Årsmelding 2015 Orkla Fellesforvaltning

Transkript

1 Årsmelding 2015 Orkla Fellesforvaltning

2 Organisasjonen 2015 Representantskapet har bestått av: Orkdal: Per Kirkaune, Jonny Svinsøyen Snøsen, Lars Metlid, Ola By, Torbjørn Smørgrav Eikli og Erlend Olsø, Vara: Ole Gunnar Opøien Meldal: Knut Voldøien, Jon Syrstad, Ola Storås, Kjell Olav Berg, Arne Nielsen, Vara: Roar Simundset Rennebu: Morten Kroksjø, Erik Ramsem, Magnar Skjerve, Jon Arve Nybro. Vara: Einar Øverland. Representantskapet er valgt for ett år. Revisor: Orkla Revisjon Valgkomite: Orkdal: Helge Klungland (leder), Noralf Ljøkel og Erlend Andøl (vara) Meldal: Leif Anders Wold (leder), Sondre Rikstad og Erik Kalstad(vara) Rennebu: Synnøve Bruholt (leder), Erik Skjerve og Bjørn Egil Hoel(vara) Styret i Orkla Fellesforvaltning: Orkdal: Ola By (2 år) og Jonny Svinsøyen Snøsen (1 år), vara: Erlend Olsø (1 år) Meldal: Arne Nielsen (2 år - leder 1 år) og Ola Storås (1 år), vara: Kjell Olav Berg (1 år) Rennebu: Morten Kroksjø (2 år) og Erik Ramsem (1 år), vara: Einar Øverland (1 år) Daglig leder er Rune Krogdahl Kontoradresse: Landbrukssenteret Midt, 7336 Meldal.

3 2015 var det 15. hele driftsåret for Orkla Fellesforvaltning(OFF). Vi fikk videreført noen av de større forsknings- og overvåkingsprosjektene også til i år; skjellprøveprosjektet og telemetriprosjektet. Vi kom litt sent med forberedelsene opp mot sesong i år pga av ekstraordinært kretsmøte i Meldal. Dette tok en god del beslag i ressursene og forskjøv andre oppgaver ut i tid. Valget i Meldal avdekket flere svakheter med vedtektene. Det ble derfor opprettet en gruppe som ser nærmere på disse sammen med juridisk bistand. Ett av forslagene til endringer fra denne gruppa var en runde kretsmøter på høsten med oppsummering av årets sesong og overvåking. Vi hadde med folk fra Skandinavisk overvåking. Laksetelleren på Bjørset krevde i år mindre tid. Den fungerer bedre og bedre, men fortsatt er det for mye fisk som ikke utløser klikk. Derfor kan vi ikke lese av denne fortløpende. Mange faste -saker krever en del tid som vanlig; Midtsesongsmøte, fagrådsmøter, fiskeregler i elv og i sjø og selvsagt utfordringene med bestandsutviklingen. Videre så har vi brukt mye tid på ulike tiltak; informasjon om hvorfor økt gjenutsetting og god innrapportering av fisk er viktig, Svorka, kartlegging og restaurering av bekker, lokale fiskeregler og sentrale fiskeregler for 2016 og ulike utfordringer og prosjekter ved Bjørsetdammen. Valgkretsmøter, Representantskapsmøte og vedtekter For femte gang ble det avholdt valgkretsmøter og Representantskapsmøte i henhold til vedtektene fra jordskiftet. Styret valgte å innkalle til ekstraordinært kretsmøte i Meldal, da valgene ikke ble gjennomført helt etter vedtektene. I alt møtte 47 rettighetshavere opp (Rennebu 13, Meldal 24 og Orkdal 10) på de tre ordinære valgkretsmøtene, i tillegg til styrets leder Arne Nielsen og daglig leder Rune Krogdahl. På det ekstraordinære i Meldal møtte 42 opp og 17 hadde gitt fullmakt. Valget i Meldal avdekket flere svakheter med vedtektene. Det ble derfor opprettet en gruppe som ser nærmere på disse sammen med juridisk bistand. Ett av endringsforslagene fra denne gruppa var å kjøre en ekstra runde kretsmøter på høsten. Disse møtene skal oppsumme årets sesong, fangster og data fra de ulike overvåkingsprosjektene. Anders Lamberg fra Skandinavisk naturovervåking var med og presenterte nærmere prosjektene laksetelleren og drivtelling. På de 3 møtene kom det mange innspill på kommende fiskeregler. En oppsummering av dette ble presentert på et møte for RS-deltagerene før jul, sammen med oppsummering av vedtektene.

4 Fiskeregler i Orkla for 2016 Etter en lengre prosess i høst vedtok styret i Orkla Fellesforvalting å videreføre eksisterende regelverk for Sesong: 1. juni 31. august Fredninger(ikke åpnet for uttak): All laks over 100 cm Hunnlaks fra 18. juni Sjøørreten Kvoter: Døgnkvote 1 laks Ukeskvote 2 laks Sesongkvote 4 laks, hvorav maks 1 kan være mellom cm Dette ble enstemmig vedtatt på styremøte 9/ Lagt til grunn for vedtaket er offentlige rammer, vurderinger og beskatningsråd, innspill fra kretsmøter og Fagrådet for Orkla, sammen med data fra årets overvåking. Fastsettelse av reglene for 2016 har vært igjennom en omfattende prosess i høst. Etter at data fra årets sesong og de ulike overvåkingsprosjektene forelå ble disse presentert på møter for rettighetshavere i de tre kommunene; Orkdal, Meldal og Rennebu. Presentasjonen ble så kjørt i Fagrådet for Orkla. I Fagrådet for Orkla møter de som har interesser for laks/sjøørret og vassdraget. Alle tre kommuner, tre Jeger- og fiskeforeninger, Mattilsynet, Fylkesmannen, NVE og regulanten sitter i Fagrådet for Orkla og ble alle invitert til møtet. Etter presentasjonene ble det på alle møter åpnet for diskusjoner og innspill til fiskeregler for Oppsummering av møtene ble presentert og diskutert på Representantskapsmøte i Orkla Fellesforvaltning før de nye fiskereglene ble endelig vedtatt i styremøte. Laksefiskesesongen 2015 Reguleringer i 2015 I Orkla var det for 2015 fiske i perioden 1. juni 31. august. Og vi hadde en døgnkvote på en laks, ukeskvote på 2 og en sesongkvote på 4, hvorav maks 4 over 80 cm. Sjøørreten var fredet. Hunnlaksen var fredet i fra og 18. juni og ut sesong. Fiskesesongen 2015 Sesongen 2015 ble fangstmessig heldigvis en betydelig bedring i forhold til de to siste år. I alt ble det tatt kilo fordelt på 4238 fisk. I hovedsak var dette laks, da sjøørreten sliter fortsatt kraftig. Kun 220 sjøørret ble tatt i år. Sjøørreten er fredet, så de ble satt levende ut igjen lakser ble tatt med en samla vekt på kilo, noe som ga en høy snittvekt (4,9 kilo). Fiskereglene i Orkla er de siste år lagt opp til at man driver ett rettet fiske. Det vil si at man hovedsakelig kun kan ta ut de fiskene av bestanden som tåler en beskatning; små- og mellomstor hannlaks. Får man en annen fisk skal denne settes

5 ut igjen. Og i år ble det satt ut flere laks enn noen gang tidligere, i alt 2600 lakser. Noe som gir en gjenutsetting på 65 %. Sammenligner man fangsten med tidligere års gjennomsnitt, så er årets fangst litt under gjennomsnittet for de siste 5 år - men godt under snittet for de siste 10 og 15 år. I tillegg til at fangsten er bedre i forhold til siste to, så var sammensetningen av bestanden veldig positiv. I år var det godt med mellomlaks og bra med smålaks, noe som igjen gir lovende utsikter for sesongen Midtsesongsevalueringsmøte Styret i Orkla Fellesforvaltning vedtok ved midtsesongsevalueringen at det ble ingen endringer i fiskereglene i år. God gjenutsetting, fredning av hunnlaks og en sterk årsklasse av mellomlaks gjorde at styret mente vi mest sannsynligvis ville oppnå gytebestandsmålet i år. Gode fangster av mellomlaks i kilenøtene tydet på at det fortsatt ville komme fra med fisk på elva. Laksetelleren på Bjørset Laksetelleren på Bjørset ble montert i 1996 for å undersøke reguleringens påvirkning av laksens oppvandring i Orkla. Fram til og med 2012 var dette en del av Orkla-undersøkelsene, drevet og driftet av NINA ved Nils Arne Hvidsten. For å kunne forvalte en lokal bestand er man avhengig av å vite bestandens størrelse. Derfor er telleren også viktig for den lokale forvaltningen. I påleggene fra MD til regulanten er det ett krav om lakseteller. I påvente av at pålegget blir endelig vedtatt har vi driftet og finansiert telleren i 3 år. I og med at pålegget ble anket av regulanten er det nå departementet som behandler dette. Uten lakseteller i ett vassdrag har man ingen kunnskap om man har fisket opp 10 % eller 90 % av laksen på elva. Denne kunnskapen er viktig for å kunne forvalte og styre etter et gytebestandsmål. Derfor har det vært lagt ned en stor innsats på å få finansiert og montert en lakseteller ved Bjørsetdammen. Dessverre har dette ikke vært helt problemfritt. Skandinavisk naturovervåking sto også i år for videokontrollen, samt justering og synkroniseringen av teller sammen med video. I alt var 6 videokamera plassert i overkant av plata. Disse dekket hele åpningen hvor laksen går opp og er i utgangspunktet satt opp for å kontrollere at telleren fungerer som den skal. I tillegg sto det ett i den vestre laksetrappa. Plasseringen av kameraene gir ett meget godt bilde og hele oppgangen av laks er filmet og lagret på harddisker. Vi har dermed opptak av alt som hadde gått over dammen. I gjennom drivtellingprosjektet vil vi etter hvert få gått igjennom og summert alle videoopptak fra sesongene 2014 og Samarbeidet med SN er godt og har medført til at vi også samarbeider med dem på andre metoder for overvåking, som for eks drivtelling.

6 Fiskeoppsyn Tidligere lensmannsbetjent Paul Grefstad tok over i år som erstatter for vår mangeårig oppsynsmann Ronny Engan. I tillegg gikk Arne Nielsen oppsyn for tredje året. De fordelte hele elva mellom seg i gjennom hele sesongen. Selv om vi fulgte den strenge linjen vi har hatt i de siste årene ble det i år som i fjor kun ilagt ett gebyr. Oppsynet gir mye informasjon om både fiskeregler, forvaltning og gjenutsetting. Oppsynet er blitt tatt godt i mot i det meste av elva. Desinfisering Reglene for desinfisering er de samme som de har vært de siste årene; dvs at alle som kom fra utlandet eller som har fisket i et annet vassdrag i inneværende sesong skal desinfisere. Stasjonene var de samme som i fjor i Orkdal og Rennebu; Vertshuset Fannarheimr og Vormstad Camping i Orkdal, i Rennebu var det stasjon på Bygdasenteret på Berkåk. I Meldal var det hos Oddbjørn Halsetrønning (Storås) og Knut Voldøien (Å). Rapporter fra dem underveis viser at det går ganske greit. Faste kommentarer hvert år er at det er for dyrt og/eller at det skulle vært gratis. Fiskeoppsynet sjekket desinfisering under sine kontroller igjennom hele sesongen. Kontrollfiske og drivtelling etter rømt oppdrettsfisk etter ordinær fiskesesong Kontrollfisket skjer i regi av NINA på oppdrag av MD og formålet er å registrere andel av oppdrettsfisk i bestanden i mange norske lakseelver. Orkdal Jeger og fiskerforening utførte overvåkingsfiske i den nedre halvdel, Rennebu valgkrets i den øvre halvdel. Det ble tatt prøver av alle fangede fisk og det viser at hele 6 av 56 laks er oppdrett. ErT har fått støtte av FHL Miljøfond for å få en vurdering om drivtelling er en bedre metodikk. Det ble derfor gjennomført drivtellinger på utvalgte strekninger også i år. Foreløpig rapport viser nesten identisk andel oppdrett som i sportsfiskesesongen, mens overvåkingsfiske viser en betydelig høyere andel. Gytegroptelling 2015 I år ble det foretatt gytegroptelling fra helikopter på de samme strekningene som ble plukket ut i 2008 og flydd i 2009, 2011, 2012, 2013 og Gode forhold, vindstille og delvis overskyet. Refleksen av små skyer ga enkelte problemer i perioder, da de så ut som groper. Turen ble foretatt 4. november. Vi var i år tre personer, to som telte (Johnny Snøsen og Ola Storås) og en som noterte (Rune Krogdahl). På deler av turen var også Thomas Ruud med fra Vannområde Orkla.

7 Groper 2008 Groper 2009 Groper 2011 Groper 2012 Groper 2013 Groper 2014 Groper 2015 Strekning 1. Grøtte - Mærk bru Meldal Sentrum - Lo bru Vormstad Forve I år var det i hovedsak store groper og få felt. De store feltene blir regnet som 5 groper, de små som 2. Klare og tydelig groper i år, trolig gytt av større fisk. De små gropene som vi fant mange av i fjor manglet nesten helt. Fortsatt var det bra med gyting i den øvre delen, selv om vi fikk en liten nedgang i antall fra i fjor. I midten var det mye gyting, spesielt fra dammen og ned. I den nederste delen var det en markert nedgang, men det kan bekrefte teorien fra i fjor. Da var det unormalt mye smålaks i den nedre delen som hadde kommet seint. Av den igjen var det unormalt høyt innslag av hunnfisk, faktisk så mye som 36 %. I år var det lite smålaks som kom seint og stilte seg i nedre del og antall groper var mer enn halvert i forhold til toppen i Og fortsatt har vi nok en positiv effekt på gytingen av omleggingen av utleieform på Ljøkjel. Vi så flere både levende og død laks på turen, men noen mindre i fjor. Konklusjonen er at vi ser generelt en god gyting på alle de tre strekningene og en kanskje mer sunn fordeling. Antall groper har holdt seg godt i antall i øvre del. Store groper i den midtre og øvre delen kan tyde på at en del stor laks, noe som gir mer egg pr grop. Årets telling bekrefter også i år at hunnlaksfredningen og den høye gjenutsettingen har hatt en direkte positiv virkning i antall gytegroper. Bjørsetdammen utgytt laks / smolt utvandring / yngeldød Etter at det ble observert tidvis mye laks, både død og levende foran inntaket til Svorkmo kraftverk på Bjørsetdammen ble det høsten 2011 satt i gang et prosjekt for å forsøke å få denne fisken videre. Problemet har vært at når lukene stenges 1. november har utgytt fisk ingen vei å gå annet enn igjennom en bunntappingsluke. Dette fungerer dårlig og mange fisk som er på tur ut og følger strømmen ender opp foran rista på inntaket. Her blir den stående til den ikke har nok krefter igjen og blir så presset mot rista og dør. I tillegg blir det stående mye fisk i Bjørsetdammen fra gyting, gjennom vinteren og helt fram til vårflommen i april/mai. I 2012 fikk vi skåret ut trinnene i fisketrappa, slik at man kunne kjøre 2 m3/s i stedet for knappe 0,5 m3/s som den opprinnelig er designet for. Dette for at fisken lettere skal gå ut gjennom trappa.

8 Fisken som kom inn i bassenget foran inntaket har vi forsøkt å fange i håv og frakte den nedover i elva i vanntank. Vi overvåket inntaket i 2012 og 2013, men det var lite fisk å se. Utover høsten 2014 var det masse fisk som stilte seg opp foran inntaksluka og samme redningsaksjon som tidligere ble satt i gang. I år derimot har det vært mindre fisk foran inntaket, men desto mer lengre ned i dammen og foran laksetrappa. Flere fisk er også blitt observert mens de har gått ned trappa, så mye tyder på at den fungerer. Driftsplanen / Handlings- og Arbeidsplan Informasjon om gjenutsetting I 2013 ble det sendt en bekymringsmelding til Mattilsynet fra noen fiskere om at forvaltningen i Orkla ikke var forsvarlig. Bakgrunnen var at de mente at tiltaket om fredning av hunnlaks strider mot dyrevelferdsloven da hver enkelt fisker har for dårlig kunnskap til å skille mellom hunn- og hannlaks og fiskerne heller ikke har tilstrekkelig kunnskapen til å drive gjenutsetting på en slik måte at fisken overlever. Mattilsynet konkluderte da med at våre tiltak IKKE er i strid med dyreveldferdsloven da vi har informert og lagt til rette til at dette kunne skje på en forsvarlig måte. De hadde da gått i gjennom informasjonen på hjemmesiden vår og funnet tilstrekkelig informasjon. Mattilsynet understreket også at det påligger den enkelte sportsfisker ett selvstendig ansvar om å fiske på en slik måte og metode at det er i samsvar med dyrevelferdslovens bestemmelser. Allikevel har vi i 2014 og 2015 lagt ned mye ressurser og tid i informasjonsarbeid om gjenutsetting. Vi har utarbeidet en egen side om gjenutsetting, demonstrasjonsvideo, gjenutsettingskurs, instruksjon og muntlig info av oppsynet. I gjennom ErT har vi fått spesialhover for gjenutsetting, brosjyremateriell og målebånd. Pålegg til regulanten Med hjemmel i kongelig resolusjon av , post 18, pålegger Miljødirektoratet med dette TrønderEnergi AS å sørge for at det blir gjennomført følgende undersøkelser og tiltak i regulerte og reguleringspåvirkete deler av Orklavassdraget i perioden :

9 1. Videreføre årlige fisketellinger med bruk av elektronisk fisketeller på Bjørsetdammen. Parallelt skal det utredes alternative metoder for registrering av oppvandrende fisk i dette området, eksempelvis i tilknytning til de to fisketrappene i Bjørsetdammen. 2. Utrede alternative lokaliteter til Bjørsetdammen for å registrere oppvandrende fisk i øvre del av Orkla. 3. Årlig innsamling og analyse av skjellprøver fra laks og sjøørret som er fanget i Orkla. 4. Årlige rapportering av fangst av laks og sjøørret i Orkla og rapportering av beskatningen i fisket i vassdraget ovenfor fisketelleren ved Bjørsetdammen. 5. Kartlegging av kjønnsfordeling i et representativt utvalg av oppvandrende laks i reguleringspåvirkete deler av vassdraget. I løpet av undersøkelsesperioden skal minst 120 fisk fordelt på alle størrelseskategorier (smålaks, mellomlaks og storlaks) undersøkes. 6. Kartlegging av forekomst av rømt oppdrettslaks. 7. Kartlegging av flaskehalser for produksjon av sjøvandrende laksefisk på strekningen mellom Bjørsetdammen og utløpet av Svorkmo kraftverk. 8. Årlige analyser av vannføringsforhold i reguleringspåvirkete deler av Orkla med bestander av sjøvandrende laksefisk. 9. Utrede og iverksette effektive tiltak for å hindre innvandring av fisk i inntaket til Svorkmo kraftverk. 10. Utarbeide plan for habitatrestaurering i området oppstrøms Brattset kraftverk. 11. Kartlegge mulighet for oppvandring av sjøvandrende laksefisk fra hovedelva til sideelver og bekker i 2014 og Sluttrapport skal foreligge i løpet av første halvår I tillegg til resultater fra undersøkelser og analyser skal rapporten inneholde anbefalinger om videre overvåking og tiltak som sikrer og styrker produksjonen av sjøvandrende laksefisk i reguleringspåvirkete deler av Orklavassdraget. Spesiell fokus skal være på tiltak som reduserer negative effekter av reguleringsinngrep og øker naturlig produksjon. Resultater fra undersøkelser og utførte tiltak skal rapporteres årlig i oppdragstakers rapportserie. Påleggene ble anket av KVO i 2014 og ble sendt over til behandling hos departementet i løpet av Vi har vært innkalt for å komme med våre innspill både til regulanten og direktoratet.

10 Fortløpende fangstrapportering: Laksebørs - Fiskejournal Som et ledd videre for å lette og bedre innrapporteringen av fangst er det innført krav om fortløpende innrapportering. For bedre kontroll ble det som i fjor sendt ut fiskejournal til alle på mai. I journalen kan man føre inn fangstene fortløpende og så sende denne inn etter sesongen for å få kontrollert at alle fangster er blitt registrert i løpet av sesongen. En god forvaltning av laksen er mer og mer avhengig av god rapportering. God innrapportering er igjen avhengig av en forståelse og støtte blant fiskerne. Rapporteringen hadde ikke blitt god uten den jobben som mange legger ned i å få fiskerne til å innrapportere. Vannrammedirektivet Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god økologisk miljøtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidige generasjoner skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av nasjonale og andre administrative grenser for å sikre en god tilgang på rent vann. Arbeidet i vannområde Orkla har tatt betydelig lengre tid enn antatt, men skjøt fart i Da ble Thomas Ruud ansatt i 50 % stilling for å arbeide med vannområde Orkla. Gruveforurensing fra Løkken Miljødirektoratet ga i 2008 Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å utrede mulige forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken gruver. Nærings- og handelsdepartementet leverte et forslag til tiltaksplan for Løkken gruver til Miljødirektoratet i mai Forslaget innebar flytting og tildekking av forurensede masser. Miljødirektoratet sendte forslaget på høring. Flere høringsinstanser var skeptiske til forslaget om å flytte og tildekke forurensede masser. Disse ba om at en renseteknisk løsning må vurderes nærmere, som et alternativ til flytting av forurensede masser. For å tilfredsstille miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet sier Direktoratet for mineralforvaltning at det er nødvendig å gjennomføre en kombinasjon av ulike tiltak for å begrense pågående avrenning samt utføre vannrensing. Ved valg av tiltaksløsninger har direktoratet lagt vekt på at tiltakene skal være permanente, spredningsreduserende, kostnadseffektive og driftssikre. Direktoratet for mineralforvaltning anbefaler en trinnvis gjennomføring med tiltak for kildekontroll (begrensning av avrenning fra pågående kilder) i første fase.. Foreslåtte tiltak omfatter: 1. Kildekontroll: - Tildekking av bergvelter sentralt i Løkken hvor 90% av forurensingen kommer fra - Oppsamling av diffuse utslipp til Raubekken - Sikring av avrenning fra deponerte masser ved og i Fagerlivatnet

11 2. Vannrensing - Rensing av gruvevann - Rensing av diffuse utslipp til Raubekken Kravet til utslipp i Orkla ved Vormstad er: 10 μg (mikrogram) / liter vann. Nå virker det lovende med at det kommer til å skje noe med dette kjempeproblemet. Fagrådet for Orkla Fagrådet har hatt 2 møter, samt at flere av medlemmene møter på midtsesongsmøtet. I fagrådet sitter representanter fra Fylkesmannen i S-Tr., Jeger og fiskerforeningene i de tre kommunene, kommunene, en rettighetshaver fra hver kommune, Orkla Fellesforvaltning. Representanter fra Fylkeskommunen i S-Tr, KVO og Mattilsynet har observatørstatus. Odd Lykkja (Meldal kommune) er leder. Orkla-info Informasjonsheftet Orkla-info ble i 2015 sendt ut på nyåret og vårparten. I januarutgaven var det innkalling og informasjon om valgkretsmøtene på februar. Ellers i heftene blir det informert om hva vi gjør og skal gjøre, dette i stedet for å sende ut brev om hver enkelt sak. Årsaken til det er at det er svært tids- og kostnadsbesparende, samt at all informasjon blir samlet på en plass. Nye bestemmelser og endringer i lover og regler for Orkla blir omtalt her. De vi har epost-adresse på får det på epost, resten via vanlig post Kultivering - restaurering av sjøørretbekker På høsten de siste to år har det blitt restaurert og åpnet en del sidebekker til Orkla, både for sjøørret og laks. Mange bekker er blitt befart, men ikke alle er det blitt gjort noe med. Kun ett par bekker har vært i såpass god stand at restaurering var unødvendig; Huronda(Rennebu) og Gautvella (Rennebu). Noen er blitt prioritert bort på grunn av at de går helt tørre for vann om sommeren. Andre er det vanskelig å gjøre noe med for oss, da problemet er større kulverter eller andre oppgangshinder som kreves ett større arbeid. Allikevel har vi hatt mer enn nok å ta tak i. I Orkdal har vi vært og gjort større eller mindre tiltak i Ustørja, Kvamsbekken/ Follobekken, Vorma, Litjmobekken, Sola og Elabekken, i Meldal: Vigda, Føssa og Ryånda og i Rennebu: Grana, Jora og Tynna. Bekkene varierer mye både i standard og størrelse, så det har vært mange forskjellig type tiltak. Arbeidsmengden har også variert fra bekk til bekk. Noen bekker er restaurert

12 ferdig, andre er så vidt påbegynt. Arbeidet er støttet av Miljødirektoratet og organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden. Sportsfiskelandslinja ved Grong videregående skole har vært til stor hjelp og bidratt mye; både til kursing, el-fiske og restaurering. Elever ved Grøtte skole har bidratt mye i Kvamsbekken/ Follobekken. Mest har det vært av rydding. Masse trær, kvist og søppel er blitt fjernet, slik at fisken kan få gå uhindret opp og ned. Det er blitt bygget både strømforsterkere og terskler av stein og tre. Gytegrus, større stein og steinklynger er lagt ut. Vi har bygget overvinteringsdammer og dammer i forbindelse med kulverter. Alt i alt er det blitt flere kilometer med nye bekker for sjøørretten og flere kilometer med bedre gyte- og oppvekstforhold for ørreten. Orkla Fellesforvaltnings hjemmeside: I år hadde vi over 1 millioner sidevisninger i løpet av sesongens 3 måneder. Dette tilsvarer ca sidevisninger hver eneste dag i gjennom hele sesongen. På laksebørsen ble det innrapportert fangster tatt av i alt xxx (1273) forskjellige personer. Elvene Rundt Trondheimsfjorden Prosjektet Kompensasjon for avståelse av bruk av kilenot og kilenotrettigheter i Trondheimsfjorden ble startet høsten 2004 av organisasjonen Elvene Rundt Trondheimsfjorden (ErT). ErT ble stiftet samtidig og består av de fire større elvene i Trondheimsfjorden (Orkla, Gaula, Verdalselva og Stjørdalselva), samt Skauga var det siste året med oppleie. De siste årene har det vært først og fremst vært overvåkingsprosjekter som ErT har vært involvert i; Skjellprøvetaking i Trondheimsfjorden og Telemetriprosjektet. De siste to år har man også kjørt en del kurs- og informasjonsvirksomhet; gjensettingskurs, bekkerestaurering og rekruteringsleir. I tillegg har ErT jobbet mye opp mot MD, Mattilsynet, FM og SjøMat Norge med div. overvåkings- og forskingsprosjekter på forskjellige områder. Til enhver tid pågår det flere forskningsprosjekter på laks i en eller over flere elver, hvor ErT i større eller mindre grad har vært aktivt involvert. Vi har opplevd mange ganger at prosjekter eller saker vi ikke for gjennomslag for lokalt får positiv respons når det tas igjennom ErT. Med ErT- hatten får vi lettere finansiering og vi blir tatt i mot og hørt bedre. Sjøørreten sliter og behovet for å ta tak i sidebekker og vassdrag har blitt mer og mer tydelig. ErT fikk gjennomført et kurs i restaurering i Orkla i Kurset var i samarbeid Grong videregående skole og ble finansiert av Miljødirektoratet. Samme opplegg ble kjørt i Gaula i I Orkla ble det opprettet en vaktmester-ordning for sjøørret-bekkene og det ble jobbet for å opprette koblinger mellom skoler og forvaltning. Det ble sendt inn en bekymringsmelding til MD i fiskesesongen, da det ble tatt lite fisk i juni. Etter hvert tok fisket seg opp og grunnlaget til bekymringen forsvant.

13 Fra ErT ble det utarbeidet og sendt et felles høringsvar på MD s forslag på de nye sentrale retningslinjene for den kommende femårsperiode. Overvåkning av innslag av rømt oppdrettslaks i elvene rundt Trondheimsfjorden (Skjellprøve-prosjektet) I prosjektets femte år ble totalt 2469 skjellprøver fra Gaula, Nidelva, Orkla, Skauga, Stjørdalselva og Verdalselva kontrollert. 14 skjellprøver ble klassifisert som oppdrettsfisk, 2406 som villfisk, 7 som utsatt smolt, 3 som usikre vill eller utsatt, 12 usikre utsatt eller rømt og 27 ble klassifisert som lite lesbare/erstatningsskjell. Skauga hadde størst prosentandel oppdrett i det innsendte materialet med 2 oppdrettsfisk av 154 analyserte prøver (1,3 %), Nidelva 2 oppdrett av 413 analyserte prøver (0,5 %), Orkla 4 oppdrettsfisk av 483 analyserte prøver (0,8 %), Gaula 1 oppdrettsfisk av 565 analyserte prøver (0,2 %), Stjørdalselva 5 oppdrettsfisk av 833 analyserte prøver (0,6 %) og Verdalselva 0 oppdrettsfisk av 21 analyserte prøver (0,0 %). Det ble klassifisert totalt 0,6 % oppdrett i det analyserte materialet for 2015, alle 6 elvene sett under ett. Til sammenlikning ble det i 2011 klassifisert 3,9 % oppdrett, 0,4 % oppdrett i 2012, 1,6 % oppdrett i 2013 og 1,1 % oppdrett i 2014 igjennom prosjektperioden for de samme elvene. Også i år har ordningen med fortløpende analyser med raske svar direkte til fisker via tekstmelding blitt positivt mottatt. Prosjektet ble finansiert av SalMar ASA. Prosjektet er viktig for å kontinuerlig overvåke innslaget av rømt oppdrett i elva, slik at vi har tid til å sette inn eventuelle tiltak før gyting. Tiltaksrettet overvåking av villaks og rømt oppdrettslaks Formålet med denne undersøkelsen er blant annet å beregne størrelsen på innsiget av villaks til Trondheimsfjorden, og å kartlegge innslag av rømt oppdrettslaks i laksebestander i Trondheimsfjorden. Videre ønsker vi å kartlegge den rømte oppdrettslaksens og villaksens vandringsmønstre fra ytre deler av Trondheimsfjorden og opp i den enkelte elv. Hovedfokuset er blant annet å finne ut hvor lang tid laksen bruker på å gå fra merkestasjonen i munningen av Trondheimsfjorden til den går opp i de viktigste lakseelvene. Et estimat av andel rømt oppdrettslaks i ytre deler av fjorden gjennom sesongen vil kunne gi et tidlig varsel om hva som kan forventes med hensyn til andel oppdrettslaks i de viktigste elvene. Videre vil merkingen av villaks og oppdrettslaks beskrive hvor stor andel av

14 oppdrettslaksen fanget i ytre deler av fjorden som vandrer opp i de viktigste elvene i fjordsystemet. Ved hjelp av skjellprøver undersøkes når og på hvilket stadium oppdrettslaksen har rømt. Prosjektets hovedmål er å: Sammenligne vandringsmønsteret til rømt oppdrettslaks og villaks i Trondheimsfjorden og elvene rundt Trondheimsfjorden med sikte på tidlig varsling og effektiv utfisking av rømt oppdrettslaks. Med følgende delmål: A) Undersøke i hvilken grad og når rømt oppdrettslaks som fanges i ytre deler av Trondheimsfjorden vandrer inn i fjorden, opp i og mellom viktige lakseelver B) Vurdere om innslaget av rømt oppdrettslaks i villakspopulasjonen ytterst i Trondheimsfjorden kan brukes som et tidlig varsel om forventet oppvandring i elvene rundt Trondheimsfjorden C) Sammenligne tidspunkt for oppvandringen til oppdrettslaks og villaks i elvene og hvor de oppholder seg i gytetida D) Sammenligne hvorledes mulige vandringshindre (fosser og dammer) påvirker oppvandringen til oppdrettslaks og villaks E) Estimere mengden (innsiget) av villaks og oppdrettslaks til Trondheimsfjorden ved hjelp av merking og gjenfangst F) Benytte disse estimatene til å beregne beskatningsratene i sjø- og elvefisket G) Forbedre sikkerheten i estimatene av gytebestandsmåloppnåelse i Trondheimsfjordelvene H) Videreutvikle samarbeid mellom ulike lakseinteresser i Trondheimsfjorden gjennom kontinuerlig og interaktiv overføring av lokale forvaltningsrelevante data. Det ble i 2014 merket 212 laks med radiomerker ved YAMO, blant disse var 190 villaks, 18 oppdrettslaks og 3 kultiverte laks. I tillegg ble 181 villaks merket med Lea-merker (resultater fra Lea-merkingen vil behandles i den endelige rapporten). Foreløpige oppvandringstall for radiomerkede laks i 2014 forteller oss at 15 laks har vandret opp i Stjørdalselva (1 gjenfangst), 17 i Nidelva (1 gjenfangst), 13 i Verdalselva (1 gjenfangst), 31 i Orkla (2 gjenfangster) og 45 laks i Gaula (8 gjenfangster). Mer oppdaterte og detaljerte resultater er presentert i den endelige rapporten. For 2015 foreligger det foreløpig ingen resultater.

15 Forekomst av sav2 hos villfisk i Midt-Norge Dette prosjektet organiseres og drives av vår samarbeidspartner Salmoncamera. Økt kunnskap om utbredelsen til smittestoffer kjent fra både ville laksefisk populasjoner og oppdrettlaks vil øke forståelsen av hvordan havbruksindustrien kan påvirke vill laksefisk. Hovedmålet med dette studiet er derfor å undersøke om det introduserte viruset, SAV2, har smittet fra oppdrettslaks i Trøndelag til vill-laks i elvene Gaula, Orkla, Namsen og Stjørdalselva. Vurdering av metode innslag av rømt oppdrettsfisk i gytebestanden I både Orkla og Gaula har det tradisjonelt vært ett stangfiske på høsten for å finne andel oppdrettslaks i gytebestandene. Dette har vært en omdiskutert metode med flere påpekte svakheter og / eller usikkerheter. I flere mindre elver har drivtelling ofte vært brukt med stort hell. Fra enkelte forskningsmiljø blir det derimot hevdet at dette er en metodikk kun egnet for de mindre vassdrag. I større vassdrag påstås det at stangfiske er eneste muligheten. Fordelene med drivtelling kontra overvåkingsfiske med stang er såpass mange at vi ønsket å se på om denne metodikken kan benyttes hos oss. I løpet av 2014 og 2015 har vi fått drivtellet utvalgte strekninger for å sammenligne disse opp mot overvåkingsfiske. En drivtelling gi også mulighet til å målrettet plukke ut oppdrettsfisk fra elva med bruk av harpun. Man vil da etter hvert få kompetanse på dette og vil ha en trenet beredskapsstyrke hvis man skal oppleve en større rømming. Sjøørretbekker - Kurs i restaurering og kultivering I samarbeid med elever og lærere fra Sportsfiskelandslinja ved Grong videregående skole fikk vi siste år åpnet og restaurert Marbekken i Gaula foran høstens gyting. I Orkla videreførte man det arbeidet som ble startet med et tilsvarende kurs i fjor. I 12 bekker har man nå gjort større eller mindre tiltak. Noen bekker er restaurert ferdig, andre er så vidt påbegynt. Mest har det vært av rydding. Masse trær, kvist og søppel er blitt fjernet, slik at fisken kan få gå uhindret opp og ned. Det er blitt bygget både strømforsterkere og terskler av stein og tre. Gytegrus, større stein og

16 steinklynger er lagt ut. Vi har bygget overvinteringsdammer og dammer i forbindelse med kulverter. Alt i alt er det blitt flere kilometer med nye bekker for sjøørretten og flere kilometer med bedre gyte- og oppvekstforhold for ørreten. I tillegg har en gruppe begynt å utarbeide planer for et lakseklekkeri. Utsetting herfra vil eventuelt fungere som startshjelp for de "nye" strekningene som er åpnet. Ungdomskurs på Horgøien i Gaula I år arrangerte vi sammen med Siri Stav og Bjørn Buan, vertskapet på Horgøien gratis kurs i laksefiske for ungdom mellom 12 til 18 år. Hele 14 ungdommer deltok og de fikk alle kyndig veiledning av Jan Erik Granbo og Trond Syrstad i fluefiske, Johnny Hustad i fiske med sluk og wobler. Vegard Pedersen Sollien fra Veterinærinstituttet foredro om hvordan lese skjellprøver og innføring i fluebinding. Alle fikk binde sine egne fluer. Fangst ble det allerede første dagen. Ola Solbakken fra Klæbu fikk en fin hannlaks på hele 7 kg. Vi fikk ingen økonomisk støtte i år, men valgte alikevel å arrangerte kurset som en test. Vi fikk god støtte fra lokalt næringsliv til mat og drikke, samt SalMar sponset oss med redningsvester. Gjenutsettingkurs Vi arrangerte ett kurs i gjenutsetting i forbindelse med Villaksens dag på Støren. Dessverre viste det seg å være vanskelig å få mange til å møte opp på ett rent "kurs" i gjenutsetting. Vi valgte derfor å kjøpe inn noe utstyr spesiallaget for gjenutsetting, håver og målband. I tillegg fikk vi tak i og delte ut av NL sin brosjyre om gjenutsetting og SjømatNorge sin Salmopedia kjenn din laks. I elvene ble oppsynet brukt aktivt til å informere om og drive personopplæring i gjenutsetting.

17 Dette var både direkte til fiskere og til grunneiere. Grunneiere fikk håver spesialslaget for gjenutsetting med opplæring og oppfordring til å bruke disse. Fiskere fikk målband og brosjyremateriell. Målbåndene har omregningstabell for at man skal kunne slippe fisken hurtigst mulig ut igjen - unngår veiing osv. Trondheimsfjordmodellen et samarbeid mellom 3 laksenæringer Trondheimsfjordmodellen er et samarbeidskonsept mellom de tre næringene sjølaksefiske, elvefiske og havbruk i dette tilfellet representert gjennom Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag (NGSL), Elvene Rundt Trondheimsfjorden (ERT) og Fiskeri og Havbruksnæringen Landsforening (FHL). Formålet er å søke, anvende og formidle omforent kunnskap for å bedre livsvilkårene til vårt felles arvesølv, villaksen. Søknad om finansiering til utvikling og oppbygging av denne modellen ble sendt Kunnskapsenteret for Villaks (KLV), men ble ikke innvilget. Dialogen mellom de 3 næringene fortsetter og man ser på andre løsninger og områder man kan samarbeide. Ouro det nye lovpålagte miljøfondet Overvåkingsprogrammet og miljøfondet er nå blitt knyttet tettere sammen. Ansvaret er lagt til Fiskeridepartementet, men det er Fiskeridirektoratet som har fått oppdraget til å sørge for at det blir gjennomført. De har videre hyret inn HI og NINA. Her er det mye som bør endres for villaksens og elvenes beste. ErT har derfor startet et arbeid for aktivt å forsøke og endre metode og vilkår i overvåkingsprogrammet og i det nye fondet. Lakseambassadører I samarbeid med NL har ErT kjøpt inn mye forskjellig fiskeutstyr til bruk for lakseambassadørene; fluestenger, slukstenger, vadere, vester, jakker, fluer, sluker etc. Disse er fordelt på lakseambassadørene i Verdalselva (2 stk), Stjørdalselva (Aron Myren), Skauga (Liv Eirin Alseth) og Gaula (Martin Granøien). Fiskeinteresserte ungdommer kan ta kontakt med disse og få opplæring og låne utstyr. Ordførersamling på Havfruen Sesongen 2013 gikk inn i historien som en av tidenes dårligste sesonger for elvene i Trondheimsfjorden, og 2014 startet enda svakere. Samtidig ble det meldt det om store problemer med lakselus fra lakseoppdrett. Dette vekket uro blant de politisk folkevalgte i regionen. Ordførerne langs Gaula, Jan Håvard Refsethås, Erling Lenvik og Jorid Jagtøyen, gikk på bakgrunn av dette ut med en bekymringsmelding og tok så initiativ til et felles møte mellom alle kommunene som har laksevassdrag tilknyttet Trondheimsfjorden. Dette for å bidra til at man også i framtida skal kunne glede oss over et yrende folkeliv i elvedalen gjennom sommeren. ErT og NL tok utfordringen og arrangert så møte på Aunan hvor elvekommunene var sterkt representert.

18 Konklusjonene var: Opprette et nettverk for ordførerne i de 15 kommunene med lakseelver som munner ut i Trondheimsfjorden. Formålet er å skape en felles arena for kunnskapsoppdatering, diskusjon og påvirkning for å styrke villaksbestandene i regionen. Nettverket samles minst en gang i året, hvor en av postene på programmet skal være en statusoppdatering fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Representantene på Trøndelagsbenken på Stortinget skal inviteres til nettverkssamlingene. Ordføreren i Midtre Gauldal fungerer som leder for nettverket fram til neste samling. Møtet i 2015 ble holdt 17. juni på Havfruen i Trondheim. Møtet hadde godt oppmøte, hele 17 politikere (ordførere / varaordførere) møtte. Møte Sjømat Norge presentasjon smoltutvandring På januar hadde vi ett info-møte til Sjømat Norge avd midt-norge, hvor vi presenteret samme info som til Mattilsynet vedrørendet smoltutvandring. Etter at de lokale elveforvaltningene i Orkla og Gaula har begynt å overvåke elvene selv ser vi at mye av smolten også går til andre tider enn tidligere antatt / hevdet. Dette kan være en medvirkende del av årsaken til at vi i de senere år har opplevd en dramatisk nedgang i tilbakevandringen. Anders Lamberg fra Skandinavisk Naturovervåking foredro og la fram dokumentasjon på om temaet. Tidspunktet for utvandringen av smolt brukes til å fastsette når den koordinerte avlusingen for oppdrettslaksen skal være. Derfor er det meget viktig også for oppdrettsnæringa at Mattilsynet legger til grunn den riktige og hele utvandringsperioden. Høringsuttalelse sentrale retningslinjer Vi deltok på flere møter med MD i forbindelse med utarbeidelse av de nye retningslinjene. Høringsforslaget ble grundig gått igjennom og forslag på høringssvar ble utarbeidet. Svaret ble sendt på høring til ErT-elvene, før det ble endret og sendt inn som ett felles svar fra elvene. Styrearbeid Norske Lakseelver Arne Nielsen sitter i styret i Norske Lakseelver og ble i 2014 valgt for 4 år. Diverse Fellesforvaltningen hatt kontakt med MD, Gaula Fiskforvaltning, Norske Lakseelver, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, NINA, NIVA, kommuner og KVO. Orkla Fellesforvaltning har vært representert ved ulike fora, blant annet Fagrådet for Orkla, Fagrådet for Trondheimsfjorden, Samarbeidsutvalget for anadrome laksefisk, Laksedialog Trøndelag, Elvene rundt Trondheimsfjorden og Norske Lakseelver. Orkla Fellesforvaltning er medlem i Norske Lakseelver og Elvene Rundt Trondheimsfjorden.

19 Økonomi I alt ble det utsendt krav om kr ,- i forvaltningsavgift fra rettighetshaverne, beregnet etter jordskiftets fordeling mellom kommunene; Orkdal 50,4%, Rennebu 12 % og Meldal 37,7 %. Kraftverkene i Orkla bidrog med kr ,- i driftsstøtte. Driftstøtte ga også alle de tre kommunene Orkla renner i gjennom; Orkdal kr ,-, Meldal kr ,- og Rennebu kr ,-. Fra fiskefondet fikk vi kr ,- i støtte til gytegroptelling. Forvaltningsavgift I Jordskiftesaken som ble avsluttet i 2010 ble det vedtatt en modell for å beregne andeler. Denne modellen ble også brukt for å beregne forvaltningsavgift for hver enkelt rettighetshaver. Andelene beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig fangst fra årene Innen hver valgkrets skal andelene fastsettes for hver enkelt rettighetshaver/sameie med bakgrunn i andel av fangst og lengde på strandstrekning, med 75 % vekt på fangst og 25 % vekt på strekning. Sammen med fakturaen ble det lagt ved informasjon om avgiften og fangstrapporteringsskjema. Til sameier og lignende blir dette sendt kun til lederen, noe som er både mer effektivt og besparende. Det er blitt avholdt 9 styremøter, hvor i alt 64 saker er blitt behandlet. Daglig leder har en årslønn på kr ,-. Dette er inkludert feriepenger. Honoraret til styrets leder var på kr ,-, møtegodtgjørelse ble på kr ,-. Egenkapitalen er pr. 31/12-15 på kr ,- ( ) Det ble innløst fondsandeler for kr ,- i ulike fond i løpet av året. Meldal 15. mars16 (Sign) (Sign) (Sign) Erik Ramsem Morten Kroksjø Arne Nielsen (Sign) (Sign) (Sign) Ola Storås Jonny Svinsøyen Snosen Ola By