Jordskjelv i mediene: Vil journalistikken overleve?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordskjelv i mediene: Vil journalistikken overleve?"

Transkript

1 Jordskjelv i mediene: Vil journalistikken overleve? av Jo Bech-Karlsen Nesten daglig melder mediene om nedbemanning og kutt i mediehusene. De har aldri vært så selvopptatte som nå. 1 Det er forståelig, for mediene endrer seg i svimlende tempo, og ingen vet helt hvor det bærer hen. Vil papiravisen overleve? spør mange. Spørsmålet må stilles mer grunnleggende: Vil journalistikken overleve? Gir det lenger mening å snakke om journalister som en egen yrkesgruppe? Og hva er egentlig drivkreftene bak disse dyptgripende endringene? 2 Alle legger merke til endringene i mediene, men hva er det egentlig for slags fenomen vi er vitne til? På overflaten snakkes det om mediekrise i kjølvannet av finanskrisen; mediehusene nedbemannes, redaksjonene tappes for ressurser, aviser nedlegges og andre kutter ut søndagsutgaver og bilag, og nylig ble tradisjonsrike Aften redusert til tredagersavis. Radikale kutt og innsparingstiltak i milliardklassen settes i verk. Men det er nødvendig å forstå at denne mediekrisen opptrer samtidig med langt mer dyptgripende endringer i mediene selv, som berører både publikum og journalister sterkt. Da snakker vi ikke om krise, men om helt nødvendige omstillinger. Det er derfor det ser så dramatisk ut i mediebransjen nå om dagen; alt skjer på en gang. Norske mediebedrifter har vedtatt nedskjæringer for rundt tre milliarder kroner, 3 og det kommer stadig meldinger om nye kutt. Finanskrisen kan ikke forklare alle disse kuttene, men den har åpenbart forsterket prosessen med nedbemanning og innsparinger. Mange av kuttene ville ha kommet uansett, av helt andre årsaker, som jeg skal komme tilbake til. Det vi nå ser, er at medieledere har sett sitt snitt til å kutte litt ekstra og skylder på finanskrisen (som er alvorlig nok, for all del). Kuttene kan medføre at mange hundre stillinger forsvinner. «Dette er bare begynnelsen, det er ikke nok,» uttalte konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted da han la fram resultatene for tredje kvartal i begynnelsen av november i fjor, og samtidig varslet omfattende nye innsparinger. 4 MATERIALISTEN 1/

2 Historisk bakgrunn I denne artikkelen skal jeg ta for meg hva endringene i mediene vil bety for innhold, produksjon og mediebruk. Men først er det nødvendig å sette omstillingene i norske mediehus inn i et kort historisk perspektiv tilbake til Det er i dette tidsperspektivet vi må forstå både nedbemanning og radikale omdisponeringer i mediebransjen. Dette har Schibsteds Kjell Aamot forstått. «Forskjellen på denne nedturen og tidligere nedturer er at den kom brått og at den skjer samtidig med strukturelle endringer i medievaner og mediebruk,» sa han i november i fjor. Den samtidigheten Aamot påpeker, er selve poenget: Finanskrisen opptrer samtidig med dyptgripende endringer i mediene selv og i folks mediebruk. Begge deler krever handling og omstilling. Endringene i mediene og mediebruken begynte mange år før finanskrisen, og har krevd betydelig omorganisering og nedbemanning i mediebransjen. La oss ta Aftenposten som eksempel: Allerede i 2002 varslet administrerende direktør Olav Mugaas at Aftenposten måtte gjennom ytterligere nedbemanning, etter at nedbemanninger allerede var gjennomført. Begrunnelsen var betydelig fall i annonseinntektene. Ordene til Mugaas er verdt å legge merke til. Han hadde «ingen tro på at annonseinntektene for Aftenpostens papirutgaver vil øke». Året etter, i 2003, var nedbemanning det store temaet på Norsk Journalistlags landsmøte. Fallende opplagstall, som rammet løssalgsavisene særlig hardt, kom i tillegg til annonsesvikt og aktualiserte i årene som kom nedbemanning og kutt i mange mediehus. Olav Mugaas foregrep i 2002 den problemstillingen som skulle bli så påtrengende i årene som kom: Papiret taper for nettet, og det skjer i akselererende fart. Internettet har tvunget fram helt nye organisasjons- og arbeidsformer i mediebedriftene. Tidligere atskilte medier har smeltet sammen i mediehus (såkalt konvergens). To forskningsrapporter fra 2007 og 2008 konkluderte entydig med at norske mediehus beveger seg raskt mot integrering og konvergens. 5 Det er altså teknologiske og strukturelle, ikke først og fremst finansielle, årsaker til de raske omstillingene i mediebransjen utover på 2000-tallet. Først på slutten av 2007 og på nyåret 2008 begynte ekspertene å lukte at en global finanskrise var på gang, og i Norge ble den tydelig for folk flest først sommeren og høsten Norske medieledere luktet lunta tidlig på vårparten. Dette kom til å forsterke de grep de allerede var i ferd med å ta. Omstillingen og nedskjæringen skjøt fart, og kunne ses på som en kjærkommen anledning til å øke takten blant annet i nedbemanningen i mediehusene. Det er dette vi nå er vitner til. Medieøkonomiens logikk I bakgrunnen lurer selvsagt medieøkonomien, som blir særlig tydelig i krise- 46 MATERIALISTEN 1/2-09

3 Bilde MATERIALISTEN 1/

4 tider. Thorolf Helgesen og Terje Gaustad poengterer i boken Medieøkonomi 6 et helt særegent fenomen som det er nødvendig å ha klart for seg for å forstå mediene i sine markeder. Det særegne er at de fleste mediehus har operert i to markeder samtidig. Det ene markedet består av publikum som etterspør medienes tjenester (journalistikk og annet), og det andre er et annonsemarked der bedriftene etterspør effektive reklamekanaler ut sine målgrupper. Sett fra medienes synspunkt utgjør disse markedene et integrert hele. «Svikter publikum, svikter annonsørene svikter annonsørene kan ikke de kommersielle mediene overleve,» oppsummerer forfatterne. Det er denne barske markedslogikken vi nå ser utspille seg, spesielt brutalt i mange av de store papiravisene; hovedtendensen er at markedene flytter etter publikum over på nettet. Den doble markedslogikken i mediebransjen demonstrerer at mediehusene ikke har noe valg; de må satse på å utvikle kompetanse og innhold. Det kan lyde paradoksalt i nedbemanningstider, men det betyr faktisk å investere i sine medarbeidere. Det er journalistene og redaksjonene som skaper det produktet som begge markedene etterspør. Er ikke det redaksjonelle produktet på høyden, svikter begge. Det kan bli mange mediers endelikt, og først vil det ramme papiravisene. «Utfordringen handler om hvordan vi skal opprettholde kvaliteten gjennom de omfattende kuttrundene som foregår i mediebedriftene,» uttaler leder i Norsk Journalistlag, Elin Floberghagen. 7 Ifølge Dagbladets redaktør John Olav Egeland er det tegn til at den doble markedslogikken er i endring, og det kan ytterligere forverre situasjonen. «Vi er på vei vekk fra en medieøkonomi som sto på tre bein (abonnement, løssalg, annonser) til en modell som bare har ett (annonser),» skriver han. 8 Poenget er at noen må betale for at journalister skal reise ut og rapportere kvalifisert, og denne betalingsevnen «svekkes dag for dag», når publikum ikke lenger har betalingsvilje, men forventer å få nyheter og annen informasjon servert gratis. «Kombinasjonen av svekket medieøkonomi og økt avhengighet av reklamekroner åpner for en nyhetsproduksjon som er billigere å drifte, men som også er lettere å påvirke og styre utenfra,» skriver Egeland. 9 Dette er journalistenes mareritt. Uten en mer robust forretningsmodell er det kvalitetsjournalistikken som vil tape. Og i dag er det vanskelig å se konturene av denne nye forretningsmodellen. Masseavisens død Masseavisen slik vi kjenner den, kan ikke overleve på disse nye vilkårene. Den skandinaviske omnibusavisen, som skrev om alt for alle (omnibus: «for alle»), hører det forrige århundret til. Medieøkonomen Robert G. Picard fra handelshøyskolen i Jönköping deler mediebrukerne inn i fire: 10 En firedel er tunge brukere av nyheter og informasjon, to firedeler er gjennomsnittlige brukere, og den siste firedelen inter- 48 MATERIALISTEN 1/2-09

5 esserer seg lite for nyheter og journalistikk. Hovedproblemet er at forbruket faller drastisk i den store gjennomsnittsgruppen. Dermed fjernes grunnlaget for det massemarkedet for journalistikk som ble skapt gjennom det forrige århundret. Forretningsmulighetene for betalt journalistikk forflyttes til den spesielt interesserte firedelen, som vil stille høye kvalitetskrav. Den store gjennomsnittsgruppen vil forvente gratis nyheter både på nett, papir, kringkasting og mobil. Det kan påskynde den nisjifiseringen vi allerede ser tendenser til; mediene henvender seg til spesielt interesserte grupper om begrensede emner og temaer. Det igjen kan bety også i Norge at flere og flere papiraviser må nøye seg med betydelig færre lesere og færre utgivelsesdager. Selv en tradisjonell masseavis som VG må forholde seg til denne utviklingen. For å overleve, hevder Picard, må mediene levere bedre og annerledes journalistikk enn sine konkurrenter. Den amerikanske journalistikkprofessoren Philip Meyer, forfatteren av boken The Vanishing Newspaper, 11 hevder at god journalistikk fortsatt kan lønne seg. Han mener i likhet med Picard at aviser kan overleve med lavere opplag og utgivelsesfrekvens. Tillit er medienes viktigste kapital, hevder Meyer, og betoner at avisene opererer i det han kaller innflytelsesmarkedet. De får sin innflytelse gjennom å være pålitelige kilder for nyheter, analyser og kritisk journalistikk. Denne innflytelsen vil fortsatt være attraktiv for annonsører, hevder Meyer. Oppgaven for aviser og andre medier som vil skaffe seg annonsefinasiering blir da å gjenvinne tillit og vise at de tar samfunnsansvar. Nettavisene har vært drivkraften i denne utviklingen, både for gamle avishus og for kringkastingsstasjoner. I hovedsak tilbyr nettavisene sine nyhetstjenester gratis. Publikumsøkningen på nett er så stor at det påvirker alle andre kanaler. Nå satses det for alvor i mange nettredaksjoner, som særlig vokser fort i de store mediehusene. NRK bygger i vår opp en stor nettdesk med selvstendige nettredaksjoner (nrk.no) og har som mål å bli større enn dagbladet.no, som i dag er nest største nettavis etter VG Nett. Men det er også mediehus som «brekker nakken» på for stor nettsatsing og vurderer å trappe ned. Grunnen er at det så langt har vært vanskelig å tjene penger på nettaviser. Bare de aller største har betydelige inntekter fra nett. Ny journalistrolle Mediehusene «leverer både nyheter, bakgrunn, opplevelse, dialog og inviterer til deltakelse», oppsummerer den danske medieforskeren Lars Kabel. 12 For journalistene er konsekvensene av dette mange. De må i løpet av arbeidsdagen jobbe for flere kanaler og med flere arbeidsredskaper samtidig. I tillegg til å skrive for avis, kan de for eksempel fotografere eller videofilme, redigere og skrive for nettavisen. De MATERIALISTEN 1/

6 må arbeide stadig mer med interaktivitet, og blir samtalepartnere i tillegg til klassiske fortellere. De får publikum tett på livet, og må innse at publikum trer ut av sin gamle rolle og blir medprodusenter av innhold. Journalistene må også lære seg nye digitale fortelleformer. 13 De må gå inn i nye redaksjonelle prosesser, der det å arbeide i team blir mer vanlig enn å jobbe alene. Hele nyhetsredaksjonen omorganiseres for å tilpasses denne arbeidsformen. For mange journalister vil opphevelse av deadline og innføring av kontinuerlig publisering bety økt tempo og produksjonspress. Denne utviklingen synes uavvendelig, slik mediehistorikerne Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl allerede slo fast i sin norske mediehistorie fra Mediene «vil forandres i den retning som samspillet av teknologien og de nye brukerne som kommer til, i fellesskap grunnlegger nye markeder for. Og denne retning er medienes konvergens.» 14 En omfattende kvalitativ undersøkelse The Associated Press har gjennomført med unge nyhetsbrukere i alderen år, i fire verdensdeler, 15 underbygger hvorfor utviklingen vil gå videre i samme retning. Resultatene var forbausende like i alle fire verdensdeler. De unge orienterer seg gjennom e-post og mobiltelefon for å finne ut hva som er interessant. Både bruk og deling av nyheter er en del av livsstilen og skjer gjerne samtidig med andre aktiviteter. De oppfatter det å holde seg orientert som en innsats som skaper sosial bytteverdi gjennom videre deling. Nyhetskilder som gjentar seg selv velges bort det må alltid skje noe mellom to oppslag. Og endelig noe journalister oppfatter som håpefullt: De unge nøyer seg ikke med raske overskrifter, men ønsker sammenhengende fortellinger og tilbud om bredde og dybde. Alt er i forandring Journalistikken forandrer seg som følge av flermedialitet og konvergens. Journalistyrket endrer seg, det redaksjonelle innholdet endrer seg, sjangrene endrer seg og brukervanene endrer seg. Det er ikke lenger så enkelt å definere hva en journalist er og gjør. Svenske studier gjennomført i 2006 og 2007 viser at «det blir stadig vanskeligere å snakke om en bestemt journalistisk yrkesrolle». 16 Man ser en tendens til differensiering, særlig i to retninger: Medarbeidere som oppdaterer og formidler fortløpende og i stort tempo, og medarbeidere som får drive med dyptpløyende og kreativ journalistikk (for eksempel reportasjer og gravejournalistikk). Det kan fort oppstå A- og B- lag i redaksjonene. En følge av denne utviklingen er et annet trekk de svenske forskerne observerer: Journalistene er mindre «ute på jobb» og mer inne på redaksjonen. 17 Generelt blir journalistyrket «mindre individuelt og stadig mer et samarbeid inne i redaksjonen». Men samtidig påvises det en treghet i den redaksjonelle kulturen. «Gamle 50 MATERIALISTEN 1/2-09

7 normer og rutiner henger igjen», skriver den svenske medieforskeren Gunnar Nygren. Som eksempel påviste de svenske forskerne at en tredel av en gruppe intervjuede journalister anså seg selv som flermediale («multireportrar»), mens dobbelt så mange anså at det var forventet av dem at de skulle være det. De yter altså en slags stille «motstand» mot forandring. Det finnes en spenning mellom gammel og nytt. Denne tregheten vil også være til stede i norske mediehus, ikke minst fordi det var etablerte medieselskaper som fra første stund drev nettavisene, og dermed tok med seg kulturer og tradisjoner fra de monomediale mediene. «I og med at de nye mediene kontrolleres av de gamle, fører det antakelig til at overgangen blir mindre dramatisk», skriver journalistikkforsker Magne Lindholm. 18 Denne tregheten er tvetydig. Blir den for stor, kan den true en nødvendig omstilling. Men en viss treghet kan også være en styrke, fordi den gir tid og rom for gjennomtenkning av omstillingsprosessen; alt nytt gir ikke kvalitet, og alt gammelt bør ikke nødvendigvis forkastes. Det er særlig nettet som tvinger fram endringer i innhold og sjangere. Innholdet utvides, og grensene mellom redaksjonelt og annet innhold blir uklare. «Hvem er journalist, når alle kan finne fakta og publisere dem?» spør Gunnar Nygren. 19 Dette forholdet får også følger for utviklingen av sjangere eller diskurser: «Mens noen nettavisdiskurser er innrettet mot nyhetsoppdatering og aktualitet, er andre orientert mot opplevelser, selskapelighet eller handel», skriver medieforskeren Martin Engebretsen. Han stiller spørsmålet om» den diskursive bredden og fleksibiliteten faktisk er dette mediets fremste kjennetegn». 20 Journalistikkens gamle sjangerbegreper blir for snevre for det nye mediet. Nettavis eller nettsamfunn? Nettavis er et uklart begrep som knytter forbindelse mellom et gammelt medium (papiravisen) og et nytt medium (digitalt nettsted på World Wide Web). Koplingen er enkel: Avis på nett = nettavis. Men nettavisen er noe mye mer enn en elektronisk papiravis, slik navnet innbyr til å tenke seg. «Den er en interaktiv database i kontinuerlig endring», poengterer journalistikkforskeren Magne Lindholm. 21 Dette dynamiske elementet gjør nettavisen svært fleksibel, og uovertruffen når det gjelder kontinuerlig oppdatering. Medieforsker Martin Engebretsen bruker betegnelsen nettavis i sin analyse av «nettavisen som kommunikativ flerbruksarena». 22 Spørsmålet er om betegnelsen er for snever for det mediene faktisk bedriver på nett. Magne Lindholm spør seg «om nettavisene er i ferd med å utvikle seg til nettsamfunn med innlagte nyheter». Mer og mer av det som skjer i «nettavisene» handler om annet enn nyheter og journalistikk i tradisjonell mening. Brukernes medvirkning på nettet har skapt nettsamfunn og nettdebatter med stor trafikk MATERIALISTEN 1/

8 Bilde 52 MATERIALISTEN 1/2-09

9 (det Engebretsen kaller selskapelighet). Dessuten utvikles ulike former for opplevelser som ligger utenfor det som til nå har vært ansett som journalistikk. Skillet mellom nettaviser og andre nettsteder som også bringer nyheter, viskes sakte ut. Hvorfor skal det ene kalles avis og det andre bare sted? Martin Engebretsen beskriver seks diskurser, eller samtalekontrakter, for nettaviser. Bare en av dem, aktualitetsdiskursen, handler om nyheter. De andre diskursene kan inneholde journalistikk, men også mye annet, som eksperttjenester, møteplasser/torg, blogger, spill, og fortellinger laget med animasjonsprogrammer som Macromedia. Engebretsen skriver at hans sjangerstudier ikke etterlater noen «tvil om at nettavisen er arena for en rekke former for sjangerutvikling». 23 Journalistikkforskeren Steen Steensen har for eksempel vist hvordan norske og internasjonale mediehus eksperimenterer med featurejournalistikk på nett. 24 Sjangerstudien til Engebretsen sammenlikner danske, svenske og norske nettaviser. På to områder skiller de norske seg ut: De har langt flere nyheter på frontsidene, og de satser sterkere på brukerinvolvering. 25 En sterkere brukerinvolvering vil komme til å utfordre både journalistrollen og journalistikken i stigende grad, fordi brukerne blir medskapende og det etablerte skillet mellom journalist og publikum utfordres. Det er dette Engebretsen kaller «kolloborativ innholdskaping». Selv om utviklingen ikke går så raskt som man kan få inntrykk av, slår han fast at «interaktivitetsformer som handler om innholdsutveksling og kolloborativ innholdsskaping er på rask frammarsj». 26 Journalisten har tradisjonelt vært forteller den som forteller om nye hendelser og velger ut hva som er interessant. Fortellerrollen blir for snever i de nye mediene. Med interaktiviteten ser vi at journalisten får en mye mer differensiert rolle; han blir også samtalepartner, medskaper, redigerer av brukergenerert stoff, talentspeider, tilrettelegger. I denne situasjonen blir kvalitetsspørsmålet sentralt: Hvem skal avgjøre hva som er god kvalitet? Martin Engebretsen etterlyser «en redaksjonell debatt om hva som kjennetegner en kvalitativt god interaktiv nyhetsdiskurs, og hva slags rolle journalisten bør innta i en slik diskurs». 27 Selv mener han at journalister som en konsekvens må åpne for publikums respons i egne tekster, og invitere aktivt til slik respons. Likevel skal man ikke overdrive betydningen av publikums deltakelse. Det er mye som tyder på at de pågående endringene av tradisjonelle publikumsroller er «en hybridisering mer enn en radikal forvandling», observerer medieprofessor Barbara Gentikow. 28 Hun hevder at påstanden om at publikumsrollen endrer seg grunnleggende fra passiv til aktiv «bunner i en viss medieblindhet». 29 Med hybridisering mener hun at publikum samtidig fortsetter sin tradisjonelle atferd (lese i en bok, i en MATERIALISTEN 1/

10 avis, på en nettside). «Hvis det er tale om en utvikling, er det nok nærmest en bevegelse fra å bruke et spesifikt medium for en spesifikk handling til å handle mer fleksibelt og differensiert», skriver hun. 30 Konsekvenser av flermedialitet Det som skjer i nettavisene får selvsagt konsekvenser for kanalsamarbeidet i den integrerte eller konvergente redaksjonen. 31 Tydelig blir dette når man skal versjonere 32 et stoff eller en sak for å tilpasse og koordinere innhold og presentasjon i de ulike kanalene. Da blir nettets interaktivitet noe alle kanaler må ta i betraktning. Hvordan skal vi mobilisere lesere, lyttere og seere slik at de ønsker å respondere og delta i den videre utviklingen av saken? Ved hjelp av krysspromotering mellom kanalene og oppfordring til nettaktivitet i alle kanaler, kan en stor del av publikum mobiliseres. På denne måten blir de delene av nettet som tradisjonelt har ligget på siden av journalistikken, trukket inn i journalistikkens kjernevirksomhet. Det vil på sikt påvirke og forandre hva vi legger i begrepet journalistikk. I dag støter vi stadig på begrepet konvergensjournalistikk, som nettopp betyr «økt samarbeid mellom tidligere separate medieredaksjoner». 33 Det ligger i sakens natur kanalsamarbeid betyr nye former for samarbeid. Dette samarbeidet krever omorganisering og omstilling og påvirker selvsagt arbeidsprosessene i redaksjonen. Den svenske medieforskeren Helena Norman slår fast at den modellen som har hatt størst gjennomslagskraft i svenske mediehus, er «total integrering av de nye mediene i den opprinnelige organisasjonen, at alle kanalene ses på som relativt likeverdige og at materiale samles inn med tanke på publisering i flere kanaler». 34 Også i Norge er det denne tenkningen som vinner fram. Alle de tre nevnte dimensjonene fordrer samarbeid: Samarbeid for å få til integrering i samme organisasjon, samarbeid for å skape likeverdighet mellom kanalene og samarbeid for å utvikle en kultur for deling av kildematerialet. «En arbeidsorganisering i samsvar med disse modellene og strategiene innebærer endrede yrkesroller og statushierarkier», skriver Norman. 35 Hvordan endringene skjer Hvordan endres yrkesrollen? Først og fremst ved krav om større fleksibilitet og evne til samarbeid. Det viktigste er samarbeid mellom journalister fra ulike medier. Stikkordet er delekultur: Medarbeiderne må bli vant til å dele materiale og ideer med hverandre. Like viktig er evnen til forstå og tenke på tvers det mange norske redaktører kaller «breddekunnskap» eller «breddeforståelse». Det krever noe kunnskap om alle mediehusets kanaler. Men fortsatt vil det være viktig med dyp kanalkunnskap innenfor en eller to kanaler; kanalspesialister vil det også være behov for i framtiden. Likevel er det i ferd med å bli et krav at de fleste med- 54 MATERIALISTEN 1/2-09

11 arbeiderne skal kunne arbeide i flere eller alle kanaler. «Det er vår merkelapp at vi jobber flermedialt og at alle i framtiden må bidra i alle kanaler», sa for eksempel sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland i mediehusrapporten. 36 Daværende nyhetsredaktør i Bergens Tidende, Anne Gjerde, trodde det «er et generasjonsspørsmål når alle er klare til å jobbe i alle kanaler». 37 Dette skiftet fra individuell monomedialitet til teambasert multimedialitet «utfordre hele den journalistiske kulturen og særlig den individuelle journalistens rolle», skriver Helena Norman. 38 Hva menes med kravet om større fleksibilitet? Rett og slett at medarbeiderne må være villige til å flytte på seg og omdisponeres etter behov. I dette ligger det klart et element av ressursbesparelse: «Innenfor en mer fleksibel organisasjonsform blir det enklere å utnytte ressursene effektivt og flytte dem dit det er bruk for dem», uttalte tidligere sjefredaktør Einar Hålien i BT. 39 Hvordan endres statushierarkiene? Tidligere hadde man tydelige statusforskjeller mellom journalister i de ulike medier i avishusene eller kringkastingsselskapene. Det ble ofte snakket om A- og B-lag. I avisene var det høyest status å jobbe for papiravisen, mens tv- og radiojournalister mange steder hadde B-status. Lavest status hadde nettjournalistene. I kringkastingsselskapene var tv-reporterne adelen, mens radioreportere ble sett på som annenrangs. Også der hadde nettjournalistene lenge lavest status. Disse skillene brytes nå raskt ned etter hvert som kanalene blir mer likeverdige. Kanalene spiller stadig mer sammen, og ikke mot hverandre; de konkurrerer ikke lenger seg imellom. Dette burde ideelt sett skape et bedre klima for samarbeid i team på tvers av kanalene. Likevel lurer det andre farer, som antydet tidligere. Nye A- og B- lag kan oppstå med differensiering av arbeidsoppgavene: Noen få får lage nye og originale produksjoner, mens de fleste må nøye seg med å oppdatere og vedlikeholde løpende saker i stort tempo. Mobiltelefonen kommer! Den største utfordringen akkurat nå ligger i utviklingen av mobiltelefonen som egen eller supplerende kanal. Ny og mer egnet mobilteknologi er under utprøving, og mobilt bredbånd er på full frammarsj. «Mobiltelefonens etterfølger vil bli en større revolusjon for oss mennesker enn pc-en og internett har vært til sammen», skrev Nettavisen-gründer Knut Ivar Skeid allerede i Det gjenstår å se om det er dekning for denne teknologioptimismen, men mye tyder på at mobilen blir det neste virkelige massemediet. Mobilen er billig og har en spredning og utbredelse som pc en bare kan drømme om. Mobiltelefonen er dessuten tatt i bruk som arbeidsredskap for journalister, særlig gjennom kamera- og videofunksjonene. I VG Nett vurderer de nå å sende mobil-video live, selv om den MATERIALISTEN 1/

12 tekniske kvaliteten fortsatt ikke er på høyde med egne foto- og videokameraer. 41 Andre avishus, som Adresseavisen og Avisa Nordland, har allerede tatt denne muligheten i bruk. «Mobilen er et verktøy som i praksis skaper konvergens. Den gir muligheter til å fortelle historien i mange dimensjoner med lyd, bilde, video og tekst,» skriver redaksjonssjef Gunnar Lier i DNtv i en master of management-oppgave om «mobiltelefonen som multimediejournalistens nye universalverktøy». Bruk av mobil kan selvsagt også kombineres med andre mobile opptaksenheter, som lette videokameraer. Slik ser vi at tradisjonelt fjernsyn utfordres av mobilog videojournalistikk (slik papiravisen er utfordret av nettavisen). Videojournalister er en voksende gruppe. Såkalt MoJo-journalistikk er på vei til de nordiske land, og kan komme til å endre journalistrollen radikalt. Det er en journalistisk arbeidsform som kombinerer den digitale videojournalistikken og mobiljournalistikken med metoder fra nettjournalistikken. Metoden kommer fra USA, der journalister og fotojournalister i for eksempel Gannettkonsernet ikke lenger har arbeidsplassen sin i en redaksjon, men beveger seg omkring som reportere, utstyrt med bil, bærbar pc, video- og stillskamera, lydopptaker og mobiltelefon. 42 Journalistene, som kalles «collectors», publiserer selv på internett. Seinere kan redaksjonsledelsen, som kalles «connectors», behandle og versjonere stoffet til de andre kanalene. Det sier seg selv at det gir et forsprang til andre medier å kunne sende levende bilder og lyd fra alle mulige steder akkurat når noe skjer. Alt man trenger er en avansert mobiltelefon. Det skal bli interessant å se hvilken av to nye tendenser som vokser seg sterkest den utegående MoJo-journalistikken eller tendensen til teamarbeid inne i redaksjonen. Tilsynelatende er tendensene motstridende, men begge kan vise seg å ha livets rett. Redning for avisene? I denne uavvendelige utviklingen mot realtime rapportering og interaktivitet, er det på lengre sikt noen redning å øyne for papiravisene? Ja, mener mange, men da må avisene slippe papiret og sikte seg inn mot elektroniske leseplater. «Leseplatene kan bli avisbransjens redningsplanke,» hevder aviskonsulent og strategiforsker Erik Wilberg. 43 Amazon har nettopp lansert en ny versjon av leseplaten Kindle. Forfatteren Erik Newth drøfter spørsmålet om for eksempel New York Times, som står på konkursens rand, rett og slett bør kutte ut hele papirleddet (som medfører enorme kostnader til papir, trykking og distribusjon), og heller gi hver betalende abonnent en gratis Amazon Kindle til sin daglige avislesing. «Regnestykket ser ut til å gå sånn noenlunde i hop,» skriver Newth. 44 Men samtidig slår han fast betydelige svakheter ved denne løsningen. I mange år framover vil leseplatene være teknologisk primitive, og ta bort en rekke kvaliteter som avislesere tar for gitt, som for 56 MATERIALISTEN 1/2-09

13 eksempel fargebilder. «Leseplatenes eneste tekniske fordel framfor bærbare PC-er er batterilevetid og vekt,» skriver han. 45 Nye generasjoner mobiltelefoner vil være hissige konkurrenter med en mye større funksjonalitet. Kanskje er leseplatene en dødfødt idé, fordi de henger så langt etter i utviklingen at de vil være utkonkurrert av pc er og mobiler før de er oppe og går på en tilfredsstillende måte. Frykten for at papiravisene skal dø, kan skyldes det som kalles «mediepanikk», og som gjerne opptrer ved innføringen av nye medier. Med mediepanikk menes at man frykter at de nye mediene kan være skadelige. 46 I sin tid mente for eksempel bekymrede politikere at fargefjernsyn ville være helseskadelig. I dag ler vi av det. I dag dreier mediepanikker seg om frykt for skadelige virkninger av chatting på nettet, dataspill, ja, i det hele tatt av å bruke mye tid foran skjermen. Denne frykten er ikke så sterk blant mediefolk. «Hvis brukerne i framtida foretrekker skjerm framfor papir, er det bare trist for treforedlingsindustrien,» skriver Dagbladets redaktør John Olav Egeland. 47 «Når enkelte bærer over seg av forsvarstaler for den trykte avis, så må vi huske på at det er innholdet som er viktigst, og ikke nødvendigvis den plattformen det presenteres på,» skriver aviskonsulent Erik Wilberg. 48 Dette betyr ikke at papiravisenes død er like rundt hjørnet, slik enkelte medieanalytikere har spådd. Det er snarere snakk om en langsom seigpining og kvelningsdød for de aviser som ikke finner sin plass i mediebildet. Ut fra erfaringer ellers i verden, vil det ramme de riksdekkende løssalgsavisene først. Dagbladets tidligere redaktør Hege Duckert sa nylig at «alle papiraviser er inne i en skjebnetid. Særlig Dagbladet, som er så presset.» 49 På spørsmål om hva som skal til for å redde avisen, svarte hun: «Jeg tror avisen må bestemme seg i større grad. Den kan ikke lenger gjøre litt av alt, den må være best på noe.» Her peker hun på et helt sentralt poeng i analysen av papiravisenes situasjon. De fleste norske aviser har i ekstrem grad bygget på det såkalte omnibus-prinsippet det vil si at avisene skal henvende seg til alle og forstås av alle, leses av «massen». Mye tyder som tidligere sagt på at omnibusmodellen hører fortiden til. I dag er det de profilerte nisjeavisene som har størst framgang. Sosiale medier tar de over? Såkalte «sosiale medier» har hatt en eksplosiv vekst de siste årene og framstår i dag med stor selvtillit. Begrepet er litt uklart, men omfatter fenomener som Facebook, Wikipedia, You-Tube, Twitter, Flickr og uendelig mange andre. Det de har til felles, er at de mobiliserer mange mennesker gjennom kontakt og kommunikasjon om forskjellige temaer. Filmen «Us Now», som hadde Skandinavia-premiere i Oslo i mars, handler om sosiale medier, og går langt i å hevde at de tar over for de tradisjonelle mediene, også når det gjelder medienes demokratiske funksjon. Spørsmålet regissør Ivo MATERIALISTEN 1/

14 Gormly stiller foran debatter etter filmen har store implikasjoner: «Can we all govern, and which consequences does social media have for Norwegian government, corporations and organizations?» 50 Dette er å gå mediene i næringen på deres mest sårbare punkt demokratifunksjonen. Mange mediehus har sett hva som holder på å skje, og forsøker å utnytte sosiale medier i sin egen virksomhet. Spørsmålet er om de klarer å fange de mange brukerne som allerede er i aktivitet i sosial medier og i bloggosfæren utenfor mediehusenes kontroll. Kanskje er det en trøst at mange av mytene om at det er så enkelt å sette i gang sosiale medier ikke holder vann, ifølge en artikkel i BusinessWeek nylig. 51 Her punkteres seks myter om at det er gratis, at det er enkelt, at alle kan fikse det, at folk vil se det om det bare er godt nok og at det er målbart. Det kreves både kompetanse, ressurser og tålmodighet å sette i gang med sosiale medier. Og det kan hende de etablerte mediehusene kan beherske det vel så godt som mange utenfor medieverdenen. Liv etter skjelvet? Så vil journalistikken overleve jordskjelvet? Som gjennomgangen bør ha vist, er det trolig en for enkel måte å stille spørsmålet på, fordi det impliserer overleve i den form vi kjenner i dag. I et noe lengre perspektiv er da mitt svar nei. Journalistikken vil forandre seg og bli åpnere, mer dialogisk, enda mer personlig og mindre profesjonsstyrt. Den vil bli mer allestedsnærværende og i en viss forstand mer lokal (men også mer global). Den nye journalistikken vil stille store krav til nye former for medieetikk og kildekritikk, og redaktørrollen vil stilles alvorlig på prøve. Jeg synes forskeren Espen Andersen har uttrykt det godt i en kronikk om medienes framtid: «Deres jobb blir kontinuerlig i stedet for episodisk, involverer leserne også på produksjonssiden og krever stadig reposisjonering av stoff ut fra lesernes reaksjoner og begivenhetenes utvikling. Avisen utvikler seg til et forum for den raske, men lange samtalen, med færre gjentakelser og viktigere historikk.» 52 Men mitt svar på om journalistikken vil overleve er også et betinget ja. Det beste av den journalistikken vi kjenner kan komme til å overleve og finne sin plass i det nye medielandskapet: Gravejournalistikken, den gode reportasjen, den innsiktsfulle kommentaren. Da er det helt avgjørende å finne nye forretningsmodeller som kan betale for kvalitetsjournalistikken, enten det dreier seg om å sende kvalifiserte reportere ut i verden eller sette dyktige journalister til å grave opp misforhold av samfunnsmessig betydning. Kvalifisert journalistikk vil aldri bli gratis. 58 MATERIALISTEN 1/2-09

15 Bilde MATERIALISTEN 1/

16 Noter: 1 Nå viser til mars-mai i år, da artikkelen ble skrevet (men jeg antar at situasjonen vil være den samme på det tidspunkt dette nummer av Materialisten utkommer). 2 Artikkelen bygger på min bok Losing i mediehuset (2008), IJ-forlaget, kronikkene «Lag tynnere aviser!» (Aftenposten ) og «Ledelse i tøffe tider» (DN ) og arbeidsnotatet «Mediekrise? Forsøk på en diagnose og forslag til medisinering» (BI-notat desember 2008). 3 Anslag basert på spredte offentlige opplysninger fra medieforetakene, jevnlig gjengitt i DN, gjennom det siste året. I januar i år verserte tall som 1.1 og 1.2 milliard i mediene, og siden har det vært kunngjort betydelige ytterligere kutt, siste anslag i DN var tre milliarder. 4 Aamot har seinere varslet sin avgang som toppsjef i Schibsted, og gikk av 1. juni. 5 Hjeltnes m.fl og Helgesen og Gaustad Dagbladet lørdag 7. februar Dagbladet lørdag 7. februar Fra forelesning på masterprogrammet Flermedial ledelse i regi av BI og IJ i Meyer Kabel 2008: 43. Min oversettelse, så også i de kommende sitater fra svenske kilder. 13 Se Bjarke Myrthu Den digitale fortæller. Multimedie som oplevelse. Århus: Àjour. Boken gjennomgår en rekke digitale fortelleformer. 14 Bastiansen og Dahl 2003: nsf/id/vb ?opendocume nt&print. 19. juni 2008, kl Nygren 2008: 293. Forskningsprosjektet er utført ved JMK/Stocholms Universitet og heter «Journalistisk arbete i förändring». 17 Op. Cit.: Lindholm 2008: Nygren 2008: Engebretsen 2007: Lindholm 2008: Engebretsen Op. Cit.: Steensen 2008: Engebretsen 2007: Engebretsen 2008: Engebretsen 2007: Gentikow 2008: Op. Cit. 30 Op. Cit.: Kanal brukes synonymt med plattform og medie; kanalsamarbeid er altså snakk om samarbeid mellom de ulike mediene eller plattformene i mediehuset. 32 Å versjonere betyr å fordele materiale og saker til de ulike kanalene eller plattformene. Versjonering betyr at hver kanal 60 MATERIALISTEN 1/2-09

17 gjør det den er best til. 33 Deuze 2004: Norman 2008: Op. Cit.: Hjeltnes m.fl. 2007: Op. Cit.: Norman 2008: Hjeltnes m.fl. 2007: Dagens Næringsliv Lier 2008: Kabel 2008: «Lysende usikker fremtid.» Kronikk i DN Etterbørs, 2. mars Eiriks forfatterblogg 9. februar 2009: «Er gratis leseplater svaret på aviskrisa?». eirik/2009/02/09 (11. mars 2009). 45 Op. Cit. 46 Begrepet stammer fra Kirsten Drotners artikkel «Modernitet og mediepanikk» (1990), i Ivar Frønes og Trine Deichman Sørensen (red.) Kulturanalyse. Oslo. 47 «Det store hamskiftet», Dagbladet lørdag 7. februar «Lysende usikker fremtid.» Kronikk i DN Etterbørs, 2. mars Dagens Næringsliv Magasinet, 7./8. mars com/2009/03/ (11.mars 2009) 51 «Debunking Six Social Media Myths.» BusinessWeek 19. februar Av B.L. Ochman. 52 Papir og nett i kamp.» Kronikk i Aftenposten 25. januar Litteratur Bastiansen, Henrik G. og Hans Fredrik Dahl Norsk mediehistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Bechmann Petersen, Anja og Steen K. Rasmussen (red.). På tværs af medierne. Århus. Update/À jour. Bech-Karlsen, Jo Losing i mediehuset. Kristiansand: IJ-forlaget. Deuze, Mark «Understanding the Impact of the Internet.» Ejournalists 2001;1(1). Engebretsen, Martin Digitale diskurser. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Gentikow. Barbara «Mediepublikumet i en brytningstid: Revitaliseringer og transformasjoner.» Norsk Medietidsskrift nr. 2. Helgesen, Thorolf og Terje Gaustad Medieøkonomi. Oslo: Stølen. Hjeltnes, Guri, Ragnhild Kr. Olsen og Jo Bech-Karlsen Rapport fra ti norske mediehus. En studie av flermediale løsninger. Oslo/ Fredrikstad. Handelshøyskolen BI / Institutt for journalistikk. Hjeltnes, Guri, Ragnhild Kr. Olsen og Tord E. Nedrelid. «Mediehusrapporten 2008.» Kabel, Lars Dansk journalistikforskning København. Dagspressens Fond. Lier, Gunnar «Den nye journalistrollen med det nye verktøyet.» Oppgave på Master of Managementprogrammet i Flermedial ledelse, Handelshøyskolen BI. Se MATERIALISTEN 1/

18 Meyer, Philip The Vanishing Newspaper. Saving Journalism in the Information Age. University of Missouri Press. Norman, Helena «Flerkanalpub-licering och journalistisk produktion.» I: Nygren Nygren, Gunnar Nyhetsfabriken. Lund: Studentlitteratur. Ottosen, Rune og Arne H. Krumsvik (red.). Journalistikk i en digital hverdag. Kristiansand: IJ-forlaget. Lindholm, Magne «Hva er en nettavis?» I: Ottosen og Krumsvik Steensen, Steen «Provokasjon og opplevelse. To strategier for produksjon av featurejournalistikk på nett.» I: Ottosen og Krumsvik Jo Bech-Karlsen er journalist og journalistikkforsker ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved Handelshøyskolen BI, Oslo. 62 MATERIALISTEN 1/2-09

Mediekrise? Forsøk på en diagnose og forslag til medisinering

Mediekrise? Forsøk på en diagnose og forslag til medisinering Mediekrise? Forsøk på en diagnose og forslag til medisinering Av Jo Bech-Karlsen Hvis prisen er lav og du er optimist på papiravisenes vegne, kan det være smart å kjøpe Edda Media nå, melder fagbladet

Detaljer

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Undersøkende journalistikk i dag Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Hva skal dette handle om? En undersøkelse av SKUP-prosjekter på 2000- tallet Vilkårene for undersøkende journalistikk

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 03.03.15 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge.

Detaljer

Analyser, trender og provokasjoner. Førsteamanuensis Erik Wilberg, DBA BI Drammen

Analyser, trender og provokasjoner. Førsteamanuensis Erik Wilberg, DBA BI Drammen Analyser, trender og provokasjoner Førsteamanuensis Erik Wilberg, DBA BI Drammen Erik Wilberg Drammenser f.1951 Siviløkonom/MBA og doktorgrad i avisledelse. Salgssjef/org.sjef i Drammens Tidende 1977-85

Detaljer

Hva forklarer lesing av lokalaviser?

Hva forklarer lesing av lokalaviser? LEFT MARGIN RIGHT MARGIN RGIN 2 TOP Hva forklarer lesing av lokalaviser? 4 IS ARGIN Ivar Frønes & Knut-Arne Futsæter @Futsaeter LLAs landsmøte 18. april 201 TNS Gallup www.tns-gallup.no/medier/nyheter

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016 Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 2015 har vært et dramatisk år for norske aviser. Annonseinntektene har falt, og mange har nedbemannet.

Detaljer

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med 3,7% til 2 532 207 eks. Tilbakegangen totalt er på 97 407 eksemplarer

Detaljer

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 08.03.16 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Norske mediehus mest integrert

Norske mediehus mest integrert Norske mediehus mest integrert En ny intervjuundersøkelse blant skandinaviske redaktører, tyder på at integreringen av publiseringsplattformer i mediehusene skjer raskere i Norge enn i nabolandene Sverige

Detaljer

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016 Hallingdal Næringshage AGENDA 1. Kort om Selters Design 2. Case Buskerud Teater 3. Case Den Store Kjærligheten 4. SoMe Merkevarebygging i Sosiale Medier

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 DET STORE BILDET Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner i de respektive markedene Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen?

Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen? AFI-rapport 12/2014 Asbjørn Grimsmo og Hanne Heen Journalistisk kvalitet hvilken rolle spiller arbeidsmiljøet i redaksjonen? Sammenhengen mellom redaksjonens sosiale kapital og journalistisk kvalitet,

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

Norsk Redaktørforenings Landsmøte 2009 SAS-hotellet, Holbergs plass, Oslo, 23.-24. april

Norsk Redaktørforenings Landsmøte 2009 SAS-hotellet, Holbergs plass, Oslo, 23.-24. april Norsk Redaktørforenings Landsmøte 2009 SAS-hotellet, Holbergs plass, Oslo, 23.-24. april 1 09.00: Åpning ved Norsk Redaktørforenings leder Stein Gauslaa 2 Konferansierer for dagen: Kjersti Mo, Kamille

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1 Lesermarkedet. 2 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene

Detaljer

DET STORE BILDET. Den digitale transformasjonen fortsetter. Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner

DET STORE BILDET. Den digitale transformasjonen fortsetter. Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner MEDIETALL 2013 DET STORE BILDET Den digitale transformasjonen fortsetter Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på de digitale særlig

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

MMI Fagpresseundersøkelsen 2014. Ledernes medievaner. 3000 beslutningstakere i norsk næringsliv og offentlig sektor

MMI Fagpresseundersøkelsen 2014. Ledernes medievaner. 3000 beslutningstakere i norsk næringsliv og offentlig sektor MMI Fagpresseundersøkelsen 2014 Ledernes medievaner 3000 beslutningstakere i norsk næringsliv og offentlig sektor MMI Fagpresseundersøkelsen 2014 Norges ledende undersøkelse for kartlegging av leservaner,

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold WE ARE MEDIA Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold "ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud", "privat bruk av nettet vil være marginalt", "og mengden

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Avislesing ikke lenger for alle

Avislesing ikke lenger for alle Avislesing ikke lenger for alle Vi kjøper og leser aviser i mindre grad nå enn før. Samlet opplag går ned, og færre leser aviser regelmessig. Siden slutten av 199-tallet har nedgangen vært størst blant

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Mål og handling 2016-2017

Mål og handling 2016-2017 Pr. juni 2016 Hordaland Mål og handling 2016-2017 Medlemsavisene En del av avisenes strategi for å nå unge lesere Formål Visjon Strategi Handlingsplan Johannes Bøyum www.ais-vest.net Tilbake til førstesiden

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning:

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Årsmelding 2008-2009 Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Leder: Karine Bogsti, GD Nestleder: Dag Kessel, NRK Kasserer: Arve Danielsen, Fjuken

Detaljer

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Utarbeidet av Kjetil Hjertvik, BRV 19. februar 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Fakta om mediedekningen

Detaljer

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2 Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et

Detaljer

Medietall 2010. Medietall 2010

Medietall 2010. Medietall 2010 Medietall 2010 Avisenes opplagstall 2010 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med3,5% % til 2 444 084 eks. Tilbakegangen totalt er på 89 753

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke».

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke». PFU-SAK NR. 242/15 KLAGER: Erik Iversen ADRESSE: Søndre Risvolltun 10D, 7036 Trondheim PUBLIKASJON: VG PUBLISERINGSDATO: 17.08.2015 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Sport SØKERSTIKKORD: Tekstreklame REGISTRERT:

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Arkivformidling og arkivarens rolle

Arkivformidling og arkivarens rolle Trine Nesland Arkivformidling og arkivarens rolle Arbeidskrav 2 høst 2012 Refleksjonsnotat med manus og kildehenvisninger Bachelor i arkiv og dokumentbehandling Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt

Detaljer

NR 1/2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt NOTAT. Sigurd Høst

NR 1/2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt NOTAT. Sigurd Høst NR 1/2016 NOTAT Sigurd Høst Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 3 Forord Gjennom mange år har jeg laget statistikk som dokumenterer utviklingen for norske aviser, og

Detaljer

Høringsuttalelse fra VG Multimedia AS

Høringsuttalelse fra VG Multimedia AS 1 Høringsuttalelse fra VG Multimedia AS Tanken om mediemangfold har vært en grunnpilar i norsk mediepolitikk, og NRK har i rollen som nasjonal allmennkringkaster vært en garantist for dette mangfoldet.

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony MENY MINE SIDER SØK TILBUD FORBRUKER TRENDER APPER SERVICE SIKKERHET Telenor epost Brukernavn (det som er før @online.no) Passord Enda litt bedre fra Sony LOGG INN Glemt passord Herlige høstfilmer for

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012

Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012 Norsk Redaktørforenings Høstkonferanse 2008 Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012 Helene Raa Bamrud Jørgen Risvik *connectedthinking PwC Den globale underholdnings- og medieindustrien forventer

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

Ne#undersøkinga 2008. Arne H. Krumsvik Hauststormen på Voss, 27.09.2008

Ne#undersøkinga 2008. Arne H. Krumsvik Hauststormen på Voss, 27.09.2008 Ne#undersøkinga 2008 Arne H. Krumsvik Hauststormen på Voss, 27.09.2008 Agenda 1. Om Ne#avisundersøkelsen 2. Noen sammenhenger 3. Test av norske mediebedrigers ne#strategier 4. Ne#journalisJkk og kvalitet

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer