontekstualisering av fotografiene som benyttes. Bin Laden har en spøkelsesaktig og uvirkelig fremtoning, som gir assosiasjoner til en udødelig og sterk leder. Han lar seg verken fange eller drepe, men lever videre utenfor denne verdenen. Han representerer det uangripelige motstandssymbolet, en uovervinnelig helt. Hvorvidt han er i live, virker ikke lenger viktig i disse tekstene der han fremstilles som en mytisk historisk helt, og gjennom disse tekstene tok han på en måte en plass i historien som en del av folks hukommelse og minne, allerede før han ble drept. I al-qaidas versjon av islamsk historie opptrer bin Laden noen ganger som en mytisk mujahid, andre ganger som en mytisk sjeik. Medieselskapet fremstår som profesjonelt, for bildet som presenteres av bin Laden var i tråd med folks oppfatninger av ham de siste årene før han døde. Da var han ikke lenger noen sentral internasjonal aktør, men hadde snarere en symbolsk betydning for mange mennesker. Det ser ut til å være dette bildet medieselskapet forsøkte å forsterke gjennom sine kollasjer. Selskapet synes å ville bidra til å befeste bin Ladens symbolske betydning som en mytisk helt blant hans beundrere. I kollasjene minnes derfor leserne om hans bragder gjennom sammensetningen av ulike bilder. I disse sammensatte tekstene har han allerede inntatt rollen som martyr, til tross for at han på den tiden fremdeles var høyst levende, godt skjult i et hus i Pakistan sammen med sine tre koner, barn og noen barnebarn. Huset lå i byen Abottabad i Nord-Pakistan. Abottabad var et av de siste stedene noen ville mistenke ham for å oppholde seg. Byen ligger langt unna Pakistans stammeområder, der de fleste mente at han var. Dessuten er dette en av Pakistans viktigste militære byer, og på den måten et risikabelt oppholdssted. I dette huset i Abottabad spilte han inn sine taler. Talene ble fraktet av hans kurer, Abu Ahmed al-kuwaiti, til al-qaidas Pakistan-baserte medieselskap as-sahab. As-Sahab satte lydfilene sammen med fotografier, grafikk, oversettelser og kollasjer i audiovisuelle filer før de ble publisert på nettet. Bin Ladens visuelle retorikk Det har vært skrevet mye om bin Ladens verbale retorikk, mens den visuelle retorikken knapt har fått noen oppmerksomhet i forskningen på al-qaidas tidligere leder. I denne artikkelen er derfor noen av de visuelle sidene ved bin Ladens retorikk presentert, gjennom retoriske og multimodale analyser av hans originale arabiske tekster. Analysene viser hvordan de visuelle presentasjonene av bin Laden forsterker bildet av en leder og ulike typer helteskikkelser. Artikkelen er også et bidrag til et mer nyansert bilde av bin Laden. Den kan leses som en motvekt til de mange negative presentasjonene av bin Laden som terrorist, formidlet gjennom både arabiske og vestlige medier. I denne artikkelen er det derfor ikke lederen bak ulike store bombeaksjoner som har vært i fokus, men en veltalende retoriker. Den veltalende retorikeren har jeg beskrevet ved å sette fokus på bin Ladens visuelle retorikk og eksemplifisere noen av virkemidlene som utnyttes i tekstene. Eksempler på dette er referanser til islamske symboler og myter og gjenkalling av tidligere erfaringer. Disse referansene er så viktige for folk at de vekker følelser, og på den måten kan de skape overbevisning og engasjement. Artikkelen kan derfor også være et bidrag til å forklare bin Ladens popularitet. universitetsforlaget 31

14 Anne Birgitta Nilsen 1 Brynjar Lia, «Osama bin Laden mannen bak al-qaida», Samtiden 3, (2011), s Anne Birgitta Nilsen «Osama bin Laden helten og demonen». Internasjonal Politikk, nr 4, Representert ved henholdsvis Jens E. Kjeldsen, Visuell retorikk, Doktoravhandling i medievitenskap og retorikk. IMV-utgivelse nr. 50. Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen, 2002, og Gunther Kress, Multimodality a social semiotic approach to contemporary communication, London: Routledge, Jens E. Kjeldsen, Visuell retorikk. 5 For beskrivelser av multimodale analyser på norsk se Aslaug Veum, «Historisk blikk på meiningsskaping i avisførstesider» og Gunnfrid Øyerud, «Hvordan analysere multimodalitet», Diskursanalyse i praksis: metode og analyse, Tonje Raddum Hitching, Anne Birgitta Nilsen og Aslaug Veum, Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2011, s og s Anne Birgitta Nilsen, «Interkulturell retorikk Osama bin Ladens makt», i Diskursanalyse i praksis: metode og analyse, s Ibid., s Andreea Deciu Ritivoi, Paul Ricoeur: tradition and innovation in rhetorical theory, Albany: State University of New York Press, Peter Bergen, Menneskejakten, Oslo: Cappelen Damm, 2012, s Jens E. Kjeldsen, «Visuel politisk epideiktik», Rhetorica Scandinavica, 14, (2000), s Jens E. Kjeldsen, Visuell retorikk. 12 Jens E. Kjeldsen, Retorikk i vår tid, Oslo: Spartacus forlag, 2004, s Roland Barthes, «Bildets retorikk», Tegnets tid, Oslo: Pax forlag, 1994 [1964], s Bruce Lincoln, Holy terrors: thinking about religion after September 11, Chicago: University of Chicago Press, 2003, s Abdel Bari Atwan, The secret history of al-qaeda, Berkeley: University of California Press, Ibid. 17 Ismail Abbas Darout, The natural toothbrush «miswak» as an alternative to the modern toothbrush: a clinical, microbial and chemical evaluation, Doktoravhandling, Universitetet i Bergen, Lawrence Wright, Al-Qaida og veien til 11. september, Oslo: Gyldendal, s Ibid., s Ibid., s Bergen, s Stillbildet er fra «I knew bin Laden al-jazeera documentary»: Lastet ned TV2, Nyheter: «Profetens umma: Vi er misforstått». Lastet ned Scheuer, Michael, Through our enemies eyes: Osama bin Laden, radical Islam, and the future of America, Washington, D.C.: Potomac Books, 2006, s Ibid., s Gilles Kepel, The war for Muslim minds: Islam and the West, Cambridge Mass.: Belknap Press of Harvard University Press, 2004, s Ibid., s Sheikh Osama bin Laden s speech watch?feature=endscreen&nr=1&v=2ruvs0jemym. Lastet ned Complete footage of bin Laden and al-zawahiri. youtube.com/watch?v=ma5v1ptse9i Lastet ned Ryktene er også dokumentert av Bergen, s Bruce Lawrence og Osama bin Laden, Budskap til verden, Osama bin Ladens brev og taler, Oslo: L.S.P. forlag, Bergen, s Wright, s , Oversettelsen fra arabisk er hentet fra Bruce Lawrence og Osama bin Laden,, s Bruce B. Lawrence, «Osama bin Laden: the man and the myth», The Leader: Psychological Essays, red. Oliger Abdyli, Daniel Offer og Charles B. Strozier, New York: Springer Science+Business Media, LLC, 2011, s Bruce Lawrence og Osama bin Laden, s Kress. 38 (Osama bin Ladens tale til det irakiske folket) v=nwawwa6sgmq&playnext=1&list=pla966aaffc08d067e. Lastet ned Abu Musab selv var kjent for å ha hogget hodet av et av sine gisler og for å ha filmet en av henrettelsene, som senere er blitt lagt ut på nettet. 40 Bergen, s Syaikh Usama bin Ladin Audio Message 20 March Forfatterens oversettelse fra arabisk. 43 Forfatterens oversettelse fra arabisk. 32 ekfrase 1 / 2013

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Presentasjon for Forsvarspolitisk utvalg, 8. november 2006 Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt La meg aller først takke utvalget på

Detaljer

Semiotisk analyse av Facebook

Semiotisk analyse av Facebook av Facebook Jeg har i denne oppgaven valgt å gjøre en semiotisk analyse av det sosiale nettstedet Facebook som opprinnelig ble laget for universitetsstudenter og ansatte i USA. Facebook er et sosialt verktøy

Detaljer

Abstract. Sammendrag

Abstract. Sammendrag Osama bin Laden Demon and hero Abstract Stories told about al-qaeda s first leader, Osama bin Laden, are closely connected with the conflicting media image of him maintained even after his death. In the

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام ISLAM الا سلام 1 Islam 2 Bilde eller avbildningsforbudet i islam har sitt grunnlag i tekster i Koranen og er et forbud mot å avbilde Allah og hans skaperverk. Moskéer er derfor praktisk talt helt uten

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no DETTE ER ISLAM Oversatt og revidert av Sandra Maryam Moe www.alnoor.no ~ 2 ~ Dette er islam Hvordan kan vi forklare hele universets eksistens? Finnes det en overbevisende forklaring på skapelsens opprinnelse?

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428 Ghadir-troskapen Den store ID Utgitt av Dar al-bathra Første utgave 1428 En dag kom Fatima fra skolen, hilste på sin far, kysset hans hånd og hode, og sa: Min kjære far, jeg har et spørsmål. Faren: Spør,

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Lage DS i Windows Movie Maker

Lage DS i Windows Movie Maker TRIKKETIPS! Hvordan lage en DS i Moviemaker side 2 Hvordan lage en DS i AdobePremiere side 5 Hvordan lagre produkter på fellesserver side 7 Tips til bedre bilder side 8 Tips til bruk av tekst til skjerm

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. oktober 2006 ved Truls H. Tønnessen, forsker, FFI

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. oktober 2006 ved Truls H. Tønnessen, forsker, FFI Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 16. oktober 2006 ved Truls H. Tønnessen, forsker, FFI 1 Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Detaljer

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet Tor Åge Bringsværd MERLIN Vismann, trollmann, kriger og profet Merlin. Vismann, trollmann, kriger og profet Spartacus forlag AS 2014 Omslag: Cecilie Mohr Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Bookwell

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Oppsummerende notater fra talen v/ Shaykh Muhammad Idrees Qadri Milad-konferansen 15

Oppsummerende notater fra talen v/ Shaykh Muhammad Idrees Qadri Milad-konferansen 15 I Allahs (subhānahu wa-ta ālā) navn, Den Mest Barmhjertige, Evig Nåderike Oppsummerende notater fra talen v/ Shaykh Muhammad Idrees Qadri Milad-konferansen 15 Del I - «Og veiingen (av gjerningene) på den

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Turkmenere I Irak. Hasan Mohammad Fawzi hasan@stud.ntnu.no

Turkmenere I Irak. Hasan Mohammad Fawzi hasan@stud.ntnu.no Turkmenere I Irak Hasan Mohammad Fawzi hasan@stud.ntnu.no Innhold Turkmenere Turkmenere I Irak Kultur og Mennesker Kilder Turkmenere Turkmenske nasjonen er den tredje etniske gruppen i irak. Turkmenere

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Lærerveiledning: Ytringsfrihetens helter

Lærerveiledning: Ytringsfrihetens helter Lærerveiledning: Ytringsfrihetens helter Kreativ innsats for en samvittighetsfange Dette undervisningsopplegget møter elevene på hjemmebane og tar dem med ut i verden: Musikk, foto og tekst, retten til

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å forstå og bli forstått på norsk. Kan være svake til å beskrive hvordan de har det og hva som

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Beklage, benekte eller bortforklare? Strategier for krisekommunikasjon for å bevare omdømmet. Jeanne K. Tjomsland Styrenettverket, 15.4.

Beklage, benekte eller bortforklare? Strategier for krisekommunikasjon for å bevare omdømmet. Jeanne K. Tjomsland Styrenettverket, 15.4. Beklage, benekte eller bortforklare? Strategier for krisekommunikasjon for å bevare omdømmet. Jeanne K. Tjomsland Styrenettverket, 15.4.2010 Innhold Kriser Apologi retorikk beregnet på å gjenoppbygge omdømme

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett?

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? Hvis verden var et sjakkbrett...hvilken rolle ville du spilt? Du er invitert til en fascinerende, relevant og avslørende foredrags-serie, bygget på

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Met o d erap p o rt f ra Do kum en t 2 1 Muslim ske m en in ger

Met o d erap p o rt f ra Do kum en t 2 1 Muslim ske m en in ger Met o d erap p o rt f ra Do kum en t 2 1 Muslimske meninger - metoderrapport Motivet bak all terror er å skape frykt. New York 2001, Madrid 2004, London 2005 Ikke alle muslimer er terrorister, men dessverre;

Detaljer

Retorikk & Kunsten å overbevise. Randi Garmann Lønrusten for

Retorikk & Kunsten å overbevise. Randi Garmann Lønrusten for Retorikk & Kunsten å overbevise Randi Garmann Lønrusten for Kunsten å overbevise Hva er retorikk? Når vi avdekker de gamle kunnskapene fra retorikkens mestere, må vi spørre oss: "hva gjør mottakeren med

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Dea Brøvig Siste båt hjem. Oversatt av Eli-Ann Tandberg

Dea Brøvig Siste båt hjem. Oversatt av Eli-Ann Tandberg Dea Brøvig Siste båt hjem Oversatt av Eli-Ann Tandberg OM BOKEN: Året er 1974, og Else er 16 år gammel. Hun bor i en liten sørlandsby, og er forelsket i Lars, sønnen til eieren av skipsverftet. De er nødt

Detaljer

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier

Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Presseetikk og bruk av skjult kamera i medier Medier har alltid hatt en påvirkning på hvordan samfunnet styrer og håndterer makt. Et godt eksempel på dette er Watergate-skandalen som førte til at Richard

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Innledning og presentasjon av valgt biografi...s. 1. Kritisk vurdering av Historien om Edvard Munch...s. 2. Konklusjon...s. 6

Innledning og presentasjon av valgt biografi...s. 1. Kritisk vurdering av Historien om Edvard Munch...s. 2. Konklusjon...s. 6 Martin Røed Svebo Innholdsfortegnelse: Innledning og presentasjon av valgt biografi...s. 1 Kritisk vurdering av Historien om Edvard Munch...s. 2 Konklusjon...s. 6 Litteraturliste...s. 7 Innledning og presentasjon

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT MUSLIMSKE KVINNER I TRONDHEIM 25. November 2014 Eli-Anne Vongraven Eriksen, NTNU HVERDAGSRELIGIØSITET Hvordan og på hvilke måter religion kan påvirke enkeltpersoners hverdag.

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer