INNKALLING TIL MØTE I SENTERSTYRET (LESESENTERET) - DET HUMANISTISKE FAKULTET

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I SENTERSTYRET (LESESENTERET) - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 23. FEBRUAR 2016, KL , LESESENTERET, møterom 1, Lesesenteret LS-HUM sak 1/16 GODKJENNING AV REFERAT FRA MØTET LS-HUM sak 2/16 INNKALLING OG SAKLISTE LS-HUM sak 3/16 REGNSKAPSRAPPORTER FOR UIS BASIS OG PROSJEKTER 2015 LS-HUM sak 4/16 BRUK AV RBO-TILDELINGEN LS-HUM sak 5/16 DISKUSJON AV ARBEIDSOMRÅDENE VÅRE (på grunnlag av Årsrapport) LS-HUM sak 6/16 OMORGANISERING UIS OG OMORGANISERING AV UTDANNINGSSEKTOREN LS-HUM sak 7/16 PROFESSORAT I LESEVITENSKAP LS-HUM sak 8/16 HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID OG ARBEIDSMILJØ LS-HUM sak 9/16 KORTE ORIENTERINGER LS-HUM sak 10/16 EVENTUELT LS-HUM sak 1/16 GODKJENNING AV REFERAT FRA MØTET Vedlegg: - Referat fra møtet Forslag til vedtak: Senterstyret godkjenner referat fra møtet LS-HUM sak 2/16 INNKALLING OG SAKLISTE Forslag til vedtak: Senterstyret godkjenner innkalling og sakliste. LS-HUM sak 3/16 REGNSKAPSRAPPORTER FOR UIS BASIS OG PROSJEKTER 2015 Vedlegg: - LS-HUM sak 3/16 Regnskapsrapporter for UiS basis og prosjekter 2015 Bakgrunn: Se kommentarer i saksfremleggene. Åse Kari og Karoline orienterer også i møtet.

2 Forslag til vedtak: Styret for Lesesenteret godkjenner Regnskapsrapporter for UiS basis, og tar de øvrige regnskapsrapporter til orientering LS-HUM sak 4/16 BRUK AV RBO-TILDELINGEN Vedlegg: - Saksframlegg fra senterleder Bakgrunn: Fakultetet har blitt pålagt å rapportere på den strategiske bruken av budsjettkomponenten resultatbasert omfordeling (RBO), og har derfor bedt enhetene om å adressere bruken av RBO-tildelingen vår spesielt i budsjett-saker. Forslag til vedtak: Styret for Lesesenteret godkjenner strategisk bruk av RBO-midler LS-HUM sak 5/16 DISKUSJON OM OMRÅDENE VÅRE, FORSKNING Vedlegg: - Årsrapport til Utdanningsdirektoratet for 2015 med vedlegg Bakgrunn Årsmelding skal i januar- og mars-møtene være bakgrunn for vurderinger av arbeidsområdene våre. Januar-møtet konsentreres om vurdering av 1) Nasjonalt senter-funksjonen og 2) Forskning. (Januar-møtet er i år flyttet til februar). Diskusjonen vil ta utgangspunkt i vedlagte årsrapport til Utdanningsdirektoratet, samt vedlegg 3 til denne, som omhandler forskning. Senterleders overordnede vurderinger til forskning (vedlegg 3) vil legges kort frem i møtet. Forslag til vedtak: Styret for Lesesenteret tar vedlagte Årsrapport til orientering, med de merknader som fremkom i møtet. LS-HUM sak 6/16 DISKUSJONSSAK: OMORGANISERING UIS OG OMORGANISERING AV UTDANNINGSSEKTOREN Vedlegg: - Saksframlegg fra senterleder. Bakgrunn: To store omstillingsprosesser som direkte eller indirekte vil berøre

3 Lesesenteret pågår for øyeblikket nasjonalt og lokalt på UiS; Organisasjonsutviklingsprosjektet ved UiS ( ) og Gjedrem-utvalgets gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren: Kunnskapssektoren sett utenfra. Senterleder orienterer nærmere om sakene i møtet. Forslag til vedtak: Senterleder tar med seg innspillene som kom fram i møtet i høringsuttalelser fra Lesesenteret. LS-HUM sak 7/16 PROFESSORAT I LESEVITENSKAP Vedlegg: - Kort saksfremlegg med forslag til vedtak ettersendes mandag Bakgrunn: Lesesenteret lyste tidlig i 2013 ut et professorat i lesevitenskap ble det i senterets ansettelsesutvalg konkludert med at man ikke foretok noen ansettelse i stillingen. Styret fikk saken om veien videre for professorat i lesevitenskap til behandling i møtet (LS-HUM sak 3/15), og vedtok da å vente med å lyse ut ledig professorat i lesevitenskap. Styret ønsket en orientering om saken etter et års tid. Forslag til vedtak: Forslag til vedtak ettersendes mandag LS-HUM sak 8/16 HANDLINGSPLAN FOR STYRKET ARBEIDSMILJØ OG SAMARBEID Bakgrunn: Handlingsplan for styrket arbeidsmiljø og samarbeid ble vedtatt i styret i I planen står det at handlingsplanen skal evalueres etter 3 år, og at ny plan utarbeides og legges fram for styret våren Forslag til vedtak: Styret utnevner, basert på senterleders forslag i møtet, en arbeidsgruppe som utarbeider revidert handlingsplan. Planen skal legges fram for styret i møtet LS-HUM sak 9/16 KORTE ORIENTERINGER LS-HUM sak 10/16 EVENTUELT På vegne av styreleder, Åse Kari H. Wagner, senterleder

4 REFERAT FRA MØTE I SENTERSTYRET (LESESENTERET) - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 24. NOVEMBER 2015, KL , LESESENTERET. Til stede: Atle Skaftun, Jostein Tollaksen, Trude Hoel, Synnøve Matre, Arne Olav Nygard, Åse Kari H. Wagner (sekretær). Deltok fra administrasjonen: Karoline H. Høibo. Meldt forfall: Anne Håland, Aslaug Gourvennec. Ny studentrepresentant (med vara) er enda ikke oppnevnt. LS-HUM sak 28/15 GODKJENNING AV REFERAT FRA SIRKULASJONSMØTET, OKTOBER 2015 Vedtak: Senterstyret godkjenner referat fra oktobermøtet, LS-HUM sak 29/15 INNKALLING OG SAKLISTE Vedtak: Senterstyret godkjenner innkalling og sakliste. LS-HUM sak 30/15 BUDSJETT FOR UIS BASIS, 2016 Vedtak: Styret for Lesesenteret godkjenner budsjett, UiS basis for Enstemmig vedtak. LS-HUM sak 31/15 STRATEGI FOR LESESENTERET, Vedtak: Styret vedtar Strategi for Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) med de innspill som kom i møtet.

5 Enstemmig vedtak. Se eget kort notat vedlagt saken. LS-HUM sak 32/15 PROLONGERING AV SITTENDE SENTERSTYRE Styret tar den nye prolongeringen til etterretning og stiller seg til disposisjon for utvidet funksjonstid fram til Styret ønsker samtidig å påpeke at de ville ha satt pris på å få orientering om dette noe tidligere enn få dager før siste planlagte møte. LS-HUM sak 33/15 KORTE ORIENTERINGER Margunn/Åse Kari orienterte om Språkløyper. LS-HUM sak 34/15 EVENTUELT Vårens styremøter: 23.2., 5.4., 7.6. Åse Kari H. Wagner, sekretær/senterleder

6 Referatsnotat til sak LS-HUM sak 31/15 STRATEGI FOR LESESENTERET, Styret uttrykte tilfredshet med prosessen rundt strategiarbeidet, og med den teksten som ble lagt frem i møtet. Følgende punkt ble særlig fremhevet i diskusjonen: - Rekkefølgen på kapitlene: Styret støtter senterleders ønske om og begrunnelse for at forskning skal stå som første kapittel i strategien (se senterleders saksframlegg til sak 31/15). Forskning endres imidlertid til Forskning og utvikling, som omfatter alle typer prosjekt, fra utviklingsarbeid i oppdrag til forskningsprosjekt. Alle ansatte ved senteret vil dermed være inkludert, samt at strategien tydeligere får fram det viktige samspillet mellom nasjonalt mandat og forskning. - Satsing på fremragende forskning: Styret anser seg ikke som ferdig med diskusjonen rundt fremragende forskning, og ønsker derfor å tone ned den sterke strategiske føringen mot Senter for fremragende forskning som ligger i fremlagte strategitekst. Styret støtter en satsing på fremragende forskning forstått som forskning av fremragende kvalitet, men ikke en satsing på fremragende kun forstått som Senter for fremragende forskning. - Visjonsteksten kuttes noe ned. Åse Kari H. Wagner, sekretær/senterleder

7 LS-HUM sak 3/16 REGNSKAPSRAPPORTER BASIS OG PROSJEKTER PER Regnskapet per for Lesesenteret viser et mindreforbruk på i overkant av 2,2 mill. Heri ligger både inngående balanse (mindreforbruk) fra 2014 på og mindreforbruk per på ,-. Dette utgjør en utgående balanse på kr ,-. BASIS UIS Regnskap Budsjett Inntekter Basisbevilgning Bruk av «ubrukte midler tidligere år»* Tilskudd ifm lønnsoppgjør Andre inntekter** Inntekter TRAS per Forskningstermin (Skaftun) Tilskudd fra NFR publ.støtte Tilskudd til digitale tavler Overheadinntekter Utgifter Lønnskostnader Reiseutgifter Andre driftsutgifter Egenandel til prosjekt RESULTAT PER Omfordeling tidligere år* RESULTAT PER inkl. omford Omdisp. HUM oppdateringstid ledere Sum til disposisjon KOMMENTARER INNTEKTER Vi har hatt langt høyere overheadinntekter enn budsjettert (kr ), etter uforutsett økning i prosjektinntektene. TRAS-oppgjøret på kr ,- ligger inne i regnskapet under posten «andre inntekter». Denne summen deles ift avtale mellom arbeidsgivere (2/3 fordelt på 4 sentre) og forfattere

8 (1/3 fordelt på 7 forfattere). Kostnadene/utbetalingene ligger i regnskapstallene under postene lønn og drift. Resultateffekten er på kr. 0,-. TRAS-inntekter til Lesesenteret per er kr ,- (egen post i regnskapet. Ut over TRAS-oppgjøret har vi hatt noe høyere inntekter under «andre inntekter», herunder kursavgift og salg materiell som utgjør kr ,-. Det er innbetalt kr ifm forskningstermin (Skaftun). Vi har fått innbetalt kr ,- til publiseringsstøtte fra NFR til open access-publisering av Finn Egil Tønnesen/Per Henning Uppstads bok «Can We Read Letters», samt tildeling av midler til læringsmiljøfremmende tiltak fra Utdanningsutvalget på kr ,- til innkjøp av digitale tavler. Videre var det en planlagt forsinkelse jmf. styrets vedtak i sak 13/15 om bruk av mindreforbruk 2015, der senterstyret vedtok å sette av midler til infrastruktur og internationalisering, totalt kr over to år, samt kr til vit.ass.-funksjon fordelt over to år. Mindreforbruket skulle fordeles slik: ihht budsjett for 2015 kr ,- og for 2016 kr av det totale mindreforbruket fra 2014 på kr Per er det brukt i infrastruktur/internasjonaliseringsmidler. I tillegg har vi godkjent en søknad om internasjonaliseringsmidler for 2016 pålydende ,-. Det gjenstår da kr til infrastruktur og internasjonaliseringstiltak ihht styrevedtak 13/15. Det er også forsinkelser i lønn ( ) øremerket avlastning vit.ass.-funksjoner, da vi først fikk ansatt en person (Njå) fra august 2015 (ansettelsesperiode til og med ). Dette forklarer det resterende mindreforbruket av overført mindreforbruk fra KOMMENTARER UTGIFTER Lønnskostnadene er redusert med sykefraværspenger tilsvarende kr Dette forklarer i hovedsak lavere lønnskostnader enn budsjettert. For øvrig vises det til forsinkelse i ansettelse som forklart over. Reiseutgidtene var lavere enn budsjettert. I driftsutgiftene ligger TRAS-utgiftene. Dette forklarer et høyere regnskapstall enn budsjettet. «Egenandelen til prosjekter» inkluderer lønnskostnader til personer i NFR-finansierte prosjekt som ikke fullt dekkes av finansieringen fra NFR, herunder Igland (RESPONS), Uppstad (CATO) og Billington (SkillsReal). Regnskapet er ellers i tråd med planer og budsjett jf. styresak 12/15.

9 PLAN FOR BRUK AV MINDREFORBRUK Senterleder foreslår at plan for bruk av mindreforbruk vedtatt i styret sak 13/15 følges etter planen. Her gjenstår kr , som vist over. Av midlene «omfordeling tidligere år» har fakultetsledelsen bestemt at enhetene skal spare til dekning av oppdateringstid for lederne. Fakultetet har derfor overført kr fra Lesesenteret til et tiltak ved «HUM felles» til dekning av ett semester med oppdateringstid ved neste lederskifte. Midlene vil bli tilbakeført til senteret etter hvert som oppdateringstida blir iverksatt. De oppsparte midlene vil rekke til et halvt år, resten må innarbeides i det ordinære budsjettet når den tid kommer. Etter dette gjenstår kr som er lagt inn i budsjettet for 2016, vedtatt av styret i sak 31/15. Forslag til vedtak: Styret godkjenner regnskap for basis UiS per

10 GRUNNBEVILGNING OG TILTAK Regnskap Budsjett 2015 UDIR Inntekter Basisbevilgning Bruk av «ubrukte midler tidligere år»* Andre inntekter (I hovedsak gjelder dette Nasjonale konferanse) Omklassifisering prosjekt U-trinn til basis Utgifter Lønnskostnader Andre driftsutgifter Overheadutgifter RESULTAT PER Omfordeling tidligere år* RESULTAT PER Regnskap til orientering. Regnskapstallene gjelder bevilgning ihht oppdragsbrev. I dette inngår: basis bevilgning, FYR, Nettressurs PPT, Pedagogisk ressurs barnehage, Ny Giv, Språkløyper og ungdomstrinn. Da prosjektet ungdomstrinn i utvikling ble omklassifisert som tiltak i 2015, ble saldoen fra prosjektet inntektsført på 2015-regnskapet til Basis Udir. (De øvrige prosjektene ble omklassifisert som tiltak i 2014). Til sammen var det på grunnbevilgning og tiltak et mindreforbruk per på Plan for bruk av overskudd 2012 ligger inne i denne summen. Plan for bruk ble sendt Udir i mail datert , og ble så godkjent av Udir. Planen gjaldt ut 2015, og er langt på vei fulgt, men det gjenstår rundt 1 million. Dette kan delvis forklares med at lønnskostnadene er redusert med sykefraværspenger tilsvarende kr utover budsjetterte rammer. Ungdomstrinn i utvikling har hatt et mindreforbruk på kr , som skyldes langt lavere reiseaktivitet enn budsjettert. Hovedårsaken til avviket i resultatet for 2015 er likevel Språkløyper, som trådde i kraft våren 2015, men der det er store forsinkelser i ansettelser og produksjon. Mindreforbruket knyttet til Språkløyper, pålydende kr overføres til 2016 etter avtale med styringsgruppen for Språkløyper ved Udir og KD.

11 Det er foretatt store investeringer i 2015, men utstyret og faktura var ikke mottatt per Dette utgjør en kostnad på kr ,- I rapporten til Udir er dette tatt med, men på grunn av leveringstidspunktet inngår ikke dette beløpet i regnskapsrapporten. Resultat medregnet investeringer (utgående balansen) ville vært på kr ,-. Forslag til vedtak: Styret tar regnskapet for Nasjonalt senter per til orientering.

12 Prosjekt Udir Regnskap Budsjett Inntekter Bevilgning Inngående balanse fra Tilført egenfinansiering lønn (PIRLS) Utgifter Lønnskostnader Andre driftsutgifter Overheadutgifter RESULTAT PER Regnskap til orientering. Her inngår prosjektene: På sporet, PIRLS, Kartleggingsprøver, Nasjonale prøver og Læringsstøttende prøver. Mindreforbruket gjelder i hovedsak forsinkelse i ansettelse av datamanager på PIRLSprosjektet, samt et overført mindreforbruk fra tidligere år på Nasjonale prøver. I 2015 har vi brukt av akkumulert midreforbruk fra tidligere år. Vi er dermed godt i rute med plan for bruk av mindreforbruk. Gjenstående midler fra tidligere år brukes ihht avtale med Udir. Forslag til vedtak: Styret tar regnskapet for Nasjonalt senter per til orientering.

13 NFR/EU-prosjekt Regnskap Budsjett Inntekter Bevilgning (budsj. inkl. egenfin lønn) Inngående balanse fra Tilført egenfinansiering Utgifter Lønnskostnader (budsj. Inkl. egenfin. Lønn) Andre driftsutgifter Overheadutgifter RESULTAT PER Regnskap til orientering. Her inngår prosjektene: CATO, NOS-HS, Brain, SkillsREAL, Nordisk PIAAC, On Track, Respons, Nettbrett, NFR-stipend (Skaftun). I tillegg har Lesesenteret prosjektet Cost Action E-READ. Dette er ikke ført i regnskap over, da HUM-fak. har det administrative og regnskapsmessige ansvar for dette prosjektet. I budsjettet ligger egenfinansieringen i prosjektene under posten «bevilgning». I regnskapet er egenfinansieringen ført under en egen post «tilført egenfinansiering». På grunn av utsettelser i prosjektet på Respons og On Track har vi ikke mottatt hele bevilgningen for Vi mangler innbetaling på kr ,- i Respons og på kr ,- i On Track. Det er budsjettert med mindreforbruk. Årsak til dette er i hovedsak forskyvning av lønnsmidler ifm sen ansettelse i postdok-stilling i prosjekt SkillsReal. På grunn av forsinkelse i tilsetting har vi heller ikke i her mottatt hele bevilgningen for 2015, gjenstår kr ,-. Verdt å merke seg her er at Lesesenteret har fått en ganske stor portefølje med eksternt finansierte forskningsoppdrag. Merk også at Lesesenteret i disse prosjektene går inn med omtrent like stor andel egenfinansiering som vi får ut av de eksternt finansierte prosjektene. Regnskapet er ellers i tråd med planer og budsjett. Forslag til vedtak: Styret tar regnskapet for NFR/EU-prosjekt per til orientering.

14 Andre prosjekt Regnskap Budsjett Inntekter Bevilgning/Inntekter Inngående balanse fra Egenfinansiering (Skriv! Les!-konferanse) Utgifter Lønnskostnader Andre driftsutgifter Overheadutgifter RESULTAT PER Regnskap til orientering. Dette gjelder prosjektene Stavanger-prosjektet, Kompetanse for kvalitet, Kurs Gran kommune, Skriv! Les!-konferanse Lesesenteret fikk et lite overskudd på Skriv!Les! konferansen kr ,-. Konferansen fikk et tilskudd på kr ,- fra NFR som gikk med til å dekke deler av kostnadene. Stavanger-prosjektet har eksterne midler tilsvarende ca. en halv stilling fra kommunen fra oppstart og ut 2016, men på grunn av at kommunen har fått svakere økonomi har vi ikke fått bevilget midler til de to resterende årene prosjektet skal pågå (avsluttes i 2018). Etter at vi fikk vite dette våren 2015 har vi valgt å skjære ned på blant annet administrativ støtte (fra en 50% stilling til 20%) for å kunne spare opp midler til sluttføring av prosjektet. Dette forklarer mindreforbruk i dette prosjektet. I forbindelse med søknad og tildeling av tre nye studietilbud innenfor rammen av Kompetanse for kvalitet, ble vi i slutten av november 2015 tildelt totalt kr til utviklingsmidler for de nye studietilbudene. Disse rakk vi ikke å bruke fullt ut innen utgangen av året. Tildelingene for prosjektene under kompetanse for kvalitet følger skoleåret. Mindreforbruket skal derfor dekke lønnsutgifter også våren Budsjettallene for høsten 2015 ble ikke lagt inn i regnskapssystemet. Dette er grunnen til avvik mellom regnskapstall og budsjett. Regnskapet er ellers i tråd med planer og budsjett.

15 Forslag til vedtak: Styret tar prosjektregnskapet per til orientering.

16 LS-HUM sak 4/16 STRATEGISK BRUK AV RBO-KOMPONENTEN Bakgrunn I FS-HUM sak 24/15 «FORELØPIG BUDSJETTILDELING 2016 Det humanistiske fakultet» vises det til at den resultatbaserte omfordelingen (RBO), som er knyttet til honorering av avlagte doktorgrader og for NFR-/EU-tildelinger, fra og med 2016 er omgjort fra å bli håndtert som en ren resultatkomponent til å bli håndtert som en strategikomponent. For humanistisk fakultet utgjør denne komponenten 3,4 mill. kroner. I UiS-styresak 63/15 fremholder universitetsdirektøren at dette beløpet må undergis en strategisk vurdering og behandling internt på fakultetene. Han skriver videre at det legges opp til en rapportering av gjennomførte prioriteringer og særskilte satsninger i tråd med dette. Det blir presisert at ansvaret for arbeidet er lagt til fakultetsnivået. Dekanen understreker at disse midlene skal brukes med mål å øke forskningsproduksjonen ved fakultetet. I samsvar med råd fra en samlet ledergruppe ved fakultetet foreslår dekanen at RBO midlene brukes strategisk på de enhetene der de er opptjent. Det er enhetslederen som best kan vurdere hvilke tiltak som gir effekt for sin virksomhet. Midlene er innbakt i forslaget til enhetenes rammetildelinger, men dekanen forutsetter at bruken av dem underlegges særskilte strategiske vurderinger og skilles ut på en måte som gjør fakultetet i stand til å gi en samlet rapportering til universitetsledelsen. Lesesenteret er bedt om å synliggjøre RBO-bruken i vedtatte budsjett. Da dette først kom fram etter at Lesesenteret godkjente budsjett for 2016 i styremøtet , legges sak om strategisk bruk av RBO-komponenten fram for styret som egen sak. Saken Lesesenteret hadde en RBO på kr fra Strategiske tiltak for å øke forskningsproduksjonen utgjør en totalsum som langt overgår dette beløpet. Senterleder finner det likevel viktig å synliggjøre hvilke strategiske økonomisk grep som er planlagt ved senteret det kommende år for å øke forskningsproduksjonen. Disse inkluderer: Internasjonaliseringsmidlene (Jmf. LS-HUM sak 13/15 og LS-HUM sak 3/16) Infrastruktur for forsknings-midlene (Jmf. LS-HUM sak 13/15 og LS-HUM sak 3/16) Egenandel til Open access-tidsskriftet Nordic Journal of Literacy Research Honorat til Knut Knudsen for ledelse av Kvantitativt forum Finansiering av forskningskonferansereisene for alle som deltar med paper Forslag til vedtak Styret for Lesesenteret godkjenner strategisk bruk av RBO-midler.

17 Årsrapport 2015 fra Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking 1. Leders beretning Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) er et senter med flere funksjoner og mange oppdrag. Senteret er del av Det humanistiske fakultetet (UiS), med oppgaver knyttet til forskning, samt undervisning og veiledning på alle nivå. Samtidig er Lesesenteret del av et nettverk bestående av ti nasjonale sentre i opplæringen, underlagt Utdanningsdirektoratet. Det spesielle ved Lesesenteret er denne dobbeltrollen vi dermed har som forsknings- og utdanningssenter og senter med utadrettet virksomhet og oppdrag. Denne dobbeltrollen gir viktige synergieffekter både for forskning, undervisning og praksisfelt. Som nasjonalt senter har arbeidet vårt i 2015 vært særlig knyttet opp mot den store satsingen Språkløyper. Arbeidet her er både svært givende og meget krevende: Veien har i høg grad blitt til mens vi har gått (jf arbeid med design av nettsider, skriving av bakgrunnsdokumenter, produksjon av innhold, tilsettinger, planlegging mer med), svært mange av Lesesenterets ansatte har bidratt inn i satsingen, som utvikler ressurser for barnehage, overgang barnehage-skole, begynneropplæring, barnetrinn, ungdomstrinn, videregående; for tema som spenner fra språkvansker, lese- og skrivevansker, begynneropplæring, språkutvikling og leselyst i barnehagen, bruk av digitale verktøy i lese- og skrivearbeidet på ungdomstrinn og videregående skole, skriving i fag til organisasjonsutvikling, kommunikasjon/form og administrasjon. Alt det gode arbeidet som de siste årene har skjedd i prosjekt som Ungdomstrinn i utvikling, FYR, Ny GIV/program for bedre gjennomføring, så vel som innen prøveutvikling, arbeid mot PP-tjeneste og barnehage og innen ulike forskningsprosjekt, skal dras veksler på når vi i årene som kommer videreutvikler de nettbaserte ressursene i Språkløyper. Språkløyper har også bidratt til økt samarbeid med en rekke andre nasjonale sentre/kompetansesentre. Særlig vil jeg fremheve samarbeidet med Skrivesenteret, som fungerer utmerket, særlig i Språkløyper, men også i andre prosjekt og sammenhenger (som UiU, FYR, Program for bedre gjennomføring, NOLES, planlegging av felles videreutdanningstilbud for lærerspesialister med mer). Jeg vil også fremheve den store økningen i aktivitet vi i 2015 har hatt på nett, både hva gjelder og men også og internasjonale medier. Antallet følgere i sosiale medier har også doblet/mangedoblet seg. Den økte medieaktiviteten skyldes blant annet en bevisst og strategisk innsats for å formidle 1

18 senterets forsknings- og utviklingsarbeid og aktiviteter til praksisfeltet, akademia og publikum for øvrig, både i Norge og internasjonalt. På prøvefeltet vil jeg fremheve arbeid med Nasjonale prøver for 5. trinn, og kanskje særlig det store arbeidet som er lagt ned i og med overgangen til digital prøve. Vi har blant annet gjennomført en dobbel pilotering (på papir og digitalt, hvor et utvalg elever gjennomførte to prøver på papir og på skjerm) som vil gi viktig kunnskap om hvordan overgangen fra papirbasert til skjermbasert leseprøve kan virke inn på faktorer knyttet til både tekstvalg, oppgavetype, prøvens omfang, og elevenes forutsetninger og prestasjoner. Vi har også lagt ned mye arbeid i å videreutvikle den digitale plattformen, både i form av testing og tilbakemeldinger til Inspera (leverandøren), og opparbeiding av egen kompetanse til bygging av tekster og oppgaver i digital prøveplattform. I tillegg har vi videreført arbeidet med intern kompetanseheving i bruk av IRT (Item- Response Theory, som supplement til klassisk test-teori), bruk av ny programvare for analyser (Xcalibre), samt oppbygging av rutiner for analyse av psykometriske data. Også i prosjektet Læringsstøttende prøver skjer det spennende ting, med utvikling av en rekke leseprøver leseforståelse, vokabular, avkoding, leseengasjement og fagspesifikk lesing som samlet vil gi et godt bilde av elevers leseprestasjoner, og ikke minst bidra til at lærere kan gi best mulig læringsstøtte til ulike elever. Av forskningsoppgaver på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet vil jeg fremheve PIRLS 2016, hvor arbeidet i 2015 blant annet har bestått i å gjennomføre pilotundersøkelsen (papir og epirls) og forberede hovedundersøkelsen som kommer våren 2016, og som denne gang inkluderer fulle utvalg på både 4. og 5. trinn, samt både papirprøve og digital prøve. Lesesenteret er en virksomhet med et bredt mandat og mange oppgaver. Vi har vært i stor vekst de siste årene, noe som er positivt på mange måter! Vi har i 2014 og 2015 fått tildelt mye forskningsmidler, og store prosjekt er startet opp. Som nasjonalt senter får vi en mengde tilleggsoppdrag, og er sentrale i store satsinger, noe vi setter stor pris på og ser på som en anerkjennelse av den høge og praksisnære kompetansen vi har. Jeg vil likevel også i år minne om at vår store utfordring fremdeles er at mange oppdrag fører til stort arbeidspress, da det er umulig å ansette folk like fort som tilleggsmidlene kommer, og at grunntildelingen for Lesesenteret kun utgjør en liten del av den totale tildelingen. Dette fører blant annet til kontinuerlig overbelastning av ansatte. Det er ikke før vi får en langt større grunntildeling, og bedre forutsigbarhet, at denne situasjonen kan endres. 2

19 Åse Kari H. Wagner 2. Introduksjon til virksomheten Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) har et bredt oppdrag og en spesiell plass i Universitetet i Stavanger og på nasjonalt plan. Som del av Universitetet i Stavanger driver vi forskning knyttet til språk-, lese- og skrivefeltet; fra tidlig alder til voksne. Vi samarbeider med andre fagmiljø ved fakultetet om forskning, forskerutdanning, undervisning og veiledning på alle nivå, og har dessuten også et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Våre forskningsprosjekt og våre bidrag i fakultetets utdanningsportefølje er beskrevet på nettsidene våre, samt i vår samlede Årsmelding for Lesesenteret Se vedlegg 3 for oversikt over Lesesenterets forskningsrelaterte virksomhet. Som et av ti nasjonale senter i opplæringen har vi ansvar for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan, og vårt samfunnsoppdrag er å bidra til å heve kvaliteten i opplæringen. Hovedmålgruppene for senterets aktivitet er her pedagoger og ansatte i barnehage, lærere i grunnskole og videregående opplæring, PP-tjeneste, barnehage- og skoleledere og -eiere, samt ansatte i lærerutdanningen. Vi samarbeider med de andre nasjonale sentrene, med universitet og høgskoler, med sentre innen Statped, og andre kompetansemiljø nasjonalt og internasjonalt. Vi hadde i 2015 ca 68 ansatte totalt (47 årsverk), inkludert faste og midlertidige stillinger. Organisatorisk er alle ansatt ved Universitetet i Stavanger. Finansieringen kommer fra ulike budsjett (basisfinansiering fra UiS, basisfinansiering fra Utdanningsdirektoratet, tilleggsfinansierte prosjekt fra Utdanningsdirektoratet, forskningsmidler fra NFR/Nordforsk, fra Stavanger kommune, nettverksmidler fra EU). Som nasjonalt senter styres vi av Utdanningsdirektoratet. Som del av universitetet sorterer vi under Det humanistiske fakultet. Selv om Lesesenteret således tjener flere herrer, må det imidlertid understrekes at vi utgjør ett senter med ulike oppgaver, og at ansatte ved senteret har oppgaver innenfor flere eller alle områdene som senteret arbeider med. Som nasjonalt senter i opplæringen skal Lesesenteret bidra til å nå sektormålene gjennom å 3

20 utvikle og formidle pedagogisk rammeplan- og læreplanbasert støtte- og veiledningsmateriell for målgruppene i barnehager og i grunnopplæringen bidra i implementering av gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og læreplanverket for grunnopplæringen bidra i nasjonale satsninger på kvalitetsutvikling i barnehagen og grunnopplæringen sikre at tjenestetilbudet overfor de ulike målgruppene er basert på modeller som sikrer landsdekkende spredning og tilgjengelighet Lesesenteret ledes av senterleder og professor Åse Kari H. Wagner, som har overordnet faglig, økonomisk og administrativt ansvar. Senterleder har direkte personalansvar for ansatte i vitenskapelig stilling (i underkant av 60 medarbeidere), samt for kontorsjef. Kontorsjef har delegert personalansvar for ansatte i administrative stillinger (ca 10 personer). To områdeledere har ansvar for sine respektive felt (hhv nasjonalt senter-virksomhet og forskning). Til sammen utgjør senterleder, kontorsjef og områdelederne senterets ledergruppe. Det er bestemt at UiS skal ha styrer på alle nivå. Lesesenteret har derfor også et styre, med overordnet strategisk ansvar for den universitetsrelaterte delen (jf at Utdanningsdirektoratet styrer nasjonalt senter-delen). Senterleder er sekretær for styret. Styreleder er professor Synnøve Matre, NTNU. Senterleder er også del av fakultetets ledergruppe. Nærmeste overordnede leder er dekan, professor Elaien Munthe. Toppledelsen ved UiS består av rektor og professor Marit Boyesen, og universitetsdirektør John Møst. Nøkkeltall for nasjonalt senter-delen: Antall årsverk: 25,8 (inkl Basis Udir, FYR, Ny Giv vgs, PPT-oppdrag, Barnehage, U-trinn, PIRLS, Nasjonale prøver, Kartleggingsprøver, Læringsstøttende prøver, Språkløyper) Samlet tildeling fra direktoratet inngående balanse diverse prosjekt = totalt til disp Utnyttelsesgrad av tildeling (fra Utdanningsdirektoratet) 115 % Driftsutgifter/-kostnader (ikke inkl. overhead) 4

21 Lønnsutgifter /-kostnader pr årsverk: pr årsverk eksklusiv overhead (som er på 16,1 % eller 45 % for momsbelagte prosjekt) Lønnsandel av driftsutgifter/-kostnader: Lønnskostnader av tildeling er (eksklusiv overhead) Overheadkostnader til vertsinstitusjon Som tallene viser (115 % utnyttelsesgrad), bruker vi av inngående balanse, og mer enn for Årets aktiviteter og resultater 3.1. Felles oppgaver i Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Utvikling og publisering av pedagogisk støtte- og veiledningsmateriell og tjenester til barnehager Det meste av støtte- og veiledningsmaterialet som er utviklet til barnehager i 2015 inngår på nettstedet sprakloyper.no, Hver kompetanseutviklingspakke for barnehagen består av 10 økter à 1 time med fagtekster, eksempelfilmer, videoforelesninger, refleksjonsspørsmål og arbeidsoppdrag m.m. mellom øktene. Arbeidet i barnehagene legger til rette for kompetanseutvikling for hele barnehagepersonalet (ufaglærte som faglærte) og bygger på å hente fram den kunnskapen som allerede finnes, og videreutvikle denne gjennom felles arbeid med og refleksjon rundt innholdet. Arbeidsmetoder og implementeringstanker som ligger til grunn for kompetanseutviklingspakkene for barnehagen er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Det faglige innholdet i den første kompetanseutviklingspakken er gjennomgått av representanter fra UH-sektoren i forkant av lansering. Nynorsksenteret og Det flerspråklige bibliotek har bidratt med litteraturlister og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har spilt inn lydspor til fagtekstene. Kompetanseutviklingspakken Språk og leseaktiviteter ble ferdigstilt i 2015, og det ble gjennomført én introduksjonssamling. I 5

22 2015 ble også arbeidet med kompetanseutviklingspakkene Språkvansker og Språkhverdag igangsatt. For oversikt over de ulike pedagogiske ressursene som inngår i Språkløyper, se vedlegg. I tillegg til arbeidet med Språkløyper har vi utviklet 2 filmer, 1 praksisfortellinger og 1 fagtekst om arbeid med språk og lesing i barnehagen. I tillegg har vi publisert 5 fagtekster i ulike fagtidsskrifter for barnehageansatte, se vedlegg. Disse ressursene bidrar alle til å forberede implementering av ny rammeplan. Vurdering: Ressurser levert etter plan. Interessen for Språkløyper har vært stor i barnehagesektoren. Mange søkere måtte avvises på introduksjonssamlingen Som for Språkløyper generelt, har vi brukt langt mer ressurser enn tildelt (dvs definert basisaktivitet inn mot Språkløyper). Dette har vært nødvendig for å komme i havn med et så krevende oppdrag Formidlingsaktiviteter mot målgruppene i barnehagesektoren Vi har gjennomført én introduksjonssamling for Språkløyper. Vi har bidratt med innlegg på Naturfagsenterets barnehagekonferanse, Skrivesenterets barnehagekonferanse, Nynorsksenterets jubileumskonferanse og Nynorsksenterets oppstartssamling for Nynorske lesegledarar. Vi har også hatt innlegg på Nynorsk barnebokfestival. I forbindelse med planlegging av Barnehagedagen 2016, har vi vært i møte med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalg for barnehage. I forbindelse med departementets arbeid med Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har vi bidratt på et fagseminar med kunnskapsministeren om språk i barnehagen og vi har gitt innspill til to høringer om Barnehageloven som skal ligge til grunn for den nye rammeplanen. Høsten 2015 deltok Lesesenteret på en barnehagekonferanse på Lillestrøm, der vi hadde stand sammen med 8 av de andre nasjonale sentrene Bidra i Utdanningsdirektoratets arbeid med læreplanutvikling Lesesenteret har deltatt med innspill til NOU 2015:8 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser og levert høringsuttalelse Bidra i læreplanimplementering Svært mye av virksomheten til Lesesenteret rettet mot skolen består i å bidra til læreplanimplementering, både når det 6

23 gjelder den grunnleggende leseopplæringa og lesing som grunnleggende ferdighet. Dette gjelder materiell vi lager, skole- og barnehageutviklingsprogrammet, kurs og konferanser og bidrag i media. Også utdanninger innenfor Kompetanse for kvalitet bidrar til læreplanimplementering. Vi lager fremdeles noe materiell på papir, men svært mye av materiellet finnes nå som nettressurser: Artikler, filmer, undervisningsopplegg og tips, se oversikt i vedlegg 1. I perioden vil mye av Lesesenterets arbeid kanaliseres inn i Språkløyper, se senterspesifikk del. Dessuten deltar Lesesenteret i lærerskoleringer i Program for bedre gjennomføring og i FYR, samt i opplæring av ressurslærere i Ungdomstrinn i utvikling. Lesesenteret arrangerer årlig en landsdekkende konferanse om lesing, og deltar på andre konferanser og de utdanninger. Se andre steder i årsmeldingen for mer om disse tiltakene. Vurdering: Lesesenteret nettsider, Språkløypers nettsider, Lesesenterets Facebook og Twitterside har høye besøkstall (se vedlegg og eget punkt), det indikerer at vi når ut til mange med vårt materiell og annet stoff. Dessuten når Lesesenteret svært mange innenfor målgruppene gjennom lærerskoleringer, kurs, konferanser og utdanninger. Kvaliteten på det som leveres er under stadig overvåkning, og vi får generelt gode tilbakemeldinger. Det er krevende å formidle forskningsbasert kunnskap om språk, lesing og læring på en slik måte at det får innflytelse på opplæringen Fagdidaktisk virksomhet og kompetanseutvikling Kvalitetsutviklingstiltak i samarbeid med barnehageeiere, skoleeiere og samarbeid med UH-sektoren/lærerutdanningen Ungdomstrinn i utvikling UH-sektor: Vi har gitt støtte og veiledning til UH-sektoren om kompetanseutvikling for lærere ved å delta på fagseminar om satsingsområdene og på samlinger som har vært arrangert for utviklingspartnernettverkene. Leselos Leselos er Lesesenterets veiledning- og observasjonsmateriell for å støtte, følge og systematisk observere elevers leseutvikling. Materiellet ligger gratis nedlastbart på nettet, og det er nå også tilgjengelig i Vokal. Det ble laget en spørreundersøkelse om læreres forståelse og bruk av Leselos i undervisningen høsten Den ble sendt til lærere på 140 skoler som har arbeidet med Leselos i mer enn to år. Resultatene ble ferdigstilt og presentert på forskerkonferansen Skriv! Les! i

24 I forbindelse med planleggingsdagene 2. og 5. januar 2015 sendte Lesesenteret nett-tv. Sendingene var basert på en forelesning om Leselos, og inneholdt også praksiseksempler og filmsnutter av elever i arbeid med lesing. Samme program ble sendt begge dager, og etter programmet var det anledning til å sende inn spørsmål via Facebook/Twitter. Spørsmålene ble diskutert og besvart av et fagpanel i egne live-sendinger både 2. og 5. januar. Både TV-sendingene og live-sendingene med fagpanelet ligger på lesesenteret.no Nasjonal satsing Ungdomstrinn i utvikling Alle resultatmål oppfylt, se senterspesifikk del Nasjonal satsing på fag- og yrkesopplæring FYR-prosjektet Alle resultatmål oppfylt, se senterspesifikk del Strategi for bærekraftig utvikling Lesesenteret har ikke hatt oppgaver under dette punktet Nasjonal satsing «Samarbeid om økt gjennomføring i videregående opplæring«alle resultatmål oppfylt, se senterspesifikk del Dokumentasjon, analyse og forskning Systematisere og formidle kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid Nasjonal konferanse 2015 Den årlige nasjonale lesekonferansen ble avholdt i Stavanger Forum mars. Tittel på konferansen var «Utan bøker kom eg til å ganga nord og ned». Konferansen rettet seg spesielt mot lærere på mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående 8

25 skole. Konferansen samlet 280 delegater fra skolesektoren. Hele landet, med unntak av Sogn og Fjordane, var representert. Størst deltakelse var det fra Rogaland. Konferansen bød på 21 plenum-/parallellsesjoner. Evalueringene er svært gode. 90 % sier de er tilfreds eller svært tilfreds med konferansen. Nytt av året var at vi delte ut Leseprisen til en barnehage, en ungdomsskole og en videregående skole. Populærvitenskapelig formidling og mediedekning Lesesenteret har i 2015 opplevd stor grad av interesse fra media. Rundt 160 saker i norske papir- og webmedier handler i 2015 om aktiviteter knyttet til Lesesenteret, i følge tall fra medieovervåkingstjenesten Retriever. Dette er en dobling av antallet saker i 2014 (83). Denne økningen skyldes blant annet en bevisst og strategisk innsats for å formidle senterets forskning og aktiviteter til praksisfeltet, akademia og publikum for øvrig, både i Norge og internasjonalt. Forskningsprosjektene På Sporet og Det lærende barnet (Stavangerprosjektet) er verd å trekke frem med funn som har vakt særlig stor interesse i media og hatt god spredning i Lesesenterets egne sosiale media-kanaler (Facebook, Twitter). Lesesenteret har også fått svært mye omtale i internasjonale medier i Spesielt må igjen Stavangerprosjektet trekkes frem her, hvor forskningresultater som dreier seg om kjønnsforskjeller i treåringers mestring av hverdagsaktiviteter, har fått omtale i over 20 land, inkludert i store og velkjente aviser og tidsskrifter. Også andre funn fra Stavangerprosjektet har fått mye oppmerksomhet fra redaksjoner og media både i Norge og internasjonalt. I tillegg får forskningen på lesing på digitale flater kontinuerlig omtale og oppmerksomhet fra norske og utenlandske redaksjoner. I forbindelse med Språkløyper har Lesesenteret opprettet en egen blogg med to innlegg i uka. Bloggere er fagfolk, akademikere og andre med interesse for innholdet i strategien. Innleggene publiseres parallelt på egen blogg og på den viktige forskningsformidlingskanalen Forskning.no. Enkelte av blogginnleggene har vært svært mye lest på Forskning.no, noe som har positiv betydning for Lesesenterets omdømme og profilering. Lesesenteret har i året som har gått knyttet sterkere bånd til Forskning.no, med 12 saker i 2015 (2014: 4, 2013: 5). I oktober og november var saker fra Lesesenteret blant de 10 mest leste sakene på Forskning.no. Dette er en viktig kanal, da saker fra Forskning.no ofte refereres i de store avisene i Norge og Skandinavia. Aktiviteten på sosiale medier har vært viktig og prioritert. Antallet følgere på Facebook har mer enn fordoblet seg i 2015, fra knappe 3000 til over 6000 ved årets slutt. Antall følgere på Twitter har mangedoblet seg. Nordisk forskerkonferanse: Skriv! Les!

26 Den nordiske forskerkonferansen Skriv! Les! ble arrangert for tredje gang mai, også denne gangen i samarbeid med HiST/Skrivesenteret. Det var rekordstor interesse for konferansen, som aldri har hatt så mange innsendte bidrag. Konferansen gikk over tre dager med 48 paperpresentasjoner, 8 symposium og 12 posterpresentasjoner. Konferansen hadde invitert markante internasjonale forskere og utvalgte unge nordiske forskere som foredragsholdere. Nytt av året var at ph.d.- kandidatene ble viet mer oppmerksomhet på konferansen gjennom fast utstillingsplass i mingleområdet og at gjesteforeleserne ble tildelt et særlig ansvar for faglige samtaler med ph.d.-kandidatene. I etterkant av Skriv! Les! har forskningsmiljøet også markert seg med en egen facebookgruppe til å utveksle viktig informasjon innen litercyforskning i det nordiske forskermiljøet og med tidsskriftet Nordic literacy. Dansk-norsk forskerseminar i regi av NOLES Lesesenteret leder det faglige nettverket for lærere i alle fag i lærerutdanningen, NOLES, i samarbeid med Skrivesenteret og Nynorsksenteret. Det er deltakere i nettverket, og antallet deltakere fra hver institusjon har økt i Flere UHinstitusjoner er nå representert. I 2015 har vi lagt vekt på å ta nettverket i retning forskningsarbeid, og vi har hatt én samling; et dansk-norsk forskerseminar hvor målet var å skape en møteplass for nordisk forsking på lesing, skriving og muntlige ferdigheter, på literacy, i skole og lærerutdanning. Seminaret fikk støtte fra Fondet for dansk-norsk samarbeid. Det var ca 50 norske og 30 danske deltakere. Paperpresentasjonene hadde god variasjon både i tema, tilnærmingsmåter og omfang, og innleggene ble samlet i ni parallelle sesjoner under hovedfanene: Fagspråk, Perspektiver på literacy, Flerfaglig utvikling av literacy, Lesing i lærerutdanninga, Skriveopplæring i skolen, Skriveopplæring i lærerutdanninga, Vurdering, respons og samtaler om meningsskaping. Resultat: Økt kunnskap og bevissthet om de grunnleggende ferdighetene i fagene; utveksling av erfaring knyttet til arbeid med grunnleggende ferdigheter i fagene. Tidsskriftet Nordic literacy: I 2015 er det også tatt initiativ fra Lesesenteret om å etablere det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Literacy Research, i samarbeid med Cappelen Damm Akademisk. Tidsskriftet har en bred nordisk forankring gjennom et redaksjonsråd med god representasjon fra de nordiske landene. Tidskriftet er Open Access (Gull) med publiseringsavgift. Portalen ble lansert 1. oktober 2015, og de første fagfellevurderte artiklene vil komme på trykk i februar Redaktører er Oddny Judith Solheim, Atle Skaftun og Per Henning Uppstad. Tidsskriftet er helt og holdent finansiert via UiS-midler Kunnskapsoversikter Lesesenteret har ikke/søkt denne type oppdrag i

27 3.1.4 Kommunikasjon Samarbeidsordning for utvikling, publisering og formidling av nettbasert støtte- og veiledningsmateriell Mål: Ø Samarbeid mellom sentrene, herunder nettverkssamarbeidet, bidrar til styrking av sentrene som slagkraftige verktøy for utvikling av kvalitet i sektorene Resultatkrav: ü Målgruppenes bruk av nettbasert støtte- og veiledningsmateriell har økt med minst 10% innen juni 2016 ü Ha etablert og markedsført en felles inngangsportal med felles domenenavn som en overbygning til de respektive sentrenes nettjenester innen Det er i 2015 avholdt to møter mellom nettredaktørene ved de nasjonale sentrene. Disse møtene skal fungere som forum for å samkjøre felles oppdrag, samt være et fagfelleskap for å skape synergier gjennom felles oppgaver og felles mål. Det er også avholdt et møte med de andre sentrene om samarbeid i forbindelse med utvikling av ressurser til Flere nasjonale sentre er nå involvert i samarbeid om Språkløyper (jf 3.1.5, under). Skrivesenteret, Nynorsksenteret og Lesesenteret har i 2015 hatt felles annonsering i fagbladet Norsklæreren, for slik å fremstå enhetlig og helhetlig for målgruppene. Dette samarbeidet videreføres i Den felles web-inngangsportal som de nasjonale sentrene i oppdragsbrevet ble bedt om å etablere, er skrinlagt. Funksjonen ble i stedet lagt til Lesesenteret videreformidler alle relevante saker fra de andre nasjonale sentrene i sosiale medier, både fra de andre sentrenes aktivitet i sosiale medier og artikler fra nettstedene deres. Statistikken for Resultatkravet om 10 % økning i målgruppenes bruk av senterets ressurser er oppnådd. 11

28 Behovs- og brukertilpasning av materiell utviklet av sentrene Lesesenteret driver en utstrakt brukertilpasning av materiellet sitt: Som eksempler kan nevnes: Språkløyper: Utprøvingsgruppe: Spørreskjema sendes ut fire ganger i 2015 og 2016 til deltakerne i utprøvingen. Resultater fra disse undersøkelsene presenteres i en rapport, som i 2016 skal brukes til forbedring av innhold og form i Språkløyper. Utprøvingsgruppa vil også i 2016 besøke barnehager, skoler og en kommune for å undersøke hvordan Språkløyper fungerer i praksis, også dette vil beskrives i rapporten. Når Språkløyper kommer i gang i fullskala høsten 2016, vil det bli gjennomført følgeforskning av et eksternt forskningsmiljø, utlyst av Utdanningsdirektoratet. Det er å håpe at denne også kan brukes når materiell skal behovs- og brukertilpasses. I FYR, Program for bedre gjennomføring og Ungdomstrinn i utvikling gjennomfører Utdanningsdirektoratet spørreundersøkelser hvor det spørres om deltakertilfredshet. Disse brukes i noen grad for å brukertilpasse presentasjoner. Når det gjelder tekster tilknyttet Ungdomstrinn i utvikling, utarbeidet for å legges på nettsidene til Utdanningsdirektoratet, går disse gjennom en grundig vurdering av Utdanningsdirektoratet, som kommer med tilbakemeldinger. Læringsstøttende prøver har en referansegruppe bestående av seks lærere som arbeider på barnetrinnet. Disse prøver ut de ulike leseprøvene i ulike steder i prosessen og kommer med innspill om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, gir innspill til lærerveiledninger og foretar andre tester av prøvene. De er en viktig kilde til kunnskap om hvordan prøvene kan fungere for trinnet de lages for. I forbindelse med konferanser og kurs bes det om deltakervurderinger som brukes til evaluering og læring. Mer enn tidligere forholder vi oss i ulike prosjekt til referansegrupper, utprøvinger og brukerundersøkelser som nevnt ovenfor. Dette er svært nyttig, og bidrar til at materiell vi lager treffer målgruppene på best mulig måte Felles informasjons- og kommunikasjonstjenester Mål: Ø Sentrene har utredet forslag til løsning (faglig, organisatorisk, økonomisk) for en felles informasjons- og kommunikasjonstjeneste for alle de nasjonale sentrene Resultatkrav: 12

29 ü Forslag til løsning for felles informasjons- og kommunikasjonstjenester er utarbeidet og oversendt direktoratet innen Senterlederne tok opp oppdraget om felles informasjons- og kommunikasjonstjenester med Utdanningsdirektoratet i møte juni Det var da enighet om at en felles løsning for disse tjenestene ikke var formålstjenlig. Det ble likevel bestemt å samarbeide om denne type arbeid, både gjennom å videreformidle hverandres ressurser, samarbeide om stands på konferanser, og gjennom å fremstå enhetlig og samarbeidende i andre kanaler. Dette er gjort tidligere, og i økende grad i 2015, jf. underkapittel om Samarbeidsordning for utvikling, publisering og formidling av nettbasert støtte- og veiledningsmateriell Samarbeid og samordning Videreutvikling og styrking av samarbeidet om oppgaver i oppdragsbrevet og samordning av formidlingstiltak Mål: Ø Sentrene skal videreutvikle og styrke samarbeidet om oppgaver i oppdragsbrevet og samordne formidlingstiltak der det er faglig hensiktsmessig Resultatkrav: ü Sentrene har samarbeidet om oppgaver i oppdragsbrevet ü Sentrene har samordnet formidlingstiltak ü Sentrenes arbeidsutvalg (AU) har evaluert og eventuelt justert formen på samarbeidet Lesesenteret har samarbeidet med andre om blant annet: Språkløyper I styringsgruppa for Språkløyper sitter representanter fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Skrivesenteret, sammen med Lesesenteret. Samarbeidet har vært svært godt, bortsett fra noe manglende kommunikasjon mellom kommunikasjonsavdelingene. Arbeidet med Språkløyper er et tett samarbeidsprosjekt mellom Lesesenteret og Skrivesenteret, og Skrivesenteret har gradvis fått en større plass i samarbeidet. 13

30 Ellers har fagpersoner fra Læringsmiljøsenteret, Statped, Nynorsksenteret, NAFO, Universitetet i Stavanger, Dronning Mauds Minne og Universitetet i Bergen deltatt på forskjellige måter i arbeidet. I desember 2015 deltok Fremmedspråksenteret, Matematikksenteret, Nynorsksenteret, Fremmedspråksenteret, NAFO, Kunst- og kultursenteret, Senter for mat, helse og fysisk aktivitet, Senter for samisk i opplæringen, IKT-senteret, Statped og Dysleksi Norge i et oppstartseminar for et breiere samarbeid om økter og pakker i Språkløyper. Ungdomstrinn i utvikling I satsingen Ungdomstrinn i utvikling har Lesesenteret først og fremst samarbeidet med Utdanningsdirektoratet, NTNU, Skrivesenteret, Læringsmiljøsenteret og Matematikksenteret. I 2015 har det også blitt samarbeidet med flere ulike sentre om utvikling av ressurser til satsingen, som Nynorsksenteret, Fremmedspråksenteret, Kunst- og kultursenteret og Senter for samisk FYR I FYR-prosjektet (Yrkesretting og relevans i fellesfagene) har Lesesenteret et samarbeid med Skrivesenteret, Fremmedspråksenteret, Matematikksenteret og Naturfagsenteret om planleggingen og gjennomføringen av de nasjonale skoleringene av fellesfag- og programfaglærere. FYR-prosjektet ledes av Utdanningsdirektoratet. Lesesenteret bistår også Skrivesenteret i arbeid med yrkesretting og relevans i de fylkesvise nettverkene (Fyrkoordinatorene) knyttet til norskfaget. Program for bedre gjennomføring Lesesenteret, Skrivesenteret, Matematikksenteret har sammen med Utdanningsdirektoratet videreført lærerskoleringene fra Ny GIV inn i Program for bedre gjennomføring. Samarbeidet har vært godt, som alltid, men i disse siste rundene har sentrene i større grad enn tidligere tatt ansvar for hver sitt innhold Andre samarbeids- og samordningstiltak som senteret ønsker å kommentere Spesialistlærere Lesesenteret er invitert til å påta seg oppdraget om å utvikle et videreutdanningstilbud for lærere som ønsker å kvalifisere seg som lærerspesialister i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring. Videreutdanningstilbudet skal være på masternivå, og skal integrere faglig fordypning med temaer som aksjonsforskning, skoleutvikling, fagdidaktikk, veiledning og kollegiale læringsfellesskap samt mot utprøving og læring i praksis. Vi har sagt oss villige til å ta på oss oppdraget sammen med Skrivesenteret, og har deltatt i to møter høsten 2015 med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet for å avklare 14