Tiden flyr. Allerede blad nr 2? Det er jo ikke lenge siden det første bladet kom ut.

Transkript

1 Nr. 2 Utgiver: Døves Slekt (Foreningen for døve slektsgranskere) Redaktør: Beryl K. Ramvik epost: dovesslekt@dovesslekt.no Org.nr Årgang l Tiden flyr Allerede blad nr 2? Det er jo ikke lenge siden det første bladet kom ut. Dere ser på forsiden at logoen er på plass, medlemmene har talt. Det blir Døves Slekt sin logo deretter. Jeg skal forsøke å få den logo inn på alt som brev, epost, blad o.l. Jeg må også få de andre i styret til å være flink. Hørte dere det, Vidar og Niels? Når jeg snakker om at tiden flyr, ja, det betyr også at innenfor slektsgranskning har vi ikke så god tid når vi har noen gamle folk i slekten. Vi må skynde oss å snakke med dem, de sitter inne med masse verdifulle opplysninger som vi kanskje trenger til slektsgranskningen. Send historien, spørsmål, beskjed, samme hva på epost. E-postadressen står på denne siden. Kos dere med bladet, det vil inneholde forskjellige ting denne gangen også. Jeg vil også nevne en ting, som mange av dere blir forvirret av: Allslekt.org er en privat hjemmeside, den har ingenting med NDHS og Døves Slekt å gjøre. NDHS jobber med døvehistorie, mens Døves Slekt er for slektsgranskere. Dere får ha en fin slektsjakt i høst! Vennlig hilsen Beryl Men når vi fyller ut all opplysninger i slektsprogrammet, kan vi ikke tenke på tiden. Da må vi bruke god tid, ellers blir det bare feil utført. Til bladet, dere må bare komme med innspill. Det kan være noe dere har opplevd når dere jobbet med slektsgranskningen, det kan være en slektshistorie, det kan være en slektning som var morder, det kan være en slektning som var oppfinner. Alt er av interesse.

2 Hva fins det av kilder? En slektsgransker kan finne opplysninger som gjør det mulig å komme tett på fortidens mennesker. Vi kan lære dem å kjenne. Vi kan få vite hvem de var, når og hvor de levde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, om de var syke eller friske, om de ble gamle eller fikk en tidlig død, hva slags hus de bodde i, hvilket yrke og inntekt de hadde, om de var rike eller fattige, hva de eide og etterlot seg, hvilke skatter betalte de til kongen og staten, om de var lovbrytere, om de levde i ro og fred med sine naboer. Det er mye vi kan finne ut om et fortidens menneske. For å kunne finne alle disse opplysningene, må vi bruke mange, mange forskjellige kilder. En god del fins på internett, men det fins MYE mer hos arkivene, som statsarkiv og riksarkiv. Det fins 11 statsarkiv og 1 riksarkiv i Norge. Her er en oversikt hvor statsarkivene er, og hva dets område er: Statsarkivet i Oslo: Østfold, Akershus og Oslo Statsarkivet i Kongsberg: Buskerud, Vestfold og Telemark Statsarkivet i Hamar: Hedmark og Oppland Statsarkivet i Kristiansand: Aust-Agder og Vest-Agder Statsarkivet i Stavanger: Rogaland Statsarkivet i Bergen: Hordaland og Sogn&Fjordane Statsarkivet i Trondheim: Møre&Romsdal, Nord Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordland Statsarkivet i Tromsø: Troms og Finnmark Hva kan vi finne på internett? Det kommer hele tiden nye kilder på internett. Alle statsarkivene jobber intenst med å skanne alle materialer og få det ut på internett. Private folk har også hjulpet til, det vokser hele tiden. Vi slektsgranskere må bare lete på internett, om det dukker opp noe nytt. Vi finner alltid noe av interesse. Digitalarkivet har en hel haug med materialer: Folketellinger og manntall Kirkebøker (dåp, konfirmasjon, lysning, vielse, begravelse osv..) Pantebøker og panteregistre Emigrantlister Skiftematerialer Dødsfallmeldinger Matrikler Jordbøker Rettergang og straff Skattemanntall Adressebøker I hvert av punktene fins det mange ulike materialer. Digitalarkivet er det viktigste stedet for oss granskere. Dere som ikke har vært der, bør gjøre det nå. DIS-Norge har gravminner, der vil vi også finne slektningens grav. Det vil hjelpe oss mye, med å se fødselsdato, dødsdato, og gravstedet. Når vi ser hvor de er gravlagt, vet vi da hvor de som oftest bodde sist. Husk: Kildeinnholdet er ikke alltid riktig, men det hjelper oss mye likevel. Riksarkivet fins i Oslo, samme sted som Statsarkivet i Oslo.

3 Døves Slekts logo Det kom mange svar, ingen kom med nye tegninger. Alle valgte logo 3, noen ønsket at skriften skulle være mer av den gamle sorten. Det blir logo 3, som er Døves Slekts logo deretter. Vi i Døves Slekt skal prøve å få brukt den logoen overalt. I begynnelsen blir det kanskje mangel på logo, men etter hvert blir det overalt. Tusen takk for deres svar. Boktips "Våre røtter" av Nils Johan Stoa og Lars Jørgen Sandberg. Den boken er fra 2012, men det er ikke første utgave. De har oppdatert boken flere ganger, med nyere linker, nyere tips o.l. Denne håndboka viser hvordan nybegynnere skal komme i gang med slektsgranskning og hvordan den som har begynt skal komme videre. Den inneholder bl.a. stoffom dataprogrammer og bruk av internett, arkiver, biblioteker, kilder. Boken er til salgs fra DIS-Norges kontor. Bestillingen sendes på epost til kontor@disnorge.no Boken koster 340 kr for ikke-medlemmer, og 285 kr for DIS-Norges medlemmer. Porto og ekspedisjon kommer i tillegg. Matoppskrift fra 1920

4 Adelen i Norge Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse som hadde særskilte juridiske privilegier. Skattefrihet var en av tingene. Annen årsak var også at de hadde spesielle nærhet til konger som rådgivere og i krigstjeneste. I middelalderen var det sånt at samfunnet var delt i tre grupper: 1. De som ba (biskoper og prester) 2. De som sloss (adel) 3. De som arbeidet (bønder og borgere) De fleste norske adelsslekter døde ut på 1500 tallet. Men Norge har likevel noen få nålevende slekter som opprinnelig kom fra utlandet, særlig fra Danmark. Grunnloven av 1814 forbød utnevnelse av ny adel, og de siste adelige privilegiene ble gradvis avskaffet med Adelsloven av Litt om adelen i Norge Det ble innført et nytt system i 1671, med grevetitler og friherretitler i tillegg til adelsklassen. De med mye jord, fikk tittelen greve. De med mindre godssamlinger fikk tittelen friherre. Friherre-tittelen ble senere byttet om til barontittelen. To grevskaper ble skapt: Laurvigen i 1671 for kongens sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve, og Jarlsberg i 1673 for Peder Schumacher (Griffenfeld). Da Peder Griffenfeld ble dømt for høyforræderi i 1678, ble grevskapet solgt til Gyldenløve. Gyldenløve solgte den videre til baron Gustav Wilhelm von Wedel som fikk tittelen greve Wedel-Jarlsberg. Et baroni i Rosendal ble opprettet i 1678 for Ludwig Rosenkrantz. Han hadde giftet seg med en norsk adelskvinne, Karen Mowat. Noen av norske adelslekter Noen av de norske adelsslektene i middelalderen var f.eks. Bolt, Smør, Galte (senere Galtung), Benkestok, Kane og Paus. Det fantes flere, det kan dere sjekke på internett. Stamfaren til ætten Galte skal være Gaut på Ænes i Hardanger, født ca Han var lendmann. Stamfaren til ætten Bolt skal være Alv Sigerstad, som bodde på gården Sigerstad i Fredrikstad. Heraldikk De fleste adelsslekter hadde egen våpenmerke. Her er noen eksempler: Benkestok Holmboe Holberg Tordenskiold

5 Vil du lære mer gotisk? Om gotisk håndskrift i Norge Skriften skal være kommet fra Nord-Frankrike i det tallet. Den skriften vi skal arbeide med kalles nygotisk, d.v.s. er fra tiden etter ca Av og til finner vi ord med latinsk skrift inne i en gotisk tekst. Barn lærte gotisk håndskrift på skolen til ca Deretter overtok den moderne, latinske håndskriften. Men de som hadde lært å skrive med gotiske bokstaver fortsatte å bruke det. Så rundt kan det dukke opp tekst på latinske håndskrift, med flere gotiske ord innimellom. Det må vi huske på når vi leser tekst fra den tid. Tips til lesing av gotisk tekst Skriv bokstavene for å lære bokstavformene Ikke les fort! Skriv ned etter hvert som du leser bokstaver og ord Les bokstav for bokstav, ord for ord Les først lette ord eller bokstaver, utvid til de vanskelige Bruk små lapper til å skille ut bokstavformene ved å dekke over nabobokstavene Let etter like bokstavformer (skriftbilder) andre steder i teksten Tell topper for å begrense antall muligheter (e, n, m, i, u) Til slutt: Du lærer den skrift etter hvert. Ha tålmodighet! Treningsoppgave (svar nederst på siden... ps... Ikke noe juks)

6 Medlemsintervju Navn: Mette Emilie Kaupang Zeiffert Alder: 61 1/2 år Bokommune: Horten Fylke: Vestfold Familiestand: Gift, 3 barn, 1 barnebarn, 1 katt Hvor lenge har du vært Bruker du bare internett, eller slektsgransker? bruker du også arkivene rundt Tenkte i mange år, men da omkring i landet? Telemark døveforening arrangerte Bruker mye internett som slektskurs, meldte jeg på. Og etter Riksarkivet og lokalt bibliotek. det var det bare gøy. En bestemt hjemmeside du Hvorfor ble du slektsforsker? bruker mye? Hva var det som fikk deg å bli Vil nevne allslekt.org, den er god interessert? veiviser til flere områder. Spennende å finne ut hvor slekten Hva er det vanskeligste ved kommer fra. Morsomt å kunne slektsforskning? finne ut hvem personene på gamle Det vanskeligste er å kunne lese bilder er. gotisk skrift riktig. Hva er det som er det Din tips til oss andre morsomste? Når en har en bitteliten opplysning, blir til stor historie. Kjenne en person mer. slektsgranskere? Viktig å samarbeide med Døves Slekt, hjelpe hverandre. Lurt å kontakte lokale slektforskerlag, Hvor langt bak er du kommet? prestekontor o.l. Hvilket årstall? En slektshistorie å dele med oss Jeg har kommet til ca 1600-tallet. andre? Det er nesten umulig å finne Dajegjobbet med min farfars lengre tilbake, uten kilder. slekt, dukket det opp noe artig. Kommer din slekt fra samme Hadde et avisutklipp med lite sted eller? Hvor i Norge er de tekst, som jeg visste nesten fleste fra? ingenting om. Det viste seg at det De fleste er fra Østlandet. var farfars fetter Hans Petter Når på året er du slektsforsker? Magnus Mortensen, daglig kalt Hele året? Magnus Andersen. Han seilte Ja, hele året. Om sommeren er jeg "Gokstadskipet" til USA til på bildejakt, som hus, gård, verdensutstillingen i Chicago i gravstein o.l De brukte 44 dager. Kopien av båten står på Bygdøy i dag.

7 Å skanne foto eller tekst Når du får låne et bilde eller en tekst, er det viktig å skanne i høy oppløsning med en gang. Du vet aldri om du kunne få låne materialer igjen neste gang. Når du skanner f.eks. et bilde i lav oppløsning, og du vil ha det større ved å dra på bildet. Det blir veldig dårlig bilde Det fins to ulike typer: Den brukes BARE til skanning. Den brukes til både skanning, kopiering og printing. Men hvis du skanner i høy oppløsning, kan du gjøre bildet mindre ved å dra på hjørnet. Det blir like god uansett hva du velger å gjøre med bildet. Det er noen regler du må kunne når du skal skanne: Bilder: Er det veldig små ansikt på bildet, bør du bruke 1200 dpi eller høyere. Er det et stort ansikt (hele ark), kan du bruke 600 dpi. Er det et landskapsbilde, godt bilde, holder det med dpi. Gruppebilde med mange personer er det best med 1200 dpi eller høyere. Jo høyere oppløsning du velger, jo lengre tid tar det å skanne. Men du blir kjempefornøyd etterpå. Så det er viktig å ha tålmodighet når du skanner noe. Før du kan skanne noe, må du ha en god skanner. Det trenger ikke å koste masse penger. Kanskje lurt å spørre noen som kjenner til maskiner. Det fins gode maskiner fra ca 600 kr og oppover. Vi kan ikke si hvilken maskin som er best her, for folk har ulike krav til hva slags maskin. Tekst: God og tydelig tekst holder det med dpi. Små skrift på lapp, er det lurt å bruke dpi. Du må prøve og feile, inntil du er fornøyd. Materialer er så ulike, i farger, størrelser, matt, god, dårlig osv... Hvis du skal bruke bildet i et slektsprogram, kan du bruke det bildet som er skannet i høy oppløsning. Slektsprogrammet klarer å ta inn det bildet. (øynene er hentet/ra google-bilder)

8 Rett fra levra Her er medlemmenes egne ord, det kan være ros, ris, tips, spørsmål, mening, ja, alt fra leveren. Sara Therese X. Åsan spør: Ang. post mortem-portrett. Hva er årsaken til at det er slutt med slik praksis, altså at det ikke er naturlig å vise fram døden? Min bestemor døde nylig, og jeg nevnte om dette med post mortem-portrett. Min søster fortalte at i gamle dager var det slikt at avdøde lå i stua eller soverom, mens familien, venner og naboer kom på besøk for å hedre den avdøde. Den avdøde lå i hestevogn på vei til begravelse og det kunne stå folk langs veien. Mens i dag er det liksom mer skjult. Stemmer det? Redaktøren svarer: Ja, din søster har rett. Døden var en del av livet i gamle dager. Likskue var en vanlig ting på den tid. At familie, venner og naboer kom for å hedre den avdøde. Mens i dag er likskuet mer innen familien. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt sånt, kanskje det er pga i gamle dager omgikk folk hverandre mer enn i dag. I dag er samfunnet mer privat og lukket. Det ble ikke brukt bare hestevogn, det ble også brukt båt, slede o.l. Trine S. Austbø spør: Hva skal jeg gjøre når jeg har slekt i et land der jeg ikke forstår språket? F.eks. Nederland. Må jeg spørre om profesjonell hjelp eller bruke grupper her hjemme i Norge, der vi kan spørre om hjelp? Redaktøren svarer: Det er ikke lett å vite hvor vi kan få hjelp. Men det jeg pleier å gjøre, er å bruke google-oversetter. Det er flere feil oversettelser ja, men det er bedre enn ingenting vil jeg si. Når det gjelder nederlandsk, så kan du prøve her Har dere flere spørsmål, ros, ris, kan dere skrive til beryl@dovesslekt.no Dere kan også komme med forslag til stofftil bladet. Alt mottas med takk!

9 Presentasjon av Norge Aust-Agder fylke Antall Antall Amt (1900) Areal (1900) Areal (2014) kommuner byer Nedenes 9348 km km Risør [Grimstad Arendal [Gjerstad,"egårdshci LililJesand Matoppskrift fra 1700-tallet

10 Ordbok Tremenning = To søskenbarn sine barn, er tremenninger til hverandre Amt = Et slags fylke frem til 1916 Stesøsken = Stefar eller stemor sine barn Genealogi = Slektsforsking, slektsgransking Aner = Forfedre (slektninger bakover i tiden, som foreldre, besteforeldre, oldeforeldre) Etterkommer = Slektninger fremover i tiden, som barn, barnebarn, osv.. Farnilieskjerna Av og til trenger vi papir med familieskjema hvor vi kan fylle ut diverse opplysninger om slektninger. Her er noen linker som dere kan prøve: registeringsskjema.html Dere kan jo også lage selv i excel, og da bestemmer dere selv hva som skal være med. IRASROT ANDEL,EN Itl NO~SK TI:j:lP'INIG ,2'2 'V'iI du g" di I støl:e, "I Dsv'es SI ek,;:? GrasfOtande'len gir deglsom s--uer mulighe t~1 abes emma hvem som skal J-alta n e av overs. uddel HI :Nms Tipping Hver g,.3ng du spi'ller kan dui ve 1ge astøne det 'Is get ener foreningen d li mener ortje _er det S '. Vi ICP' fordrer deg til,å stø le oss D rves Slekt For å væ lb grnsr.otgiver m du være 'runde hos Nors Ilipp!ng. Ved ~pill hos Norsk, Tippinglvii -Jr1lnti 5 prosem av spilhnnsatsen gå d~rekte lill din grasrotmotla,er, og best av an. hver innse 'Sr premie. ejler vin-:,e~-anse re 'IJS-eÆS. Gra $ -at- ndelen gjelder for a~ le N,ors Tippi -gs spilli, bort.s@u fra Flax Eltl:Jtr~ og Bela,go. Gj. om vær,e g srolgiver e, d Opp,Ue s' I og store drl -. mmer 'For Idin gr srol naer. en v fj- Igende li"ll ler: For fl'1ef iorma se.nors- 'ippi.no For ulix og InstaspiIl e~de'r,annen bereg -flg.