Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA

Transkript

1 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA KOMMUNEAVISA FULLDISTRIBUSJON Informasjon fra Fræna kommune Internett: Nr , oktober Med fokus på kulturminner Kultursjef Janny Meese er i gang med arbeidet knytta til kommunedelplana for kulturminner ( ). Plana skal være ferdig ved årsskiftet 2018/ Mye skal sjekkes og ettergås; her gjelder det å holde tempoet, sier Meese. Side 7 Følger opp nasjonale krav innen rus og psykisk helse: Eide og Fræna med felles tjeneste Den nye sjefen for biblioteket I midten av august hadde Anne Husøy sin første arbeidsdag som leder ved folkebiblioteket i Fræna. Husøy, med utdannelse som både lærer og bibliotekar, har lang erfaring som bibliotekarbeider. Hun vil også være ansvarlig for bibliotekdrifta i Eide kommune. Side 9 Norske kommuner - inkludert Eide og Fræna - setter inn stor innsats på områdene rus og psykisk helse. Endelig MOT! MOT, som arbeider holdningsskapende overfor ungdom, har inngått avtale med Fræna kommune. Ungdomsrådet har i mange år arbeidet for at Fræna skal bli MOTkommune. Et av MOT sine mål er å bidra til bygging av trygge miljøer for yngre aldersgrupper. Side 17 Nå blir det satt inn store ressurser for å takle utfordringer innen rus og psykisk helse gjennom et omfattende samarbeid mellom Eide og Fræna kommuner. -Rus og psykiatri er viktige områder innen folkehelsearbeidet. Helseforetaket retter særlig oppmerksomhet mot øyeblikkelig hjelp innen psykiatrien. Og dette er noe vi nå følger opp, sier kommunalsjef Arild Kjersem. Side 3 Foto: Jan Helge Birkeland/FireGrader

2 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Positiv utvikling Den siste folketalsstatistikken frå Statistisk Sentralbyrå syner at der vert stadig fleire freningar. Det er godt nytt. Mange kommunar slit med nedgang i folketalet. Dette er ein vanskeleg situasjon å handtere, særskilt fordi resultatet ofte også vert ei stadig eldre befolkning. Eit velfungerande samfunn har ein god demografisk balanse. Barn, unge, unge vaksne, middelaldrande og eldre - alle er viktige medspelarar for å kunne skape gode samfunn. Gode oppvekstmiljø, spanande arbeidsplassar og eit rikt organisasjonsliv er viktige faktorar for å lykkast. Etter mange år med folketalsvekst i Fræna, hadde vi ein mindre nedgang i folketalet i Det er godt å sjå at dette høgst truleg berre var eit «blaff», og at vi kan halde fram med den positive utviklinga. Folketalsvekst inneber også at der vert stilt større krav til oss som arbeider i kommunen. Vi skal sikre at vi har gode barnehagar. Vi skal sørgje for at vi har skular der borna opplever utvikling, trivsel og meistring. Vi skal leggje til rette for bustader der folk ønskjer å busetje seg. Vi skal gje næringslivet høve til å utvikle seg. Sist - men ikkje minst, skal vi utvikle gode omsorgstenester for dei som treng det. Det er store oppgåver. Oppgåver som krev kompetente og motiverte medarbeidarar. Dei har vi heldigvis mange av i Fræna kommune. Men kommunen kan ikkje klare alle oppgåvene åleine. Eit aktivt og rikt organisasjonsliv er svært viktig. Mange frivillige legg ned ein stor innsats for andre. Trenarane i idrettslaget, besøkstenesta til Røde Kors og kakebakarane til dugnadane. Alle er dei viktige samfunnsbyggjarar. Det er viktig at vi ser og tek vare på dei som gjer ein innsats for andre som ikkje gjer dette for sin eigen del, men for å bidra til fellesskapet. I Fræna og Eide går vi spanande tider i møte. Etter eit år med flørting og lange blikk, tok vi mot til oss og fridde. Trulovinga er eit faktum. Om drygt 3 år står bryllaupet. Mykje skal førebuast for å sikre at ekteskapet vert av det lykkelege slaget. I midten av oktober skal medlemmer til fellesnemnda peikast ut i dei to kommunane. 9 freningar og 9 essingar skal ta fatt på planlegginga av «det nye huset». Det vert sikkert nokre friske meinings-utvekslingar og harde tak før vi er i mål. Vilje og tru på at vi i fellesskap kan skape noko som er enda betre enn det vi har no, blir viktig å halde fast i. Satte punktum Med Veroljub Penjin (70) sin avgang som rektor ved kultur- og musikkskolen i Fræna, er punktum satt for et yrkesløp av den uvanlige sorten. Han ble ansatt her i I løpet av de om lag 40 åra Penjin hadde sitt virke ved skolen, var han dens rektor i hele 33 år. I Rigmor Sjaastad Hagens interessante intervju med Penjin i Romsdals Budstikke 10. september i år, forteller han om en barndom preget av intens øving etter den østeuropeiske modellen, med musikkeksamener på slutten av hvert skoleår. Til Norge som 25-åring Etter musikkskolen bar det videre til fireårig musikkgymnas - med vanlig skole på formiddagen og musikkundervisning på ettermiddagen. Seinere ble det studier ved musikkfakultetet for Penjin. Parallelt med musikkopplæringa, opptrådte han med andre musikere på hoteller og restauranter allerede fra 15-årsalderen. Til Norge kom han som 25-åring - sammen med flere musikerkolleger. I seks år spilte de ved hoteller rundt om i Norge. Etter å ha takket ja til spillejobb ved et Dombås-hotell, ble Penjin etter en tid den eneste gjenværende musikeren. Og det var da han oppdaget en stillingsannonse fra Fræna kommune, som søkte etter musikkinstruktør. Penjin søkte og fikk jobben - og har siden ikke sett seg tilbake. Fremragende musikere I 1990 kom Jasminka, kona til Penjin, til Fræna. Hun ble etter hvert kollega av mannen ved kulturskolen. Her har hun undervist i fiolin, mens han har undervist i ulike keyboardinstrumenter. Parets tre barn Nella, Stefan og Ivan er alle fremragende musikere, slik stipendene og deltakelse i topporkestre, samt tung utdannelse, vitner om. Til Romsdals Budstikke uttaler Ola Kvernberg at Penjin og Jasminka uten tvil står for det viktigste musikalske tiltaket i Fræna fram til i dag. Dét sier noe om hvilken innsats de to har lagt ned som kulturarbeidere. Veroljub Penjin har takket av som leder av kultur- og musikk-skolen etter 40 års virke. Det er elles ikkje berre dei kommunale organisasjonane politisk og administrativt, som skal finne saman. Like viktig vert det at sivilsamfunnet tek utfordringa. Dersom vi raskt identifiserer oss som «hustadvikingar» - ikkje lenger som freningar og essingar, då har vi lykkast. Eg håpar at alle tek utfordringa og løfter saman! Mottar du bostøtte på utbetalingskort? Vet du at du kan spare mellom 600 og 900 kroner i året på å få bostøtten overført til kontoen din? Utbetaling til konto er dessuten både raskere og tryggere. Å heve et utbetalingskort koster idag mellom 50 og 75 kroner i bank eller på postkontor. Ved å få bostøtten overført direkte til konto, kan du spare mellom 600 og 900 kroner årlig. Det er også flere fordeler med å få bostøtten overført til kontoen din: Du mottar bostøtten tidligere ved at du slipper å vente på postgangen. Utbetaling til konto er en sikrere utbetalingsmåte. Hvis du mister utbetalingskortet, må du vente over to måneder på å få et nytt. Lurer du på noe? Da kan du henvende deg til kommunens bostøttekontor på eller ta kontakt på e-post adresse siw.johansen@frana.kommune.no Anders Skipenes, Rådmann KOMMUNEAVISA: Utgiver: Fræna kommune. Ansvarlig redaktør: Rådmann Anders Skipenes Redaksjon: Anne Holen Helseth, Karin Iversen, Arild Kjersem, Merete Rødal og Anders Skipenes Redaksjonell produksjon: Thor Fuglset m.fl. Grafisk produksjon: Fræna-Trykk AS. Annonsesalg: Fræna-Trykk AS. Trykk: Fræna-Trykk AS. Distribusjon: Posten: Opplag: 5000 eks. Kontakt: postmottak@frana.kommune.no Internett: 2

3 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Eide og Fræna: Bygger felles tjeneste for psykisk helse og rusarbeid Eide og Fræna har gått sammen om en felles organisering av tjenestetilbudet innen rus og psykisk helse, med Eide kommune som vertskommune. Kommunalsjef Målfrid Monge i Eide kommune, enhetsleder Anders Høe, Eide kommune og kommunalsjef Arild Kjersem i Fræna kommune, har sentrale roller i oppbygging av tjenestetilbudet, organisert i et prosjekt over perioden Dette vil handle om å sette rus og psykisk helse sterkere på kartet som del av det kommunale helsearbeidet. Det er viktig at vi som kommuner følger opp de nasjonale målsettinger og krav på området. For vårt helseforetak er dette også en prioritert oppgave, og alt tyder på at kommunene vil få et økt ansvar for denne pasientgruppa, sier Arild Kjersem. Viktige områder -Rus og psykisk helse er viktige områder sett i folkehelseperspektivet, legger han til. - Samtidig retter helseforetaket nå særlig fokus på utfordringer knytta til øyeblikkelig hjelp innen psykisk helse, slik det kommer til uttrykk i Opptrappingsplan for psykisk helse. Dette må vi være forberedt på. Anders Høe har ansvaret med å bygge rutiner og utvikle tjenestetilbudet for den nye enheten, samt håndtere daglig drift. Eide vil være vertskommune og vil som sådan ha et betydelig ansvar. Målfrid Monge, kommunalsjef i Eide kommune, har også en sentral rolle i prosjektet. Norske kommuner - inkludert Eide og Fræna - setter inn stor innsats på områdene rus og psykisk helse. Innen utgangen av 2018 skal evaluering/ sluttrapporten knytta til prosjektet foreligge. Da skal både rutiner for det videre arbeidet være på plass, samt de som skal utføre arbeidet. Årlige arbeidstreff -Gjennom prosjektet Sammen om mestring skal vi sikre at oppbygginga av tjenestetilbudet skjer på en systematisk og helhetlig måte, fortsetter Arild Kjersem. -Prosjektorganisasjonen vil være nært knytta til driftsorganisasjonen og lederen for rus og psykiatri vil ha lederansvaret i prosjektperioden. Milepæler og prosjektplaner følges opp gjennom ledersystemene. For å sikre god forankring i både Eides og Frænas virksomheter, vil det bli avholdt årlige arbeidstreff, hvor fagmiljøer og ledere i ulike sektorer møtes og evaluerer området og lager forpliktende planer, for slik å sikre en helhetlig innsats. I prosjektet Sammen om mestring settes fokus på følgende områder: k Tjenesten organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv k Tjenesten og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester k Psykisk helse og rus sees i sammenheng Hovedmålet med denne satsinga er å gi Eide og Fræna kommuner et helhetlig, kvalitativt og sammenhengende tjenestetilbud til personer med rusrelaterte problemer, - alene eller i kombinasjon med psykiske eller andre lidelser. Målgruppa er primært personer med rusrelaterte problemer (aleine eller i kombinasjon med psykiske lidelser eller andre lidelser), samt deres pårørende. Leger, sjukepleiere og andre aktører i kommunen som arbeider med ovennevnte problemstillinger, tilhører også målgruppa. Folkehelse-utfordringer Kommunalsjef Arild Kjersem, Fræna kommune, er sentral i arbeidet med å utvikle fellestilbudet med Eide innen området rus og psykisk helse. Psykisk helse: Det er ca. 120 personer i Fræna og ca. 40 i Eide som enhet for rus og psykisk helse har samtaler med eller oppfølging av. Av disse har ca. 10 i Eide og ca. 20 i Fræna i tillegg et rusproblem. Det har vært merkbar økning i antall søknader i år til enhet for rus og psykisk helse. Flere saker krever tett oppfølging, fra personer som kommer til samtale én gang i måneden, til de som i perioder trenger flere timer i uka med oppfølging Det er lange avstander og det kan være vanskelig å samle avtalene i ett område, slik at en slipper å bruke mye tid på kjøring. Tjenesten samarbeider med brukeren, andre enheter i kommunene, samt pårørende og spesialist-helsetjenesten, for å få til et helhetlig og individuelt tilbud. Rus/Fræna: I Fræna er det bosatt ca. 30 personer med alvorlig narkotikamisbruk og ca. 25 personer med alvorlig alkoholavhengighet, som mottar tjenester fra enhet rus og psykisk helse. Dette er personer som står utenfor arbeidslivet på grunn av sitt rusmisbruk. Flesteparten av disse personene har svært sammensatte problemer og har et stort behov for oppfølging av det kommunale hjelpeapparatet, NAV og spesialisthelsetjenesten. Boligproblematikk er et sentralt element i oppfølgingen rundt disse brukerne. Enheten følger i tillegg opp tilsvarende antall brukere i Eide i forhold til kommunestørrelsen. 3

4 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober NÅ OGSÅ I KOMMUNENE FRÆNA OG EIDE Vi står alltid til tjeneste ved dødsfall og gravferd Tlf Nyhet! Vinterhager og Hagestuer En forlengelse av huset ut i det grønne Øk bokomforten med Vinterhage. Vi feirer 30 år i % vedlikeholdsfritt sprosser skodder gjerder rekkverk porter levegger terrassegulv varmepumpehus Utform et personlig og unikt uterom! Ta kontakt for gratis og uforpliktende pristilbud! R Unikt Sterkt Stabilt og Ved likeholdsfritt! Leveres som byggesett, ferdigkappet og forberedt. VEDLIKEHOLDSFRITT Kontakt Steinar på: Tlf steinar@vindex.no Vindex AS, 6444 Farstad. Kontakt Oddveig på: Tlf oddveig.vindex@gmail.com 4

5 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Rasjonell RIR-innsamling 1. oktober endret RIR avfallshentingen i de sju kommunene selskapet betjener. Viktigste endring i det nye opplegget er at bioavfall hentes hver fjortende dag og ikke ukentlig som tidligere. - Dette er nok en endring brukerne våre vil merke. Men noe av poenget med det vi nå gjør er å etablere rutiner for en mer rasjonell innsamling, i tillegg til at vi frigjør ressurser som gjør at vi kan styrke tilbud på andre områder, sier Arne Buseth, informasjonsrådgiver hos RIR. Flere dunker? Det understrekes at borettslag og andre med fellesdunker der kapasiteten er beregna ut fra avfallsmengde, vil måtte vurdere om de trenger flere dunker når det nå er henting hver fjortende dag. Buseth sier at slike behov kan meldes til rir@rir.no eller til kommunen. Dagen for henting Mange av RIRs abonnementer har fått ny hentedag. Alle huseiere skal ha mottatt informasjon - sendt som sms - om hvilken dag avfallet vil bli hentet på. Denne informasjonen finnes også på RIRs hjemmeside. Min renovasjon -Vi oppfordrer de som har smarttelefon (Iphone eller Android) til å laste ned appen Min renovasjon. Her vil en finne oppdatert henteinformasjon til enhver tid om den enkelte eiendom. -På vår hjemmeside har vi også lagt ut dag og dato for alle hentinger, - hele året, fortsetter Buseth. Fræna på veg mot innbyggere Folketallet i Fræna var på 9752 personer per 1. juli Gjennom første halvår økte folketallet med 35 personer, eller knappe 0,4 prosent. Det gir en folkevekst i første halvår som er høyere enn samme tid i fjor. I 2015 ble folketallet i Fræna kommune redusert med 70 personer. Økningen i folketallet vi nå ser i første halvår 2016 tar igjen noe av nedgangen i fjor. Folkeveksten kommer av positivt fødselsoverskudd og netto flytting. Fræna kommune har lenge hatt stabilt, positivt fødselsoverskudd, men netto innflytting har i flere år vært negativ. Når det gjelder våre nabokommuner, viser tallene fra SSB at flere øker antallet innbyggere. Folkeveksten økte i Eide med 6 innbyggere, Aukra med 36 og Gjemnes med 8, mens Molde har 17 færre innbyggere og Midsund 10 færre innbyggere siden 1. januar. Ordførerens spalte Kjære innbygger Vi går en spennende høst i møte. Fræna og Eide har nå startet arbeidet med å danne en ny kommune. Arbeidet skal være ferdig innen Frem til da skal ei fells nemnd, med 18 representanter fra hvert av dagens kommunestyre i Eide og Fræna, jobbe med å rigge den nye kommunen. Fræna og Eide har mange samarbeid fra før, men likevel vil det bli en krevende prosess å smelte sammen til en enhet. Det vil være behov for kulturbygging på ulike områder og nivåer, både i den kommunale organisasjonen og blant innbyggerne. Noen husker kanskje hvordan det var da Bud, Fræna og Hustad ble slått sammen til èn kommune i Selv om det er over 50 år siden, kan vi nok også dra nytte av noen erfaringer fra den prosessen. En viktig del av en kommunesammenslåingen vil være å bygge felles kultur og identitet på tvers av kommunegrensene. Noen er kanskje redd for at vi mister vår identitet til lokalsamfunnet vi bor i. Jeg mener en ny identitet kan bygges uten at det går på bekostning av tilhørigheten vi har til vårt bosted. Vi vil fortsatt være «buæra», «essere», «stemlinger» m.m. selv etter at vi er blitt en felles kommune. Lokalpatriotismen gir en enorm verdi i form av frivillig arbeid og dugnadsånd som vi må verne om. Vi må bygge videre på det positive vi har i bygdene våre, og vi må stå sammen om å ønske det beste for hverandre. Å bygge en ny kommune handler ikke om hva som skal legges hit eller dit, men om hvordan vi kan utnytte våre ressurser i felleskap. Mitt mål er at vi sammen skal danne en kraftfull kommune mellom de to byene Kristiansund og Molde. Vi skal spille byene gode, og dra nytte av vår beliggenhet. Allerede nå har vi fått status som regionssenter. Noe som også gir ekstra millioner i potten i den nye kommunen. Det er mange spørsmål rundt hva den nye kommunen skal hete, hvordan nytt kommunevåpen skal se ut, hvilke målform kommunen skal ha osv. For meg er det viktig at innbyggerne får mulighet for å påvirke, og derfor blir en av de største oppgavene å sørge for god formidling av informasjon gjennom hele prosessen. Parallelt med dette arbeidet skal de to kommunene drives videre fram til den nye kommunen er etablert. I disse dager jobbes det derfor med budsjett for Fræna kommune for Til tross for at økonomien nå er bedre, så vil politikerne være nødt for å gjøre tøffe prioriteringer. Vi har fortsatt store utfordringer på vedlikehold av kommunale bygg og veier. Det er klare forventninger til at det opprettholdes et godt tjenestetilbud og det er forventninger om en reduksjon i eiendomsskatten. Vi går derfor i gang med arbeidet vel vitende om at «til Lags aat alle kann ingen gjera»: Til Lags aat alle Ivar Aasen ( ) Til Lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best aa hjelpa den, som det trenger mest. Og kor du bryggjar og kor du bakar, d er alltid ein, som det ikkje smakar; og naar den eine daa gjerer Rop, so ropar sidan den heile Hop. D er mange nog, som vil Domar vera og læ aat alt, som dei andre gjera. Og Lyte finna dei rundt i Kring, og sjølve gjera dei ingen Ting. Tove Henøen, ordfører 5

6 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober KJØREGLEDEN starter hos oss! KJØREGLEDEN starter hos oss! Ole Bjørn Rødseth Disponent Stian Ulleland Salg Mitsubishi Nils Egil Smørholm Salg Ford Haukebø :35 Side 1 Tor Gunnar Hansen Salg Subaru Vi har meget konkurransedyktige tilbud på finansiering, forsikring og serviceavtaler og mange av våre bilmodeller har også spesielle kampanjepriser. Velkommen til en hyggelig bilprat og prøvekjøring! Enenveien 1A, MOLDE - Tlf.: Haukebo_rodseth.kommuneavisa indd

7 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Kulturminner på den politiske dagsorden Arbeidet med kommunedelplan for kulturminner ( ) er startet. Plana skal være ferdig ved årsskiftet 2018/2019. Vi har to år på oss, men mye skal kartlegges og ettergås - så her gjelder det å holde tempoet, forteller kultursjef Janny Meese. Fræna kommune forvalter som mange andre kommuner store kulturhistoriske verdier. Kommunedelplana for verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, sees på som et viktig verktøy for å øke kunnskapsnivået hos både folkevalgte og kommunalt ansatte - for slik å bidra til å sette kulturminner på den politiske dagsorden. Spor etter levd liv -Bevissthet rundt egen historie og ivaretakelse av verdifulle spor etter levd liv fra langt bakover i tid og fram til i dag, framholder kultursjefen, - må innarbeides i kommunens ulike virksomheter, fra plan- og byggesak til skole, turistnæring, samferdsel og næringsutvikling m.m. Janny Meese understreker at kulturminneplana har en sjølsagt plass i det kommunale planverket og at det må være et overordna mål å styrke forståelsen og respekten for kulturminnene våre. En god planprosess med brei involvering og kunnskapsdeling, vil forhåpentlig høyne årvåkenheten overfor kulturminnene og vekke vernevilja når disse trues. Det overordna målet om å verne og styrke forståelsen og respekten for kulturminnene lokalt, kan deles i følgende fem delmål: Kulturminneloven -Det er viktig, mener Meese, - at det utarbeides en konkret handlingsdel i plana som bør rulleres årlig. Her kan små og store tiltak beskrives knytta til skjøtsel, formidling etc. Når det gjelder rammer og føringer for planarbeidet, påpekes det at arbeidet med kommunedelplana må følge prosesskravene i Plan- og bygningsloven, mens kulturminneloven legger føringer for hvordan en skal forvalte kulturminner fra før Alle kulturminner som dateres til før 1537, er automatisk fredet. Fræna er rik på kulturminner. Mange av disse har lokal, regional og nasjonal Maleremma fiskergardsbruk kulturminne med regional verdi. betydning. Eksempelvis er kystmeldestasjonen på Hammerøya (Bjørnsund) vurdert til å være et kulturmiljø av nasjonal verdi, mens Maleremma fiskergardsbruk har regional verdi. Det samme kan sies om Dalsetgården i Elnesvågen. -Det er registrert 41 slike nasjonale eller regionale kulturminner og kulturmiljøer i Fræna kommune i regional delplan for kulturminner og kulturmiljøer, som Møre og Romsdal fylkeskommune har utarbeidet. Lokal verdi I tillegg kommer alle kulturminnene av lokal verdi. Det er alt fra gravrøyser og kokegroper til den gamle, nedlagte bensinstasjonen i Elnesvågen. Det sier seg selv at å gjøre en fornuftig avgrensing av hva planen skal omfatte, er svært vanskelig, men nødvendig, understreker Janny Meese. Hun viser videre til at kulturminner fra før 1537 automatisk fredes og er med det også verneverdige. Hva som må anses som verneverdig etter den tid, vil bl.a. lokalsamfunna og bygdene kunne være med å definere gjennom denne planprosessen. Når det gjelder hovedtemaene i planarbeidet, vil det være følgende: Fortidsminner Næringsliv Krigens historie Kirker og gravsteder Sosialt liv/samfunnsliv j Kartlegge, beskrive og verdsette de viktigste kulturminnene og kulturmiljøene i kommunen. j Innhente og dele kunnskap om vår felles historie gjennom materielle og immaterielle kulturminner. j Lage forvaltnings- og skjøtselsplan for våre viktigste kulturminner og kulturmiljøer. j Sikre at de viktigste kulturminner og kulturmiljøer, både lokale, regionale og nasjonale, tas med i reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel. j Lage ei plan for hvordan kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer kan formidles. Kultursjef Janny Meese håper at kommunedelplana for verneverdige kulturminner og kulturmiljøer vil engasjere kommunes innbyggere. Kulturenheten i kommunen har ansvaret for arbeidet med planen. Det blir viktig å involvere bredt, - både politikere, administrasjon og lokalbefolkning må trekkes med. Det samme gjelder Møre og Romsdal fylkeskommunes kulturvernseksjon, fagmiljøet ved Romsdalsmuseet og andre faginstitusjoner når det er behov. Vil ha med innbyggerne Janny Meese sier det er ønskelig med informasjonsutveksling og involvering fra innbyggerne. Man ønsker å nå så mange som mulig gjennom bygdemøter og involvering av sogelag og andre for å skape interesse og entusiasme rundt prosessen. Slik håper hun også det kan komme viktige tips og innspill som kan bidra til å gi dette omfattende prosjektet en ekstra dimensjon. 7

8 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Auto 1 - ditt lokale bilsenter Tlf: GARANTERT PÅ VEIEN Klimarens AC kontroll Eu kontroll Service Dekk Dekkomleggingskveld torsdag 10. nov. fra kl GRATIS VINTERSJEKK ved kjøp og omlegging av vinterdekk 40% på alle lagerførte sommerdekk! Auto 1 Premium: Bilsalg - bilformidling - import Vi har din neste bil! Gi bilen din SPA-behandlingen den fortjener! VASK POLERING RENS LAKK- FORSEGLING DETAILING 8

9 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Optimistisk biblioteksjef 15. august i år tiltrådte Anne Husøy som leder ved Fræna folkebibliotek. Med sin solide faglige bakgrunn, har alle med nærhet til Fræna folkebibliotek tillit til at hun er den rette til å håndtere de digitale utfordringer og muligheter som dette kulturtfeltet nå møter i økende grad. Husøy, som vokste opp i Elnesvågen, starta studiene ved Bibliotekhøgskolen i Oslo i Sin første praksisperiode hadde hun nettopp ved Fræna folkebibliotek på nyåret i Hun var ferdig utdanna bibliotekar i Leder tre biblioteker Seinere fulgte arbeid på lærerhøgskole og bibliotekarbeid i Buskerud, etterfulgt av opphold nordpå. I 1997 flytta Husøy til Molde og arbeid som avdelingsleder ved Molde folkebibliotek/barne- og ungdomsavdelinga. -Da det ble ledig stilling ved biblioteket i Fræna, søkte jeg og fikk stillinga. Hadde min første arbeidsdag 15. august i år. Som biblioteksjef er jeg leder for begge bibliotekene i kommunen; Fræna folkebibliotek og fengselsbiblioteket på Hustad, forteller Husøy, som også har ansvaret for bibliotekdrifta i Eide kommune. Her er én person ansatt som bibliotekmedarbeider; vedkommende er også ansatt som kommunens kulturkonsulent. Ved biblioteket i Elnesvågen er det i dag tre ansatte, biblioteksjefen inkludert, mens fengselsbiblioteket har én ansatt. Internett -Bibliotekene har gode besøkstall mange steder, men samtidig merker en vel også de digitale utfordringene? -Ja, det er det ingen tvil om. Internett har slått hardt ut. Men for bibliotekene er internett samtidig et nyttig hjelpemiddel. Og bibliotekene var i mange år før nettet ble allment, en stor databruker, bl.a. i forbindelse med registrering av bøker, fortsetter hun. Anne Husøy er biblioteksjef i Fræna. Hun ser utfordringer, men også muligheter for bibliotekene. -Men jeg er redd dette er ei utvikling som ikke lar seg stoppe. Henger vi ikke med i utviklinga, er det fare for at vi blir uaktuelle. Dét er ei felle vi må vokte oss for ikke å havne i ettersom bibliotekloven er tydelig på at Bygdebok for Fræna nr. 5 kommer til jul Bygdebok nr 5 omhandlar gnr. 42 Eidem til og med gnr. 48 Dale. Her vil vi få gardshistoria og kven som har budd på dei ulike gards- og bruksnr. opp gjennom tidene. Det er Johan Julnes som har vore forfattar og han avsluttar no sitt bibliotekene til enhver tid skal være aktuelle, understreker hun. Om dagens typiske bruker av biblioteket, trekker Husøy spesielt fram avisleseren. Ved Fræna folkebibliotek - arbeid som bygdebokskrivar i Fræna med denne boka. Arve Hammerøy har vore leiar dei siste 4 åra i bygdeboknemnda. Frå og med neste bygdebok tiltrer også den nye bygdeboknemnda med Anne Holen Helseth som leiar, resten av nemnda er: Arve Hammerøy, Henry Ståle Farstad, Knut Reidar Sande og Anne Turid Myrbostad. I nemnda er som ved andre biblioteker hun har arbeidet ved - er det grunnlag for å hevde at avisleserne aldri svikter. Og hun ser det samme i Fræna som i Molde mht. hvem disse er: De er gjerne godt voksne, samfunnsinteresserte og trolig også med tilgang til aviser på jobben. Papirboka overlever -Hvor bibliotekene befinner seg om år? -Vanskelig å si, men jeg frykter at særlig filialene kan bli ramma. Vi har gjennomlevd én stor filial-død og mange mener vi ennå ikke har sett den siste. Utfordringa ligger i at det blir dyrt å drifte filialene når det holdes åpent kun et fåtall dager i uka, sier Husøy og legger til: -Holder biblioteket hus i nærheten av der du bor, bruker du det oftere. Det er ikke tvil om at brukerfrekvensen reduseres med økt avstand. Dette ser en særlig ved brukermønsteret til yngre personer. Men til tross for alle utfordringene, er jeg trygg på at papirboka vil overleve også på lang sikt. Utlånstallene for bøker vitner om stor stabilitet; i fjor var det faktisk stigning i utlånet på landsbasis. Utlånet innen film og musikk, derimot, har dessverre gått ned, forteller Anne Husøy. også 3 varamedlemar: Ingrid Aas, Kjellrun Remmen og Erling Reitan. Bygdeboknemnda vil arbeide vidare for å gje ut dei resterande bøkene slik at heile kommunen til slutt er dekt opp. Anne Holen Helseth -I 1997 håndterte biblioteket i Molde det meste ved hjelp av datateknologi, inkludert utlån av bøker. Biblioteker i de større byene har alltid hatt fokus på data som hjelpemiddel og de har vært tidlig ute med å ta dette i bruk. Men mange av de mindre bibliotekene har hengt noe etter, spesielt på områder som dataregistrering av bøker. Skal være aktuelle Anne Husøy forteller at det ikke er uvanlig å høre fra kolleger over det ganske land at de rett og slett synes det kan bli vel mye fokus på data som hjelpemiddel/verktøy. Bilde tatt frå Elnes mot Elnesvågen og området som er med i bygdeboka. (Foto: Olaf Hatle) 9

10 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Aktiv på Dagtid høsten 2016 Vi ønsker gamle og nye medlemmer velkommen til lett og motiverende trening, med fokus på det sosiale! Oppstart fra uke 35 (unntatt svømming). Kari Lise Dyrseth er leder for foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Tornes skule. Her sammen med FAUer Håvard Holten. Modell som fungerer godt Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Tornes skule, berømmes av flere for sin seriøse og engasjerte tilnærming til oppdraget dets medlemmer har påtatt seg. -Vi har funnet en modell som fungerer godt for oss, forteller utvalgsleder Kari Lise Dyrseth. -Vanligvis er det klassekontaktene som bemanner FAU og drar lasset i slike sammenhenger. Men vi vil ha med alle som brenner for Tornes skule og er opptatt av at elever og ansatte skal ha et miljø som virker stimulerende og positivt på læringen, understreker Dyrseth. Og nettopp dette at vi sitter i flere år forlenger arbeidsåret for FAU og skaper god kontinuitet. Hun er selv FAU-leder på tredje året. Brenner for skolen Hun sier at det ikke byr på problemer å få med folk når det er tid for dugnad eller gjennomføring av oppgaver av både stort og mindre omfang. -Heldigvis er det mange foreldre/foresatte som brenner for Tornes skule; slik har det vært i flere år. Dette har ført til at vi etter hvert er blitt godt kjente. Og slik skapes kontinuitet i FAU-arbeidet. Rektor Grete Ingeborgvik har vi også god kontakt med. Hun er alltid tilgjengelig om det skulle være noe vi ønsker å ta opp. Og er det noe hun vil vi skal bidra med, hører vi fra henne. Slik spiller vi hverandre gode, sier Kari Lise Dyrseth. Apejungel FAU-medlemmene har den siste tida påtatt seg flere større oppgaver, som på ulikt vis har bidratt til å gjøre Tornes skule til en både bedre og triveligere skole. Apejungelen er eksempel på miljøforbedrende tiltak der Dyrseth & Co. har vært sentrale i både planlegging og gjennomføring. Når dette skrives er Apejungelen i ferd med å bli ferdigstilt, - et omfattende prosjekt som har kostet både stor innsats og penger. -Det har gått med mye tid til planlegging og gjennomføring av dette prosjektet, men nå som vi ser slutten på det, synes vi det er verdt innsatsen. Nevnes bør også at FAU i februar hvert år arrangerer Åpen dag ved Tornes skule, i samarbeid med lærere og elever. Hit kommer både elevenes foreldre og besteforeldre i stort antall, samt andre interesserte. FAU selger middag, kaffe og kaker, og genererer slik også viktige inntekter, som kan brukes til gode formål. -Vi er også med på å arrangere bygdas 17. mai-arrangement, sammen med elever og foreldre i 7. klasse. Og neste uke arrangeres trivselsuke for elevene, og foreldrekveld med foredrag. Inntektene har de siste årene gått med til å bygge lekehytte, kjøpe bordtennisbord og andre ting som elevene kan aktivisere seg med, -og vi hjalp til med å finansiere en Pump track -bane ved skolen. Stolte foreldre -Så vidt jeg vet er FAU ved Tornes skule aleine i kommunen om å arbeide slik vi gjør. Og modellen vi har valgt å arbeide etter, fungerer bra for oss. Utvalgets medlemmer møtes én gang hver måned - og om nødvendig oftere. Vi arbeider for Tornes skule og er stolte over det vi har fått til. Avgjørende for et godt resultat vil være at utvalgsmedlemmenes trives i lag og er mottakelig for innspill og idéer. Barn på skolen leker med byggeklosser, innkjøpt av FAU. Svømminga starter opp i uke 42, fra 17. oktober. Yoga-kurset inngår ikke i Aktiv på Dagtid-tilbudet i høst, men kan kjøpes direkte hos Spinn for de som ønsker det. Kr 1390 for 15 ganger med Yoga, eller et medlemskap hos Spinn for kr 230 pr måned for Yogakurset + fri tilgang til styrkerommet hver dag før kl Vi bruker opp igjen medlemskortene, så ta dette med ved tegning av medlemskap. Prisen pr halvår er kr Da deltar du på de aktivitetene du ønsker. Aktiv på Dagtid er et tilbud til deg som er over 18 år og enten er arbeidsledig, sykemeldt eller i en anna form for trygd/stønadssituasjon, er pensjonist eller hjemmeværende Aktivitetstilbud Aktiv på Dagtid DAG KL AKTIVITET Man Tirs Ons Tors 10- Fre Fre Fre Svømming, ekstra varmt vann Hustad skole Egentrening/oppvarming i styrkesal Spinn treningssenter Treningstime i sal med instruktør Spinn treningssenter Spinningtime Spinn treningssenter Egentrening i styrkesal Spinn treningssenter Turgruppe, se egen plan for turmål Oppmøte på bussholdeplassen ved Fræna u-skole Ridegruppe Fræne Rideklubb sine lokaler på Freneidet Vanngym og frisvømming, ekstra varmt vann Fræna u-skole Kajakkgruppe fra 2. til 30. september Elnesvågen småbåthavn For påmelding eller mer informasjon, ta kontakt med Sørviskontoret i Fræna Kommune tlf eller på postmottak@frana.kommune.no. 10

11 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Tettstadprogrammet Kollektivtilbod og samferdsel Frå 2017 vert kollektivtilbodet i Elnesvågen dramatisk forbetra samanlikna med det vi har hatt så langt. Gjennom den siste anbodsrunden har fylkeskommunen lagt til rette for pendelbusstilbod mellom Elnesvågen og Molde. Busshaldeplassen ved Fræna ungdomsskule skal rustast opp. Eit kommunesentrum er knutepunktet både når det gjeld handel og tenesteyting. Her finn du kultur- og underhaldingstilboda og dei viktigaste offentlege bygningane slik som rådhus, kulturhus Dei siste tiåra har bilen fått ein sentral plass i samfunnet, og mykje av planlegginga av tettstadene har prioritert vegar og parkering. Mange tettstader har forvitra i det utbyggingar blir spreidd og mykje av handelen flytta til kjøpesenter utanfor kommunen. årlege regionale utviklingsprogramma. Fylkeskommunen kan, etter søknad, fordele statlege tilskot til tettstadutvikling over statsbudsjettet kap. 551 post 51. Bruken av økonomiske midlar skal i første rekke bidra til å løyse og kyrkje. Den opprinnelege tettstaden bygde seg oftast opp rundt knutepunktet for kommunikasjon, slik som rundt utløpet til ei elv eller ei hamn. ut lokal innsats og motivere for auka kvalitet. Den vanlege finansieringsmodellen for Tettstadprogrammet er å bidra med 1/3 av kostnadene i eit prosjekt. (Kjelde: Denne strekninga vil dagleg ha meir enn 30 avgangar. Bussavgang kvart 30. minutt gjer at mange fleire vil kunne nytte seg av tilbodet, og gjev oss eit reelt alternativ til bruk av privatbil. Det må leggjast til rette for at folk i Elnesvågen tek i bruk busstilbodet i langt større grad enn til no. Bypakken med bomring rundt Molde vil gjere det endå meir interessant å nytte bussen både til jobbreiser og fritidsreiser. Vi må etablere eit velfungerande kollektivknutepunkt i sentrum av Elnesvågen, og arbeidet med å planleggje dette er i startfasen. Busshaldeplassen ved Fræna ungdomsskule skal rustast opp. Oppvarma venterom med toalett, system for online trafikkinformasjon, tilrettelagt område for på- og avstiging og parkeringsareal nært ved busshaldeplassen vil vere viktige element som må på plass. Vi ønskjer å medverke til at kommunane aukar kvaliteten i dei fysiske omgivelsane i tettstadene i fylket og stimulere til utvikling av livskraftige og berekraftige kommunesentra. Erfaringsutveksling og nettverk Tettstadprogrammet legg til rette for at kommunane utviklar eit nettverk for utveksling, erfaringar og kunnskap. Tettstadprogrammet er samstundes eit bindeledd mellom den nasjonale satsinga og arbeidet i andre fylke. Vi arrangerer og deltek på seminar og konferansar for å bidra til dette. Kompetansestøtte Tettstadprogrammet kan gje både fagleg og prosessretta kompetansestøtte for å inspirere og motivere til å setje i gang og gjennomføre prosjekt. Vi oppmodar i stor grad til bruk av analyser av staden eller visualisering av potensialet i ein gitt situasjon. Dette meiner vi gir motiverande innspel og konstruktiv basis for å komme i gang med ein prosess. Ein viktig del av arbeidet er å etablere og stimulere til gode samarbeidsrutinar. Finansiell støtte Tettstadprogrammet gir finansiell støtte både til analyser og gjennomføring av tiltak. Satsinga vert innarbeidd i dei Ustelt og attvaksen reine ved nedkøyringa frå Dalelia. Elnesvågen vert kommunesenteret i den nye Hustadvika kommune. I dag er Elnesvågen med om lag innbyggjarar, det nest største senteret i Romsdal. Eit velfungerande kommunesenter er avgjerande for utviklinga av den nye kommunen. Sjøfronten i Elnesvågen. Elnesvågen 2030: -Korleis ønskjer vi oss at kommunesenteret i Hustadvika kommune skal vere? Eit kommunesenter skal fylle mange viktige funksjonar. Elnesvågen vert tyngdepunktet mellom Molde og Kristiansund. Denne rolla skal Elnesvågen ta på ein offensiv måte. Kommunestyret i Fræna har bestemt at Elnesvågen skal verte ein del av Tettstadprogrammet til fylkeskommunen. Fleire andre kommunesenter kan vise til gode resultat etter deltaking i dette programmet. Gode døme på dette finn ein i Ørsta, Ulsteinvik og Fosnavåg. Vi har mange oppgåver føre oss i utviklinga av Elnesvågen. Kommunestyret meiner at deltaking i Tettstadprogrammet kan støtte oss i dette viktige arbeidet. 11

12 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober NISSAN LEAF DEN 100 % ELEKTRISKE FAMILIEBILEN SPAR OPP TIL KR NISSAN LEAF KAMPANJEPRIS FRA KR (30 kwh fra KR) TILBEHØRSPAKKE VERDI KR: Vinterhjul Metallic lakk 1,99 % KAMPANJERENTE** Elektriske Nissan LEAF viser hva som kan skje hvis du tror at alt er mulig. Nissan LEAF er utviklet rundt banebrytende teknologi som leverer rekkevidde og forvandler bilkjøring og det å eie bil. Den er designet for alle som tror at valgene deres virkelig kan utgjøre en forskjell. En av forbedringene er et nytt batteri på 30 kwt som gir deg klasseledende kjørelengde på opptil 250 km**. Se nissan.no eller søk på Nissan LEAF. Åpningstider: 8-8 Sildnes & Halaas AS UND 6517, Verkstedveien 13 - Eide: tlf , Mandag - fredag: Torsdag: Lørdag: *Gjelder for Nissan Leaf 24kWh. **Tilbudet forutsetter minimum 35 % egenkapital. Priseksempel: 1,99% nom./4,58% eff. Lånebeløp kr o/3 år. Etableringsgebyr kr, Totalkostnad kr. ***Basert på New European Driving Cycle (NEDC) typegodkjenning. Faktisk rekkevidde vil variere med kjørestil, underlag, temperatur, air conditioning, topografi og en rekke andre faktorer. Tilbudet gjelder til REPARASJON OG SERVICE PÅ ALLE BILMERKER Henter og bringer fra Molde Mobilitetsforsikring - Kostnadsfri assistanse ved driftsstopp hele døgnet 50% på Falken og Sonar dekk! Gode tilbud på Nokian og Continental dekk! - Fast lavpris - Kort ventetid - Leiebil kr. 250,- Dekkhotell! KVIKKSERVICE tlf Senter Vest - Eidem 12

13 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Stikker gjerne ut på tur Med poster i området rundt Farstad omsorgssenter, må en kunne si at Stikk-UT inntar stadig nye markeder, takket være initiativrike ansatte. Og nærløyper med i alt fem postkasser er opparbeidet for ivrige beboere. Løypene brukes flittig. -Det var aktivitører ved Kaffistova dagsenter med Heidi Svenøy Skotheimsvik i spissen som satte dette i gang for sine brukere. Et flott initiativ og opplegg som er blitt benytta av mange fra første stund, forteller Tone Male Vestad, leder ved Farstad omsorgssenter. Nøler ikke Postene som inngår i det uvanlige turopplegget er satt opp i samarbeid med proffene fra Stikk-UT-organisasjonen. -Når det ligger til rette for det, må en kunne si at ansatte ved omsorgssenteret generelt er flinke til å ta initiativ som bidrar til å gjøre hverdagen bedre og triveligere for brukerne. I forbindelse med Stikk-UT er tilmed brukere blitt trilla i seng til postkassa, for slik å kunne dokumentere deltakelse ved å skrive seg inn i boka! smiler Male Vestad. På tampen av året tilfaller det premier til de aller ivrigste, - det vil si de med fleste registrerte turer. Men ettersom alle brukerne i større eller mindre grad har deltatt i Stikk-UT, deles det også ut premier etter loddtrekning. Verdens Aktivitetsdag Samtlige 23 beboere inviteres til å delta i Stikk-UT. Og de fleste takker ja til deltakelse. Tone Male Vestad sier at man også hadde en større markering ved institusjonen i forbindelse med Verdens Aktivitetsdag 10. mai i år. -Denne dagen inviterte vi øvrige institusjoner og dagsentre i Fræna. Det kom tre busser med brukere og ansatte, samt ordfører og etatsjefer, forteller Male Vestad. Leder ved Farstad Omsorgssenter Tone Male Vestad (t.h.) og Heidi Svenøy Skotheimsvik. Ansatte ved Farstad omsorgssenter gjør hverdagen triveligere for brukerne. - Da ble nærløypa gått i full lengde, etterfulgt av aktiviteter innendørs. Det hele ble avslutta med middag. Fra øvrige institusjoner kom det 60 brukere, i tillegg til 24 beboere fra omsorgssenteret og 15 dagbrukere, som er bosatte i nærområdet. Best på bedrift Lederen ved Farstad omsorgssenter sier at brukerne ønsker seg ut på tur så snart anledninga byr seg. Og hun erfarer at uteaktivitet så å si alltid gjør noe positivt med den enkelte. -Ansatte ved Farstad omsorgssenter er også ivrige deltakere i Stikk-UT/ bedrift og leder p.t. statistikken over bedrifter/virksomheter med flest registreringer. -Vi er rett som det er på fellesturer; det er så å si blitt en del av kulturen på arbeidsplassen vår, avslutter Tone Male Vestad. Kurs for nye aktivitetsvenner i Fræna I september ble det arrangert kurs for aktivitetsvenner. Sju personer fikk høre om hvordan en kan være aktivitetsvenn til en med demensdiagnose. Kurset ble arrangert av Nasjonalforeningen for folkehelsen, enhetsledere fra de ulke sykehjemma i kommunen, god helse koordinator, frivilligsentral og hjemmesjukepleie i samarbeid med Elnesvågen helselag og Indre Fræna helselag. Det å være aktivitetsvenn og besøksvenn gir gjensidig glede for begge parter. Som aktivitetsvenn kan en gjøre mye sammen, gå turer, gå på kafe, gå på kino, fotballkamp eller andre ting. Det er mange som trenger noen å gå tur sammen med, eller bare noen å prate med, også de som ikke har noen diagnose på demens. Fræna frivilligsentral organiserer og koordinerer både besøksvenner, aktivitetsvenner og kommuneguide ordningen der du kan være venn med en flyktning. Ta gjerne kontakt med Fræna Frivilligsentral på tlf Anne Holen Helseth Kursdeltagerne får høre om kommunikasjon av Else Marie Skotheimsvik. (Foto: Anne Holen Helseth) 13

14 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Terrasseleiligheter og tomannsboliger Haukås Terrasse Vest - Elnesvågen VISNING HVER TIRSDAG KL MØBLERT VISNINGS- BOLIG Illustrasjonsbilde tomannsboliger ELNESVÅ GEN TOMANNSBOLIGER Innholdsrike halvparter av vertikaldelte tomannsboliger med 3 soverom, 2 bad og separat vaskerom. Stor og lott, delvis overbygd veranda. BRA 114 m2/p-rom 101 m2 Pris kr ,- + omk. Se mer på Finn.no med inn-kode: En halvpart av en tomannsbolig er solgt. TERRASSELEILIGHETER 4-romsleilighet i underetg: BRA 101 m2/p-rom 96 m2 Pris fra kr ,- + omk. Alle leiligheter over to plan er solgt. Leilighetene har store terrasser og 3 soverom. Kun 4 ledige leiligheter. Se mer på Finn.no med inn-kode: Illustrasjonsbilde terrasseleiligheter Sentralt beliggende i Elnesvågen, ligger Haukås Terrasse Vest med lott utsikt over jord og jell, sørvendt og med gode solforhold. Her bygger vi nøkkelferdige selveierboliger med praktiske planløsninger og god standard. Bo lettvint med kort vei til det du behøver i hverdagen og nyt det bekymringsløse ved en helt ny moderne og lettstelt bolig! Block Watne AS Gotfred Lies plass Molde Kristin Ødegård Vatne Salgskonsulent Tel: kristin.vatne@blockwatne.no 14

15 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Forvaltningskontoret for helse- og omsorgstjenester Forvaltningskontoret startet opp høsten Fræna kommune har som mål å sikre at alle innbyggere uavhengig av alder, tjeneste-behov og bolig vil få lik tilgang på helseog omsorgstjenester. Alle som har behov for bistand/ hjelp fra kommunens helse og omsorgstjeneste kan ta kontakt med Forvaltningskontoret som holder til i rådhuset i Elnesvågen. Rådgivere/saksbehandlere er fagpersoner med helse- og sosialfaglig bakgrunn som vil kunne svare på spørsmål, gi råd og veiledning. Vi tar imot, behandler og fatter vedtak om ulike kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi jobber daglig for at de som har rett til nødvendig hjelp fra kommunen skal få ett faglig forsvarlig tjenestetilbud. Kommunen legger vekt på at våre innbyggere får koordinerte og helhetlige tjenester på rett nivå til rett tid på rett sted. Brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid og utvikling har stått sentralt i dette arbeidet. Spesielt har vi jobbet mye med å forbedre e-kommunikasjonen med våre samarbeidspartnere for å få nok opplysninger til å gi gode forsvarlige tjenester og fatte gode vedtak. På bakgrunn av opplysninger om pasientens ressurser og bistandsbehov, helsetilstand og funskjonsnivå beslutter kommunen hvilke tjenester pasienten skal ha ut fra komunenes tjenesttilbud, krav til faglig forsvarlighet og egen vurdering. De ansatte ved Forvaltningskontoret. Fra venstre: Gjermund Øysteinsson Moe, Karin Iversen, Oddny Myrseth, Solvor Krogsæther og Ninni Bakke Tornes. (Foto: Anne Holen Helseth) Pleie- rehabiliterings-, omsorg- og førebyggande tenester Fræna kommune arbeider for at: j Alle skal bu heime så lenge som mogleg j Brukarane har ein trygg, god og meiningsfull kvardag. j Tenestetilbodet er tilpassa den einskilde sitt behov. Visjon j Kommunen er ein god arbeidsgjevar som bidreg til trivsel og utvikling for dei tilsette. j Ein har eit godt samarbeid med brukar, pårørande, mellom tenestene i kommunen, spesialisthelsetenesta og fylket. Fræna blant landets beste kommuner Kommunal Rapport lager årlig rangering av landets 428 kommunener. Rangeringen er basert på innrapporterte KOSTRA-tall. Det gis en samlet rangering av kommunen samtidig som de ulike tjeneste-områdene i kommunen rangeres. Kommunebarometeret viser at Fræna er god på SAMHANDLING og ligger på øverste plass i å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sjukehus når de er ferdigbehandlet. Kommunen har siden oppstart av forvaltningskontoret arbeidet tverrfaglig og målrettet i forhold til de ulike tjenestetilbudene, for å sikre at pasient/brukere får nødvendig hjelp og ett faglig forsvarlig tjenestetilbud. De kommunale helse- og omsorgstjenestene dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og pasienter i alle aldersgruppe med svært ulike behov og et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og utfordringer. Det går fram av kommunebarometeret at kommunen har mer hjemmebasert eldreomsorg enn normalkommunen og er blant de beste i landet på å gi døgnopphold i institusjon i form korttidsplass, et korttidsopphold er nettopp det det er - kort. Det er ekstra viktig å ha ledig kapsitet i institusjoner til de alvorligste syke, både i forhold til å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus, men også å kunne gi tilbud til hjemmeboende som har behov for det. Korttidsopphold blir, som alle andre helse- og omsorgstjenester, fortløpende faglig vurdert. Korttidsopphold blir forlenget eller endret til annet omsorgsnivå når det viser seg at pasienter har behov for det. Karin Iversen 15

16 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Egenproduserte produkter i impregnert tre, bunadposer og søm Ved i sekker kr. 59,- GAVEBUTIKK Åpningstider Mandag, onsdag og fredag kl Tirsdag, torsdag og lørdag stengt. Tel: Mail: erling@torabu.no Hjemmeside: Vaskeri med utleie av festduker og industrimatter sammen om ny vekst 6490 EIDE Tlf Fax Jobb- og fritidsklær, strøartikler og firmagaver Alt kan leveres med firmalogo (trykk eller brodering) VI har UTSTILLING AV KLÆR og REKLAMEARTIKLER på trykkeriet i ELNESVÅGEN. Stikk innom oss SÅ TAR VI EN PRAT OM DIN BEDRIFTS BEHOV! Strøartikler (penner, lightere, lommelykter, drops osv. - tlf

17 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Fræna har fått MOT har inngått avtale med Fræna kommune som nytt Lokalsamfunn med MOT. Representanter for MOT sier at de er glade for at enda flere ungdommer nå får oppleve MOTs effekt. Ungdomsrådet har arbeidet for å bli MOT-kommune i mange år. Endelig kom strevet til syne, skriver ungdomsrådet i Fræna på sin Facebookside. Regionleder i MOT, Jo Trønsdal Bævre, er også godt fornøyd med det inngåtte samarbeidet. Han sier det er fantastisk å ha Fræna med på laget. Slik vil enda flere ungdommer styrke sitt mot og vi kan bygge enda tryggere ungdomsmiljøer, understreker Trønsdal Bævre. Han ønsker Fræna kommune hjertelig velkommen på MOT-laget og ser fram til godt samarbeid med engasjerte ildsjeler i kommunen. -Med dette blir Fræna det 22 lokalsamfunnet med MOT i Møre og Romsdal. Det er utrolig gledelig! Og nå ønsker vi å få med oss enda flere, både fra Møre og Romsdal og resten av regionen, understreker Trønsdal Bævre. MOT med oppskrift på vellykka ungdomsarbeid. MOT er en holdningsskapende organisasjon som arbeider for og med ungdom. Dens mål er å bidra til å utvikle robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljøer. MOT har en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan arbeide sammen med ungdommen. Modellen består av program i ungdomsskolen og videregående skole, samt tiltak på ungdommens fritidsarenaer. -Gjennom formidling ung til ung, øvelser, historier, dialog og rollespill, bevisstgjøres ungdom til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot, fortsetter Trønsdal Bævre. MOTs 21 årsverk organiserer 4250 medarbeidere som driver MOTarbeidet i lokalsamfunnene. Initiativtakere til MOT var skøyteløperne Atle Vårvik og Johann Olav Koss. Nøkkeltall: OBS! j Elever som får MOT: j Antall kommuner med MOT: 116 j Antall ungdomsskoler: 228 j Antall videregående skoler: 33 j Antall topplag med MOT: 9 j Antall MOT-ambassadører: 24 FRISKLIVSSENTRALEN KURS HØSTEN 2016 Uke 42-45: Bra-Mat kurs Kurs for deg som ønsker inspirasjon og kunnskap om hvordan forbedre hverdagskostholdet ditt. Kurset baserer seg på Helsedirektoratets anbefalinger og er både teoretisk og praktisk! Tid: Oppstart uke 42, 4 ukentlige kvelder Pris: 300 kr for de som er med i Frisklivssentralen, samt ansatte i Fræna kommune. Kurset koster 500 kr for øvrige deltagere. Kursholder: Liv Annika Iversen, ernæringsterapeut Uke 47-48: Kurs for deg som står i fare for å utvikle eller som allerede har diabetes type-2 Kurset bygger på Helsedirektoratet sine retningslinjer, har hovedfokus på diabetes type 2 og går over to kurskvelder hvorav første kveld er teoretisk og andre kveld er praktisk. Tid: 22. og 29. november kl Pris: 300 kr Kursholdere: Øyvind Haldorsen, lege Tone Åbelvold, leder kantina Høgskolen i Molde Tone Rånes og Torunn Grønseth, fysioterapeuter/frisklivsveiledere Torunn Kanestrøm, diabetessykepleier Molde sjukehus Du trenger ikke å være deltager ved Frisklivssentralen for å delta på kursene. Partner/ familiemedlemmer er også velkommen til å være med og deltar gratis. Påmelding: friskliv@frana.kommune.no Torunn: / Tone: Eldreråda: Stadig viktigare funksjon Leonard Gjendem, Oddbjørn Pedersen, Per Hauge, Kristine Sandblåst, Målfrid Bakken, Brit Grell (bak) og leder Knut Sæbø. Det skal vere eldreråd i alle kommunar - råda er oppretta etter særlov, og skal ha høve til å uttale seg om alle saker som vedkjem eldre menneske. Dette kan vere saker som ER sjølv tek opp - eller saker oversendt frå administrasjonen eller andre ER har ikkje vedtaksmynde, men kan kome med innspel i alle relevante saker. Fræna ER er oppnemnt av kommunestyre, og har no følgjande faste medlemmar: Leiar Knut Sæbø, nestleiar Britt Grell, Kristine Sandblåst, Leonard Gjendem, Målfrid Bakken,Oddbjørn Pedersen og Per Hauge. ER har 5-6 møter pr. år og handsamar ca. 30 saker. Årsmeldinga går til kommunestyret. ER vitjar alle institusjonane i Fræna som gjev tilbod til eldre - med føremål å bli oppdatert på dei tenestene kommunen yter. Av uttaler rådet har gjeve, kan nemnast PROF-planen, årsbudsjett og rekneskap, strukturen på eldreomsorga i kommunen, ruspolitisk plan mv. ER har ved fleire høve etterlyst konkrete planar for oppretting av dagsenter for heimebuande menneske med demens - diverre synes det å bli eit aukande behov for dette. Vidare ber ER inn sentrale personar i administrasjonen for å bli orientert om ymse tilbod. ER er eit politisk vald råd - ingen festkomite, men arrangerer kvart år tilstelling 1.10 på Eldredagen. ER er avhengig av innspel frå brukarane av tenestene for å kunna ta opp saker av prinsippiell karakter, men ver merksam på at rådet ikkje er klageorgan for enkeltsaker. Slike saker kan likevel vere nyttig å bli orientert om med tanke på generelle synspunkt/råd frå oss. Så dersom du har synspunkt/saker av allmenn interesse - ta kontakt med nokon i ER. 17