Namsos kommune. -et godt sted å leve. Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017

Transkript

1 Namsos kommune -et godt sted å leve Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2017

2 Innhold 1 Sammendrag Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Rammebetingelser Befolkningsutvikling og behov Statsbudsjettet Handlingsregler Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2B Konsekvensjusteringer Nye driftstiltak Omstillings- og effektiviseringstiltak Investeringstiltak Fagområde: Politisk, stab/støtte og interne tjenester Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Oppvekst Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Helse og omsorg Sentrale utfordringer for fagområdet Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Kultur Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Fagområde: Teknisk Sentrale utfordringer for fagområde Mål i planperioden Prioriteringer i driftsbudsjettet Felles rammeområder... 52

3 11 Midtre Namdal Samkommune Økonomiske vurderinger Netto driftsresultat Avsetning til disposisjonsfond Kapitalkostnader Lønn og sosiale kostnader Eiendomsskatt Disposisjonsfond og kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd Vedlegg... 1 Side 2 av 63

4 1 Sammendrag Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til Handlingsprogram med økonomiplan for perioden Ved inngangen til planperioden er kommunen i en relativt god situasjon med kontroll på egen økonomi og et godt opparbeidet sikkerhetsnett i form av nødvendige fondsavsetninger. Samtidig står kommunen ovenfor en rekke utfordringer som tilsier at kommunen fortsatt skal vise forsiktighet. Blant disse utfordringene er en svak befolkningsutvikling og endringer i sammensetningen av befolkningen med færre barn/unge og flere eldre. Det utfordrer vår måte å arbeide og yte tjenester på og blir et viktig tema å adressere i løpet av planperioden. Videre står kommunen foran flere større investeringsprosjekter som det må finansielle muskler til for å håndtere. Eksempler på kommende prosjekter her er bygningssituasjonen på samfunnshuset, opplæringssenteret og kulturskolen. Administrasjonen er etter en intern gjennomgang i ferd med å utarbeide et forslag til en eiendomsstrategi hvor disse investeringene sammen med øvrige behov skisseres og prioriteres. Rådmannen har per i dag ikke tilstrekkelig oversikt over de faktiske økonomiske størrelsene som de ulike løsninger representerer til å innarbeide disse i økonomiplanen, men ønsker å signalisere at fortsatt anbefalt bygging av fond legger grunnlaget for å håndtere dette når nødvendige utredninger er gjennomført. Regjeringens forslag til statsbudsjett representerer en negativ realvekst for Namsos kommune og gir et begrenset handlingsrom. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom en økt skatteinngang i 2016 som kommunen ikke har disponert til nye tiltak. Samlet sett er allikevel effekten den at kostnadsveksten på dagens aktivitetsnivå er vesentlig høyere enn tilsvarende vekst i inntektene. Rådmannen har derfor som hovedtilnærming prioritert å videreføre og sikre dagens tjenestetilbud fremfor å etablere nye tiltak. Det innebærer at de satsninger kommunestyret vedtok i forrige budsjettbehandling er videreført i rådmannens forslag til økonomiplan. Videre er det prioritert å gi mest mulige realistiske rammer til de tiltak som allerede er i gang. Det er derfor også i år gjort et stort arbeid med å justere budsjettrammene med kjente effekter av tidligere vedtak, lovendringer og andre kjente forhold. Dette er en viktig øvelse for å unngå manglende realisme i forventningene til tjenestenivå og for å sikre lojalitet til de vedtatte rammene som budsjettet representerer. Kommunal infrastruktur og eiendomsmasse Namsos kommune har et vesentlig etterslep på vedlikehold av kommunale veier og bygninger. Kommunestyret vedtok derfor som en del av budsjettbehandlingen for 2016 å styrke vedlikeholdsbudsjettene for vei og bygninger med henholdsvis 2 og 5 millioner kroner. I tillegg ble det avsatt ytterligere 1,5 millioner i investeringsmidler for oppgradering av gatebelysningen. Rådmannen har i sitt forslag til HPØP for videreført denne satsningen og opprettholdt dette nivået gjennom hele planperioden. Kommunereform Namsos kommune har i 2016 vedtatt kommunesammenslåing med kommunene Namdalseid og Fosnes. Det er forventet at Stortinget vil vedta sammenslåing i tråd med dette i vårsesjonen 2017 med virkning fra 1. januar Det administrative og politiske arbeidet med å slå kommunene sammen vil starte allerede høsten 2016 og være en svært prioritert oppgave frem til tidspunkt for sammenslåing. Omfanget og kompleksiteten i dette arbeidet er så langt ikke avklart, men erfaringene fra tilsvarende prosesser i andre kommuner tilsier at dette ikke må undervurderes. Som følge av at vi i dag ikke har tilstrekkelig oversikt over de konsekvenser sammenslåingen vil ha for kommunenes drift er disse ikke innarbeidet i handlingsprogrammet. Side 3 av 63

5 Rådmannen legger til grunn at det vil være naturlig å innarbeide effektene av dette etterhvert som kunnskapen om faktiske konsekvenser blir bedre ved senere handlingsprogram. Samtidig representerer det fremlagte handlingsprogrammet etter rådmannens syn et solid bidrag inn i arbeidet med byggingen av en ny kommune. Plan- og strategiarbeid Flere sentrale planer mangler, eller er av en slik alder at de er klare for revisjon. Disse planene legger rammeverket for utviklingen av Namsos i et lengre perspektiv og rådmannen er av den oppfatning at det nå er viktig å prioritere arbeidet med slike sentrale styringsdokumenter. Betydningen av planarbeidet er også løftet fram som en viktig del i intensjonsavtalen om kommunesammenslåing som er inngått mellom Namsos, Namdalseid og Fosnes. Som følge av at dette er langsiktige strategier blir det nødvendig at arbeidet med disse gjøres i fellesskap og samarbeid mellom de kommunene som etterhvert skal danne en ny kommune sammen. For å sikre en rask start på et slik felles utviklingsarbeid har rådmannen i sitt forslag til budsjett for 2017 avsatt midler til rekruttering og ansettelse av en ny funksjon som samfunnsplanlegger med 0,5 millioner. Disse midlene sikrer iverksettelsen frem til finansieringen av den nye kommunen er på plass etter Stortingets vedtak sommeren Etter dette tidspunkt vil den nye kommunen få utbetalt en engangsstøtte på 30 millioner til dekking av ulike kostnader kommunene vil ha gjennom arbeidet med sammenslåingsprosessen. Det forutsettes at stillingen samfunnsplanlegger vil være viktig i den sammenheng og dermed finansieres av disse midlene. Barn, unge og opplæring Rådmannen legger til grunn en videreføring av aktivitet i grunnskolesektoren på nivå med budsjettvedtaket fra forrige år. Den styrkingen som der ble vedtatt på skolehelsetjenesten og assistentårsverk er videreført. Det samme er det initierte løftet på IKT infrastruktur og uteområder for skole og barnehager. Barnehageområdet og tiltaksbudsjettet for barnevern er områder som har vært underbudsjettert og viser avvik i inneværende år. Det er prioritert å rette disse skjevhetene før nye driftstiltak er foreslått. Samtidig må rådmannen signalisere at den demografiske endringen som er forventet gjennom en varslet nedgang i antallet barn og unge vil utløse et behov for et arbeide hvor strukturen innen spesielt barnehagesektoren gjennomgås nærmere. Uten en slik gjennomgang vil kommunen ut i perioden sitte med en betydelig overkapasitet som vil trekke ressurser fra andre områder. Eldreomsorg og helse Namsos kommune står, som svært mange andre kommuner, foran en utvikling hvor andelen eldre i samfunnet vil øke. Hovedutfordringene innen området blir å rigge morgendagens tjenester til de behov og utfordringer dette representerer. Namsos kommune ønsker her å legge til rette for at innbyggerne blir boende så lenge som mulig hjemme i egen bolig. I den sammenhengen er det foreslått en styrking av hjemmetjenesten med 2 millioner i 2017 og ytterligere økning til 3 millioner i det resterende av perioden. Dette kommer som tillegg til den styrkingen som ble gitt i inneværende års budsjett. Dette gjøres som alternativ til å øke antallet plasser på helsehuset hvor rådmannen ikke foreslår en økning på nåværende tidspunkt. På investeringssiden er fasadene på seniorhuset igjen innarbeidet med en samlet investering på 27 millioner i Side 4 av 63

6 Flyktningsituasjonen Namsos ble som de fleste andre kommuner utfordret av statlige myndigheter til å øke bosettingen av flyktninger i kommunen ved inngangen til Ikke minst gjaldt det opprettelsen av nye tilbud knyttet til bosetting av enslige mindreårige. Dette skyldtes den store internasjonale flyktningkrisen med stor tilstrømning til Norge. Denne situasjonen har endret seg dramatisk i løpet av året med den konsekvens at kommunene allikevel ikke får like mange til bosetning som det er fattet kommunale vedtak om. Situasjonen er i dag fortsatt uoversiktlig, men det er forventet at det antallet som skal bosettes vil være mindre enn det kommunene har kapasitet til å håndtere. Som følge av at kommunenes kostnader til bosetting av flyktninger finansieres gjennom tilskudd som følger den enkelte flyktning er det stor usikkerhet til om dette vil være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader i en periode hvor det er nedgang i bosettingen. Rådmannen legger til grunn at det skal være mulig å tilpasse kapasiteten til det reelle behovet innenfor de økonomiske rammer som er stilt til rådighet, men vil signalisere en usikkerhet i den forstand at det totale bildet fortsatt er uavklart. Sikkerhet og beredskap Over år har Namsos som by utviklet seg med en stadig større andel høyere hus og bygninger. Denne utviklingen vil fortsette også fremover, noe som i stadig større grad aktualiserer behovet for å bedre høydeberedskapen til Brann og redningsvesenet. Rådmannen har derfor i sitt budsjettforslag foreslått å allerede i 2017 innarbeide investeringsmidler på 8,1 millioner kroner og driftsmidler med opptrapping til 0,7 millioner kroner til en stigebil. I tillegg foreslår rådmannen å avsette midler til et forprosjekt for etablering av nødstrøm på helsehuset med 0,2 millioner kroner. I dag har kommunen ingen slik nødstrømsløsning og er derfor avhengig av å flytte de mest pleietrengende beboerne til sykehuset ved et eventuelt strømutfall. Dette er vurdert som svært lite tilfredsstillende og behovet har blitt ekstra tydelig etter opprettelsen av tilbudet om kommunalt øyeblikkelig døgntilbud. Rådmannen har i dag ikke tilstrekkelig oversikt til å vurdere omfanget av nødvendige investeringer for å etablere en slik nødstrømsløsning og har derfor ikke inkludert dette, men legger til grunn at dette innarbeides så snart forprosjektet bedre dokumenterer behov og løsninger. Eiendomsskatt, kommunale avgifter og betalingssatser I tråd med budsjettvedtaket for foregående år foreslår rådmannen å videreføre nivået på eiendomsskatt og vil først foreslå en vurdering av nivået i sammenheng med retakseringen av eiendomsskattegrunnlaget med virkning fra 2018 budsjettet. Av øvrige kommunale avgifter og betalingssatser har rådmannen etter en nærmere gjennomgang foreslått tilpasninger basert på kommunens kostnadsnivå for å drive tjenestene. For flere av de viktigste avgiftene foreslås det at avgiften settes ned. Den samlede sum av kommunale avgifter som en gjennomsnittlig innbygger skal betale vil med dette reduseres ikke ubetydelig fra dagens nivå. En slik reduksjon er, sammen med lave rentekostnader, et resultat av at det over tid er arbeidet målrettet med å redusere kostnadsnivået i kommunen. Det må presiseres at denne reduksjonen ikke gjelder de satser som følger av statlige føringer. Side 5 av 63

7 2 Organisering 2.1 Politisk organisering Side 6 av 63

8 Namsos kommunestyre har i valgperioden følgende politiske sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Det Norske Arbeiderparti 13 Høyre 4 Sosialistisk Venstreparti 3 Fremskrittspartiet 2 Venstre 2 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 1 Totalt 27 Den politiske organiseringen i Namsos består av; Kommunestyre, Formannskap, utvalg for Oppvekst, omsorg og kultur, utvalg for Plan, byggesak og teknisk drift, Administrasjonsutvalget, Utvalget for klagesaker og Kontrollutvalget. Otterøyrådet uttaler seg i saker som angår Otterøya. I tillegg et det etablert Ungdomsråd, Eldres råd og Funksjonshemmedes råd Midtre Namdal Samkommune Midtre Namdal samkommune (MNS), et regionalt samarbeid mellom kommunene Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos, var et 4-årig forsøk i perioden Fra ble Midtre Namdal samkommunen (MNS) en permanent ordning. Samkommunestyret er samkommunens øverste politiske organ og består av 11 representanter fra Namsos, Overhalla 5 representanter, Namdalseid 4 representanter og Fosnes 3 representanter. MNS leverer følgende tjenester på vegne av medlemskommunene: Barnevern, kommuneoverlege, legevakt, miljø og landbruk, NAV, skatteoppkrever, utvikling, lønn og regnskap og PPT. MNS har eget handlingsprogram med økonomiplan og eget budsjett. I kommunereformen er det enighet mellom partiene på Stortinget om at samkommune som organisasjonsform i Norge skal avvikles. Konsekvensene ved avviklingen er ikke innarbeidet i handlingsplanen, men vil bli innarbeidet sammen med øvrige endringer som følger av kommunereformen Kommunereform Kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid og Namsos har vedtatt å slå seg sammen i en ny Namsos kommune fra Prosessen frem mot at nye Namsos kommune er på plass har mange formalkrav. En fellesnemnd med politisk representasjon fra de sammenslående kommunene er sentral i prosessen. En intensjonsavtale som er inngått mellom kommunene vil være ett av grunnlagene i de forberedende arbeidene. Forberedelsene til avvikling av MNS og overføring av tjenester til nye Namsos vil være en sentral oppgave i planperioden og vil bli startet opp allerede i Intensjonsavtalen mellom de sammenslående kommunene vil sammen med andre inngåtte avtaler danne grunnlaget for arbeidet. Side 7 av 63

9 Det er bl.a. vedtatt at ingen ansatte i kommunene skal sies opp, men at overtallighet skal handteres ved naturlig avgang, og ved at ansatte tar andre og nye oppgaver. Den største overtalligheten vil ligge på de øverste administrative ledernivå. Basert på den vedtatte intensjonsavtalen mellom de tre kommunene, samarbeider kommunene allerede i dag om rekruttering av personell til ledige stillinger og vil utnytte alle muligheter også i perioden frem mot sammenslåing til å ta ut eventuelle synergier etterhvert som mulighetene oppstår. Stortinget fatter sitt sammenslåingsvedtak våren 2017 for de kommuner som har vedtatt å slå seg sammen. 2.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Ass. rådmann Teknisk sjef, helse- og omsorgssjef og oppvekstsjef Personalsjef Økonomisjef Seniorrådgiver Kultur Kommunikasjonsrådgiver Side 8 av 63

10 Overordnet organisasjonskart: Rådmann Økonomisjef Ass. rådmann Økonomiavdeling Personalavdeling Servciekontor IT-avdeling Seniorrådgiver kultur Oppvekst Helse og omsorg Kultur Teknisk Barnehage Høknes barneskole NH korttidsavdelingen NH langtidsavdelingen Kulturarenaer Byggesak, kart og oppmåling Namsos barneskole Bangsund skole NH demensavdelingen NH avd. for psykisk helse Bibliotek Kommunalteknikk og eiendom Sørenget oppvekstsenter Høknes ungdomsskole NH avd. for ernæring og service Bangsund bo- og velferdsenter /Klingkorsen omsorgsboliger Brann og redning Namsos ungdomsskole Vestbyen skole Namsos bo- og velferdsenter sone 1 Namsos bo og velferdssenter, sone 2 Otterøy skole Flyktningtjenesten Rus og psykiske helsetjenester Vestre havn bo og velferdssenter Namsos opplæringssenter Kulturskolen Namsos sentrum omsorgsboliger Forebygging og helsefremmende tjenester Namsos helsestasjon Side 9 av 63

11 3 Rammebetingelser 3.1 Befolkningsutvikling og behov Forventet befolkningsvekst og demografisk sammensetning danner grunnlaget for planlegging av fremtidig tjenesteproduksjon, og er samtidig en sentral del av inntektsgrunnlaget for kommunen i form av skatt og rammetilskudd. Rådmannen har lagt vekt på å prioritere tiltak slik at fagområdene skal ha realistiske rammer for å møte tjenestebehovene blant innbyggerne på kort sikt, og samtidig innarbeidet et handlingsrom i økonomiplanperioden for å kunne møte endringer i behov som følge av demografisk utvikling over et lengre tidsperspektiv. Det er en klar trend i den demografiske utviklingen som går i retning av økende antall eldre og et mindre antall barn/unge. Dette vil både på kort og lang sikt gjøre det nødvendig å tilpasse tjenesteproduksjonen for å møte denne gruppens behov fremover Befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig Befolkningsveksten i viser tid en langt svakere befolkningsutvikling enn landet forøvrig. I løpet av 2015 var det en nedgang i Namsos på 0,12% mens landet for øvrig økte med 0,93%. Akkumulert befolkningsvekst % 112% 110% 108% 106% 104% 102% 100% Namsos Landet Med bakgrunn i den historiske utviklingen legges det også videre i planperioden til grunn en fortsatt svakere befolkningsutvikling for Namsos enn gjennomsnittet for landet forøvrig. Det er med bakgrunnen i dette tatt utgangspunkt i SSBs befolkningsframskriving basert på lav nasjonal vekst der det er gjort framskrivinger av demografi Prognose for befolkningsutvikling Ved starten av året 2016 var det registrert personer i Namsos kommune. Grafer og tabell nedenfor viser folketall pr og prognosert befolkningsutvikling basert på SSBs kriterier for antatt lav nasjonal vekst: Side 10 av 63

12 Grafen ovenfor viser forventet utvikling i antall barnehagebarn (0-5 år), grunnskolebarn (6-15 år) og eldre (67 år og eldre) Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Total Ved utgangen av økonomiplanperioden tilsier prognosen at antall barn i alderen 0-5 år reduseres med 91 barn frem mot 2021, mens det forventes en reduksjon i antall barn i grunnskolealder (6-15 år) fra 2016 til 2026 på 56 barn. Den største veksten i planperioden er for gruppen 67 år eller eldre, som viser en prognosert vekst fra 2016 til 2021 på 263 personer. Dette er en betydelig endring som forventes innenfor den kommende 10-årsperioden, og som vil måtte få konsekvenser for hvordan kommunen organiserer og prioriterer tjenestetilbudet til denne gruppen. I et 25-års perspektiv vil de skisserte endringene forsterke seg, og antall eldre over 67 år prognoseres av SSB til å øke med over 53% innen Dette vil kreve langsiktig planlegging for å tilpasse seg de endrede behovene dette vil medføre år år år eller eldre Total Side 11 av 63

13 Prognosen viser videre at den største veksten vil komme i gruppen yngre eldre frem mot 2021, altså i aldergruppen år. Utover mot 2041 vil veksten være størst for gruppen over 80 år. Akkumulert endring for aldersgruppen 67 år og eldre 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % år år 90 år eller eldre 3.2 Statsbudsjettet 2017 Regjeringens forslag til statsbudsjett legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner, tilsvarende 0,7%. Videre legger Regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på 4,075 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,2%. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,5% fra 2016 til Inntektsveksten i 2017 er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett KS har laget et notat som oppsummerer konsekvensene av statsbudsjettet for kommuner og fylkeskommuner. Det trekkes her fram særlig to ting som er nytt i statsbudsjettet sammenliknet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen. For det første er anslaget for skatteinntektene i 2016 oppjustert med 3,8 mrd. kroner. Dette gir isolert sett økt økonomisk handlingsrom i 2016, men ikke i For det andre er en større del av realveksten i 2017 bundet opp i statlige satsinger. Dette gir isolert sett lavere handlingsrom i Det argumenteres videre for at Regjeringens beregning av økt handlingsrom ikke tar hensyn til at det i kommunesektoren er en underliggende kostnadsvekst i resurskrevende tjenester. KS har anslått denne til 0,4 mrd. kroner. Handlefriheten til kommunesektoren er dermed omtrent uendret fra 2016 til Det presiseres også at kommunene må avsette en del av veksten til netto driftsresultat, slik at nivået ikke svekkes reelt sett Deflator 3,00 % 3,00 % 2,70 % 2,5 % Side 12 av 63

14 Den nominelle veksten (økonomisk vekst inkl. lønns- og prisstigning) fra anslått regnskap 2016 (inkludert økt skatteanslag) til 2017 er for Namsos beregnet til 1,6 %, og utgjør 11,616 mill. kroner. Tar man da hensyn til den kommunale deflatoren på 2,5%, vil den reelle veksten for Namsos kommune i 2017 utgjøre -0,9%. Dette er et stykke under gjennomsnitt for hele landet som har en beregnet realvekst på 0,2%. Dette er beregnet ut fra prognostiserte inntekter for regnskapet Veksten i frie inntekter i 2017 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen og endringer i befolkningssammensetningen. 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% Realvekst i frie inntekter 0,00% -0,50% ,00% -1,50% Namsos Gjennomsnitt N-T Landet Pensjon og sosiale kostnader. Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjonspremie 2017 o KLP: Innbetalt premie i prosent av pensjonsgrunnlaget er beregnet til 22 % inkludert ansattes andel på 2%. Dette er en økning fra 21,5% i o Statens pensjonskasse: Innbetalt premie av beregnet til 12,25 % inkludert ansattes andel på 2%). Dette er en nedgang fra 13,15% i Pensjonskostnaden vil øke med ca 0,3 mill. kr for KLP og 1,1 mill. kroner for SPK fra 2016 til Det er i 2017 beregnet at det skal inntektsføres et premieavviket fra KLP på ca 27,5 mill. kr og utgiftsføres et premieavvik fra SPK på ca. 1,8 mill. kroner. Føring av årets premieavvik, amortisering av tidligere års premieavvik og bruk av premiefond gjøres på felles rammeområde. Det budsjetteres derfor med premieprosent på de ulike budsjettområdene. Egenkapitalinnskudd i KLP vil i 2017 være på 3,248 mill. kroner. Side 13 av 63

15 3.2.2 Inntektssytemet for kommunene Formål De frie inntektene for kommuner og fylkeskommuner består av rammetilskudd og skatteinntekter. Sammen med momskompensasjon, utgjør dette ca 80 pst. av de samlede inntektene i kommunesektoren. De øvrige inntektene består primært av brukerbetalinger og øremerkede tilskudd. Målene ved utforming av inntektssystemet har vært formulert som: 1. Et levende lokaldemokrati 2. En åpen, effektiv og nyskapende, kommunal forvaltning. 3. Statlig rammestyring som gir lokal frihet 4. Frie, direkte og hemmelige valg. Det overordnede formålet ved utforming av inntektssystemet har vært å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å oppnå målet med et likeverdig tjenestetilbud må fordelingen av skatt og rammetilskudd fange opp ulikhetene som finnes mellom de ulike kommuner og fylkeskommuner. Rammetilskuddet tar hensyn til de strukturelle ulikheter i kostnadene, mens inntektsutjevningen fanger opp ulikheter i skatteinntektene. Nytt inntektssystem fra 2017 KS har i sitt notat om statsbudsjettet oppsummert endringene i inntektssystemet på følgende måte: Nytt inntektssystem for kommunene iverksettes fra 2017, i samsvar med de prinsipper som ble vedtatt i kommuneproposisjonen. Dette betyr: endringer i kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen basert på nye statistiske analyser årlig re-vekting av delkostnadsnøklenes andel av hovedkostnadsnøkkelen basert på sist avlagte regnskap innføring av et strukturkriterium for å gradere basistilskuddet omlegging av regionalpolitiske tilskudd med større vekt på innbyggertall og mindre vekt på per kommune. I tillegg vil distriktsindeks også få betydning for småkommunetillegg Inntektsutjevningen er uendret, og innføring av eventuell selskapsskatt er utsatt. I statsbudsjettet gjøres enkelte andre justeringer: Grensen for veksttilskudd reduseres fra gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,5% til 1,4% Satsene for de regionalpolitiske tilskuddene, inkludert vekstkommunetilskudd og storbytilskudd, justeres med halvparten av lønns- og prisvekst For Namsos kommune vil innføringen av strukturkriterium kompenseres gjennom skjønnstilskudd, med bakgrunn i at Namsos, Fosnes og Namdalseid har fattet vedtak om sammenslåing. Dette er en av de økonomiske insentivene som ligger til grunn i kommunereformen. Videre har Namdalstilskuddet blitt videreført som før, men dette justeres kun med halvparten av lønns- og prisvekst til Det betyr en reell nedgang. Forøvrig skyldes den negative realveksten for Namsos i stor grad at utviklingen i folketall ligger langt under landsgjennomsnittet. Side 14 av 63

16 3.2.3 Nærmere om frie inntekter i rammetilskuddet 2017 Regjeringen har begrunnet veksten i de frie inntektene ut i fra behovet for å styrke flere spesifikke tjenesteområder. Det er likevel slik at det er kommunene selv som må prioritere fordelingen av de frie inntektene ut i fra lokale hensyn og handlingsrom. Økningen i frie inntekter finansierer ikke nødvendigvis nye tiltak eller satsningsområder fullt ut, og det kreves i de fleste tilfeller en kommunal egenandel og/eller omprioriteringer for å gjennomføre styrkningene som regjeringen legger opp til. Som følge av inntektsprognosene for 2017 vil Namsos har en negativ realvekst, og det er dermed svært krevende å innarbeide regjeringens satsningsområder i rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan Det presiseres derfor at Rådmannens forslag til budsjett kun delvis følger regjeringens anbefalinger som er skissert nedenfor. Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet Boligsosiale tilskudd Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring foreslår Regjeringen å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. Innlemming av tilskuddene vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid. Tilskudd til frivilligsentraler I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene. Med et kommunalt helhetlig ansvar vil det ligge til rette for en videreutvikling av frivilligsentralene i tråd med lokale prioriteringer. Innlemmingen av tilskuddet i rammetilskuddet reduserer kommunenes administrative arbeid med søknader og rapportering om bruk av tilskuddet. Kommunene overtar også tilskuddsansvaret for de sentralene som ikke er kommunalt drevet. Helse og omsorgstjenesten: Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden , hvorav 541 mill. kroner ble bevilget i For 2017 er 300 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I perioden er totalt om lag 670 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med denne satsingen. Det foreslås en ytterligere økning i 2017 ved at 50 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bevilgningen må sees i sammenheng med opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Side 15 av 63

17 Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Regjeringen har styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Øyeblikkelig hjelp psykisk helse- og rustjenester I Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra Innføringen tydeliggjør Regjeringens politikk om at psykisk helse- og rustjenester må prioriteres minst like høyt som somatiske helsetjenester, og at det er pasientens og brukerens hjelpebehov, ikke diagnose, som må være utgangspunktet for vurderingen av hvilke tjenester han eller hun skal tilbys. Psykologer i kommunene Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen for å rekruttere psykologer til kommunal helse- og omsorgstjeneste med 20 mill. kroner. Dagaktivitetstilbud for personer med demens Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 ( ), jf. Innst. 221 S ( ), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar Ressurskrevende tjenester: Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til dem som har krav på dette i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommuner. Det har foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier i inntektssystemet som kan fange opp denne kostnadsvariasjonen. Det er derfor behov for en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester. Forslaget til bevilgning for 2017 tar utgangspunkt i faktisk utbetaling av ordinære krav i 2016 på mill. kroner. På bakgrunn av gjennomsnittlig vekst fra 2013 til 2016 er det lagt til grunn en økning i antall tjenestemottakere på 6,2 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 2,5 pst. Videre er om lag 104 mill. kroner omdisponert til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, jf. Prop. 1 S ( ) Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 761, post 65. Midlene er refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenestemottakere som forsøkskommunene ellers ville fått utbetalt gjennom toppfinansieringsordningen. Innslagspunktet foreslås økt til kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2016 på kroner. Kompensasjonen for kommunens utgifter ut over innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst. Side 16 av 63

18 Bosetting av flyktninger I dag kan kommunene søke om 80% refusjon for sine utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger. Regjeringen foreslår en omlegging med et fast tilskudd pr. barn som bosettes i kommunen, uavhengig av barnevernsvedtak eller ikke. Det foreslås videre at tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna ( 17 år). Det midlertidige tilskuddet på kr for enslige mindreårige som bosettes opprettholdes i Namsos er forespeilet at kommunen vil motta 5 enslige mindreårige i mot tidligere 25. Flyktningsituasjonen: Regjeringen legger opp til at integreringstilskuddet og tilskuddet til norsk og samfunnskunnskap økes i tråd med prisstigningen. IMDI har underrettet kommunen om at Namsos vil motta 30 flyktninger i 2017 i forhold til tidligere inngått avtale om kvartalsvis bosetting av til sammen 40 pr. år. Det innføres et ekstratilskudd på kr for personer som bosettes fra forsterket mottak eller institusjon. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2017, vil kommuner også i 2017 motta ekstratilskudd etter samme ordning som for 2016 for personer som bosettes innen utgangen av september Skole Tidlig innsats Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen for å fange opp utfordringer hos elever og følge dem opp raskt. Det foreslås at 150 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnes med en økt satsing på tidlig innsats i grunnskolen i 2017 (årseffekt 360 mill. kroner), totalt 1,44 milliarder kroner over 4 år. Side 17 av 63

19 3.3 Handlingsregler Målsettingen med handlingsreglene er å etablere en bærekraftig kommuneøkonomi for Namsos kommune som både er robust og forutsigbar og som gir handlingsrom for politisk og administrativ styring over tid. Handlingsregler for økonomiplan : Handlingsregel 1: Fram til et akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først og nødvendig omstilling gjennomføres. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som medfører økte driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at et akkumulerte underskuddet er dekket inn: Kommunen skal ha et realistisk budsjett med et resultat på minimum >2% i netto driftsresultat av kommunens brutto driftsinntekter Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål der netto lånegjeld ikke skal overstige 80 % av kommunens brutto driftsinntekter Disposisjonsfondet skal utgjøre minimum 5% av brutto driftsinntekter. Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognosemodell korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4: Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler ikke er tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Økonomiplanen skal derfor inneholde en årsverksanalyse og en kompetanseanalyse. Handlingsregel 5: Vedlikehold av kommunal infrastruktur skal som minimum dimensjoneres til et nivå som ivaretar bevaring av kommunens realverdier. Økonomiplanen skal inneholde en analyse av vedlikeholdsbehov og budsjettert vedlikehold for kommunens infrastruktur. Vurdering Ved inngangen til økonomiplan er det ikke udekket underskudd, og handlingsregel 1 er dermed ikke aktuell. Rådmannen legger fram budsjett 2017 og økonomiplan i balanse, som i planperioden bare delvis innfrir kravene i handlingsregel 2. Forslaget innfrir kravene til gjeldsnivå og disposisjonsfond, men har et lavere netto driftsresultat de fra enn handlingsregelen tilsier. I 2020 er det fastsatt som mål at netto driftsresultat skal være på 2% og dermed innfri handlingsreglene fullt ut. For å kunne innfri målet på 2% i hele perioden, ville det måtte gjøres større omstillingsgrep på kort sikt, med grunnlag i inntekts- og kostnadsutviklingen som statsbudsjettet legger opp til. Rådmannen anbefaler dermed å ta seg Side 18 av 63

20 noe mer tid til å tilpasse nivået til nytt inntektssystem, og se dette i sammenheng med arbeidet mot ny kommune fra Inntektene er basert på KS-prognosemodell, og anses som realistisk og nøkternt budsjettert. Det er i tillegg lagt til en estimert kompensasjon for gradert basistilskudd og regionsentertilskudd i nytt inntektssystem. Dette er ekstra midler som gis til kommuner som har vedtatt sammenslåing i kommunereformen, men som ikke er tatt med i prognosemodellen fra KS siden dette fordeles som skjønn i Det er i budsjettforslaget ikke lagt opp til en aktivitetsøkning som krever bruk av fond eller på andre måter har usikker finansiering. Rådmannen har lagt vekt på å holde langsiktige faste kostnader på et bærekraftig nivå. Målet i handlingsregel 4 om å inkludere en årsverks- og kompetanseanalyse er ikke nådd, men vil være en del av arbeidsoppgavene frem mot rullering av økonomiplan kommende år. I henhold til handlingsregel 5 inneholder Rådmannens budsjettforslag videreføring av tidligere økning av vedlikehold både av bygningsmasse, vei og gatelys. Rådmannen anser dermed handlingsregel 5 å være delvis innfridd. I løpet av 2016 har det blitt utarbeidet og vedtatt Hovedplan veg som legges til grunn for prioriteringer av vegvedlikehold i planperioden. Det jobbes i tillegg med en overordnet eiendomsstrategi som vil legge grunnlaget for kommunenes strategiste valg og prioriteringer fremover. Videreføring av styrkingen av vedlikeholdsbudsjettet som ble innarbeidet i økonomiplan gjør det mulig å bedre følge opp vedlikeholdsplaner for bygningsmassen. Tilsammen vil dette være et godt grunnlag for å sikre at vedlikeholdsmidlene blir brukt hensiktsmessig for å sikre at kommunenes realverdier bevares over tid. Side 19 av 63

21 4 Rådmannens budsjettforslag 4.1 Hovedoversikt Regnskap 2015 Rev. Budsj Prognose 2016 Budsjett 2017 Øk. plan 2018 Øk. plan 2019 Øk. plan 2020 Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk MNS/Samkommune Felles rammeområder Justering for avsetninger 0 Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til/bruk av bundet fond Merforbruk Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 20 av 63

22 4.2 Budsjettskjema 1A 4.3 Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av bundne disp.fond Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Regnskapsmessig overskudd Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Politisk, stab, interne tjenester Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Midtre Namdal Samkommune Tjenester overført fra MNS* Felles rammeområder SUM RAMMEOMRÅDER *Tjenester overført fra MNS er i 2020 basert på en framskriving av Namsos kommunes andel av kostnader i MNS for Se note 1 for en nærmere fordeling og spesifisering per tjenesteområde. Side 21 av 63

23 4.4 Budsjettskjema 2A Investeringer 2A Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Sum Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Side 22 av 63

24 4.5 Budsjettskjema 2B Investeringer 2B Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Totalramme (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Rehabilitering kommunestyresal 500 Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT-plan grunnskolen Årlig Otterøy oppvekstsenter Opprusting av uteområder. Barnehage og Forprosjekt opplæringssenter Barnehage Sørenget oppvekstsenter, forprosjekt Sum Oppvekst Helse og omsorg Velferdsteknologi inkl. varslingssystem Solavskjerming Utstyr sentralkjøkken Forprosjekt nødstrøm Helsehus Bil, utskiftning rus & psyk Carport, Namsos BV 750 Sum Helse og omsorg Fagområde Kultur Kjøp av lyd og lysrigg i Kulturhuset Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Årlig Opprusting Namsoshallen Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkende kamera Hjemmevaktsbiler Heis Bangsund bo og velferd Standardheving vei-/gatelys Kjøp Rehaben, Bjørum Digitalisering byggesaksarkiv Opprustning festplassen Tråkkemaskingarasje Fasader seniorhuset Vaskemaskin/bekledning Utskifting stolper lysløypa Stigebil høydeberedskap Sum Teknisk Side 23 av 63

25 Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2018 øk.plan 2019 øk.plan 2020 øk.plan Totalramme Andre Kirka, oppvarmingsanlegg Namsos kirke Kirka, prosjekteringskost kirkegårdsutvidelse Vemundvik Forprosjekt rehabilitering kirketårn Varmestyring Klinga og Otterøy kirke Biler, leies ut til MNS barnevern 700 Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse) Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Bruk av kapitalfond Tilskudd fra lag og foreninger 255 Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Årlig Ny hjullaster Gravemaskin Vannanlegg Årlig Avløpsanlegg Årlig Dam Smørøya Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Totalt låneopptak Konsekvensjusteringer Rådmannen har i budsjettforslaget foreslått konsekvensjusteringer for å sikre at det opprettholdes realistiske budsjettrammer ut i fra demografiske endringer i, demografiske, eksisterende avtaler og kontrakter, varslede endringer i statsbudsjettet som påvirker dagens drift, samt andre forhold som forventes å påvirke driftsrammene i kommende planperiode for å opprettholde tjenestenivået til dagens nivå. Det vises til kommentarer fra hvert fagområde for nærmere beskrivelse av konsekvensjusteringene. Side 24 av 63

26 Konsekvensjusteringer Politisk, stab, interne tjenester Pasientskadeerstatning Tilskudd andre trosamfunn Valgutstyr 140 Valg - gjennomføring Abonnement bedre.kommune.no Godtgjøring til folkevalgte Kopinor Rådmann -500 Redusert kostnad eiendomsskatteprosjekt Økt inntekt fra VAR-område -300 Sum politisk, stab., interne tjenester Fagområde oppvekst Gr.skole: Manglende dekning av skyssutgifter skolesvømming Gr.skole: Økte utgifter undervisning fosterhjemsplasserte Gr.skole: Morsmålslærere/tospråklig assistent Namsos oppl.senter: Leie av lokaler 300 Gr.skole: Klassetall økes fra 80 til 81 høst Bhg.: Tilskudd til private ble beregnet feil i Bhg.: Tilskudd til private økning fra 2016 til Bhg.: Justert virkningsdato for innsparingsmål SFO: Øke satser med deflator Sum fagområde oppvekst Fagområde Helse og omsorg Økt husleieinntekt som følge av avtale om fiberbredbånd Tilskudd frivilligsentral Avtale med MN Vekst - prisjustering Godtgjørelser legeavtaler Oppfølging av pålegg om arbeidstøy og vask av dette Økt matproduksjon fra sentralkjøkken Vedtak om tildeling BPA Ressurskrevende tjenester - endret kostnad Sum fagområde Helse og omsorg Fagområde kultur Tilskudd Rock city AS Økte billettinntekter Kino Sum fagområde kultur Fagområde teknisk Skilting av veier og gater etter adressering 300 Bredbånd til kommunale bo-enheter - avtale med NTE Økt husleiekostnad nye kontrakter Husleie RC-bygget Midlertidig vakanse BKO -250 Økt ramme - dagens drift og tilbud i Oasen Sum fagområde teknisk Midtre Namdal samkommune Tiltaksbudsjett barnevern Tiltaksbudsjett NAV Øvrig MNS Sum Midtre Namdal samkommune Side 25 av 63 SUM konsekvensjusteringer

27 4.7 Nye driftstiltak Til tross for negativ realvekst og betydelige konsekvensjusteringer har Rådmannen funnet rom for å kunne foreslå noen nye driftstiltak i kommende planperiode. Innhold og omfang av tiltakene beskrives under hver fagområde. Nye Driftstiltak Fagområde: Politisk, stab, interne tjenester Lærling IT Visit Namdalen Sum Politisk, stab, interne tjenester Fagområde oppvekst Gr.skole: Klassetall økes fra 80 til 81 vår Kulturskolen: Opprustning av instrumentpark 175 Sum Oppvekst Fagområde Helse og omsorg Styrking av pasientforløp Fefo, alternativt tilbud Sum Helse og omsorg Fagområde kultur Sum Kultur Fagområde teknisk Økt bemanning PIF - økt omfang utearealer og idr.a Drift høydeberedskap Sum Teknisk Midtre Namdal samkommune Samfunnsplanlegger 500 Sum Midtre Namdal samkommune Sum nye driftstiltak Omstillings- og effektiviseringstiltak Rådmannen har i budsjettforslaget foreslått å sette et krav til omstilling og effektivisering på henholdsvis 2 mill. kroner i 2019 og 3,5 mill. kroner i Dette gjøres for at tjenestenivået skal tilpasses for å innfri handlingsregelen som tilsier 2% netto driftsresultat innenfor planperioden. Det vil være krevende å nå denne målsettingen så lenge realveksten er lav eller negativ, men det er viktig å holde fast på målet som over tid vil skape et nødvendig økonomisk handlingsrom. Det er derfor nødvendig å jobbe kontinuerlig for å effektivisere driften og skape det handlingsrommet som må til for å utvikle tjenestene videre. Omstillingsog effektiviseringskravet er samlet under fagområde Politisk, stab og interne tjenester for å synliggjøre behovet og målet på ett sted, og samtidig se dette i sammenheng med etableringen av nye Namsos fra Side 26 av 63